Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2016/ Gunnar Lien

Transkript

1 Namsos kommune Rådmann i Namsos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Att. Hans Brattås Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2016/ Gunnar Lien Melding om vedtak om kommunesammenslåing med Fosnes og Namdalseid - Intensjonsavtale Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak. Saksopplysninger på sidene 4-11 i Saksfremlegg herunder, er kommunens statusrapport til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, bl.a. med beskrivelse av prosess og de vurderinger som Namsos kommune har gjort gjennom prosessen. Intensjonsavtalen som er en del av kommunestyrets vedtak av , er lagt i eget vedlegg i epost-oversendelsen av denne melding om vedtak. Vår ref. 2016/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Gunnar Lien/sign rådmann Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks 333 Sentrum Abel Margrethe Meyers gt 12, Bank: Namsos 7801 NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@namsos.kommune.no

2 Side 2 av 2 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Vedtak om kommunesammenslåing med Fosnes og Namdalseid - Intensjonsavtale Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 76/ Namsos kommunestyre 55/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Namsos godkjenner den fremforhandlede intensjonsavtalen av som grunnlag for kommunesammenslåing med kommunene Fosnes og Namdalseid. 2. Kommunestyret i Namsos ønsker at Namsos kommune slår seg sammen med kommunene Fosnes og Namdalseid i henhold til vedlagte intensjonsavtale. Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Kommunestyret i Namsos godkjenner den fremforhandlede intensjonsavtalen av som grunnlag for kommunesammenslåing med kommunene Fosnes og Namdalseid. 2. Kommunestyret i Namsos ønsker at Namsos kommune slår seg sammen med kommunene Fosnes og Namdalseid i henhold til vedlagte intensjonsavtale. Behandling i Namsos kommunestyre Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt av kommunestyret

3 Side 3 av 3 Vedtak i Namsos kommunestyre Kommunestyret i Namsos godkjenner den fremforhandlede intensjonsavtalen av som grunnlag for kommunesammenslåing med kommunene Fosnes og Namdalseid. 2. Kommunestyret i Namsos ønsker at Namsos kommune slår seg sammen med kommunene Fosnes og Namdalseid i henhold til vedlagte intensjonsavtale.

4 Side 4 av 4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Kontaktinfo forhandlingsutvalget U Innkalling til forhandlingsmøte om Forhandlingsutvalgene intensjonsavtale U Innkalling til forhandlingsmøte 2 om Forhandlingsutvalgene intensjonsavtale U Intensjonsavtale - utkast Forhandlingsutvalgene U Referat fra forhandlingsmøtet Forhandlingsutvalgene og forslag til intensjonsavtale. Innkalling til forhandlingsmøte 3 S Vedtak om kommunesammenslåing med Fosnes og Namdalseid - Intensjonsavtale X Intensjonsavtale for kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos - underskrevet Gunnar Lien m.fl. Vedlegg: 1 Intensjonsavtale for kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos - underskrevet Saksopplysninger Formålet med saken er et likelydende kommunalt vedtak innen 1. juli 2016, i kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid og Namsos, om å slå seg sammen til en kommune. Regjeringen har satt 1. juli 2016 som frist for et endelig sammenslåingsvedtak og vedtak på en likelydende intensjonsavtale mellom kommuner som ønsker å slå seg sammen i fase 1. Saken er en oppfølging av reformprosessen i Namsos kommune og i nabokommunene. a) Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag i kommunereformen Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen, bl.a. med mål for reformen, en plan for gjennomføring av reformen og virkemidler i reformen. Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden Regjeringens mål for reformen er: - Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner - Styrket lokaldemokrati Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg har anbefalt kriterier rettet mot kommunene. Kriteriene er ekspertutvalgets mening om hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene har vært godt belyst i tidligere saker til behandling i kommunestyret.

5 Side 5 av 5 Ekspertutvalgets delrapport av ; Kriterier for god kommunestruktur finnes på link: De 10 kriteriene rettet mot kommunene er: 1) Tilstrekkelig kapasitet 2) Relevant kompetanse 3) Tilstrekkelig distanse 4) Effektiv tjenesteproduksjon 5) Økonomisk soliditet 6) Valgfrihet 7) Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8) Høy politisk valgdeltakelse 9) Lokal politisk styring 10) Lokal identitet Under behandlingen av kommuneproposisjonen våren 2014 og sluttet Stortinget seg til overordnede mål for reformen. I saksutredningen har rådmannen gitt korte kommentarer til det enkelte målet. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Ekspertutvalget anslår at kommuner med en minstestørrelse på innbyggere vil gi kommuner som kan løse og utvikle dagens oppgaver på en god måte for sine innbyggere, for lokalsamfunnet og for næringslivet. Å bygge gode fagmiljø med en effektiv tjenesteproduksjon krever en viss kommunestørrelse. Samlet folketall i Fosnes, Namdalseid og Namsos kommuner var 1. januar 2016 på En fremskriving av folketallet i de tre kommunene er vist i tabell1. Tabell 1 Fremskriving av folketallet i kommunene er basert på folketallet Det er i denne prognosen lagt til grunn Lav nasjonal vekst for å unngå overoptimisme, og den er mest i overensstemmende utviklingen i folketallet de senere år.

6 Side 6 av 6 Prognosen viser at folketallet i nye Namsos gjennom hele perioden vil ligge godt over innbyggere. Folketallet er svakt økende, og antas å ligge litt over innbyggere i perioden før det er fallende mot slutten av prognoseperioden. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Målet om funksjonelle samfunnsutviklingsområder er ikke helt oppfylt i det foreliggende nye Namsos kommune bestående av Fosnes, Namdalseid og Namsos kommuner. Selv om Namsos er største tilpendlerkommune for pendlerne fra både Fosnes og Namdalseid kommuner, er det allikevel mellom kommunene Namsos og Overhalla at det største uforløste potensiale ligger i forhold til etablering av hverdagsregion. Ca. 800 personer pendler daglig fra Overhalla til jobb i Namsos. For nye Namsos kommune vil det være viktig bl.a. å sette fokus på etablering av boligområder med god beliggenhet sentralt plassert i forhold til eksisterende eller nye busslinjer og sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Tidligere arealplanprosesser har vist at slike områder finnes for utredning. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Økonomisk bærekraft er et mål for Namsos og en forutsetning for å levere gode stabile tjenester til egne innbyggere. Slik vil det også være i nye Namsos, en kommune på over innbyggere. Nye Namsos kommune er avhengig av en effektiv drift for å opprettholde god kvalitet på tjenestene til innbyggerne i egen kommune. Eventuelle leveranser av tjenester til nye nabokommuner vil kunne la seg realisere forutsatt langsiktige leveranseavtaler og reelle priser. Kun gjennom disse forutsetninger kan Namsos øke kapasitet med formål å selge kommunale tjenester til naboer. Styrket lokaldemokrati. I den nye Namsos kommune er det en intensjon at lokaldemokratiet skal styrkes bl.a. gjennom etablering av en representativ struktur som sikrer innbyggerne påvirkning på tjenestetilbud og utvikling av eget lokalsamfunn, samt å øke mulighetene for økt innflytelsen for innbyggere, næringsliv, lag og foreninger gjennom bruk av ny teknologi i den politiske beslutningsprosessen. En øking av antallet representanter i kommunestyret fra 27 til 41 vil kunne åpne for en videre geografisk representasjon. Utfordringene ligger først og fremst hos partiene i sammensetningen av listene ved valg. b) Økonomiske virkemidler For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, benytter Regjeringen positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell, kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Modell for dekking av engangskostnader i reformperioden Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner

7 Side 7 av 7 5 eller flere kommuner Modell for reformstøtte i reformperioden Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var tre enkeltkommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Øvrige økonomiske insentiver Regjeringen har i tillegg til inndelingstilskuddet, reformsstøtten og engangstilskuddet også lagt til rette for at det for sammenslåtte kommuner kan søkes om midler for infrastrukturtiltak. De tre kommunene har i den sammenhengen blitt enige om å sende to søknader om bedret mobildekning i den nye kommunen samt om støtte til et forprosjekt om bru til Jøa. Det er videre også varslet avsatt i statsbudsjettet for 2017 midler til et ny tilskuddsordning for mellomstore kommuner som slår seg sammen og blir sterkere tyngdepunkt i sine regioner. Uten at vi i dag vet innretningen på denne tilskuddsordningen er det å forvente at den nye sammenslåtte kommunen vil være berettiget for et slikt tilskudd. c) Den lokale prosessen Kommunereformarbeidet i Namsos har vært gjennomført i Reformutvalget. Reformutvalget har bestått av formannskapet, leder for Ungdomsrådet og en representant fra arbeidstakerorganisasjonene. Rådmannen har gjennom hele prosessen hatt regelmessige møter med de største arbeidstakerorganisasjonene for å sikre involvering. Kommunestyret har vært orientert undervegs, og har fattet de nødvendige vedtak undervegs i prosessen. Kommunestyret oppnevner reformutvalget (ordfører og alle gruppelederne, etter valget endret til formannskapet). Fylkesmannen inviterer til infomøte på Stiklestad. Kommunestyret vedtok å utrede fire alternativer for kommunesammenslåing. Alt. 1: MNS-kommunene (Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid) + Flatanger + Osen. Alt. 2: MNS-kommunene (Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid) + Flatanger + Osen + IN-kommunene (Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong). Alt. 3: Namsos kommune består som egen kommune. Alt. 4: MNS-kommunene (Fosnes, Namsos, Overhalla og Namdalseid) + Flatanger + Osen + IN-kommunene (Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong) + YN-kommunene +Vikna, Nærøy, Leka + Bindal. I alle alternativene 1-4 er Namsos kommunesenteret i nykommunen.

8 Side 8 av Kommunene i IN, MNS, Flatanger og Osen møtes på Hyllenget. Deltakerne på møtet er enige om å utarbeide en felles kunnskapsinnhenting. Lokale kommunale prosesser gjennom 2015 avklarer de potensielle sammenslåingskommunenes interesse for og ønske om sammenslåing iht. Namsos kommunestyrevedtaket av IN-kommunene, YN-kommunene og Osen signaliserer gjennom lokale beslutninger, at de ikke ønsker å inngå i en stor ny Namdalskommune. Kommunestyret i Namsos vedtar sammenslåingsalternativer med bakgrunn i vedtak fattet i de potensielle medlemskommunene (stikkord): - Namsos opprettholder alternativet om å utrede å bestå som egen kommune. - Det vedtas å utrede en kommunesammenslåing bestående MNS+ Flatanger, eller kombinasjoner hvor ikke alle kommuner deltar. Kommunestyret vedtar at det ikke skal gjennomføres folkeavstemning, men en bred innbyggerundersøkelse blant innbyggerne i Namsos. Folkeavstemning ble gjennomført i alle MN+ -kommunene unntatt Namsos. Innbyggerne i Flatanger og Overhalla valgte å følge det politiske rådet som ble gitt lokalt før folkeavstemninga om ikke å ønske sammenslåing med Namsos i et MN+ alternativ. Et flertall av innbyggerne i Namdalseid og Fosnes kommuner stemte JA til kommunesammenslåing med Namsos etter råd fra sine folkevalgte. Innbyggerundersøkelser i Namsos i mars 2015 og i mai 2016 For å sikre en god involvering og høring av innbyggerne i prosessen valgte Namsos å benytte innbyggerundersøkelse. Valget var bl.a. basert på Telemarksforsknings resultater fra evaluering av tidligere kommunesammenslåinger. Bl.a. gir opinionsundersøkelser vel så representative data som folkeavstemminger, de fanger opp nyanserte synspunkter blant innbyggerne, og det øker politikernes handlingsrom i forhold til å fatte egne beslutninger dersom det er ønskelig. Opinion gjennomførte begge undersøkelsene som var i regi av hhv. KS og Namsos kommune. Innbyggerundersøkelse i 2016 ble gjennomført blant 802 innbyggere over 16 år. Rapporten fra undersøkelsen viser følgende: o Om kommunesammenslåing - 7 av 10 er positive til sammenslåing med de fem nabokommunene - Flertallet av innbyggerne er positive uansett alder, kjønn og hvilken sektor man er ansatt i: offentlig sektor, privat sektor eller ikke yrkesaktiv. - Innbyggerne er nesten like positiv til sammenslåing med færre enn fem kommuner. Også her uansett alder og kjønn og sektor. - Innbyggerne er mer positive nå enn for ett år siden. o Om tjenestekvalitet - 4 av 10 tror de kommunale tjenestene blir bedre enn i dag ved kommunesammenslåing - 2 av 10 tror de kommunale tjenestene blir dårligere enn i dag ved en sammenslåing o Om lokaldemokratiet - 1/3 tror lokaldemokratiet blir bedre enn i dag ved kommunesammenslåing - 1/3 tror det blir dårligere - 1/3 tror det blir som i dag. - Det er et ganske likt syn blant kvinner og menn. Høring blant innbyggerne

9 Side 9 av 9 Sammenslåingsalternativene og intensjonsavtalen mellom kommunene i MN+ var i perioden lagt ut til høring på kommunens hjemmeside. Innbyggerne kan der enkelt gi direkte innspill på saker som er lagt ut til høring. I løpet av høringen av kommunereformsaken kom det inn fem uttalelser. Av disse var fire positive til kommunesammenslåing og en var negativ. De positive kommentarene var bl.a.: sterkere sammen, bedre tilgang på kompetanse og tekniske ressurser i distriktet. Den ene negative holdningen til sammenslåing var ikke nærmere grunngitt. Avsluttende prosess Etter gjennomførte folkeavstemminger og innbyggerundersøkelsen i Namsos kommune møttes ordførere og rådmann i de 6 kommunene; Namsos, Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Høylandet og Flatanger den for å oppsummere resultatene. I dette møtet ble det gitt uttrykk for at de tre kommunene Flatanger, Høylandet og Overhalla aktet å følge folkets råd og anbefale nei til sammenslåing. Samtidig signaliserte de tre øvrige kommunene et ønske om å arbeide videre med en intensjonsavtale bestående av disse. Med det som utgangspunkt gjennomførte kommunene nye forhandlinger som resulterte i signeringen av en omforent intensjonsavtale bestående av kommunene Namsos, Fosnes og Namdalseid den 16. juni Namsos som egen kommune Kommunestyret har i to vedtak; november 2014 og desember 2015, besluttet at å bestå som egen kommune skal utredes som ett alternativ i reformprosessen. Gjennom hele reformprosessen fra oppstarten i 2014 og frem til i dag har Namsos uttrykt en positiv holdning til sammenslåing, og at alternativet med å bestå som egen kommune (frivillig alene) ikke har vært noe reelt ønskemål i Namsos. Erfaringene gjennom flere 10-år viser at Namsos kommune er stor nok alene. Namsos kommune har alltid hatt kapasitet til å levere alle kommunale tjenester til egne innbyggere. I det tidlige samarbeidet i Midtre Namdal region og senere i Midtre Namdal samkommune, har Namsos kommune med sin størrelse hatt funksjon som lokomotiv og bidratt både med økonomi, produksjonskapasitet og kompetanse inn i samarbeidet med de mindre kommunene. Utenfor de formaliserte samarbeidene har Namsos kommune også levert tjenester eller leid ut personell til enkeltkommuner for å avhjelpe vanskelige situasjoner for kortere eller lengre perioder. Sammenholdt med stortingets fastsatte mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Så er det i dag liten tvil om at Namsos som selvstendig kommune vil ha gode forutsetninger for å oppfylle disse målene også ved å fortsette alene. Det er derfor et reelt valg for kommunen å fortsette alene. For Namsos kommune er spørsmålet derfor ikke om det er forsvarlig eller mulig å fortsette som egen kommune, men heller om selvstendighet eller sammenslåing er det som vil gi grunnlag for å oppfylle de nevnte mål på best mulig måte. Både for innbyggerne i Namsos isolert, men også for regionen som helhet. Nye Namsos kommune vil få et folketall ved kommunesammenslåingen med Fosnes og Namdalseid på (2016-tall). Det er en økning på innbyggere. Leveringsområdet for

10 Side 10 av 10 de kommunale tjenester blir mere spredt i nykommunen og ikke like sentralisert som i dagens Namsos. Dette vil i utgangspunktet kunne gi en i gjennomsnitt noe økt produksjonskostnad, men samtidig åpner sammenslåingen for andre effektiviseringer og uttak av stordriftsfordeler, bl.a. på administrasjon og på det politiske området. Nye Namsos kommune med Fosnes, Namdalseid og Namsos kommuner vil være stor nok til å opprettholde en effektiv tjenesteproduksjon. Frem til nå har behovet for større enheter som grunnlag for kompetanse og effektive tjenester, har samkommunen med Namsos som lokomotiv vært løsningen. Det er flertall på stortinget for nedlegging av samkommunen fra Namsos kommune vil legge det til grunn i sine forberedelser fremover, og starte arbeidet med planlegging av strukturer for gode tjenester til alle innbyggere i nye Namsos kommune. Det må videre igangsettes et arbeid for å finne den fremtidige organiseringen av de tjenester som samkommunen i dag dekker. Rådmannen legger i det arbeidet til grunn formuleringene fra intensjonsavtalen om at det primært skal søkes løst innenfor rammene av egen organisasjon, men at det også vil være naturlig å fortsatt pleie et godt samarbeide med de omkringliggende kommuner. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen vurderer den lokale prosessen til å ha vært både bred og god. Det har vært luftet mange sammenslåingsalternativer undervegs, og det har hele tiden vært bred politisk enighet om fremdrift og innhold i prosessen. De forskjellige sammenslåingsalternativene har vært godt forankret i flere kommunestyrevedtak og gjennom løpende informasjon. Namsos kommune har gjennom hele prosessen i møte med nabokommunene inntatt en raus holdning. Namsos ønske om å bidra til et sterkere Namdalen har kommet tydelig til uttrykk i dette arbeidet. Videre er det grunn til å gi ros til de øvrige kommuner som gjennom sin deltagelse også har bidratt til en god og tillitsskapende dialog hvor det har vært rom og respekt for ulike ståsted og standpunkt. Prosessen har i seg selv bidratt til å øke kunnskapen hos alle involverte både om egen kommune, men ikke minst i forhold til situasjonen i de omkringliggende kommuner. De lokale prosessene har vært godt opplyst. Det har vært stor åpenhet i debatten i de politiske fora om tilnærminger og utfordringer. Gjennom media og ved streaming av folkemøter og kommunestyrer har det vært god informasjon til innbyggerne. Sammenslåingsalternativene har gjennom en god reformprosess i hele stor-regionen blitt skrellet bort, til i dag å omfatte Namsos og to av de nærmeste nabokommunene. Det har vært en naturlig prosess. Rådmannen vil samtidig uttrykke noe skuffelse over at det ikke var mulig å finne en løsning som i det minste ga rom for hele samkommunen inn i en ny kommune. Det er liten tvil om at Overhalla som en viktig brikke i samkommunen, og en del av samme bo- og arbeidsregionen, ville vært en stor styrke som en del av en ny kommune. Videre ville dette ha gitt en lagt enklere prosess med å bygge en ny kommune gjennom den etablerte organisasjonen som samkommunen representerer. Rådmannen har allikevel stor respekt for hver enkelt kommunes rett til å gjøre egne valg ut fra sitt ståsted og tar Overhallas beslutningen om å fortsette som selvstendig kommune til etterretning og finner det uproblematisk å forholde seg til dette. Rådmannen vurderer resultatet av innbyggerundersøkelsene som er gjennomført i Namsos i 2015 og i 2016 som et tydelig signal fra innbyggerne om at reformprosessene i Namsos er gjennomført på en god måte, og må dermed oppfattes til å ha gitt kommunestyret i Namsos et godt grunnlag for en endelig beslutning i kommunereformprosessen. At vi i dag ikke kjenner alle detaljer i det nye inntektssystemet for kommunene i de nærmeste to ti-årene, men må legge politiske signaler fra regjeringen til grunn, gjør at det ikke for noen er

11 Side 11 av 11 mulig å regne seg frem til hva de kommunale inntektene kommer til å bli i alternativene frivillig alene eller som del i en sammenslått kommune. Vi kjenner i dag heller ikke inntektssystemet etter overgangsperioden av kommunereformen. En må allikevel med rimelig stor sikkerhet kunne anta at også nye sammenslåtte kommuner vil ha et effektiviseringsbehov for å tilpasse seg et sannsynlig driftsnivå etter 2035 (2040). Kommunen beholder inntektsnivået for 3 kommuner i år. I tillegg mottar kommunene dekning av engangskostnader i 2018 med 30 millioner og reformstøtte i 2020 på 20 millioner. Andre økonomiske incentiver ved kommunesammenslåing er tilskudd til infrastrukturtiltak, som det blir søkt om, samt årlige driftstilskudd til regionsenter i sammenslåtte kommuner. Rådmannen mener at dette er et bedre grunnlag for den sammenslåtte kommunen å tilpasse seg en bærekraftig økonomi inn i fremtiden enn å stå som frivillig alene kommune hvor kommunens inntekter umiddelbart vil bli redusert med 2 til 3 millioner. Samtidig bør det gi et handlingsrom som vil kunne bidra til gjennomføring av samfunnsutviklingstiltak for å fremme bolyst og tilflytting og dermed styrke driftsgrunnlaget for den fremtidige kommunen. Samlet sett er det svært vanskelig å gjøre vurderinger med utgangspunkt i et perspektiv på over år. Store strategiste valg, slik kommunestyret skal gjøre i denne saken, vil alltid være forbundet med usikkerhet. Rådmannen er allikevel klar på at det ut i fra dagens perspektiv og kunnskap er flere forhold som taler for en sammenslåing enn det er forhold som taler i mot. Samtidig påhviler det etter rådmannens syn Namsos som regionby også et særlig ansvar for å tenke ut over egne kommunegrenser og bidra til å skape løsninger som også er det beste for hele regionen. Regionen som helhet trenger et kraftsentrum som kan sikre at kompetansemiljøer og tjenester også kan produseres fullverdig i Namdalen. En sammenslåing vil bidra i riktig retning på dette. Med det som utgangspunkt anbefaler rådmannen kommunestyret i Namsos å vedta sammenslåing med Fosnes og Namdalseid kommuner fra , og til å vedta foreliggende utkast til intensjonsavtale. ***