SLUTTRAPPORT: 2009/1/0091 Visualisering av nettvettreglene

Transkript

1 SLUTTRAPPORT: 2009/1/0091 Visualisering av nettvettreglene Benjamin Loeb Sammendrag

2 Prosjektet visualisering av nettvettreglene inngår som en del av Redd Barnas informasjonsarbeid for et tryggere internett. Målet var å visualisere Redd Barnas nettvettregler i form av korte filmsnutter om barns bruk av internett. Målgruppen vi ville nå var foresatte og andre voksne som møter barn via sitt arbeid. Samtidig som vi ville nå et voksent publikum var det viktig at filmene kunne være informasjonsrike for barn. Målet er at filmene kan bidra til refleksjon og videre debatt om barns nettbruk. På grunn av dette ønsket vi å ha et kreativt utgangspunkt ved å dra fokuset vekk fra datamaskinen, og få seeren til å innse at valgene han/hun gjør på nett er like farlige og realistiske som valgene vi gjør i den virkelige verden. Vi trakk disse metaforene til hverdagslige hendelser linket til nettbruk, og på denne måten ønsket vi at målgruppen skal få økt kjennskap til trygg bruk av nettet. Prosjektet ble gjennomført som planlagt, og selve prosessen var delt inn i tre respektive faser: pre-produksjon, produksjon og post-produksjon, hvorav hver av fasene hadde sine større utfordringer (Fasene er beskrevet detaljert i sluttrapporten). Det foreligger nå filmer som visualiserer hver sin nettvettregel. Filmene vil brukes av Redd Barnas frivillige som holder foredrag om trygg nettbruk, og vil forhåpentligvis bidra til økt bevissthet og kunnskap om barns nettbruk, samtidig bidra til økt foreldreengasjement. Filmene vil også distribueres til andre organisasjoner og fagmiljøer som arbeider for et tryggere internett, og de vil bli distribuert via nettet deriblant YouTube. Innholdsfortegnelse 2

3 Kapittel 1: Side 4-5 Kapittel 2: Side 6-8 Kapittel 3: Side 9 Kapittel 4: Side 10 Vedlegg: Side Kapittel 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting 3

4 Internett er per i dag regnet som det største nettverket for informasjon, media og sosiale samlingssteder. I tillegg til den økende veksten av digitalt materialet har tilgjengeligheten gjennom de siste årene økt enormt, og av den grunn har barn og unge i større grad fått ubegrenset tilgang til nettverket i Norge. Dette har skapt flere kontroversielle problemer i forhold til identitet, direkte kontakt, og tilgang til personlig informasjon. Kriminalitet på nettet har eksistert siden begynnelsen, men har i dag gått over til et mer personlig nivå. Identitetstyveri og seksuelle overgrep er et relativt stort problem og noe som bør undervises både til barn og voksne. I tillegg til dette er mobbing på nettet blitt et svært realistisk problem blant barn og unge. Redd Barna arbeider for at barn og unge skal bruke nettet på en trygg måte, og de har derfor utarbeidet egne nettvettregler. Internettsikkerhet, og tiltak som fremmer dette, har økt verden over de siste årene. Utgangspunktet vårt har derfor vært veldig greit ettersom vi hadde nettvettreglene å gå ut i fra. Det var aldri noe tvil om hva vi ønsket å lage. Med syv regler presentert fra Redd Barna ønsket vi å lage en film til hver av dem. Filmmediet har en evne til å påvirke publikum på et nivå andre medier ikke kommer nær. Det har med visualisering å gjøre når man kan se er det ofte lettere å tro. Vi brukte nettvettreglene som et godt utviklingspunkt, og brukte flere dager på å bryte ned reglene i nøkkelord som kunne relateres til filmspråket. Det var viktig fra starten at prosjektet vårt var rettet mot barn, men samtidig hadde påvirkning på voksne. Foreldre har en tendens til å se på internett fra en helt annen side ettersom de ikke vokste opp med de samme mulighetene, derfor var det viktig å sette filmene til barns synspunkter for å virkelig få frem budskapet. Innen filmproduksjon er det alltid en ting som vil trumfe alt annet historien. Det kan være alt fra spillefilm til reklame, det som fortelles vil være det viktigste. Andre elementer som visuell estetikk, skuespillere, musikkvalg og annet, vil alltid underbygge historien. De er på ingen måte uviktige men det var viktig for oss at det vi fortalte var kvalitet. Vår største bekymring var at film som oftest har en stor begrensning i forhold til det faktum at publikum vet at det ikke er virkeligheten. Men etter å ha analysert nettvettreglene bestemte vi oss for at kreativitet ville være vårt viktigste element i håp om å fange interessen til publikum. Basert på dette ønsket vi å trekke vekk fra det litterale, som ofte har en tendens til å virke undervisende, og heller fokusere på sammenhengen mellom de valg vi gjør på internett og den virkelige verden. Målet vårt var derfor å dra fokuset vekk fra datamaskinen så mye som mulig og gjøre allmennheten oppmerksom på at valgene man gjør på nett er like alvorlige og realistiske som de vi gjør i den virkelige verden. Vi kom frem til et spørsmål som oppsummerte tankegangen vår til punkt å prikke: Hvis du ikke ville gjort det i den virkelige verden, ville du gjort det på internett? Spørsmålet satt ting litt på spissen, men fanget virkelig essensen i det vi ville frem til med filmene. Som søknaden vår sa, er kampanjen et stort steg i retning av å definere den risikoen en står ovenfor på internett som opplyser, underholder og samtid underviser. 4

5 Kapittel 2. Prosjektgjennomføring/Metode Som nevnt var produksjonsfasen vår delt inn i tre deler. Finansieringen fra Extrastiftelsen som ble tildelt i slutten av 2009, gjorde det mulig for oss å starte med pre-produksjon i det små 1. Januar Denne fasen tok oss i overkant av 5

6 fire måneder å fullføre, og var svært krevende ettersom enormt med arbeid måtte gjøres klart før prosjektet kunne starte. Det første, og viktigste steget, var å bryte ned nettvettreglene igjen og forsikre oss om at konseptene var sterke nok og fikk frem alt vi behøvde. Titalls møter ble holdt for å diskutere og kritisere konseptarbeid for å få fram de beste kvalitetene ved hver regel. Når vi endelig hadde låst konseptene skrev vi et sammendrag til hvert av dem for å formulere dem på papiret. Dette gjorde det veldig mye lettere for oss å bryte ned konseptene i form av logistikk planer og manuskript. Så snart dette var klart begynte vi å utvikle manuskripter. Dette tok mye tid og perfeksjon ettersom detaljene måtte være klare. Hvert manus ble utviklet over en periode på tre til fire dager. Dette ga oss tid til å skrive et utkast, for så å la det sitte en dag før et andre utkast ble fullført og deretter låst. Dette fortsatte gjennom alle konseptene. Når manuskriptene var ferdigutviklet startet vi å bryte dem ned til hver sine grunnleggende elementer som skuespillere, props, kostyme, lokasjoner, og ikke minst tekniske detaljer. Disse nedbrekkene ble brukt som et utgangspunkt for det logistiske forarbeidet, til å ferdigstille budsjettet, og til å finne riktig de riktige menneskene til staben. Vi begynte å lete etter nytt kreativt mannskap som kunne hjelpe oss gjennomføre produksjonen på rett måte. Dette krevde en del intervjuer og møter for å forsikre oss om at vi hadde funnet de beste. Nedbrekkene ble utdelt til staben så snart de var låst, og derfra delegerte vi arbeidet. Kostyme og sminke ble tatt hånd om av sminkør Nina Elise Johansen, mens props og produksjons design ble tatt hånd om av rekvisitør Ragnhild Sletta. Vi startet så på med casting av skuespillere. Produsent Ravn Wikhaug bistod med dette, og et par uker med casting runder hadde vi funnet en rekke kandidater vi var veldig interesserte i. Alle kandidatene ble kalt inn til en siste runde før vi bestemte oss. Herfra tok mye av det tekniske forarbeidet over. Sammen med regissørene Kevan Funk og Kenneth Tsui gikk vi igjennom skudd lister og satt sammen en kontinuitetsplan slik at bildene vi skulle skyte hadde en flyt. Samtidig jobbet vi på spreng meg å finne lokasjoner som hadde en riktig estetikk og ikke minst var tilgjengelige. Vi brukte flere uker på å finne de perfekte husene, samt plasser som passet for utendørs filming. Dette ledet oss inn i en storyboard fase hvor hver av filmene ble pre-visualisert så godt som mulig for å realistisk se om tempo og flyt fungerte. Det gjorde oss også veldig oppmerksomme på hva som passet i forhold til vinkler og utsnitt. Når dette var på plass satt fotograf Benjamin Loeb og lysmester Henning Høifødt seg ned for å lage en lysplan for alle dagene. Denne prosessen gikk med til å planlegge kontinuitet for lys gjennom en opptaksdag, samtidig som vi måtte undersøke værforhold for utendørs opptak som ikke kunne kontrolleres med lys. Gjennom denne prosessen kunne vi også låse utstyrslistene fra utleielokaler. Dagene før selve innspillingen gikk med til finpuss i alle departement, henting av utstyr, øvelser med skuespillere og generelle logistiske forberedelser. Opptakene ble gjort over en periode på syv dager. På grunn av mengden vi materiale måtte vi organisere selve produksjonen til å skyte på tvers av filmene for å få alt i boks. Som utgangspunkt skjøt vi aldri mer enn på tvers av to filmer 6

7 per dag, og dette hjalp oss veldig i forhold til forflytting. Vi hadde en av våre lokasjoner i Asker som ble brukt i to av filmene. Et hus på Hvalstad som ble brukt i en av filmene. En eksteriør lokasjon på Bærums Verk og en i Skien som var brukt i en av filmene. Samt en skole i Oslo som ble brukt i to av filmene. Dette gjorde det mulig for oss å flytte maksimum en gang per opptaksdag som sparte oss for mye tid. Opptakene gikk for seg uten større problemer, foruten at vi måtte bytte kamera etter opptaksdag tre på grunn av overopphetning. Etter siste opptaksdag gjensto en større dag med opprydding og returer. Alle lokasjoner måtte ryddes og vaskes, og alt utstyr, leiebiler og utstyrsbilder måtte leveres tilbake. Materialet ble fordelt på sine separate harddisker og reserve harddisker før postproduksjons fasen kunne starte. Denne delen av produksjonen var desidert den vanskeligste og tyngste. Vi startet med å koordinere alle parter som var involvert. Dette gjorde det lettere for oss å se hva som skulle skje til hvilken tid. Produsentene startet med regnskapene og det logistiske arbeidet, mens klipper Christian Loennechen startet med administrasjon og logging av materialet. Dette tok over en uke ettersom det innebar synking av lyd også. Derfra startet Loennechen med en råklipp av alle filmene. Disse ble klargjort over en ukes tid og deretter oversett av produsentene og regissørene. Deretter fulgte en første versjon av klippen, som ble oversett på akkurat samme måte. Denne prosessen ble gjentatt helt fremt til versjon fire før regissørene tok over finpussing på klippen. Dette ble arbeidet med i nærmere to uker før klippen kunne låses. Når dette var gjort startet lydarbeidet. Vi samlet en god del lyder i studio som manglet, samt mikset sammen alle lydsporene før det kunne legges sammen i klippen. Samtidig kunne fargekorrigeringen foregå. Hver av filmene gikk gjennom en grading prosess hvor regi og fotograf virkelig kunne trekke frem det visuelle fra bildene. Deretter ble alle filmene eksportert til tape før vi tok de tilbake over til harddisker. Alle elementer ble herfra satt sammen til et endelig resultat, og vi begynte å produsere tekstplakater. Når dette var i boks gjenstod eksportering. Prosjektet ble gjennomført helt etter planen, utenom en forandring som innebar nettvettregel to av nettvettreglene: - Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet. - Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Meld til politiet på om alvorlige saker. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett. Disse nettvettreglene ble oppfattet som ekstremt like, og den sistnevnte er tolket som men en generalisert reaksjon som bør skje ved alle alvorlige saker generelt, og ble derfor ikke laget som en egen film. Isteden brukte vi denne som en rød tråd gjennom alle filmene i form av en tekstplakat. Vi følte at det var nødvendig å legge til denne teksten ettersom det er den mest informative regelen, og den kan relateres til alle reglene. 7

8 Kap 3. Resultater og resultatvurdering Resultatet og vurderingen vår var basert kraftig på Redd Barnas vurdering av filmene. Som prosjektleder var det viktigste å produsere noe de ville like og ønske å bruke. Men fra vår egen side har vi sett på prosjektet som vellykket. Gjennom flere test visninger fikk vi bra tilbakemelding på filmene og budskapet. Som filmskapere er det budskapet som virkelig sitter igjen, og derfor la vi så mye vekt på kreativitet i filmenes budskap. Problemstillingen; Hvis du ikke ville gjort 8

9 det i den virkelige verden, ville du gjort det på internett? ble gjennomført godt ved bruken av metaforene (selv om de er satt på spissen). Prosjektets hovedmål er ikke så lett å svare på om vi har oppnådd enda ettersom det avhenger veldig av publikums reaksjon til filmene. Vi ønsker å oppnå en forståelse i hjemmet i forhold til bruken av internett både for barn og voksne. Dette målet er noe vi mest sannsynligvis ikke vil få noe direkte svar på men publikum vil nok uansett tenke seg om etter budskapet er levert. Så lenge vi klarer å skape en reaksjon hos seere vil det være nok til at det sitter igjen. Prosjektgruppen og teamet som har laget disse filmene består av en gjeng på nesten 25 personer. Alle sammen hadde en helt fantastisk produksjonsperiode fylt med alt for mye arbeid, men også veldig mye bra erfaringer. Vi har alle lært mye av et prosjekt som dette både praktisk, kreativt og logistisk. Det vanskeligste var å koordinere alle tre elementene på samme tid men er nå veldig glade for å ta med oss disse erfaringene videre. Praktisk og kreativt lærte vi alle nye ting innen filmproduksjon og det som følger med. Vi jobbet med noe utstyr vi ikke hadde brukt før, og ikke minst vi jobbet med noen mennesker vi ikke har jobbet med før. Begge deler har vært en svært positiv opplevelse, og gjennom prosessen er det mye detalj arbeid som sitter igjen som lærdom. Logistisk har vi vært igjennom mye papirarbeid og organisering. Det å skyte film innebærer et enormt hav med papirer og kvitteringer noe som virkelig har vært en utfordring å holde styr på men en viktig prosess å utvikle perfeksjonisme innen. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Nå som prosjektet er ferdigstilt og er klart for offentligheten ønsker både vi i produksjonen og Redd Barna at filmene blant annet brukes av organisasjonens frivillige i deres informasjonsarbeid for et tryggere internett for barn og unge. I tillegg til dette ønsker vi å lansere filmene på internett, og forhåpentligvis spre budskapet videre til de på samme plattform som vi ønsker å nå. Internett er i dag, som nevnt, blitt den fremste kanalen for media og det fortsetter bare å gro. På denne måten får vi spredt både filmene og budskapet så langt som mulig. Vi 9

10 håper at andre plukker opp budskapet og fører det videre i form an nye prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Vedlegg Bilder fra prosjektet: 10

11 11

12 12

13 13