Kommunereformen. Valg av alternativ og videre framdrift. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Kommunereformen. Valg av alternativ og videre framdrift. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namdalseid kommune vil utrede sammenslåing med kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Flatanger (MN-alternativet) som alternativ til å fortsette som egen kommune. Utredningen inkluderer også løsninger der ikke alle kommunene deltar. 2. Tidligere vedtak om å utrede alternativet med Namdalseid som egen kommune videreføres 3. Det settes i gang forhandlinger med de øvrige kommunene om en intensjonsavtale 4. Til å gjennomføre forhandlingene oppnevnes et forhandlingsutvalg som skal representere kommunen i forhandlingene. Forhandlingsutvalget skal bestå av tre politisk valgte representanter samt rådmannen. Dessuten må tillitsvalgte være representert i forhandlingene. Følgende representanter velges med personlige vararepresentanter: 1).. med personlig vara. 2).. med personlig vara.. 3).. med personlig vara. 5. Intensjonsavtalen skal godkjennes av kommunestyret 6. Det tas sikte på å gjennomføre en folkeavstemning i mai basert på en utredning av alternativene samt framforhandlet intensjonsavtale, i forkant av endelig vedtak i kommunestyret i juni.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Invitasjon til å delta i reformprosessen I Kommunereformen i Nord- Trøndelag I Kommunereformen og inndelingstilskuddet X Utfordringsbilde S Kommunereformen i Namdalseid I Status kommunereformen i Nord- Trøndelag I Oversendelse av brev til ordførerne i Namdalseid, Flatanger og Osen I Kommunereformen - kunnskapsinnhenting. Oppsummering og anbefaling I Innbyggerundersøkelse Nord- Trøndelag I VS: Involvering av ungdom i kommunereformen - rapport Namdalseid. I Særutskrift kommunereformen - Overhalla kommune I Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen X Folkemøter april 2015, oppsummering S Kommunereformen i Nord- Trøndelag. Alternativer og framdriftsplan. I Melding om vedtak ang. kommunereformen - beslutning pr juni Osen kommune I Melding om vedtak - Status i kommunereformen - Namsos kommune I Melding om vedtak - revidering av prosessplan for Fosnes kommune U Statusrapport for Namdalseid pr til fylkesmannen I Videre arbeid med kommunereformen U Kommunereformen i Namdalseid. Status pr Søknad om skjønnsmidler. Kommunal- og moderniseringsdep. Steinkjer kommune Susanne Bratli Marit Moe Bodil Johanne Lie Overhalla kommune Kommunal- og moderniseringsdep. Osen kommune Namsos kommune Fosnes kommune Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3 Vedlegg Nr. Tittel 1 Kunnskapsinnhenting - kommunereform, Midtre Namdal 2 Kommuneutvalgets rapport, Inn-Trøndelag Saksopplysninger Valg av alternativ I det videre arbeid mot endelig vedtak i juni 2016 må kommunen velge ut ett alternativ som skal vurderes opp mot å fortsette som egen kommune. Det er ikke tilrådelig å arbeide videre med flere alternativ. Kommunen skal gjennomføre forhandlinger om en intensjonsavtale med de andre kommunene i det alternativet som velges. Intensjonsavtalen skal, sammen med øvrige utredninger, legges til grunn når kommunen skal velge om Namdalseid skal fortsette som egen kommune eller gå inn for kommunesammenslåing, som er hovedspørsmålet i kommunereformen. Kommunestyret behandlet spørsmålet om valg av alternativ og framdriftsplan i møte den Her ble det gjort følgende vedtak: 1. Planprosessen for kommunereformen i Namdalseid forlenges fram til sommeren Alternativet Midtre Namdal + Flatanger og Osen prioriteres for videre utredning. Utredningen inkluderer også mulige løsninger der ikke alle 6 kommuner er med. Alternativet Steinkjer, Verran, Inderøy, Snåsa og Namdalseid (Inn- Trøndelagssamarbeidet), videreføres, hvor det forventes at Namdalseid blir en del av en innledende analyse tenkt gjennomført i Inn-Trøndelagssamarbeidet. 3. Alternativet Namdalseid som egen kommune videreføres 4. Følgende utredningsalternativ utgår: - Midtre og Indre Namdal med Flatanger og Osen (11 kommuner) - Flatanger, Osen og Namdalseid som eget alternativ, jf pkt 2 5. Dersom det i løpet av prosessen fremkommer opplysninger eller eventuelt nye føringer fra staten i reformarbeidet som gjør at de valgte alternativ bør revurderes, fremmes ny sak om dette til politisk behandling. 6. Utredning av mulige grensejusteringer gjennomføres våren 2016 Kommunen har deltatt i den innledende analysen som ble gjennomført i Inn-Trøndelagalternativet høsten 2015, jf pkt 2 i vedtaket. Dette arbeidet der 9 kommuner deltok, endte opp med en faktarapport. Hensikten med dette arbeidet var å fremskaffe et bedre grunnlag for valg av sammenslåingsalternativ. Rapporten konkluderer imidlertid med at det ikke er grunnlag i tallene for å rangere alternativ. Kommunene er ulike på mange felt, men det er ikke funnet forhold som hverken er i favør eller disfavør av aktuelle alternativ. Det er tidligere utarbeidet tilsvarende faktarapport for Midtre Namdal-alternativet. Begge rapporter er vedlagt saka.

4 Innbyggerinvovering Kommunestyret må ta stilling til hvordan innbyggerne skal involveres før endelig vedtak skal fattes. Her er det flere muligheter; rådgivende folkeavstemning, innbyggerundersøkelse, folkemøter med innspill eller kombinasjoner av disse. Er det ønskelig å avholde folkeavstemning krever dette mer tid til forberedelse, og haster dermed å få avklart. Forhandlingsutvalg For å gjennomføre forhandlinger om en intensjonsavtale må kommunestyret sette ned et forhandlingsutvalg. I samtalene med nabokommunene i Midtre Namdal ble det enighet om at det vil være hensiktsmessig at forhandlingsutvalget gjenspeiler den politiske sammensetning i kommunestyret i den enkelte kommune, men ikke blir for stort. Det ble derfor foreslått at hver kommune representeres av 3 politikere samt rådmannen. Hvis kommunene Namdalseid og Overhalla velger retning mot Midtre Namdal inkludert Flatanger, vil utvalget bestå av 20 medlemmer, samt sekretær. I tillegg må tillitsvalgte være involvert. Medlemmene av utvalget bør være klare innen , som er første avtalte forhandlingsdato. Reformutvalget Reformutvalget i Namdalseid hadde møte den Rådmannen la fram følgende framdriftsplan for prosessen fram mot endelig vedtak: Januar 2016: møter i utredningskomiteen, prosess og sak til kommunestyret Februar: Kommunestyret avgjør valg av ett alternativ til egen kommune samt spørsmålet om innbyggerinvolvering Februar mars: forhandlinger om intensjonsavtale, avtalt forhandlingsmøter MN 8. og April: Kommunestyret slutter seg til intensjonsavtalen. Informasjon til innbyggerne. Mai: Evt folkeavstemning Juni: Endelig vedtak i kommunestyret Utvalget sluttet seg til forslaget til framdriftsplan. Utvalget ønsket dessuten å avholde et åpent informasjonsmøte før kommunestyrets behandling av saka i februar. Utvalget sluttet seg til rådmannens opplegg for vurdering av alternativene. Vurdering Generelt Rådmannen vurderte allerede i saka i juni 2015 det slik at det var urealistisk å gå videre med flere alternativ for utredning og foreslo å ta ut Inn-Trøndelagsalternativet. Dette er det mest krevende alternativet for utredning og forhandlinger både med hensyn til innhold og tidsbruk. Fortsatt uavklart retningsvalg tar dessuten fokus bort fra egen kommune som alternativ. Grunnlaget for vurdering av alternativ må etter rådmannens oppfatning baseres på fakta og erfaring med eksisterende samarbeid. Intensjonsavtale forhandles fram når det er valgt alternativ. Intensjonsavtaler har avgrenset «holdbarhet». Det nye kommunestyret for den sammenslåtte kommunen har handlingsfrihet for egen politikk innenfor sitt handlingsrom til enhver tid, selv om en tidligere har hatt intensjoner om andre løsninger. Det er heller ikke realistisk å se for seg at intensjonsavtaler vil være så ulike at de kan benyttes som argument for valg av alternativ. Utredningsarbeidet i Namdalseid, med involvering av innbyggerne, har pekt på framtidig tjenestetilbud som viktigste grunnlag for å vurdere

5 kommunesammenslåing. Intensjonsavtalen vil ha et overordnet preg, detaljene må fastsettes senere innenfor rammene av intensjonsavtalen. I første rekke må intensjonsavtalen benyttes i tillegg til utredning av fordeler og ulemper med kommunesammenslåing sammenlignet med å fortsette som egen kommune. Samlet vil dette være grunnlaget for å avgjøre om kommunen skal vedta kommunesammenslåing. Det skal velges mellom to alternativ til å fortsette som egen kommune: 1. Midtre Namdal-alternativet (MN), bestående av Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid. I tillegg ønsker Flatanger å ha MN som alternativ til egen kommune. 2. Inn-Trøndelagsalternativet, bestående av Steinkjer, Verran, Snåsa og Inderøy Det må tas høyde for at enkeltkommuner kan utgå. MN-alternativet Namdalseid kommune har et uvanlig godt grunnlag for å vurdere hvordan en sammenslåing vil fungere med bakgrunn i dagens samarbeid mellom disse kommunene i samkommunen. De første faste samarbeidsordningene i disse kommunene ble etablert i 2004, fra 2009 som samkommuneforsøk etter forsøksloven, fra 2014 som permanent ordning hjemlet i kommuneloven. Fra 2014 overtok samkommunen også arbeidsgiveransvaret for de ansatte. For Namdalseids vedkommende utgjør samarbeidsordningene ca 8 % av kommunens budsjett. Følgende ordninger er etablert: - Miljø og landbruksforvaltning - Næringsutvikling, Utviklingskontoret - Skatteoppkrever - Kommuneoverlege - NAV, sosialområdet - Barnevern - Legevakt - Lønn og regnskap - Sentralbord - IKT Kommunen har svært god erfaring med samarbeidet mellom kommunene, både på politisk og administrativt nivå. Samkommuneløsningen har løst mange utfordringer knyttet til kapasitet og kompetansekrav for å løse fagspesifikke oppgaver og sikret tilstrekkelig avstand i saker som har behov for det. Slik løser samkommunen allerede utfordringer med å være liten kommune. I tillegg er demokratiet ivaretatt ved at kommunene har avtalt representasjon i samkommunestyret. Før det ble bestemt å avvikle samkommunehjemmelen var kommunene i ferd med å innlemme flere tjenester i samarbeidet. I en vurdering av alternativ for sammenslåing av kommunen er det derfor naturlig å tenke seg samkommunen som en kommune. Dagens samkommune vil da erstattes av en kommune som omfatter alle tjenester. Denne konstellasjonen bygger på erfaring og kunnskap, og funksjonaliteten vil i stor grad være forutsigbar. I og med at mange tjenester allerede er etablert med eget styre der kommunen er representert vil endringene bli mindre merkbare for innbyggerne og trolig oppleves som lite dramatiske. De gode erfaringene inngir stor trygghet for resultatet. Interkommunale selskap (IKS) kommunen er medlem av er basert på Namdalskommunene, med unntak av brannberedskap. Selskapene er etablert for oppgaver som har lite politikk i seg, og vil

6 i stor grad bli videreført uavhengig av kommunestruktur. De fleste andre og uformelle interkommunale samarbeid er også innenfor de nærmeste Namdalskommunene. All infrastruktur er bygd opp omkring MN-samarbeidet. En omstilling til en annen samarbeidsløsning vil være krevende og medføre betydelige kostnader. Kommunen vil miste utviklingsfart i denne fasen. Inn-Trøndelag-alternativet Liten grad av samarbeid i dag gjør vurderingsgrunnlaget vesentlig mer usikkert. Vurderingen må i stor grad baseres på intensjoner for samarbeidet. Intensjoner er mindre forutsigbare enn erfaring med samarbeid som i MNS. Kommunen har erfaring fra et prosjektsamarbeid omkring utvikling av ny Fv 17 Steinkjer Namsos, men opplevde her lite gehør for innspill og synspunkter. En sammenslåing med disse kommunene vil være å starte med «blanke ark» sammenlignet med det omfattende samarbeidet som er etablert og fungerer godt i samkommunen. Rådmannen vurderer interessen fra Inn-Trøndelag for å ha med Namdalseid som moderat. Steinkjer kommune er stor nok til å fortsette alene, og det har ikke vært naturlig for kommunen å ha noen pådriverrolle i reformen. Det betyr at interessen i første rekke må komme fra Namdalseid kommune. Det er et krevende utgangspunkt for å gjennomføre en utredning og et svakt utgangspunkt for forhandlinger om framtidige strukturer og innflytelse. Basert på utsagn i møte med ordfører i Steinkjer kommune, senest , har rådmannen likevel ingen grunn til å anta at det ikke skulle være mulig å oppnå en akseptabel intensjonsavtale også i denne retningen. Dette vil etter rådmannens vurdering være vesentlig svakere grunnlag for valg av kommunens framtid som egen kommune sammenlignet med de solide erfaringer kommunen har med MN. Andre momenter for retningsvalget «Hverdagsregion» Ekspertutvalget anbefaler at dagens kommunestruktur i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder, også kalt hverdagsregioner der innbyggerne bor, arbeider og mottar de fleste servicetjenester. Namdalseid er en del av hverdagsregionen med de andre kommunene i samkommunen slik ekspertutvalget definerer det og bo- og arbeidsmarkedsregion slik NIBR definerer det. Dette betyr at en stor andel av innbyggerne bor og arbeider innenfor disse kommunene samlet sett. Ifølge NIBR har det skjedd en markant utvikling i retning Namsos de senere år. Tidligere var Steinkjer og Namdalseid viktigere som bo- og arbeidsmarkedsregion. Namdalseid har en stor andel pendlere og de fleste pendler til Namsos. Økningen i pendlerandel er størst i Namdalseid. Samtidig har Namsos et overskudd i arbeidsplassdekning i forhold til egne innbyggere, dvs at Namsos har flere arbeidsplasser enn egne yrkesaktive. Kommunene er gjennom dette forholdet sterkt knyttet til hverandre på arbeidsmarkedet, jf faktarapporten.

7 Regionbyen Gjennom Region Namdal deltar Namdalseid i et prosjekt som utreder betydningen av Namsos som regionby for omlandet og motsatt. Et sterkt regionsenter vil være en styrke også for omlandet. Både Namsos og Steinkjer er store nok for etablering av næringsaktivitet og kompetansearbeidsplasser. Dette har nabokommunene fordel av gjennom styrket næringsutvikling også lokalt og tilgang på arbeidsplasser. Dette kan igjen skape grunnlag for tilbakeflytting og bosetting. Samtidig er utviklingen av regionbyen avhengig av oppslutning og støtte fra omlandet. Handelsbyen Namsos er et eksempel på dette. En løsning mot Inn-Trøndelag vil blokkere for Flatangers muligheter østover og bidrar til å svekke Namdalen som region og Namsos som regionby. Det er en kjent sak at innbyggerne i Namdalseid er delt i synet på hvilken regionby en føler mest tilhørighet til. Noen mener Steinkjer og andre mener Namsos. Det er uklart hva den enkelte legger i denne følelsen. Dersom mye av følelsen er basert på handelsvaner, vil dette kunne fortsette som før uavhengig av kommunegrensene. Under spørreundersøkelsen som ble gjennomført i mars 2015 svarte 63% av innbyggerne at det var viktigere hvor de fikk best tjenester enn hvor en følte tilhørighet. Samtidig var det et klart flertall mot deling av kommunen. Sykehus og videregående skole Namdalseid har Sykehuset Namsos som lokalsykehus. Det er kort avstand og representerer en trygghet for befolkningen som beredskap ved akutte hendelser. Sykehuset er også avhengig av dekningsområdet for å forsvare de gode tilbud som gis i dag. En sammenslåing sørover mot Inn- Trøndelag kan medføre endringer i organiseringen av akuttberedskapen for innbyggerne i Namdalseid. Både Steinkjer og Namsos har videregående skoler og høyskoler. Det er i dag fritt valg av skolested for videregående skole. Ungdommene fra Namdalseid som går videregående er i dag fordelt med like mange i Namsos som i Steinkjer. Økonomi Namdalen identifiseres i dag med Nord-Norge gjennom statens økonomiske virkemidler. Dette gjelder eksempelvis innenfor landbruket, arbeidsgiveravgiften og økonomiske tilskudd til kommunen (Namdalstilskuddet). Rådmannen anser dette som en fordel både for næringslivet i

8 kommunen og for kommunens økonomiske handlingsrom. Det er lite sannsynlig at kommunen kan ta med seg disse fordelene dersom kommunen orienterer seg sørover. Fylkesmannen har advart kommunene mot å legge avgjørende vekt på økonomisk status i nabokommunene som argument for hvem man ønsker å slå seg sammen med. Dette betraktes som et øyeblikksbilde og vil erfaringsmessig variere over tid. Regjeringen har sendt ut forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 på høring. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvordan utslagene blir for den enkelte kommune. Beregninger fra KS indikerer at Namdalseid vil få mindre inntekter fra staten etter nytt system. Hovedendringen tyder på en betydelig omfordeling fra små kommuner til fordel for storbykommunene. Dersom kommunen velger kommunesammenslåing beholdes inntektene etter dagens inntektssystem i 20 år med nedtrapping de siste 5 år. Rådmannen anser ikke dette som et avgjørende moment i spørsmålet om retningsvalg, men vil være mer aktuelt ved den endelige avgjørelsen om kommunesammenslåing. Størrelse Ekspertutvalget tilrår en minimumsstørrelse på framtidige kommuner på innbyggere for å løse framtidens oppgaver. MN-alternativet vil bli en kommune i denne størrelsesorden. Inn-Trøndelagsalternativet kan omfatte omkring dobbelt så mange innbyggere. Namdalseids innflytelse og representasjon i den nye storkommunen vil i noen grad henge sammen med hvor stor andel kommunen utgjør av det samlede innbyggertallet. MN kan derfor være en ideell størrelse for Namdalseid. Prosentvis fordeling av antall innbyggere i de to alternativene: Inn-Trøndelag Midtre Namdal Namdalseid 5 Flatanger 6 Namdalseid 8 Fosnes 3 Inderøy 19 Snåsa 6 Verran 7 Steinkjer 62 Overhalla 18 Namsos 65 Innbyggerinvolvering Det er viktig og også et krav at innbyggerne involveres i spørsmålet om kommunesammenslåing. Måten innbyggerne involveres på er imidlertid opp til kommunen selv. Her er det flere måter for involvering, men flertallet av kommuner synes å velge folkeavstemning. Om folkeavstemning som metode sier regjeringen (KMD) bl.a: Folkeavstemming er den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på en kommunesammenslåing. Selv om myndigheten for å avgjøre sammenslåingsspørsmålet er lagt til kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest.

9 Bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslutninger er alternativet ja eller nei. Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. I slike tilfeller kan det være grunn til å stille seg spørsmål om hvilke synspunkter den store andelen som ikke stemte hadde. Som grunnlag for å gjennomføre en folkeavstemming er det på forhånd viktig å gjennomføre en bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved ulike alternativer er belyst. Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid standpunkt. Dersom det er usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære, kan sannsynligheten for å stemme for den eksisterende situasjonen være større «man vet man har, men ikke hva man får». Prosessen fram mot en folkeavstemming må derfor legge vekt på å få til en dialog om det framtidige utfordringsbildet, målene for framtidig utvikling og i hvilken grad man sammen kan løse felles utfordringer. Det vil være viktig å unngå at prosessen blir en «skyttergravsdebatt», der hver side kun er opptatt av finne argumenter for eller mot. En slik prosess kan også være uheldig for det videre samarbeidet. I Nord-Trøndelag synes det som et flertall av kommunene tar sikte på å gjennomføre en rådgivende folkeavstemming før endelig beslutning. Rådmannen ser det derfor som naturlig at det gjennomføres en rådgivende folkeavstemming før kommunestyrets endelige vedtak i juni. Det er viktig at kommunen benytter både folkemøter og andre informasjonskanaler for å gi innbyggerne best mulig grunnlag for å ta et valg. Tidspunkt for en eventuell folkeavstemning må avklares nærmere og i samspill med nabokommunene. Oppsummering Rådmannen mener det er en klar overvekt av argumenter for å velge Midtre Namdal som alternativ til å fortsette som egen kommune. Her legges bl.a. til grunn at: - Namdalseid har i dag et velfungerende og omfattende samarbeid med kommunene i Midtre Namdal - Oppgavene som er lagt til samkommunen kan enkelt løses innenfor en sammenslått kommune, dette gir større forutsigbarhet dersom alle oppgavene blir lagt inn - Namdalseid er i vesentlig større grad et felles bo- og arbeidsmarked med Namsos enn med Steinkjer - Namdalseid vil trolig ha betydelige fordeler av statens økonomiske virkemidler gjennom en tilknytning til Namdalen sammenlignet med Inn-Trøndelag Det opprettes et forhandlingsutvalg som skal representere kommunestyret i forhandlingene om en intensjonsavtale med de andre kommunene. Forhandlingene må gjennomføres i februar/mars Framforhandlet intensjonsavtale legges fram for kommunestyret i april. Flertallet av kommunene i MN har signalisert at de vil gjennomføre folkeavstemning i spørsmålet om kommunen skal slå seg sammen med andre eller fortsette som egen kommune. Rådmannen går inn for at det gjennomføres folkeavstemning om dette spørsmålet også i Namdalseid. Det er viktig at innbyggerne gis grundig informasjon om alternativene før folkeavstemningen.