MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN Gruppemøte: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 104/11 105/11 106/11 107/11 108/11 109/11 ORIENTERING REFERATER VALG AV REPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET I GJØVIK KRISESENTER IKS OPPNEVNING AV MILITÆRE SKJØNNSMENN I OPPLAND FYLKE FOR PERIODEN HØRING AV FORSLAG FRA OPPLAND FYLKESKOMMUNE TIL INNDELING AV FYLKESVEGNETTET I FUNKSJONSKLASSER SLUTTRAPPORT FOR HOVEDPROSJEKT SOSIALFAGLIGE VEILEDERE I GRUNNSKOLEN

2 110/11 111/11 112/11 113/11 REVIDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER FORDELING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL BYGGING AV IDRETTSANELGG 2012 FINANSIERING INVESTERINGSBUDSJETT 2011 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2012 NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. desember Liv Solveig Alfstad ordfører

3 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN Gruppemøte: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGGSSAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 114/11 FORSKRIFT OM SAKSBEHANDLING OG KONTROLL AV MINDRE AVLØPSANLEGG I NORDRE LAND KOMMUNE NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. DESEMBER Liv Solveig Alfstad ordfører

4 Lnr.: 14583/11 Arkivsaksnr.: 11/3082 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERING Administrasjonens innstilling: 1. Tonlia flisfyringsanlegg driftsopplegg. 2. Dokka kulturstasjon NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. november Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

5 Lnr.: 14257/11 Arkivsaksnr.: 11/2995 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER Administrasjonens innstilling: 1. Protokoll fra møte i kontrollutvalget Formannskapssak 119/11 Dokka renseanlegg. Nytt sandfang/fettfang. Vedtaket er fattet etter Kommunelovens Protokoll fra møte i kontrollutvalget NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. november Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

6

7

8

9

10

11 NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 4 Saksbeh.: Jørn Håvard Øversveen Arkivkode: M41 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/11 Formannskapet Lnr.: 14220/11 Arkivsaksnr.: 11/2810 Arkivnøkkel: M41 Saksbehandler: JHV Utskrift til: DOKKA RENSEANLEGG. NYTT SANDFANG/FETTFANG Sammendrag: Sandfanget på Dokka Renseanlegg har totalhavarert. Det har blitt innhentet tilbud på arbeid og utstyr for å sette dette i stand igjen. Dette er viktig for prosessen for å rense avløpsvann. Nå må bassenget tømmes 1-2 ganger pr. 14. dag for å suge ut grus. Sandfang/fettfang er viktig for renseprosessen av avløpsvannet. Når dette ikke er i funksjon vil det skape problemer for driften, og medføre ekstra belastning på resten av anlegget. Derfor må dette settes i stand snarest mulig Formannskapet bevilger midler for å sette i bestilling nytt sandfang/fettfang ved Dokka Renseanlegg. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Ved Dokka Renseanlegg havarerte skrapen som går i bunn av sandfanget i uke 42. Den gikk helt i oppløsning, og dro med seg mye av luftesystemet i bassenget. Skrapen og sandfanget er fra 1977 og det er elde og slitasje over tid, som har medført totalhavariet. Det finnes ikke leverandør eller utstyr på markedet, som kan erstatte dette, så nytt sanfang/fettfang må på plass. Bassengene brukes opp igjen, men ellers må alt mekanisk utstyr og styringer erstattes. Nå blir bassenget der sandfanget/fettfanget er, tømt 1-2 ganger per 14 dag. Det medfører at avløpet går på nødoverløp når det tømmes. Dette er lite gunstig, og noe Fylkesmannen er veldig oppmerksomme på. Når det går i overløp, kan det medføre noe mer lukt etc langs med Dokkastien der utløpet fra renseanlegget er. Nedtappingen forstyrrer også resten av renseprosessen, og det går litt tid før renseprosessen fungerer optimalt etter hver nedtapping.

12 Side 2 av 4 Sandfang/fettfang har som oppgave i renseprosessen, og ta ut sand og fett. Sand sliter på pumper og rør. Fett legger seg i rør og forstyrrer prosessen. Det ble tatt kontakt med DIO (Driftsassistansen I Oppland) og de anbefalte å ta kontakt med KrugerKaldnes for et tilbud på jobben. Dette på grunn av kapasitet til å ta jobben så raskt som mulig. KrugerKaldnes har vært på befaring, og har levert et tilbud på kr ,- eksklusive MVA.

13 Vurdering: Side 3 av 4 Fungerende sandfang/fettfang er en viktig del i prosessen for å rense avløpsvann. Derfor må det settes i gang en prosess for å anskaffe/utføre arbeidet med få på plass en ny løsning for å ta ut sand og fett ved renseanlegget. Dette er utstyr som må lages på bestilling og det er ganske lang leveringstid. For å få minst mulig overløp og å utsette resten av renseanlegget for unødig slitasje, bør dette settes i bestilling snarest mulig. Det har blitt tatt kontakt med 3 leverandører, og det har kommet inn et tilbud på leveranse og utbedring av sandfanget/fettfang ved Dokka RA. Normal saksgang skulle her vært bevilgningsvedtak i kommunestyret og offentlig anbudsutlysning på Doffin, noe som ville medført en relativt lang realiseringsprosess. Kommunelovens 13 og kommunens delegeringsreglement åpner for at formannskapet kan gjøre vedtak på kommunestyrets domene når sakens art gjør at den haster. Med fare for akutt forurensning ansees dette for oppfylt. Samtidig betyr det at Lov om offentlige anskaffelser i dette tilfellet settes til side. Forhold rundt dette er i skrivende stund tatt opp med innkjøpsavdelingen, men ikke blitt avklart. Dette vil det bli orientert om i formannskapets møte. Dilemmaet her blir å sette Lov om offentlige anskaffelser opp mot Forurensningsloven og rådmannen føler hensynet til forurensningsfaren gjennom utslipp av urenset avløpsvann må gis prioritet. Samtidig er det som nevnt innhentet tilbud fra tre tilbydere som antas å være i stand til å levere innen et rimelig tidsrom, så prinsippene om god anskaffelsesskikk er søkt ivaretatt så godt som råd er. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet bevilger kr ,- eksklusive MVA, til anskaffelse og utbedring av sandfang/fettfang ved Dokka Renseanlegg. 2. Tiltaket finansieres gjennom omdisponering av ubrukte lånemidler. 3. Vedtaket fattes med bakgrunn i kommunelovens 13. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4.november 2011 Jarle Snekkestad rådmann Jørn Håvard Øversveen Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 119/11 Vedtak: 1. Formannskapet bevilger kr ,- eksklusive MVA, til anskaffelse og utbedring av sandfang/fettfang ved Dokka Renseanlegg. 2. Tiltaket finansieres gjennom omdisponering av ubrukte lånemidler. 3. Vedtaket fattes med bakgrunn i kommunelovens 13. Rett utskrift 6. desember 2011

14 Side 4 av 4

15

16

17

18

19 Lnr.: 14645/11 Arkivsaksnr.: 11/2190 Arkivnøkkel.: H43 Saksbehandler: JSN Utskrift til: VALG AV REPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET I GJØVIK KRISESENTER IKS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Selskapsavtale Saksopplysninger: I sak 39/11 i kommunestyret den vel det vedtatt å godkjenne selskapsavtalen for Gjøvik krisesenter IKS og selskapsavtalen ble underskrevet. I selskapsavtalens 8 Representantskap står det at representantskapet skal bestå av en representant fra hver deltagende kommune. Nordre Land kommune må derfor velge en representant til Representantskapet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Som representant til Representantskapet for Gjøvik krisesenter IKS velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 25.novembre 2011 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

20 Lnr.: 14768/11 Arkivsaksnr.: 11/3127 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: OPPNEVNING AV MILITÆRE SKJØNNSMENN I OPPLAND FYLKE FOR PERIODEN Sammendrag: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Brev fra fylkesmannen i Oppland datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Brev av fra Fylkesmannen i Oppland om oppnevning av militære skjønnsnemnder i Oppland fylke. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Som medlem til militær skjønnsnemnd i Oppland velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 28.november 2011 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

21

22

23 Lnr.: 14795/11 Arkivsaksnr.: 11/2763 Arkivnøkkel.: Q10 Saksbehandler: AER Utskrift til: HØRING AV FORSLAG FRA OPPLAND FYLKESKOMMUNE TIL INNDELING AV FYLKESVEGNETTET I FUNKSJONSKLASSER Sammendrag: Oppland fylkeskommune har inndelt fylkesvegene i funksjonsklasser. Det er vedtatt sendt på høring til kommunen for å få uttalelse på kriteriene og forslag til klassifisering av fylkesvegene. Dette skal danne grunnlaget for å plassere alle fylkesvegene inn i en vegnettsplan som skal være retningsgivende verktøy for et tjenelig og funksjonsdyktig vegnett i Oppland. Rådmannen mener at det er utført et fornuftig og godt arbeid med å etablere funksjonsklasser. Rådmannen har vurdert flere endringer ved å flytte fylkesveger opp i funksjonsklasser og to kommunal veger opp som fylkesveger. Rådmannen har foreslått endring i funksjonsklasse på følgende veger: 1. Fv-245 endres til funksjonsklasse B. 2. Fv-186 endres til funksjonsklasse D. 3. Fv-162 endres til funksjonsklasse C 4. Fv-187 nedres til funksjonsklasse D 5. Kommunal veg Spåtind-Oppsjøen, endres til fylkesveg med funksjonsklasse D. 6. Kommunal veg Storgata fra x Fv-193 til x Fv-33 endres til fylkesveg med funksjonsklasse C. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksdokumenter, se websiden til Oppland fylkeskommune under Samferdsel Saksopplysninger: Fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune har behandlet sak 129/11 med følgende vedtak: I samsvar med fylkesrådmannens innstilling fattet fylkesutvalget slikt enstemmig vedtak: Forslag til kriterier for inndeling av fylkesvegnettet i funksjonsklasser sendes kommunene og andre berørte instanser til uttalelse. Fylkesutvalget ber i tillegg om merknader til vedlagt kart med tilhørende vegliste, som viser forslag til klassifisering av hver enkelt fylkesvegstrekning.

24 Hele fylkesvegnettet er delt inn i funksjonsklasser. Vegenes betydning og funksjon er grunnlaget for inndelingen. Funksjonsklassene skal være grunnlaget for å plassere alle fylkesvegene inn i en vegnettsplan. Vegnettsplanen skal være det retningsgivende verktøyet for utvikling av et tjenelig og funksjonsdyktig vegnett i Oppland. En vegnettsplan vil dekke behovet for: Strategisk tenking om videreutvikling av vegnettet i Oppland med tanke på langsiktig planlegging og riktig dimensjonering. Gjennomgang av gjeldende byggegrenser, rammeplan for avkjørsler mv. som en konsekvens av forvaltningsreformen (øvrige riksveger ble omdefinert til primære fylkesveger og primære og sekundære fylkesveger endret til sekundære og øvrige fylkesveger uten at forvaltningsreglene ble endret). Funksjonen på vegen basert på følgende kriterier: 1. Reiselengde og transport, andel lange reiser (fjerntrafikk). 2. Forbindelse mellom region- og kommunesentre, gjennomgangsveger. 3. Befolkningskonsentrasjon. 4. Vegtetthet. 5. Viktige kollektivknutepunkt. 6. Vegens omgivelser, strekninger med tett bebyggelse og ulik type virksomhet. 7. Vegens betydning i det internasjonale og nasjonale vegnettet. 8. Spesielle hensyn som omkjøringsveg for riksveg, andel tunge kjøretøy, turisme osv. Forslag til funksjonsklasser: A Nasjonale hovedveger B Regionale hovedveger C Lokale hovedveger D Lokale samleveger E Lokale atkomstveger Kommunale veger skal også etter hvert deles inn funksjonsklasser etter samme metode. Dette blir et samarbeid med Oppland fylkeskommune og kommunene. Vurdering: Rådmannen ser det som et godt styringsverktøy å inndele vegnettet i funksjonsklasser for å etablere en vegnettsplan med tydelige føringer. Begrepet funksjonsklasser er godt definert og er et viktig begrep for å beskrive hvor viktige hver veg er. Rådmannen har vurdert endring av funksjonsklasser på følgende fylkesvegstrekning: Fv-33 løftes til funksjonsklasse A. - Kollektivtrafikk mellom øst/vest, Bergen, Dokka og Lillehammer. - Fjerntrafikk mellom kommunesentre Gjøvik, Dokka og regionssenter Gjøvik, Fagernes. - Omkjøringsveg E-16

25 Fv-245 løftes til funksjonsklasse B - Mye fjerntrafikk, tømmertransport. - Viktig forbindelse mellom Dokka, Hønefoss via/jevnaker. - Omkjøringsveg E-16 Fv-186 løftes til funksjonsklasse D - Er hovedveg til bygd/grend og eneste tilførselsveg for å komme til Fv-196, som ligger i klasse D. - Veger i spesielle miljøer og omgivelser ved at de er tilførselsveger til kommunens fjellområder. Områdene langs Fv-186 og Fv-196 er kommunens satsningsområde på fritidsbebyggelse/turistnæring. Fv-162 løftes til funksjonsklasse C - Er veg med viktig lokal funksjon, men også regional funksjon da det er en forbindelse mellom Fv-250 og Rv-4 via Fv Vegen bør ha samme funksjon som Fv-249, korteste veg mellom Fagernes og Hamar. - Ved bedre vegstandard er Fv-162 et kortere og bedre alternativ for å komme seg inn på Rv-4 og E-6. - Alternativ omkjøringsveg for Fv-250. Kommunal veg Spåtind-Oppsjøen endres til fylkesveg med funksjonsklasse D - Viktig å ha et sammenhengende fylkesvegnett gjennom fjellområdene for å ivareta fritids- og turistnæring. - Alle veger som henger sammen med vår kommunale veg er foreslått som fylkesveger i funksjonsklasse D. Det er fornuftig at Fv-204 og Fv-196 er i klasse D, og det vil være helt naturlig at 5 km kommunal veg blir en del av det vegnettet. - Sammenhengende vinteråpen fylkesveg vil gi økt sambruk av alle utfartssteder/turistområder i Etnedal, Gausdal og nedre del av Gudbrandsdalen. Kommunal veg Storgata x Fv-193 til x Fv-33 endres til fylkesveg med funksjonsklasse C - Viktig lokal veg med næringsområde med ulike typer virksomhet. - Stor trafikkmengde av lokal- og fjerntrafikk. ÅDT ca Skiltes og benyttes som hovedferdselsåre for trafikk mellom Lillehammer og Fagernes, korteste veg mellom Fv-250 og Rv Benyttes som omkjøringsveg for nasjonale hovedveger som Fv-250 og Fv-33. Rådmannen ser at arbeidet som er gjort i Oppland fylkeskommune med å dele inn fylkesvegene i funksjonsklasser er godt bearbeidet og logisk bygd opp. Allikevel vil rådmannen anbefale at følgende veger har tilfredsstillende begrunnelse for at det foreslås endret funksjonsklasse: Fv-245 endres til funksjonsklasse B. Fv-186 endres til funksjonsklasse D. Fv-162 endres til funksjonsklasse C Fv-187 nedres til funksjonsklasse D

26 Kommunal veg Spåtind-Oppsjøen, endres til fylkesveg med funksjonsklasse D. Kommunal veg Storgata fra x Fv-193 til x Fv-33 endres til fylkesveg med funksjonsklasse C. Rådmannen har foreslått at to kommunale veger bør bli fylkesveger. Dette er gjort for å få fram sammenhengen i hvordan trafikken avvikles i Nordre Land kommune. Det er med på å synliggjøre hvordan et optimalt vegnett kan tilfredsstille trafikantene som kjører på vegene i vår kommune. Rådmannen har registrert at det blir liggende igjen seks vegstrekninger inne i funksjonsklasse E - Lokale atkomstveger. Det er med en viss bekymring at disse er plassert i en kategori der det er fare for at de i neste omgang kan bli foreslått endret til kommunal veg. Uavhengig av dette så mener rådmannen at de er plassert i rett funksjonsklasse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg landbruk, miljø og teknisk til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Inndeling av fylkesvegene i funksjonsklasser er et nødvendig styringsverktøy for å etablere en vegnettsplan med tydelige føringer. Begrepet funksjonsklasser er godt definert og er et viktig begrep for å beskrive hvor viktige hver veg er. 2. Fv-245 endres til funksjonsklasse B. 3. Fv-186 endres til funksjonsklasse D. 4. Fv-162 endres til funksjonsklasse C 5. Fv-187 nedres til funksjonsklasse D 6. Kommunal veg Spåtind-Oppsjøen, endres til fylkesveg med funksjonsklasse D. 7. Kommunal veg Storgata fra x Fv-193 til x Fv-33 endres til fylkesveg med funksjonsklasse C. NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. november 2011 Geir Steinar Loeng kommunalsjef Arne Edgar Rosenberg Saken behandles i Hovedutvalg for LMT den Innstillingen legges fram i møtet.

27 Lnr.: 14273/11 Arkivsaksnr.: 11/3002 Arkivnøkkel.: A20 &40 Saksbehandler: OJE Utskrift til: SLUTTRAPPORT FOR HOVEDPROSJEKT SOSIALFAGLIGE VEILEDERE I GRUNNSKOLEN Sammendrag: Sluttrapport for hovedprosjekt Sosialfaglige veiledere i grunnskolen legges fram for hovedutvalg for levekår til godkjenning. Vedlegg: Sluttrapport for hovedprosjekt Sosialfaglige veiledere i grunnskolen. Sosial kompetanseplan. Evaluering av sosialfaglig veiledningstjeneste. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Grunnskolen i Nordre Land kommune har vært styrket gjennom et 3-årig prosjekt med to sosialfaglige veiledere. Prosjektet startet 17/ Målsettingen med prosjektet har vært å sette sosial kompetanse i system og utføre tiltak på individ-, gruppe- og klassenivå. Styrking av sosial kompetanse i skolen har til hensikt å bidra til at elevene mestrer egen hverdag og kan ta ansvar for egne valg og vise respekt for sine medmennesker. Det innebærer at elevene gis rett til en sosial læreplan som uttrykker mål og forventninger til kompetent elevatferd, og at elevene gis anledning til å trene på sosiale ferdigheter på lik linje med øvrige fag i skolen. Vurdering: Den sosialfaglige veiledningstjenesten er en ny tjeneste innen grunnskolen og det anbefales fra styringsgruppa at det lages en plan for hvordan denne tjenesten hensiktsmessig kan videreutvikles i planperioden I løpet av prosjektperioden har det blitt etablert en rekke verktøy for å fremme sosial og emosjonell kompetanse. Dette er knyttet til direkte elevarbeid. Styringsgruppa anbefaler også å videreutvikle denne tjenesten i direkte arbeid mot og sammen med lærere for å styrke den totale beredskapen i skolen. Dette gjennomføres ved å opprettholde prosjektgruppa som en sosialfaglig arbeidsgruppe. Prosjektgruppa har erfart at innspillene fra prosjektgruppemedlemmene har bidratt til å utvikle tjenesten

28 hensiktsmessig og i større grad kunne tilpasses den enkelte skole. Gjennom prosjektgruppemøtene har det vært erfaringsutveksling mellom skolene, som har bidratt til en sterkere forankring av den sosialfaglige veiledningstjenesten. Det har og vært hensiktsmessig at skolerepresentantene har sikret en lik tilbakemelding fra prosjektgruppa og ut til de enkelte skolene. Mandatet til en slik arbeidsgruppe vil være å holde tak i trivselsplanen og sosialfaglig kompetanseplan, samt å sørge for videreutvikling av den sosialfaglige veiledningstjenesten. Målet med veiledningen er: Å utvikle fellesskapet i personalgruppen gjennom et felles forståelsesgrunnlag og praktisk perspektiv i møte med elever og foreldre Å øke den enkeltes innsikt i og forståelse av gruppeprosesser for å styrke teamarbeidet ved skolen Å øke personalets beredskap i å oppdage barn med hjelpebehov, og iverksette nødvendig hjelp og støtte tidlig Å trene personalets evne til å håndtere vanskelige samtaler med elever og foreldre Det har vært pekt på flere suksessfaktorer knyttet til det sosialfaglige prosjektet. De tre viktigste har vært at de sosialfaglige veilederne har hatt høy grad av tilstedeværelse, vært utøvende og ikke minst arbeidet med å få på plass gode systemer i skolen. At de sosialfaglige veilederne har hatt kontor og plassering på skolene har bidratt til at prosjektet har etablert et lavterskeltilbud for lærere og elever som ikke ville vært mulig dersom de skulle vært plassert i rådhuset. Et annet viktig suksesskriterium er det systemarbeidet som har vært gjennomført i løpet av prosjektperioden. Systemarbeidet har bidratt til å forankre gode rutiner og planarbeid i tillegg til at det gir større grunnlag for å videreutvikle den sosialfaglige veiledningstjenesten. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Sluttrapporten for hovedprosjekt Sosialfaglige veiledere i grunnskolen vedtas. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. november Bente Øverby Kommunalsjef Odd Johs. Egset

29 Sluttrapport for hovedprosjekt Sosialfaglige veiledere i grunnskolen 1. SAMMENDRAG GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL PROSJEKTPLAN MÅLREALISERING PROSJEKTORGANISERING ØKONOMI VIKTIGE ERFARINGER AVSLUTNING.6 8. VEDLEGG: SOSIAL KOMPETANSEPLAN EVALUERING AV SOSIALFAGLIG VEILEDNINGSTJENESTE Sluttrapport for prosjektet Sosialfaglige veiledere i grunnskolen i Nordre Land kommune 1

30 1. SAMMENDRAG Grunnskolen i Nordre Land kommune har vært styrket gjennom et 3-årig prosjekt med to sosialfaglige veiledere. Målsettingen med prosjektet har vært å sette sosial kompetanse i system og utføre tiltak på individ-, gruppe- og klassenivå. Styrking av sosial kompetanse i skolen har til hensikt å bidra til at elevene mestrer egen hverdag og kan ta ansvar for egne valg og vise respekt for sine medmennesker. Det innebærer at elevene gis rett til en sosial læreplan som uttrykker mål og forventninger til kompetent elevatferd og at elevene gis anledning til å trene på sosiale ferdigheter på lik linje med øvrige fag i skolen. Prosjektperioden har vært delt opp i flere faser. Et viktig arbeid har vært å avgrense den sosialfaglige veiledningstjenesten i forhold til andre hjelpeinstanser. Et av tiltakene for å nå dette målet, har vært å videreutvikle skoleteamene på de enkelte skolene. Videre er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på de ulike enheters og avdelingers innsats for forebyggende arbeid blant barn og unge og hvordan dette skal organiseres. I første del av prosjektperioden, var det behov for å skape en felles forståelse/holdning for tiltak og trening på sosial kompetanse. Gjennom et omfattende arbeid med revisjon av et overordnet ordensreglement og en overbyggende trivselsplan, har det lykkes å skape en felles forståelse av hva Nordre Land-skolen mener må til for at elever skal trives og hvordan man kan styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse. I løpet av prosjektperioden har det vært iverksatt flere ulike tiltak for å sette trening av sosiale ferdigheter i system. ART-, SNAP-, Trygg-oppvekstgrupper for å nevne noen. I tillegg har de sosialfaglige veilederne tatt i bruk flere ulike verktøy i individsamtaler som blant annet motiverende intervju og relasjonsbasert veiledning. I tillegg til de verktøy som den sosialfaglige veiledningstjenesten har tatt i bruk, har skolene satt et økt fokus på ulike opplæringsverktøy som kan benyttes på klassenivå. Sammen med lærere har de sosialfaglige veilederne fått delta i arbeid på klassenivå med opplæringsprogrammet Det er mitt valg. Prosjektets siste del har hatt fokus på å etablere tiltak for lærere for å gi økt mestring av ulike situasjoner som er vanskelig. Med bakgrunn i den samfunnsutvikling vi ser i dag, er det en kjensgjerning at skolehverdagen for enkelte lærere er svært utfordrende og at det er behov for økt kompetanse innen klasseledelse og relasjonskompetanse. 2. GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL PROSJEKTPLAN Prosjektplanen har vært fulgt i henhold til hovedaktivitetene, med noen få unntak. Unntakene er knyttet til at det har vært færre treffpunkt med prosjekteier enn antatt. En av årsakene til dette er at kommunalsjef har vært knyttet til styringsgruppa for prosjektet og har fått jevnlig oppdatering av arbeidet og vært prosjektets knutepunkt til prosjekteier. Videre har det vært jevnlige orienteringer i både Hovedutvalg levekår og i kommunestyret om tiltak som er i verksatt i løpet prosjektet. Siden den sosialfaglige veiledningstjenesten er en ny tjeneste i grunnskolen, har det vært nødvendig å avklare roller og ansvar til de sosialfaglige veilederne i forhold til andre hjelpetjenester. Dette har tatt noe tid, siden flere av elevene som henvises til den sosialfaglige veiledningstjenesten viser seg å ha sammensatte behov. Skoleteamene som er etablert ved hver skole, har bidratt til å kunne avklare ansvar og oppfølging av disse elevene. Det har vært viktig for lærere og elever at den sosialfaglige veiledningstjenesten er et lavterskeltilbud som raskt kan sette i gang tiltak der det er behov. Dette har vært mulig fordi de sosialfaglige veilederne har hatt kontor ved hver skole og at det har vært god tilgjengelighet for tjenesten. Sluttrapport for prosjektet Sosialfaglige veiledere i grunnskolen i Nordre Land kommune 2

31 I tillegg til å etablere sosiale treningsprogram og gjennomføre individsamtaler, har det blitt avdekt behov for å utarbeide ulike rutiner for skolen. Det har vært et omfattende arbeid for å gjøre dette kjent og få dette implementert i skolen. Rutinene er utarbeidet i samarbeid med ansatte, elever og kommunens hjelpetjenester. Dette har bidratt til at skolene får et felles verktøy for hvordan de skal håndtere ulike situasjoner. En av de viktigste rutinene som er revidert, er rutine for hvordan skolen skal reagere på mobbing. Denne er i ettertid forespurt av utdanningsdirektør i Oppland for å brukes som eksempel for andre skoler i fylket. Utarbeidelse og ferdigstillelse av de ulike rutinene vil antas videreført etter prosjektperioden. I løpet av forprosjektet, ble det avdekt bekymring for elevers holdning til alkohol og rus i 10. trinn. På bakgrunn av denne bekymringen ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle fremme forslag til hvordan skolen kan jobbe forebyggende for å utsette alkoholdebut og redusere alkoholforbruket til elever i ungdomsskolen. Prosjektleder og prosjektmedarbeider fikk ansvar for framdrift av denne gruppa. Tidlig i denne prosessen tok arbeidsgruppa kontakt med KoRus Øst for bistand i dette arbeidet. Som et resultat av dette samarbeidet, ble det besluttet å ta i bruk et rusforebyggende program for foreldre kalt Ørebro prevensjonsprogrammet (ÖPP). I tillegg ble det avdekt behov for å etablere en SLTkoordinator i kommunen for å koordinere det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen. Denne ble tilsatt Det har vært et omfattende arbeid i prosjektperioden for å få på plass en overordnet trivselsplan og en sosial kompetanseplan for grunnskolen. Dette arbeidet har pågått over en to-års periode. Det er flere grunner til at dette arbeidet har tatt tid. En sosial kompetanseplan er et nytt planverk i skolen, og det har tatt tid å få en forståelse for at en slik plan er nyttig på lik linje med øvrige fagplaner. Planen har vært til høring hos ansatte ved to anledninger og er nå sydd sammen med de øvrige kompetansemålene i skolen. Dette har vært viktig for at planen skal kunne benyttes som et hensiktsmessig verktøy. Den sosiale kompetanseplanen foreligger som vedlegg til rapporten. Trivselsplanen har fått utsatte frister, men vil bli ferdig før vinterferien Bakgrunnen for den utsatte fristen for ferdigstillelsen er at det har pågått gode og viktige prosesser i alle elevrådene, men at det i høst har vært mange store saker som har krevd mye tid. Elevrådene anser dette arbeidet som så viktig at de vil sette av ytterligere tid til dette fram til vinterferien. Skolene har hatt felles elevrådsmøter hvor de har delt erfaringer, og gjennom dette har de hatt innflytelse på egen skolehverdag. De uttrykker det som positivt å treffes og utveksle erfaringer fra skolene. I løpet av prosjektperioden har det vært gjennomført en kartlegging av elevers sosiale ferdigheter og en kartlegging av den sosialfaglige veiledningstjenesten. Dette for å kunne måle effekten av de iverksatte tiltak, og kunne evaluere lærernes opplevelse av den nye tjenesten, samt å kunne få innspill til eventuelle endringer av denne. Resultatet av evalueringen av veiledningstjenesten viser i stor grad at dette har vært en vellykket satsning. Det er tenkt å gjennomføre en ny evaluering av veiledningstjenesten i løpet av våren Vedlagt til rapporten følges spørreskjema som skal benyttes til dette formålet. Evaluering av veiledningstjenesten er viktig for å kunne videreutvikle og styrke denne tjenesten. En ny kartlegging av elevers sosiale ferdigheter er tenkt å gjennomføres i perioden uke 2 9 i Sluttrapport for prosjektet Sosialfaglige veiledere i grunnskolen i Nordre Land kommune 3

32 3. MÅLREALISERING Del 1 Prosjektgruppa initierte i februar 2011 overfor rådmannen å nedsette en arbeidsgruppe. Denne skulle se på koordineringen av de ulike enheters og avdelingers innsats for forebyggende arbeid for barn og unge. Gruppa skal videre fremme forslag til hvordan dette skal organiseres. Tiltaket hadde til hensikt å synliggjøre avgrensing av tiltak i den sosialfaglige veiledningstjenesten og øvrige hjelpetjenester i kommunen. Denne arbeidsgruppa ble etablert i mai og arbeidet var ønsket ferdigstilt i september. Det har ikke lykkes arbeidsgruppa å ferdigstille dette arbeidet og prosjektgruppa anbefaler at det gis en orientering tilknyttet sluttrapporten når dette foreligger. I løpet av prosjektperioden har det blitt iverksatt flere tiltak på både individ-, gruppe- og klassenivå. Vedlagt til sluttrapporten er det en oversikt over de programmer på individ- og systemnivå som de sosialfaglige veilederne benytter for trening av sosial kompetanse. I tillegg viser den en oversikt over de programmer som benyttes i skolen gjennom undervisning og oppgaver. Dette er tenkt lagt inn på Nordre Lands hjemmesider som informasjon til foresatte og elever over det som finnes i skolen av sosialkompetansetiltak. Del 2 På hver skole har skoleteamene blitt videreutviklet. Skoleteamene består nå i dag av representanter fra de ulike hjelpeinstansene (PPT, BV, SHT, SLT), spesialpedagoger, sosialfaglige veiledere, lærerrepresentanter og rektor. Det lokale skoleteamet er en arena der man kan etablere et godt tverrfaglig samarbeid og samtidig klargjøre de ulike roller og ansvar knytta til den sosialfaglige veiledningstjenesten. Møtene kan fatte beslutninger om tiltak på både individ-, gruppe- og klassenivå. Møtene protokolleres. Utarbeidelsen av trivselsplan og sosial kompetanseplan har bidratt til å skape en felles plattform for grunnskolen når det gjelder forståelse av å sette klare og konkrete mål for elevene slik at opplæringen skal gi kyndighet og modenhet til å møte livet praktisk, sosialt og personlig (LK-06,s.16). På bakgrunn av et tett og godt samarbeid med lærere i løpet av prosjektperioden, har det vokst frem en felles forståelse av at sosialt og emosjonelt kompetente barn har et større læringsutbytte og at de mestrer elevrollen. Dette har i sin tur bidratt til at lærerne i samarbeid med foresatte har lagt til rette for at barn og unge har fått anledning til å utvikle disse evnene gjennom tiltak på individ-, gruppe- og klassenivå. I løpet av prosjektperioden har det vært brukt mye tid på å revidere skolenes rutine mot mobbing og revidering av skolenes ordensreglement. Det har bidratt til å øke den totale beredskapen i skolen gjennom en bevisstgjøring av lover og regelverk. Krav om dokumentasjon av arbeidet til de sosialfaglige veilederne har tydeliggjort behovet for et dokumentasjonssystem som ivaretar personsensitive data. Det har vært vurdert mulige løsninger til dette formålet, men det mangler fortsatt en egen modul/område der de sosialfaglige veilederne kan dokumentere på en trygg og sikker måte, som ivaretar regelverket innen personopplysningsloven. Del 3 Siste del av prosjektet har hatt fokus på å etablere tiltak for lærere for å gi økt mestring av situasjoner som er vanskelige. Skoleteamene er blant annet en arena der lærere kan melde inn saker som er vanskelige, og sammen med teamet dele på ansvar og få støtte i de vanskelige situasjonene. Videre er det søkt midler til veiledning av lærere for å styrke og utvikle Sluttrapport for prosjektet Sosialfaglige veiledere i grunnskolen i Nordre Land kommune 4

33 personalets relasjonskompetanse. I tillegg har skolen etablert et prosjekt Lære å lære, hvor hovedfokuset er lagt på klasseledelse, relasjonskompetanse og vurdering. 4. PROSJEKTORGANISERING Prosjektledelse Prosjektansvarlig: Odd Egset (rektor ved Dokka ungdomsskole) Prosjektleder: Hilde Follestad (sosialfaglig veileder i grunnskolen) Prosjektmedarbeider: Line Kristenstuen (sosialfaglig veileder i grunnskolen) Øvrige roller Prosjekteiere Prosjektdeltakere Funksjon A-eier Jarle Snekkestad Rådmann B-eier Liv Solveig Alfstad Formannskapet Styringsgruppe: Referansegruppe Aage Sandlie/Bente Øverby Eva Taraldstad Grethe Stensvold/Trond Olav Lillejordet/Bjørn Saur Odd Egset Laila Nereng Larvik Kommune Bergen Kommune Frøydis Fretheim Avdelingsledere i familie og helse Lærerkollegiene Foreldreutvalgene Kommunalsjef Rektor TBUS Rektor DBS Rektor DUS Leder Familie og helse Miljøterapeut Lærere Foreldrerepresentant Prosjektgruppe Prosjektgruppas medlemmer: Hilde Follestad (Prosjektleder) Line Kristenstuen (Sosialfaglig veileder) Mona Strømsjordet (Representant Dokka barneskole). Siri Midtbøen (Representant Torpa Barne- og ungdomsskole) Maren Bergseng Øistad (Representant Torpa Barne- og ungdomsskole) Evy Åbø Willassen (Representant Dokka ungdomsskole) Laila Gladbakke (Leder PP-tjenesten) 5. ØKONOMI De økonomiske konsekvensene for videreføring av de sosialfaglige veilederne er synliggjort i budsjett 2011 og i handlingsplan VIKTIGE ERFARINGER OG ANBEFALINGER Den sosialfaglige veiledningstjenesten er en ny tjeneste innen grunnskolen og det anbefales fra styringsgruppa at det lages en plan for hvordan denne tjenesten hensiktsmessig kan videreutvikles i planperioden I løpet av prosjektperioden har det blitt etablert en rekke verktøy for å fremme sosial og emosjonell kompetanse. Dette er knyttet til direkte elevarbeid. Styringsgruppa anbefaler også å videreutvikle denne tjenesten i direkte arbeid mot og sammen med lærere for å styrke den totale beredskapen i skolen. Dette gjennomføres ved å opprettholde prosjektgruppa som en sosialfaglig arbeidsgruppe. Prosjektgruppa har erfart at Sluttrapport for prosjektet Sosialfaglige veiledere i grunnskolen i Nordre Land kommune 5

34 innspillene fra prosjektgruppemedlemmene har bidratt til å utvikle tjenesten hensiktsmessig og i større grad kunne tilpasses den enkelte skole. Gjennom prosjektgruppemøtene har det vært erfaringsutveksling mellom skolene, som har bidratt til en sterkere forankring av den sosialfaglige veiledningstjenesten. Det har og vært hensiktsmessig at skolerepresentantene har sikret en lik tilbakemelding fra prosjektgruppa og ut til de enkelte skolene. Mandatet til en slik arbeidsgruppe vil være å holde tak i trivselsplanen og sosialfaglig kompetanseplan, samt å sørge for videreutvikling av den sosialfaglige veiledningstjenesten. Gjennom et tettere samarbeid mellom lærer og sosialfaglig veiledningstjeneste vil prosjektgruppa anta at skolene vil få en mer helhetlig kultur og et mer samordnet tilbud i skolen. Som tiltak for å nå dette målet, tilrår prosjektgruppa at det legges til rette for systematisk veiledning i skolen. Målet med veiledningen er: Å utvikle fellesskapet i personalgruppen gjennom et felles forståelsesgrunnlag og praktisk perspektiv i møte med elever og foreldre Å øke den enkeltes innsikt i og forståelse av gruppeprosesser for å styrke teamarbeidet ved skolen Å øke personalets beredskap i å oppdage barn med hjelpebehov, og iverksette nødvendig hjelp og støtte tidlig Å trene personalets evne til å håndtere vanskelige samtaler med elever og foreldre Gjennom prosjektet Lære å lære vil de ansatte få informasjon om forskningsbasert kunnskap om klasseledelse med det siktemål å utvikle lærernes og de andre ansattes evne til å lede klasser, elevgrupper og læringsprosesser. Dette vil bidra til en felles skolekultur. Gjennom systematisk veiledning vil den enkelte lærer kunne utøve denne kunnskapen i praksis og på den måten styrke skolenes totale beredskap. Veiledningen vil også kunne være en arena der lærere både kan få og overbringe kompetanse til andre. De sosialfaglige veilederne har sammen med PPT gjennomført kurs for assistenter ved de ulike skolene. I etterkant av denne opplæringen har det blitt utformet en stillingsbeskrivelse for assistenter og en rutine for nyansatte. Det er også synliggjort behov for å utforme en kompetanseplan, for å sikre at den ansatte har tilstrekkelig kompetanse. Samtidig blir det viktig at det legges til rette for at denne kompetansen brukes, deles og utvikles. Kompetanseplanen sikrer at opplæring som kreves i lover og forskrifter gjennomføres, og at det etableres et felles grunnlag for opplæringstiltak som sikrer kvaliteten på beslutninger og hindrer tilfeldig praksis. Videre skal kompetanseplanen stimulere læringskulturen i tjenesten og avklare praktiske forhold knyttet til interne og eksterne kurs. For å få en enhetlig praksis er det ønske om å gjennomføre felles opplæring for assistenter i barnehage, skole og tilrettelagte tjenester med aktuelle temaer for alle som jobber med barn og unge. 7.AVSLUTNING Det har vært pekt på flere suksessfaktorer knyttet til det sosialfaglige prosjektet. De tre viktigste har vært at de sosialfaglige veilederne har hatt høy grad av tilstedeværelse, vært utøvende og ikke minst arbeidet med å få på plass gode systemer i skolen. At de sosialfaglige veilederne har hatt kontor og plassering på skolene har bidratt til at prosjektet har etablert et lavterskeltilbud for lærere og elever som ikke ville vært mulig dersom de skulle vært plassert i rådhuset. Sluttrapport for prosjektet Sosialfaglige veiledere i grunnskolen i Nordre Land kommune 6

35 Et annet viktig suksesskriterium er det systemarbeidet som har vært gjennomført i løpet av prosjektperioden. Systemarbeidet har bidratt til å forankre gode rutiner og planarbeid i tillegg til at det gir større grunnlag for å videreutvikle den sosialfaglige veiledningstjenesten. I budsjett 2011 er prosjektet vedtatt videreført med faste stillinger, og det er håp om å kunne utvikle denne tjenesten ytterligere for å styrke en god skolekultur i Nordre Land-skolen. En annen antatt suksessfaktor for prosjektet har vært å ansette høyskoleutdannet personale med annen fagbakgrunn enn pedagogikk. Det har bidratt til å kunne se skolesystemet i nytt lys og skape nye samhandlingsarenaer. Videre har bruk av andre yrkesgrupper synliggjort behov for dokumentasjonssystem og bruk av kommunens internkontrollsystem på en ny måte. Dokka, Jarle Snekkestad rådmann og eier av prosjektet Odd Egset prosjektansvarlig Sluttrapport for prosjektet Sosialfaglige veiledere i grunnskolen i Nordre Land kommune 7

36 Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig. 1

37 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes. Pålegg: Opplæringslova 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet og opplæringslova 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør pålegger skolene å gi elevene anledning til å trene på sosiale ferdigheter. Målsetting. Elevene skal: Kunne mestre og oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. Etablere og holde på vennskap Oppleve å bli likt og ønsket som venn Oppleve trivsel og utvikling. Egenskaper: 1. Samarbeid dele med andre, hjelpe og følge beskjeder 2. Selvhevdelse - han en positiv oppfatning av seg selv 3. Selvkontroll kunne vente på tur, utsette behov og inngå kompromisser, samt kontrollere følelser 4. Ansvarlighet Ta ansvar for egne handlinger og viser respekt for andres eiendeler og arbeid 5. Lek, glede og humor kunne føle glede, spøke og gå ut og inn av lekerammen samt respektere regler 6. Empati klare å se ting fra andres synsvinkel, sette seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ha innsikt om seg selv Evaluering: Evalueres årlig i sosialfaglig arbeidsgruppe. Første gang høsten Evalueringen sendes skolelederne. 2

38 1.-4. trinn Emne Mål Ferdighet Tiltak Empati Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter Å lytte til andre og gi respons til andre i samtaler Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. Innsikt i andres levemåter Ta hensyn til andre Kunne sette seg inn i andres situasjon Sette ord på egne følelser Gi ros og oppmuntring Å være bevisst sine følelser Å forstå andres følelser Å lytte Å gi et kompliment Å vise at du liker noen Å hjelpe andre PALS Fadderordning Benjaminpris Vennegrupper Samarbeid Kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og kunne ta imot beskjeder Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Selvhevdelse Kunne be om informasjon, kunne presentere seg sjøl og sine meninger, og forholde seg aktivt til andres handlemåte og meninger Å kunne uttrykke egne tekster og opplevelser gjennom ord, tegning, bilder etc Fortelle fra egne opplevelser ift ulike aktiviteter Være deltakende i ei gruppe Å være hjelpsom (få hjelp og gi hjelp) Å kunne arbeide sammen med alle i gruppen Eleven kan følge regler i en lek. Være trygg sammen med andre Tørre å være seg selv Våge å være ærlig og innrømme feil Å dele noe Å hjelpe andre Å delta Å stille et spørsmål Å si takk Å håndtere frykt Å gi instruksjoner Å fremføre en klage Å svare på en klage Å takle å mislykkes Å belønne deg selv Grunnlovsjubileet Zippys venner Konflikthåndtering Uteaktiviteter Individuelle samtaler Flerkulturell kunst Delta i ulike religioners feiring 3

39 Emne Mål Ferdighet Tiltak Selvkontroll/ Samhandling Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Utsette egne behov ved å vente på tur og kunne inngå kompromisser Delta i undring og refleksjon over likheter mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål Ta kontakt med andre på en god måte Vise vennlighet. Respektere når andre sier nei. Eleven lytter til andre Å reagere på erting Å vise at du liker noen Å forhandle Å håndtere å bli flau Å bruke selvkontroll Å starte en samtale Å føre en samtale SNAP på bestilling ART på bestilling Markere den internasjonale Holocaust dagen (27.januar) Ansvarlighet Ta ansvar for egne eiendeler og eget arbeid. Vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Ta ansvar for å løse oppgaver. Ta ansvar for å følge gruppens/skolens regler Kan samarbeide med andre og rette seg etter flertallet Å vite hva som er mitt og ditt Ta ansvar for skolearbeidet Uttrykke glede Vise glede Å lytte Å følge instruksjoner Å stille et spørsmål Å be om unnskyldning Å sette seg et mål Flerkulturell kalender fra antirasistisk senter Lek Humor og glede Vise glede over egen og andres mestring. Kunne leke med andre. Kunne le og more seg sammen med andre Å si takk Å gi ett kompliment Å forstå andres følelser Å uttrykke sine følelser Andre eksempler Vi vil at ingen skal være utenfor, Trinnregler, Ordensregler, Stoppregelen, Arbeid mot mobbing, Fadderordning, Temadager,, Hjem skole samarbeid,elevråd, Elevsamtale 4

40 trinn Emne Mål Ferdighet Tiltak Empati Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter Si hyggelige ting til hverandre Godta at andre er annerledes enn meg Å forstå at alle er like verdifulle Å lytte Å forstå andres følelser Å dele noe Å hjelpe andre Å være bevisst sine følelser Det er mitt valg Samarbeid Kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og kunne ta imot beskjeder Samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer Diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Å ta initiativ Fremheve det positive i hverandre Utnytte hverandres egenskaper i ei gruppe Å følge instruksjoner Å gi ett kompliment Å konsentrere seg om en oppgave Å bestemme seg for hva man skal gjøre Individuelle samtaler Verdigrupper (TO) Selvhevdelse Kunne be om informasjon, kunne presentere seg sjøl og sine meninger, og forholde seg aktivt til andres handlemåte og meninger Trygg på seg selv Gjøre egne valg Være bevisst egne følelser Å presentere seg selv. Å gi ett kompliment Å belønne deg selv Å være bevisst sine følelser Å uttrykke sine følelser Å sette seg et mål 5

41 Emne Mål Ferdighet Tiltak Selvkontroll/ Samhandling Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Utsette egne behov ved å vente på tur og kunne inngå kompromisser Skal kunne forklare hva som skjer under puberteten og ha en samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Følge regler og prinsipp for samhandling og fair play Å vise vanlig høflighet Å tåle motgang Løse konflikter med ord og hjelpe andre når de trenger det Å ta en beslutning Å bruke selvkontroll Å håndtere å bli holdt utenfor Å håndtere gruppepress Å være bevisst sine følelser Å ta en beslutning Å føre en samtale Å unngå bråk med andre Å takle å mislykkes Å dele noe Å gi ett kompliment Å hjelpe andre Å unngå slagsmål Å be om hjelp Å stille et spørsmål Å be om unnskyldning ART på bestilling Pals Lekegrupper Snap på bestilling Ansvarlighet Vente på tur Ta ansvar for egne eiendeler og eget arbeid. Vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Ta ansvar for å løse oppgaver. Å bidra til at alle i gruppen trives Føle ansvar for fellesskapet Ta ansvar for egne handlinger i faglige og Sosiale sammenhenger 6

42 Humor og glede Vise glede over egen og andres mestring. Kunne leke med andre. Kunne le og more seg sammen med andre Kjenne glede når andre gjør det bra Kjenne glede når andre lykkes Å kunne le av seg selv, selvironi Å uttrykke sine følelser Å håndtere å bli flau Å dele noe 7

43 Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. 1

44 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes. Pålegg: Opplæringslova 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet og opplæringslova 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør pålegger skolene å gi elevene anledning til å trene på sosiale ferdigheter. Kunnskapsløftet og stortingsmelding nr 30 (03/04) Målsetting. Elevene skal: Kunne mestre og oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. Etablere og holde på vennskap Oppleve å bli likt og ønsket som venn Oppleve trivsel og utvikling. Egenskaper: 1. Samarbeid dele med andre, hjelpe og følge beskjeder 2. Selvhevdelse - han en positiv oppfatning av seg selv 3. Selvkontroll kunne vente på tur, utsette behov og inngå kompromisser, samt kontrollere følelser 4. Ansvarlighet Ta ansvar for egne handlinger og viser respekt for andres eiendeler og arbeid 5. Lek, glede og humor kunne føle glede, spøke og gå ut og inn av lekerammen samt respektere regler 6. Empati klare å se ting fra andres synsvinkel, sette seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ha innsikt om seg selv Evaluering: Evalueres årlig i sosialfaglig arbeidsgruppe. Første gang høsten Evalueringen sendes skolelederne. 2

45 trinn Emne: Mål Ferdighet Tiltak Empati Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter Samtale om oppgaver i familien og om variasjoner i familieformer Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Samarbeid Kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og kunne ta imot beskjeder Utforme praktiske regler for samspill med andre og være med på å ta demokratiske avgjørelser Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling Selvhevdelse Kunne be om informasjon, kunne presentere seg sjøl og sine meninger, og forholde seg aktivt til andres handlemåte og meninger Beskrive roller i egen hverdag og undersøke hvilke forventninger det er til disser rollene Samtale om hva er identitet Utrykke egne opplevelser og begrunne egne synspunkter Å forstå at alle er like verdifulle Respektere andres synspunkt Kunne leve seg inn i andres situasjon Utnytte hverandres egenskaper i ei gruppe Kunne ta initiativ Være bevisst egne følelser Eleven kan grunngi egne standpunkt Å være bevisst sine følelser Å forstå andres følelser Å lytte Å gi ett kompliment Å vise at du liker noen Å hjelpe andre Å gi instruksjoner Å følge instruksjoner Å be om hjelp Å dele noe Å konsentrere seg om en oppgave Å håndtere selvmotsigende beskjeder Å bruke selvkontroll Å håndtere frykt Å fremføre en klage Å svare på en klage Å takle å mislykkes Å belønne deg selv Å håndtere gruppepress Å hevde dine rettigheter Verdigrupper (TO) 5 timer Empati på klassens time Valg og verdier (RLE) Dialog om ulike livssynsspørsmål Samfunnsfag- drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering Reflektere over mellom menneskelige relasjoner Vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk (fag) Uttrykke egne meninger og opplevelser(norsk) Jobbe med selvbilde Grunnlovsjubileet Konflikthåndtering Flerkulturell kunst Delta i ulike religioners feiring 3

46 Emne Mål Ferdighet Tiltak Samhandling Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Utsette egne behov ved å vente på tur og kunne inngå kompromisser Drøfte spørsmål om kring rus og misbruk Redegjøre for en konflikt og kunne drøfte mulige løsninger Gjøre rede for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte forebygging av slike skader Gjøre rede for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse Ansvarlighet Vente på tur Ta ansvar for egne eiendeler og eget arbeid. Vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Ta ansvar for å løse oppgaver. Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner Løse konflikter med ord og hjelpe andre når de trenger det Å hevde dine rettigheter Å bruke selvkontroll Å reagere på erting Å be om lov Å håndtere å bli flau Å håndtere gruppepress ART på bestilling Drøfte å se sammenheng mellom årsak og virkning (konsekvenser) Ta ansvar for egne handlinger. Viser respekt for andres eiendeler, arbeid og standpunkt. Skoletur Ta ansvar for egne handlinger i faglige og Sosiale sammenhenger Å stille et spørsmål Å be om unnskyldning Å sortere problemer etter hvor viktige de er Å sette seg er mål Å finne ut årsaken til et problem Å ta en beslutning Å lytte Individuelle samtaler Jobbe med ordensregler Utvikle klasseregler Individuelle samtaler Trivselsplan i klasse Psykisk helse i skolen Verdigrupper (TO) 5 timer 4