MODUM KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL GROVSILING

Transkript

1 MODUM KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL GROVSILING BEFOLKNINGSUTVIKLING OG AREALBEHOV Hvilken dimensjonert utbygging har Modum kommune behov for i kommende planperiode? Det beste grunnlaget for å dimensjonere det framtidige utbyggings- og vernebehovet er å ta utgangspunkt i befolkningsutviklingen. Det er en selvfølge at den framtidige befolkningsutviklingen dimensjonerer boligbehovet. Men befolkningsutviklingen, og valget av boligarealer for disse dimensjonerer videre behovet for kommunens framtidige sentrumsutvikling og arealer for offentlig og privat tjenesteyting. Til sist er også mulighetene for etablering av nye arbeidsplasser og arealer for disse avhengig av potensiell befolkningsutvikling og kommunikasjonsstruktur. Grunnlaget for Modums befolkningsutvikling er allerede lagt i Modum kommuneplans samfunnsdel. Arealdelen har til oppgave å sette dette ut i livet ved nyansering og materialisering. Kommuneplanens samfunnsdel anslår en befolkningsvekst på 1500 personer i løpet av planperioden. Kommuneplanens samfunnsdel beregner videre fordelingen av befolkningen. I tabellen under er beregningene sammenfattet i enkelte interessante aldersklasser. Følgende enkle oppstilling kan settes opp: Antall 2016 % i 2016 Antall 2027 % i 2027 Innbyggere under 67 år «67 79 år «80 89 år «over 90 år Tabell: Dagens aldersfordeling og aldersfordelt befolkningsvekst i planperioden AREALBEHOV FOR UTBYGGINGSFORMÅL Tabellen over kan utledes i en «eldrebølge» i arealbehovsdimensjon. Etterspørselen etter nye boliger og leiligheter er en løpende gjenspeiling av befolkningsfordelingen, dog relatert til velstanden. Endret aldersfordeling i befolkningen tilsier et noe mindre behov for tradisjonelle familieboliger og en større etterspørsel etter leiligheter enn i dag. Den stadig økende andelen eldre tilsier et større behov for sentrumsnære blokk- og rekkehusleiligheter. Dersom husprisene fortsetter å stige mer enn lønningene forsterker dette en redusert etterspørsel etter eneboliger og en økt etterspørsel etter tomannsboliger og rekkehusleiligheter. Hva så med husstandsstørrelsen? Modum har alltid ligget lavt på denne statistikken. Vi har i mange år hatt den minste husstandsstørrelsen i Buskerud fylke. Statistisk sentralbyrå angir Modums husstandsstørrelse til 2.15, mot 2.25 i landsgjennomsnitt. Husstandsstørrelsen har stabilisert seg i de senere år. Kommuneplanens samfunnsdel har beregnet en befolkningsvekst på 1500 personer i planperioden. 1

2 Nye utbyggingsområder har til vanlig en større husstandsstørrelse enn gjennomsnittsstørrelsen i Kommunen. Dersom man her legger en gjennomsnittlig husstandsstørrelse på 2,5 personer pr husstand tilsier dette et boligbehov på 600 boenheter i løpet av planperioden. BEFOLKNINGSSTABILISERING I PERIFERI Miljømessig er det i en viss utstrekning nyttig å ta en befolkningsvekst sentralt. Det reduserer arealforbruket, naturinngrepene og transportbehovet begrenses. Dessuten kan investeringer i infrastruktur konsentreres og effektiviseres. Men dette er ikke hele bildet. Det er fortsatt behov for sosiale strukturer på bygda. Dette behovet er ikke mindre enn før, med en pågående rasjonalisering i landbruket, og med det en redusert bosetting tilknyttet landbruket. De mest sårbare områdene er de tynnest befolkede og mest sentrumsperifere. Riktignok er ingen steder i Modum direkte sentrumsperifere. Avstandene i Modum er ikke store. Men det må være en målsetting å ivareta gammel infrastruktur og bebyggelse på bygdene. De mest perifere områdene kan ha gode tilbud innen naturbaserte interesser, men kan mangle konkurransekraft vedrørende service. Dette gjelder ikke den tettstedsnære bebyggelsen på bygda, som fort kan tilby begge deler, og endog redusere lønnsomheten i tettstedsstrukturene. En forsiktig befolkningsøkning i de perifere bygder var en målsetting i forrige Kommuneplan, og bør fortsatt være det. En befolkningsøkning på 60 personer utenfor tettstedene bør kunne være en målsetting i planperioden. Dette tilsvarer en økning på 25 nye husstander utenfor Modums tettsteder og 575 i tettstedene i løpet av planperioden. BEFOLKNIGS-, BOLIGVEKST OG UTBYGGINGSBEHOV I TETTSTEDENE Norges Statistiske Sentralbyrå har definert et tettsted som en bebyggelse med mer enn 200 innbyggere, hvor avstanden mellom husene gjennomgående ikke overstiger 50 meter. I henhold til denne definisjonen har Modum kommune tre tettsteder, Sysle, Vikersund og Geithus/Åmot. I det videre Kommuneplanarbeidet ønsker vi imidlertid fortsatt å ha et skille mellom Geithus og Åmot tettsted der skolekretsgrensen er konstruert. Dessuten ønsker vi å skille mellom Åmot Øst og Åmot Vest i det fysiske skillet som Drammenselva utgjør. I den videre planleggingen av samfunnsutbyggingen legges med det fortsatt barneskolekretsgrensene til grunn, med Strandgata, Eikerveien/Lilleåsgata, Geithus, Vikersund og Sysle som sentrumskjerner. 30 % av Modums befolkning bor på bygda, mens 70% bor i tettstedene i 2015 ifølge Statistisk Sentralbyrå. 4 % av befolkningsveksten, tilsvarende 60 nye innbyggere målsettes mot bygda, de resterende 96 % stipuleres som tettstedsvekst, tilsvarende cirka 1440 personer fordelt på 575 boenheter. Hvor kommer så tettstedsveksten, og hvor bør den tilstrebes kanalisert? Det er en sterk målsetting å tilrettelegge for den målsatte befolkningsveksten på 1500 personer i Modum i løpet av planperioden. Dette vil kunne styrke sentrumsutviklingen, betjeningstilbudene og transportmulighetene for annen transport enn forurensningsbelastende og arealkrevende personbiltrafikk. Det bør og kunne tilrettelegge for arbeidsplassetablering. På hvilken måte oppnås den målsatte befolkningsøkningen best? Det er fortrinnsvis ved å tilrettelegge for boligutvikling der etterspørselen er størst. SSBs statistikk for grunnkretser viser at Vikersunds tettstedsgrunnkretser har hatt den største befolkningsøkningen siden år 2000, på 617 personer, en økning på 24%. Åmots tettstedsgrunnkretser har også vokst mye, med 18 %, tilsvarende 431 personer. Hele Geithus krets, som for størstedelen består av Geithus tettsted har vokst med 175 2

3 personer, tilsvarende 5 % befolkningsøkning fra år Befolkningsøkningen i Kommunen for øvrig er ikke på mer enn 205 personer. Av disse kan 157 personer tilskrives tettstedsgrunnkretsen Strand i Vestre Åmot og 12 i Sysle grunnkrets. Av den totale befolkningsveksten i Modum siden år 2000 utgjør veksten utenom tettstedsgrunnkretsene kun 2 %. Fordelingen mellom tettstedene er at Vikersund og Åmot har størst andel, med henholdsvis 44 og 31 %. Noe mindre andel har Vestre Åmot og Geithus, på henholdsvis 11 og 13 %, Mens Sysle sentrumskrets har en vekst på 1%. Er det viktig å se på befolkningsutviklingen for å dimensjonere riktig utbygging på rett sted? Både ja og nei, det kommer an på både kommunebeliggenhet og målsetting. Dersom et ønske om økt befolkning er forholdsvis dominerende, med antakelsen om at veksten ikke blir skadelig uansett er det viktig å studere trender. Hvor befolkningen har økt mest gjenspeiler i stor grad hvor etterspørselen er størst. For å fortsatt tilrettelegge best mulig for god befolkningsvekst bør utbyggingen stipuleres mot de områdene etterspørselen er størst. Legger man de senere års befolkningsutvikling til grunn vil det være behov for 250 nye boenheter i Vikersund, 175 nye boenheter i Åmot, 70 og 60 nye boenheter i henholdsvis Geithus og Vestre Åmot og endelig 20 nye boenheter på Sysle i løpet av planperioden. Anslått behovsantall følger ikke slavisk prosentfordelingen av tettstedsveksten. Det bør være et mål at alle tettsteder vokser i et visst omfang. Veksten i Kommunens minste tettsted vil svinge mest med om det tilbys et byggefelt i tettstedet eller ikke. Er det heldig å ha et hovedfokus opp til en fortettet sentrumsbasert tettstedsutvikling på andre måter enn at kostnadene reduseres og etterspørselen? Definitivt ja. Et tettere befolket sentrum gir mer liv i sentrum. Det innbyr også til redusert handelslekkasje. Ikke minst viktig er dessuten det miljømessige aspektet, som treffende kan illustreres på figuren under: Redusere utslipp Begrense biltrafikken Styrke kollektiv Styrke sykkel og gange Konsentrere arealbruken Figur: Transport- og klimapyramide. Kilde: Statens vegvesen Høringsfrist for forslag til ny boligbebyggelse ble satt til 1.november Det inn en rekke forslag til små og store utbyggingsområder. De aller fleste var forslag til nye boligområder. Kommunen har i dag betydelige arealer avsatt eller regulert til boligformål allerede. Det ligger derfor betydelige 3

4 utfordringer i å få til en dimensjonert boligutvikling i forhold til kostnader ved utbygging av framtidig infrastruktur og reelt boligbehov. Sentralt i denne problemstillingen er valg av utbyggingsretning. Den klart minst kostbare måten å utvikle et tettsted på er også en sammenhengende utbygging med små avstander til sentrumskjerne, skole, barnehage og allment tilgjengelige anlegg, institusjoner og transportfunksjonalitet. Kun ett nytt industriområde og ett nytt massetak ble foreslått som nye næringsområder i ny Kommuneplan. Kommunen har også betydelige industri- og næringsarealer som ikke er utbygd avsatt i gjeldende Kommuneplan. Dette belyses i vurderingen av de enkelte tettsteders utbyggingsbehov. Ett forslag til anlegg for fritidsaktivitet ble foreslått. Dette området vil bli konsekvensvurdert. Grensene for områder som tillates for spredt boligbebyggelse i landbruks- natur og friluftsområder er foreslått justert ved innspill til Kommuneplanens arealdel. Men dette er justering av allerede eksisterende områder og er ikke gjenstand for grovsiling. De vil bli vurdert i Kommuneplanarbeidets neste fase. Det samme gjelder vurdering av hensynssoner til kulturminner. Foreliggende fagrapport for arkeologiske kulturminner vil bli vurdert i neste fase, i forslag til ny Kommuneplans arealdel. Arbeidet med Kulturminneplanens bygningskulturminner pågår fortsatt. Det gjenstår å se om vi rekker og implementert nye forslag på dette området i ny Kommuneplan. Det har ikke kommet inn nye forslag til hyttebebyggelse. Dette blir følgelig ikke vurdert i arbeidet med grovsiling av arealer. Temaet vil likevel bli problematisert i selve forslaget til ny Kommuneplans arealdel. Følgende utviklingsstrategier for Kommunens tettsteder/barneskolekretser vedrørende framtidig arealbruk foreslås: SYSLE TETTSTED LITE OG OVERSIKTLIG/SMÅTT ER GODT Sysle er Kommunens nordligste og minste tettsted. Her finnes et eget kommunalt vannverk og eget kommunalt renseanlegg. Det er et begrenset ledningsnettet tilknyttet disse anleggene. Tettstedet har egen barneskole med 160 elever. Elevtallet har vært stabilt siden årtusenskiftet, og skolen har god kapasitet. Et privat grendehus ligger like ved skolen. Tettstedet har eget idrettsanlegg med klubbhus, hvor en privat barnehage også nylig ble etablert. Det finnes bensinstasjon og industriområder i tilknytning til tettstedet. Nærmeste større tettsted er Vikersund, 1 mil unna, med ungdomsskole og butikker. Sysle tettsted er anslått å ha det minste utbyggingspotensialet i kommende planperiode. Legger man befolkningsutviklingen fram til i dag til grunn sammenholdt med Kommuneplanens samfunnsdels befolkningsprognose for hele Kommunen stipuleres behovet til 20 nye boenheter på Sysle i planperioden. Sysle tettsted er både omgitt og implementert av dyrka mark. En ideell sentralisert tettstedsutvikling er det følgelig krevende å få til. Men utbyggingsbehovet er ikke så stort. I gjeldende Kommuneplan er det foreslått tre nye boligområder som alle ligger omtrent en kilometer fra sentrum i tettstedet. Alle de foreslåtte områdene innebærer et minimalt forbruk av dyrka mark. 4

5 Tatt i betraktning at dagens sentrumskjerne på Sysle er en boligkonsentrasjon, at de nye foreslåtte boligfeltene ligger i gangavstand til sentrum, og at boligpresset i området er relativt lavt anbefales alle de foreslåtte boligfelter fortsatt beholdt i Kommuneplanen. Det tilstrebes imidlertid en tilrettelegging av boligfeltene SB 2 Skinstadtoppen og SB 1 Krokåsen før det gjøres investeringer i retning SB 3 Håbråtan. Dette gir følgende potensielle nye boligfelter på Sysle, satt opp i ønskelig prioritert utbyggingsrekkefølge: Nr Feltnavn Godkjent Konsekvensvurderes Reguleringsplan SB 1 Krokåsen 4 tomter SB 2 Skinstadtoppen 10 tomter SB 3 Håbråtan 40 tomter SUM SYSLE 4 tomter 50 tomter I inneværende Kommuneplan ligger området Håbråtan inne over to eiendommer. Dette opprinnelige området vil kunne romme mer enn 40 boligtomter. Det er det ikke behov for i inneværende planperiode. Hvor stort område som bør ligge inne i kommende Kommuneplan vil kunne avklares ved konsekvensvurderingen av hele dagens foreslåtte Håbråtan boligfelt. Det ligger et næringsområde i nær tilknytning til Sysle sentrum, jfr. kart- og tabelldelen av dokumentet. Hole næringsområde inngår i gjeldende Reguleringsplan for Sysle sentrum og foreslås beholdt som dette. Det lille tettstedet Kløftefoss ligger noen kilometer nord for Sysle, langs Krøderveien. Like nord for tettstedet er en ny fabrikk under planlegging med tilliggende masseuttak. Store ekstra infrastrukturkostnader i form av ønsker om toplans kryss mot Fv 280 Krøderveien og planfri kryssing av Krøderbanen museumsjernbane er de viktigste grunnene til at det så langt ikke har vært mulig å realisere dette prosjektet. Det foreligger imidlertid en kommunalt vedtatt reguleringsplan for tiltaket. Området tilrås sluttforhandlet som reguleringsplan for utbygging og lagt inn i Kommuneplanens arealdel. Hovedutfordringen for Sysle i kommende planperiode er å få til en liten utbygging og opprettholdelse av tettstedets servicefunksjoner, Det lille tettstedet har Modums største barneskolekrets i utstrekning, og betjener grendesentrene Kløftefoss, Snarum og Drolsum, hvor det fortsatt åpnes for fortetting i form av områder utlagt for spredt boligbebyggelse. VIKERSUND TETTSTED MODUMS STØRSTE VEKSTPOTENSIALE Vikersund er Kommunens største tettsted. Tettstedet har de fleste fasiliteter i form av sentrumsforretninger, forretninger for volumkrevende varer, tannlege, legge, kommunale kontorer, kulturhus, tog- og busstasjon og sykehjem. Like utenfor tettstedet finnes alpinbakke og verdens største skibakke med to idrettshaller. Antall nye boenheter i planperioden er stipulert til 260 boenheter. Det gamle sundstedet lengst sør i Tyrifjorden er Modum kommunes administrasjonssenter. Det har fortsatt en sentral beliggenhet med sentrumsbebyggelse og kommunikasjonsknutepunkt med jernbanestasjon. Det har i tillegg praktfull strand nær beliggenhet og nærhet til større sammenhengende friluftsområder. Tettstedet har med det også betydelige utfordringer for å kunne utvikles. Området mellom jernbanen og Tyrifjorden er ikke bredt. Det setter krav til ivaretakelse av 5

6 estetikk, vannmiljø, grunn- og forurensingsforhold og muligheter for allmenn ferdsel. Det settes også krav vedrørende jernbanekryssinger. Moderne sikkerhetskrav aksepterer ikke lenger kryssing av kommersiell jernbane i plan mot nye utbyggingsområder. Enhver utbygging i eller nær Vikersund sentrum gir med det infrastrukturkostnader av voksen karakter. Vikersund er følgelig det tettstedet hvor valg av utbyggingsretning har de største konsekvensene for hvor samfunnsøkonomisk den framtidige tettstedsutviklingen vil bli. Kompleksiteten i videreutviklingen av Vikersund tettsted har faktisk kommet så langt at det ikke finnes utbyggingsklare tomter i området pr. dato. Derfor er det kostnadskrevende arbeidet med ombyggingen av infrastrukturen i Vikersund sentrum med sikte på planlagt leilighetsutbyggingen i felt VB 1 i Reguleringsplan for Vikersund Sentrum Nord igangsatt. I tillegg arbeides det med oppfylling av Fylkeskommunens krav til gangvei langs Badeveien for bedre trafikksikkerhet vestover fra Vikersund mot Modum bad for eksisterende og nye boligområder. Med dette er i realiteten de framtidige hoved utbyggingsretningene i Vikersund valgt. Infrastrukturen i selve Vikersund sentrum klargjør i første omgang for 99 nye boliger, mens gangveien mellom Vikersund og Modum bad klargjør for de tre mindre boligfeltene VB 15 V Simensrudjordet, VB16 V Haraldsrudmoen og VB17 V Bademoen langs Badeveien. Vi har enda en plan i Vikersund sentrum, felt VB 10 N Reguleringsplan for Vikersund Bad. Dette er en vedtatt reguleringsplan, og en utbyggingsavtale med utbygger må følgelig prioriteres dersom utbygger ønsker dette. Kostnadene vedrørende infrastruktur, hvis andel må avtales nærmere med utbygger er i hovedtrekk en oppgradert vannforsyning og avløpstilknytning, samt opprusting av den eksisterende tilførselsveien Øvergata. I tillegg må det i henhold til reguleringsplanen bygges ny adkomst til boligområdet fra nordvest, fra Bokfinkveien. Vikersund, Modums potensielt største vekstsenter har et stipulert potensial på 250 nye boenheter i kommende planperiode. Dette kan teoretisk sett dekkes av de foran nevnte vedtatte reguleringsplaner. Det er likevel ikke tilstrekkelig. Disse utbyggingene avhenger alle av eksterne utbyggingsinteresser. I tillegg er alle planenes infrastrukturer kostbare, og planene har en betydelig overvekt av sentrumsnære leiligheter. Modums boligmarked er større og mer allsidig enn det. Boligtomter med noe mer landlig beliggenhet må også kunne tilbys i Vikersund for å oppnå Kommuneplanens målsatte befolkningsvekst. Et mer allsidig boligtilbud vil kunne stimulere både leilighets- og boligtomtmarkedet. Følgende arealer tilrås og frarådes for utbygging og utredning for utbygging i Vikersundområdet: Nr Feltnavn Godkjent/utkast Reguleringsplan Beholdes Konsekvensvurderes Nedprioriteres Avvises VB 1 Vikersund Sentrum Nord I a 99 boenheter VB 2 Vikersund sentrum Nord I b 76 boenheter VB 3 Vikersund sentrum Nord II 100 boenheter VB 4 N Nedre Sand 18 tomter VB 5 N Hervikhagan 18 boenheter VB 6 N Sagstranda 50 boenheter VB 7 N Nedre Borgen 3 tomter VB 8 N Øvre Borgen 35 tomter VB 9 N Vinåsen 50 tomter VB 10 NV Vikersund Bad boenh VB 11 NV Flannum 12 tomter VB12 NØ Nedre Hval 10 tomter VB 13 NØ Strandløkken 5 tomter 6

7 VB 14 NØ Wahlskrullen 5 tomter VB 15 V Simensrudjordet 15 tomter VB 16 V Haraldsrudmoen II 20 tomter VB 17 V Bademoen 30 tomter VB 18 SV Bjølgerudjordet 8 boenheter VB 19 SV Bjølgerud Vest 15 tomter VB 20 SV Kroka III 8 tomter VB 21 S Vikerøya 40 tomter VB 22 S Vikerkleiva/Ringen 4 tomter VB 23 S Vikerkleiva/Disen 4 26 tomter VB 24 S Nyjordet 2 tomter VB 25 SØ Sponesaga 2-5 tomter VB 26 SØ Vikersundbakken 6 tomter VB 27 Ø Austad 30 tomter SUM VIKERSUND boenh 18 boenheter 58 tomter 21 tomter 0-58 boenheter 0-85 tomter 100 boenheter (175 tomter) Boligfeltene langs Badeveien er relativt små og sentrumsperifere. De er dessuten avhengige av et infrastrukturtiltak, gangvei langs Badeveien. Trafikkbelastningen på veien tilsier et behov for gangvei allerede i dag. I tillegg er det tradisjonsrike Modum Bad Modums tredje største bedrift, bare Kommunen selv og Hære entreprenør er større, En utbedring av Badeveien med tilliggende gangvei og mindre boligfelt i aksen Modum Bad Vikersund er derfor også en næringsstrategi. Det er ikke utarbeidet reguleringsplaner for boligfeltene langs Badeveien. Men det er en grunn til det. I gjeldende Kommuneplan ble det satt rekkefølgekrav om gangvei langs Badeveien før utbygging. Gangveien langs Badeveien er avhengig av hvordan det framtidige toplans krysset i RV 35 sitt Midtdelerprosjekt utformes. Statens Vegvesen har bebudet denne planen ferdigstilt i løpet av inneværende år. Langs Jarenveien nord for Vikersund sentrum er det satt rekkefølgekrav til utbygging både for gangvei og planfri jernbanekryssing for den resterende utbyggingen i boligfeltene VB 4 N Reguleringsplan for Nedre Sand og VB 5 N Hervikhagan. De samme myndighetene har også ønsker om sentrumsnær boligutbygging. Det settes derfor forventninger om godt plansamarbeid og økonomisk bidrag fra Jernbaneverket for bygging av den påkrevede infrastrukturen. Den aktuelle nye infrastrukturen vil likevel bli såpass kostbar at det må åpnes for konsekvensvurdering av enda et boligfelt i denne nordlige utbyggingsretningen, feltet VB 6 N Sagstranda. Feltene langs Jarenveien og Badeveien vil kunne tilby et godt innslag av boligtomter med litt størrelse som komplettering av den planlagte leilighetsutbyggingen i Vikersund sentrum. Er det rom for enda mer utbygging i Vikersund? Knapt nok. Men infrastrukturkostnaden tilknyttet kollektivtransportanlegget Randsfjordbanen kan vise seg å bli for kostbar for en regningssvarende utbygging etter konsekvensvurdering eller forhandlinger om utbyggingsavtaler. Da må et annet sentrumsnært boligfelt kunne bygges ut. Det må bli VB 21 S Vikerøya boligfelt. Her har Kommunen utarbeidet uoffisielle planskisser, men arbeidet er nedprioritert grunnet planleggingen, arbeidet og den økonomiske satsingen på Vikersund sentrum nord. Noen mindre boligfelter foreslås konsekvensvurdert langs Vikerkleiva, VB 22 S Ringen og VB 23 S Disen, samt VB 25 S Sponesaga og VB 26 S Vikersundbakken enda lenger sør. Dette er alle små felter Situasjonen er stikk motsatt for den relativt nyombygde redusere behovet for utvidelse av den adskillig nyere Søndre Modum ungdomsskole i Åmot, Denne skolen sliter mer med kapasiteten på 7

8 tross av et tilsvarende stabilt elevtall. som krever et minimum av investeringer i offentlig infrastruktur. Øvrige eksisterende og foreslåtte boligfelter foreslås tatt ut av Kommuneplanen, nedprioritert for utbygging i kommende planperiode eller avvist for konsekvensvurdering, jfr. tabellen over og tabelldelen av dokumentet. Vikersund barneskole er kommunens største og trangeste. Skolen hadde i fjorårets høstsemester 344 elever mot 273 i Kommunens største og raskest voksende tettsted innehar naturlig nok det raskest voksende elevtallet og det største skoleutvidelsesbehovet. Areal for skoleutvidelse vil bli foreslått mot dagens skole, mens et tilsvarende stort boligområde nær RV 35 vil bli foreslått tatt ut av Kommuneplanen. I Vikersund ligger også ungdomsskolen for Nordre Modum med sine 230 elever. Dette elevtallet har faktisk ligget stabilt siden årtusenskiftet. Ungdomsskolen har faktisk svært god kapasitet. Ingen nye områder er følgelig utlagt for framtidig skoleutvidelse. Situasjonen er stikk motsatt for den relativt nyombygde Søndre Modum ungdomsskole i Åmot, Denne skolen sliter mer med kapasiteten på tross av et tilsvarende stabilt elevtall. Nye områder for skoleutvidelse er likevel heller ikke foreslått i Åmot Ungdomsskolekretsgrensen går nemlig gjennom Geithus sentrum. Den bør følgelig ikke være vanskelig å justere forutsatt at dette skjer planmessig og forutsigbart. Det er svært viktig at Kommuneplanens arealdels planbehov og muligheten for å justere skolekretsgrenser i det pågående arbeidet med Strategiplan for skolene i Modum blir sett i sammenheng. Næringsområdet benevnt VN 1 NV Tveføtrud er under utbygging like nord for Vikersund. Nye boligog industriområder er foreslått øst for RV 35 på Bjølgerud. De er i sin helhet foreslått på dyrka mark og i nærføring med tilliggende boligområder og frarådes utbygd. Kun det minste boligområdet, VB 18 SV Bjølgerudjordet foreslås konsekvensvurdert. Dette er et lite område, mellom gårdstun og eksisterende bebyggelse. Her har planarbeidet allerede begynt i henhold til gjeldende Kommuneplan, og arkeologiske undersøkelser er gjennomført. Grunneier vest for RV 35 ved den nordre avkjøringen mot Vikersund har etter fristens utløp for innspill muntlig drøftet anlegning av industriområde på eiendommen. Det er en interessant tanke, og mulighetene for en framtidig avkjøring mot et slikt område må tas opp i reguleringsplanarbeidet med Midtdeler for RV 35. GEITHUS TETTSTEDET MELLOM TETTSTEDENE Å være lillebror mellom to større tettsteder, Vikersund og Åmot kan være både en styrke og en svakhet. Men «tørre» beregninger fra Kommuneplanens samfunnsdel viser at dette relativt store lokalsenteret har et mindre vekstpotensial enn sine større nabotettsteder. Vekstpotensialet kan stipuleres til 90 nye boenheter. Det stiller kvalitetskrav til utvelgelse av de relativt mange utbyggingsmulighetene som tettstedet har. De fleste utbyggingsområdene er i privat eie. Den enkelte grunneiers interesse for utbygging spiller derfor også inn. Geithus har siden 1800-tallet vært et markert industritettsted knyttet mot fossekraft. Dagens største bedrifter er Westad med produksjon av ventiler og Modum glassindustri. Tettstedet er langstrakt. Det har sin historiske forklaring med at boligene ikke nødvendigvis ble bygget i sentrum, men i like stor grad i tilknytning til kraftstasjonenes og bedriftenes plassering. Dette gir fortsatt utfordringer i form av lange avstander, støyutsatt boligbebyggelse og et lite konsentrert sentrum. Dagens fungerende sentrum består i hovedsak av et samvirkelag, en stasjon uten togstopp og et eldresenter, samt et nydelig strandtilknyttet 2000-årssted/parkanlegg. I tillegg ligger en idrettsplass og idrettsanleggene på Furumo i gangavstand fra sentrum. 8

9 Stalsberg skole ligger cirka en kilometer sør for Geithus sentrum. Skolen har god kapasitet. Den har et elevtall på 230. Elevtallet har vært stabilt siden årtusenskiftet. Potensialet for utbygging nær Geithus tettsted er stort. Det bør derfor anses som utelukket å satse på utbygging av helt ny infrastruktur og utbygging på østsiden av Bergsjø i kommende planperiode. Geithus tettsted har dessuten store utfordringer i å bevare dagens helt marginale sentrumsdannelse. Denne styrkes ikke ved å satse på utbygging av sentrumsperifere boligområder. Geithus sin sentrale beliggenhet er også en styrke. Den har resultert i en nylig vedtatt reguleringsplan for ny barnehage på Skredsvikmoen, med sin sentrale beliggenhet i Kommunen. I dette planområdet er det også foreslått en mindre boligutbygging, i kart og tabelldel benevnt som GB 10 S Nok et område langs den planlagte oppgraderte innkjøringsveien fra Stalsbergveien i øst inn mot barnehagen er fra før avsatt til boligformål, felt GB 9S. Det er det naturlig å videreføre i denne Kommuneplanen, og området bør konsekvensvurderes med tanke på dette. Boligområdene GB 12 S Kaldakerskogen Nord og GB 1 N Bråtabakken, henholdsvis sør og nord i Geithus tettsted er under utbygging. I tillegg er et par andre områder nord i Geithus, GB N 4 og 5 på Skinnerud klarert for utbygging med nye reguleringsplaner. Til sammen oppfyller de detaljregulerte områdene mer enn det forventede utbyggingsbehovet på i Geithus på 70 boenheter i planperioden. Dersom konsekvensvurderingen av boligområdet GB 9 S Skredsvikmoen Nord ender opp i en tilrådning er det mer enn nok av sentrale utbyggingsområder i Geithus til kommende planperiode. Vi har enda en gjeldende reguleringsplan i Geithus, den gamle forenklede Reguleringsplan for Furumo. Fra denne ligger det inne de ennå ikke utbygde sentrumsnære områdene GB NV 6-8 knyttet til gården Myra. Grunneierne har vist interesse for utbygging av disse sentralt beliggende områdene, og de bør derved fortsatt ligge inne i Kommuneplanens arealdel. Følgende tabell gir en oversikt over tilrådde boligutbyggingsarealer for utbygging eller utredning og avvisning i Geithus: Nr Feltnavn Godkjent/utkast Reguleringsplan Beholdes Konsekvensvurderes Avvises Tas ut av plan GB 1N Bråtabakken 34 boenheter GB 2 N Kjemperud 25 tomter GB 3 N Kjølstad 8-10 tomter GB 5 NØ Skinnerud Vest 12 boenheter GB 5 NØ Skinnerud Nord 15 boenheter GB 6 NV Myra, søndre teig 4 tomter GB 7 NV Myra, nordre teig 9 tomter GB 8 NV Myra, vestre teig 12 tomter GB 9 S Skredsvikmoen Nord boenheter GB 10 S Skredsvikmoen barnehage 15 tomter GB 11 S Skredsvikmoen sør 45 tomter GB 12 S Kaldakerskogen Nord 22 boenheter GB 13 Ø Hovland boligområde 8 tomter GB 14 Ø Nordre Øren boligtomter 5 tomter GB 15 SØ Rolighetsgata boligtomter 2 tomter GB 16 SØ Tangen boligtomter 6 tomter GB 17 SØ Sønsteby boligtomter 4 tomter GB 18 SØ Søndre Øren boligområde 45 tomter SUM GEITHUS BOLIGOMRÅDER 83 boenheter tomter 0-60 boenheter 0-18 tomter (135 tomter) 9

10 Tangen i Geithus er et populært boligområde. Her er det flere forslag til fortetting. To tomter i Rolighetsgata «felt GB 15 SØ kan etableres uten reguleringsplan etter dagens bestemmelser i Kommuneplanen dersom arealformålet endres med basis i en konsekvensvurdering om dette. På selve Tangen, felt GB 16 SØ er det noen flere tomter inne i bildet og ei mer sårbar og attraktiv strandlinje. Her må det følgelig en reguleringsplan til for utbygging dersom en konsekvensvurdering konkluderer med dette. Det siste lille området i Geithus som anbefales for konsekvensvurdering er ei nylig hogd skogli lengst nord i Geithus langs Geithusveien, felt GB 3 N Kjølstad. Her er det planlagt en ny oppkjøring til RV 35 som en del av Midtdeler planen. Det er følgelig området mellom eksisterende boligbebyggelse og denne planlagte påkjøringsveien som bør konsekvensvurderes. Et nytt privat boligområde er foreslått for utbygging av boliger. Det er et område i Fabrikkveien, i gjeldende Kommuneplan foreslått som framtidig industriområde, og derved benevnt som felt GN 2 V Kattfoss. Området grenser inn mot det eksisterende Kattfoss industriområde i nord. Det grenser også opp mot et industriområde i sør, mens det er boliger i vest, og jernbane og deretter boliger i øst. Det har vært gjort forsøk på salg av næringstomter i dette området uten at responsen har vært tilstrekkelig. Området bør holdes inne i Kommuneplanen som et næringsområde, med mulighet for endring av arealformål i et reguleringsplanarbeid. Øvrige foreslåtte boligområder i Geithus er enten perifert beliggende på Bergsjøs østside, de har et stort forbrukspotensiale av dyrka mark og/eller kostnaden ved infrastrukturutbygging er urimelig høy sammenliknet med de allerede klarerte utbyggingsområdene. Kommuneplanen har i mange år hatt større arealer avsatt til industriformål på Skredsvikmoen. Området vil, slik det er avsatt i dag beslaglegge en del dyrka mark. Det siste som har skjedd i dette området er de nye planene for ny barnehage på Skredsvikmoen, noe omtalt i beskrivelsen av boligfelt GB 10 S. Behovet for skjerming av disse industri- og næringsarealene har økt i aktualitet. Fokus på jordvern har også blitt forbedret igjen i de senere år. Det er følgelig behov for en konsekvensvurdering av disse næringsarealene, i kart- og tabelldelene benevnt som områdene GN 1 og GI 2 SV, Skredsvikmoen nærings- og industriområder. På nytt plankart er det skissert en mulig bevaring av mer dyrka mark i området for landbruksproduksjon, buffersone og vinterlige friluftsområder for tilliggende bebyggelse. Enda et mindre industriområde er foreslått, på gården Holsruds gamle gårdstun med noen få mål tilliggende dyrka mark. Området har i dag LNF-formål og ligger inneklemt mellom industri, gartneri og boligområde. Dagens status foreslås opprettholdt. Vest for dagens sørlige avkjøring mot Geithus fra RV 35 ligger et grustak. Virksomheten her er så vidt stor at det kreves utarbeidet en driftsplan, fortrinnsvis med tilknyttet reguleringsplan for driften. En konsekvensvurdering som eventuelt klargjør for dette tilrås. ÅMOT MODUMS ANDRE TVILLINGTETTSTED Modum er en spesiell kommune med sine to tilnærmet like store tettsteder, Vikersund og Åmot. Kommunen har tradisjon for å takle dette med å fordele funksjoner på de to tettstedene. I kommuneplanen følges dette opp med å tilrettelegge for betydelig bolig- og sentrumsutvikling i begge av våre største tettsteder. 10

11 Åmot tettsted er Modums sørlige tyngde- og trafikknutepunkt med sin beliggenhet ved elva Simoa fra Sigdal sitt utløp i Drammenselva. Dette tettstedet har også vært et industritettsted siden tallet, og har derved også en langstrakt nordlig utstrekning mot Geithus, hvor industriområdene møtes. Elko med sin produksjon av elektriske komponenter er den største industribedriften i Åmots del av industriområdet. Åmot har med sin historiske likhet med Geithus noe av de samme utfordringene. Men Åmot er større, og har et svært så konsentrert sentrum med de fleste fasiliteter, og med et idrettsstadion, kirke og gravlund i sin midte. Her er det stor interesse for videreutvikling av både boliger og forretninger. Åmot er Modums skolesenter, med barneskole, ungdomsskole og videregående skole beliggende i sentrum. Barneskolen, Enger skole har nærmere 200 elever. Elevtallet har vært svakt stigende siden årtusenskiftet. Noen utviklingsmuligheter har den relativt nylig ombygde Enger skole fortsatt, antakelig tilstrekkelig for inneværende planperiode Kommunen har igjennom mange år tilrettelagt størstedelen av boligutviklingen i Åmot igjennom sitt arbeid med Melumenga boligfelt. Melumenga boligfelt har nesten hele spekteret av boliger, fra terrasseleiligheter, firemannsboliger, tomannsboliger og eneboliger. Enda flere boligtyper er under prosjektering. Men boligfeltet ligger en kilometer unna Åmot sentrum. Det er et mål å utvikle den framtidige sentrumskjernen i Åmot. Åmot fortsatt har behov for sentrumsleiligheter. Det har igjennom de senere årene blitt bygd flere større boligblokker i eller i nærheten av Åmot sentrum. For tiden bygges en ny bolig- og kontorblokk i Stadionveien. Det er planer om flere, i Sparbekkveien, felt ÅB1 hvor reguleringsarbeidet tilrås sluttført, og i Lilleåsgata, felt ÅB2, som tilrås konsekvensvurdert. Det er behov for utbygging av disse i planperioden for å ivareta nasjonale og regionale forventninger om fortetting av sentrumskjerner for optimal sentrumsutvikling, redusert arealforbruk og transport. Det er viktig med et forpliktende samarbeid med å oppnå en tilstrekkelig kapasitet på fylkesveinettet for å kunne realisere disse prosjektene i planperioden. I tillegg bør det avsettes et parkeringsareal mot Åmot Stadion for å muliggjøre en videreutvikling av Åmotsenteret. En gammel forenklet reguleringsplan er vedtatt for Holo boligområde som ligger omkring 2 kilometer fra Åmot sentrum. Også disse boligområdene ligger fortsatt inne i Kommuneplanen som utbyggingsområder. Planarbeid er igangsatt for Holo reguleringsplans felt D, her benevnt ÅB 7 N, og dette bør fortsette. Men de nordre delene av området bør nedprioriteres for utbygging i planperioden. Fokus i Åmot må være å utvikle både infrastruktur, sentrumsarealer og leilighetskompleksene nær sentrum. Her har man pr. dato både engasjerte og risikovillige private utbyggere. Reguleringsplanen for Melumenga er stor og flerdelt. Den består av en nedre del, ÅB 3 N, en øvre del, ÅB 4 N og en nordre del, ÅB 5 N. Utbyggingen av den nordre delen er ikke avhengig av utbyggingen av resten av boligfeltet. Et boligområde nord for Melumengas nordre del er også avsatt til boligområde i gjeldende Kommuneplan. Melumengas nordre del er pr. dato planlagt med en kostbar infrastruktur. Dette bør revurderes, og området bør ikke prioriteres for utbygging i inneværende planperiode. Området nord for Melumengas nordre del, felt ÅB 6 N bør som konsekvens tas ut av Kommuneplanen. Lengst nord i Åmot har man Søjordet boligområde. Dette er et sentrumsfjernt område planlagt på dyrka mark. Men området har en godkjent reguleringsplan. Denne må det holdes fast ved for å skape forutsigbarhet og tillit for et plansystem. Åmot er stipulert å ha behov for 175 boliger i planperioden. Følgende regulerte og potensielle boligutbyggingsområder i Åmot i planperioden anbefales beholdt, konsekvensvurdert eller nedprioritert i planperioden: 11

12 Nr Feltnavn Godkjent/utkast Reguleringsplan Konsekvensvurderes Nedprioritert Avvises ÅB 1 Sparbekkveien 25 boenheter ÅB 2 Lilleåstunet 25 boenheter ÅB 3 N Mælumenga, nedre del 90 boenheter ÅB 4 N Mælumenga, øvre del 80 tomter ÅB 5 N Mælumenga Nord 10 tomter ÅB 6 N Øvre Holo II 5 tomter ÅB 7 N Holo, felt D 20 boenheter ÅB 8 N Holo, øvrige felt 70 boenheter ÅB 9 N Søjordet 6 tomter SUM ÅMOT boenheter 86 tomter 0-25 boenheter ( tomter 70 boenheter) Åmot kan være et enkelt område å forholde seg til i planperioden. Kun ett nytt område er foreslått utbygd, som igjen foreslås konsekvensvurdert. Det er kun deler av det forholdsvis sentrumsfjerne delene av Melumenga og Holo boligområder som foreslås nedprioriter for utbygging av tilknytt bar infrastruktur. Dette henger sammen med at det er forholdsvis forutsigbare og mer sentrumsnære og likevel differensierte boligfelter som er under planlegging og utbygging. Disse feltene er beregnet å dekke forventet etterspørsel av boliger i planperioden. Men selve trafikken i Åmot sentrum er også en utfordring som må avklares med statlige og regionale myndigheter tidligst mulig i planperioden. I Reguleringsplan for Sporpind, som ligger lengst nord i Åmot mellom RV 35 og Randsfjordbanen er kjernen i den gamle Sporpind gård regulert til boligformål. Men øst for området går RV 35, og i vest går Randsfjordbanen. I nord og sør er områdene regulert til produksjonsindustri. Dette området har naturlig nok ikke blitt utbygd til boligformål. Området bør omreguleres til industriformål i kommende Kommuneplan. ÅMOT VEST POSTSENTRUM I MODUM Modum kommune har både tvillingtettsteder og to opprinnelige sundsteder, Vikersund og Åmotsund. Sentrumsbebyggelsen på vestsiden av Åmot var opprinnelig den største i Åmot. I Blaafarveværkets storhetstid og Kongssagene i Vestre Åmot var i drift var Åmot Vest også Kommunens største handelssted. Den gamle sentrumsbebyggelsen i Strandgata bærer fortsatt preg av dette, og Strandgata/Åmot Vest er fortsatt en karakteristisk tettstedsdannelse. I Vestre Åmot ligger også fortsatt Blaafarveværket, et severdig museum og en av Norges største turistdestinasjoner. Ved det nedlagte verkets fortsatt eksisterende boligkvartal ligger i dag et idrettsanlegg med tilhørende klubbhus. To stk. Buskerud skole ligger i Vestre Åmot. Det som tidligere var Buskerud landbruksskole er i dag en avdeling av Rosthaug, Midtfylkets videregående skole. Buskerud barneskole har 160 elever, et elevtall som har vært stabilt siden årtusenskiftet. Tre nye utbyggingsområder er foreslått i Vestre Åmot To av områdene, ÅB 1 SV Haugland og ÅB 2 SV Buskerudveien ligger begge i samme utbyggingsretning. De ligger en knapp og en drøy kilometer fra Strandgata, men bare noen hundre meter til barneskole. Forbruket av dyrka mark er forsvarlig, men begge områdene må gi plass til gangvei. Begge arealene anbefales for utbygging. 12

13 Det ligger adskillige forslag inne for utbygging i gjeldende Kommuneplan nord for Strandgata I nordlig retning fra Strandgata mot Vestre Spone ligger ett større område inne i Kommuneplanen, felt ÅB 4 N St. Hanslia. Dette kan være nøkkelen til den framtidige utviklingen av Vestre Åmot. Men forslaget virker ikke vel fundert. Det har i utgangspunktet en attraktiv beliggenhet i ei sør- vest- og østvendt li opp mot turvennlige glisne og flate fjellnabber. Men er området for bratt? Blir infrastrukturen kostbar? Sist, men ikke minst, ny Fylkesvei 287 kan komme gjennom dette området. Området bør følgelig fortsatt holdes inne i Kommuneplanen, men hverken konsekvensvurdering eller videre planlegging bør iverksettes foreløpig. Det samme gjelder naboarealet ÅB4 N Åsly, som antakelig er den mest hensiktsmessige adkomsten til St. Hanslia og nabofeltet ÅB 5 N Stubberud. Det siste og mest sentrumsfjerne området ÅB 6 N Solstad består kun av dyrka mark og bør ikke konsekvensvurderes. Befolkningsprognosen i Kommuneplanens samfunnsdel tilsier et stipulert behov for 60 boenheter i planperioden. Dette tilsier følgende dog noe uoversiktlige boligutbyggingspotensial i Åmot Vest i planperioden: Nr Navn Godkjent/utkast Beholdes Avvist Reguleringsplan Konsekvensvurderes ÅB 1 SV Haugland 12 boenheter ÅB 2 SV Buskerudveien 20 tomter ÅB 3 N Åsly 8 tomter ÅB 4 N St. Hanslia tomter ÅB 5 N Stubberud 12 tomter ÅB 6 N Solstad 8 tomter SUM ÅMOT VEST 12 boenheter tomter 0 20 tomter (8 tomter) Legger man veksten i sentrumskretser til Åmot vest til grunn sammenholdt med befolkningsmålsettingen i Kommuneplanens samfunnsdel er det behov for de fleste tomtene som foreslås konsekvensvurdert eller beholdt. Det haster med andre ord med en traseavklaring for ny Sigdalsvei, Fylkesvei 287, for å kunne ha forutsetninger for en planlegging av de viktigste framtidige boligområdene i Åmot vest. 13