UNGDOMS FYSISKE AKTIVITET I MØRE- OG ROMSDAL 2004

Transkript

1 UNGDOMS FYSISKE AKTIVITET I MØRE- OG ROMSDAL 2004 Rapport 1/04: NTNU-Samfunnsforskning, Senter for idrettsforskning 1

2 Forord Denne undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Fagsjef for fysisk aktivitet i Møre og Romsdal fylke. Undersøkelsen er gjennomført høsten 2004, ved spørreskjema som er sendt til 10 ungdomsskoler i 6 av fylkets kommuner. Det har vært en fantastisk oppslutning fra kommunene, skolene, rektorene, lærerne og elevene. Dette har bidratt til en så høy svarprosent at det er stor grunn til å hevde at svarene gir god innsikt i ungdomsskoleelevenes fysiske aktivitet i fylket. Mest imponerende er imidlertid den raske responsen. I løpet av noen få uker har (nesten) alle svart, selv om det har vært høstferie i samme periode. En stor takk til alle som har bidratt. Hver kommune og hver skole som har deltatt i undersøkelsen vil få sin egen rapport, med et vedlegge hvor de kan se egne data i forhold til de samlede tallene fra fylket. Dette datasettet gir Møre og Romsdal fylke en unik innsikt i de unges fysiske aktivitet. Vi håper at dette kan bidra positivt i det videre arbeidet med de unges aktivitetstilbud. Selve rapporten er ment å gi et oversiktbilde av de unges fysiske aktivitet. Datamaterialet er egnet for ytterligere analyser, og dette kan gjennomføres om ønskelig. Det praktiske arbeidet med undersøkelsen er gjennomført av Stig Arve Sæter. Undertegnede har hovedansvaret for undersøkelsen. Trondheim Jan Erik Ingebrigtsen 2

3 Innhold Tabeller side Innledning 4 Sammendrag 4 Metode 5 Analyse og presentasjon 5 Utvalget 1, 2 6 Skoleveien 3, 4 6 Fysisk aktivitet i uken 7 Siste 4 uker 5 7 Siste uke 6, 7, 8 7 En vanlig uke 9, 10 8 Aktivitet på skolen 11 9 Fysisk aktivitet og idrett gjennom året 12, 13 9 Valg av idrettsgrener 14, 14a, 14b 11 Idrettsanlegg Trivsel 16, 16a 14 Om litt av hvert Avrunding Litteratur 17 Vedlegg Spørreskjema som ble benyttet FYSAK 18 3

4 Innledning Det er gjennomført flere undersøkelser av ungdoms fysiske aktivitet. Disse viser at mange unge er fysisk aktive, men at mange velger å redusere sin aktivitet i løpet av ungdomsårene (Grue 1985, Hendry 1998, Ingebrigtsen 1997, 2004). Undersøkelsene av de unges fysiske aktivitet har imidlertid ikke tatt for seg mangfoldet i aktivitetene og lokale variasjoner har fått liten oppmerksomhet. Med dette arbeidet har Møre og Romsdal fylke satt en ny standard for systematisk undersøkelse av mangfoldet i de unges fysiske aktiviteter i et fylke. Denne rapporten vil beskrive fordelingen av de unges aktivitetsmønster. I materialet ligger det vel til rette for grundige studier av sammenhengen mellom holdninger og ulike aktivitetsmønster. Spørsmålene som er benyttet er hentet fra nasjonale og internasjonale undersøkelser, men en har gått noe lengre i å se på mangfoldet i aktivitetene. Sammendrag Denne undersøkelsen er gjennomført høsten 2004 i blant ungdomsskoleelevene ved 9 skoler i 6 kommuner i Møre og Romsdal fylke. Totalt har 1816 elever svart på spørreskjemaet, noe som utgjør over 90 % av elevtallet ved de utvalgte skolene. Ungdomsskoleelevene i Møre og Romsdal fylke er fysisk aktive. Det store flertallet, omkring 3 av 4 elever er meget fysisk aktive i organisert idrett og på andre måter. Andelen som er lite aktive utgjør mindre enn 10 % av elevene. Sammenlignet med nasjonale og andre undersøkelser er ungdomsskoleelevene i fylket mer aktive enn andre ungdommer i samme alder. Svarene fra elevene viser at det er liten forskjell i aktivitet mellom de ulike områdene i fylket, mellom kommunene og mellom skolene. Guttene og jentene er omtrent like aktive, men det er visse variasjoner i hvordan en er fysisk aktive. Guttene sykler mer og sparker mer fotball, mens jentene spiller mer håndball og andre ballidretter, danser mer og går mer på fottur. Vi finner imidlertid nedgang i aktiviteten fra 8. og 9. klasse til 10. klasse. Dette er mest tydelig i den organiserte idretten. Denne nedgangen har det samme mønsteret som i andre deler av landet, og i andre land. Den store utfordringen for framtiden er å tilrettelegge for gode aktivitetstilbud etter hvert som ungdommene blir eldre. Mange unge ønsker seg flere og bedre idrettsanlegg. Det er stor spredning i ønskene. Ønsker som beskrives er (større) idretthaller, svømmehaller, alpinanlegg, treningssenter, dansestudio, skateramper, rideanlegg, anlegg for motoraktiviteter, ballbinger og fotballbaner. For de unge er det viktig å ha tilgang til anleggene. Dette betyr at anleggene bør ligge så nært bosted som mulig og kostnaden ved bruk bør være så lave som mulig. Flere unge trekker fram avstand og kostnad som begrensende faktorer. Noe enkelt kan en si at det er et umettelige behov for anlegg som kan brukes kostnadsfritt. Resultatene viser at de unge er aktive, har gode tanker om seg selv og trives godt både på skolen og i fritiden. Det er imidlertid et mindretall som er lite aktive, og det er viktig at det utvikles nye aktivitetsmuligheter for denne gruppen. Den store utfordringen må imidlertid knyttes til aktivitetstilbudet etter hvert som ungdommene blir eldre. På slutten av ungdomsskolen er aktiviteten svakt avtakende. Denne nedgangen er lik den vi finner andre steder, noe som tyder på at det også i Møre og Romsdal vil være sterkere nedgang i aktivitetsnivået etter avsluttet ungdomsskole. 4

5 Metode Det er benyttet et standardisert spørreskjema for måling av fysisk aktivitet. Spørreskjemaet er utviklet over flere år og henter tema og spørreformuleringer fra nasjonale og internasjonale undersøkelser (Ingebrigtsen & Mehus 2003). Det ble plukket ut 6 kommuner, to fra henholdsvis Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. Det er representert kommuner både fra ytre og indre strøk. To bykommuner, to mellomstore og to mindre kommuner er representert. Til sammen er det 10 skoler med i utvalget. To av kommunene var representert med en skole. De fire andre kommunene er representert med to skoler, en av disse skolen sendte ikke inn skjemaet.. Etter samtale med kommuneadministrasjon og skoleadministrasjon, ble spørreskjemaene sendt til de 10 skolene. Med utgangspunkt i en felles protokoll har hver skole administrert elevenes utfylling av skjemaene. Det ble lagt stor vekt på at den enkelte elev skulle være sikret full anonymitet både i forhold til lærere, skole og den videre bearbeiding av materialet. Det er gjennomført reliabilitetstesting av spørreskjemaet i tråd med etablerte normer (Ringdal 2001). For alle spørsmål som overlapper er det kjørt Chronbachs alfa. Dette viser at måleinstrumentet er konsistent og at elevene har svart meningsfullt og konsistent. Analyse og presentasjon Det er gjennomført en enkel analyse av materialet. Alle spørsmålene blir presentert med svarfordeling (frekvenser) etter den samme struktur som er valgt for utforming av spørreskjemaet. Alle signifikante (betydningsfulle) forskjeller mellom gutter og jenters svarfordeling blir beskrevet. På noen spørsmål blir også mindre forskjeller beskrevet. Hvordan svarene fra de tre årsklassene fordeler seg blir også tatt med i presentasjonen. Ulikheter mellom skolene blir ikke tatt med i presentasjonen. Det er relativt små forskjeller skolene i mellom. Antall elever ved de fleste skolene er så vidt lavt at statistiske analyser skolene mellom ikke er egnet. Hver skole vil imidlertid få en egen rapport hvor de kan sammenligne egne resultater med fylkesresultatene på de sentrale spørsmålene. Dette er en undersøkelse av den fysiske aktiviteten i Møre og Romsdal fylke. For å gi et perspektiv på aktiviteten, vil data fra andre undersøkelser bli trukket inn i kommentarene. I fortolkningen av resultatene er det viktig å merke seg at vi bygger på elevenes egne svar. Vår gjennomgang av resultatene viser at elevene har gjort en imponerende jobb de har svart konsistent. Vi har spurt om nesten de samme tingene på flere måter og det er imponerende sammenheng i svarene. Vi har benyttet samme spørsmålet to ganger (ikke rett etter hverandre) og svarene er konsistente. Av 1816 elever er det svarene fra kun 4 elever vi må beskrive som ikke konsistente. Fysisk aktivitet må beskrives på flere måter. Det er ikke bare et spørsmål om hvilken type aktivitet det er, men også varigheten, hyppigheten og intensiteten av aktiviteten. De unges selvrapportering gir god innsikt i varighet og hyppighet da den beskrives i dager, timer og minutter. Intensiteten blir beskrevet som en ren subjektiv dimensjon. Det betyr at vi ikke kan sammenligne intensiteten mellom elevene. 5

6 Utvalget (spørsmål 1 & 2) Utvalget besto opprinnelig av 2050 elever ved 10 skoler i 6 kommuner i Møre og Romsdal. Totalt har 1816 ungdomsskoleelever svart på spørreskjemaet, noe som gir en svarprosent på 89 %. Den minste skolen i utvalget har ikke sendt inn skjemaene. To skoler har svarprosent på rundt 75 % og ved en skole er det 86 % som har svart. Ved de 6 resterende skoler varierer svarprosenten fra 90 til 96. Som tabellen 1 og 2 viser nedenfor, er det en representativ aldersfordeling og fordeling mellom gutter og jenter. Tabell 1: Andel gutter og jenter i utvalget. prosent. Jenter Gutter Totalt Andel av utvalget 47,9 52,1 100,0 (N=1816) Tabell 2: Fordeling av utvalget etter klassetrinn. I prosent. Klassetrinn Totalt Andel av utvalget 34,4 32,9 32,7 100,0 (N=1816) I denne rapporten kommer det fram at det er relativt små variasjoner mellom gutter og jenter, mellom årsklassene og de ulike skolene. Når en tar i betraktning at utvalget er trukket fra ulike områder av fylket og ulike kommunetyper, så tyder dette på at utvalget er representativt for ungdomsskoleelever i Møre og Romsdal fylke. Skoleveien (spørsmål 3 & 4) Skoleveien kan gi viktig fysisk aktivitet, da den er daglig. Det er derfor viktig å avklare hvor lang tid elevene bruker på skoleveien og hvordan de kommer seg til skolen. Tabell 3: Tid brukt til skolen. Prosentvis fordeling. Tid Totalt minutter minutter minutter Andel av utvalget 61,3 31,0 7,8 100,1 (N=1806) Elevene bruker liten tid på skoleveien. De aller fleste bruker mindre enn 15 minutter, og det er bare 7,8 % som bruker mer enn en halvtime på skoleveien. Tabell 4: Hvordan elevene vanligvis kommer seg til skolen. Prosentvis fordeling. Går Sykler Bil Buss Annet Andel av utvalget 30,8 33,3 9,2 43,9 0,2 Over halvparten av elevene kommer seg til skolen ved å gå eller sykle, mens rundt halvparten blir kjørt. Noen kombinerer flere framkomstmåter sannsynligvis sesongavhengig. 6

7 Fysisk aktivitet i uken (spørsmål 5-10) Som vi var inne på ovenfor er det ikke uproblematisk å beskrive de unges fysiske aktivitet. Den endres fra dag til dag, fra uke til uke og mellom sesonger. Ved å spørre om de siste 4 uker, siste uke og en vanlig uke, forsøker vi å få et bilde på den vanlige aktiviteten. Fysisk aktivitet siste 4 uker (spørsmål 5) Som vi var inne på ovenfor er det ikke uproblematisk å beskrive de unges fysiske aktivitet. Den endres fra dag til dag, fra uke til uke og mellom sesonger. Ved å spørre om de siste 4 uker forsøker vi å få et bilde på den vanlige aktiviteten. Spørsmålet inneholder også en varighets (20 minutter sammenhengende) og intensitetsdimensjon ved knytte aktiviteten til det at en blir svett, puster fort eller hjertet slår fort. Fordelingen av svarene presenteres i tabell 5 nedenfor. Tabell 5: Antall ganger krevende fysisk aktivitet siste 4 uker. Prosentvis fordeling. Ikke en gang En gang 2 eller 3 De fleste Totalt i uka i uken ganger i uken dager i uken Andel av utvalget 3,3 5,3 14,7 44,8 31,8 N=1807 Det er små kjønnsforskjeller. Guttene er mest aktiv. Av guttene er det 37,2 % som svarer at de er aktiv de fleste dager i uken, mens tilsvarende tall for jentene er 26,0 %. Det er også flest gutter som svarer at de ikke aktive. Det er ingen signifikante forskjeller mellom 8., 9. og 10. klassingene. Samme spørsmålet ble benyttet i en undersøkelse som ble gjennomført i Sør-Trøndelag i 2001 (Ingebrigtsen 2002). I den undersøkelsen var det i underkant av 20 % som var fysisk aktiv de fleste dagene i uken og 16 % som var fysisk aktive sjeldnere enn 1 gang i uken. En skal være forsiktig med å sammenligne direkte, da undersøkelsen i Sør-Trøndelag ble gjennomført noe senere på høsten enn hva tilfellet var i Møre og Romsdal. Vi kan nok imidlertid fastslå at de unge i Møre og Romsdal er minst like aktive som de unge i Sør-Trøndelag. Fysisk aktivitet siste uke (spørsmål 6, 7 & 8) Det er ikke alltid like lett å huske langt tilbake i tid. Vi har derfor spurt om aktiviteten siste uke. Den siste uken kan ha vært utypisk eksempelvis en høstferie med turer i fjellet. Tabell 6: Hvor mange dager en var så aktiv at en ble andpusten eller svett? Prosentvis fordeling. Ingen En dag 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager Totalt Andel av utvalget 2,9 14,0 43,8 30,2 9,1 N=1807 Vi ser at tallene ligner på tallene ligner på tallene for siste 4 uker, men med noe mer aktivitet. Dette kan skyldes at en i spørsmål 6 ikke har stilt krav om hvor lenge en skulle være andpusten eller svett. Det er kun 2,9 % som ikke er aktiv. En skal imidlertid ikke se bort fra at noen som er aktiv sjeldnere enn en dag uka har valgt å svare at de er aktive en dag i uka det føles riktigere enn ikke aktiv. Guttene er litt mer aktive enn jentene, men det er også størst andel gutter som ikke er aktive. Det er ingen signifikante forskjeller mellom klassetrinnene. 7

8 For å få innsikt i mengde fysisk aktivitet er det viktig å danne seg et bilde av hvor lenge de unge er aktive i løpet av dagen, både dager med mye og lite aktivitet. Dette kommer fram i tabellene nedenfor. Tabell 7: Hvor lenge aktiv den dagen en var mest aktiv? Prosentvis fordeling. Ikke Under 1-2 timer 2 3 timer Mer enn 3 Totalt en time timer Andel av utvalget 1,7 19,3 48,6 19,3 11,0 N=1801 Tabell 8: Hvor lenge aktiv den dagen en var minst aktiv? Prosentvis fordeling. Ikke Under 1-2 timer 2 3 timer Mer enn 3 Totalt en time timer Andel av utvalget 23,9 56,4 17,4 1,3 0,9 N=1797 Tabellene viser at elevenes aktivitet varierer fra dag til da. Gjennomsnittseleven er på en aktiv dag så aktiv at en blir andpusten eller svett 1-2 timer. På en lite aktiv dag er gjennomsnittseleven aktiv under en time. Det er en viss tendens til at de mest aktive elevene er mest aktiv alle dager, men forskjellene mellom elevene er minst de dagene elevene er minst aktive. Guttene er litt mer aktive enn jentene, men det er også størst andel gutter som ikke er aktive. Det er ingen signifikante forskjeller mellom klassetrinnene. Fysisk aktivitet en vanlig uke (spørsmål 9 & 10) For å fange opp den vanlige aktiviteten har vi også spurt om aktivitet en vanlig uke. Tabell 9: Hvor mange dager en er så aktiv at en blir andpusten eller svett? Prosentvis fordeling. Ingen En dag 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager Totalt Andel av utvalget 1,8 13,5 47,0 30,2 7,5 N=1801 Vi ser at dette spørsmålet gir omtrent samme fordeling som spørsmålet om siste og 4 siste uker. Fordelingen mellom gutter og jentene og de ulike klassetrinnene er som spørsmålene ovenfor. Guttene er litt mer aktive enn jentene, men det er også størst andel gutter som ikke er aktive. Det er ingen signifikante forskjeller mellom klassetrinnene. Det er spørsmål 9 som statistisk sett gir det beste bildet på fysisk aktivitet for dette utvalget. Tabell 10: Timer i uka en er så aktiv at en blir andpusten eller svett (utenom skolen)? Aldri Under 1-2 timer 2 5 timer Mer enn 5 Totalt en time timer Andel av utvalget 4,2 12,8 26,1 34,4 22,4 N=1790 Svarene viser at 83 % av elevene er aktive minst 1 time uka og 56,8 % er aktive mer enn 2 timer i uka. Dette er aktivitet utenom skolen, slik at den totale tiden er høyere mer enn det som kommer fram i tabell 10. Guttene er litt mer aktive enn jentene, men det er også størst andel gutter som ikke er aktive. Det er ingen signifikante forskjeller mellom klassetrinnene. I tabell 11 nedenfor kommer aktiviteten på skolen fram. 8

9 Aktivitet på skolen (spørsmål 11) Tabell 11: Andel av elevene som svarer at påstander om aktivitet på skolen passer til dem. Passer Totalt Jeg er aktiv i friminuttene 43,2 N=1757 Jeg blir ofte andpusten eller svett i friminuttene 9,2 N=1771 Jeg blir ofte andpusten eller svett i gymtimene 91,8 N=1790 De fleste andre i klassen er mer aktive i gymtimene enn meg 21,6 N=1734 Tabellen viser at elevene er aktive i gymtimene, Mange er også aktive i friminuttene, uten at de blir andpustne eller svette. Når ¼ oppgir at de andre er mer aktive enn dem i gymtimene, så bekrefter dette hvor reflekterte elevene er i sine svar. Guttene svarer at de er litt mer aktive i friminuttene, men det er ingen signifikante forskjeller mellom klassetrinnene. Det er 12,1 % av guttene og 5,5 % av jentene som svarer de ofte blir andpustne eller svett i friminuttene. Det er ingen signifikante forskjeller mellom klassetrinnene. Det er ingen signifikante forskjeller mellom andel gutter og jenter som svarer at de blir andpustne eller svette i gymtimene. Det er heller ikke signifikant forskjell mellom klassetrinnene. Det er litt flere jenter enn gutter som svarer at de fleste andre i klassen er mer aktive i gymtimene enn dem selv. Det er ingen signifikante forskjeller mellom klassetrinnene. Fysisk aktivitet og idrett gjennom året (spørsmål 12 & 13) Tabell 12: Andel av elevenes som svarer at oppgitte påstander passer til dem. Passer Totalt Jeg trener aldri 7,0 a N=1738 Jeg trener ofte 67,8 b N=1742 Jeg trener for å holde meg i form 81,5 c N=1726 Jeg trener for å være sammen med andre 51,0 d N=1702 Jeg trener for å bli flink i idrett 72,8 e N=1745 Jeg trener fordi det er artig 85,6 f N=1754 Jeg er flink i idrett 66,3 g N=1692 Ingen av vennene mine driver idrett 7,4 h N=1719 De fleste vennene mine driver idrett 86,2 i N=1749 I tabell 12 kommer det godt fram hvor sterkt idrett står blant ungdomsskoleelevene. Hele 86,2 % svarer at de fleste vennene driver idrett. Det er også viktig å merke seg 7,4 % har ikke venner som driver idrett og 7,0 % trener aldri. De aller fleste trener fordi det er artig og for å holde seg i form. Nesten ¾ trener for å bli flink i idrett og rundt halvparten trener for å være sammen med andre. Fordeling mellom gutter og jenter og de ulike klassetrinnene på de ulike påstandene er i tabell 12 angitt med bokstavene a i og blir beskrevet nedenfor: a- Det er 5,0 % av jentene og 8,8 % av guttens som svarer at de aldri trener. Det er 9,4 % av 10.- klassingene mot rundt 6 % for de to yngre årsklassene. b- Det er ingen signifikante forskjeller mellom gutter og jenter i andelen som svarer at de trener ofte. Det er 60,2 % av 10.-klassingene som svarer at de trener ofte, mens tilsvarende tall for de to yngre årsklassene er 71,5 %. 9

10 c- Det er 85,1 % av jentene og 78,1 % av guttene som svarer at de trener for å holde seg i form. Det er ingen signifikante forskjeller mellom årsklassene. d- Det er 55,7 % av jentene og 46,6 av guttene som trener for å være sammen med andre. Det er ingen signifikante forskjeller mellom klassetrinnene. e- Det er ingen signifikante forskjeller mellom gutter og jenter i andelen som trener for å bli flink i idrett. Det er 64,0 % av 10. klassingene som trener for å bli flink, men tilsvarende tall for de to andre klassetrinnene er 77 %. f- Det er like stor andel gutter og jenter som trener fordi det er artig. Det er 80,2 % av 10.- klassingene, mot 88 % for 8. og 9. som trener fordi det er artig. g- Det er 72,7 % av guttene og 59,3 % av jentene som svarer de er flink i idrett. Det er ingen signifikante forskjeller med klassetrinnene. h- Det er ingen signifikante forskjeller mellom gutter og jenter på påstanden om at ingen av mine venner driver idrett. Av 10. klassingene er det 11,3 % som svarer at ingen venner driver idrett, men tilsvarende tall for 8. og 9. er 5,5 %. i- Det er ingen signifikante forskjeller mellom gutter og jenter på påstanden om at de fleste vennene driver idrett. Av 10. klassingene er det 76,6 % som svarer at de fleste vennene driver idrett, men tilsvarende tall for 8. og 9. er 91 %. Tabell 13: Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? Aldri Sjelden 1-3 dager i måneden 1 dag i uka 2-3 dager i uka 4-6 dager i uka Daglig Trener i idrettslag 29,1 10,8 1,5 5,6 39,1 11,7 2,2 Driver idrett for moro skyld 9,4 14,0 8,0 18,5 30,4 10,7 8,9 Konkurrerer i idrett 22,2 24,6 11,0 22,9 15,4 2,1 1,8 Trener i treningsstudio 61,9 24,7 4,0 4,3 3,4 1,1 0,6 Svømmer 17,3 45,1 16,8 14,5 3,7 1,5 1,1 Danser 53,8 23,5 5,6 6,6 4,4 1,4 4,6 Går på ski (langrenn) 27,0 40,4 13,7 7,7 7,7 1,9 1,5 Alpint/ Snowboard 22,5 20,5 14,1 11,4 15,3 9,6 6,3 Går på skøyter (is) 24,3 42,3 14,5 9,3 6,8 1,6 1,2 Går rulleskøyter/skateboard 34,2 39,9 11,3 6,0 4,1 2,1 2,4 Hopper på trampoline 6,5 31,7 20,0 12,6 13,8 7,0 8,4 Sykler 1,7 7,3 7,5 10,1 17,5 18,2 37,5 Jogger 8,2 28,4 17,4 16,4 18,3 6,5 4,9 Fotturer 9,1 30,6 22,4 15,4 10,8 3,2 8,4 Trener på andre måter 6,5 18,8 12,2 15,7 21,9 10,6 14,2 Tilskuer på idrettsarrangement 19,4 40,0 20,9 13,4 5,0 0,4 1,1 Ser sport på TV 15,0 24,6 8,7 12,4 14,9 7,6 16,8 Hører sport på radio 37,6 38,4 7,7 6,8 4,5 1,9 3,1 Leser sport i avisen 25,7 26,2 8,0 7,5 10,1 4,5 18,1 Leser sport på internett 36,5 31,9 7,1 7,0 6,6 3,7 7,1 Prater med andre om sport 13,1 24,5 10,8 9,1 12,8 8,5 21,1 Hovedinntrykket av svarene er at de unge er aktive på mange ulike måter de er allsidige. Sykling er den aktivitetsform de fleste gjør oftest. Det betyr at utbygging av sykkelstier ikke bare er virkemiddel for økt trafikksikkerhet det kan også beskrives som et treningsanlegg. Det er små forskjeller mellom gutter og jenters forhold til idrett og trening. Det er noen flere gutter enn jenter som aldri trener og som trener daglig. Det er litt mer utbredt med alpint, snowboard og skøyter blant guttene. Størst kjønnsforskjell er det på aktivitetene dansing, sykling og fotturer. Det er 78,2 % av guttene som aldri danser, mot 27,6 % av jentene. Det er 48,4 % av 10

11 guttene som sykler daglig, mot 25,7 % av jentene. Det er 50,2 % av guttene og 28,4 % av jentene som aldri eller sjelden går på fottur. Guttene konsumerer idrett noe mer enn jentene. Det er 30,5 % av guttene og 17,8 % av jentene som ser sport på TV oftere enn 3 dager i uka. Det er 76,7 % av jentene og 60,6 % av guttene som leser sport på internett sjelden eller aldri. Når vi ser på de tre årsklassene, finner vi at 8. og 9. klasse har nesten samme aktivitetsmønster. Det er en viss tendens til at færre 10. klassinger deltar i organisert idrett. I aktiviteter som ikke konkurranseorientert er det relativt liten forskjell mellom de tre årsklassene. Det er liten forskjell mellom årsklassene i idrettskonsum. Det er kun på spørsmålet hvor ofte en ser sport på TV vi finner aldersforskjeller. Det er 28,8 % av 8. klassingene, 24,8 % av 9.klassingene og 19,3 % av 10. klassingene som ser sport på TV oftere enn 3 dager i uka. Vi ser noen lokale variasjoner i hvilke aktiviteter de unge driver. Svømming og alpinanlegg er gode eksempler på dette. Disse variasjonene skyldes nok avstanden til anleggene. På samme måte ser vi lokale variasjoner når det gjelder andelen som er på idrettsarrangement. Møre og Romsdal sammenlignet med resten av landet Som vi har vært inne på tidligere så er denne undersøkelsen mer omfattende i kartleggingen av de unges fysiske aktivitet enn de fleste andre undersøkelser. Det betyr at vi også registrerer mer allsidig og mer fysisk aktivitet enn i andre undersøkelser. Noen av spørsmålene kan imidlertid sammenlignes med andre undersøkelser. I Møre og Romsdal er det 58,6 % som trener i idrettslag en dag i uka eller oftere. Dette er høyere (2,3 prosentpoeng), men ikke signifikant høyere enn de nasjonale resultatene fra MOTundersøkelsen. Sammenlignet med resultatene fra Oppvekst i bygder (Ingebrigtsen 2002) ser vi at de unge i Møre og Romsdal er mer fysisk aktive, både i og utenfor idrettslag, enn tilsvarende aldersgruppe i Sør-Trøndelag. Tallene for deltakelse i idrettslag er rimelig lik resultatene fra den nasjonale foreningsundersøkelsen som ble gjennomført for 20 år siden (Grue 1985). Da var 61 % av 7. klassingene (tilsvarende dagens 8. klasse) og 56 % av 9. klassingene (dagens 10.) med i idrettslag. Valg av idrettsgrener (spørsmål 14) Tabell 14: Deltakelse i ulike idretter. Prosentvis fordeling. Har aldri drevet Har sluttet Deltar i idrettslag Håndball 62,3 26,2 11,5 Fotball 21,8 38,9 39,2 Andre ballidretter 64,4 22,8 12,9 Ski (langrenn, alpint, hopp) 64,1 20,2 15,7 Fridrett 73,7 20,4 5,9 Orientering 90,2 6,5 3,3 Turn 78,1 19,2 2,7 Kampsport 75,0 15,9 9,1 Andre idretter 51,4 26,8 21,7 Hovedinntrykket er at de unge driver med mange idrettsgrener, men fotball er den største. Svarene viser at frafallet er større enn deltakelsen de unge har prøvd mange idrettsgrener. 11

12 Tabell 14a: Andel gutter og jenter som deltar i ulike idrettsgrener (i idrettslag). Jenter Gutter Håndball 18,9 4,6 Fotball 29,9 47,6 Andre ballidretter 14,9 10,9 Ski (langrenn, alpint, hopp) 12,0 19,1 Fridrett 4,5 7,2 Orientering 2,7 3,9 Turn 3,8 1,7 Kampsport 8,1 10,0 Andre idretter 23,8 19,8 De aller fleste deltar i ballidretter. Når vi inkluderer dobbelmedlemskap er det 63,7 % av jentene og 65,1 % av guttene som deltar i ballidretter. Fotball er den mest utbredte idrett, både for gutter og jenter. Omtrent halvparten av guttene deltar i fotball. Mange jenter, men få gutter deltar i håndball. Vi ser også at jentene er overrepresentert i de andre ballidrettene. Mange gutter og jenter deltar i ski, men det er en relativ stor overvekt av gutter. Det er også mange som deltar i kampsport, med en liten overvekt av gutter. Tabellen viser at mange driver andre idretter. Tabell 14b: Andel som driver ulike idretter i ulike årsklasser. 8. klasse 9. klasse 10. klasse Håndball 12,3 13,3 8,8 Fotball 49,2 41,1 26,9 Andre ballidretter 14,8 14,9 8,8 Ski (langrenn, alpint, hopp) 20,4 15,3 11,1 Fridrett 6,8 6,4 4,4 Orientering 3,7 3,3 3,0 Turn 3,0 2,4 2,6 Kampsport 8,8 9,6 8,9 Andre idretter 22,3 23,6 19,1 Hovedtendensen er at deltakelsen avtar med alderen (i ungdomsskolen), i de fleste idrettene. Relativt er frafallet størst fra ski. I absolutte tall er det størst frafall i fotball. Kampsport har stabil deltakelse i disse tre årsklassene. Hovedtendensen er at deltakelsen avtar med alderen, i de fleste idrettene. Relativt er frafallet størst fra ski. I absolutte tall er det størst frafall i fotball. Kampsport har stabil deltakelse i disse tre årsklassene. Møre og Romsdal sammenlignet med resten av landet Fordelingen mellom de ulike idrettsgrener følger det samme mønsteret som ellers i landet. Dette gjelder både for hvilke idretter som drives og hvordan deltakelsen varierer med alder og kjønn. Håndball og friidrett ser ut til å stå litt sterkere i Sør-Trøndelag for 3 år siden, sammenlignet med Møre og Romsdal denne høsten (Ingebrigtsen 2002). Hovedutfordringen for den organiserte idretten, både i Møre og Romsdal og resten av landet, må knyttes til det store frafallet fra idretten etter hvert som deltakerne kommer opp i ungdomsårene. 12

13 Idrettsanlegg (spørsmål 15, 16 & 17) Tabell 15: Bruk av ulike idrettsanlegg (i sesongen)? Prosentvis fordeling. Aldri Sjelden 1-3 dager i måneden 1 dag i uka 2-3 dager i uka 4-6 dager i uka Daglig Skitrekk/heis 17,3 23,3 17,1 11,6 15,9 10,5 4,4 Lysløype/ Oppkjørt skispor 19,8 36,2 18,9 10,7 8,6 3,4 2,4 Hoppbakke 59,2 25,9 6,0 3,5 2,5 1,8 1,1 Idrettshall 15,3 24,7 10,3 14,5 25,6 7,3 2,2 Skøytebane 48,0 29,9 9,7 6,1 4,5 1,1 0,8 Svømmebasseng 12,6 43,7 22,9 14,9 4,2 0,9 0,7 Ballbinge 47,2 32,7 8,9 5,1 3,7 1,3 1,1 Fotball-løkke 38,5 28,4 8,5 6,6 10,8 4,5 2,7 Fotballbane (oppmerket) 24,4 23,7 9,5 7,1 21,3 9,5 4,4 Gang/sykkelsti 17,3 25,9 14,4 9,1 10,4 8,5 14,4 Oppmerket turløype 32,4 40,9 14,2 7,6 3,0 0,9 1,0 Andre anlegg, 44,9 26,8 5,3 8,8 7,3 2,8 4,1 Bruken av idrettsanlegg gjenspeiler hvilke idretter og aktiviteter utøverne velger. Gang- og sykkelsti er det oftest brukte idrettsanlegg, selv om det er få sammenlignet med hvor ofte de unge sykler. Dette gjenspeiler nok at mange unge må sykle på bilveiene. Tabellen viser også at mange bruker idrettshaller og fotballbaner. Det er også mange som bruker skitrekk. De eldste årsklassene bruker anleggene noe sjeldnere enn de to yngste klassene. Guttene er hyppigere brukere av fotballbaner, men ballbingene brukere guttene og jentene omtrent like mye. Jentene er hyppigere brukere av idrettshaller. Guttene er noe hyppigere brukere av skitrekk/heis. Jentene bruker skøytebane noe hyppigere enn guttene. Gang og sykkelsti bruker guttene og jentene like mye, men oppmerkede turløyper bruker jentene oftest. I hele utvalget er det 419 (23,8 %) som oppgir hvilke andre anlegg de bruker. Hovedtendensen her er at de nevner andre steder enn det som tradisjonelt oppfattes som anlegg. Blant annet er det mange som skriver at de driver aktiviteten heime, i nærheten av heimen eller i naturen. Av tradisjonelle anlegg så nevner jentene stort sett rideanlegg/senter og guttene nevner motoranlegg. Det er 1056 (57,8 %) som kunne tenke seg at det ble bygd nytt idrettsanlegg i nærheten av der de bor. Her nevnes det mange typer anlegg, men baner (ballbinge og kunstgress) og haller (idrettshaller og svømmehaller) blir oftest trukket fram. I tillegg blir dansestudio, skitrekk, skianlegg, rideanlegg (senter) og skateramper nevnt. Mange nevner også utvidelse av eksisterende anlegg. På spørsmålet om de ville brukt idrettsanlegg mer om det var billigere, er det 38,7 % som har svart bekreftende. Det er særlig skitrekk som trekkes fram. Det er en viss tendens til at flere gutter enn jenter svarer at de ville brukt anlegg oftere dersom det ble billigere. Svarene viser at det er flere av de eldste som svarer at de ville brukt anlegg oftere om det hadde vært billigere. Det er således ingen tvil om at kostnad ved bruk av idrettsanlegg er hemmende for deltakelsen. Mange svarer at de ønsker det skal være billigere, selv om det ikke påvirker deres bruk. 13

14 Trivsel (spørsmål 18) Tabell 16: Fordeling av de unges trivsel. Prosentvis fordeling Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig I friminuttene på skolen 56,5 39,9 2,7 0,8 I de fleste skoletimene 24,9 64,9 7,7 2,4 I gymtimene 52,6 39,9 5,5 2,0 På treninger 64,5 27,7 3,8 4,0 I idrettskonkurranser 44,9 36,7 12,5 5,8 Når du er andpusten 21,4 50,1 21,8 6,7 Med venner ,6 0,4 0,2 Hjemme 70,8 27,1 1,5 0,6 Når du ser på TV 53,7 42,7 3,3 1,0 Svarene viser at de unges trives godt. Hele 99,4 % svarer at de trives svært godt eller godt med venner, og nesten like mange (97,9 %) svarer at de trives godt hjemme. Av det vi har spurt om, er det flest (28,5 %) som trives dårlig eller svært dårlig når de er andpustne. Det er relativt få som trives svært godt i de fleste skoletimene (24,9 %), men de aller fleste (64,9 %) som svarer at de trives godt. Det er viktig å merke seg at de TV-en står ikke spesielt høyt på de unges trivselsbarometer. Med unntak av trivsel på treninger og i idrettskonkurranser er det ingen signifikante forskjeller mellom de ulike klassetrinnene. På treningene er det 58 % av 10. klassingene og 68 % av de yngste årsklassene som trives svært godt. I idrettskonkurranser er det 47,8 % av 8. klassingene, 45,1 % av 9. klassingene og 41,6 % av 10. klassingene som trives svært godt. Tabell 16a: Andel gutter og jenter som trives svært godt. Jenter Gutter I friminuttene på skolen 61,5 52,0 I de fleste skoletimene 26,7 23,3 I gymtimene 43,4 61,1 På treninger 65,2 63,9 I idrettskonkurranser 42,9 46,8 Når du er andpusten 16,4 26,0 Med venner 93,7 88,2 Hjemme 71,2 70,4 Når du ser på TV 53,5 52,7 Jentene trives signifikant bedre enn guttene i friminuttene og svakt bedre enn guttene med venner og i de fleste skoletimene. Guttene trives signifikant bedre enn jentene i gymtimene og når de er andpustne. Materialet viser også en tendens til at jentene liker treninger noe mer enn guttene, mens guttene er liker konkurranser litt bedre enn jentene. Møre og Romsdal sammenlignet med resten av landet De unges trivsel i Møre og Romsdal følger det samme mønsteret som resultatene fra den nasjonale MOT-undersøkelsen (Ingebrigtsen 2002). De unge i Møre og Romsdal trives like godt hjemme som landsgjennomsnittet, svakt bedre enn landsgjennomsnittet i friminuttene og skoletimene. På treninger trives de unge i fylket signifikant bedre de unge i MOT-undersøkelsen. 14

15 Om litt av hvert (spørsmål 19) Spørsmål 19 ble utformet av to grunner: 1) For å danne oss et bilde av elevenes selvoppfatning 2)For å kunne vurdere spørreskjemaets kvalitet og konsistensen i elvenes svar Vurdering av spørreskjemaets kvalitet og konsistensen i elevenes svar blir tatt med i avslutning nedenfor. Først skal vi se elevenes selvoppfatning. Dette kommer fra i tabell 17. Tabell 17: Svar på hvor godt ulike påstander passer til den enkelte. Prosentvis fordeling. Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig Jeg ønsker flere muligheter til å trene 39,5 43,8 12,5 4,1 Jeg kommer til å trene mindre neste år 4,7 11,8 35,7 47,7 Jeg kommer til å trene like mye neste år 54,9 33,9 7,3 3,8 Det er gøy å trene 63,1 27,6 6,1 3,1 Jeg er flink i idrett 31,6 43,0 16,6 8,8 Det er ikke viktig å være flink i idrett 21,5 36,4 25,5 16,5 Jeg tar i alt jeg kan når jeg trener 40,6 44,6 12,0 2,8 Det er ikke noe smart å ta i alt en kan 11,2 29,2 34,8 24,7 Jeg er flink til å løpe 24,6 45,9 21,0 8,3 Jeg er fornøyd med meg selv 39,4 43,6 11,9 5,0 Jeg er flink på skolen 22,4 59,6 13,1 4,9 Jeg bryr meg ikke om jeg gjør feil 19,3 36,5 31,2 13,0 Jeg kjenner mange 64,8 30,7 3,3 1,1 Jeg har gode venner 78,2 19,1 1,8 0,8 Det er et godt ungdomsmiljø her 50,2 38,9 7,8 3,0 Jeg er fornøyd med meg selv 44,2 41,4 9,5 4,8 Jeg får til de fleste ting jeg prøver på 29,5 54,2 14,0 2,2 Jeg liker å svare på slike spørsmål 32,0 33,9 15,6 18,3 Hovedinntrykket fra svarene på disse spørsmålene er at elevene svarer oppriktig. Svarene er konsistente. Det er relativt liten variasjon i svarene mellom årsklassene og mellom gutter og jenter. De påstandene hvor det er signifikante forskjeller i svarene mellom gutter og jenter, og mellom de ulike årsklassene blir vist i tabell 17a nedenfor. Tabell 17a: Andel av elevene som har svart at påstander passer svært godt for dem. Påstander hvor det er signifikante forskjeller mellom gutter og jenter, samt mellom årsklassene. Jenter Gutter 8. klasse 9. klasse 10. klasse Jeg er flink i idrett 25,8 36,8 Jeg er flink til å løpe 20,4 28,3 Jeg har gode venner 81,9 74,9 Jeg får til de fleste ting jeg prøver på 24,3 34,3 Jeg er fornøyd med meg selv 27,4 50,4 45,1 40,2 32,7 Resultatene viser at guttene har et signifikant mer positivt selvbilde (selvoppfatning) enn jentene. Samtidig er det viktig å merke seg at jentene opplever i noe større grad at de har gode venner. Selvbildet endres lite i løpet ungdomsskoletiden, men vi ser at den generelle selvoppfatningen er avtakende med alderen en utfordring for alle som er opptatt av de unges oppvekstmiljø. 15

16 Avrunding Som vi har vært inne på tidligere er det noen av spørsmålene i spørreskjemaet som overlapper. Dette er gjort for å teste konsistensen i svarene. I denne undersøkelsen er det meget gode resultater elevenes svar er konsistente. Det betyr at elevene har forstått spørsmålene og svart oppriktig. Elevene skal ha en stor takk for sitt bidrag til at disse resultatene kan benyttes i arbeidet med de unges oppvekstmiljø. En spesiell takk til den tredjedelen av elevene som ikke liker å svare på slike spørsmål takk for at dere tok dere tid til å lese spørsmålene og svare oppriktig. Denne undersøkelsen viser at de fleste ungdomsskoleelevene i Møre og Romsdal er aktive og at de trives. Tallene tyder på at de unge er litt mer aktive i idretten og at de trives litt bedre i idretten enn landsgjennomsnittet. I de store trekk er det grunn til å poengtere at de unge i fylket ikke skiller seg ut fra landsgjennomsnittet på de variabler som vi kan sammenligne. Samtidig er det viktig å poengtere at mange ønsker seg flere tilbud, og tilbud som ikke koster så mye å bruke. Vi ser også at aktiviteten og trivselen er avtakende med alderen. Tabellen nedenfor oppsummerer hvordan elevenes trivsel i idretten og holdninger til framtidig trening endres fra begynnelsen til slutten av ungdomsskolen. Tabell 18: Andel av elever som har svart at påstander passer svært godt for dem. Påstander hvor 8., 9. og 10. klassingene svarer signifikant ulikt. 8. klasse 9. klasse 10. klasse Jeg kommer til å trene like mye neste år 58,6 59,1 46,7 Det er gøy å trene 66,7 67,0 55,6 Det er færre 10. klassinger enn 8.- og 9.-klassinger som synes det er gøy å trene. Det er også færre av de eldste som har planer om å trene like mye neste år. Dette er en utfordring for alle som ønsker at ungdommene skal trives med å trene, og derigjennom fortsette treningsaktiviteten videre i ungdomstiden og inn i voksenlivet. Elevene i Møre og Romsdal har gjennom denne undersøkelsen formidlet sitt forhold til fysisk aktivitet og fritidstilbudet. Hvilke konsekvenser dette bør få for arbeidet med de unges oppvekstmiljø er det opp til andre å vurdere. I en slik undersøkelse blir det fokusert på gjennomsnittsungdommen som har det ganske bra. Det positive bildet gjelder ikke for alle. Hovedgrunnen for å jobbe videre med de unges oppvekstmiljø, bør kanskje knyttes til de som ikke har det så bra som gjennomsnittseleven. 16

17 Litteratur Coleman, J.C., Hendry, L (1990): The Nature of Adolescence. London, Routledge. Grue, L. (1985): Bedre enn sitt rykte. Oslo, STUI. Ingebrigtsen, J.E. (1998): Barn og idrett. I: Skaalvik, E.M., Kvello, Ø.: Barn og miljø- om barns oppvekstvilkår i det senmoderne samfunnet. Trondheim, Tano Aschehoug. Ingebrigtsen, J.E. (2002): Ungdoms fysisk aktivitet i Sør-Trøndelag. Trondheim, NTNU. Ingebrigtsen, J.E & Mehus, I. (2003): Måling av fysisk aktivitet. Trondheim, NTNU. Ingebrigtsen, J.E. (2004): Motorikk som samfunnsfenomen en refleksjon. I: Sigmundsson, H., Haga, M.: Motorikk og samfunn. Oslo, Sebu forlag. Ringdal, K. (2001): Enhet og mangfold. Oslo, Fagbokforlaget. 17

18 FYSAK - måling av fysisk aktivitet NB! Det er viktig at du svarer det som er riktig for deg. 1: Er du jente eller gutt? Jente Gutt 2: Hvilken klasse går du i? Hvor lang tid bruker du vanligvis til skolen? Mindre enn 15 minutter minutter Mer enn 30 minutter 4. Hvordan kommer du deg vanligvis til skolen? Går Sykler Kjører med bil Buss Annet 5. Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter? Kun ett X. Jeg gjorde ingenting av det Mindre enn en gang i uken Omtrent en gang i uken To eller tre ganger i uken De fleste dager i uken Om fysisk aktivitet siste uke 6. Hvor mange dager var du så aktiv at du ble andpusten eller svett? Ingen En dag i uka 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager 7. Tenk på den dagen du var mest aktiv. Hvor lenge var du aktiv (andpusten eller svett)? Ikke aktiv Under 1 time 1-2 timer 2 3 timer Mer enn 3 timer 8. Tenk på den dagen du var minst aktiv. Hvor lenge var du aktiv (andpusten eller svett)? Ikke aktiv Under 1 time 1-2 timer 2 3 timer Mer enn 3 timer Om fysisk aktivitet en vanlig uke 9. Hvor mange dager i uka er du så aktiv at du blir andpusten eller svett? Aldri En dag i uka 2 3 dager 4 5 dager 6 7 dager 10. Hvor mange timer i uka er du så aktiv at du blir andpusten eller svett (utenom skolen)? Aldri Under 1 time 1 2 timer 2 5 timer Mer enn 5 timer Aktivitet på skolen 11. Passer disse påstandene til deg? Jeg er aktiv i friminuttene Jeg blir ofte andpusten eller svett i friminuttene Jeg blir ofte andpusten eller svett i gymtimene De fleste andre i klassen er mer aktive i gymtimene enn meg Passer Passer ikke 18

19 Om fysisk aktivitet og idrett gjennom året? 12: Kryss av for om påstandene passer til deg. Jeg trener aldri Jeg trener ofte Jeg trener for å holde meg i form Jeg trener for å være sammen med andre Jeg trener for å bli flink i idrett Jeg trener fordi det er artig Jeg er flink i idrett Ingen av vennene mine driver idrett De fleste vennene mine driver idrett Passer Passer ikke 13. Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? Sett ett kryss for hver linje Trener i idrettslag Driver idrett for moro skyld Konkurrerer i idrett Aldri Sjelden 1-3 dager i måneden 1 dag i uka 2-3 dager i uka 4-6 dager i uka Daglig Trener i treningsstudio Svømmer Danser Går på ski (langrenn) Alpint/ Snowboard Går på skøyter (is) Går rulleskøyter/skateboard Hopper på trampoline Sykler Jogger Fotturer Trener på andre måter Tilskuer på idrettsarrangem. Ser sport på TV Hører sport på radio Leser sport i avisen Leser sport på internett Prater med andre om sport 19

20 14. Kryss av for om du aldri har drevet, har sluttet eller om du deltar i disse idrettene. Håndball Fotball Andre ballidretter Har aldri drevet Har sluttet Deltar i idrettslag Ski (langrenn, alpint, hopp) Fridrett Orientering Turn Kampsport Andre idretter Om idrettsanlegg 15. Hvor ofte bruker du følgende idrettsanlegg (i sesongen)? Sett ett kryss for hver linje Skitrekk/heis Lysløype/ Oppkjørt skispor Hoppbakke Aldri Sjelden 1-3 dager i måneden 1 dag i uka 2-3 dager i uka 4-6 dager i uka Daglig Idrettshall Skøytebane Svømmebasseng Ballbinge Fotball.løkke Fotballbane (oppmerket) Gang/sykkelsti Oppmerket turløype Andre anlegg, Hvilke andre anlegg: 16: Kunne du tenke deg at det ble bygd noe nytt idrettsanlegg i nærheten av der du bor? Nei Ja, Hvilket: 17: Er det noe idrettsanlegg du ville brukt mer hvis det var billigere å bruke? Nei Ja, Hvilket: 20

21 Om hvor godt du trives 18: Kryss av for hvor godt du trives: Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig I friminuttene på skolen I de fleste skoletimene I gymtimene På treninger I idrettskonkurranser Når du er andpusten Med venner Hjemme Når du ser på TV Om litt av hvert 19. Kryss av for om påstandene passer til deg. Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig Jeg ønsker flere muligheter til å trene Jeg kommer til å trene mindre neste år Jeg kommer til å trene like mye neste år Det er gøy å trene Jeg er flink i idrett Det er ikke viktig å være flink i idrett Jeg tar i alt jeg kan når jeg trener Det er ikke noe smart å ta i alt en kan Jeg er flink til å løpe Jeg er fornøyd med meg selv Jeg er flink på skolen Jeg bryr meg ikke om jeg gjør feil Jeg kjenner mange Jeg har gode venner Det er et godt ungdomsmiljø her Jeg er fornøyd med meg selv Jeg får til de fleste ting jeg prøver på Jeg liker å svare på slike spørsmål Takk for at du svarte på spørsmålene. 21