Revisjon 1: Støysonekart og punktberegni n g er

Transkript

1 N O TA T Oppdrag Amfi Finnsnes Kunde Amfi Bygg Finnsnes AS Notat nr Til AMB arkitekter v/ Martina Zehnpfenning Fra Rambøll v/ Håkon Rake Revisjon 1: Støysonekart og punktberegni n g er Dato STØYVURDE RIN G 1. Innledning og beskrivelse Rambø ll er blitt engasjert av AM B arkitekter på vegne av Amfi bygg Finnsnes til å blant annet gjennomføre en støyvurdering i forbindelse med regulering for utvidelse av Amfi kjøpesenter i Finnsnes sentrum. Det er foretatt en vurdering av støyforholdene på tomta og foreslått mulige tiltak for tilfredsstille krav til støy i en tidlig fase av prosjektet. Figur 1 viser angivelse av planområdet. Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO TRONDHEIM T F Revisjon 1: ved denne revisjon er den opprinnelig overordna støyvurdering utvidet med støysonekart, punktberegninger og tilhørende vurderinger. Vår ref HHRA Figur 1 Planområde markert med rødt. 1 / 9

2 2. Myndighetskrav 2.1 Generelle krav I "Teknisk forskrift etter Plan - og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard N S 8175: 2012 "Lydforhold i bygning er - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser N S videre til grenseverdier i " Retningsli nje for behandling av støy i arealplanlegging (T ) ". T er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan - og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt vi ktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende ti ltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs Utendørs støynivå Utendørs støynivå i støynivå i nattperioden kl. nattperioden kl Veg 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 2.2 Krav Finnsnes sentrum Planområdet ligger innenfor område regulert til sentrumsformål og det er egne bestemmelser vedrørende støy i områdereguleringsplan «Sentrumsplan Finnsnes Plan ID: ». Gjeldend e be stemmelser er gjengitt i figur 2, hentet fra kapittel 7 i referert områderegulering. 2 / 9

3 Figur 2 Bestemmelser for støy, Finnsnes sentrum. 3. Grunnlag Tiltaket ligger sentralt i Finnsnes sentrum i Meierigata mellom Bernhard Lunds vei i nord og Ringveien i sør. Figur 3 viser skisse av aktuelt område for senterutvidelse. På området vil det være et kombinert bygg med parkering, næringsareal og boliger. Per i dag er det planlagt at etasje vil være avsatt til næringsareal og parkering og etasje vil være areal for leiligheter. Nede til venstre i figur 3 vises en konseptskisse av byggets utforming fra arkitekt. Figur 3 Planområdet og konseptskisse av nytt bygg 3 / 9

4 3.1 Trafikktall Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger omkring planområdet for en fremtidig trafikksituasjon. Trafikkutredningen utarbeidet av Rambøll i forbindelse med dette planarbeidet og anslår at ny ÅDT i Meieriveien kan bli omkring I tillegg til d ette er det benyttet trafikktall fra «Byparken Finnsnes Trafikkutredning», utarbeidet av Asplan Viak, for å kunne estimere trafikktall for spesielt Bernhard Lunds veg og Ringveien. For disse vegene er det benyttet situasjonen med trafikk inn Bernhards Lu nd vei, da denne gir størst trafikkbelastning forbi planområdet. Det må bemerkes at siden planen er i en tidlig fase og området er under utvikling er det usikkerhet omkring trafikktallene, men det er her benyttet et høyt anslag for ÅDT med dagens vegnett i Finnsnes sentrum for å synliggjøre muligheten av etablering av boliger på AM FI - tomta. Det er ikke oppgitt tungtrafikkandel for vegene og denne er derfor satt til standard verdi på 10%. Ved videre detaljering bør disse tallene revideres. Figur 4 viser beny ttede veglenker og tabell 2 viser trafikktall. Figur 4 Veglenker, se tabell 2. Tabell 2 Trafikktall, se figur 4. Veglenke Fremtidig ved utbygging Fartsgrense Tungtrafikk A Bernhard Lunds vei km/t 10 % B - Meierigata km/t 10 % C Stran d veien km/t 10 % D Storgata km/t 10 % E Erling Nilssens vei km/t 10 % F Ringveien km/t 10 % G - Ringveien km/t 10 % 4 / 9

5 3.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy og jernbanestøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Vegbanens stigningsgrad Has tighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons - og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 3. Tabell 3 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Refleksjoner, punktberegninger 3. ordens Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap støyskjermer bygninger, 1 db Søkeavstand 1000 m Beregningshøyde, støysonekart 1,5 og 4 meter Oppløsning, støysonekart 5 x 5 m 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, / 9

6 3.3 Støysonekart Det er utarbeidet støysonekart for ny bebyggelse på tomta iht. T Figur 5 viser støysonekart med grenseverdier med beregningshøyde 4 meter over terreng som er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Dette viser at bygget vil ha fasade mot Bernhard Lunds veg og Meieri gata innenfor rødstøysone. Figur 6 viser støysonekart med bereg n ingshøyde 15 meter over ter reng for å vise støysituasjonen for 3. etasje og oppover, hvor det planlegges leiligheter. Dette viser at leilighetsbygg vil ha fasade mot Bernhard Lunds veg og Meieri gata innenfor rød støysone, gavlfasadene i gul støysone og fasadene som vender bort vegt rafikken i hvit støysone. Bygget vil ha næringsareal i 1. og 2. etasje tilknyttet AM FI som ikke er ansett som støyfølsom bebyggelse og vurderes derfor ikke videre. Dersom det etableres kontorfunksjoner i disse etasjene må innendørs lydnivå fra utendørs l ydkilder ivaretas. Figur 5 støysonekart iht. T med beregningshøyde 4 meter over terreng 6 / 9

7 Figur 6 støysonekart iht. T med beregningshøyde 15 meter over terreng 4. Punktberegninger og vurdering av stille side Det er utført punktberegninger på fasadene til boligblokka for å gi mer eksakte verdier på lydnivåene og kartlegge lydnivå oppover i etasjene. Beregningspunktene er plassert på bygningsfasadene i alle etasjehøyder. R esultatene fra punktbereg n ingene er presentert i figur 7 og er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, ekvivalent støynivå for dag - kveld - natt, L den og maksimalt lydnivå, L max. Se også forklaring til tabell i forklaring til «tegn og symboler» i støysonekarte t. Punktberegningene viser at boligbyggets utforming gjør at leilighetene i 3. etasje og oppover vil kunne ha tilgang til stille side med lydnivå L den 55 db. Fasader med lydnivå L den 55 db er fasade mot sør og øst, se figur 8. Prinsippet som sikrer tilgang til stille side er at boenheter har tilgang til fasade mot sør/vest, med å for eksempel være gjennomgående som vist i foreløpige planskisser. Støyfølsomme rom bør plasseres slik at de har vinduer som vender mot den stille siden. Det bør fokuseres p å at flest mulig soveromsvinduer og minimum ett, vender mot stille side. Krav til stille side for alle leiligheter må ivaretas ved videre prosjektering. P rivate uteoppholdsareal bør plasseres mot sør/vest og på takhage på plan 3. Dette vil være skjermet av bebyggelsen og har mes t gunstige støy forhold. Eventuelle takterrasser over leilighetsbygget på plan 6 vil kunne skjermes med tett rekkverk slik at disse får tilfredsstillende lydnivå. Dersom det etableres uteoppholdsareal på fasader med lydnivå L den > 55 db må disse skjermes slik at de får tilfredsstillende støyforhold. Omfang må detaljeres. I vid er e prosjektering må det også sikres at alle rom med støyfølsomt bruksformål (soverom, stue og kjøkken) får innendørs lydnivå under grenseverdien som angitt i områdereguleringsplanen for Finnsnes Sentrum og N S 8175 (L paeq24h 30 db). Dette vil la seg tilfredsstille ved å stille krav til de 7 / 9

8 lydreduserende egenskapene til vinduer og fasade. Dette må det gjøres detaljerte vurderinger av ved detaljprosjekteringen av boligbygget og når planløsninger er låst. Figur 7 Punktberegni n g er for boligbygg iht. T Figur 8 Foreløpig planskisse og angivelse av stille side. 8 / 9

9 4.1 Påvirkning av tiltak på omgivelser Vegnettet forbi planområdet er i dag forholdsvis trafikkert. Generelt vil en dobling av ÅDT på en gitt veg gi en 3 db økning i lyd nivå. De relative forskjellene i støynivå kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 4. Det er anslått i trafikkutredningen at ny ÅDT i Meierigata vil være på ca , med fordeling mot nord (videre og mot Strandveien og Storgata) og mot sør (Ringveien mot øst) på henholdsvis 6500 og Det er ikke gjort videre analyser av hvordan trafikken forløper seg videre på det lokale vegnettet. Sammenlignet med tallene i trafikkutredningen for dagens situasjon vil endringene i ÅDT som følge av tiltaket tilsvare en endring i lydnivå i størrelsesorden 1-3 db i retning sør og en lavere endring på de mer trafikkerte vegene i retning nord. Tabell 4 End ring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en dobling /halvering av opplevd lydnivå 5. Konklusjon Det er gjort en vurdering av støy for nytt bygg tilknyttet Amfisenteret i Finnsnes sentrum. Vurde ringene er baser t på støysonekart og punktberegninger utarbeidet for bygget basert på tegninger fra arkitekt. Støyutredninge n viser at bebyggelse vil ha fasade mot Bernhard Lunds veg og Meierigata innenfor rød støysone, gavlfasadene i gul støysone og fasadene som vender bort vegtrafikken i hvit støysone. I de to laveste etasjene vil det ikke være støyfølsom bebyggelse, men de øv rige etasjene vil ha leiligheter som har særskilte krav til støy i områdereguleringsplanen. Punktberegninger på fasadene til boligblokka viser at denne har en gunstig utfor ming i forhold til støy og at den har lydnivå L den 55 db på fasadene som vender bo rt fra vegtrafikk. Dette muliggjør at alle leiligheter vil kunne tilfredsstille krav til stille si de og dette må ivaretas i videre prosjektering av leilighetene. Privat uteoppholdsareal for boenhetene er per i dag plassert mot den skjermede fasaden og dett e prinsippet bør videre føres da man oppnår de mest gunstige støyforhold ene uten videre skjerming. Ved etablering av balkonger mot støyutsatt disse skjermes. fasade må I vid er e prosjektering må det også sikres at alle rom med støyfølsomt bruksformål (soverom, stue og kjøkken) får innendørs lydnivå under grenseverdien som angitt i område reguleringsplanen for Finnsnes S entrum og N S 8175 (L paeq24h 30 db og L max 45 db ). Dette vil la seg tilfredsstille ve d å stille krav til de lydreduserende egenskapene til vinduer og fasade. Dette må det gjøres detaljerte vurderinger av når endelig planløsning foreligger. Støyvurderingen er gjort i en tidlig fase med usikkerhet omkring blant annet trafikktall og disse e r sannsynligvis høye, men viser at gjeldende støykrav vil la seg tilfredsstille selv med endringer i trafikkbildet og bygningsutforming dersom gjeldende prinsipper vedrørende bygningsutforming videreføres. 9 / 9

10 Støysonekart, vegtrafikk - AMFI Finnsnes (4 m over terreng) 1 Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: 65 Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442 (2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) 55 > 65 > Tegn og symboler Bygning Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Planlagt senterbebyggelse Planlagt boligbebyggelse Lengde Skala 1: m 55 Dato: Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

11 Støysonekart, vegtrafikk - AMFI Finnsnes (15 m over terreng) 2 Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: 6 5 Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442 (2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) 55 > 65 > Tegn og symboler Bygning Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Planlagt senterbebyggelse Planlagt boligbebyggelse Lengde Skala 1: m 55 Dato: Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

12 Punktberegninger for boligblokk ( etasje), v egtrafikk - AMFI Finnsnes 3 Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442 (2012)) Trafikktall: Se rapport Antall refleksjoner: 3 Støynivå L den > 65 > 55 db(a) Tegn og symboler Bygning Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Planlagt senterbebyggelse Planlagt boligbebyggelse Facade point Nivåtabell (db): Etg./Leq/Lden/Lmax Lengde Skala 1: , m Dato: Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: