WINNING HARTS AND MINDS

Transkript

1 WINNING HARTS AND MINDS Before I begin, I say to you that security is an indispensable pillar of human life and that free men do not forfeit their security, contrary to Bush s claim that we hate freedom. (Osama bin Laden, oktober 2004) They briefly draped the 'Stars-and-Stripes' flag over the face of Saddam......but the gesture stirred anger, and instead the troops worked to topple the statue. (Baghdad 9. april 2003) i

2 Resymé Problemformuleringen i denne oppgaven er som følger: Har USAs valgte sikkerhetsstrategi etter 11. september 2001 bidratt til at USA blir mindre utsatt for terrorangrep fra islamske ekstremister? Bakgrunnen for denne problemformuleringen har vært min interesse for å finne ut hva de antiamerikanske strømningene i den muslimske verden hadde sin bakgrunn i. USAs forklaring etter 11. september 2001 har hele tiden vært at terroristene hater frihet og demokrati. Det var min skepsis til denne forklaringen som var starten på dette arbeidet. På bakgrunn av at jeg mente at terrorangrepene i USA i september 2001 måtte være et resultat av tidligere interaksjon mellom aktørene var det naturlig å ta utgangspunkt i en konstruktivistisk teori hvor interaksjon, identiteter og interesser står sentralt. Analysen baserer seg derfor på Alexander Wendts konstruktivistiske teorier. For å svare på problemformuleringen har jeg foretatt en todelt analyse. I den første delen har jeg analysert meg frem til de tre viktigste uavhengige variablene som påvirket den muslimske befolkningens persepsjon av USAs identitet og interesser. De uavhengige variablene ble identifisert på bakgrunn av en gjennomgang av Al Qaedas erklæring om Jihad mot USA og ble verifisert ved hjelp av en historisk analyse av USAs engasjement i Midtøsten. Jeg identifiserte USAs forhold til Israel og konflikten med palestinerne, USAs forhold til Irak og USAs forhold til de muslimske støttespillere i regionen som de tre viktigste variablene. I den andre delen av analysen tok jeg så for meg USAs sikkerhetspolitiske grunnlag etter 11. september 2001 og vurderte i hvilken grad de implementerte tiltakene mot terrorisme i tiden etter september 2001 har vært med på å endre de uavhengige variablene slik at persepsjonen av USAs identitet og interesser er dreid i en slik retning at støtten til terroristorganisasjonene er minsket og dermed på sikt fører til en redusert risiko for nye terrorangrep. President Bush forsøkte kort tid etter overtagelsen i 2001 å sette fart på fredsprosessen i Midtøsten. Denne prosessen har etter mitt syn stanset opp, i stor grad på grunn av USAs engasjement i forbindelse med krigen i Irak og de utfordringene som amerikanerne har møtt der i etterkant av krigen. Begge disse prosessene har etter min vurdering medført en ennå sterkere antiamerikanske følelser enn tidligere. Slik jeg vurderer det har USA i dag en enda sterkere pro-israelsk holdning i dag en tilfellet var før terrorangrepene på USA i De amerikanske problemene med å rettferdiggjøre angrepet på Irak og i ettertid bevise at argumentene for å gå til krig var riktige har vært ødeleggende for USAs muligheter for å vinne den ideologiske krigen i Midtøsten. Torturskandalen i Abu Ghuraib fengselet i Irak har forsterket dette problemet. Valget i Irak og tendenser til politiske reformer hos USAs muslimske alliansepartnere i Midtøsten er positive tegn. Det er likevel alt for tidlig å se resultater av disse endringene og i hvilken grad dette vil bidra til at USA oppfattes i et mer positivt lys hos den muslimske befolkningen i Midtøsten. Min analyse konkluderer derfor med at USAs strategi i tiden etter 11. september 2001 har ført til ytterligere å forsterke de anti-amerikanske strømningene i Midtøsten og dermed bidratt til at terrortrusselen mot USA så langt ikke er redusert. 2

3 WINNING HARTS AND MINDS Oppgavediskusjon Innledning Diskusjon Avgrensning Geografisk avgrensning Tiltaksmessig avgrensning Problemformulering Teori og metode Teori Identiteter og interesser Teoriens sikkerhetssystemer Endring av identiteter og interesser Valg av aktører Begrunnelse for valg av teori Metode Analysemodell Analyse Veien mot 9/ Innledning Al Qaedas mål USA og Midtøsten i et historisk perspektiv Delkonklusjon historikk I lys av 9/ Innledning Why do they hate us so much? Sikkerhetsstrategiens forutsetninger og politiske grunnlag Den amerikanske sikkerhetsstrategien Implementering av sikkerhetsstrategien Sammendrag av analysen Konklusjon Resultatenes pålitelighet Perspektivering Kilder Bøker Internettkilder

4 1 Oppgavediskusjon 1.1 Innledning Oppgaven hører inn under IFS-temaet ekstremisme. En felles oppgavediskusjon endte med følgende felles problemformulering: I hvilken grad har terrorangrebene 11. september 2001 radikaliseret amerikansk politik og hvilke konsekvenser har terrorangrebene haft udenrigspolitisk og for udviklingen af islamiske ekstremistiske bevægelser Problemformuleringen er ment å dekke tre separate oppgaver hvor jeg skal ta utgangspunkt i hvilke konsekvenser terrorangrepene har hatt for amerikansk utenrikspolitikk. 1.2 Diskusjon Helt siden 2. verdenskrig og frem til 1989 var vestlig utenrikspolitikk dominert av trusselen fra totalitære regimer som Nazi-Tyskland og senere Sovjet-Unionen. Dette beskriver amerikanerne selv som struggle over ideas 1 Med opphøret av den kalde krigen og Sovjetunionens oppløsning var det mange som argumenterte for at det var slutten på de ideologiske motsetningene i internasjonal politikk. Internasjonal politikk på 90-tallet kan vel beskrives som en fase hvor man ikke riktig visste i hvilken retning verden skulle utvikle seg. Vi husker blant annet konfliktene på Balkan, FNs innsats i Somalia og fredsprosessen i Midtøsten. I alle disse eksemplene spilte USA som den eneste gjenværende supermakten en viktig rolle. USA opplevde også å bli utsatt for er rekke terrorangrep. Amerikanske ambassader og militære avdelinger i Midtøsten og Afrika var spesielt utsatt, men det var først etter angrepet mot USA 11. september 2001 at det nye trusselbildet materialiserte seg for amerikanere flest og at terrorisme la premissene for amerikansk utenrikspolitikk slik situasjonen er i dag. Dette til tross for at det opp gjennom 90-tallet ble advart fra amerikanske myndigheter (CIA) om at trusselen fra internasjonale terroristorganisasjoner var økende. Under Clintons tid som president ble det lagt vekt på terrorbekjempelse og man gjennomføre en rekke aksjoner for å komme terroristgruppering til livs. Det ble blant annet gjennomført angrep med TLAMs 2 fra amerikanske marinefartøyer mot Al-Quidas treningsleire i Afghanistan og angrep på treningsleire for terrorister i Sudan. Man avverget også planlagt angrep mot amerikanske rutefly og Osama Bin Laden var et kjent navn i amerikansk etterretning allerede tidlig på 90-tallet 3. Etter 11. september 2001 ble det erklært krig mot internasjonal terrorisme. (Global war on terrorism-gwot) Den amerikanske nasjonale sikkerhetsstrategien slår fast at internasjonal terrorisme og spredningen av masseødleggelsesvåpen. (WMD) er de viktigste truslene mot amerikansk sikkerhet i dag. Terrorismen mot USA har sitt utspring i ekstreme muslimske miljøer, men amerikanske myndigheter gjør et poeng av at det ikke er clash of civilizations de mener derimot at det er en clash innside a civilization ; dvs innenfor den muslimske verden. Eller som Thomas Barnett sier: It is not about us, it is about them 4 1 The security strategy of the United States of America, destructiv totalitarian visions versus freedom and equality 2 Tactical Land Attack Missile 3 Richard A Clarke, Against all enemies 4 Thomas Barnett, foredrag Børsen København, 30. januar Den amerikanske forfatteren mener for øvrig at problemet med terrorisme er et spørsmål om globlisering og om man kan nyte godt av den og tilhører the core eller ikke kan det og tilhører the gap. 4

5 Videre er det interessant at konflikten blir kalt for a struggle of ideas altså den samme karakteristikken som ble brukt på situasjonen under den kalde krigen. Krigen mot internasjonal terrorisme er dermed en ideologisk krig i tillegg til en krig med tradisjonelle militære maktmidler. Sammenligner vi EUs sikkerhetspolitiske grunnlag 5 med amerikanernes nasjonale sikkerhetsstrategi finner vi tilsvarende formuleringer. Til tross for at terrorisme heller ikke i et europeisk perspektiv er ett nytt fenomen er det likevel først etter 11. september 2001 at også europeiske stater setter terrortrusselen som den viktigste utfordringen for å ivareta nasjonal sikkerhet. I dagene og månedene etter terrorangrepene var sympatien med USA stor og det var svært få innvendinger mot å angripe Afghanistan for å utslette terroristorganisasjonen Al Qaeda som ble gjort ansvarlig for angrepene 11. september. Uenigheten mellom EU og USA kom tydeligere til syne når USA uttalte at Irak både støttet internasjonale terrorister og også hadde kapasiteter innenfor WMD som kunne utnyttes av terroristorganisasjoner. Krigen mot terrorisme skulle føres videre et væpnet angrep på Irak for å fjerne Saddam Hussein fra makten. En av motsetningene i forholdet mellom Europa og USA ligger nettopp i persepsjonen av om man er i krig eller ikke og om militære midler kan løse utfordringene med terrorisme og spredningene av WMD. President Bush erklærte allerede 12. september 2001 at USA var i krig mot internasjonal terrorisme og NATO vedtok samme dag å iverksette artikkel 5 6 i Atlanterhavspakten. Ut fra dette kan vi konkludere at det var bred enighet om at terrorangrepet var en krigshandling mot en av alliansens medlemmer og dermed et angrep på alle av alliansens medlemmer. Utviklingen videre i GWOT førte til den alvorligste krisen i NATOs historie da alliansens medlemmer ikke klarte å bli enig om å forsterke forsvaret av Tyrkia i forkant av den andre Golfkrigen. Mer enn tre år etter at krigen mot terror startet har USA og den amerikanske befolkningen fremdeles en klar oppfatning av at de er i krig mot internasjonal terrorisme, mens det i store deler av den europeiske befolkningen ikke hersker samme oppfatning, dette til tross for terroraksjonen i Spania i mars 2004 og flere andre avvergede terrorangrep mot Europa: First, Europe is at peace, not at war. Next, if the European analysis of the threats terrorism and proliferation of weapons of mass destruction is similar the ways in which Europe addresses them are different. In its view, the fight against these threats cannot be limited to military force alone 7. USA har i nyere tid tradisjon for å støtte seg sterkt til bruken av militær makt i sin utenrikspolitikk, mens Europa i større grad legger vekt på politiske og økonomiske faktorer. John Kagan forklarer med at det kun er USA som har militær kapasitet til å bekjempe alle trusler militært og at det også ligger til en supermakt å se trusler som mindre sterke stater ønsker å overse rett og slett fordi de ikke har kapasitet til å møte truslene 8. Det kan virke som om de amerikanske og europeiske tradisjonene bringes videre selv om trusselen i dag har forandret karakter. Selv om USA i sin nasjonale sikkerhetsstrategi omtaler internasjonale institusjoner, allianser og koalisjoner gjør man det også helt klart at man er villig til å gå alene 5 Jean-Yves Haine, ESDP: an overview; EU har definert sin sikkerhet til å hvile på tre pilarer: utvide sikkerhetssonen rundt EU gjennom samarbeid østover og i Middelhavsregionen med spesiell vekt på løsning av konflikten mellom Palestina og Israel effektiv multilateralisme gjennom bruk av FN respons på den globale trusselen som internasjonal terrorisme og spredning a WMD utgjør. 6 Musketerparagrafen 7 Ibid. 8 John Kagan, Power and weakness 5

6 hvis man finner det hensiktsmessig. EU på sin side understreker på sin side at ingen uansett styrke (USA) er tjent med å stå alene 9. I alt dette er det jo en kjensgjerning at USA er den eneste gjenværende supermakten. Hvordan de velger å angripe utfordringen med internasjonal terrorisme blir derfor i stor grad toneangivende for den videre bekjempelsen av dette problemet. GWOT retter seg i stor grad mot ekstreme islamistiske miljøer. Derfor er det etter mitt syn interessant å se på hvordan GWOT oppleves i områder av verden som er dominert av islam. Det er i de muslimsk dominerte områdene av verden at kampen mot internasjonal terrorisme skal vinnes. Ikke i forholdet mellom USA og Europa, hvor det diskuteres forskjellige virkemidler og man også kan få inntrykk av at det er en rekke andre agendaer oppe og vender. Islamistisk terrorisme mot USA oppstod tidlig på 1990-tallet og kuliminerte med aksjonene 11. september Jeg er selvsagt av den oppfatning at man aldri kan akseptere terror som et virkemiddel for å nå politiske mål. Men det bør etter min oppfatning heller ikke være slik at vi ikke forsøker å forstå hvorfor terrorisme blir benyttet av ekstreme grupperinger. Ved å forsøke å forstå hvorfor mener jeg at vi setter oss i bedre stand til å velge riktig strategi for å bekjempe trusselen, blant annet ved å fjerne grunnlaget for terrorisme. It was hard, in the state in which Americans found them selves, to contemplate the thought that the horror could be rationally explained. It is often feared that to explain is to justify. It is an understandable fear that is also ultimately self-defeating. In explaining such actions, one hopes to reduce the chance of more horror. 10 Selv om man i den vestlige verden reagerte med avsky etter terrorangrepene 11. september var det andre regioner, blant annet i Midtøsten og Mellom-Amerika, hvor relativt store folkemengder var ute i gatene for å feire angrepene på USA. 11 Disse strømningene tror jeg det er viktig å forstå årsaken til når man skal legge strategien for bekjempelse av terrorisme. Det holder altså ikke kun å ha sin egen forklaring på hvorfor dette skjer, men man må også være innforstått med hvilke argumenter og motiver motstanderen bringer frem for å begrunne sine angrep. De anti-amerikanske holdningene er med på å fremme ytterligere terrorisme fra muslimske fundamentalister mot USA og amerikanske interesser. For å se nærmere på denne problemstillingen vil jeg ta utgangspunkt i USAs sikkerhetsstrategi og de virkemidlene som USA har tatt i bruk. Den amerikanske sikkerhetsstrategien tar som utgangspunkt at de antiamerikanske holdningene grunner i anti-demokratiske og anti-menneskerettsholdninger. Hvis grunnlaget for terrorangrepene kommer som en reaksjon på vestlig innblanding i den muslimske verden er spørsmålet om et forsøk på en ideologisk krig vil forsterke eller redusere terrorisme mot USA og dets allierte? Fører den fysiske krigen mot terrorisme til at et allerede dårlig inntrykk av USA forsterkes slik det genererer mer anti-amerikanisme og dermed flere potensielle terrorister? Konsekvensen av dette vil være at man i langt tid vil være nødt til å bruke store ressurser på den fysiske bekjempelsen av den internasjonale terrorismen. Innenrikspolitiske var det trolig klokt å kalle kampen mot internasjonal terrorisme for en krig, fordi amerikanerne flest oppfattet terrorangrepene som en krigshandling. Den amerikanske administrasjonen hadde stor støtte i befolkningen til de tiltakene som ble iverksatt i etterkant 9 Jean-Yves Haine, ESDP: an overview 10 Shibley Thelami, The stakes, s Tariq Ali, Fundamentalisternes sammenstød, ss

7 av 9/11 i krigen i Afghanistan og også i forbindelse med argumentasjonen og begrunnelsen for invasjonen av Irak våren Utenrikspolitisk har det på sikt virket annerledes da retorikken har skapt frykt og uro både hos de som tradisjonelt har vært USAs allierte og ikke minst blant de som fra før oppfatter USA som en trussel. Virker det troverdig i et muslims/arabisk perspektiv når USA snakker om utbredelse av demokrati og menneskerettigheter samtidig som man går til krig mot Afghanistan og Irak for å bekjempe islamsk fundamentalistisk terrorisme og samtidig påfører mange muslimer, ikke bare terrorister, lidelser? Kan det være slik at sett fra dette perspektivet er demokrati og menneskerettigheter synonymt med vestlige verdier og dermed et angrep på muslimsk kultur og særegenhet. Ut fra dette kan man kanskje påstå at en amerikansk krigserklæring mot terrorisme kan oppfattes som en krigserklæring mot hele den muslimske verden og derfor er med på å underbygge den islamske verdens inntrykk av USA som en imperialist hvor krigen mot terror kun er et påskudd for å utvide sin dominans. Hvis GWOT oppfattes som et imperialistisk påskudd for større dominans passer det jo også godt inn for å holde liv i ekstremistenes fiendebilde av USA og dermed vil det være med på å sørge for rekruttering av nye terrorister til de ytterliggående organisasjonene, noe som igjen vil forsterke amerikansk argumentasjon om at terrorisme er den største trusselen mot amerikansk sikkerhet. Vi får dermed en ond sirkel. USA ser til Midtøsten for å finne årsakene til at de blir angrepet av terrorister og verden deles inn i de onde og de gode. Hva hvis årsakene til internasjonal terrorisme ikke kun ligger hos de onde, men at også USAs egen retorikk og handlinger bidrar til den motstanden de genererer? Fører dette så til at krigen mot terrorisme ikke kan vinnes fordi man aldri er villig til å gå i seg selv for å finne medvirkende årsaker. Hvis man identifiserte slike årsaker ville forsøket på å gjøre noe med de interne årsakene oppfattes om ettergivenhet og dermed nederlag overfor terrorisme og fullstendig uakseptabelt innenrikspolitisk. Utfordringen slik jeg ser det er at en ideologisk krig hvor USA ønsker en spredning av demokrati og respekt for menneskerettigheter fort kan oppfattes som et angrep på muslimsk kultur og verdier. Grunnlaget for hvordan en ideologisk krig oppfattes ligger trolig i den muslimske verdens persepsjon av USA som stormakt. Hvis grunnlaget for muslimske fundamentalisters terrorangrep er at de hater demokrati og liberale vestlige samfunn. Hvorfor er det da slik at det først og fremst er USA og dets nærmeste allierte i krigen mot terror som her blitt utsatt for terrorangrep? Skulle man ikke forvente at terroren hadde spredt seg til en rekke vestlige land som for eksempel Danmark og Norge som i høyeste grad må sies å være liberale og krenkende sett med muslimske fundamentalistiske briller? Hva nå hvis det ikke er anti-vestlige og anti-demokratiske holdninger som gir næring til hatet, men anti-amerikanisme som baseres på en oppfattelse i den muslimske befolkningen av at det amerikanske nærværet og engasjementet i regionen medvirker til at innbyggerne der har det dårligere enn de ville hatt det hvis USA ikke engasjerte seg? Altså at det er det amerikanske utenrikspolitiske engasjementet og ikke ideologiske forskjeller som er årsaken til terrorismen som retter seg mot USA. Den amerikanske sikkerhetsstrategien slik den foreligger i dag antyder ett enda sterkere engasjement i Midtøsten enn det vi har erfart under den kalde krigen og på 90-tallet. Både fysisk å bekjempe internasjonal terrorisme, som f eks gjennom krigen i Afghanistan og Irak, samtidig som man vil forsøke å dreie regionen i en mer demokratisk retning. Hvis årsakene til hatet mot USA og vesten baserer seg på sterk innblanding i Midtøsten, hvordan vil så den amerikanske sikkerhetsstrategien påvirke utviklingen av den delen av internasjonal terrorisme 12 Det har trolig også vært med på å sikre president Bush gjenvalg som president fordi det i valgkampen ble argumentert for at USA var i krig og at et skifte av president under de omstendighetene ville være uheldige. 7

8 som har sitt utspring i ekstrem islamisme og som i all hovedsak retter seg mot USA og amerikanske interesser? Skal den ideologiske krigen mot terrorisme vinnes må USA isolere de ekstreme elementene innenfor islam slik at de mister den støtten som de i dag har i relativt store befolkningsgrupper. For oppnå dette må USA etablere seg som et bedre alternativ for den muslimske befolkningen enn hva terroristene er. For oss som lever i den vestlige verden høres jo dette enkelt ut og det er vanskelig å forstå at ekstreme grupperinger har noe å tilby som blir å foretrekke fremfor det liberale vestlige levesettet som vi tar som en selvfølge. I lys av dette kan man argumentere for at det er persepsjonen av praktisk amerikansk utenrikspolitikk og den virkningen politikken har i den muslimske verden som avgjør om denne dreining finner sted slik at USA ikke lenger oppfattes som en fiende av og trussel mot den muslimske kultur og identitet. Først da vil USA etter min oppfatning kunne vinne krigen mot internasjonal terrorisme. 1.3 Avgrensning Geografisk avgrensning Selv om muslimsk ekstremisme har forekommet og forekommer også utenfor Midtøsten vil jeg i denne oppgaven begrense meg til å drøfte forhold som angår denne regionen og de tilstøtende områdene Tiltaksmessig avgrensning I forbindelse med vurderingen av den amerikanske sikkerhetsstrategien og vil jeg foreta følgende avgrensninger og prioriteringer: Den viktigste avgrensningen i denne oppgaven er at jeg vil fokusere i størst mulig grad på de tiltakene som er synlige for den alminnelige befolkningen i Midtøsten. Årsaken til dette er at jeg mener at den muslimske befolkningen er kjernen for at USA skal lykkes i krigen mot den internasjonale terrorismen. Argumentasjonen for dette fremkommer senere i oppgaven. Jeg kommer ikke til å vurdere i hvilken grad USAs Home-land security bidrar til å forhindre nye terrorangrep. Forholdet til FN og andre internasjonale organisasjoner blir i liten grad omtalt. Forholdet til andre stormakter blir i liten grad omtalt. 8

9 2 Problemformulering Har USAs valgte sikkerhetsstrategi etter 11. september 2001 bidratt til at USA blir mindre utsatt for terrorangrep fra islamske ekstremister? For å kunne besvare problemstillingen vil jeg drøfte to hovedemner som omhandler grunnlaget for den internasjonale terrorismen mot USA og det amerikanske grunnlaget som krigen mot terrorisme er basert på, altså en del som omhandler tiden før 11. september 2001 og en del som tar for seg de amerikanske tiltakene i tiden etter at krigen mot terrorisme ble innledet: 1. Hva er de viktigste årsakene til anti-amerikanismen i den muslimske verden som førte til at vi fikk terrorangrepene 11. september 2001? 2. I hvilken grad har USAs sikkerhetsstrategi og implementeringen av denne bidratt til en endring i graden av anti-amerikanisme i den muslimske verden? 9

10 3 Teori og metode 3.1 Teori Mitt teoretiske utgangspunkt for å besvare problemformuleringen er Alexander Wendts artikkel Anarchy is what states make of it: the social construction of power politics og dermed en konstruktivistisk innfallsvinkel. Jeg vil kort redegjøre for min forståelse av de viktigste begrepene i denne teorien. I den neo-realistiske teorien står begrepene anarki og selvhjelp sentralt. Med anarki menes det at det ikke finnes noen sentral overstatlig autoritet som ivaretar alles interesser. Dette fører til at alle stater er ansvarlig for sin egen sikkerhet, et selvhjelp-system. Kombinasjonen av at det ikke eksisterer en sentral autoritet og selvhjelp-systemet fører til at det oppstår sikkerhetsdilemmaer gjennom at de forskjellige stater har motstridende interesser for å ivareta egen sikkerhet. Stater som ikke tilpasser seg behovet for selvhjelp står i fare for å bli utradert og slukt opp av andre stater. I denne tankegangen ligger det implisitt at en stats identiteter og interesser ligger relativt fast. Neo-realismen kan ut fra dette også sies å ha et relativt pessimistisk syn på en fremtidig utvikling av forholdet mellom stater da teorien forutsetter at man ikke endrer atferd i nevneverdig grad. Det grunnleggende i den konstruktivistiske teorien at den er prosessorientert og dermed forutsetter at en aktørs identiteter og interesser ikke ligger fast, men endres ut fra interaksjon med andre aktører. Wendt understreker to prinsipper for konstruktivismen i sin artikkel: A fundamental principle of constructivist social theory is that people act toward objects, including other actors, on the basis of the meaning that the objects have for them. States act differently towards enemies than they do towards friends because enemies are threatening and friends are not a second principle of constructivism: that the meanings in terms of which action is organized arise out of interaction. 13 Med dette teorietiske utgangspunktet er dermed interaksjon mellom aktørene og hvordan de oppfatter hverandre i fokus, uten at dette nødvendigvis betyr at en utvikling går i positiv retning. Retningen på utviklingen avhenger i stor grad av hvordan aktørene tolker seg selv, den eller de andre aktørene og handlingene som foregår mellom dem. Figur 3 viser en enkel skjematisk fremstilling av disse forholdene. 13 Wendt, ss. 396,

11 INSTITUSJONER PROSESSER Stat A: Identiteter og interesser: (1) Stimuli som krever aksjon (2) Stat As definisjon av situasjonen. Intersubjektiv forståelse og forventninger til seg selv og den andre (3) Stat As aksjon Stat B: Identiteter og interesser: (4) Stat Bs tolkning av As aksjon og Bs egen definisjon av situasjonen (5) Stat Bs aksjon Figur 1: The codetermination of institutions and process Identiteter og interesser Med identiteter menes i denne sammenhengen den selvforståelse som en aktør har, eller den forståelse som den andre aktøren har av objektet. En aktør kan ha flere identiteter som for eksempel suveren eller uavhengig, leder av den frie verden, hegemon, imperialist osv. en aktørs interesser defineres gjennom å definere en bestemt situasjon. Som et eksempel kan man ta en suveren stat som blir utsatt for et væpnet angrep. Interessen til denne staten vil da være å forsvare sin suverenitet. Hvis identiteten er en annen, for eksempel leder av den frie verden, kan interessen som defineres være noe annet som for eksempel å fjerne angriperen en gang for alle, i det man kanskje føler behovet for å gjøre noe mer for å ivareta sin identitet. I fortsettelsen av dette kan man se at hvis man tillegger en annen aktør en identitet vil man også tillegge ham interesser ut fra denne identiteten. Man tolker andre aktørers interesser ut fra den identitet man har tillagt ham Teoriens sikkerhetssystemer 15 Wendt beskriver videre at begrepet selvhjelp som en av flere institusjoner som kan opptre i et anarkisk system. Med institusjon menes i denne sammenhengen ett sett med identiteter og interesser. Videre beskriver han at identitetsendringene i et anarkisk system i første rekke beskjeftiger seg med sikkerhet for seg selv. Sikkerhetskonseptene avviker fra hverandre først og fremst gjennom i hvilken grad og på hvilken måte sikkerheten identifiseres med andre aktører. Han beskriver tre forskjellige typer sikkerhetssystemer: 14 Alexander Wendt, s Ibid, ss

12 Kompetitivt (Competitive): I dette systemet vil de to aktørene ha motstridende interesser slik at det som er bra for A er dårlig for B og motsatt. Det godt sammenlignes med realismens relative gevinst og systemet baserer seg på selvhjelp. Individualistisk (Individualistic): I et individualistisk system vil A være opptatt av sin egen sikkerhet, men likegyldig med Bs sikkerhet. Kan sammenlignes med neoliberalismens absolutte gevinst og også dette systemet baserer seg på selvhjelp. Kooperativt (Cooperative): Aktørene identifiserer seg positivt med hverandre. I dette systemet er man ikke kun opptatt av egen sikkerhet, men man har et positivt syn også på den andre aktørens sikkerhet. Sikkerhet er gjort til et kollektivt ansvar og det har dermed ikke lengre noen relevans å snakke om selvhjelp Endring av identiteter og interesser Wendt mener altså at i den grad vi lever i et selvhjelp-system så er det et resultat av en prosess og ikke som resultat av at strukturen er anarkistisk. Dette betyr at det er mulig å endre systemene fra å være kompetitive eller individualistiske til å være kooperative hvor altså sikkerhet er gjort til et kollektivt ansvar. Dette beskrives gjennom tre trinn som Wendt kaller for institusjonell transformasjon 16 av maktpolitikken 17 : Suverenitet Utvikling av samarbeid Målrettet innsats for å endre egoistiske identiteter til kollektive identiteter Suverenitet Suverenitet benevnes i denne teorien som en institusjon. Dette betyr at suverenitet avhenger av to parters intersubjektive forståelse og forventninger og en gjensidig anerkjennelse av hverandres rett til å utøve eksklusiv politisk myndighet innenfor de territorielle begrensningene. Denne oppfattningen skapes gjennom interaksjon. Denne interaksjonen vil i følge Wendt endre oppfattelsen av sikkerhet og maktpolitikk på tre måter: First, states will come to define their (and our) security in terms of preserving their property rights over particular territories Second, to the extent that states successfully internalize sovereignty norms, they will be more respectful towards the territorial rights of others Finally, to the extent that their ongoing socialization teaches states that their sovereignty depends on recognition by other states, they can afford to rely more on the institutional fabric of international society and less on individual national means especially military power- to protect their security 18 Min tolkning av dette er at begge sider må respektere den andres rettigheter og dens territorium og ved å gjøre dette øker sikkerheten for begge. Wendt hevder i sin artikkel at det er de store maktene som har vanskeligst for å akseptere eller lære at internasjonale institusjoner og gjensidig anerkjennelse er viktige for egen sikkerhet. 16 Institutional transformations 17 Alexander Wendt, ss Alexander Wendt, ss

13 Utvikling av samarbeid Hvis en stat aksepterer situasjonen slik den er beskrevet i punktet over mener Wendt at man har beveget seg fra et kompetitivt system og over i et individualistisk system. Dermed har man grunnlaget for å utvikle samarbeidet videre: A necessary condition for such cooperation is that outcomes be positively interdependent in the sense that potential gains exist which cannot be realized by unilateral action. 19 Et viktig poeng her er tillitt fordi når man innleder ett samarbeid er det alltid en mulighet for at man kan bli lurt opp i stry av den andre parten. I et konstruktivistisk perspektiv vil man når et samarbeidsforhold mellom to aktører skal vurderes analysere i hvilken grad forventninger som er skapt gjennom tidligere opptreden påvirker identiteter og interesser. Wendt bruker utviklingen i Europa i perioden etter 2. Verdenskrig på som ett eksempel på at det kan utvikle seg en felles identitet hvor det tidligere var et kompetitivt sikkerhetssystem. Videre forklarer Wendt at endringen av identiteter og interesser er befengt med to store begrensninger: The first is that the process is incremental and slow A second, more fundamental, constraint is that the evolution of cooperation story presupposes that actors do not identify negatively with one another Målrettet innsats for å endre egoistiske identiteter til kollektive identiteter Det siste avsnittet i transformasjonen fra egoistiske til kollektive identiteter er delt opp i fire faser: The first stage breakdown of consensus about identity commitments critical examinations of old ideas about self and other and In order to change the self, then, it is often necessary to change the identities and interests of the others that help sustain those systems of interaction it must be rewarded by alter, which will encourage more such practice by ego, and so on. 20 Den første fasen innebærer at det ikke lenger er intern enighet hos aktører om hvilke forpliktelser den har med tanke på sin identitet. Wendt bruker Sovjetunionen som eksempel hvor denne staten på et tidspunkt var nødt til redefinere sin rolle i verdenssamfunnet. Tapt teknologikappløp med vesten, fallende legitimitet i egen befolkning og forsikringer fra vesten om at man ikke ville invadere Sovjetunionen er faktorer som Wendt nevner som forutsetninger for denne endringen. Etter dette må man gjennomgå de gamle tankene omkringe seg selv og andre aktører, og hvilke interaksjonsmønstre som har skapt persepsjonen av seg selv og den andre. Dette krever et kritisk søkelys av egne handlinger. Dette er likevel ikke nok, i tillegg må man endre de identitetene og interessene til den andre parten som har vært med på å opprettholde det gamles systemet med interaksjon. Måten å gjøre dette på, i følge Wendt, er å benytte altercasting som betyr at man behandler den andre aktøren som om den allerede har fått de nye identitetene og interessene. Den siste fasen er belønning, fordi det er med på å forsterke prosessen og vil være med på å forsterke tillitten mellom aktørene. Dette fordi det alltid er en mulighet for at man kan bli lurt av den andre aktøren og denne tvilen vil det derfor være viktig å dempe. 19 Alexander Wendt, s Alexander Wendt, ss

14 3.1.4 Valg av aktører Artikkelen er skrevet i 1992 og tar utgangspunkt i forholdet mellom statlige aktører. I denne konteksten er det mer relevant å se på forholdet mellom en statlig aktør (USA)og en befolkningsgruppe (muslimer). Jeg mener teorien også er holdbar i en slik setting fordi trusselen mot USA, slik de selv har definert den, kommer fra en ikke-statlig aktør som kjemper asymmetrisk. Kampen er i stor grad ideologisk og er dermed ikke begrenset av territorielle grenser som gjør det naturlig å snakke om to stater med divergerende interesser. Det er derimot en stat som føler seg og sine interesser og identiteter truet og en motstander som har utgangspunkt i en befolkningsgruppe med et felles sett med kulturelle identiteter og interesser trolig også føler seg truet av den statlige aktøren. Som tidligere beskrevet hevder jeg at en vellykket bekjempelse av terrorisme med rot i fundamentalistiske muslimske miljøer krever at terroristene blir isolert ved at de mister de sympatisørene de har i den muslimske befolkningen. Det er selvsagt ikke slik at alle jordens muslimer har sympatier med de ekstreme grupperingene som utfører terroraksjoner og USA har lagt stor vekt på ikke å GWOT til en krig mot islam. Poenget mitt er at majoriteten av de som sympatiserer med islamsk fundamentalistiske terrorister i stor grad finnes i den muslimske befolkningen. Det er derfor naturlig å ta denne befolkningsgruppen som et utgangspunkt og som USAs alter. Ved dette er det selvsagt en fare for å generalisere og stigmatisere en befolkningsgruppe, på den annen side synes jeg det blir for snevert å snakke om terroristene eller terrornettverkene fordi det er støtten til disse nettverkene jeg mener er nøkkelen til å lykkes i krigen mot terror. Den ene aktøren er dermed USA og den andre er de radikale islamistiske terrornettverkene med sine tilhengere og sympatisører Begrunnelse for valg av teori Den primære grunnen til at jeg velger denne teoretiske inngangsvinkelen er at jeg i forbindelse med problemformulering har fremsatt en påstand om at amerikansk suksess i krigen mot terror betinger at de klarer å redusere de anti-amerikanske strømningene i den muslimske befolkningen. Den konstruktivistiske teorien legger til grunn at aktørene handler mot objekter basert på den betydning objektet har for dem. Av den grunn er det i denne oppgaven interessant å se på hvor stor forskjell det er mellom de identiteter og interesser som USA tillegger seg selv og de identiteter og interesser som den muslimske befolkninger tillegger supermakten da jeg mener dette er selve kjernen for hvordan amerikansk politikk oppfattes i den muslimske befolkningen. Skal de anti-amerikanske strømningene reduseres skal det en endring til i den muslimske befolkningen som innbærer en endret tolkning av USAs identiteter og interesser. 3.2 Metode Analysemodell Studien baserer seg på en kvalitativ metode hvor jeg benytter både tekstanalyse og forklarende analyse. Analysen vil basere seg på åpne ugraderte kilder i form av bøker, foredrag og artikler. Tekstanalysene vil i stor grad basere seg på normative primærkilder, mens de forklarende analysene i første rekke legger refererende sekundærkilder til grunn. For å strukturere analysen vil jeg ta utgangspunkt i Wendts figur The codetermination of institutions and process. Analysen kan deles inn i to faser. Før og etter 11. september Veien mot 9/11 Jeg vil med denne delen belyse hvilke prosesser mellom de to aktørene som brakte oss til situasjonen slik den var frem mot 11. september Som beskrevet tidligere er det den 14

15 muslimske persepsjonen av USAs identiteter og interesser som må endres for å oppnå den ønskede situasjonen hvor terrortrusselen mot USA reduseres. De er dermed å regne som oppgavens avhengige variable. Hensikten med første del av analysen blir å finne frem til de viktigste uavhengige variablene. Med andre ord de enkeltfaktorene som har hatt størst innvikning på hvordan muslimene oppfattet USA i tiden frem mot 11. september Jeg vil ta utgangspunkt i Al Qaedas erklæring om Jihad fra 1998 og deretter foreta et historisk tilbakeblikk for å beskrive USAs stimulering av de anti-amerikanske kreftene i Midtøsten. Dette for å se om de historiske fakta underbygger påstandene i Al Qaedas Jihaderklæringer. Al Qaedas JIHAD Historisk tilbakeblikk Identifisering av de uavhengige variablene USAs identiteter og interesser Figur 2: Analyse del 1, tiden før 11. september I lys av 9/11 I den andre delen av analysen vil jeg forsøke å belyse USAs situasjon og vurdere i hvilken grad de amerikanske handlingene etter 11. september 2001 har bidradd til å endre den muslimske persepsjonen av USA identiteter og interesser. Jeg vil begynne denne delen av analysen med å klarlegge hvilket grunnlag sikkerhetsstrategien er fundamentert på. Dette innbefatter både en analyse av USAs offisielle vurdering av trusselen og det ideologiske fundamentet som den amerikanske sikkerhetsstrategien bygger på. Deretter vil jeg gjennomgå de viktigste punktene i den amerikanske sikkerhetsstrategien med tanke på terrorbekjempelse for til slutt å se på noen av de konkrete tiltakene som USA har satt etter 11. september Dette sett i forhold til de uavhengige variablene som jeg har identifisert i første del av analysen. 15

16 Why do they hate us so much? The National Security Strategy of the United States of America Implementering av tiltak mot terrorisme Stimulering av de uavhengige variablene (identifisert i del 1 av analysen) USAs identitet og interesser. (Den muslimske persepsjon av disse) Strategiens Ideologiske fundament Figur 3: Analyse, del 2, tiden etter 11. september Perspektivering I denne delen av oppgaven vil jeg på bakgrunn av resultatene fra analysen forsøke å forutsi utviklingen i tiden som kommer. Dette vil jeg gjøre med bakgrunn i Wendts teori om betingelsene for institusjonell transformasjon. 16

17 4 Analyse 4.1 Veien mot 9/ Innledning I dagene etter 11. september 2001 tenkte mange at terroraksjonene måtte være gjennomført av mennesker som var fullstendig irrasjonelle i sine handlinger. En naturlig tanke når man så hvor vanvittig selve angrepet var. Men, det at vi ikke forstår er ikke ensbetydende med at andres handlinger er irrasjonelle. Det er derfor grunn til å vurdere hensikten med angrepet nærmere og ikke avfeie det som gal manns verk. Grunnlaget for denne analysen er derfor at USAs motstander i krigen mot terrorisme er en rasjonell opponent med klare mål for sine handlinger selv om metodene er fullstendig uakseptable. I denne delen av oppgaven vil jeg drøfte Al Qaedas strategiske mål. Dette punktet er viktig i forbindelse med forståelse for motstanderens handlinger og dermed muligheten til å sette inn relevante mottiltak Al Qaedas mål I september utstedte Osama bin-laden Jihad mot alle amerikanere. Denne erklæringen om hellig krig er blitt gjentatt også senere, blant annet 23. februar I erklæringen fra 1998 blir tre forhold trukket frem for motstanden mot USA. Det første er: for over seven years the United States has been occupying the lands of Islam in the holiest of places, the Arabian Peninsula, plundering its riches, dictating to its rulers, humiliating its people, terrorizing its neighbours, and turning its bases in the Peninsula into a spearhead through which to fight the neighbouring Muslim peoples. I forbindelse med den første Gulf-krigen i 1991 inngikk flere av de arabiske landene i koalisjonen som angrep Irak. USA etablerte baser blant annet i Saudi-Arabia, Osama bin- Ladens hjemland. Bin-Laden var sterkt i mot dette og brøt med sitt eget land etter denne avgjørelsen. Den amerikanske tilstedeværelsen i Saudi-Arabia fortsatte også etter den 1. Golfkrigen og dette blir av Al Qaeda sett på som okkupasjon av muslimene hellig land. Det andre punktet som nevnes i erklæringen om Jihad er: despite the great devastation inflicted on the Iraqi people by the crusader-zionist alliance the Americans are once again[ts] trying to repeat the horrific massacre, as though they are not content with blockade imposed after the ferocious war. Krigen mot Irak (1991), den etterfølgende blokaden og trusselen om et nytt angrep på Irak synes ut fra dette sitat til å være en viktig årsak til at Al-Quida ved flere anledninger har gått til angrep på USA. Denne delen har også sammenheng med det første punktet angående stasjoneringen i Saudi-Arabia. Videre henviser dette sitatet også til USAs allianse med Israel, noe som forsterkes av det tredje punktet i erklæringen: if the Americans aims behind these wars are religious and economic, the aim is also to serve the Jews petty state and divert attention from its occupation of Jerusalem and murder Muslims there. 21 Anonymous, Through our enemies eyes, s Se også 23 Jihad against jews and crusaiders, 23 February World Islamic Front statement urging Jihad against Jews and Crusaders. 17

18 Dette avsnittet kan forstås dit hen at Israels okkupasjon av muslimenes hellige by Jerusalem og palestinernes situasjon i den forbindelse er en viktig faktor for Al Qaeda. USAs handlinger i Midtøsten tolkes av bin-laden å være til støtte for Israels okkupasjon ved siden av å være både økonomisk og religiøst motivert. På bakgrunn av disse punktene blir det utstedt en fatwa mot alle amerikanere og deres allierte. Første avsnitt av denne fatwaen er nesten å lese som et militær oppdrag med en oppgave og en hensikt hvor oppgaven for en hver muslim som, uansett hvor, er å angripe amerikanere og deres allierte enten det er militære eller sivile mål. Hensikten med angrepene er å frigjøre helligdommene al-aqsa og Mekka og å få de militære styrkene ut av alle muslimske områder. Det tilhører også hensikten at styrkene ikke lenger skal være i stand til å true muslimer etter dette: The ruling to kill the American and their allies civilians and military is an individual duty for every Muslim who can do it in any country in which it is possible to do it, in order to liberate the al-aqsa Mosque and the holy mosque [Mecca] form their grip, and in order for their armies to move out of all the lands of Islam, defeated and unable to threaten any Muslim. This is in accordance with the words of Almighty Allah Selv om Jihaden uttrykkes på en for oss fremmed og teatralsk måte er likevel budskapet svært klart. Al Qaeda har et klart definert mål med sine aksjoner. Aksjoner som i våre øyne er terrorhandlinger, men som sett i Al Qaedas og deres sympatisørers lys er logiske handlinger. Dette ut fra et strategisk mål som innebærer at USA ikke lenger engasjerer seg i på den arabiske halvøy eller i andre muslimske områder, at støtten til Israel faller bort og at Israel til slutt opphører å eksistere. Etter 1998 har denne konflikten utviklet seg og vi har blant annet opplevd nok en russisk invasjon i det muslimske Tsjetsjenia, og ikke minst den USA ledede 2. Golfkrig i Forfatteren 24 av Imperial Hubris, utgitt i 2004, uttrykker Al Qaedas målsetting på denne måten: bin-laden s clear focused, limited, and widely popular foreign policy goals: the end of U.S aid to Israel and the ultimate elimination of that state; the removal of U.S. and Western forces form the Arabian Peninsula; the removal of U.S and Western forces from Iraq, Afghanistan, and other Muslim lands; the end of U.S support for the oppression of Muslims by Russia, China, and India; the end of U.S. protection for repressive, apostate Muslim regimes in Saudi Arabia, Kuwait, Egypt, Jordan, et cetera; and the conservation of the Muslim world s energy resources and their sale at higher prices. 25 Et annet mål for Al Qaeda som ofte blir trukket frem er visjonen om gjenopprettelsen av Kalifatet, etableringen av en muslimsk storstat som er utenfor vestlig påvirkning og som styres etter islamske lover. Selv om det ikke kan betviles at Al-Quida er meget konservative og står for en streng religiøs tolkning er ikke gjenopprettelsen av Kalifatet nevnt i erklæringen om Jihad verken i 1996 eller Ei heller nevner erklæringen noe om at det er en kamp mot vestlige verdier som demokrati og frihet for den enkelte. Dette kan man selvsagt tolke inn på bakgrunn av at Al Qaeda står for en konservativ islamsk lære hvor disse verdiene ikke er fremtredende. Jeg er likevel av den oppfatningen at dette forholdet blir overfokusert og at de andre tre formålene med Al Qaedas terroristaksjoner ikke diskuteres i tilstrekkelig grad. 24 Samme forfatter som av through our enemies eyes 25 Anonymous, Imperial Hubris. s. xviii 18

19 Before I begin, I say to you that security is an indispensable pillar of human life and that free men do not forfeit their security, contrary to Bush s claim that we hate freedom. (Osama bin Laden, oktober 2004) Delkonklusjon På bakgrunn av dette er det altså min vurdering at Al Qaedas primære mål i kampen mot USA er å fjerne den amerikanske innflytelsen og tilstedeværelsen i de muslimske områdene og da spesielt i Midtøsten samtidig som det skal medvirke til at Israel slutter å eksistere som stat USA og Midtøsten i et historisk perspektiv Innledning Som beskrevet tidligere hevder jeg at den relativt store støtten som Osama bin-laden og Al Qaeda har i den muslimske befolkningen kan begrunnes med at mange muslimer oppfatter USAs krig mot terrorisme som en krig mot islam og dermed en trussel mot deres identitet. USA på sin side har gjort et poeng av at GWOT nettopp ikke er clash of civilizations men en kamp innenfor islam. Ved å gjøre det til en kamp innenfor islam ønsker USA at den muslimske befolkningen skal bekjenne seg til demokratiske prinsipper og dermed selv ta avstand fra bruken av terror. USA bør derfor søke å påvirke den muslimske befolkningen slik at de anti-amerikanske strømningene avtar og man i Midtøsten får et mer positivt inntrykk av USA og tar avstand fra muslimsk ekstremisme. Det kan det derfor være nyttig å se på hva det er i historien som kan ha ført til at den muslimske befolkningen har dagens persepsjon av USAs identitet og interesser USAs rolle frem til I 1919 nedsatte den amerikanske presidenten King-Crane kommisjonen som et motstykke til de europeiske kolonimaktenes forsøk på å dele Midtøsten seg i mellom. Hensikten med kommisjonen var at utviklingen i regionen skulle ta tilstrekkelig hensyn til beboerne, dette i lys av president Wilsons sterke og positive syn på selvbestemmelse for befolkningene i Midtøsten. En av konklusjonene i rapporten var at befolkningen i regionen var vennlig innstilt overfor USA og i den grad de ikke kunne få selvstyre var USA den staten de helst så hadde makten i regionen. Det kom ikke til selvbestemmelse for folket i Midtøsten etter første verdenskrig og USA ble heller ikke den styrende makten i regionen. Området ble i første rekke oppdelt i tråd med de europeiske stormaktene, Storbritannia og Frankrike, sine interesser. Frem til den arabisk - israelske krigen i 1967 var USAs innflyteles i regionen liten. Den arabisk-islamistiske nasjonalistiske bevegelsen som fantes i denne epoken rettet seg derfor i første rekke mot Frankrike og Storbritannia. I den grad det var noen amerikansk politisk innblanding i regionen var det som en motvakt til de europeiske stormaktene. Suez-krigen i 1956 et godt eksempel i så måte. Her ble Frankrike og Storbritannia tvunget til å trekke seg ut av Egypt og akseptere den egyptiske nasjonaliseringen av Suez-kanalen fordi USA var i mot de europeiske interessene i denne krigen. 26 Full transcript of bin Ladin s speach. Al Jazeera. 4A1C-B21F-2BC36E87F61F.htm. Sist oppdatert 30. oktober Skrevet ut 2.april Shibley Telhami, The stakes, ss

20 Vendepunktet 1967 Etter krigen mellom Israel og Egypt, Jordan og Syria i 1967 og med den Kalde Krigen som bakteppe endret denne situasjonen seg betraktelig og USA fikk en betydelig større rolle i Midtøsten. USA var nå ansvarlig for å ivareta vestlige interesser. Dette gjorde de ved sterk støtte til Israel og Iran. Disse to statene utgjorde motvekten til de Sovjet-støttede arabiske statene i området og målet var selvsagt å sørge for stabilitet i regionen samt å hindre Sovjetisk dominans i et område som leverte store deler av energibehovet til vesten. Med den økede innflytelsen kom også en voksende anti-amerikanisme i befolkningen. I 1973 gikk Egypt og Syria til krig mot Israel for å gjenerobre tapt territorium fra Resultatet av denne krigen var at USA ble trukket ennå mer inn i den israelsk arabiske konflikten ved at krigen økte det israelske behovet for støtte for å overleve samtidig som de arabiske statene, med Saudi-Arabia i spissen, for første gang bruke sin posisjon som stor energileverandør til å forsøke å presse USA til i sin tur å overbevise Israel om at de skulle oppgi erobringene fra Krigen i 1973 førte til en erkjennelse i USA om at konflikten mellom Israel og de arabiske statene var viktig for USA. Dette førte til at USA la stor tyngde i å få frem en fredsavtale mellom de stridene partene. Dette førte til Camp David-avtalen i 1974 mellom Israel og Egypt. En avtale som førte til at Egypt ble en av USAs allierte, men også med den konsekvens at Egypt ble ekskludert fra Den arabiske liga USA, Iran og Irak Den USA-støttede Shaen av Iran ledet et autokrati hvor blant annet menneskerettighetene ble systematisk krenket. Dette førte til stor misnøye i befolkningen og i 1979 kom den iranske revolusjonen. Ayatollah Khomeini som i mange år hadde levd i eksil i Paris kom tilbake og tok makten. Han etablerte Iran som en muslimsk republikk og innførte prestestyre som var svært fiendtlig innstil overfor USA og den vestlige verden. Revolusjonen fikk konsekvenser for USA, ikke bare mistet de en alliert i regionen, men gisseltakingen på den amerikanske ambassaden i Teheran hvor 55 gisler satt fanget i 444 dager fikk politiske konsekvenser i USA.Det ble forsøkt gjennomførte en frigjøringsaksjon, men den mislyktes. Dette påførte president Carter og de amerikanske myndighetene et stort prestigenederlag. 28 I september 1980 startet krigen mellom Iran og Irak. Krigen startet etter at Irak angrep Iran under påskudd av at Iran hadde stått bak et attentatforsøk mot den irakiske utenriksministeren. 29 Krigen varte i åtte år og hadde naturlig nok store konsekvenser for begge stater. Flere europeiske stater støttet Irak med våpen, mens både Kuwait og Saudi Aribia var viktige økonomiske støttespillere. USA støttet også Irak, om enn noe diskret i begynnelsen av konflikten. Etter hvert ble støtten mer åpenlys og USA støttet Irak både finansielt, industrielt og politisk. De diplomatiske forbindelsene hadde blitt brutt under krigen mellom Israel og de arabiske statene i 1967, men det var likevel forbindelse mellom USA og Irak på høyt politisk nivå i denne perioden: Donald Rumsfeld meeting Saddam on December 19-20, Rumsfeld visited again on March 24, 1984; the same day the UN released a report that Mustard gas and Tabun Nerve Gas had been used by Iraq against Iranian troops. The NY Times reported from Baghdad on March 29, 1984 that "American diplomats pronounce themselves satisfied with Iraq and the U.S., and suggest that normal diplomatic ties have been established in all but name." 30 Saddam Hussein hadde ikke mistet krigsviljen til tross for at den åtte år lange krigen med Iran hadde kostet ham dyrt gjennom hundretusener av døde og en ødelagt økonomi. I