Fysisk aktivitet blant voksne og eldre

Transkript

1 Jan Erik Ingebrigtsen Rapport 02 / 2009 Fysisk aktivitet blant voksne og eldre -En studie av deltagere i Aktiv På Dagtid NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning

2 TITTEL: Rapport Senter for Idrettsforskning Fysisk aktivitet blant voksne og eldre Avdeling: Postadresse: NTNU Dragvoll 7491 Trondheim Besøksadresse: Loholt Allé 85, Paviljong B Telefon: Telefaks: E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no Foretaksnr. NO RAPPORTNR. GRADERING 02 / 2009 Åpen -en studie av deltagere i Aktiv På Dagtid FORFATTERE Jan Erik Ingebrigtsen BILDER OG LAYOUT Jusign Design og Nils Petter Aspvik OPPDRAGSGIVER Møre og Romsdal fylke ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 1329 PRIS PROSJEKTLEDER KVALITETSSIKRET AV Jan Erik Ingebrigtsen SAMMENDRAG Undersøkelsen er gjennomført med svar på spørreskjema rundt årsskiftet 2008/2009. I undersøkelsen er det 55 informanter som deltar i tilrettelagt fysisk aktivitet på dagtid (ApD) i 7 ulike kommuner i Møre og Romsdal. Gjennom denne undersøkelsen har Møre og Romsdal bedre oversikt over de voksnes fysiske aktivitetsnivå, enn hva vi finner i andre fylker. Sammenlignet med landsrepresentative undersøkelser, ser vi at de voksne i fylket er minst like fysisk aktive som resten av den norske befolkningen. Deltakerne i ApD er mer fysisk aktive enn andre voksne i fylket. Målt i antall dager en er fysisk aktiv, er deltakerne i ApD like ofte aktive som elever i videregående skole. Dette er interessent i lys av at gjennomsnittsalderen på deltakerne er 62 år. De fleste (over 80 %) er fysisk aktive (slik at de blir andpustne eller svette) minst to timer pr. uke. Aktivitetsnivået er relativt likt mellom kvinner og menn, og i ulike aldersgrupper. Det er også relativ liten variasjon i aktivitetsnivået når vi ser på utdanningsnivå. Dette kan nok skyldes at utvalget består av folk som har valgt å delta i Aktiv på dagtid. Å gå er helt klart den mest vanlige (og viktigste) måten å være fysisk aktiv på. For mange er dette ikke aktiviteter som gjør at de blir andpusten eller slitne. Folk går i mange ulike sammenhenger; i gater og på gangstier, ute i naturen, til og fra ulike gjøremål. De mest aktive er aktive på mange ulike måter. Det er de som er aktive på forhånd, som først og fremst prøver nye aktivitetstilbud. Egen form er den viktigste grunnen til at folk er fysisk aktive, men for mange er det også viktig å være aktiv sammen med andre. Hele 60 % av de voksne i fylket ønsker å øke sitt aktivitetsnivå. Tilgang til treningsanlegg, som treningsstudio og svømmebasseng er oppgitt som viktigste årsak til at en er mindre aktiv enn en ønsker. Tilgangen er begrenset dels på grunn av pris og dels på grunn av reiseavstand. De sosiale sider ved aktivitetstilbudet (ApD) er viktig for deltakerne. Noe enkelt kan en si at alle trener for å holde seg i form, og de fleste trener sammen med andre av sosiale grunner. Organiserte treninger som ApD ser ut til å bidra til at mange øker sitt generelle fysiske aktivitetsnivå. Deltakerne er meget godt fornøyd med ApD. STIKKORD NORSK ENGELSK Fysisk aktivitet Physical activity Voksenbefolkning Adult population Møre og Romsdal Møre og Romsdal

3 Forord Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med, og på oppdrag fra Møre og Romsdal fylke. Datainnsamlingen ble gjennomført årsskiftet 2008/2009, og inngår i en undersøkelse av voksne personers fysiske aktivitet i Møre og Romsdal. Undersøkelsen blant deltakerne i Aktiv på dagtid, ble gjennomført i 7 kommuner i fylket. Tusen takk for at koordinatorene som brukte tid på å organisere datainnsamlingen. Den største takken vil imidlertid sende til alle som brukte tid på å svare på undersøkelsen. Vi håper, og tror, at resultatene kan bidra til å øke forståelsen av folks fysiske aktivitet. Det vil gi et bedre grunnlag for arbeidet med å tilrettelegg for fysisk aktivitet i fylket. Trondheim Jan Erik Ingebrigtsen

4 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD Forord Sammendrag 2 1. Fysiskaktivitet viktigogvanskeligåvurdere 3 2. TidligereundersøkelseravfysiskaktivitetiMøreogRomsdal 3. FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdal 6 5 Metodeogutvalg 6 4. Fysiskaktivitet 6 Aktivitetsformer 8 Organiserttrening fraidrettslagtiltreningssenter 9 Oppgitteårsakertilåværefysiskaktiv 10 Anleggforidrettsogfysiskaktivitet 11 Tilretteleggeforøktaktivitet 11 Referanseliste 12 Vedlegg1: SpørreskjematildeltakereiAktivpåDagtid(ApD). Vedlegg2:SvarfordelingpåallespørsmåltildeltakerneiAktivpåDagtid(ApD). 1

5 Sammendrag Undersøkelsen er gjennomført med svar på spørreskjema rundt årsskiftet 2008/2009. I undersøkelsen er det 55 informanter som deltar i tilrettelagt fysisk aktivitet på dagtid (ApD) i 7 ulike kommuner i Møre og Romsdal. Gjennom denne undersøkelsen har Møre og Romsdal bedre oversikt over de voksnes fysiske aktivitetsnivå, enn hva vi finner i andre fylker. Sammenlignet med landsrepresentative undersøkelser, ser vi at de voksne i fylket er minst like fysisk aktive som resten av den norske befolkningen. Deltakerne i ApD er mer fysisk aktive enn andre voksne i fylket. Målt i antall dager en er fysisk aktiv, er deltakerne i ApD like ofte aktive som elever i videregående skole. Dette er interessent i lys av at gjennomsnittsalderen på deltakerne er 62 år. De fleste (over 80 %) er fysisk aktive (slik at de blir andpustne eller svette) minst to timer pr. uke. Aktivitetsnivået er relativt likt mellom kvinner og menn, og i ulike aldersgrupper. Det er også relativ liten variasjon i aktivitetsnivået når vi ser på utdanningsnivå. Dette kan nok skyldes at utvalget består av folk som har valgt å delta i Aktiv på dagtid. Å gå er helt klart den mest vanlige (og viktigste) måten å være fysisk aktiv på. For mange er dette ikke aktiviteter som gjør at de blir andpusten eller slitne. Folk går i mange ulike sammenhenger; i gater og på gangstier, ute i naturen, til og fra ulike gjøremål. De mest aktive er aktive på mange ulike måter. Det er de som er aktive på forhånd, som først og fremst prøver nye aktivitetstilbud. Egen form er den viktigste grunnen til at folk er fysisk aktive, men for mange er det også viktig å være aktiv sammen med andre. Hele 60 % av de voksne i fylket ønsker å øke sitt aktivitetsnivå. Tilgang til treningsanlegg, som treningsstudio og svømmebasseng er oppgitt som viktigste årsak til at en er mindre aktiv enn en ønsker. Tilgangen er begrenset dels på grunn av pris og dels på grunn av reiseavstand. De sosiale sider ved aktivitetstilbudet (ApD) er viktig for deltakerne. Noe enkelt kan en si at alle trener for å holde seg i form, og de fleste trener sammen med andre av sosiale grunner. Organiserte treninger som ApD ser ut til å bidra til at mange øker sitt generelle fysiske aktivitetsnivå. Deltakerne er meget godt fornøyd med ApD. 2

6 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD 1. Fysisk aktivitet viktig og vanskelig å vurdere Fysisk aktivitet er en viktig variabel. Store deler av befolkningen bruker tid på å være fysisk aktive (les: trene) i treningsstudio, idrettslag, ute i naturen og på gang og sykkelstier. Noen er aktive for å holde seg i form, andre for å forbedre sin form, andre for rekreasjon og noen fordi det rett og slett, er og gjør godt. Fysisk aktivitet en viktig variabel Betydningen av fysisk aktivitet kommer blant annet til uttrykk ved at 8 departement har gått sammen om en handlingsplan for fysisk aktivitet. I innledning til handlingsplan står følgende: Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser. (Helse- og omsorgsdepartementet m. fl., 2005). Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har mange positive virkninger for enkeltmennesker fysisk aktivitet er viktig. Kunnskapen er imidlertid mangelfull når det gjelder hvor aktiv en bør være for å oppnå helsemessige gevinster og økt livskvalitet. I forhold til aktivitetens betydning for den enkeltes livskvalitet, er det grunn til å anta at det er store individuelle variasjoner. Helsedirektoratet anbefaler at voksne personer (minimum) skal være moderat fysisk aktiv 30 minutter hver dag. Den enkeltes aktivitetsnivå kan også være viktig i forhold til arbeidslivet. Det kan påvirke den enkeltes arbeidsevne, toleranse for arbeidsmiljøbelastninger, sykefravær og antall år i arbeidslivet. Det er gjennomført flere tverrsnittstudier av det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. Mye tyder på at aktivitetsnivået i fritiden er rimelig stabilt eller økende i den voksne befolkningen (Helse- og omsorgsdepartementet m. fl., 2005). Forskning viser at det er store variasjoner i folks aktivitetsnivå. Mange er langt mer aktive enn minimumsanbefalingene fra myndighetene, men det er også mange som er mindre aktive enn den anbefalte tiden. I en nylig gjennomført tverrsnittundersøkelse (ISSP 2007) fant en at 9 % av den voksne befolkningen i Norge er så aktive at depustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter de fleste dager i uken. Andelen som er så aktive 2-3 dager i uken utgjør 34 %. Nærmere 17 % er aktive en gang i uken og rundt 11 % er aktive mindre enn en gang i uken. I den norske voksne befolkningen er det 21 % som aldri deltar i idrett eller fysisk aktivitet hardt nok til at de pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter. 3

7 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD Fysisk aktivitet en vanskelig variabel Fysisk aktivitet er en komplisert variabel i seg selv, og særdeles vanskelig er det å vurdere betydningen aktiviteten har for den enkeltes helse og livskvalitet. Fysisk aktivitet må vurderes i forhold til dens varighet, hyppighet og intensitet. En annen utfordring ved variabelen, er at mennesker er fysisk aktive store deler av døgnet. Variasjonene er knyttet til intensiteten i aktivitetene. Samtidig må en også vurdere aktiviteten med tanke på hvor store deler av kroppens muskler og ledd som blir påvirket. Tradisjonelt har en vært opptatt av aktiviteter hvor de store muskelgrupper påvirkes, slik at hjerte og blodomløp får en positiv treningseffekt. Når informanter blir bedt om å rapportere fysisk aktivitet, knyttes dette vanligvis til fysisk arbeidskrevende oppgaver som for eksempel å gå til jobben, gå på tur, sykle og trene. Det blir lagt mindre vekt på aktivitet som bidrar til kroppskontroll, bevegelighet, rytme og balanse. Dette er også viktige egenskaper for den enkelte, men de er vanskelig å måle gjennom et spørreskjema. Aktiviteten kan ikke forstås uavhengig av den enkeltes fysiske forutsetninger. En person som er i god form vil oppleve fysiske aktiviteter som mindre krevende. For noen kan det være krevende å gå opp en trapp, mens andre nesten ikke merker det på pulsen. Noen kan oppleve å gå to-tre kilometer som en krevende treningstur, mens andre kan gå milevis uten at de blir slitne. Egen vekt er også en viktig forutsetning. Jo tyngre en er, jo mer krevende blir en aktivitet. Ulike former for funksjonshemminger vil også påvirke hvor krevende den fysiske aktiviteten blir. Hvilken betydning fysisk aktivitet har for den enkeltes fysisk form, helsetilstand og livskvalitet er komplisert å vurdere. Dette skyldes at variablene er vanskelig å måle, spesielt i en stor befolkning. Det største problemet er imidlertid at effekten av aktivitetsnivået er langsiktig og kan komme til uttrykk flere år og tiår i ettertid. Bildet kompliseres ved at fysisk aktivitet kan forstås både som uavhengig og avhengig variabel. Fysisk aktivitetsnivå kan være en konsekvens av fysisk form. Hvis en er syk, eller har fysiske plager, vil dette påvirke aktivitetsnivået. En kan være mindre aktiv på grunn av sykdom eller plager. Samtidig er det også eksempler på at aktiviteten økes på grunn av sykdom og plager. Et godt eksempel på dette er opptrening etter sykdom. Når fysisk aktivitet er en så vanskelig variabel, er det viktig å være litt forsiktig. Selv om økt fysisk aktivitet kan være bra for mange, er det ikke dermed sikkert at det er bra for alle. Fysisk aktivitet bør ikke være et mål i seg selv, men det kan være et bra virkemiddel for å bedre eller opprettholde helse og livskvalitet. 4

8 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD 2. Tidligere undersøkelser av fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Det er gjennomført flere nasjonale tverrsnittundersøkelser hvor folk har svart på spørsmål om hvor fysisk aktive de er. I disse undersøkelsene er utvalget fra hvert enkelt fylke lite, slik at undersøkelsen ikke er egnet for å si noe om aktivitetsnivået i hvert enkelt fylke. I den siste nasjonale studien (ISSP), var det eksempelvis 70 personer fra Møre og Romsdal. Det er derfor umulig å si noe om aktivitetsnivået i Møre og Romsdal med utgangspunkt i slike nasjonale tverrsnittundersøkelser. Møre og Romsdal er langt framme med å gjennomføre egne undersøkelser av det fysiske aktivitetsnivået blant ungdom i fylket. For tre-fire år siden ble det gjennomført undersøkelser av aktivitetsnivået blant ungdomsskoleelevene og elevene i videregående skole. Disse viste at ungdom i fylket er omtrent like aktive som ungdom ellers i landet. Av elevene var det omtrent 90 % som svarte at de minst en gang i uka var fysisk aktive hvor de var svettet, pustet fort eller hjertet slo fort i mer enn 20 minutter. De fleste (90 %) synes det er gøy å trene, og rundt 75 % av ungdommene trener 2 eller flere dager i uken. Selv om de fleste er aktive, så er det en andel av de unge (10 %) som er relativt lite aktive. De unge er aktive på mange ulike måter. De to mest utbredte måtene å være fysisk aktive på er ved å sykle og gå. Mange driver idrett, men andelen som trener i idrettslag avtar sterkt opp gjennom ungdomsårene. Etter hvert som ungdommene blir eldre er det mange som velger å trene i treningssenter. Det er viktig å merke seg at de fleste har hovedtyngden av sin fysiske aktivitet i andre former enn det som tradisjonelt forbindes med trening. De aller fleste unge (80 %) i Møre og Romsdal trener fordi det er artig og for å holde seg i form. Et lite flertall (56 %) trener for å bli flink i idrett. Nesten alle trives på treninger; 60 % svært godt og 32 % godt. Trivselen i idrettskonkurranser er lavere, hvor 40 % svarer at trives svært godt. Det er meget interessant å merke seg at bare 23 % trives svært godt når de er andpustne. En kan konkludere med at de unge trener for å holde seg i form, og de synes det er artig å trene. Samtidig er det tydelig at de fleste ikke trives svært godt når de blir andpustne. Det kan synes som aktivitetsmuligheter med moderat intensitet er best egnet for de fleste. Hele 83 % av de unge i Møre og Romsdal ønsker flere muligheter til å trene. Begrensningene er ofte knyttet til at det mangler anlegg i nærmiljøet, eller at anlegg er for dyre å benytte (eksempler: svømmeanlegg, alpinanlegg og treningssenter). 5

9 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD 3. Fysiske aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal 3.1 Metode Denne undersøkelsen ble gjennomført årsskiftet 2008/2009. Skjemaene ble utdelt til deltakerne på treningene. Spørsmålene var i hovedsak utformet for å finne den enkeltes aktivitetsmønster, både når det gjelder intensitet, hyppighet, varighet og hvordan en er fysisk aktiv. Det er også spørsmål om hvor en trener og om en kan tenke seg flere treningstilbud. Utvalget Utvalget består av 55 deltakere i ApD-tilbud, fordelt på 7 kommuner i Møre og Romsdal. Kjønn, alder, utdanning, jobb og fysisk form Det er en klar overvekt av kvinner, som utgjør 89 % av utvalget. Gjennomsnittsalderen 62 år. Den yngste deltakeren er 22 år og den eldste er 89 år, men 90 % av deltakerne er mellom 48 og 73 år. Omtrent 1/3 av deltakerne har grunnskole, og 1/3 har videregående skole som høyeste utdanning. I underkant av en 1/3 har høyere utdanning. Gjennomsnittsverdiene for deltakerne i ApD er i 167 cm og 73 kg (BMI=26,1) Fysisk aktivitet Gjennom denne undersøkelsen har Møre og Romsdal bedre oversikt over de voksnes fysiske aktivitetsnivå, enn hva vi finner i andre fylker. Sammenlignet med landsrepresentative undersøkelser, ser vi at de voksne i fylket er minst like fysisk aktive som resten av den norske befolkningen. Undersøkelsene viser at deltakerne i ApD er mer aktive enn andre voksne i fylket. Tidligere i rapporten var vi inne på at fysisk aktivitet er en vanskelig variabel, særlig når en skal vurdere mengde fysisk aktivitet. Det er relativt enkelt å få informasjon om hvor lenge og hvor ofte folk er fysisk aktive når vi knytter spørsmålet til konkrete aktiviteter som å gå eller sykle til jobb/arbeid, trene eller gå på tur. Langt vanskeligere er det å få informasjon om intensiteten i aktiviteten, fordi intensitet kan være vanskelig å måle og beskrive. Intensitet er vanskelig å 6

10 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD sammenligne mellom personer, da hver enkelt har ulike forutsetninger. Høy intensitet for en person, kan være lav intensitet for en annen person. For å kunne registrere fysisk aktivitet og kunne sammenligne mellom personer, spør en derfor på en slik måte at en fanger varighet, hyppighet og den opplevde subjektive intensiteten. I denne undersøkelsen hadde vi følgende spørsmål: Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter. Undersøkelsen viser at de voksne i Møre og Romsdal er noe mer fysisk aktive enn et landsrepresentativt utvalg. Dette kommer fram i tabell 1 nedenfor. Tallene viser at de voksne er noe mindre aktive enn ungdommene i fylket, men forskjellene er små. Tabell 1: Aktivitetsnivået blant voksne i Møre og Romsdal og den norske voksenbefolkningen. I prosent. Aldri/ 1dagi 23dageri 4dageriuken N sjelden uken uken ellermer ISSP M&Ryrke M&RApD M&Rvderegåendeskole 35,3 23, ,4 18,1 26, ,9 37,0 37, ,1 9,5 12, , Spørsmålsformulering:Nårdutenkerpådefiresisteukene,hvoroftedeltokduiidrett/sportellerfysiskaktivitethardtnok tilatdupustetfort,svettetellerathjertetbanketforti20minutter.prosent. Vi ser i tabell 1 at andelen av de yrkesaktive som trener aldri eller sjelden er 23,3 %, mens tilsvarende tall for deltakerne i ApD er 15 %. Tilsvarende tall for voksebefolkningen i Norge er 35,3 %, mens blant elevene i videregående skole i fylket er det 12,4 % som aldri eller sjelden er krevende fysisk aktive 20 minutter sammenhengende. I fortolkningen av disse tallene, er det viktig å ta hensyn til at det landsrepresentative utvalget relativt består av færre yrkesaktive voksne enn utvalget av de yrkesaktive i Møre og Romsdal. Tabellen viser at andelen som trener 2 eller flere dager i uken er høyere i Møre og Romsdal enn for landsgjennomsnittet. Mest aktive er elevene i videregående skole og de som deltar i prosjektet ApD. Selv om denne undersøkelsen tyder på at voksne i fylket er noe mer aktiv enn landsgjennomsnittet, er det likevel enn noe høy andel som svarer aldri eller sjelden på dette spørsmålet. Andelen av de yrkesaktive som aldri eller sjelden er fysisk aktive (i minst 20 minutter), er nesten dobbelt så stor som for elevene i videregående skole. Andelen lite aktive er lavere blant elevene i videregående skole og deltakerne i ApD, enn hva vi ser blant de yrkesaktiv. Dette tyder på at tilbud om organisert fysisk aktivitet, bidrar til å redusere andelen som er lite aktive. 7

11 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD 3.3 Aktivitetsformer For de aller fleste utgjør bevisst trening en liten del av den tiden en er fysisk aktiv. Denne undersøkelsen viser at deltakerne i ApD trives særdeles godt når de trener. Med ett unntak, trives alle godt når de trener, hvorav halvparten trives svært godt. Å gå er den desidert mest vanlige måten å være fysisk aktiv på. Mye av den daglige gangen regner de fleste ikke med som fysisk aktivitet, og den blir derfor ikke registrert. Nedenfor skal vi se nærmere på de mest utbredte måtene å være fysisk aktiv på. Går tur Å gå er den mest vanlige, og kanskje den viktigste, måten å være fysisk aktiv på. Blant deltakerne i ApD er det hele 88 % som går tur på vei og gangsti en dag i uken eller oftere. Det er 74 % som går tur i naturen en dag i uken eller oftere i naturen. En større andel av deltakerne i ApD går regelmessig, enn hva vi ser blant andre voksne i Møre og Romsdal. Alle trives godt eller svært godt når de går på tur. Mange trives bedre når de går tur enn en vanlig dag hjemme. Sykler Blant deltakerne i ApD er det 23 % sykler en dag i uken eller oftere. Dette er omtrent på samme nivå som for voksenbefolkningen i fylket. Det er noen færre som sykler i fylket enn i landet som helhet, hvor 27,6 % sykler daglig eller oftere. Dette kan skyldes at datainnsamlingen i Møre og Romsdal ble gjennomført etter sykkelsesongen var avsluttet for mange. 8

12 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD Både gå og sykle har det til felles at de kan være en treningsform, men de kan også være en måte å bare bevege seg rolig eller en måte å komme seg fram mellom to steder. Intensiteten kan variere sterkt fra meget rolig til meget høyt, og gir således den enkelte mulighet til å finne et intensitetsnivå som er tilpasset en selv. Tilrettelegging for sykling er noe mer utfordrende enn å tilrettelegge for å gå tur. Vi ser ofte oppslag om sykkelulykker i media. Både i et aktivitetsperspektiv og i forhold til trafikksikkerhet, er det et stort behov for utbygging av sykkelstier og sykkelbaner. Ved bedre tilrettelegging er det god grunn til å anta at andelen som sykler jevnlig vil øke. Mange av de yrkesaktive oppgir mangel på tid som årsak til at de er mindre aktive enn de ønsker. Bedre tilrettelegging for sykling vil bidra til fysisk passiv tid med motoriserte framkostmidler for mange kan erstattes med sykkel. For noen vil dette også kunne innebære at en sparer tid. 3.4 Organisert trening fra idrettslag til treningssenter Det er relativt få voksne som trener i idrettslag. Det er først og fremst barn, ungdom og unge voksne som trener i idrettslag. Mange voksne er aktive i idrettslagene som ledere og trenere. Treningssenter er den mest utbredte organiserte treningsform for voksne. Tabell 2: Andelen som trener organisert, i treningssenter og idrettslag, i prosent. Treningssenter ISSP (Norge) M&R ApD Aldri/ sjelden 1 dag i uken 2-3 dager i uken 4 dager i uken eller mer 77,0 6,8 13,2 2, N Idrettslag ISSP ( Norge) M&R ApD 91, , , ,9 0, En ser i tabell 2 at det er langt mer vanlig for voksne å trene i treningssenter enn i idrettslag. Dette gjelder både for landet som helhet og for de voksne i Møre og Romsdal. Blant deltakerne i ApD er det en særlig stor andel som trener i treningssenter. Dette skyldes at trening i treningssenter er en del av opplegget i ApD. Det er en noe høyere i fylket som deltar i organisert trening enn ellers i landet. 9

13 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD Trener i treningssenter Blant deltakerne i ApD er det 64 % trener i treningsstudio minst en dag i uken. Dette er et meget høyt tall, som skyldes at deler av opplegget i ApD foregår i treningssenter. Deltakerne trives godt når de trener i treningssenter. Av de yrkesaktive i fylket er det 26 % som trener i treningssenter en dag i uken eller oftere, noe som er litt flere enn i landet som helhet (23 %). 3.5 Oppgitte årsaker til å være fysisk aktive Informantene ble bedt om å vurdere fire grunner for å være fysisk aktive. De aller fleste er fysisk aktive for å ta vare på fysisk eller mental helse. Tabell 3: Betydningen av ulike årsaker for å være fysisk aktiv. I prosent. N Ikke viktig Lite viktig Viktig Svært viktig Fysisk eller mental helse M&R (N=627) ApD (N=45) For å møte andre mennesker M&R (N=611) ApD (N=46) For å konkurrere mot andre M&R (N=600) ApD (N=42) For å se bra ut M&R (N=573) ApD (N=42) Deltakerne i ApD oppgir fysisk eller mental helse, og samvær med andre som svært viktige grunn til at de trener. Det store flertallet trener ikke for å konkurrere. 10

14 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD 3.6 Anlegg for idretts- og fysisk aktivitet Deltakerne i ApD benytter mange ulike anlegg når de trener og er fysisk aktive. Mest utbredt er treningssenter, på grunn av at mange av ApD-tilbudene er lagt til treningssenter. Av de andre anleggene, er det gang- og sykkelsti som er klart mest benyttet. Det er hele 56 % som benytter gang- og sykkelstier, 50 % som benytter svømmebasseng og 37 % benytter oppmerkede turløyper minst en gang i uken. I denne undersøkelsen har vi ikke sett på hvilke anlegg som finnes i nærheten av der folke arbeider eller bor. Det hadde vært interessant å studere i hvilken grad anlegg påvirker aktivitetsmønsteret og aktivitetsnivået. Nye aktivitetstilbud vil nok få nye brukere og deltakere. Eksempelvis er det stor grunn til å anta at flere treningssenter vil øke andelen som trener jevnlig i treningssenter. Det er imidlertid ikke gitt at aktivitetsnivået vil øke ved å bygge nye idretts- og aktivitetsanlegg. For mange vil nye aktivitetstilbud påvirke aktivitetsmønsteret, uten at en dermed endrer aktivitetsnivået. 4 Tilrettelegge for økt aktivitet Selv om deltakerne i ApD er mer fysisk aktive enn gjennomsnittet for voksne, er det 60 % som ønsker å øke sin fysiske aktivitet. Den klart mest begrensende faktoren er tilgangen til treningsmuligheter som treningssenter, svømmebasseng og dansemuligheter. Kostnad ved bruk av slike anlegg, og transport til og fra, kan også være høye. Aktiviteten er for dyr: For mange er kostnadene en klar begrensning for å komme i gang med en aktivitet. Sykler koster, ski koster, fjellsko koster, løpesko koster, kajakk koster, medlemskap koster, selv badeklær koster, og nesten alle andre aktiviteter har sin komme i gang pris. Disse kostnadene, selv om de ikke trenger å være store, er en begrensende faktor særlig for de som er usikker på om de vil fortsette med aktiviteten.mange aktiviteter har også en kostnad pr. år eller pr. gang man driver aktiviteten. Eksempler på dette er medlemskap (treningssenter og idrettslag), skitrekk og inngangspenger (svømmehall). For mange kan det også være knyttet store utgifter til å komme seg til aktiviteten. Med utgangspunkt i denne undersøkelsen, er det grunnlag for å argumentere for at tilrettelegging for turløyper og gang- og sykkelstier er et godt tiltak for fysisk aktivitet sannsynligvis det mest kostnadseffektiv. Ingen andre aktiviteter når en så bred målgruppe som gang- og sykkelstier. 11

15 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdalmedtilrettelagtApD Referanseliste Helse og omsorgsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet de andre departementene. (2005). Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet. Oslo. Ingebrigtsen, J.E. & Sæther, S.A, (2006). Ungdoms fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Rapport 1/2006, NTNU SamfunnsforskningAS ISSP 2007: InternationalSocialSurveyProgramme(ISSP) 12

16 Vedlegg 1: Spørreskjema til deltakere i Aktiv på Dagtid (ApD). Vedlegg 2: Svarfordeling på alle spørsmål til deltakerne i Aktiv på Dagtid (ApD).

17 Vedlegg 1: Spørreskjema til deltakere i Aktiv på Dagtid (ApD). FAF -ApD Fysisk aktivitet & Fysisk form 1. Kjønn Mann Kvinne 2. Fødselsår 3. Høyde: cm 4. Vekt: kg 5. Hva er din høyeste utdanning Grunnskole Videregående skole Høgskole eller universitet, mindre enn 3 år Høgskole eller universitet, 3 år eller mer 6. Hvilken trygdesituasjon er du i? Arbeidssøker Sykmeldt Attføring/rehabilitering Uføretrygdet Om Aktiv på dagtid 7. Hvor lenge har du deltatt på Aktiv på Dagtid? mnd. 8. Hvorfor startet du å trene i Aktiv på Dagtid? (kan krysse av flere årsaker) Råd fra helsepersonell Eget initiativ Råd fra venner Andre årsaker 9. Har du endret holdning til fysisk trening etter at du startet i Aktiv på Dagtid? Mer negativ Uendret Mer positiv 10. Tror du Aktiv på Dagtid kan være med å bidra til at du kommer tilbake i jobb eller øker din arbeidstid? I liten grad I noen grad I stor grad Uten betydning

18 11. Hvor godt stemmer følgende påstander om Aktiv på Dagtid for deg? (Kryss av for hver påstand) Har fått meg i bedre fysisk form Har redusert mine fysiske plager Har gitt meg mer overskudd i hverdagen Har gjort det lettere å strukturere hverdagen Har gitt meg utfordringer Er gøy! Har gjort meg mer fornøyd med tilværelsen Gir meg bedre selvtillit Gjør at jeg kommer meg lettere "opp av sofaen" Har hjulpet meg til å delta i andre aktiviteter Gir meg et sosialt fellesskap Gir meg noe meningsfullt å gå til Har treningstider som passer meg Har et treningsinnhold som passer meg godt Har kompetente instruktører Har engasjerte instruktører Har egnede lokaler Stemmer ikke Stemmer delvis Stemmer Ikke relevant Om fysisk aktivitet 12. Har du en sykdom/skade/lidelse som gjør det vanskelig for deg å være fysisk aktiv? Nei Ja, midlertidig Ja, permanent 13. Hvor god fysisk form er du i forhold til andre på din alder? Svært dårlig Dårlig Middels God Svært god 14. Hvor mange dager i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? Ingen En dag i uka 2-3 dager 4-5 dager 6-7 dager 15. Hvor mange timer i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? timer.

19 16. Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter? Aldri Mindre enn en gang i uken Omtrent en gang i uken To eller tre dager i uken Fire eller flere dager i uken 17. Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? Trener i idrettslag Trener på treningssenter Trener på jobben Aldri Sjelden 1-3 dager i mnd. 1 dag i uken 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig Går til jobb/skole Sykler til jobb/skole Går tur i naturen Går tur på vei og gangsti Jogger Sykler Danser Trener alene Trener med andre Trener på andre måter 18. Kunne du tenkt deg å være mer fysisk aktiv enn du er i dag? Nei Ja (Hvis ja, svar på spørsmål 18B) 18B. Hvorfor er du mindre aktiv enn du ønsker? Jeg har ikke tid Jeg kommer ikke i gang Jeg er i for dårlig form Mangel på passende anlegg eller steder i nærheten Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Aktiviteten blir ikke organisert i lokalmiljøet Jeg passer ikke inn blant de som driver aktiviteten Det er for dyrt Annet Hvilke aktiviteter ønsker du å bruke mer tid på?

20 19. Hvor ofte benytter du deg av følgende idrettsannlegg? Skitrekk/heis Lysløype/skispor Skøytebane Svømmebasseng Gang/sykkelsti Oppmerket turløype Idrettshall Fotballanlegg Nærmiljøanlegg Andre typer anlegg Aldri Sjelden 1-3 dager i mnd. 1 dag uken 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig 20. Hvor godt passer disse påstandene på deg? Jeg er opptatt av fysisk aktivitet Jeg er opptatt av god fysisk form Jeg tar vare på kroppen min Jeg ser på fysisk aktivitet som viktig Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt 21. Hvor viktige er hver av de følgende grunnene for at du driver med fysisk aktivitet? Ikke Ikke særlig Litt viktig Svært viktig viktig viktig Fysisk eller mental helse For å møte andre mennesker For å konkurrere mot andre For å se bra ut 22. Hvor godt trives du: Når du går tur Når du trener En vanlig dag hjemme En vanlig dag sammenlignet med for 1 år siden Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Takk for at du svarte på spørsmålene!!

21 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdal Vedlegg 2: Svarfordeling på alle spørsmål til deltakerne i Aktiv på Dagtid (ApD). Spørsmål 1: Andel kvinner og menn. Prosentvis fordeling. Mann Kvinne Totalt N=55 Spørsmål 2: Fødselsår Gjennomsnitt Standardavik Antall N=55 Spørsmål 3:Høyde Gjennomsnitt Standardavik Antall 167 cm 6 cm N=53 Spørsmål 4: Vekt Gjennomsnitt Standardavik Antall 73 kg 12 kg N=47 5. Høyeste utdanning? Prosentvis fordeling. Grunnskole 37 Videregående skole 33 Høgskole eller universitet, mindre enn 3 år 7 Høgskole eller universitet, 3 år eller mer 22 Antall N=54

22 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdal 6. Hvilken trygdesituasjon er du i? Fordeling i prosent. Arbeidssøker - Sykmeldt 5 Attføring/rehabilitering 14 Uføretrygdet 66 Annet 16 Antall N=44 7. Hvor lenge har du deltatt i Aktiv på Dagtid? Gjennomsnitt Standardavik Antall 18 måneder 7 måneder N=53 8. Hvorfor startet du å trene i Aktiv på Dagtid? (kan krysse av flere årsaker). I prosent. Råd fra helsepersonell Eget initiativ Råd fra venner Andre årsaker Antall 18 % 91 % 15 % 5 % N=55 9. Har du endret holdning til fysisk trening etter at du startet i Aktiv på Dagtid? I prosent. Mer negativ Uendret Mer positiv Antall - 33 % 67 % N= Tror du Aktiv på Dagtid kan være med å bidra til at du kommer tilbake i jobb eller øker din arbeidstid? Prosentvis fordeling. I liten grad I noen grad I stor grad Uten betydning Antall 24 % 24 % 9,5 % 43 % N=42

23 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdal 11. Hvor godt stemmer følgende påstander om Aktiv på Dagtid for deg? Prosentvis fordeling Stemmer ikke Stemmer delvis Stemmer Ikke relevant Antall Har fått meg i bedre fysisk form N=55 Har redusert mine fysiske plager N=50 Har gitt meg mer overskudd i hverdagen N=52 Har gjort det lettere å strukturere hverdagen N=48 Har gitt meg utfordringer N=47 Er gøy! N=52 Har gjort meg mer fornøyd med tilværelsen N=47 Gir meg bedre selvtillit N=47 Gjør at jeg kommer meg lettere "opp av sofaen" N=50 Har hjulpet meg til å delta i andre aktiviteter N=45 Gir meg et sosialt fellesskap N=52 Gir meg noe meningsfullt å gå til N=53 Har treningstider som passer meg N=53 Har et treningsinnhold som passer meg godt 100 N=52 Har kompetente instruktører 4 96 N=51 Har engasjerte instruktører 6 94 N=53 Har egnede lokaler N= Har du en sykdom/skade/lidelse som gjør det vanskelig for deg å være fysisk aktiv? Nei Ja, midlertidig Ja, permanent Antall N= Hvor god fysisk form er du i forhold til andre på din alder? Svarfordeling i prosent. Svært dårlig Dårlig Middels God Svært god Antall N=55

24 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdal 14. Hvor mange dager i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? I prosent. Ingen En dag i uka 2-3 dager 4-5 dager 6-7 dager Antall N= Hvor mange timer i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? Gjennomsnitt Standardavik Median Oftest svart Antall 4,2 2,9 3,5 3 N= Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter? Aldri Mindre enn en gang i uken Omtrent en gang i uken To eller tre dager i uken Fire eller flere dager i uken Antall N= Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? Aldri Sjelden 1-3 dager i mnd. 1 dag i uken 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig Antall Trener i idrettslag N=40 Trener på senter N=50 Går tur i naturen N=50 Går tur på vei og sti N=50 Jogger N=39 Sykler N=47 Danser N=43 Trener alene N=41 Trener med andre N=49 Trener andre måter N=33

25 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdal 18. Kunne du tenkt deg å være mer fysisk aktiv enn du er i dag? Prosentvis fordeling. Ja Nei Totalt N=45 18B. Hvorfor er du mindre aktiv enn du ønsker? Prosentvis fordeling. Svært Dårlig Godt dårlig Svært godt Antall Jeg har ikke tid N=42 Jeg kommer ikke i gang N=43 Jeg er i for dårlig form N=43 Mangel på passende anlegg i nærheten N=44 Aktiviteten ikke organisert i lokalmiljøet N=46 Jeg passer ikke inn N=46 Det er for dyrt N=47 Annet N=49 Hvilke aktiviteter ønsker du å bruke mer tid på? Det er 13 deltakere (24 %) som har svart på dette spørsmål. De fleste ønsker å bruke mer tid på treningssenter, svømming, dans og yoga. 19. Hvor ofte benytter du deg av følgende idrettsannlegg? Skitrekk/heis Aldri Sjelden 1-3 dager i mnd. 1 dag i uken 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig Antall N=37 Lysløype/skispor N=39 Skøytebane N=37 Svømmebasseng N=42 Gang/sykkelsti N=41 Oppmerket turløype N=38 Idrettshall Fotballanlegg Nærmiljøanlegg Andre anlegg N= N= N= N=35

26 FysiskaktivitetblantvoksneiMøreogRomsdal 20. Hvor godt passer disse påstandene på deg? Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Antall Jeg er opptatt av fysisk aktivitet N=45 Jeg er opptatt av god fysisk form N=44 Jeg tar vare på kroppen min N=45 Jeg ser på fysisk aktivitet som viktig N= Hvor viktige er hver av de følgende grunnene for at du driver med fysisk aktivitet? Ikke viktig Ikke særlig viktig Litt viktig Svært viktig Antall Fysisk eller mental helse 9 91 N=45 For å møte andre mennesker N=46 For å konkurrere mot andre N=42 For å se bra ut N= Hvor godt trives du: Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Antall Når du går tur N=49 Når du trener N=48 En vanlig dag hjemme N=45 En vanlig dag sammenlignet med for 1 år siden N=46

27