Valgkamphefte. for unge

Transkript

1 Valgkamphefte for unge 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Forslag til aktiviteter s. 4 Annonse og materiell s. 9 Politisk alliansebygging s. 11 Viktige politiske temaer for valgkampen 2011 s. 12 Mal til valgkampplan s. 22 Kontaktinformasjon s september 2011 går det norske folk til urnene for å stemme ved kommune- og fylkestingsvalg. Ved stortingsvalget i 2005 var det bare 55 prosent av førstegangsvelgerne som brukte stemmeretten. Blant de som var 60 år og eldre stemte 83 prosent. Tallene viser at valgdeltakelsen stiger med økende alder. Det synes å gå et markert skille i valgdeltakelse ved omtrent 30-årsalderen. For første gang har LOs sentrale ungdomsutvalg vedtatt en felles valgkampsinnsats, der hovedbudskapet er at ungdom må bruke stemmeretten sin. Mange unge føler at politikk og valg ikke angår dem, og i mange tilfeller fører det til manglende engasjement. Det finnes de som sier at fagbevegelsen skal holde seg unna politikk. Men det er politiske vedtak som setter rammene og styrer samfunnsutviklingen. Det er politikk som både skapte den norske velferdsstaten, og som kan bryte den ned igjen. Fagbevegelsen har alltid arbeidet politisk. Politisk vilje har forvandlet Norge fra et fattig samfunn til et velferdssamfunn. 2

3 Fra noen kanter blir vårt politiske engasjement framstilt som noe mistenkelig, men det er så enkelt som at vi må være til stede på den politiske arenaen for å forsvare interessene til våre medlemmer. Det foregår en politisk kamp mellom de som vil ha fellesløsninger og de som vil overlate alt til markedet. Derfor engasjerer fagbevegelsen seg faglig og politisk, samtidig som vi selvsagt har rom og respekt for medlemmer med alle mulige politiske holdninger og sympatier. LOs forbund kan oppnå mye gjennom tarifforhandlinger, men mange saker krever politiske beslutninger i fylkesting og kommunestyrer. I dette lokalvalget handler det blant annet om kampen for hele, faste stillinger og for et anstendig arbeidsliv mot sosial dumping. Vi trenger politisk vilje til å skaffe lærlingplasser både i kommunen og det private. Vi trenger en bedre boligpolitikk som sikrer unge et sted å bo i studietiden og i starten av sin jobbkarriere. Vi trenger politikere som jobber med oss, ikke mot oss, for å nå målene våre. Dette heftet er forhåpentligvis en hjelp i valgkamparbeidet. Det har med seg en rekke gode tips og eksempler fra tidligere valgkamper. Vi trenger en sterk og aktiv fagbevegelse i valgkampen også i Vi skal ikke bare velge hvem som skal styre utviklingen av vår kommune og vårt fylke, men også hvem som skal være arbeidsgivere for 1/3 av LOs medlemmer de neste fire årene. Det er de nære tingene som er viktig i lokalvalg: hverdagen på skoler, i barnehager, kollektivtrafikk - og hvordan folk kan beholde arbeidsplassen i nærområdet. Det viktigste vi gjør som tillitsvalgte er å oppsøke både medlemmer og potensielle medlemmer, og for å få i gang debatt om de avgjørende veivalgene som er viktige for dem. Mange unge i LOs forbund ønsker å delta i valgkampen. LOs distriktskontor i fylket eller din lokalorganisasjon kan bistå med å aktivisere tillitsvalgte fra andre LO-forbund. I de største byene er LO engasjerte og aktive allerede. Men noen steder har mange av de andre LO-forbundene lagt opp til liten aktivitet fra forbundets side. Ved å bruke LO-paraplyen kan flinke tillitsvalgte dras med i valgarbeidet likevel, enten vi arrangerer møter, står på stand eller besøker arbeidsplasser. 3

4 Forslag til aktiviteter Arbeidsplassbesøk En effektiv måte å møte medlemmer og potensielle medlemmer på, er å besøke arbeidsplasser. En fin måte å komme i snakk med folk på er for eksempel å ta med kake, sette fram oppskåret frukt, dele ut røde roser, matpakker eller lignende. Husk å verve på arbeidsplassbesøk under valgkampen. Ved å henvende oss til både medlemmer og potensielle medlemmer, vinner vi på begge fronter: vi får flere til å stemme, samtidig som vi får flere medlemmer til LOs forbund. Eksempel: Fagforbundet Grünerløkka delte ut løpesedler på alle tjenestesteder både før og etter sommerferien, for å få effekten av gjentatte besøk. Fagforbundet Stovner delte ut roser og valgkampbrosjyrer på alle arbeidsplassene. Tiltaket ble godt mottatt og alle arbeidsplassene fikk ti røde roser. Alle seksjonslederne var aktivt ute sammen med leder og nestleder. I ettertid fikk de tilbakemeldinger på at «det var før vi stemte Frp, ikke nå lenger», «vi har skjønt det nå». Det resulterte i at politikk ikke lenger var så stort tabutema, og at interessen og bevisstheten om politikk ble bedre. Åtte tips til arbeidsplassbesøk 1. Velg ut arbeidsplassene som skal besøkes lag en kort beskrivelse med kontaktinfo, leders navn, tillitsvalgtes navn, antall ansatte, antall medlemmer, antall uorganiserte, aktuelle problemstillinger på arbeidsplassen o.l. God forberedelse og planlegging er halve jobben. 2. Be gjerne med aktuelle ungdomspolitikere på besøket, men tenk etter hva du vil de skal gjøre. Kanskje kan de bli utfordret på faglige spørsmål i lokalsamfunnet? Ta kontakt tidlig med vedkommende og forklar hva du vil han/hun skal gjøre. En viktig grunn til å ta med ungdomspolitikere på besøk (gjerne før selve valgkampen begynner) er å få dem til å være enige med oss og komme med uttalelser av typen: «denne type bedrift vil ikke mitt parti legge ned», eller «på dette sykehjemmet skal vi jobber for hele stillinger». Det legger grunnlag for videre politisk arbeid og samarbeid etter valgkampen. 3. Sett sammen en gruppe tillitsvalgte eller unge engasjerte som vil delta 4

5 på arbeidsplassbesøket. 4. Lag en plan for besøket. Når, hvor, hvem som skal informere, hvem som inviterer, samarbeidspartnere, materiell som trengs osv. Sørg for at alle har den informasjonen de trenger i god tid. 5. Kontakt arbeidsplassens tillitsvalgte i god tid for nærmere avtale om besøket. 6. Informer arbeidsgiver om at fagforeningen kommer på besøk. 7. Ta med relevant valgmateriell, verveblokk og kulepenn. 8. Ta med noen «give aways» folk blir glade og ditt forbund blir synliggjort. Matpakkeaksjon Stå utenfor for eksempel arbeidsplassen når de ansatte kommer på jobben og del ut matpakker og valginformasjon til medlemmene. Matpakkeaksjon kan særlig være fornuftig der det er vanskelig å komme inn på selve arbeidsplassen. En matpakkeaksjon kan også gjennomføres mot studenter. Stand Stand er en vanlig måte å komme i kontakt med medlemmer og potensielle medlemmer på. For å gjøre standen mer attraktiv anbefales det å ha noe å dele ut. Steking av vafler er et kjent triks for å få oppmerksomhet. Dersom de som står på standen har på seg arbeidstøy, vil også mangfol- 5

6 det av yrker i forbundet komme fram. Det anbefales å ha noe som skjer på standen, for eksempel en liten valgquiz med trekning eller en triksekonkurranse under tittelen «Spark byrådet!». Det er kreativiteten som setter grensene. Kaffekurs og kaffekrus Kaffekurs er korte kurs som kan gjennomføres i en kaffe- eller lunsjpause. Det er en god idé å gi deltakerne en liten brosjyre og et kaffekrus i løpet av kurset. Kursene bør ha et tema som interesserer deltakerne, for eksempel heltid/deltid-problematikk, fattigdom, privatisering og konkurranseutsetting, boligpolitikk, ungdomspolitikk eller lærlinger. Bruk av plasstillitsvalgtsamlinger De plasstillitsvalgte har en viktig funksjon som bindeledd mellom fagforeningene og medlemmene på de ulike arbeidsplassene. For å få i gang politiske diskusjoner spiller derfor de plasstillitsvalgte en sentral rolle. Mange fagforeninger arrangerer egne valgkampsamlinger for de plasstillitsvalgte for å vise at tillitsvalgte på alle nivåer kan bidra til politisk bevisstgjøring. Eksempel: Fellesforbundet avdeling 12 var på besøk hos Støren Treindustri AS sammen med Trine Lise Sundnes fra LOs ledelse og stortingskandidat for Arbeiderpartiet, Eva Kristin Hansen. De fikk en gjennomgang av bedriften og omvisning ved daglig leder og det hele ble avsluttet med et medlemsmøte der Trine Lise Sundnes orienterte om medlemsdebatten som var gjennomført i LO. I Fagforbundet Alna var valgkamparbeidet et gjennomgående tema på deres plasstillitsvalgtkonferanser frem til valget i september Valgkampansvarlig i Fagforbundet sentralt, Andreas Halse, innledet om LOkampanjen «et bedre arbeidsliv». 6

7 Ta hele organisasjonen i bruk Husk at ungdomstillitsvalgte og unge medlemmer er ressurser som kan trekkes med i gjennomføringen av forskjellige arrangementer. De har ofte nettverk og arbeidskapasitet som er nyttig. Kanskje forbundets ungdomsutvalg og LOs fylkesvise ungdomsutvalg kan ta opp valget som eget tema på møter eller samling for unge medlemmer? Ungdomstillitsvalgte og foreningenes faglige ansvarlige bør også brukes i valgkampen på temaer som har med ungdomspolitikk. Se på mulighetene for å bruke de forskjellige yrkesgruppene i din forening. Er det mulig å ta med seg en brannbil til en barnehage? Ta med en gruppe fra sykehjemmet på busstur et sted? Kan ambulansepersonell holde førstehjelpskurs på kjøpesenteret, i barnehagen eller på skolen? Se på hva medlemmene kan bidra med for andre medlemmer eller lokalsamfunnet. Synlig på arbeidsplassen Hopp i havet, lød utfordringen fra Fagforbundets avdeling 019 i Stavanger. En av de tillitsvalgte hadde dykkersertifikat, tilgang på utstyr og inviterte ansatte i SFO, barnehage og skole til snorkelsafari. Det handler om å være synlig på arbeidsplassen. Åpne møter Før man velger å arrangere åpne møter, må man tenke seg godt om. Møter der det bare kommer folk som allerede er overbeviste er det lite poeng i. Mange ganger kan man bruke tiden mer effektivt i direkte kontakt med medlemmer. I stedet for å sitte flere timer på et møte med noen titalls deltakere, kan de samme tema tas opp ansikt til ansikt på arbeidsplassbesøk. Noen ganger kan imidlertid åpne møter være en god ide. Når en lokal sak engasjerer, er det ikke så vanskelig å få opp temperaturen. 7

8 Dette er et kommune- og fylkestingsvalg og det er ikke lite som skal avgjøres de kommende fire åra. Mange av sakene er viktige for folk. Alle små og store lokalsamfunn har sin trafikkfelle som folk krever at det blir gjort noe med. Ikke alle, men mange steder har ett eller annet udekket behov for idrettsanlegg eller oppgraderinger. Veldig mye frivillig aktivitet er drevet på dugnad, og folk er engasjerte. Har dere med dere lokale politikere som er villige til å love at ja; det blir nytt kunstlys på fotballbanen, ny skolevei eller hva annet det måtte være, så er det duket for et godt åpent møte. Et tips til slutt. Velg en sak som en eller flere frivillige organisasjoner er opptatt av, så mobiliserer de for dere. Skoledebatter Utdanningsdirektoratet sender brev til alle videregående skoler med invitasjon til å gjennomføre skolevalg i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget Skolene rådes til å bruke både selve valget og resultatene i opplæringen. Samtidig oppfordres fylkeskommunene til å koordinere deltakelse fra de lokale ungdomsorganisasjonene. LOs ungdomsutvalg har tidligere vært til stede på skolevalgene for å dele ut flyer og informasjon med oppfordring om å bruke stemmeretten. I år vil det være 20 kommuner som deltar i et forsøk med stemmerettig alder 16 år. LO oppfordrer LOs fylkesvise ungdomsutvalg til å besøke de skolene som har 16 åringer som er stemmeberettigede. De kommunene det gjelder er følgende: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, 8

9 Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest og Kautokeino, Longyearbyen lokalstyre. Bruk sosiale medier En facebookside for fagforeningen kan være en effektiv måte å treffe både medlemmer og politisk interesserte i ditt nærmiljø. Du kan på en enkel måte være aktiv i valgkampen og spre informasjon om saker foreningen er opptatt av. Legg ut informasjon om egne arrangementer, vedtak og arbeid. Tips om artikler, nyhetssaker, møter, nettsteder eller debattinnlegg. En aktiv facebookside, som mange følger, kan være like viktig som å spre budskapet i lunsjpausen og til venner og kjente. Du kan også vise at du er med i et LO-forbund ved å delta på facebook. com/lo og dessuten spre den siden til venner og kjente. Den vil alltid være oppdatert med de aller ferskeste nyhetene, i tillegg til at den gjør det enkelt å diskutere og alliere seg med andre medlemmer. Annonsering og materiell LO utvikler t-skjorter, materiell og annonser for bruk i valgkampen. Disse blir gjort tilgjenglig for LOs distriktskontorer, LOs ungdomsutvalg i fylkene og vil bli lagt ut på LOs nettsider. LO lager flyers til utdeling og det kan gjøres lokale tilpasninger ved henvendelse til LOs ungdomssekretær i ditt fylke. Tips til mediekontakt Relasjonsbygging Vær positiv til journalister fra lokalavisa, nærradioen og distriktssendingene. Ikke sitt og vent på at de tar kontakt ring eller besøk redaksjonen. Lær deg rutinen i redaksjonen: når er redaksjonsmøtene, deadline, hvem jobber med arbeidsliv, nyheter, fagforeningssaker og valgkamp. Personlig kontakt kan suppleres med for eksempel leserinnlegg. Husk at avisa er avhengig av deg som kilde. Snakk sant, vær ryddig, troverdig og tilgjengelig. 9

10 Dette er godt stoff Ferske nyheter så eksklusivt om mulig. Undersøkelser og rapporter. Lokale hendelser med store konsekvenser. Konflikter. Det som betyr noe for mange og skaper debatt. Ny kunnskap. Skap nyheter selv Ditt forbund har nyhetsverdi (tariffoppgjøret, kvalitetsarbeidet, lønnsog arbeidsforhold). Arranger et debattmøte, inviter pressen på medlemsmøter. Skryt av noen eller del ut en pris. Ros og heder er populært. Send en protest eller støtt en sak. Gi en gave til et godt formål. Det handler om holdningsarbeid. Still krav til noe eller noen (på vegne av mange). Ting tar tid Gode relasjoner med lokalpressen krever tålmodighet og systematisk jobbing! Oppsøk redaksjonen bli kjent. Ring. Skriv innlegg og: Ring igjen Hvorfor kommer du ikke på? Du har ikke tatt personlig kontakt? Budskapet er feil forsøk å endre vinklingen? Du har valgt feil tidspunkt? Du har valgt feil medium? 10

11 Eksempler: Fra Glomdalen ( ): Vil ha bysykler på veiene I går var ordføreren selv på sykkeltur i kommunesenteret. Han tok utfordringen fra Fagforbundet om å være med på sykkelstafett. Vi triller gatelangs, viser oss fram på en miljøvennlig måte og oppfordrer folk til å bruke stemmeretten. Fagforbundet er opptatt av arbeidsplasser og at vi må få flere heltidsstillinger, da synes vi det passet å sykle mellom barnehagene og skolene, forklarer Kari Mette S. Moen. Den lokale lederen i Fagforbundet og flere av de andre medlemmene var med på sykkelturen i går. De fikk også drahjelp av Tone Sønsterud, nestleder i LO Stat og fjerdekandidat for Arbeiderpartiet i Hedmark til stortingsvalget. Politisk alliansebygging Nøkkelen til innflytelse er engasjement og påvirkning. Det er viktig å være deltaker i prosessene når partiene bestemmer hvilken politikk de skal gå til valg på. Mange steder arbeides det fortsatt med programmer som skal vedtas og listene som skal stilles opp. Da må vi være tilstede med våre innspill. LO oppfordrer alle til å engasjere seg politisk, i de partiene de føler seg hjemme i og stå på for saker som er viktige for medlemmene. Still gjerne til valg, og ta på deg verv. Bakgrunn som tillitsvalgt i ditt forbund gir god ballast i politisk arbeid. Mange av partiene har åpne programprosesser, der organisasjoner og enkeltpersoner oppfordres til å komme med innspill. Disse mulighetene bør vi gripe. Flere forbund har en kommunalpolitisk samarbeidsavtale med Arbeiderpartiet, som gir godt grunnlag for jevnlig kontakt. 1/3 av LOs yrkesaktive medlemmer stemmer på sine egne arbeidsgivere. Derfor har de også en ekstra interesse av kommunens arbeidsgiverpolitikk og at kommunens virksomheter behandler sine ansatte som ressurser, at man blir sett, hørt og verdsatt. LO vil at innbyggerne i norske kommuner skal få så gode velferdstjenester som mulig. Et godt tilbud og fornøyde innbyggere gir den beste jobbtryggheten for våre medlemmer. 11

12 Det må bli høyresidens jobb å forklare hvorfor profitt, fortjeneste og konkurranse i helsesektoren bidrar til å løse befolkningens helseproblemer. Og de må overbevise oss om hva det er med Norge som gjør at helsemarkeder skulle virke helt annerledes i vårt land enn de gjør alle andre stader i verden. Raymond Johansen, Arbeiderpartiets Velferdskonferanse februar 2011 Viktige politiske temaer for valgkampen 2011 Privatisering og konkurranseutsetting Løsningen på velferdsstatens utfordringer ligger ikke i utskilling, privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av tilbud og tjenester. Dette fører til mindre muligheter til demokratisk styring og kontroll over velferdstjenestene. LO vil at velferdstjenester skal være et offentlig ansvar, og som hovedregel driftes og finansieres av fellesskapet. Hensikten med offentlige tjenester er ikke å skape overskudd eller avkastning på innskutt kapital. Markedsbaserte prinsipper (New Public Management) er derfor uegnet i offentlig forvaltning. LO er i mot en ukritisk overføring av regnskapsprinsipper fra privat til offentlig sektor. Offentlig virksomhet skal ivareta mange kryssende hensyn, noe styringssystemene må bygge opp under. (LOs handlingsprogram ) Privatisering av offentlige velferdstilbud innebærer at det offentlige fraskriver seg ansvaret for at alle får like muligheter og samme trygghet. Markedets logikk og mekanismer er ikke egnet til å løse viktige oppgaver som utdanning, helse og omsorg innenfor et solidarisk fellesskap. Forsøk på å skape markeder for velferdstjenester fører til kostbare, byråkratiske og upraktiske løsninger. Derfor sier LO nei til privatisering og konkurranseutsetting av grunnleggende velferdstjenester. 12

13 Arbeidet med å øke produktiviteten innenfor offentlig sektor må fortsette. Offentlig sektor skal være effektiv i et samfunnsperspektiv. Det er ikke effektivt at mennesker støtes ut av arbeidslivet tidligere enn nødvendig, selv om det kan redusere kostnadene innenfor et enkelt sykehjem eller busselskap. Privatisering og konkurranseutsetting har blitt en del av norsk dagligtale. Høyresiden i norsk politikk ivrer for at stadig større deler av offentlig virksomhet skal over på private hender. Vi har sett at den utviklingen som begynte med omgjøring av kommunale renholdsoppgaver og statlige teletjenester til aksjeselskap, er på vei inn på områder som tradisjonelt har vært unntatt det private markedet: Offentlige omsorgs- og trygdetjenester, sykehusvesen og utdanning. LO mener private interesser står i motsetning til fellesskapsinteressene, og at internasjonal erfaring viser at der det offentlige slipper taket, der øker ulikhetene, klasseforskjellene og den rene sosiale nød. Gjennom brede allianser og mobilisering har privatisering og konkurranseutsetting blitt fyord i norsk debatt og de ideologiske holdningene i politikken synlige. Likevel, offensiven for å konkurranseutsetting og privatisering tar mange veier. LO og forbundene har mange og gode alternativer og løsninger i stede for privatisering og konkurranseutsetting. Trepartsamarbeidet Sammen om en bedre kommune er et godt eksempel på hvordan kommunene kan løse utfordringene uavhengig av spørsmål om privatisering og konkurranseutsetting. Mer informasjon på sammenomenbedrekommune Forslag til politiske krav du kan stille i valgkampen: Kommunen/fylket sier ja til å satse på kvalitet og egne ansatte, og si nei til privatisering og anbud. Der kommunen/fylket bruker eksterne leverandører skal krav til lønns- og arbeidsbetingelser skrives 13

14 forpliktende inn i avtalene, og solidaransvaret gjelde. Kommunen skal bestrebe seg på å utvikle trepartssamarbeidet og dermed virkeliggjøre hovedavtalens intensjoner. Eksempel på aksjon: Det er mange lokale samfunn som har aksjonert mot privatisering i sin kommune. Siden privatisering er et så kjent samfunnstema er det her lurt å samle signaturer fra lokalsamfunnet om et opprop mot privatisering for å vise innbyggernes støtte i kravet. Diskuter fremgangprosessen med andre unge i ditt forbund og ta saken opp i LOs ungdomsutvalg i fylket for å forankre kravene med flere forbund. Det vil bli mange skjemaer som skal ut til flest mulig. Det er derfor viktig å ha mange med på laget som kan bistå med å samle inn underskrifter til avtalt dato. Lag et skjema med korte krav mot privatisering og god plass til signatur og deres navn i blokkbokstaver. Spre skjema ut i foreninger, medlemmer og skoler med returadresse innen dato god tid før overlevering av signaturene. Send eget brev til ordfører om hva som kreves og hvem som står bak. Husk å avtale tidspunkt for overrekking av underskriftene. Når datoen nærmer seg inviterer du media, tillitsvalgte og organisasjonenes medlemmer til å bli med på overrekkelsen. Boligpolitikk LOs uttalelse om boligpolitikken vedtatt på LO-kongressen i 2009 Boligpolitikken er en viktig del av fordelingspolitikken. LOs boligpolitiske hovedmål er at alle skal sikres en god bolig til en overkommelig pris. Et tilstrekkelig antall må bygges med universell utforming for å im- 14

15 øtekomme funksjonshemmedes behov. For mange har både boligvolum og boligstandard økt kraftig. Situasjonen på boligmarkedet har imidlertid blitt vanskeligere for mange, spesielt ungdom, innvandrere, førstegangsetablerere og lavlønnsgrupper som følge av den sterke økningen i boligprisene. I de første tiårene etter krigen var boligpolitikk høyt oppe på den politiske dagsorden, og LO medvirket aktivt til en strategi for sosial boligbygging. Det var viktig å utvikle gode offentlige rammebetingelser for bygging av mange og rimelige boliger. Hovedutfordringen var å sikre en sosialt rettferdig tilgang på rimelig boligkreditt via Husbanken, byggeklare tomter fra kommunene, og ferdige boliger gjennom boligbyggelagene. På 1980-tallet ble boligmarkedet liberalisert. I Norge ble etter hvert kredittreguleringen opphevet og subsidiering av renter i Husbanken stanset. Husbanken har gått fra å være den sentrale kilden til finansiering av boliger, til å bli en velferdsetat rettet mot spesielt vanskeligstilte grupper. De siste årene har det blitt stadig vanskeligere å etablere seg. Unge og lavlønte har de høyeste boligutgiftene i forhold til inntekt. Finanskrisa stiller oss også overfor nye utfordringer, i form av knappere tilgang til boligfinansiering og økende arbeidsledighet. Den rødgrønne regjeringen har tatt flere viktige grep i boligpolitikken. Det har skjedd en kraftig utvidelse av bostøtteordningen, som er et målrettet virkemiddel. Regjeringen har foreslått å forby nye lavinnskuddsborettslag, som har gjort mange til gjeldsslaver, og det er økt satsing på bygging av utleieboliger. Husbankens rammer er også øket for å stimulere til nybygging og vedlikehold. Det bygges for få rimelige boliger både for eie- og leiemarkedet. Boligbehovet er sterkt økende som følge av befolkningsutvikling, innvandring, urbanisering og endrede familiemønstre. Bare de to siste årene har folketallet økt med rundt Tilflytting gir ekstra sterk behovsøking i store byer. Kommunene må engasjere seg sterkere for økt boligbygging og sikre lettere tilgang til boligtomter. For å få en vellykket boligpolitikk i tida fram- 15

16 over, er det nødvendig med større innsats både fra kommunene og Staten. Husbanken må styrkes både økonomisk og organisatorisk, og dermed få en større og mer aktiv rolle i boligpolitikken, boligsamvirkene likeså. Utbyggingen av bostøtteordningen for utsatte grupper må videreføres. For få har mulighet til å kjøpe egen bolig LO mener at flest mulig av de som ønsker det skal være i stand til å kjøpe sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. For å oppnå dette må både Husbankens generelle og behovsprøvde låne- og tilskuddsordninger utvides. Det må stimuleres til bruk av borettslagsformen, men da på en måte som unngår spekulanter og useriøse aktører. Flere rimelige leieboliger Leiemarkedet er en viktig del av det totale boligmarkedet, men er i Norge svakt utviklet i sosial og allmennyttig retning. Det er nødvendig at det er et godt, trygt og fleksibelt leiemarked av tilstrekkelig omfang. Flere utleieboliger bør bygges med hjelp av offentlig støtte og forvaltes av kommuner og ikke-kommersielle aktører. Boligsamvirkene og studentsamskipnader er særlig aktuelle aktører i bygging av slike allmennyttige boliger. Det er et udekket og voksende behov for elev- og studentboliger. De bostedsløse er en av de svakeste gruppene i samfunnet For lite har skjedd overfor denne gruppa. Særlig viktig er det at de som kommer ut av rusbehandling eller fra fengsel får et egnet botilbud og ikke avspises med tilbud om plass på hospits. Rutiner og kostnader i tilknytning til husleiebetaling, utkastelse og tvangssalg må gjennomgås med tanke på å redusere antallet som mottar begjæring om fraflytting eller kastes ut. Det er viktig med boveiledning og gode oppfølgingstjenester for de som har behov for det. Nye utfordringer etter finanskrisa Boligmarkedet må stå sentralt i forståelsen av finanskrisas tilblivelse, forløp og virkninger. En viktig oppgave for finanskommisjonen blir å trekke lærdommen av samspillet mellom boligfinansiering og andre deler av den økonomiske politikken med tanke på forbedringer av systemet. Gjeldsordninger og andre sosiale tiltak må ta hensyn til finanskrisa utslag for utsatte grupper for å motvirke sosial nød og andre uheldige forde- 16

17 lingsmessige virkninger. Eksempel fra tidligere boligpolitisk aksjon: Drømmen om en bolig - om å lage en boligaksjon Boligaksjon LOs ungdomsutvalg inviterer LOs forbund til et fellesmøte med mål om å lage en boligaksjon på bakgrunn i LOs politikk. Forslag til punkter som bør diskuteres: Kan alle stå for vår politikk Har vi lokale krav vi kan stille politikerne med bakgrunn i LOs politikk. Fremdriftsplan Hvilke andre organisasjoner bør inviteres til å delta? Politiske partier, leieboerforeninger, NSO, EO Hvilke tiltak kan vi gjennomføre? Stand, flyerutdeling, underskriftskampanje osv Hvem gjør hva? Løpeseddel: Løpeseddel som vi skal dele ut. Egen flyer lages av LOs organisasjonsavdeling. Hvor mange? Hvem deler ut? Når skal de deles ut? Stuestand: Skaffe til veie brukte møbler. Stoler, bord, lampe og telt. Sjekk i god tid 17

18 med grunneier om standsleie for å ha standen på det stedet du ønsker. Praktiske sjekkliste strøm, standtillatelse, 4 stk som kan bistå med å få standen på plass. Aksjoner krever at folk deltar. Viktig at alle jobber godt med å forankre aktiviteten tidlig og bredt i sine egne organisasjoner. Lærlinger Lærlingaksjon Lærlinger får ikke lærlingplass, de bare henger rundt. Hvert år er det i underkant av elever som går ut av videregående skole VG 2 og som skal over i en 2-årig opplæring i en virksomhet. Av disse står flere tusen hver høst uten lærekontrakt og mange må vente uforholdsmessig lenge før de får en læreplass, eller de frafaller sin påbegynte utdanning før de tildeles en læreplass. Det er stor mangel på læreplasser i landets kommuner og fylkeskommuner og større ungdomskull i årene som kommer tilsier et ennå større behov for læreplasser. Knappe 30 prosent av de som har læreplass, er jenter. Dette er en skjevfordeling mellom kjønnene som tyder på at kommunene ikke tar ansvaret for rekruttering av fremtidige fagarbeidere på alvor, da det er en kjent sak at for eksempel det nye helsearbeiderfaget er et typisk jentefag i videregående skole. Denne skjevfordelingen mellom kjønnene kan Lærlingaksjon Lærlinger får ikke lærlingplass, de bare henger rundt. 18

19 også være med på å bidra til en utvikling hvor jenter i mindre grad tar yrkesfag da de ser at mulighetene for å fullføre utdanningen er dårlig. Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), vedtok i forbindelse med innføringen av Reform 94 at kommuner og fylkeskommuner burde ta inn én lærling pr innbygger. Dette målet er det flere kommuner som har nådd. Men det gjenstår fremdeles mye ugjort på dette området i mange kommuner. Fagforbundet har sågar påpekt at dette målet ikke lenger er tilstrekkelig, og må økes, for å imøtekomme det fremtidige behovet for faglært arbeidskraft i det offentlige helsevesenet. Kommunene og fylkeskommunene er også store oppdragsgivere for private aktører innen samferdsel, renovasjon og bygg og anlegg, for å nevne noen. Mange bedrifter nekter å ta inn lærlinger, men hanker dem inn når de har fått fagbrev gjennom opplæring i en annen virksomhet. Kommunene og fylkeskommunene må derfor stille krav om inntak av lærlinger som en del av sine anbudsbetingelser, slik enkelte fylkeskommuner allerede har gjennomført. Innenfor EU-retten er det akseptert at det benyttes samfunnsmessige kriterier som ikke er direkte relevante for anbudet, og samfunnets behov for faglært arbeidskraft må kunne sies å være et slikt kriterium. Forslag til politiske krav du kan stille i valgkampen: Kommunen og fylkeskommunen må sette av midler til økt inntak av lærlinger. Kommunen og fylkeskommunen må forplikte seg til å øke inntaket av lærlinger for å motvirke frafall i videregående opplæring og for å imøtekomme større ungdomskull i årene som kommer og det fremtidige behovet for faglært arbeidskraft i helsevesenet. Kommunen og fylkeskommunen må stille krav om inntak av lærlinger hos entreprenører og underleverandører og lokalt næringsliv. Minimum en læreplass per tusen innbyggere. Kommunen og fylkeskommunen må kartlegge framtidige arbeidskraftbehov. Det skal være en lærlingklausul i offentlige anbud. At instruktørene skal skoleres for å sikre høy kvalitet på opplæringa. 19

20 Eksempel på aktivitet: LOs ungdomsutvalg i Oslo og Akershus gjennomførte i samarbeid med Elevorganisasjonen, og AUF en sitteaksjon på rådhuset i Oslo. LOs ungdomsutvalg i Oslo og Akershus inviterte flere organisasjoner for å få mer bredde i aksjonen. Elevorganisasjonen har tillitsvalgte i alle klasser i alle videregående skoler og har derfor et stort mobiliseringspotensial. Alle skoleklasser i Videregående skoler fikk invitasjonen og ble oppfordret av organisasjonene til politisk markering, noe elevene kan søke permisjon for å delta på. Ved at både LO og Elevorganisasjonene mobiliserte kunne de både henvende seg til elever, lærere og rektorer med invitasjonen til å gi utrykk for at de ikke aksepterer at ungdom bare må henge rundt. Sitteaksjonen ble gjennomført for å vise hva som skjer når ungdom ikke får læreplass. Sitteaksjonen varte ca én time og politikerne som satt i Bystyret fikk overrekt våre krav om at de må skaffe lærlingplasser. Oppskrift på demonstrasjonen: Møt opp, bøy knærne, sett rumpa på bakken og støtt deg med henda. Vis gjerne engasjement med en plakat eller to. Etter arrangementet på Rådhuset spredte deltakerne seg rundt i Oslo og satt i rundkjøringer, sentrale bussholdeplasser og sentrale innfartsveier til Oslo med plakater om hvorfor de som lærlinger hang rundt i byen midt på dagen. Kultur og fritid - fattigdom LOs mål er at det ikke skal finnes fattige i Norge. For å nå denne målsettingen er utdanning og arbeid viktigste faktorer. Fattigdom henger for mange tett sammen med varig eksklusjon fra utdanning eller arbeidslivet. Fattigdom rammer særlig hardt når det samtidig fører til at man blir sosialt ekskludert. Dette gjelder særlig barn. Derfor er det også i et fattigdomsperspektiv svært viktig at det er god kvalitet på offentlige institusjoner og velferdsordninger, og at de er billige eller uten egenbetaling. Dette gjelder alt fra barnehager, skolefritidsordning og heldagsskole til kultur- og idrettstilbud. Kommunale fritidsklubber og ungdomshus har tradisjonelt hatt både en sosialpolitisk og en kulturpolitisk begrunnelse. 20

21 - Den sosialpolitiske begrunnelsen har lagt vekt på bl.a. å holde ungdom unna steder hvor de kan fristes av rusmidler og kriminelle miljøer, og sikre ungdoms muligheter til et godt og variert fritidstilbud uavhengig av foreldrenes lommebok, etnisk bakgrunn og funksjonsevner. - Den kulturpolitiske begrunnelsen legger vekt på at ungdom skal få mulighet til å utvikle og mestre en interesse, utvikle selvtillit og en positiv identitet etc. I den senere tid har også lokal stedsutvikling blitt brukt som begrunnelse, for å gjøre kommunene attraktive som bosted. Kulturskoler er en lovpålagt oppgave for kommunene og følgelig fins det et slikt tilbud i alle kommuner. Kulturskoletilbudet skal være for alle og skal gi rom for opplevelser samtidig som den skal gi tilbud om undervisning i kunstfag. Det er forventet at kulturskolene skal være en aktiv aktør i samarbeid med skoleverket og det lokale kulturlivet. Kulturskolene er en av de viktigste arenaene der alle barn har likeverdig muligheter til kulturaktivitet. Om lag tre fjerdedeler av landets kommuner har opprettet et innflytelsesorgan for barn og ungdom; barne- og ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller lignende, men det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor stor innflytelse barn og ungdom har og hvilke 21

22 saker de får anledning til å uttale seg om. LO mener at alle kommuner bør etablere både representative og deltakerdemokratiske medvirkningsmuligheter for å sikre at mangfoldet i ungdomsmiljøet gjenspeiles i kommunenes politikkutforming. I forlengelsen av dette bør alle kommunene utarbeide en lokal plan for helhetlig ungdoms-politikk, for å systematisere og synliggjøre kommunens ungdomsarbeid. Forslag til politiske krav du kan stille i valgkampen: Kommunene må forplikte seg til å ha et fritids- og kulturtilbud for barn og ungdom som sikrer deltakelse uansett sosial og økonomisk bakgrunn Kommunene må forplikte seg til å gjennomføre et kulturskoleløft slik at alle barn, som ønsker det, får et kulturskoletilbud av god kvalitet og til en rimelig pris Kommunene må forplikte seg til å utarbeide en lokal plan for helhetlig ungdomspolitikk, for å systematisere og synliggjøre kommunens ungdomsarbeid Mal til valgkampplan En valgkampplan er en konkret liste over hvilke tiltak fagforeningen skal gjøre i løpet av valgkampen, samt kort om hvorfor. Den skal gjøre det klart hva man gjør, når man gjør det og hvem som er ansvarlig for at det blir gjort. Det er viktig at din valgkampplan bygger på ditt forbunds lokale og sentrale politiske prioriteringer i mål og tiltak. 22

23 I valgkampen blir det viktig å: skape lokalt engasjement rundt valgkampen/kampanjen og synliggjøre det lokale engasjementet i lokalsamfunnet og lokalmediene få direkte kontakt med medlemmene stor, lokal aktivitet gir uttelling holde tillitsvalgte og medlemmer oppdaterte og motiverte under valgkampen skolere politikere før valgkampen på argumenter mot og våre alternativer til konkurranseutsetting og privatisering valgkamptiltakene bør derfor bidra til å fremme disse målsettingene. Dette forslaget til valgkampplan er et forsøk for å strukturere valgkamparbeidet. Bruk det som passer og legg til nye punkter for din forening. Det viktigste er at punktene er konkrete. LOs faglige ungdomssekretær på LOs distriktskontor har den koordinerende rollen i fylket. LOs ungdomsutvalg i fylket har ansvaret for oppfølging og gjennomføringen av de oppgavene som forbundene i LOs ungdomsutvalg i fylket har planlagt. Valgkampplan for LOs ungdomsutvalg Mål: En godt forberedt valgkamp Disse punktene bør gjøres før sommerferien, og noen av dem enda tidligere. Et annet godt tips er å velge ut en til tre saker som er viktige i valgkampen. De bør være konkrete, og gjerne tydeliggjøre politiske konflikter. Viktigst er det likevel at du og din fagforening står fram som en positiv kraft i lokalsamfunnet. Eksempler på dette er «vi krever en lærling pr 1000 innbyggere», «Nei til privatisering av Sykeleie sykehjem», «Tryggere skolevei til Utrygg skole», eller «kunstgress på pøbelbanen». Delmål: Innarbeide valgkampen i foreningens vanlige arbeid Tiltak: Innarbeide valgkampen i foreningens handlingsplaner som inneholder skolering, samarbeid med politiske partier, arbeidsplassbesøk, skolebesøk, LOs studentservice og andre tiltak. 23

24 Delmål: Involvere egne medlemmer Tiltak: Foreningen skal invitere medlemmene til å komme med forslag til hva som skal være våre viktigste valgkampsaker Delmål: Du skal sammen med ungdomsutvalg sette en sak på agendaen i valgkampen Tiltak: Lage ti spørsmål (gjerne om konkrete lokale saker) til de politiske partiene. Svarene kan danne grunnlag for presseoppslag om hvem ditt forbund skal støtte i valgkampen og kan brukes også etter valget. Tiltak: Bestemme seg for en til tre saker som er viktige for mange og som det er konflikt om som hovedsak(er) for foreningen denne valgkampen. Jo mer konkret, jo lettere er det å vise til konsekvenser for ansatte, brukere og befolkning. Tiltak: Tiltak: Invitere politikere (og andre ungdomsorganisasjoner som er enige med oss) til møte/arbeidsplassbesøk eller lignende i forbindelse med viktige lokale valgkampsaker. Delmål: Du og ditt forbund skal påvirke de politiske partienes programprosesser Tiltak: Fagforeningen skal invitere politiske partier til våre arrangementer og delta på arrangementer vi blir invitert. 24

25 Tiltak: Finn ut når de aktuelle politiske partiene har frister for å foreslå og vedta punkter til kommunevalgprogrammene. Tiltak: Fagforeningen skal oversende forslag til partienes kommunevalgprogrammer. Tiltak: Fagforeningen skal avholde samlinger med relevante representanter for de politiske partiene. Mål: Få egne medlemmer til å stemme ved valget Fagbevegelsen spiller en viktig rolle ved valg. Mange av våre medlemmer stemmer på sine egne arbeidsgivere. Det er derfor viktig at de bruker stemmeretten til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Delmål: LOs ungdomsutvalg skal ha økt innsats på arbeidsplassbesøk Tiltak: Fagforeningen skal besøke alle arbeidsplassene i valgkampen (gjerne to ganger en gang før sommeren og en gang i valgkampen) Tiltak: Lage eller bestille materiell, effekter, verveblanketter og andre verktøy til bruk på arbeidsplassbesøk. Delmål: LOs ungdomsutvalg skal ha økt innsats på Videregående skoler, høyskoler og universitet Tiltak: Fagforeningen skal besøke alle studiestedene i valgkampen. 25

26 Tiltak: Lage eller bestille materiell, effekter, verveblanketter og andre verktøy til bruk på elever og studenter. Delmål: Få medlemmene opp av sofaen Tiltak: Send ut en oppfordring om å stemme ved valget til alle medlemmer Mål: Synliggjøre din forening i media, på arbeidsplassen og i nærmiljøet Vi skal aktivisere våre tillitsvalgte i politisk arbeid. Å synliggjøre din forening betyr både at vi skal være tilstede på arbeidsplassen, studiestedet og være synlig i nyhetsbildet, bruke våre interne mediekanaler, og bruke sosiale medier. Delmål: Du og din forening skal styrke mediaarbeidet i valgkampen 2011 Tiltak: Lage oversikt over lokale journalister som skriver om saker vi er interessert i. Følg med i mediene eller ring redaksjonene og forhør deg. Tiltak: Lage adresseliste til redaksjoner (og aktuelle journalister) Tiltak: Invitere aktuelle journalister (gjerne en og en) til en lunsj eller kopp kaffe for å presentere våre viktigste saker i valgkampen og ev. valgkampplaner. Forhør deg om journalistens vurderinger om hvilke som kan være mest interessante. Dette er fint som en ren bakgrunnsamtale uten nødvendigvis å få en sak på trykk. Må gjøres tidlig. Tiltak: Opprette en facebookgruppe om en sentral valgkampsak hvis viktighet, omfang og konfliktnivå er stort. 26

27 Tiltak: Fagforeningen skal ha aksjoner, kvalitetsdager og/eller stunts for å fremme din fagforenings politikk. Tiltak: Kjøre en annonsekampanje i lokalavisen Til slutt: Evaluering Alle forbund i LOs ungdomsutvalg samler erfaringer i sine representative forbund før evalueringsmøte i LOs ungdomsutvalg. LOs ungdomsutvalg rapporterer sin aktivitet til LOs sentrale ungdomsutvalg innen 1. oktober Viktige målestokker for det vil være om fagforeningen er aktiv i valgkamparbeidet, hva slags arrangementer som blir gjennomført, verving, antall arbeidsplassbesøk, hva som blir produsert av materiell og hva som virker best. 27

28 Trenger du hjelp? LO har ungdomssekretærer i hvert fylke som kan bistå deg i arbeide. Østfold Jaran Martinsen jaran.martinsen@lo.no Mobil: Oslo og Akershus Mandana Yousefi Mandana.yousefi@lo.no Oslo og Akershus Torbjørn Ness torbjorn.ness@lo.no Mobil: Hedmark Svein Olav Lium svein.olav.lium@lo.no Tlf: Mobil: Oppland Linda Kristin Rye linda.kristin.rye@lo.no Mobil: Buskerud Aleksander Løkke-Sørensen aleksander.lokke-sorensen@lo.no Mobil: Buskerud Lena Reitan Lena.reitan@lo.no Mobil: Vestfold Alexandra Jageland alexandra.jageland@lo.no Mobil: Vest-Agder Anne Grete Leidland anne.grete.leidland@lo.no Mobil: Rogaland Sigmund Salamonsen sigmund.salamonsen@lo.no Mobil:

29 Hordaland Elise Dåvøy Mobil: Møre og Romsdal Kari Hoset Ansnes Mobil: Sør- Trøndelag Per Olav Skurdal Hopsø Mobil: Nordland Raymond Alstad Mobil: Troms Audun Christoffersen Mobil: Sogn og Fjordane Michelle Walmann Mobil: Nord- Trøndelag Kristine Svendsen Mobil: Finnmark Telemark Ole-Henrik Olsen Mobil: Aust-Agder May-Lene Rasmussen Noddeland Mob: Ungdomsrådgiver LO sentralt Olav Andresen Mobil: Organisasjonsrådgiver, student og elev LO sentralt Hege N. Ahlquist Mobil: Kontorsekretær LO sentralt Tonje Herlufsen Mobil:

30 30 Notatside

31 Notatside 31

32 1. Opplag - Mars 2011 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: lo@lo.no 32