Utvalg Utvalgssak Møtedato. 038/004 - Klage på vedtak vedr. avslag på krav om retting av matrikkelopplysninger

Transkript

1 Selbu kommune Arkivkode: 1664/038/004 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ove Mogård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 038/004 - Klage på vedtak vedr. avslag på krav om retting av matrikkelopplysninger Vedlegg: Klage på avslag om retting av Matrikkelen 038/004 - Avslag på krav om retting av matrikkelopplysninger Retting av Matrikkelen - 038/004 Varsel om retting i matrikkelen, Gnr 38 bnr 4 038/004 - Retting av matrikkelopplysninger Melding om krav om jordskiftesak - saksnummer Langseth Vestre Rådmannens innstilling Selbu kommune opprettholder sitt vedtak av med vedtaksnr. 154/15 delegert Sektorsjef SU Kravet om retting av matrikkelen, jf. Matrikkelovens 26 tredje ledd, avslås. Avslaget begrunnes med at området er underlagt jordskifte, og at vilkårene for retting i matrikkelen dermed ikke er til stede, jf. jordskifteloven 86 og matrikkelloven kap.7.. Vedtaket oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for videre behandling.

2 Saksopplysninger Saken gjelder klage på vedtak om å avslå krav om retting i matrikkelen, fattet av Selbu kommune som matrikkelmyndighet (vedtak 154/15 delegert sektorsjef samfunnsutvikling), av den Bakgrunn for saken: Advokatfirmaet Advit v/adv. Ole H. Bondahl, har på vegne av eier av gnr 38 bnr 4 Rune Langseth, fremmet krav om retting av matrikkelopplysninger. Kravet gjelder et område ved Børsjøen, og har sitt grunnlag i utskiftningsforretning av 1. september Saken har arkivnr. 1620/1922/0007 i jordskiftearkivet. Selbu kommune som matrikkelmyndighet tok saken til vurdering, og sendte i brev av varsel om retting i matrikkelen til de parter som ble identifisert som berørte av endringen, jf. dagens matrikkelsituasjon innenfor området. Partene ble gitt frist for å avgi uttalelse til endringen. Adv. firma Welde v/adv. Tore Welde avga i brev av uttalelse på vegne av 2 av partene, Trond Kåre Langseth (38/1) og Kristin Grendstad (33/29). Det påpekes i uttalelsen at det muligens ikke er samsvar mellom matrikkel/grunnbok og det reelle eierforhold til grunnen. Samtidig gjøres oppmerksom på at disse partene vil kreve jordskifte. Selbu kommune fattet deretter den , vedtak om å avslå kravet om retting av matrikkelopplysninger. Vedtaket begrunnes med det varslede kravet om jordskifte, noe som vil blokkere adgangen til å endre matrikkelopplysninger. Adv. Bondahl fremmer etter dette klage på vedtaket om avslag på krav om retting, i brev av Vedtak om avslag på krav om retting av matrikkelopplysninger er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens 2 b., og kan påklages. Klageadgangen er særskilt påpekt i matrikkelovens 46 h. Klagen er for øvrig rettidig fremmet, og kan tas til behandling. Rettsgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for retting i matrikkelen er gitt i Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) LOV , 26: 26.Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar. Kommunen kan slette matrikkeleining frå matrikkelen dersom eininga er urett oppretta. Det same gjeld for matrikkeleining som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført inn i grunnboka, kan ho berre slettast i matrikkelen dersom ho samtidig blir sletta i grunnboka. Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning

3 etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane. Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Denne paragrafen går framom personopplysningslova8 27 om retting av mangelfulle personopplysningar. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen, og om sletting av matrikkeleining, under dette om underretting og når underretting kan sløyfast. Tredje ledd omtaler her krav om retting framsatt av en part, når denne kan dokumentere at opplysningene er uriktige. Det er liten støtte å finne i rettsavgjørelser til tolkningen av denne bestemmelsen. Fra forarbeidene til loven framgår følgende av Ot. Prp. Nr. 70 ( ) hva angår lovens 26: Tredje ledd slår fast at grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller tilsvarande forretningikkje kan endrast, men berre kan rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane. Det same gjeld andre opplysningar som berre kan skaffast ved å halde ny oppmålingsforretning. Det er likevel ikkje noko i vegen for at kommunen, åleine eller i samarbeid med staten, kan gjere matrikkelen betre i samband med alminneleg nykartlegging eller tilsvarande arbeid. I merknadene til 7 går det fram kva som blir meint med «tilsvarande forretning». NOU 1999:1 omtaler lovforslagets 30 (i vedtatt lov innlemmet i 26) i kap 19.5:

4 Eiendomsgrenser og eiendomsrett er ikke direkte lovregulert, sml. NOU 1988:16. Både Grannelova, Sameiegelova og Servituttlova har formål som understreker avtalefrihet mhp. eiendom. I så måte kan man si at det gjelder avtalefrihet og formfrihet til å etablere nye eiendomsgrenser og eierkonstellasjoner innenfor de lovbestemte begrensninger som kan utledes av eks.vis Konsesjonslov, Jordlov, Matrikkellov. (Aadland, B., Tidsskrift for eiendomsrett 2011 nr. 3 side ) Når det gjelder retting av opplysninger om grenser i matrikkelen, kom departementet med en prinsipputtalelse juni 2012 som fastslo at ved krav om retting må det dokumenteres at berørte parter er enige om rettingen. Dokumentasjonskravet er lagt til den som krever rettingen, og ikke til kommunen som lokal matrikkelmyndighet. Prinsipputtalelsen er å finne her: Klagens anførsel Det anføres i klagen at det ikke er kommet innvendinger mot Langseths begrunnelse for kravet om retting. Det vises videre til NOU 1999:1 kapittel , at matrikkelen skal endres dersom det er uoverensstemmelse mellom matrikkelen og rettskraftig dom. Vurdering: Det hersker ikke tvil om at dommen etter utskiftningsforretningen 1. september 1934 er rettskraftig. Dommen er klar og entydig, og har beskrivelser som tilfredsstiller matrikkelføring. Selbu kommune tolker brev fra Adv. Welde av slik at det i pkt. 1 påpekes innvending mot de faktiske forhold i dagens eiendomssituasjon, og at det fremmes ønske om at jordskifte tar stilling til dette på nytt. Videre anføres at feil i matrikkelen har skapt uleilighet for Langseth ved at han har fått reguleringsplan på sitt område uten varsling, og at han ved flere anledninger har bedt kommunen om å endre matrikkelen. Vurdering: Det er ikke fremmet forslag om-, utarbeidet-, eller vedtatt reguleringsplan i området. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel ble det fremmet forslag om å avsette deler av området til fremtidig fritidsbebyggelse. Dette er vedtatt i KP. Kommuneplanen gir ikke rett til utbygging, men åpner for at det kan fremmes forslag om reguleringsplan for området. Langseth har ved et par anledninger bedt om bistand til å korrigere matrikkelen for området som er omfattet av jordskiftedommen. Han har i den sammenheng fremhevet at det ikke eksisterer uenighet om dommen, og er derfor bedt om å dokumentere dette slik at minnelig retting kan foretas, i tråd med departementets prinsipputtalelse fra juni Dokumentasjon på slik enighet er ikke framlagt. Klagen viser videre til matrikkelovens formålsparagraf, og utleder av den at det er åpenbart at grenser og eierforhold i tråd med rettskraftige avgjørelser blir ført så snart kommunene blir gjort oppmerksom på det. Vurdering: Dommen som legges til grunn er fra 1934.

5 Eiendomsgrenser og tilhørende gnr/bnr til eiendomsflatene slik de ligger i matrikkelen i dag, er uendret siden 1.utgaven av økonomisk kartverk ble utgitt i Eiendomsgrenser som ble etablert ved førstegangs kartlegging av økonomisk kartverk ble i det alt vesentlige signalisert i terrenget av daværende eiere. Dagens matrikkelsituasjon er med andre ord praktisert som gjeldende eiendomssituasjon i området de siste 55 år. Basert på rettsgrunnlagets omtale av avtalefrihet, gitt den lange tidsperioden med annen praktisering av eiendomsgrensene enn det dommen fra 1934 beskriver, er det ikke unaturlig å reise tvil ved om dommen virkelig beskriver reell eiendomssituasjon. Konklusjon: En retting av matrikkelen i følge kravet vil medføre opprettelse av nye eiendomsgrenser. Det må vedtas deling av landbrukseiendommer jf. jordlovas 12 for samtlige berørte eiendommer med unntak av gnr 36 bnr 2. To av partene (gnr. 38 bnr 1 og gnr 33 bnr 29) har etter orientering om det framlagte kravet til retting i matrikkelen fremmet krav om nytt jordskifte. Jordskifteretten har i e-post av varslet Selbu kommune om at følgende eiendommer er lagt under jordskifte i sak : Eier av gnr. 38/4, Rune Langseth, 7580 SELBU Eier av gnr. 38/1, Trond Kåre Langseth, 7580 SELBU Vilkårene for at kommunen kan foreta rettinger i matrikkelen med hjemmel i matrikkelovas 26 tredje ledd, vurderes med bakgrunn i ovenstående til ikke å være tilstede.