UNGDOMS FYSISKE AKTIVITET I MØRE- OG ROMSDAL 2005

Transkript

1 Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Rapport 1/2006 UNGDOMS FYSISKE AKTIVITET I MØRE OG ROMSDAL 2005 Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther

2 UNGDOMS FYSISKE AKTIVITET I MØRE OG ROMSDAL 2005 Rapport 1/2006: NTNUSamfunnsforskning, Senter for idrettsforskning 1

3 Forord Denne undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Fagsjef for fysisk aktivitet i Møre og Romsdal fylke. Undersøkelsen er gjennomført høsten 2005, ved spørreskjema som er sendt til 4 videregående skoler i fylket. Det har vært en fantastisk oppslutning fra skolene, rektorene, lærerne og elevene. Dette har ført til en høy svarprosent, slik at denne undersøkelsen god innsikt i elevenes fysiske aktivitet Møre og Romsdal. En stor takk til alle som har bidratt. Dette datasettet gir Møre og Romsdal fylke en unik innsikt i elevenes fysiske aktivitet. Vi håper at dette kan bidra positivt i det videre arbeidet med de unges aktivitetstilbud. Selve rapporten er ment å gi et oversiktbilde av de unges fysiske aktivitet. Datamaterialet er egnet for ytterligere analyser, og dette kan gjennomføres om ønskelig. Høsten 2004 ble det gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant ungdomsskoleelevene i fylket. Disse to undersøkelsene gir et godt bilde på hvordan det fysiske aktivitetsmønsteret utvikler seg fra elevene begynner på ungdomsskolen og fram til når de slutter i den videregående skolen. Det praktiske arbeidet med datainnsamling og registrering er i hovedsak gjennomført av Stig Arve Sæther. Hovedansvaret for undersøkelsen og utskriving av rapport er gjort av Jan Erik Ingebrigtsen. Trondheim Jan Erik Ingebrigtsen & Stig Arve Sæther 2

4 Sammendrag Undersøkelsen er gjennomført høsten 2005 i fire videregående skoler Møre og Romsdal fylke. har 1744 elever svart på spørreskjemaet, noe som utgjør 65 % av elevtallet ved de utvalgte skolene. Denne undersøkelsen viser at de fleste elevene er fysisk aktive. Over 50 % svarer at de trener ofte, mens drøye 10 % svarer at de aldri trener. Nærmere 90 % svarer at de er sammenhengende fysisk aktive i minst 20 minutter minst en dag i uka. De aller fleste er positive til å trene, og nesten 90 % svarer at de synes det er gøy å trene. Svarene fra elevene viser at det er relativt liten forskjell mellom skolene når det gjelder både elevenes aktivitetsnivå og deres holdninger til å trene. Aktivitetsmønsteret varierer litt etter lokale forhold. Eksempelvis påvirker snøforholdene hvor mange som går på ski og hvor ofte de gjør det. På samme måte preges aktivitetsmønsteret av hvilke idrettsanlegg som finnes i nærområdet. Noe forenklet kan en si at de elevene har en positiv holdning til å være fysisk aktive, men at aktivitetsmønsteret blir preget av hvilke tilbud som finnes. Materialet viser tydelig at de unge har sterke ønsker om det bør bygges flere anlegg og at bruken av anlegg bør være rimeligere. Alder er en viktig variabel for å forstå de unges aktivitetsmønster. Andelen som trener i idrettslag går sterkt ned fra begynnelsen av til slutten av tenårene. Den største nedgangen i andelen som trener i idrettslag ser vi i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Mens elevene går i videregående skole ser vi økning i andelen som trener i treningsstudio. Andelen som trener er rimelig stabil gjennom ungdomsskolen og videregående skole, men andelen som trener ofte er avtakende. Guttene og jentene er omtrent like aktive. Det er en tendens til at guttene trener noe oftere enn jentene. Når vi ser på gruppen som trener 4 dager i uka eller oftere, så er guttene i flertall. Samtidig er det verd å merke seg at det er flere gutter enn jenter som er inaktiv. Materialet viser at guttene trives noe bedre enn jentene i gymtimene og i idrettskonkurranser. Det er noen flere jenter enn gutter som ønsker seg flere treningsmuligheter. Materialet viser at de som bor på hybel er noe mindre fysisk aktive enn de som bor hjemme. Dette tyder på at det å bo på hybel kan være hemmende for enkeltes aktivitetsnivå. Vi ser også at de som bor på hybel trives dårligere i gymtimene enn de som bor hjemme. En bør derfor være oppmerksom på at noen av de som bor på hybel kan ha andre behov og ønsker enn de som bor hjemme. Resultatene viser at de unge er aktive, har gode tanker om seg selv og trives godt både på skolen og i fritiden. Det er imidlertid et mindretall som er lite aktive, og det er viktig at det utvikles nye aktivitetsmuligheter for denne gruppen. Den store utfordringen må imidlertid knyttes til aktivitetstilbudet etter hvert som ungdommene blir eldre og mister skolen som utgangspunkt for aktiviteter på fritiden. 3

5 Innhold side Sammendrag 3 1. Innledning 5 2. Frekvensrapport 6 3. Aldersvariasjoner Variasjoner mellom jenter og gutter Hybel eller bo hjemme? 15 Avrunding 16 Litteratur 17 Vedlegg 1. Spørreskjema som ble benyttet FYSAKT 2. Variasjoner mellom skolene 4

6 1. Innledning Det er gjennomført flere undersøkelser av ungdoms fysiske aktivitet. Disse viser at de fleste unge er fysisk aktive og at en meget stor andel deltar i organisert idrett. Samtidig er det tydelig at mange velger å redusere sin aktivitet i løpet av ungdomsårene (Grue 1985, Hendry 1998, Ingebrigtsen 1997; 2004, NIF 2002, Sisjord 1993 ). Undersøkelsene av de unges fysiske aktivitet har imidlertid ikke tatt for seg mangfoldet i aktivitetene og lokale variasjoner har fått liten oppmerksomhet. Kan det tenkes at mange unge fortsetter sin aktivitet på andre måter når de avslutter sin deltakelse i idretten? Med dette arbeidet har Møre og Romsdal fylke satt en ny standard for systematisk undersøkelse av mangfoldet i de unges fysiske aktiviteter i et fylke. Denne rapporten vil beskrive fordelingen av de unges aktivitetsmønster. I materialet ligger det vel til rette for grundige studier av sammenhengen mellom holdninger og ulike aktivitetsmønster. Et underliggende spørsmål for denne undersøkelsen er hvorvidt idrettanlegg bidrar til økt fysisk aktivitet. Et annet viktig spørsmål er hvorvidt endring av aktivitetsmønster er en konsekvens av endrede holdninger eller endret aktivitetstilbud? Metode Det er benyttet et standardisert spørreskjema for måling av fysisk aktivitet. Spørreskjemaet er utviklet over flere år og henter tema og spørreformuleringer fra nasjonale og internasjonale undersøkelser (Ingebrigtsen & Mehus 2003). Utvalget tar utgangspunkt i utvalget for ungdomsskoleundersøkelsen som ble gjennomført i 2004 (Ingebrigtsen 2004). Da ble det plukket ut 6 kommuner, to fra henholdsvis Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. Både indre og ytre strøk er representert i utvalget som består av to bykommuner, to mellomstore og to mindre kommuner er representert. I to av de utvalgte kommunene er det ikke videregående skole, slik at utvalget i denne undersøkelsen ble begrenset til fire kommuner. I to av de fire kommunene hvor det er flere videregående skoler ble en skole valgt ut til å representere kommunen. Alle utvalgt skoler var positive og ønsket å delta i undersøkelsen. Spørreskjemaene ble sendt til skolene og skolene administrerte elevenes utfylling av skjemaene. Det ble lagt stor vekt på at den enkelte elev skulle være sikret full anonymitet både i forhold til lærere, skole og den videre bearbeiding av materialet. Det er gjennomført reliabilitetstesting av spørreskjemaet i tråd med etablerte normer (Ringdal 2001). For alle spørsmål som overlapper er det kjørt Chronbachs alfa. Dette viser at måleinstrumentet er konsistent og at elevene har svart meningsfullt og konsistent. Analyse og presentasjon Det er gjennomført en enkel analyse av materialet. Alle spørsmålene blir presentert med svarfordeling (frekvenser) etter den samme struktur som er valgt for utforming av spørreskjemaet. Deretter blir det vist hvordan holdninger og aktiviteter varierer med elevenes alder, kjønn og hvorvidt de bor hjemme eller på hybel. Alle signifikante (betydningsfulle) forskjeller mellom gutter og jenters svarfordeling blir beskrevet. For oppdragsgiver og de deltakende skolene følger et vedlegg som viser hvordan elevene ved de fire skolene har svart på alle spørsmålene. Dette vil gi skolene mulighet til å se seg selv i forhold til resten av fylket. 5

7 2. Frekvensrapport Utvalget (spørsmål 1 & 2) har 1744 elever ved 4 videregående skoler i Møre og Romsdal svart på spørreskjemaet. Av totalt elevantall er det en svarprosent på 64,7 %. Som tabellen 1 og 2 viser nedenfor, er det en representativ aldersfordeling og fordeling mellom gutter og jenter. Tabell 1: Andel gutter og jenter i utvalget. I prosent. Kvinner Menn Andel av utvalget 55,9 44,1 100,0 (N=1743) Det er en skole hvor andelen kvinner er særlig stor. Ved de tre andre skolene er det omtrent like andel gutter og jenter. For hele utvalget samlet er det en god kjønnsfordeling. Tabell 2: Fordeling av utvalget etter fødselsår. I prosent. Fødselsår 1989* Før 1986** Andel av utvalget 35,6 31,5 24,3 4,3 4,3 100,0 (N=1739) * 2 elever er født i 1990 **De fleste av disse er født i Det er ikke foretatt noen beregninger av hvordan aldersfordelingen er ved fylkets videregående skoler. Bosted (spørsmål 3) Tabell 3: Elevene fordelt etter bosted. I prosent. Hjemme Hybel Annet Andel av utvalget 74,4 21,8 3,8 100,0 (N=1741) Skoleveien (spørsmål 4 & 5) Skoleveien kan gi viktig fysisk aktivitet, da den er daglig. Det er derfor viktig å avklare hvor lang tid elevene bruker på skoleveien og hvordan de kommer seg til skolen. Tabell 4: Tid brukt til skolen. Prosentvis fordeling. Tid minutter minutter minutter Andel av utvalget 37,4 33,9 28,7 100,0 (N=1739) Tabell 5: Hvordan elevene vanligvis kommer seg til skolen. Prosentvis fordeling. Går Sykler Bil Buss Annet Andel av utvalget 25,3 5,1 23,1 56,7 8,5 De fleste kommer seg til skolen ved hjelp av kjøretøy, og mange har en ganske lang skolevei. 6

8 Fysisk aktivitet i uken (spørsmål 6 10) Som vi var inne på ovenfor er det ikke uproblematisk å beskrive de unges fysiske aktivitet. Den endres fra dag til dag, fra uke til uke og mellom sesonger. Fysisk aktivitet siste 4 uker (spørsmål 6) Ved å spørre om de siste 4 uker forsøker vi å få et bilde på den vanlige aktiviteten. Spørsmålet inneholder også en varighets (20 minutter sammenhengende) og intensitetsdimensjon ved knytte aktiviteten til det at en blir svett, puster fort eller hjertet slår fort. Fordelingen av svarene presenteres i tabell 6 nedenfor. Tabell 6: Antall ganger krevende fysisk aktivitet siste 4 uker. Prosentvis fordeling. Ikke en gang En gang 2 eller 3 De fleste i uka i uken ganger i uken dager i uken Andel av utvalget 4,4 8,0 25,9 42,1 19,5 N=1740 Tabellen viser at det er store forskjeller i elevenes aktivitetsnivå. Det er mest vanlig å være aktiv 2 eller 3 dager i uken. Fysisk aktivitet siste uke (spørsmål 7 & 8) Det er ikke alltid like lett å huske langt tilbake i tid. Vi har derfor spurt om aktiviteten siste uke. Den siste uken kan ha vært utypisk eksempelvis en høstferie med turer i fjellet. Tabell 7: Hvor mange dager en var så aktiv at en ble andpusten eller svett? Prosentvis fordeling. Ingen En dag 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager Andel av utvalget 6,2 26,2 42,3 19,3 6,0 N=1739 Vi ser at fordelingen av svarene for siste uke er meget lik fordelingen de siste 4 uker. Det er mest vanlig å være krevende fysisk aktiv 2 eller 3 dager i uken. Tabell 8: Hvor lenge aktiv den dagen en var mest aktiv? Prosentvis fordeling. Ikke Under 1 2 timer 2 3 timer Mer enn 3 en time timer Andel av utvalget 3,9 2 55,5 14,0 5,5 N=1726 Tabellen viser at elevene oftest er aktiv 1 2 timer den dagen de er mest aktiv. Fysisk aktivitet en vanlig uke (spørsmål 9 & 10) For å fange opp den vanlige aktiviteten har vi også spurt om aktivitet en vanlig uke. Som tabell 9 viser, så er aktiviteten en vanlig uke meget lik aktiviteten siste uke og siste 4 uker. Det betyr at elevene er ganske regelmessige i sitt fysiske aktivitetsmønster. 7

9 Tabell 9: Hvor mange dager en er så aktiv at en blir andpusten eller svett? Prosentvis fordeling. Ingen En dag 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager Andel av utvalget 4,0 27,1 44,5 19,4 5,1 N=1738 I en del undersøkelser blir det spurt om antall timer i løpet av en uke en er så aktiv at en blir andpusten eller svett. I tabell 10 presenteres svarfordelingen. Tabell 10: Timer i uka en er så aktiv at en blir andpusten eller svett (utenom skolen)? Aldri Under 1 2 timer 2 5 timer Mer enn 5 en time timer Andel av utvalget 8,3 17,7 31,4 25,1 17,6 N=1720 Svarene viser at 74 % av elevene er aktive minst 1 time uka og 42,7 % er aktive mer enn 2 timer i uka. Dette er aktivitet utenom skolen, slik at den totale tiden er høyere mer enn det som kommer fram i tabell 10. Aktivitet på skolen (spørsmål 11) Tabell 11: Andel av elevene som svarer at påstander om aktivitet på skolen passer til dem. Passer Jeg er aktiv i friminuttene 22,7 N=1731 Jeg blir ofte andpusten eller svett i friminuttene 3,7 N=1727 Jeg blir ofte andpusten eller svett i gymtimene 93,6 N=1723 De fleste andre i klassen er mer aktive i gymtimene enn meg 17,4 N=1698 Tabellen viser at elevene er aktive i gymtimene. De opplever seg selv minst like aktive som de andre. Fysisk aktivitet og idrett gjennom året (spørsmål 12 & 13) Tabell 12: Andel av elevenes som svarer at oppgitte påstander passer til dem. Passer Jeg trener aldri 12,7 N=1673 Jeg trener ofte 51,0 N=1673 Jeg trener for å holde meg i form 79,5 N=1699 Jeg trener for å være sammen med andre 49,8 N=1689 Jeg trener for å bli flink i idrett 44,0 N=1692 Jeg trener fordi det er artig 76,7 N=1698 Jeg er flink i idrett 57,2 N=1666 Ingen av vennene mine driver idrett 15,2 N=1680 De fleste vennene mine driver idrett 57,1 N=1700 Tabellen viser tydelig at de fleste synes det er artig å trene og at de trener for å holde seg i form. Under halvparten trener for å bli flink i idrett. 8

10 Tabell 13: Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? I prosent. (N= ) Aldri Sjelden 13 dager i måneden 1 dag i uka 23 dager i uka 46 dager i uka Daglig Trener i idrettslag 52,8 11,8 2,6 4,6 19,2 7,5 1,4 Driver idrett for moro skyld 15,4 19,6 13,7 17,0 22,5 7,5 4,2 Konkurrerer i idrett 48,0 21,9 7,3 11,9 8,2 1,9 0,7 Trener i treningsstudio 35,8 26,2 6,3 7,4 17,6 5,4 1,2 Svømmer 39,9 44,2 9,1 4,6 1,8 0,4 0,2 Danser 46,5 24,6 10,7 10,2 4,3 2,6 Går på ski (langrenn) 40,3 39,4 12,8 4,2 0,8 0,3 Alpint/ Snowboard 29,0 25,3 17,7 10,6 1 4,4 2,0 Går på skøyter (is) 47,7 40,0 8,1 2,5 1,3 0,1 0,3 Går rulleskøyter/skateboard 58,2 28,7 6,7 2,7 0,8 0,7 Hopper på trampoline 18,9 41,4 18,2 8,7 7,8 2,3 2,7 Sykler 9,4 25,4 20,9 13,5 16,1 7,3 7,3 Jogger 13,5 27,1 20,2 18,1 15,5 3,8 1,8 Fotturer 1 25,0 21,4 14,6 14,0 6,3 8,2 Trener på andre måter 10,3 24,5 16,6 16,2 17,9 7,3 7,3 Tilskuer på idrettsarrangement 24,6 35,6 23,7 11,3 3,8 Ser sport på TV 18,5 24,2 13,4 13,6 14,2 4,9 11,3 Hører sport på radio 43,0 33,8 9,5 5,9 4,1 1,4 Leser sport i avisen 29,1 23,1 8,9 7,0 8,9 5,9 17,1 Leser sport på internett 29,9 23,1 8,3 8,3 8,9 5,4 16,1 Prater med andre om sport 17,9 24,6 10,6 10,3 11,6 7,4 17,6 Hovedinntrykket av svarene er at de unge er aktive på mange ulike måter de er allsidige. Sykling og fotturer er de aktivitetsformene de fleste gjør oftest. Det betyr at utbygging av gang og sykkelstier ikke bare er virkemiddel for økt trafikksikkerhet det kan også beskrives som et treningsanlegg. Valg av idrettsgrener (spørsmål 14) Tabell 14: Deltakelse i ulike idretter. Prosentvis fordeling. (N= ) Har aldri drevet Har sluttet Deltar i idrettslag Håndball 59,5 33,3 7,2 Fotball 25,9 55,0 19,0 Andre ballidretter 61,4 31,2 7,4 Ski (langrenn, alpint, hopp) 69,2 24,7 6,1 Fridrett 74,6 23,0 2,4 Orientering 93,8 5,6 0,6 Turn 82,4 16,8 0,8 Kampsport 77,7 18,3 4,0 Andre idretter 58,2 28,9 12,9 Hovedinntrykket er at de unge driver med mange idrettsgrener, men fotball er den største. Svarene viser at frafallet er langt større enn deltakelsen de unge har prøvd mange idrettsgrener. Sammenlignet med ungdomsskoleundersøkelsen viser at mange slutter i overgangen til vidergående skole. 9

11 Idrettsanlegg (spørsmål 15, 16 & 17) Tabell 15: Bruk av ulike idrettsanlegg (i sesongen)? Prosentvis fordeling. Aldri Sjelden 13 dager i måneden 1 dag i uka 23 dager i uka 46 dager i uka Skitrekk/heis 20,1 28,3 22,4 10,9 12,0 4,5 1,8 Lysløype/ Oppkjørt skispor 34,7 37,6 15,1 6,3 4,3 1,3 0,6 Hoppbakke 75,5 18,5 3,1 1,6 0,2 0,1 Idrettshall 19,2 27,6 12,8 15,9 16,0 6,8 1,7 Skøytebane 65,4 25,8 5,6 1,8 0,8 0,2 0,4 Svømmebasseng 3 47,7 14,2 5,3 1,5 0,1 0,1 Ballbinge 51,3 29,1 1 5,2 3,0 0,7 0,2 Fotballløkke 52,4 26,5 9,4 5,2 4,7 1,2 Fotballbane (oppmerket) 37,6 28,8 11,5 5,9 10,6 4,2 1,5 Gang/sykkelsti 23,8 29,2 18,3 9,7 9,9 3,8 5,4 Oppmerket turløype 40,9 35,3 13,6 5,7 3,5 Andre anlegg, 53,5 24,4 7,3 4,2 6,2 2,4 2,1 Daglig Bruken av idrettsanlegg gjenspeiler hvilke idretter og aktiviteter utøverne velger. Gang og sykkelsti er det oftest brukte idrettsanlegg, men mange bruker idrettshaller og fotballbaner meget hyppig. Vi ser at skitrekk benyttes hyppig av mange. Bruk av idrettsanlegg varierer noe fra sted til sted, avhengig av hvilke tilbud som finnes. Det er 830 (47,6 %) som kunne tenke seg at det ble bygd nytt idrettsanlegg i nærheten av der de bor. Her nevnes det mange typer anlegg, men baner (ballbinge og kunstgress) og haller (idrettshaller og svømmehaller) blir oftest trukket fram. I tillegg blir dansestudio, skitrekk, skianlegg, rideanlegg (senter) og skateramper nevnt. Mange nevner også utvidelse av eksisterende anlegg. På spørsmålet om de ville brukt idrettsanlegg mer om det var billigere, er det 745 (42,8 %) som har svart bekreftende. Det er særlig skitrekk som trekkes fram. Det er en viss tendens til at flere gutter enn jenter svarer at de ville brukt anlegg oftere dersom det ble billigere. Svarene viser at det er flere av de eldste som svarer at de ville brukt anlegg oftere om det hadde vært billigere. Det er således ingen tvil om at kostnad ved bruk av idrettsanlegg er hemmende for deltakelsen. Mange svarer at de ønsker det skal være billigere, selv om det ikke påvirker deres bruk. Trivsel (spørsmål 18) Denne undersøkelsen viser at elevene trives godt. De trives aller best med venner, men trivselen er også høy når de er hjemme. Når de unge trives så godt hjemme, er det grunn til å være oppmerksom på den hybelboernes situasjon. Trivselen er høy når elevene er på skolen. Dette gjelder i særdeleshet i friminuttene, noe som henger godt sammen med venners betydning. Trivselen i skoletimene er også ganske god. Det er verd å merke seg at gymtimene skiller seg noe fra de andre timene da flere trives svært godt, men hvor andelen som ikke trives er høyere enn for de andre skoletimene. 10

12 Tabell 16: Fordeling av de unges trivsel. Prosentvis fordeling Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig I friminuttene på skolen 59,7 38,1 1,9 0,3 I de fleste skoletimene 33,3 58,3 6,3 1,6 I gymtimene 48,9 4 7,5 2,6 På treninger 54,7 36,7 5,8 2,8 I idrettskonkurranser 34,6 36,7 19,0 9,6 Når du er andpusten 25,0 49,1 20,0 5,9 Med venner 88,5 11,2 0,1 0,2 Hjemme 70,7 27,0 1,8 0,6 Når du ser på TV 52,9 41,7 4,3 Svarene viser at de unges trives godt. Hele 99,7 % svarer at de trives svært godt eller godt med venner, og nesten like mange (97,6 %) svarer at de trives godt hjemme. Av det vi har spurt om, er det flest (25,9 %) som trives dårlig eller svært dårlig når de er andpustne. Det er relativt få som trives svært godt i de fleste skoletimene (33,3 %), men trivselen i skoletimene er høyere i videregående skole enn hva det er i ungdomsskolen. Om litt av hvert (spørsmål 19) Tabell 17: Svar på hvor godt ulike påstander passer til den enkelte. Prosentvis fordeling. Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig Jeg ønsker flere muligheter til å trene 35,9 45,8 13,8 4,5 Jeg kommer til å trene mindre neste år 3,3 1 42,8 42,7 Jeg kommer til å trene like mye neste år 38,2 43,9 13,0 5,0 Det er gøy å trene 5 37,5 8,1 3,3 Jeg er flink i idrett 22,9 41,5 24,7 11,0 Det er ikke viktig å være flink i idrett 20,9 38,9 27,5 12,7 Jeg tar i alt jeg kan når jeg trener 33,4 50,4 13,2 3,0 Det er ikke noe smart å ta i alt en kan 6,0 25,4 41,9 26,6 Jeg er flink til å løpe 15,5 44,2 30,0 10,2 Jeg er fornøyd med meg selv 27,4 54,0 14,2 4,4 Jeg er flink på skolen 15,8 61,3 18,4 4,5 Jeg bryr meg ikke om jeg gjør feil 15,5 39,8 33,5 11,3 Jeg kjenner mange 52,8 40,0 6,1 Jeg har gode venner 70,1 26,7 2,7 Det er et godt ungdomsmiljø her 45,8 43,9 7,4 3,0 Jeg er fornøyd med meg selv 32,7 50,1 12,5 4,6 Jeg får til de fleste ting jeg prøver på 20,4 6 16,4 2,1 Jeg liker å svare på slike spørsmål 15,9 25,1 24,2 34,8 Svarene viser at de fleste elevene i videregående skole er tilfreds. De har gode venner og de kjenner mange. Mange liker ikke å svare på slike undersøkelser, men like fullt har de besvart skjemaet. Det er flott. Svarene viser at nesten 90 % synes det er gøy å trene Da blir utfordringen å gi dem muligheter til å trene. 11

13 3. Aldersvariasjoner Hovedinntrykket er at elevenes holdninger og aktiviteter endres noe, men ikke dramatisk i løpet av den tiden de er elever ved videregående skole. Nedenfor er det valgt ut noen variabler for å beskrive aldersvariasjonene. Nummerering av tabellen knyttes til spørsmålsnummer. Tabell 9A: Hvor mange dager en er så aktiv at en blir andpusten eller svett? Prosentvis fordeling. Ingen En dag dager dager dager Ungdomsskolen 1,8 13,5 47,0 30,2 7,5 N=1801 vgs 4,0 27,1 44,5 19,4 5,1 N= vgs. 2,4 27,4 44,2 19,3 6,6 N= vgs. 3,8 26,7 45,7 18,6 5,1 N= vgs. 4,0 24,6 46,0 22,3 3,1 N= år 10,9 34,0 37,4 14,3 3,4 N=147 Tabellen viser at elevene i videregående er aktive. Andelen som trener 4 eller 5 dager i lavere enn for elevene i ungdomsskolen, mens andelen som er aktive en dag i uka har steget. Det betyr at de fleste er aktive, men at de blir litt mindre aktive enn i ungdomsskolen. Tabell 13A: Hvor ofte trener du i idrettslag? I prosent. Aldri Sjelden 13 dager i måneden 1 dag i uka 23 dager i uka 46 dager i uka Daglig Ungdomsskolen 29,1 10,8 1,5 5,6 39,1 11,7 N=1774 vgs 52,8 11,8 2,6 4,6 19,2 7,5 1,4 N= vgs. 44,8 13,7 2,9 4,1 23,2 9,8 1,5 N= vgs. 55,2 9,8 2,6 4,6 18,8 7,2 1,8 N= vgs. 58,4 11,2 1,7 4,8 17,0 6,0 1,0 N= år 6 12,9 4,1 6,8 10,9 3,4 1,4 N=147 I denne tabellen er det tydelig at andelen som ikke trener i idrettslag er sterkt økende. Fra ungdomsskolen til slutten av videregående skole dobles andelen som aldri trener i idrettslag. Vi ser også at andelen som trener 4 eller flere dager i uka holder seg relativt stabil gjennom tenårene. De som trener mest ser ut til å opprettholde treningsmengden gjennom tenårene, mens de som trener 2 3 dager i uka ser ut til å forlate idretten. Tabell 18A: Andel av elevene som trives svært godt. Prosentvis fordeling I gymtimene På treninger I idrettskonkurranser Når du er andpusten Ungdomsskolen 52,6 64,5 44,9 21,4 vgs 48,9 54,7 34,6 24,9 1. vgs. 48,5 54,6 35,3 23,3 2. vgs. 49,2 54,5 35,3 27,4 3. vgs. 48,6 57,5 34,1 25,0 19 år 48,0 46,6 29,3 22,3 Denne tabellen viser at trivselen i gymtimene ser ut til å holde seg relativt stabil, mens andelen som trives svært godt på treninger og i idrettskonkurranser er avtakende med alderen. Dette bekrefter at elevenes grunnleggende holdninger til å være fysisk aktiv er relativt stabil gjennom tenårene. 12

14 Elevene ble bedt om å svare hvor godt ulike påstander passet til dem. Nedenfor presenteres andelen som svarer at påstanden passer svært godt for dem på noen utvalgte utsagn. Tabell 19A: Andel av elever som har svart at påstander passer godt og svært godt for dem. Flere treningsmuligheter Gøy å trene Trene like mye neste år Her er det godt ungdomsmiljø Ungdomsskolen 83,3 90,7 88,8 90,2 vgs 81,7 88,6 82,1 89,6 1. vgs. 82,4 88,7 84,7 92,6 2. vgs. 80,0 88,8 8 89,2 3. vgs. 83,5 90,3 79,8 88,3 19 år 80,1 82,1 78,3 81,6 Hovedtendensen i tabellen er at det store flertallet av elevene mener det er et godt ungdomsmiljø, at det er gøy å trene, at de fleste vil trene like mye neste år og at de ønsker flere treningsmuligheter. For disse fire variablene er det en ubetydelig nedgang med økende alder. Størst nedgang finner vi på utsagnet om at de vil tren like mye neste år. I og med at holdningene til trening og fysisk aktivitet er relativt stabile, tyder dette på at elevene ser andre faktorer som årsak til redusert treningsmengde neste år. Mest nærliggende er det å peke på at treningsmulighetene reduseres med alderen. I figuren nedenfor illustreres hvordan treningsmønster og holdning til trening endres fra ungdomsskolen til videregående skole Synes det er gøy å trene Ungdomsskolen Trener 2 dager i uken eller oftere Trener i idrettslag 2 dager i uken eller oftere Videregående Figur 1: Treningshyppighet og holdning til trening blant elever i ungdomsskolen og i videregående. Figur 1 illustrerer at holdningene til å trene er mer stabile enn treningshyppigheten. Det er andelen som trener i idrettslag som går sterkest ned, og bidrar til at den totale treningstiden reduseres. Når ungdomsidretten blir mer konkurranseorientert og mer krevende med utøvernes alder, er det viktig at det etableres alternative treningsmuligheter. I den forbindelse er det behov for treningsmuligheter som er lett tilgjengelige. Lett tilgjengelig innebærer ikke bare kort reiseavstand, men også at tilbudet bør være økonomisk, sosialt og organisatorisk lett tilgjengelig. Det er også viktig at tilbudene er fleksible med hensyn til når de kan benyttes. 13

15 4. Variasjoner mellom jenter og gutter Tradisjonelt har det vært lagt vekt på at gutter og jenter har ulik forhold til fysisk aktivitet, trening og idrett. I denne undersøkelsen ser vi relativt små variasjoner mellom gutter og jenter. Noen mindre forskjeller ser vi imidlertid. Tabell 9K: Hvor mange dager en er så aktiv at en blir andpusten eller svett? Prosentvis fordeling. Ingen En dag dager dager dager Jenter 3,1 30,6 47,0 15,1 4,1 N=971 Gutter 5,1 22,6 41,4 24,8 6,1 N=766 Denne tabellen viser at det er flere gutter enn jenter som trener ofte (4 eller flere dager i uka). Samtidig er det viktig å peke på at det er flere gutter som ikke trener. Tabell 13K: Hvor ofte trener du i idrettslag? I prosent. Aldri Sjelden 13 dager i måneden 1 dag i uka 23 dager i uka 46 dager i uka Daglig Jenter 55,2 1 4,4 18,7 6,5 0,8 N=962 Gutter 49,6 1 3,1 5,0 19,9 8,7 N=762 Her ser vi at det noe færre jenter enn gutter som trener i idrettslag. Tabell 18K: Andel av elevene som trives svært godt. Prosentvis fordeling I gymtimene På treninger I idrettskonkurranser Når du er andpusten Jenter 45,5 54,9 31,0 24,1 Gutter 53,2 54,7 39,3 26,2 Tabellen viser at det er like stor andel gutter og jenter som trives svært godt når de trener og når de er andpustne. I idrettskonkurranser og gymtimene trives en større andel av guttene svært godt. Tabell 19K: Andel av elever som har svart at påstander passer svært godt for dem Prosentvis. Flere treningsmuligheter Gøy å trene Trene like mye neste år Her er det godt ungdomsmiljø Jenter 40,1 51,8 37,6 48,1 Gutter 3 50,1 39,0 42,8 Her er det viktig å merke seg at det er mange flere jenter enn gutter som ønsker seg flere treningsmuligheter. Dette henger godt sammen med at gutter og jenter er like positive til å trene, men at treningstilbudet i idretten ser ut til å være bedre tilpasset guttenes enn jentenes interesser. Med utgangspunkt i våre spørsmål, kan det tyde på at idrettens konkurransefokusering er mer hemmende for jentene enn for guttene. Alt tyder på at mange ønsker flere treningsmuligheter hvor konkurransen ikke har noen sentral plass. 14

16 5. Hybel eller bo hjemme? Mange elever i den videregående skolen må bo på hybel. Dette er en sterk endring i deres livssituasjon. De flytter fra hjemmet med alt det innebærer av trygghet og praktiske fordeler. Hybeltilværelsen kan by på mange problemer med oppbevaring av idrettsutstyr og klær. Vasking av klær kan også by på praktiske problemer. Flytting på hybel bidrar til at en i ukedagene mister det etablerte miljøet. Fysisk aktivitet og trening på det nye bostedet forutsetter etablering av nye relasjoner. Selv om et nytt sted kan gi de unge noen nye aktivitetstilbud i forhold til hjemstedet, så er det stor grunn til å anta at treningsmønsteret endres og aktiviteten avtar når en flytter på hybel. Tabell 9B: Hvor mange dager en er så aktiv at en blir andpusten eller svett? Prosentvis fordeling. Ingen En dag dager dager dager Hjemme 3,3 25,4 44,6 20,9 5,8 N=1290 På hybel 5,0 32,9 44,2 15,0 2,9 N=380 Det er en tydelig tendens til at hybelboerne trener noe mindre enn de som bor hjemme. Samtidig er hybelboerne noe eldre enn de som bor hjemme og det er en overvekt av jenter som bor på hybel. Dette innebærer at vi skal være noe forsiktig med å konkludere med at det å flytte på hybel i seg selv er aktivitetshemmende for denne aldersgruppen. Tabell 13B: Hvor ofte trener du i idrettslag? I prosent. Aldri Sjelden 13 dager i måneden 1 dag i uka 23 dager i uka 46 dager i uka Daglig Hjemme 51,2 11,6 2,1 3,7 20,8 9,0 1,6 N=1281 På hybel 55,2 13,9 4,5 7,2 15,7 2,9 0,2 N=375 Vi ser at andelen hybelboere som trener i idrettslag ofte (4 dager i uka eller oftere) er lav. Dette viser at det å bo på hybel ser ut til å være hemmende for å trene ofte i idrettslag. Tabell 18B: Andel av elevene som trives svært godt. Prosentvis fordeling I gymtimene På treninger I idrettskonkurranser Når du er andpusten Hjemme 51,7 56,5 36,4 24,8 På hybel 40,8 50,1 3 27,1 Tallene viser at andelen hybelboere som trives svært godt i gymtimene er klart lavere enn for de som bor hjemme. Tabell 19B: Andel av elever som har svart at påstander passer svært godt for dem Prosentvis. Flere treningsmuligheter Gøy å trene Trene like mye neste år Her er det godt ungdomsmiljø Hjemme 35,8 52,9 39,4 47,2 På hybel 36,4 46,7 35,4 42,5 Det er en litt mindre andel av hybelboerne som er svært enig i at det er gøy å trene. Hovedkonklusjonen er også hybelboerne er positive til å trene og at de ønsker flere treningsmuligheter. 15

17 Avrunding Som vi har vært inne på tidligere er det noen av spørsmålene i spørreskjemaet som overlapper. Dette er gjort for å teste konsistensen i svarene. I denne undersøkelsen er det meget gode resultater elevenes svar er konsistente. Det betyr at elevene har forstått spørsmålene og svart oppriktig. Elevene skal ha en stor takk for sitt bidrag til at disse resultatene kan benyttes i arbeidet med de unges oppvekstmiljø. En spesiell takk til alle de elevene som ikke liker å svare på slike spørsmål takk for at dere tok dere tid til å lese spørsmålene og svare oppriktig. Denne undersøkelsen viser at de fleste elevene ved disse fire videregående skolene i Møre og Romsdal er aktive og at de trives. Det er relativt små variasjoner mellom skolene. Når det gjelder holdninger til å være fysisk aktiv og treningshyppighet, er det ikke betydningsfulle forskjeller. Dette sannsynliggjør at utvalget er representativt for det store flertallet av elever i videregående skoler i hele fylket. Når det gjelder aktivitetsformer og aktivitetsmønster ser vi at det er knyttet til lokale forhold. Aktivitetstilbudet er altså styrende for aktivitetsinnholdet. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser i andre fylker, men tallene tyder på at de unge i Møre og Romsdal er minst like aktive i idretten og at de trives minst like godt som ellers i landet. Denne kartleggingen skiller seg særdeles ut ved høy andel av de unge som svarer og at mange former for fysisk aktivitet kartlegges. Vi registrerer en noe høyere andel av de unge som er fysisk aktive enn hva nasjonale undersøkelser har vist, noe som kan være en konsekvens av at så mange former for fysisk aktivitet blir kartlagt i denne undersøkelsen. I de store trekk skiller ikke de unge i fylket seg ut fra landsgjennomsnittet på de variabler som vi kan sammenligne. Som i resten av landet er det avtakende deltakelse i den organiserte idretten etter hvert som de unge blir eldre. Den totale treningstiden er ganske stabil gjennom tenårene. Holdningene til å være fysisk aktiv er stabile i disse årene. Skal en øke de unges fysiske aktivitet, så er ikke det primært et spørsmål om holdninger. Det er et spørsmål om aktivitetstilbud. Mange ønsker seg flere tilbud, og tilbud som ikke koster så mye å bruke. Gjennom denne undersøkelsen ser vi at den store utfordringen er knyttet til de unges muligheter til å være fysisk aktiv etter hvert som de blir eldre. Elevene i Møre og Romsdal har gjennom denne undersøkelsen formidlet sitt forhold til fysisk aktivitet og fritidstilbudet. Hvilke konsekvenser dette bør få for arbeidet med de unges oppvekstmiljø er det opp til andre å vurdere. I en slik undersøkelse blir det fokusert på gjennomsnittsungdommen som har det ganske bra. Det positive bildet gjelder ikke for alle. Hovedgrunnen for å jobbe videre med de unges oppvekstmiljø, bør kanskje knyttes til de som ikke har det så bra som gjennomsnittseleven. 16

18 Litteratur Coleman, J.C., Hendry, L (1990): The Nature of Adolescence. London, Routledge. Grue, L. (1985): Bedre enn sitt rykte. Oslo, STUI. Ingebrigtsen, J.E. (1998): Barn og idrett. I: Skaalvik, E.M., Kvello, Ø.: Barn og miljø om barns oppvekstvilkår i det senmoderne samfunnet. Trondheim, Tano Aschehoug. Ingebrigtsen, J.E. (2002): Ungdoms fysisk aktivitet i SørTrøndelag. Trondheim, NTNU. Ingebrigtsen, J.E & Mehus, I. (2003): Måling av fysisk aktivitet. Trondheim, NTNU. Ingebrigtsen, J.E. (2004): Motorikk som samfunnsfenomen en refleksjon. I: Sigmundsson, H., Haga, M.: Motorikk og samfunn. Oslo, Sebu forlag. Ingebrigtsen, J.E. (2004): Ungdoms fysiske aktivitet i Møre og Romsdal. Trondheim, NTNU. Norges Idrettsforbund (2002): Tilstandsrapport for norsk idrett. Oslo Ringdal, K. (2001): Enhet og mangfold. Oslo, Fagbokforlaget. Sisjord, M.K (1993): Idrett og ungdomskultur. Oslo, NIH 17

19 Vedlegg 1 FYSAKT måling av fysisk aktivitet 1. Er du jente eller gutt? Jente Gutt 2. Fødselsår: 3. Hvordan bor du i ukedagene? Hjemme På hybel Annet 4. Hvor lang tid bruker du vanligvis til skolen fra bosted/hybel? Mindre enn 15 minutter minutter Mer enn 30 minutter 5.. Hvordan kommer du deg vanligvis til skolen? Går Sykler Kjører med bil Buss Annet 6. Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter? Kun ett X. Jeg gjorde ingenting av det Mindre enn en gang i uken Omtrent en gang i uken To eller tre ganger i uken De fleste dager i uken Om fysisk aktivitet siste uke 7. Hvor mange dager var du så aktiv at du ble andpusten eller svett? Ingen En dag i uka 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager 8. Tenk på den dagen du var mest aktiv. Hvor lenge var du aktiv (andpusten eller svett)? Ikke aktiv Under 1 time 1 2 timer 2 3 timer Mer enn 3 timer Om fysisk aktivitet en vanlig uke 9. Hvor mange dager i uka er du så aktiv at du blir andpusten eller svett? Aldri En dag i uka 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager 10. Hvor mange timer i uka er du så aktiv at du blir andpusten eller svett (utenom skolen)? Aldri Under 1 time 1 2 timer 2 5 timer Mer enn 5 timer Aktivitet på skolen 11. Passer disse påstandene til deg? Jeg er aktiv i friminuttene Jeg blir ofte andpusten eller svett i friminuttene Jeg blir ofte andpusten eller svett i gymtimene De fleste andre i klassen er mer aktive i gymtimene enn meg Passer Passer ikke SNU, og svar på baksiden! 1

20 Om fysisk aktivitet og idrett gjennom året? 12: Kryss av for om påstandene passer til deg. Jeg trener aldri Jeg trener ofte Jeg trener for å holde meg i form Jeg trener for å være sammen med andre Jeg trener for å bli flink i idrett Jeg trener fordi det er artig Jeg er flink i idrett Ingen av vennene mine driver idrett De fleste vennene mine driver idrett Passer Passer ikke 13. Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? Sett ett kryss for hver linje Trener i idrettslag Driver idrett for moro skyld Konkurrerer i idrett Aldri Sjelden 13 dager i måneden 1 dag i uka 23 dager i uka 46 dager i uka Daglig Trener i treningsstudio Svømmer Danser Går på ski (langrenn) Alpint/ Snowboard Går på skøyter (is) Går rulleskøyter/skateboard Hopper på trampoline Sykler Jogger Fotturer Trener på andre måter Tilskuer på idrettsarrangem. Ser sport på TV Hører sport på radio Leser sport i avisen Leser sport på internett Prater med andre om sport 2

21 14. Kryss av for om du aldri har drevet, har sluttet eller om du deltar i disse idrettene. Håndball Fotball Andre ballidretter Har aldri drevet Har sluttet Deltar i idrettslag Ski (langrenn, alpint, hopp) Fridrett Orientering Turn Kampsport Andre idretter Om idrettsanlegg 15. Hvor ofte bruker du følgende idrettsanlegg (i sesongen)? Sett ett kryss for hver linje Skitrekk/heis Lysløype/ Oppkjørt skispor Hoppbakke Aldri Sjelden 13 dager i måneden 1 dag i uka 23 dager i uka 46 dager i uka Daglig Idrettshall Skøytebane Svømmebasseng Ballbinge Fotball.løkke Fotballbane (oppmerket) Gang/sykkelsti Oppmerket turløype Andre anlegg, Hvilke andre anlegg: 16: Kunne du tenke deg at det ble bygd noe nytt idrettsanlegg i nærheten av der du bor? Nei Ja, Hvilket: 17: Er det noe idrettsanlegg du ville brukt mer hvis det var billigere å bruke? Nei Ja, Hvilket: SNU, og svar på baksiden! 3

22 Om hvor godt du trives 18: Kryss av for hvor godt du trives: Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig I friminuttene på skolen I de fleste skoletimene I gymtimene På treninger I idrettskonkurranser Når du er andpusten Med venner Hjemme Når du ser på TV Om litt av hvert 19. Kryss av for om påstandene passer til deg. Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig Jeg ønsker flere muligheter til å trene Jeg kommer til å trene mindre neste år Jeg kommer til å trene like mye neste år Det er gøy å trene Jeg er flink i idrett Det er ikke viktig å være flink i idrett Jeg tar i alt jeg kan når jeg trener Det er ikke noe smart å ta i alt en kan Jeg er flink til å løpe Jeg er fornøyd med meg selv Jeg er flink på skolen Jeg bryr meg ikke om jeg gjør feil Jeg kjenner mange Jeg har gode venner Det er et godt ungdomsmiljø her Jeg er fornøyd med meg selv Jeg får til de fleste ting jeg prøver på Jeg liker å svare på slike spørsmål Takk for at du svarte på spørsmålene. 4

23 Vedlegg 2 Variasjoner mellom skolene Introduksjon Dette vedlegget inneholder frekvenstabeller for alle spørsmålene, fordelt på de fire skolene som deltok i undersøkelsen. Som tallene viser er det meget små variasjoner mellom skolene, noe som kan være et uttrykk for at disse tallene gjenspeiler holdnings og aktivitetsmønsteret for elever ved videregående skoler i sin alminnelighet. De variasjonene som vi finner er nært knyttet til lokale forhold som vær, geografi og aktivitetstilbud. En skal imidlertid være meget forsiktig med å sammenligne mellom skolene, da det er små variasjoner i resultatene og ulik alders og kjønnsfordeling ved skolene. Tre av skolene har meget høy svarprosent. Tallene for disse skolene er sannsynligvis relativt representative for alle elevene ved disse skolene. Ved en av skolene er svarprosenten på 44,4 % og ujevn kjønnsfordeling, og en bør derfor være noe mer forsiktig i fortolkningen av resultatene fra denne skolen. 1

24 Utvalget Tabell A: Antall svar og svarprosent. Antall elever* Antall svar Svarprosent ,7 81,5 64,3 76,5 44,4 * Data fra skoleporten 2004/2005 Tabell 1: Andel gutter og jenter i utvalget. I prosent. Jenter Gutter 55,9 50,9 54,5 46,8 70,0 44,1 49,1 45,5 53,2 30,0 N=1743 N=796 N=321 N=186 N=440 Tabell 2: Fordeling av utvalget etter fødselsår. I prosent. Fødselsår 1989* Før 1986** 35,6 39,8 28,4 36,6 32,8 31,5 28,4 30,0 31,7 38,3 24,3 2 35,6 23,7 23,4 4,3 6,5 1,9 2,8 4,3 4,9 4,1 5,9 2,8 N=1739 N=797 N=320 N=186 N=436 * 2 elever er født i 1990 **De fleste av disse er født i Bosted (spørsmål 3) Tabell 3: Elevene fordelt etter bosted. I prosent. Hjemme Hybel Annet 74,4 21,8 3,8 N= ,3 27,8 4,9 N=795 78,8 20,0 1,3 N=320 81,7 13,4 4,8 N=186 80,9 15,9 3,2 N=440 Skoleveien (spørsmål 4 & 5) Tabell 4: Tid brukt til skolen. Prosentvis fordeling. Tid 15 minutter minutter 30 minutter 37,4 33,9 28,7 34,9 27,6 37,5 49,2 34,8 16,0 51,9 29,2 18,9 27,2 46,8 26,0 N=1739 N=797 N=319 N=185 N=438 2

25 Tabell 5: Hvordan elevene vanligvis kommer seg til skolen. Prosentvis fordeling. Går Sykler Bil Buss Annet 25,3 26,0 4 12,9 17,7 5,1 5,9 4,4 7,0 3,4 23,1 2 27,7 39,8 16,1 56,7 58,3 39,6 46,2 70,7 8,5 10,7 4,4 12,9 5,9. Fysisk aktivitet i uken (spørsmål 6 10) Fysisk aktivitet siste 4 uker (spørsmål 6) Tabell 6: Antall ganger krevende fysisk aktivitet siste 4 uker. Prosentvis fordeling. Ikke en gang i uka En gang i uken 2 eller 3 ganger i uken De fleste dager i uken 4,4 8,0 25,9 42,1 19,5 5,4 9,4 28,3 42,3 14,6 1,6 4,7 21,5 43,3 29,0 8,6 5,4 19,5 46,5 20,0 3,0 8,9 27,6 39,2 21,4 N=1740 N=795 N=321 N=185 N=439 Fysisk aktivitet siste uke (spørsmål 7 & 8) Tabell 7: Hvor mange dager en var så aktiv at en ble andpusten eller svett? Prosentvis fordeling. Ingen En dag 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager 6,2 6,7 3,4 9,7 5,7 26,2 29,8 2 16,8 26,7 42,3 42,9 41,3 4 41,9 19,3 16,4 24,4 24,9 18,7 6,0 4,3 8,8 6,5 7,1 N=1739 N=795 N=320 N=185 N=439 Tabell 8: Hvor lenge aktiv den dagen en var mest aktiv? Prosentvis fordeling. Ikke Under en time 1 2 timer 2 3 timer Mer enn 3 timer 3,9 2 55,5 14,0 5,5 4,3 22,8 53,7 14,0 5,4 13,7 64,1 14,0 6,0 6,5 33,7 40,2 12,5 7,1 3,2 18,1 58,9 14,7 5,0 N=1726 N=791 N=315 N=184 N=436 3

26 Fysisk aktivitet en vanlig uke (spørsmål 9 & 10) Tabell 9: Hvor mange dager en er så aktiv at en blir andpusten eller svett? Prosentvis fordeling. Ingen En dag 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager 4,0 4,5 0,9 9,2 3,0 27,1 32,0 20,9 16,2 27,4 44,5 43,6 46,1 50,3 42,5 19,4 16,2 24,9 18,9 21,2 5,1 3,7 7,2 5,4 5,9 N=1738 N=794 N=321 N=185 N=438 Tabell 10: Timer i uka en er så aktiv at en blir andpusten eller svett (utenom skolen)? Aldri Under en time 1 2 timer 2 5 timer Mer enn 5 timer 8,3 17,7 31,4 25,1 17,6 9,3 18,8 31,6 24,2 16,2 5,1 15,8 27,2 29,7 2 13,6 18,5 29,9 22,8 15,2 6,5 16,7 34,8 24,4 17,6 N=1720 N=789 N=316 N=184 N=431 Aktivitet på skolen (spørsmål 11) Tabell 11: Andel av elevene som svarer at påstander om aktivitet på skolen passer til dem. Jeg er aktiv i friminuttene 22,7 19,5 24,8 17,5 29,1 Jeg blir ofte andpusten eller svett i friminuttene 3,7 2,3 4,1 4,3 5,8 Jeg blir ofte andpusten eller svett i gymtimene 93,6 91,3 98,1 88,6 96,6 De fleste andre er mer aktive i gymtimene enn meg 17,4 18,5 12,3 19,6 18,5 Fysisk aktivitet og idrett gjennom året (spørsmål 12 & 13) Tabell 12: Andel av elevenes som svarer at oppgitte påstander passer til dem. Jeg trener aldri 12,7 13,7 8,2 18,8 11,6 Jeg trener ofte 51,0 47,2 58,8 46,7 54,1 Jeg trener for å holde meg i form 79,5 77,4 83,5 69,8 84,2 Jeg trener for å være sammen med andre 49,8 44,7 61,0 39,8 55,1 Jeg trener for å bli flink i idrett 44,0 37,2 56,1 43,7 47,5 Jeg trener fordi det er artig 76,7 71,4 85,6 67,2 83,5 Jeg er flink i idrett 57,2 52,5 64,5 57,7 60,0 Ingen av vennene mine driver idrett 15,2 18,5 10,0 15,5 13,1 De fleste vennene mine driver idrett 57,1 51,4 63,8 54,7 63,4 4

27 Tabell 13: Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? I prosent. Trener i idrettslag () Driver idrett for moro skyld Konkurrerer i idrett Trener i treningsstudio Svømmer Danser Går på ski (langrenn) Alpint/ Snowboard Går på skøyter (is) Går rulleskøyter/skateboard Hopper på trampoline Aldri Sjelden 13 dager i måneden 52,8 11,8 2,6 54,4 14,0 2,5 48,1 12,3 2,5 53,0 11,9 53,0 7,4 3,0 15,4 18,3 6,2 20,1 14,9 48,0 51,8 41,6 46,4 46,3 35,8 33,9 36,6 53,0 31,5 39,9 41,7 33,4 53,6 35,4 46,5 54,3 36,7 57,9 34,3 40,3 42,6 43,9 37,2 35,0 29,0 30,7 30,0 20,1 28,9 47,7 48,0 44,9 50,3 48,1 58,2 60,3 56,5 60,1 54,6 18,9 19,3 20,7 12,5 19,4 19,6 22,3 13,6 19,6 19,1 21,9 25,1 19,4 20,8 18,2 26,2 27,9 22,6 21,9 27,5 44,2 41,7 5 36,1 47,1 24,6 22,8 27,2 19,7 28,4 39,4 38,5 36,2 34,4 45,4 25,3 24,5 20,8 28,3 28,9 40,0 4 42,0 36,1 39,3 28,7 27,6 27,8 25,7 32,6 41,4 41,5 36,6 48,4 41,7 13,7 11,9 16,2 11,4 16,3 7,3 5,7 7,7 8,2 9,5 6,3 6,5 2,5 6,6 8,8 9,1 9,3 8,4 3,8 11,4 10,7 9,7 9,6 7,7 14,9 12,8 11,4 10,3 16,4 15,7 17,7 15,8 1 16,8 26,8 8,1 7,4 6,1 9,3 1 6,7 5,4 8,9 7,7 6,9 18,2 19,0 16,6 15,2 19,2 1 dag i uka 4,6 6,2 1,6 4,9 3,9 17,0 16,0 22,1 16,3 15,6 11,9 10,7 15,8 12,6 1 7,4 6,5 8,9 8,2 7,6 4,6 4,8 5,5 4,4 10,2 7,1 14,7 7,1 13,7 4,2 4,6 5,4 6,0 1,9 10,6 11,2 12,1 12,5 7,6 2,5 2,4 4,1 2,7 1,2 2,7 2,3 2,9 3,8 2,8 8,7 8,0 1 8,7 8,1 23 dager i uka 19,2 18,1 21,8 19,5 19,4 22,5 22,4 24,4 21,7 21,7 8,2 5,0 11,3 9,3 11,6 17,6 18,3 20,7 9,8 17,4 1,8 1,3 1,4 4,3 3,7 6,1 2,7 4,7 2,6 3,8 1,2 1 10,9 17,6 13,6 5,5 1,3 1,3 4,1 2,7 1,2 2,3 1,9 2,7 2,1 7,8 7,7 9,6 8,2 6,7 46 dager i uka 7,5 3,9 12,3 8,1 10,2 7,5 5,9 12,3 7,1 7,1 1,9 1,3 3,2 2,1 5,4 6,2 6,1 5,8 0,4 0,4 0,3 0,9 0,7 0,8 0,8 1,0 1,6 4,4 4,6 6,5 7,6 1,2 0,1 0,1 0,2 0,8 1,4 0,6 0,2 2,3 1,4 3,2 3,3 3,0 Daglig 1,4 0,9 1,3 3,0 4,2 3,3 5,2 3,8 5,2 0,7 0,4 1,0 1,2 1,2 0,8 2,5 1,4 0,2 0,2 2,6 1,5 3,5 3,8 3,3 0,3 0,6 2,0 2,4 2,6 1,2 0,3 0,3 0,3 0,2 0,7 0,6 1,3 0,7 2,7 3,2 3,8 1,9 5

28 Sykler Jogger Fotturer Trener på andre måter Tilskuer på idrettsarr. Ser sport på TV Hører sport på radio Leser sport i avisen Leser sport på internett Prater med andre om sport Aldri Sjelden 13 dager i måneden 9,4 25,4 20,9 11,5 28,1 18,4 6,4 19,1 22,9 9,8 33,2 18,5 7,6 21,7 25,2 13,5 16,2 8,9 18,5 9,7 1 12,3 7,0 14,8 7,9 10,3 11,9 5,8 11,5 9,9 24,6 26,7 18,4 27,3 24,0 18,5 19,2 18,2 16,8 18,1 43,0 44,6 40,4 45,4 4 29,1 31,0 27,6 26,6 27,5 29,9 33,0 23,6 32,6 27,8 17,9 19,2 14,3 20,1 17,4 27,1 27,1 27,6 29,3 25,6 25,0 26,3 23,0 29,7 21,9 24,5 24,8 25,6 32,4 19,7 35,6 35,7 35,5 41,5 32,9 24,2 24,0 24,9 19,0 26,2 33,8 34,0 31,2 33,9 35,5 23,1 23,2 23,8 21,7 23,1 23,1 24,3 22,3 25,5 20,4 24,6 28,1 2 19,0 22,1 20,2 19,8 21,9 14,7 2 21,4 20,7 19,2 21,4 24,4 16,6 14,9 16,6 17,6 19,2 23,7 22,8 22,6 18,6 28,4 13,4 14,6 11,2 10,3 14,1 9,5 8,7 10,8 10,4 9,5 8,9 7,3 10,8 8,7 10,6 8,3 7,4 9,2 7,1 10,0 10,6 9,1 8,6 14,1 13,3 1 dag i uka 13,5 12,0 17,8 9,8 14,8 18,1 16,3 17,1 16,3 22,6 14,6 13,2 17,9 11,0 16,5 16,2 15,1 14,3 10,4 22,1 11,3 11,0 15,5 8,2 10,3 13,6 13,2 12,5 16,8 12,5 5,9 6,3 6,4 3,8 5,8 7,0 5,9 7,6 7,6 8,1 8,3 6,5 1 8,7 9,7 10,3 10,0 1 12,0 9,8 23 dager i uka 16,1 14,3 19,1 14,1 18,0 15,5 15,3 16,2 16,3 15,0 14,0 13,4 17,9 11,5 13,3 17,9 19,0 18,2 16,5 16,2 3,8 3,3 6,1 3,3 3,3 14,2 12,3 18,8 17,9 12,5 4,1 3,5 7,3 4,2 8,9 8,1 11,4 9,2 8,3 8,9 8,1 9,2 8,7 10,2 11,6 1 14,0 10,3 12,6 46 dager i uka 7,3 7,6 6,1 6,5 8,1 3,8 3,5 6,3 3,2 6,3 5,8 5,8 7,1 7,2 7,3 7,8 8,8 4,9 6,3 0,3 1,0 0,7 4,9 4,8 4,8 4,9 5,1 1,4 0,9 1,6 1,6 2,1 5,9 6,1 4,4 6,0 6,7 5,4 4,4 6,7 4,3 6,7 7,4 6,7 6,7 7,1 9,3 Daglig 7,3 8,0 8,6 8,2 4,6 1,8 1,6 1,9 2,7 1,6 8,2 8,3 9,3 4,4 8,8 7,3 6,5 10,7 6,6 6,6 0,3 1,0 11,3 11,9 9,6 14,1 10,2 2,0 3,8 1,9 17,1 18,4 14,3 20,1 15,5 16,1 16,3 18,5 13,0 15,1 17,6 16,5 23,2 17,4 15,6 6

29 Valg av idrettsgrener (spørsmål 14) Tabell 14: Deltakelse i ulike idretter. Prosentvis fordeling. Har aldri drevet Har sluttet Deltar i idrettslag Håndball (totalt) 59,5 67,2 51,8 48,4 55,7 33,3 28,6 35,8 44,6 35,4 7,2 4,2 12,5 7,1 8,9 Fotball Andre ballidretter Ski (langrenn, alpint, hopp) Fridrett Orientering Turn Kampsport Andre idretter 25,9 23,0 22,0 25,9 34,2 61,4 59,4 55,7 76,1 63,1 69,2 67,9 63,7 57,4 80,7 74,6 72,6 72,4 81,5 77,1 93,8 92,1 95,2 96,2 94,6 82,4 82,4 81,4 92,4 78,7 77,7 73,5 79,7 79,3 83,2 58,2 56,7 56,0 65,0 59,6 55,0 6 57,2 53,5 44,2 31,2 33,2 35,4 17,8 30,1 24,7 26,0 28,9 34,4 15,1 23,0 26,0 24,4 16,3 19,4 5,6 7,5 2,9 3,8 4,9 16,8 16,7 18,6 6,0 20,4 18,3 22,3 18,4 12,5 13,5 28,9 29,3 29,8 24,0 29,6 19,0 16,6 20,8 2 21,6 7,4 7,4 8,9 6,1 6,8 6,1 6,1 7,4 8,2 4,2 2,4 1,4 3,2 3,5 0,6 0,4 1,9 0,8 0,9 1,6 0,9 4,0 4,2 1,9 8,2 3,3 12,9 14,0 14,2 10,9 10,9 7

30 Idrettsanlegg (spørsmål 15, 16 & 17) Tabell 15: Bruk av ulike idrettsanlegg (i sesongen)? Prosentvis fordeling. Skitrekk/heis (totalt) Lysløype/ Skispor Hoppbakke Idrettshall Skøytebane Svømmebasseng Ballbinge Fotballløkke Fotballbane (oppmerket) Gang/sykkelsti Oppmerket turløype Andre anlegg Aldri Sjelden 13 dager i måneden 20,1 28,3 22,4 21,5 27,5 21,0 16,5 26,5 16,8 14,6 27,0 22,7 22,5 31,6 29,0 34,7 35,9 33,4 31,5 34,7 75,5 77,0 76,8 77,0 71,0 19,2 19,6 15,2 20,0 21,0 65,4 60,9 71,4 70,8 66,8 3 31,6 26,2 42,9 28,8 51,3 53,1 46,3 71,9 42,9 52,4 51,2 47,9 60,9 54,0 37,6 38,7 30,6 40,0 39,5 23,8 22,7 20,2 39,7 21,6 40,9 43,7 39,0 50,3 33,1 53,5 52,8 52,4 70,7 48,5 37,6 38,0 35,1 36,4 38,9 18,5 16,9 15,5 19,7 23,2 27,6 31,0 21,9 18,9 29,1 25,8 28,7 21,8 23,2 24,5 47,7 47,6 49,2 46,2 47,4 29,1 28,8 28,5 23,2 32,4 26,5 29,2 21,8 20,7 27,5 28,8 28,8 29,6 25,4 29,7 29,2 30,2 30,1 24,5 28,8 35,3 36,7 32,8 23,2 39,6 24,4 23,8 24,7 17,8 28,0 15,1 14,1 12,0 20,1 17,0 3,1 3,2 3,9 1,6 2,8 12,8 13,9 13,5 5,9 13,3 5,6 7,0 3,9 2,7 5,6 14,2 13,1 15,2 7,6 18,4 1 9,4 13,6 3,2 13,5 9,4 10,0 13,0 5,4 7,5 11,5 1 14,3 11,4 8,2 18,3 15,9 18,9 10,9 25,3 13,6 10,6 15,7 17,8 15,9 7,3 6,3 8,6 1,7 1 1 dag i uka 10,9 11,4 11,0 14,6 8,4 6,3 6,0 9,1 4,3 5,8 1,6 1,8 2,6 1,2 15,9 15,1 21,6 10,8 15,4 1,8 2,6 1,6 0,7 5,3 5,7 7,8 4,0 5,2 4,1 7,8 7,2 5,2 4,6 6,5 3,3 6,3 5,9 5,9 7,2 3,8 5,8 9,7 8,9 11,3 8,7 1 5,7 5,1 5,6 3,8 7,9 4,2 5,2 2,1 1,7 4,9 23 dager i uka 12,0 12,0 20,1 12,4 5,8 4,3 4,5 6,5 4,9 2,3 0,6 0,2 16,0 14,6 13,9 31,4 13,5 0,8 0,4 0,3 1,6 1,5 1,7 1,6 1,4 3,0 3,6 2,6 3,3 4,7 3,3 8,5 6,5 3,8 10,6 10,8 12,4 12,4 8,2 9,9 10,8 10,3 9,2 8,1 3,5 2,9 5,6 4,9 2,3 6,2 6,7 7,2 5,7 4,6 46 dager i uka 4,5 4,6 6,8 6,5 1,9 1,3 1,0 2,9 1,6 0,7 0,2 0,6 6,8 4,5 10,3 11,9 6,3 0,2 0,3 0,2 0,1 0,3 0,7 0,9 0,6 0,7 1,2 1,0 1,6 0,9 4,2 2,7 4,6 4,9 6,5 3,8 4,1 4,3 3,5 0,3 0,7 2,4 2,8 3,1 0,6 2,0 Daglig 1,8 2,0 2,3 0,9 0,6 1,0 0,1 1,7 1,3 3,5 1,4 0,4 0,1 0,1 0,2 0,1 0,6 0,6 0,7 1,5 1,0 1,3 2,1 5,4 7,5 5,0 4,9 2,1 1,0 05 2,1 2,5 2,1 1,7 1,5 8

31 Idrettsanlegg Tabell 16: Andel som kunne tenke seg at det ble bygd nytt idrettsanlegg i nærheten av der de bor. 47,6 47,5 55,0 43,9 50,7 Tabell 17: Andel som ville brukt idrettsanlegg mer om det var billigere. 42,8 50,9 37,7 26,9 45,1 Trivsel Tabell 18: Fordeling av de unges trivsel. Prosentvis fordeling I friminuttene på skolen I de fleste skoletimene I gymtimene På treninger I idrettskonkurranser Når du er andpusten Med venner Hjemme Når du ser på TV Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig 59,7 53,6 60,1 59,9 70,4 33,3 29,5 32,5 34,6 40,1 48,9 36,7 55,5 64,4 59,2 54,7 48,2 57,2 51,5 66,1 34,6 28,7 35,9 33,1 45,0 25,0 20,0 31,9 24,3 29,3 88,5 86,9 90,8 87,8 90,0 70,7 68,7 69,9 72,4 74,2 52,9 54,6 42,5 59,1 54,8 38,1 43,6 37,7 37,9 28,5 58,3 63,0 58,0 58,2 52,0 4 49,3 37,7 30,0 33,6 36,7 42,5 37,0 37,1 25,7 36,7 39,3 38,4 4 29,1 49,1 49,7 47,7 49,2 49,2 11,2 12,8 9,2 11,6 9,5 27,0 28,3 28,4 26,0 23,9 41,7 40,7 47,4 37,6 41,3 1,9 2,4 2,3 1,6 0,9 6,3 5,7 7,5 4,4 7,4 7,5 10,7 4,2 4,4 5,4 5,8 6,0 4,4 6,0 6,3 19,0 20,7 18,7 14,1 18,2 20,0 23,7 16,8 17,5 16,8 0,1 0,6 0,2 1,8 2,3 0,7 1,7 1,6 4,3 4,1 6,9 3,7 0,3 0,4 0,2 1,6 1,8 2,0 2,7 2,6 3,3 2,6 1,9 2,8 3,3 1,3 5,4 1,9 9,6 11,3 7,0 11,7 7,7 5,9 6,6 3,6 9,0 4,7 0,2 0,3 0,2 0,6 0,8 1,0 0,2 0,6 3,3 0,2 9