i ungdomsskolen 2004/05

Transkript

1 Edited by Foxit PDF Editor Copyright (c) by Foxit Software Company, 2004 For Evaluation Only. Senter for idrettsforskning Rapport 1/05 i ungdomsskolen 2004/05 Av Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther

2 i ungdomsskolen 2004/05 - En evaluering Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther NTNU samfunnsforskning as 2005 ISBN

3 Rapportnavn: MOT i ungdomsskolen 2004/05 ISBN-nr: Forfattere: Oppdragsgiver: Jan Erik Ingebrigtsen og Stig Arve Sæther MOT Utgivelsesår: 2005 Referat: Evalueringen av MOT begynte i 1999, og fra 2003 gjennomføres det årlige undersøkelser. I denne tidsperioden har det vært små endringer i elevenes meninger, holdninger og atferd. I løpet av ungdomsskoletiden er den største endringen knyttet til alkoholkonsum. Mange drikker alkohol for første gang i denne alderen, men det er meget få elever som drikker en gang i uka eller oftere. Hovedinntrykket er at de fleste unge er aktive, og at de trives både på skole og i fritiden. Sammendrag: Emneord: Pris: Utgiver: Norsk Ungdom, Rusmidler, Mobbing, Trivsel, Skole, Fritid, Miljø. 100,-eksl. porto NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Universitetssenteret på Dragvoll 7491 Trondheim Telefon Telefaks

4 Forord Denne rapporten er et ledd i evalueringen av MOT i ungdomsskolen. Arbeidet startet med en pilotundersøkelse i 1999 (begrenset til Sør-Trøndelag). Denne ble fulgt opp med et mer systematisk evalueringsarbeid fra høsten Det blir gjennomført årlige undersøkelser i utvalgte skoler hvor MOT gjennomfører sitt opplegg. Den første landsdekkende undersøkelsen ble gjennomført i skoleåret 2003/04. Denne rapporten er i hovedsak knyttet til elevundersøkelsen som ble gjennomført i inneværende skoleår. Det er mange som har bidratt til at denne rapporten kan skrives. Det er mange som fortjener både ros og takk. Vi vil takke de 2619 ungdomsskoleelevene ved 24 forskjellige skoler i 17 kommuner som har svart på spørreskjemaet. Vi vil også takke de 24 skolene som har bidratt. Skolene har tatt på seg ekstraarbeid ved å organisere den praktiske datainnsamlingen. Videre vil vi takke 22 av rektorene som tok seg tid til å bli intervjuet. I fire kommuner har vi sett noe nærmere på skole- og lokalmiljøet. I dette arbeidet har flere ansatte ved skolene deltatt, sammen med politi/lensmann. En stor takk sendes til MOT-informatørene ved de utvalgte skolene, som ga oss nyttig informasjon og kunnskap om både skole- og lokalmiljø. Denne rapporten er først og fremst skrevet for MOT og de som er interessert i MOT sitt arbeid. Rapporten omhandler mange sider ved ungdoms livssituasjon, og den kan således være aktuell for alle som har interesse for ungdoms oppvekstmiljø. Trondheim, april 2005 Jan Erik Ingebrigtsen & Stig Arve Sæther 3

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Sammendrag... 7 DEL 1 Elevundersøkelsen Frekvensrapport Variasjoner mellom gutter og jenter Aldersvariasjoner - 8., 9. og 10.-klassene Skolevariasjoner Utvikling over tid Del 2 Analyse av effekten av MOT i ungdomsskolen Problemstillinger Metode Utvalg Design Prosedyre Tidligere forskning Ungdom Rusmidler Mobbing Trivsel Effekten av MOT på enkeltelever Type ungdom Rusmidler Mobbing Trivsel Effekten av MOT på Miljøet Lokale variasjoner Konklusjon Referanseliste Vedlegg Appendiks

6 Innledning MOT har omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid: MOT skal skape varmere og tryggere oppvekstmiljø for barn og ungdom. MOT skal bidra til at de unges livskvalitet økes, og at mobbing, vold og rusmisbruk reduseres og forebygges. MOT vil ha ungdom som er bevisste og trygge til å stå for egen valg. MOT vil ha miljø der menneskene gjør hverandre verdifulle og betydningsfulle. MOTs kjerneverdier og grunnprinsipper er: MOT til å si nei MOT til å leve MOT til å bry seg MOT formidler et sett av verdier. Noe forenklet kan en si at MOT formidler JA til å tenke seg om og ta ansvar, og NEI til mobbing, vold og rusmidler. MOT er en organisasjon som arbeider på flere måter. MOT i ungdomsskolen er en arbeidsform, som har vært sentral i MOT sitt arbeid i mange år. Denne består i at lokale MOT-informatører, skoleres og gjennomfører et treårig program i skolen. Programmet inneholder 16 besøk fordelt over tre år, til sammen 26 timer pr gruppe. Alle foreldrene blir invitert inn i programmet gjennom foreldreforedrag. Personalet på skolene blir tilbudt et foredrag i tillegg. Utgangspunktet for dette prosjektet er å evaluere effekten av MOT i ungdomsskolen. I forhold til MOT sine omfattende og ambisiøse målsettinger er dette en formidabel, om ikke umulig oppgave. Evalueringsarbeidet vil måtte avgrenses til noen av de målsettinger MOT har for sitt arbeid. Store deler av analysen vil knyttes til tidsperspektiv utviklingstrekk over flere år. Hovedvekten av evalueringen er lagt på et individperspektiv - hvordan elevene opplever MOT. I den forbindelse blir det også sett nærmere på elvenes holdninger, verdier og aktiviteter. Vi søker også å forstå effekten av MOT i et miljøperspektiv endringer i de unges miljø som kan knyttes til effekter av MOT i ungdomsskolen. Hvilken effekt kan en forvente at MOT kan ha? Elevene i ungdomsskolen har mange års oppvekst bak seg, hvor de har blitt sosialisert til og valgt aktiviteter, verdier og holdninger. De grunnleggende holdninger og verdier blir etablert tidlig i oppveksten (primærsosialiseringen). Når elevene går i ungdomsskolen blir de påvirket av heimen, skolen, massemedia og organisasjoner de deltar i. Som denne undersøkelsen også viser er vennene meget viktig for den enkelte i denne alderen. Venner dukker ikke opp tilfeldig, venner velger en i stor grad. Av den grunn blir venner viktige bekreftere av tidligere etablerte verdier. Prosedyrene knyttet til utsending og innhenting av skjemaene er noe endret i 2004, hvor prosessen er gjennomført mer ensartet og med mer styring fra skolene og oss som 5

7 evalueringsinstans. Det er i 2004 lagt større vekt på å få innsikt i de lokalmiljøer MOTskolene er en del av. Dette er gjort ved hjelp av intervju, gjennomgang av rapporter, nettbasert informasjon og lignende. Skolene som er med i dette utvalget er representative for MOT-skolene i landet. Med bakgrunn i data fra kan vi hevde at elevene i MOT-skolene er representative for alle ungdomsskoleelever når det gjelder trivsel og mobbing på skolen. Materialet er også representativt med hensyn til elvenes alder, kjønn og fritidsaktiviteter. Denne rapporten er bygd opp i to deler. I Del 1 presenteres hovedtallene fra elevundersøkelsen med frekvensfordeling på de enkelte spørsmålene. Videre blir også svarfordelingen sett i forhold til elevenes alder og kjønn. Forskjeller skolene i mellom blir også presentert. Del 1 blir lagt ut på nett. Del 2 inneholder en mer grundig analyse elev- og miljøundersøkelsen. Del 2 må bestilles. 6

8 Sammendrag Svarene viser at 46,6 % av elevene opplever at de blir påvirket, nesten like mange er usikre (39,9 %) og et mindretall på 13,5 % svarer at de ikke har blitt påvirket av MOT. Når elevene svarer at de blir påvirket av MOT, så innebærer ikke dette nødvendigvis at de unges meninger, aktiviteter og holdninger endres. For mange vil nok påvirkningen være i form av at meninger og holdninger blir bekreftet og forsterket. Elevene er jevnt over meget positive til MOT budskapet oppleves inspirerende og meningsfullt. Elevene møter MOT gjennom mange forskjellig personer. Informatørene i de ulike skolene gir sine personlige bidrag, og derfor vil MOT framstå forskjellig i de ulike skolene. Det er også stor grunn til å anta at lærernes holdninger også vil påvirke elvenes møte med og opplevelse av MOT. Dette viste oss at det er variasjoner i holdningene til MOT. Andelen av elevene som svarer at de har blitt påvirket av MOT, varierer mellom skolene - fra 26,2 % til 80,0 %. De største forskjellene er på de små skolene. For skoler med mer enn 100 elever varierer andelen som er påvirket fra 34,4 % til 56,7 %. Resultatene viser at det er små endringer fra 2003-undersøkelsen. Elevene oppfatter MOT på samme måte, og omtrent like mange opplever at de er blitt påvirket av MOT - undersøkelsen i 2004 bekrefter resultatene fra Hovedtendensen i elevundersøkelsen viser at det er små forskjeller mellom gutter og jenter. Jentene er imidlertid noe sterkere orientert mot vennene enn hva tilfellet er for guttene. Guttene er mer opptatt av TV/data-spill enn hva jentene er. Guttene trener noe mer og ser mer på sport på TV. Elevundersøkelsen viser at det er små forskjeller mellom de 8., 9. og 10.klassingene. Det eneste markerte forskjellen vi finner er knyttet til snus, røyking og alkohol. Selv om elevene sjelden snuser, røyker og drikker alkohol, så er den relative økningen stor med alderen. Miljøundersøkelsen samsvarer med elevenes svar. Dette bidrar til å øke troverdigheten i så vel elev- som miljøundersøkelsen. Vi finner imidlertid at MOT sitt forhold til skolene varierer. Noen skoler har selv tatt initiativ til å være MOT-skoler og i disse skolene har MOT en sterk forankring. Andre skoler har blitt MOT-skoler gjennom kommuneavtaler. Ved disse skolene finner vi noe mer varierende holdninger til MOT, fra meget positive til mer nøytrale (i noen tilfeller litt negative). Vi ser også at kommunenes ressursbruk, ved ansatte for å arbeide med MOT, påvirker MOT i den enkelte skole. Den forankring MOT har i den enkelte skole og hvilke ressurser som blir stilt til rådighet, påvirker arbeidsbetingelsene til den enkelte MOT-informatør. 7

9 DEL 1 Elevundersøkelsen 1 Frekvensrapport Utvalget (spørsmål 1 & 2) Utvalget består av 2619 ungdomsskoleelever ved 24 forskjellige skoler i 17 kommuner. Jentene er i overtall og utgjør 50,9 % av utvalget. Aldersfordelingen presenteres nedenfor i tabell 1. Tabell 1: Fordeling av utvalget etter klassetrinn. I prosent. Klassetrinn Totalt Andel av utvalget 31,0 35,2 33,8 100,0 (N=2614) Tabellen viser en meget jevn aldersfordeling i utvalget. Informasjon om MOT (spørsmål 3) De aller fleste får vite om MOT gjennom skolen. Dette kommer fram i tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Andel som oppgir ulike kilder til hvordan de fikk vite om MOT. I prosent (N=2619). Skolen Avis/bla Radio TV Venner Idrettslag Annet d Andel av utvalget 93,9 22,3 2,3 16,3 22,7 19,9 13,4 Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 4) Tabell 3: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. I prosent. Svært mye Ganske mye Lite Totalt Arbeid mot rusmidler 49,7 41,4 8,9 N=2587 Arbeid mot vold 36,2 46,3 17,5 N=2568 Arbeid mot mobbing 69,6 24,9 5,5 N=2584 Idrett 14,3 30,4 55,3 N=2551 At ungdom skal ta egne valg 75,3 21,1 3,6 N=2583 At ungdom skal bry seg om andre 62,2 31,7 6,1 N=2574 MOT tar ungdom på alvor 65,6 28,0 6,4 N=2566 Kategorien lite er summeringen av svært og ganske lite. Vi ser at MOT forbindes sterkt med flere sider. MOT forbindes aller sterkest med at ungdom skal ta egne valg. MOT forbindes minst med idrett. 8

10 Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 5) Ungdom driver mange forskjellige aktiviteter. Hyppigheten og varigheten varierer sterkt. Vi har satt opp noen aktiviteter for å fange opp vennekontakt, bruk av skjerm, lesing, spille instrument og forholdet til sport, idrett og trening. Elevene er også spurt hvor ofte de røyker, snuser og drikker alkohol. De unges bruk av rusmidler skaper ofte debatt. Det er derfor viktig å merke seg at våre data gir et bilde på hvor mange dager de unge bruker de aktuelle rusmidler. Svarene beskriver derfor ikke de unges konsum. Tabell 4: Hyppighet av ulike gjøremål i fritida. I prosent. 5-7 dager i uka 2 4 dager i uka 1 dag i uka Sjelden/ Aldri Totalt Spiller instrument 7,1 8,7 10,1 74,1 N=2514 Spiller TV-spill eller dataspill 31,0 27,9 12,6 28,5 N=2549 Snakker med venner på telefon/sms 62,1 24,6 5,0 8,3 N=2562 Bruker datamaskin 51,4 28,4 8,9 11,3 N=2574 Er sammen med venner 58,0 33,5 5,1 3,4 N=2571 Leser bøker 11,2 16,4 13,2 59,2 N=2558 Ser sport på fjernsyn 23,0 27,1 14,8 35,1 N=2573 Har venner på besøk 15,6 48,7 21,0 14,7 N=2543 Hjemme uten å gjøre noe spesielt 13,4 36,0 24,2 26,4 N=2566 På aktiviteter med voksne til stede 6,5 31,8 18,2 43,5 N=2538 Trener/konkurrerer i idrettslag 11,6 34,2 11,0 43,2 N=2545 Trener utenom idrettslag 12,6 28,3 22,5 36,6 N=2548 Røyker 5,6 2,0 0,9 91,5 N=2557 Snuser 2,6 1,2 1,1 95,1 N=2547 Drikker alkohol 1,2 1,9 8,7 88,2 N=2605 Venner er viktige i fritiden. Snakker med venner på telefonen/sms og Sammen med venner er det mest hyppige gjøremål på listen. Tabellen viser at rundt halvparten av elevene bruker datamaskin daglig. Rundt 40 % leser bøker minst 1 dag i uka. Omtrent 2/3 av elevene trener ukentlig eller oftere, og nesten like mange trener eller konkurrerer i idrettslag. Snusing er minst utbredt, men det er også få som røyker eller drikker alkohol. Trivsel (spørsmål 6) Tabell 5: Elevenes trivsel på skole og i fritiden. I prosent. Svært godt Ganske godt Dårlig Totalt Friminuttene på skolen 53,1 43,1 3,7 N=2584 Skoletimene 25,1 59,1 15,8 N=2566 Hjemme 69,5 26,5 4,0 N=2564 På treninger 58,7 32,5 8,8 N=2389 Med venner uten å gjøre noe spesielt 59,1 34,9 6,0 N=2560 En vanlig dag 38,3 56,1 5,6 N=2562 9

11 Elevene er spurt om hvordan de trives på skolen (skoletimene og friminuttene), hjemme, på treninger, med venner uten å gjøre noe spesielt og en vanlig dag. Det er flest elever som trives svært godt hjemme (69,5 %), mens det er i skoletimene den største andelen som trives dårlig. Hovedinntrykket er at de unge trives godt. Selv i skoletimene er det bare 15,8 % som trives ganske eller svært dårlig. Mer detaljert fordeling av svarene presenteres i tabell 5. Tabellen viser at de unge jevnt over svarer at de trives godt. Selv om det er en liten andel som trives dårlig, så er det viktig å merke seg at det er noen som trives dårlig. Det er signifikante korrelasjoner rundt 0,2 mellom de ulike trivselsområdene. Trives en på et av områdene er det mer sannsynlig at en trives på andre området. Svar på ulike påstander (spørsmål 7) Elevene ble bedt om å svare på noen utvalgte påstander. Svarene gir et bilde på elvenes forståelse av seg selv og det gir også et bilde på de unges miljø. Tabell 6: Vurdering av hvordan ulike påstander passer for den enkelte. Svært godt Ganske godt Ganske dårlig Svært dårlig Totalt Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil 16,5 53,7 22,7 7,1 N=2530 Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe 4,7 16,2 38,6 40,5 N=2554 jeg ikke ønsker Jeg er flink til å stå for egne meninger 47,6 44,4 6,6 1,4 N=2558 Jeg prater med mine foreldre om det meste 23,3 39,8 25,0 11,8 N=2575 Jeg prater med vennene mine om det meste 50,9 37,7 9,1 2,3 N=2571 Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet 13,1 39,6 36,6 10,8 N=2528 Mange av mine venner drikker alkohol 22,8 21,9 22,2 33,1 N=2571 Jeg har følt press om å drikke alkohol 3,0 6,2 20,9 69,9 N=2572 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol 27,4 19,0 17,1 36,4 N=2562 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika 4,4 4,6 9,6 81,5 N=2566 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen 18,8 25,3 33,5 22,4 N=2563 Det er et godt ungdomsmiljø i dette området 27,0 56,1 11,7 5,2 N=2541 Det burde vært flere fritidstilbud her 43,3 35,3 15,2 6,1 N=2547 Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor 38,2 44,2 11,3 6,3 N=2506 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor 37,3 42,8 13,3 6,7 N=2510 Tabell 6 viser at det er to påstander som de fleste mener passer godt for dem. Det er 50,9 % som svarer at påstanden jeg prater med vennene mine om det meste passer svært godt for dem og 37,7 % at det passer godt for dem. Omtrent like mange mener at påstanden jeg er flink til å stå for egne meninger passer svært godt for dem. Disse tallene bekrefter vennenes betydning i denne alderen og at de unge synes de er flinke til å stå for egne meninger. 10

12 De fleste mener at påstanden jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika passer dårlig for dem (91,1 %). Når 9,0 % vet svært godt eller ganske godt hvordan de kan få tak i narkotika, så betyr det verken at de er interessert i, eller har tenkt å skaffe seg narkotika. MOT og påvirkning av elevene (spørsmål 8) Tabell 7: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt Påvirket av MOT 13,5 39,9 31,4 15,2 N=2535 Tabellen viser at det er bare 13,5 % som svarer at de ikke er påvirket av MOT. Hele 39,9 % svarer at de er usikker på om de er påvirket, mens det er 46,6 % mener de er påvirket av MOT. Det er store variasjoner skolene i mellom etter hvor stor andel av elevene som svarer at de har blitt påvirket av MOT. Spørsmålet om de unge er påvirket av MOT er kanskje det viktigste spørsmålet i evalueringen av MOT i ungdomsskolen. Fortolkningen av svarene er imidlertid ikke uproblematisk, spesielt gjelder dette kategorien usikker. Hva innebærer det når elevene er usikre? Betyr det at elevene i utgangspunktet har de samme verdier som MOT står for og derfor er usikre på om de har blitt påvirket av MOT? Kan det være slik at kategorien usikker blir benyttet fordi kategorien Nei virker litt bastant og negativ. Når nær halvparten av elevene svarer bekreftende på at de har blitt påvirket av MOT, så er dette et tydelig signal på at MOT påvirker elevene. Dette blir ytterligere bekreftet av at hele 82,7 % av de som er påvirket av MOT, oppgir hvordan de har blitt påvirket. Dette er en meget høy svarandel på et åpent spørsmål. Svarene på de åpne spørsmålene har vi gruppert på følgende måte: - MOT som bekrefter/forsterker av elevenes verdier - MOT som kilde til endring av elvenes atferd, verdier og holdninger - MOT til hva - nei eller ja - MOT som påvirker i miljøet MOT som bekrefter/forsterker av elevenes verdier Hovedinntrykket fra de åpne spørsmålene er at MOT ser ut til bekrefte/forsterke verdier og holdninger elevene har i utgangspunktet. Dette kommer til uttrykk ved at elevene graderer sine egne verdier og holdninger. Elevene bruker ofte formuleringer som: flinkere til å, mer klar over.., mer bestemt. MOT som kilde til endring av elvenes atferd, verdier og holdninger Det er også mange svar som viser at elvene har endret verdier, holdninger og atferd på grunn av MOT. Eksempler på dette er: sluttet å røyke, sier fra hvis noen blir plaget, sier meningen min nå. 11

13 MOT til hva - nei eller ja Svarene viser at elevenes verdier kan grupperes i forhold til hvorvidt de sier nei eller ja til visse verdier og holdninger. En grunnleggende nei-holdning finner vi i forhold til rusmidler og mobbing. Den grunnleggende ja-holdningen knyttes til å ta egne valg og stå for egne meninger. Noen elevers svar kan imidlertid grupperes som ja til nei-holdninger. Ett eksempel på et slikt svar er: jeg har blitt flinkere til å stå for egne meninger og tør å si nei til alkohol Materialet viser ujevn fordeling av nei- og ja-holdninger på de ulike skolene. Vi har ikke gjort noen analyser av hvorfor det er slik. Noe av forskjellene kan knyttes til ulikheter skolene i mellom, men mye kan nok forklares ved at de ulike informatørene velger noe ulik tilnærming til elevene. MOT som påvirker i miljøet Det åpne spørsmålet er knyttet til om MOT har påvirket den enkelte elev. Det imidlertid noen elever som uoppfordret skriver om hvordan MOT påvirker miljøet i klassen eller på skolen. Eksempler på dette er: jeg håper dere kommer snart tilbake, for det er så mye bedre miljø i klassen etter dere har vært her. miljøet på skolen blir bedre, særlig friminuttene. 1.1 Variasjoner mellom gutter og jenter Hovedinntrykket er at det er små variasjoner mellom guttenes og jentenes aktiviteter og holdninger. Det er imidlertid store individuelle variasjoner både blant gutter og jenter. I denne del av rapporten vil vi fokusere på de forskjellene vi finner mellom gruppen av gutter og jenter. Det vil bli henvist til mål som korrelasjon og signifikans. Korrelasjonsmålet går fra -1, via 0 til 1, hvor 0 er ingen sammenheng og 1 betyr at variablene er identiske (negativ korrelasjon betyr at verdiene går i motsatt retning). Når korrelasjonsverdiene er negative, så betyr det flere gutter har høye verdier på de andre variablene. Alle korrelasjoner med signifikante verdier på (0,005-nivå) er merket med *. Dette betyr at det er statistisk usannsynlig at variasjonene skyldes statistiske tilfeldigheter. Korrelasjoner over 0,20 er uthevet. 12

14 Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 4) På spørsmålene om hva en forbinder MOT svarer guttene og jentene meget likt. Tabell 8: Korrelasjonsverdier mellom kjønn og hvor sterkt MOT forbindes med følgende. Korrelasjoner Signifikant Arbeid mot rusmidler - 0,019 Arbeid mot vold - 0,031 Arbeid mot mobbing 0,042 Idrett - 0,092 * At ungdom skal ta egne valg 0,072 * At ungdom skal bry seg om andre 0,126 * MOT tar ungdom på alvor 0,077 * Når det gjelder rusmidler, vold og mobbing er det ingen signifikante forskjeller i guttene og jentenes svar. Det er kun på spørsmålet om at forbinder MOT med at ungdom skal bry seg om andre at det er korrelasjon som er sterkere enn 0,10. Guttene forbinder MOT signifikant sterkere med Idrett enn hva jentene gjør. Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 5) Guttene og jentene svarer ganske likt på spørsmålet om hyppigheten av ulike fritidsaktiviteter. Noen forskjeller er det imidlertid. Den største forskjellen finner vi på spørsmålet om hvor ofte de spiller TV-spill eller dataspill. Tabell 9: Korrelasjon mellom kjønn og hyppighet av ulike gjøremål i fritida. Korrelasjonsverdier Signifikant Spiller instrument 0,000 Spiller TV-spill eller dataspill - 0,443 * Snakker med venner på telefon/sms 0,300 * Bruker datamaskin - 0,063 * Er sammen med venner 0,059 * Leser bøker 0,239 * Ser sport på fjernsyn - 0,225 * Har venner på besøk 0,014 Hjemme uten å gjøre noe spesielt 0,143 * På aktiviteter med voksne til stede 0,003 Trener/konkurrerer i idrettslag - 0,077 * Trener utenom idrettslag - 0,165 * Røyker 0,116 * Snuser - 0,160 * Drikker alkohol 0,096 * Guttene spiller TV-spill eller dataspill og ser sport på fjernsyn langt oftere enn jentene. Guttene trener mer enn jentene og de deltar noe oftere i idrettslag. Jentene snakker klart mer med venner på telefon/sms og leser mer i bøker enn hva guttene gjør. 13

15 Jentene er også mer hjemme uten å gjøre noe spesielt enn hva guttene er. Tabellen viser at jentene røyker og drikker alkohol noe mer enn guttene, mens guttene snuser mest. Det er viktig å minne om at det er en meget liten andel som røyker, snuser og drikker alkohol. Trivsel (spørsmål 6) Tabell 10: Korrelasjon mellom kjønn og elevenes trivsel på skole og i fritiden. Korrelasjoner Signifikant Friminuttene på skolen 0,059 * Skoletimene 0,063 * Hjemme - 0,095 * På treninger - 0,039 Med venner uten å gjøre noe spesielt 0,203 * En vanlig dag - 0,014 Guttene og jentene trives omtrent like godt. Guttene trives noe bedre hjemme, mens jentene trives noe bedre på skolen. Jentene trives bedre med venner uten å gjøre noe spesielt. Svar på ulike påstander (spørsmål 7) Guttene og jentene svarer stort sett likt på de ulike påstandene i spørsmål 7. Tabell 11: Korrelasjon mellom kjønn og vurdering av ulike påstander. Korrelasjoner Signifikant Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil - 0,023 Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe jeg ikke ønsker 0,059 * Jeg er flink til å stå for egne meninger 0,000 Jeg prater med mine foreldre om det meste 0,078 * Jeg prater med vennene mine om det meste 0,298 * Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet 0,093 * Mange av mine venner drikker alkohol 0,112 * Jeg har følt press om å drikke alkohol 0,013 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol 0,046 * Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika 0,053 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen - 0,068 * Det er et godt ungdomsmiljø i dette området - 0,019 Det burde vært flere fritidstilbud her 0,010 Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor 0,037 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor 0,016 Tabellen viser at jentene prater langt mer med vennene om det meste, enn hva tilfellet er for guttene. Jentene prater også mer foreldrene og de har oftere grepet inn når noen har blitt mobbet. Noen flere gutter enn jenter har sett noen blitt mobbet. Vi ser også at flere jenter svarer at mange av deres venner drikker alkohol. 14

16 Påvirket av MOT (spørsmål 8) Det er signifikant flere jenter som er påvirket av MOT. Tabell 12: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt Jenter Gutter 9,9 17,4 34,6 45,4 36,8 25,7 18,7 11,6 N=1290 N=1238 Det er 55,5 % av jentene og 37,3 % av guttene som svarer at de er påvirket av MOT. Med bakgrunn i dette datamaterialet er det vanskelig å peke på årsakene til denne forskjellen. Vi ser imidlertid at de største ulikhetene i guttene og jentenes svar er knyttet til om en er påvirket av MOT og forholdet til venner. Dette kan tyde på at sosiale relasjoner og sosialt ansvar til en viss grad er to sider av samme sak. 1.2 Aldersvariasjoner - 8., 9. og 10.-klassene Hovedinntrykket er at det er små variasjoner mellom de tre årsklassene på de fleste spørsmålene. De to årene i forskjell utgjør en relativ liten del av ungdomstiden, slik at det derfor ikke er grunn til å forvente store variasjoner. Det viser seg at forholdet til røyking, snusing og alkohol endres mye i denne aldersperioden. Det vil bli henvist til mål som korrelasjon og signifikans. Korrelasjonsmålet går fra -1, via 0 til 1, hvor 0 er ingen sammenheng og 1 betyr at variablene er identiske (negativ korrelasjon betyr at verdiene går i motsatt retning). Når korrelasjonsverdiene er negative, betyr det at de eldste har høyest verdier på de andre variablene. Alle korrelasjoner med signifikante verdier på (0,005-nivå) er merket med *. Dette betyr at det er statistisk usannsynlig at variasjonene skyldes statistiske tilfeldigheter. Korrelasjoner over 0,20 er uthevet. Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 4) På spørsmålene om hva en forbinder MOT svarer guttene og jentene meget likt. Tabell 13: Korrelasjonsverdier mellom alder og hvor sterkt MOT forbindes med følgende. Korrelasjoner Signifikant Arbeid mot rusmidler 0,003 Arbeid mot vold 0,001 Arbeid mot mobbing - 0,061 * Idrett 0,007 At ungdom skal ta egne valg 0,004 At ungdom skal bry seg om andre - 0,061 * MOT tar ungdom på alvor 0,043 15

17 Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 5) Guttene og jentene svarer ganske likt på spørsmålet om hyppigheten av ulike fritidsaktiviteter. Noen forskjeller er det imidlertid. De yngste leser mer bøker, spiller oftere instrument og de deltar noe oftere i organiserte aktiviteter. De eldste bruker datamaskin mest og snakker noe oftere med venner på telefon/sms. Den største forskjellen på årsklassene er på spørsmålet om hvor ofte de drikker alkohol. Alkoholkonsumet øker i løpet av ungdomsskoletida, men de aller fleste drikker sjelden. Andelen som snuser og røyker øker også gjennom ungdomsskolen. Sammenheng mellom klassetrinn og aktiviteter presenteres i tabellen nedenfor. Tabell 14: Korrelasjoner mellom alder og ulike gjøremål i fritida. Korrelasjonsverdier Signifikant Spiller instrument 0,100 * Spiller TV-spill eller dataspill 0,059 * Snakker med venner på telefon/sms - 0,128 * Bruker datamaskin - 0,173 * Er sammen med venner - 0,014 Leser bøker 0,161 * Ser sport på fjernsyn 0,055 * Har venner på besøk 0,010 Hjemme uten å gjøre noe spesielt - 0,033 På aktiviteter med voksne til stede 0,089 * Trener/konkurrerer i idrettslag 0,124 * Trener utenom idrettslag 0,069 * Røyker - 0,220 * Snuser - 0,207 * Drikker alkohol - 0,430 * Trivsel (spørsmål 6) Tabell 15: Korrelasjoner mellom alder og trivsel på skole og i fritiden. Korrelasjoner Signifikant Friminuttene på skolen 0,048 Skoletimene 0,067 * Hjemme 0,090 * På treninger 0,048 Med venner uten å gjøre noe spesielt - 0,087 * En vanlig dag 0,025 Det er små forskjeller i trivsel mellom de tre klassetrinnene. De yngste trives svakt bedre hjemme og på skolen, mens de eldste trives noe bedre med venner uten å gjøre noe spesielt. 16

18 Svar på ulike påstander (spørsmål 7) På de ulike påstandene kommer det fram noen klare forskjeller mellom 8., 9. og 10.- klassingene. Klarest sammenheng med alder finner vi på påstandene Mange av mine venner drikker alkohol. De eldste er også klart mest enig i påstanden om at de vet hvordan de kan få tak i alkohol. De eldste har også følt større press om alkohol. Dette bekrefter at forholdet til alkohol endres mye i løpet av ungdomsskolen. Nærmer fordeling presenteres i tabellen nedenfor. Tabell 16: Korrelasjoner mellom alder og hvordan ulike påstander passer den enkelte. Korrelasjoner Signifikant Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil - 0,143 * Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe jeg ikke ønsker - 0,052 Jeg er flink til å stå for egne meninger - 0,029 Jeg prater med mine foreldre om det meste 0,140 * Jeg prater med vennene mine om det meste - 0,071 * Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet - 0,003 Mange av mine venner drikker alkohol - 0,544 * Jeg har følt press om å drikke alkohol - 0,159 * Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol - 0,421 * Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika - 0,088 * Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen - 0,158 * Det er et godt ungdomsmiljø i dette området - 0,013 Det burde vært flere fritidstilbud her - 0,107 * Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor 0,009 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor 0,048 Påvirket av MOT (spørsmål 8) Det er en tendens til at de yngste er noe mer påvirket av MOT. Tabell 17: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt 8. klasse 9. klasse 10. klasse 11,4 13,4 15,4 38,3 39,8 41,6 31,7 32,5 30,0 18,6 14,3 13,1 N=779 N=893 N=858 17

19 Konklusjon på aldersvariasjoner Gjennomgangen av svarene viser at svarene varierer lite mellom de ulike klassetrinnene. Dette betyr rett og slett at det ikke skjer så store endringer i de unges holdninger og aktiviteter i løpet av årene i ungdomsskolen. Det er stort sett i forhold til rusmidler vi finner markerte endinger fra 8. til 10. klasse i ungdomsskolen. Det er særlig forholdet til alkohol som endres. Alkoholen er noe de fleste møter i løpet av ungdomsskolealderen, enten i form av at de drikker selv eller at vennene drikker. Dette er i tråd med andre undersøkelser. Selv om mange møter alkoholen, så gir ikke disse data grunnlag for å hevde at det er et alkoholproblem blant de unge. Selv blant 10. klassingene er det kun 4,9 % (ca 1 elev pr. klasse) som drikker oftere enn 1 gang i uka. Vi har ikke data om hvor mye som drikkes. 1.3 Skolevariasjoner De 24 skolene som deltar i undersøkelsen er ulike. Det totale elevtallet ved skolene varierer fra 42 til 570. Det er 5 av skolene som er kombinerte barne- og ungdomsskoler, mens 19 er rene ungdomsskoler. Svarprosenten varierer mellom skolene. Den totale svarprosenten fra ungdomsskoleelevene er 56,1 %. I gjennomsnitt er det 109 elever som har svart ved hver av skolene, med 17 som laveste og 303 som høyeste verdi. Ved de fleste skolene er det jevn fordeling mellom de 3 klassetrinnene. Hvor mange elever som har svart ved hver skole blir gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 18: Antall elever som har deltatt i elevundersøkelsen ved MOT-skolene elever elever elever elever Antall skoler Når vi ser på elevundersøkelsen, er det relativt små forskjeller skolene i mellom. Selv om vi viser hvordan svarfordelingen varierer mellom skolene i elevundersøkelsene, har vi ikke gått mer grundig inn på disse variasjonene. Dette skyldes at mange av skolene har så vidt lave elevtall at variasjonene kan skyldes statistiske tilfeldigheter. Hva elevene forbinder med MOT (spørsmål 4) Tabell 19: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Min Maks Arbeid mot rusmidler 1,6 1,4 2,1 Arbeid mot vold 1,9 1,6 2,2 Arbeid mot mobbing 1,4 1,1 1,8 Idrett 2,6 2,3 3,6 At ungdom skal ta egne valg 1,3 1,1 1,7 At ungdom skal bry seg om andre 1,5 1,2 1,9 MOT tar ungdom på alvor 1,5 1,2 2,4 1=Svært mye, 2=Ganske mye, 3=Lite, 4=Svært lite 18

20 Hva elevene gjør på fritida (spørsmål 5) Ungdom driver mange forskjellige aktiviteter. Hyppigheten og varigheten varierer sterkt. Vi har satt opp noen aktiviteter for å fange opp vennekontakt, bruk av skjerm, lesing, spille instrument og forholdet til sport, idrett og trening. Elevene er også spurt hvor ofte de røyker, snuser og drikker alkohol. De unges bruk av rusmidler skaper ofte debatt. Det er derfor viktig å merke seg at våre data gir et bilde på hvor mange dager de unge bruker de aktuelle rusmidler. Svarene beskriver derfor ikke de unges konsum. Hyppigheten av ulike gjøremål presenteres i tabell 4 nedenfor. Tabell 20: Hyppighet av ulike gjøremål i fritida Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Min. Maks. Spiller instrument 4,0 3,6 4,4 Spiller TV-spill eller dataspill 2,5 2,0 3,1 Snakker med venner på telefon/sms 1,6 1,3 2,2 Bruker datamaskin 1,8 1,3 2,4 Er sammen med venner 1,6 1,3 2,2 Leser bøker 3,3 2,3 3,8 Ser sport på fjernsyn 2,7 2,2 3,2 Har venner på besøk 2,4 2,0 3,5 Hjemme uten å gjøre noe spesielt 2,7 2,3 3,1 På aktiviteter med voksne til stede 3,1 2,5 3,5 Trener/konkurrerer i idrettslag 3,1 2,2 3,7 Trener utenom idrettslag 2,9 2,2 3,3 Røyker 4,6 4,2 5,0 Snuser 4,8 4,4 5,0 Drikker alkohol 4,4 3,9 5,0 Trivsel (spørsmål 6) Tabell 21: Elevenes trivsel på skole og i fritiden. Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Min. Maks. Friminuttene på skolen 1,5 1,3 2,1 Skoletimene 2,0 1,6 2,2 Hjemme 1,4 1,2 1,7 På treninger 1,6 1,2 2,3 Med venner uten å gjøre noe spesielt 1,5 1,3 1,9 En vanlig dag 1,7 1,4 2,1 Tabellen viser at det er størst variasjon i trivselen på treninger, men det er også en viss variasjon i trivselen på de andre spørsmålene. Minst variasjon er det i trivselen hjemme. 19

21 Svar på ulike påstander (spørsmål 7) Elevene ble bedt om å svare på noen utvalgte påstander. Svarene gir et bilde på elvenes forståelse av seg selv og det gir også et bilde på de unges miljø. Tabell 22: Vurdering av hvordan ulike påstander passer for den enkelte. Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Min. Maks. Jeg kan påvirke andre hvis jeg vil 2,2 1,9 2,5 Jeg har blitt påvirket av andre til å gjøre noe jeg ikke ønsker 3,2 3,0 3,7 Jeg er flink til å stå for egne meninger 1,6 1,3 1,9 Jeg prater med mine foreldre om det meste 2,3 1,8 2,9 Jeg prater med vennene mine om det meste 1,7 1,4 2,0 Jeg har grepet inn når noen har blitt mobbet 2,4 2,2 2,7 Mange av mine venner drikker alkohol 2,7 2,0 3,6 Jeg har følt press om å drikke alkohol 3,6 3,2 4,0 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i alkohol 2,7 1,9 3,5 Jeg vet hvordan jeg kan få tak i narkotika 3,7 3,2 4,0 Jeg har sett noen blitt mobbet på skolen 2,7 2,2 3,7 Det er et godt ungdomsmiljø i dette området 1,9 1,3 2,3 Det burde vært flere fritidstilbud her 1,8 1,6 2,2 Jeg trives bedre i klassen nå enn i fjor 1,9 1,4 2,2 Jeg trives bedre på skolen nå enn i fjor 1,9 1,7 2,6 Vi ser det er stor variasjon i spørsmålene knyttet til alkohol. Noe av dette kan forklares med at ved noen skoler er aldersfordelingen skjev. Det er også stor variasjon i andelen som har sett noen blitt mobbet på skolen. MOT og påvirkning av elevene (spørsmål 8) Tabell 23: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem. Skolenivå. N=24 Gjennomsnitt Min. Maks. Påvirket av MOT 2,5 2,1 3,1 Andel svart på åpent spørsmål 41,4 % 24,2 % 82,1 % Denne tabellen viser tydelig at det er store variasjoner skolene i mellom når det gjelder andelen som er påvirket av MOT. Det er enda større forskjell skolene i mellom når det gjelder andelen som har svart på spørsmålet om hvordan de har blitt påvirket av MOT. Disse variasjonene skyldes nok at MOT har ulik forankring og gjennomslagskraft, men noe av variasjonene kan skyldes lokale variasjoner i gjennomføringen av undersøkelsen. 20

22 1.4 Utvikling over tid Det ble i evalueringen av MOT i ungdomsskolen, gjennomført en pilotundersøkelse i 1999 (Ingebrigtsen 1999). Denne var i geografisk begrenset og er således ikke direkte sammenlignbar med denne undersøkelsen. Skoleåret 2003/04 ble det gjennomført en tilsvarende undersøkelse som denne (Ingebrigtsen 2004). Det metodiske opplegget ble noe endret fra i fjor. Dette har medført at det i årets undersøkelse deltok færre skoler, men det var bedre svarprosent fra elevene, sammenlignet med undersøkelsen i 2003/04. Det er særlig 10. klassingene som er bedre representert i årets undersøkelse. Tabell 24: Fordeling av elevenes svar på om MOT hadde påvirket dem på noen måte. I prosent Påvirket av MOT Nei Usikker Ja, litt Ja, mye Totalt 2004/05 13,5 39,9 31,4 15,2 N= /04 13,8 40,7 30,8 14,6 N=2643 I tabell 24 ser vi kun mindre endringer, men det er noen flere som mener at de er påvirket av MOT. Denne tendensen blir forsterket når vi tar hensyn til at det i årets undersøkelse er en større andel 10. klassinger. Det er noen mindre endringer i hva elevene forbinder med MOT. Dette kommer fram i tabellen nedenfor. Tabell 25: Hvor sterkt MOT forbindes med følgende. I prosent. Svært mye Ganske mye Lite Totalt Arbeid mot rusmidler 2004/05 49,7 41,4 8,9 N=2587 Arbeid mot rusmidler 2003/04 49,2 42,0 8,6 N=2677 Arbeid mot vold 2004/05 36,2 46,3 17,5 N=2568 Arbeid mot vold 2003/04 39,8 44,8 15,4 N=2656 Arbeid mot mobbing 2004/05 69,6 24,9 5,5 N=2584 Arbeid mot mobbing 2003/04 65,7 28,6 5,7 N=2674 Idrett 2004/05 14,3 30,4 55,3 N=2551 Idrett 2003/04 13,1 30,8 56,1 N=2612 At ungdom skal ta egne valg 2004/05 75,3 21,1 3,6 N=2583 At ungdom skal ta egne valg 2003/04 68,5 26,3 5,2 N=2664 At ungdom skal bry seg om andre 2004/05 62,2 31,7 6,1 N=2574 At ungdom skal bry seg om andre 2003/04 58,4 34,3 7,4 N=2631 Begge årene ble MOT forbundet mest med at ungdom skal ta egne valg og minst med idrett. Når det gjelder de unges holdninger og atferd finner vi ingen større endringer. De små endringene vi finner kan like godt forklares med endringer i utvalget (j.fr. ovenfor), som med at det har skjedd endringer i de unges holdninger, meninger og aktiviteter i løpet av det siste året. Evalueringen vil gjennomføres årlig framover, og en vil da etter hvert kunne avdekke utviklingstrekk. 21

23 Med utgangspunkt i tidligere forskning vil en ikke kunne vente store endringer i de unges svar i løpet av et år. Lokalt vil en kunne finne større endringer. Selv om det ikke skjer større endringer med ungdomsskoleelevene som gruppe, har vi i kap. 1.2 vist at det skjer endringer med de enkelte elever i løpet av ungdomsskoletiden. 22

24 Del 2 Analyse av effekten av MOT i ungdomsskolen 2 Problemstillinger Den overordnede problemstillingen for evalueringen er om MOT i ungdomsskolen har noen effekt. Effekten må knyttes til målsettingene MOT har for sitt arbeid. MOT har omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid: MOT skal skape varmere og tryggere oppvekstmiljø for barn og ungdom. MOT skal bidra til at de unges livskvalitet økes, og at mobbing, vold og rusmisbruk reduseres og forebygges. MOT vil ha ungdom som er bevisste og trygge til å stå for egen valg. MOT vil ha miljø der menneskene gjør hverandre verdifulle og betydningsfulle. MOTs kjerneverdier og grunnprinsipper er: MOT til å si nei MOT til å leve MOT til å bry seg Målsettingene er både på individ og miljønivå. Effekten av MOT må derfor analyseres både på individ- og miljønivå. Problemstillinger på individnivå: 1) De unge opplever at de er påvirket av MOT 2) De unge endrer atferd og holdninger på grunn av MOT Den første problemstillingen er enkel og undersøkes ved at elevene blir spurt om de er påvirket av MOT. Problemstilling 2 er langt mer utfordrende å analysere av to hovedgrunner. For det første er det mange faktorer som påvirker de unges holdninger og atferd. MOT er en av flere bidragsytere, og det er derfor umulig å eksakt fastslå hvor sterkt atferd og holdninger er påvirket av MOT. Problemstilling 2 er også utfordrende å besvare da de unge og deres situasjons endres sterkt i ungdomstiden. Utviklingen som observeres kan skje både på grunn av og til tross for MOT. Problemstilling på miljønivå: 1) Det blir et mer positivt ungdomsmiljø på grunn av MOT I hvilken grad det blir et mer positivt ungdomsmiljø kan betraktes fra flere synsvinkler. En kan se på i hvilken grad ulike aktører opplever et mer positivt ungdomsmiljø. En kan også betrakte ungdomsmiljøet i lys av mer objektive eller intersubjektive data. Problemstillingen kan også avgrenses til visse områder. Ofte blir kvaliteten på ungdomsmiljøet vurdert i forhold til forekomsten av kriminalitet, vold, bruk av rusmidler, mobbing og skole- og fritidstilbudet. Når MOT har så omfattende og ambisiøse målsettinger for sitt arbeid, kan en ikke forvente klare og entydige tall på hvor stor effekt MOT har. Evalueringen må derfor 23

25 søke å sannsynliggjøre effekten av MOT. Hovedvekten av analysen knyttes til elevenes holdninger og opplevelser. Videre bygger analysen på intervju av ansatte i skolen og MOT-informatørene. I fire utvalgte kommuner blir ansatte i Politi og lensmannsetaten også intervjuet om ungdomsmiljøet og dets utvikling. I tillegg blir resultatene fra elevinspektørene benyttet for å se utviklingen av MOT-skolene i forhold til de andre skolene i landet. 24

26 3 Metode For å kunne svare på problemstillingen om MOT i ungdomsskolen har noen effekt kreves ulike metodiske tilnærminger og jevnlige studier over lengre tid. 3.1 Utvalg Ved vår datainnsamling hadde 72 kommuner og 140 skoler avtale med MOT. I vårt utvalg ble det plukket ut 33 skoler som er representative for MOT-skolene når det gjelder størrelse og geografisk spredning. Det var 24 av skolene (72,7 %), fra 17 ulike kommuner som valgte å delta i undersøkelsen. Skolene som deltar i undersøkelsen er ulike. Det totale elevtallet ved skolene varierer fra 42 til 570. Det er 5 av skolene som er kombinerte barne- og ungdomsskoler, mens 19 er rene ungdomsskoler. Svarprosenten varierer mellom skolene. Den totale svarprosenten fra ungdomsskoleelevene ved de 24 skolene er 56,1 %. I gjennomsnitt er det 109 elever som har svart ved hver av skolene, med 17 som laveste og 303 som høyeste verdi. Ved de fleste skolene er det jevn fordeling mellom de 3 klassetrinnene. Hvor mange elever som har svart ved hver skole blir gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 26: Antall elever som har deltatt i elevundersøkelsen ved MOT-skolene. N= elever elever elever elever Antall skoler Utvalget har en god fordeling. Jentene er i overtall og utgjør 50,9 % av utvalget. De tre klassetrinnene er godt representert. Tabell 27: Fordeling av utvalget etter klassetrinn. I prosent. Klassetrinn Totalt Andel av utvalget 31,0 35,2 33,8 100,0 (N=2614) Takket være den etablerte Skoleporten kan vi foreta ytterligere vurderinger av utvalgets representativitet i forhold til norske ungdomsskoleelever. På spørsmål om elevenes trivsel og mobbing er gjennomsnittverdiene for de 140 MOT-skolene og de 24 skolene i vårt utvalg tilnærmet identiske med landsgjennomsnittet. 3.2 Design Tidskontinuitet er et bærende prisnipp i evalueringen av MOT. Hvert år samles det inn data. Dette gjør at en kan følge klassetrinnene ved hver enkelt skole 8. til og med 10. klasse. En kan også følge utviklingen ved de ulike skolene over flere år. Kvalitet eller kvantitet? I et metodisk opplegg står en overfor valget om en skal studere fenomenet kvalitativt eller kvantitativt. Et kvalitativt opplegg kunne være å studere hvordan påvirkningsprosessene fungerer, gjerne i forhold til enkelte elever, klasser og skoler. I et 25

27 kvantitativt opplegg er en mer opptatt hvor mange som er påvirket og på hvilken måte de er påvirket. For å kunne svare på våre problemstillinger trenger vi data både på individ og miljønivå. Med ubegrensede ressurser til rådighet, hadde det vært en fordel med kvalitative og kvantitative data, både på individ og miljønivå. Etter at faglige og økonomiske vurderinger har vi hovedsakelig valgt å samle kvantitative data på individnivå, mens vi på miljønivå kombinerer oppsummering av individdata og innsamling av kvalitative data. På individnivå benyttes et spørreskjema som elvene svarer på - elevundersøkelsen. Dette er en kvantitativ tilnærming med mange informanter og lukkede spørsmål med lukkede svarkategorier. Dette gjør det mulig å sammenligne mellom områder i lander, kommuner, skoler, og i forhold til elevenes alder, kjønn, holdninger og atferd. Spørreskjemaet inneholder også et åpent spørsmål om hvordan de er påvirket av MOT. Utover elevundersøkelsen ble det gjennomført intervju med alle rektorene og enkelte av MOT-informatørene ved skolene. Utover dette ble det hentet inn informasjon via skolenes og kommunenes hjemmesider. I fire utvalgt kommuner ble det gjennomført ytterligere studier av skole- og nærmiljø. Dette ble gjort ved observasjoner og standardiserte intervju med flere ansatte ved skolene og i Politi og lensmannsetaten. Validitet og reliabilitet De forhold vi skal evaluere er kjennetegnet ved at de er både komplekse og kompliserte. Verdier, opplevelser og holdninger kan ikke beskrives bare med enkle tall. Vi kan imidlertid analysere og sannsynliggjøre effekten av MOT i ungdomsskolen. I elevundersøkelsen benyttes det enkle spørsmål med avgrensede svaralternativ. Dette bidrar til redusert sannsynlighet for ulike tolkninger av spørsmål og svaralternativ. Statistiske beregninger av elevenes svar viser at reliabiliteten er høy. Validiteten er vanskeligere å vurdere. I og med at spørsmålene er benyttet i andre undersøkelser, kan en argumentere for at validiteten er på samme nivå som andre undersøkelser av samme fenomen med bruke av spørreskjema. Miljøundersøkelsen benytter flere metoder, blant annet med intervju og observasjoner. Selv om vår tilnærming til de enkelte informanter og miljø er lik, vil datainnsamlingen bli sterkt preget av informasjonskilden. Dette reduserer reliabiliteten, men øker validiteten i undersøkelsen. Vår bruk av ulike metoder og årlige datainnsamlinger bidrar til at undersøkelsen har en brukbar validitet og reliabilitet. 26

28 3.3 Prosedyre Med bakgrunn i erfaringer fra 1999 og 2003 er det gjennomført forbedringer i det metodiske opplegget for undersøkelsen. Dette er i hovedsak knyttet til utsending og innhenting av skjema. Det er også samlet mer informasjon om de ulike skolemiljø og deres tilhørende nærmiljø. Det ble trukket ut 33 skoler hvor MOT i ungdomsskolen gjennomføres. Dette utgjør omtrent ¼ av alle MOT-skolene. Ved samtlige skoler ble rektor kontaktet for å avtale om og hvordan datainnsamlingen skulle gjennomføres. Skolene kunne velge mellom utfylling av skjema på papir eller elektronisk (excel-ark). Tidspunkt for skjemautfylling ble lagt til etter MOT hadde hatt sine informasjonsmøter. Tidspunktet for den enkelte skole ble valgt med bakgrunn i informasjon fra MOT-informatør og rektor. Skjemautfylling ble i hovedsak gjennomført i oktober/november. Elevene besvarte skjemaene anonymt. Skolene sendte de ufylte skjemaene til oss. 27

29 4 Tidligere forskning For å få et sammenligningsgrunnlag for å drøfte effekten av MOT i ungdomsskolen, vil vi presentere teori og empiriske undersøkelser knyttet til ungdoms situasjon og forhold til trivsel, mobbing og rusmidler. Forskningen rundt trivsel, mobbing og bruk av rusmidler blant norske ungdomskoleelever, har i mindre grad blitt tilstrekkelig kartlagt på et nasjonalt nivå. Unntaket er muligens mobbingen på skolen. For selv om det er gjennomført en del forskning innenfor alle de tre feltene, så er det vanskelig å sammenligne disse studiene, på grunn av den ulike bruken av spørsmålsformuleringer. Dette gjør at de beste sammenlignbare dataene er de undersøkelsene som blir gjennomført gjentatte ganger. Vi vil se på en del av disse undersøkelsene som er gjentatt for å kartlegge hva vi faktisk vet om ungdommers opplevelse av mobbing og trivsel på skolen, og deres bruk av rusmidler. Vår problemstilling blir kort fortalt hvilken kunnskap vi har om utviklingen over tid for de tre temaområdene. Og hvor vi i tillegg vil se på om aldersforskjeller, kjønnsforskjeller og eventuelle geografiske forskjeller, er framtredende i de tidligere studiene. 4.1 Ungdom Ungdomstiden kan være preget av at raske endringer, på lik linje med samfunnet generelt. Men likevel kan denne tiden betraktes som en spesiell tid hvor ungdommene forlater barndommen, med alt det innebærer, og trer inn i voksenlivet. Konsekvenser kan fort bli et ord ungdommene ofte blir stilt ovenfor i denne perioden, på vei til sin egen selvstendighet. På tross av at ungdommene er på vei inn i voksenlivet er det fortsatt en del handlinger som ikke er tillatt eller akseptert av dem som ungdom. Dette kan gjøre denne perioden ganske frustrerende. På den ene siden skal de oppføre seg som voksne, i den forstand at de må forholde seg til de voksne sine normer og regler, men på samme tid får de ikke i alle tilfeller lov til å utøve de samme handlingene som voksne. Samtidig kan de ikke lenger gjemme seg bak unnskyldingen om at de kun er umodne barn uten tanker for konsekvensene av deres handlinger. Uansett så består ungdomstiden delvis av å prøve ut handlinger som hører til voksenlivet. For enkelte kan dette i midlertidig få fatale konsekvenser i form av for eksempel bruk av alkohol. Dette er et av de større problemene ved ungdomstiden, hvor man skal eksperimentere med ulike typer handlinger hvor deres erfaringer på området er begrenset. Alkoholdebut på vinterhalvåret kan være et eksempel på atferd som kan gi fatale utfall dersom dette kombineres med stort konsum og lite klær. Denne tiden er også karakterisert av en streben etter egen identitet og tilknytning. Ifølge Pavis (1998) er ungdomstiden en tid da man bruker mye tid og energi på skaping av identiteter og valg av livsstil. Som følge av dette vil ungdommene derfor bruke sosiale handlinger som et sosialt middel til å skape inntrykk, gi en opplevelse av kontroll over seg selv og sin skjebne, i tillegg til at handlingen symboliserer noe om den refleksive konstruksjonen av selvet. Det vil si at enkelte foretar handlinger for å gjøre seg spesielle 28

30 ved eksempelvis å kunne leve med risikoen og farene ved en handling, som andre ikke kan. Selv om tiden som ungdom markerer et skille mot mer selvstendige valg og handlinger har også disse sine klare begrensninger i den sosiale sammenhengen. Sett fra et sosiologisk ståsted kan ungdommers valg av handling hovedsakelig bestemt av tre faktorer i form av; strategiske valg som refererer til hva han/hun personlig får ut av handlingen, føringer viser til muligheter/grenser som for eksempel av økonomisk eller juridisk karakter og sporer som er verdier og normer i personens omgivelser (Lund og Rise 2002). Et slikt strategisk valg er valg av for eksempel venner. Et ordtak sier at man skal velge sine venner med omhu. Og det kan ligge noe i dette. For venner er en sterk påvirkningsfaktor på ungdom. Ut ifra venner kan man bli påvirket både i positiv og negativ retning, alt etter hvilke sporer vennene innehar og hvilke handlinger som blir akseptert i sitt nærmiljø. Men selv om ungdom til en viss grad kan påvirke sine egne valg og handlinger, er de ifra et sosiologisk ståsted underlagt visse sosiale føringer. To teoretiske forståelser av slike føringer er strukturperspektivet og aktørperspektivet. Strukturperspektivet tar utgangspunkt i at handlingene stort sett er bestemt ut fra ungdommenes sosiale bakgrunn, et fenomen kalt kontekstualismen. Handlingene bestemmes i følge dette perspektivet av struktur og kultur. Og hvor sosiale kategorier og grupper innebærer begrensninger og muligheter for handlinger. Det andre perspektivet aktørperspektivet, hevder i midlertidig at handlingene er et resultat av mer eller mindre bevisste valg, foretatt enten alene eller i samhandling. Senmoderne teoretikere som Giddens (1991) og Beck (1992) har i midlertidig pekt på betydningen av den sosiale forankringen har avtatt i vestlige samfunn og at individualiseringen har økt. Derfor bør modellen kombinere kontekstualisme og individualisme, altså med andre ord forutsette at vi har et handlende subjekt. Og at vi ut ifra dette foretar selvstendige valg ut ifra handlingsalternativer. Forebygging blant ungdom Forebyggende arbeid kan være omfattende og krevende. Men dette trenger ikke alltid være tilfelle. Enkelte poengterer at forebyggingsbegrepet er blitt et honnørord, som kan bli et skalkeskjul for ikke å gjøre noe konkret med ulike samfunnsmessige problemer (Helland 2000). Uansett hvilket tiltak man ønsker å sette i verk blir målgruppen avgjørende, ettersom den bestemmer hvilken type og hvilken form forbyggingen bør foregå. Som nevnt tidligere er ungdomstiden forbundet med en del raske endringer. Dette gjør at de som skal drive med forebyggende arbeid blant ungdom må kunne sette seg inn i hva ungdommene som gruppe er opptatt av for å kunne tilpasse tiltakene etter dette. Når man skal vurdere hva man definerer som et problem blant ungdom som gruppe, må man ha i bakhodet at disse problemene er sosialt konstruert. Men dette betyr ikke at det er en fiksjon, men mer et resultat av hva som settes på dagsorden i samfunnet. Dette gjør at ting man har en oppfatning av å ha endret seg, i stedet kun har fått et større fokus. Tradisjonelt blir forebyggende arbeid delt inn i primær, sekundær og tertiær forebygging. Veldig forenklet kan man si at den primære forebyggingen ønsker å forhindre at et problem oppstår, og som gjerne omfatter hele ungdomsgruppen i 29