Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013"

Transkript

1 Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august

2 Vi har bekreftet at vi har en undertrykks «depleted» formasjon, et sandsteins reservoar, som kan lagre CO 2 men har utfordringer med hensyn på rater (injektivitet), Seglet eller lokket kan holde 125 bar i tillegg vil sannsynligvis også permafrost bidra til noe forsegling. Longyearbyen CO2 lab VITENSKAPELIG TILNÆRMING Lete etter en relativ tett saltholdig enhet for CO 2 sequestration Målrettet forskning for å fylle kunnskapshull av ikke konvensjonell reservoarer Identifisere CCS utfordringer i et høyarktiske frontier område u.tr Tr Perm.

3 Verfisering siden 2007 Boring i Oktober 1) Suksess med tekniske operasjoner I et høy arktisk miljø, og under strenge miljøkrav 2) Database for tette bergarter og lokket Seismikk, bore kjerner og analyser av disse, Fjell i dagen analyser 3) Risk Strømninger i sprekker og integriteten til lokket brønn tester (LOT and injektivitet) and Micro-seismikk) 4) Evaluere injektivitet og lagring Dh4 in , Dh5R og Dh7A i 2012, Dh4 i 2013 Beregninger av CO2 kapasitet ) 5) Konklusjoner av pilot prosjektet

4 Ingen NIMBUS, Hvor er det beste stedet? Isdammeny Longyearbyen CO2 well park Grunn gass Nedslagsfelt for vann til Isdammen Kulturelt objekt 100 m sikkerhetssone

5 Brønn design billig FOU; - Rigg: ONRAM 1500 samme som kull prospektering m dype hull 3 til 5 Mill NOK 8 hull (anno august 2013) Dyp to 516, 860, 360, 403, 970, 701, 703 and 61 m Full kjernedekning; 4000 m core Elektrisk logging Utfordring Borehulls stabilitet (ekspanderende leire) State-of-the-art brønn design (DH4)

6 Bore og test sted Adventdalen DH 7 A DH 5R DH 3 Tankbil (LNS) Vann tilførsel Baker Hughes pumper DH 4 DH 6

7 Seismikk Snø streamer seismikk 2D snø-streamer rutenett Nye mål passiv 3C geofon nett I brønnene for mikro seismikk, brønn til brønn seismikk og fler brønns VSP Geophone Blast area of 2x50 m dyno-cord Lounging snow-streamer; 1500m Mounting geophones on snowstreamer; 1500m with 25m geophone spacing Connecting explosives

8 Seismisk avbildning av undergrunnen Dh 1+2 Øvre akvifer Longyearbyen Surface Permafrost 100m tykk Forsegling Dh s Nedre saline akvifer 970m

9 Dh8 Dh5 Dh6 Dh7 Overlagring LOT LOT Segl/Tak LOT CO2 reservoar eller lagringsmedia

10 Øvre akvifer 120 l/min grunnvann fra 175 m dyp (andre brønner i samme dyp 60, 50, 25 l/min) Saltholdig akvifer, «blow out» ble stengt av en 120 m lang is plugg etter 48 timer. Ingen frakturering ved test 1000 l/min høy permeabel sone mellom to brønner En framtidig varslings sone; varsler CO 2 lekkasje fra nedre akvifer

11 Dh8 Dh5 Dh6 Dh7 Overlagring LOT LOT Segl/Tak LOT CO2 reservoar eller lagringsmedia

12 Lekkasjer som gir forlatte olje gas akkumulasjoner I Barentshavet Tidliger olje gassfylte feller I Barentshavet PVT=nRT meter oppløft gir gass ekspansjon lekkasje til havbunnen.. From fingerdjupet sub basin

13 Vann injeksjonstest for test av seglets egenskaper LOT, m in Dh5R (Tor Harald Hansen et al. 2012; Statoil) Raaen et al XLOT program Test av svart, organisk rik skifer (top-seglet) Oppsprekningstrykk ~ 124 bar Minimal tilbake strøm => selv reparerende(?) skifer Vi kan pumpe inn CO 2 opp mot 125 bar før taket sprekker

14 Avsetninger og det merkelig trykket Dh8 Dh5 Dh6 Dh7 Overlagring Segl/Tak Undertrykk CO2 reservoar eller lagringsmedia

15 Tett reservoar, m: Lav gjennom strømningsegenskaper moderat porøst medium ow 670 m N/G~ 25-30% sandstone 970 m

16 Ikke konvensjonelt reservoar => relevans for CO2 lagring og økt utvinning og olje gass produksjon Oppsprukket reservoar ( m)

17 Unik langtids innstengningskurve fra Dh4 Initiell test av DH4 reservoar; redusering av usikkerhet samt oppnå en grunnleggende forståelse. Trykk observasjoner for 2,5 år Måle ned-i-hulls trykk med det formål å få en bedre kunnskap om lateral utbredelse, d.v.s. mulig CO 2 volum i undergrunnen. Sprekkene lukker seg? Dec. 1, 2010 Dec. 10, 2010 Temperatur og trykk data perioden des. 10, 2010 mar. 23, 2011 Bekrefter gradvis, fall av trykket i reservoaret - Dette betyr et ikke konvensjonelt reservoar tett reservoar, åpner sprekkene som lukkes etter injeksjon.

18 Test av reservoar og segl; kunnskap så langt. Undergrunnen i Adventdalen har vist at vi har to akviferer adskilt av et segl Øvre akvifer med litt overtrykk (CO2 varslingslagr) Øvre akvifer noe saltholdig med litt overtrykk (artesisk vann eller blandet med formasjonsvann) formidabel vann produksjon High god permeabilitet stor overraskelsevar antatt å være tett. Nedre akviafer (tett reservoar, undertrykk) Nedre akvifer med betydelig undertrykk (28bar) Ikke konvensjonelt reservoar. Lav permeabilitet god umiddelbar injektivitet på grunn av åpne sprekker, men uklar utstrekning. Det er lagringskapasitet og en viss injektivitet i hoved reservoaret Tett segl (450 m av delvis sel reparerende skifer) Det betyr at det opprinnelig er et effektivt segl mellom de to akviferene og at vi kan tilfører reservoaret 117 bar uten lekkasje. - LOT s bekrefter lagring av en letter væske før taket sprekker

19 Mot konklusjon (November 2013) Selv om at vi mente vi kunne mye om undergrunnen så er det alltid overraskelser => you learn as long as you drill Permafrost tak Geometrisk åpen akvifer lagringsenhet, Men trykk celler Lagring bekreftet, men hvor mye? Strømning s prediksjon? Effekt av CO 2 fase overgang (P, T? Oppsprekking bergarts n matriks mineral transformasjoner => CO2 felle?

20 Håndtere risiko Forsegling lekkasje Strømninger injeksjonsrater Volum og fase overganger (PVT) Mineral transformasjoner Transportløsninger Kostnader HMS

21 Utforme en CCS visningsted (At det er mulig) Mot en vitenskapelig CCS demo Den lokale kraftstasjonen har pilot size Svalbard er et lukket energi system basert på «korttransportert» energi (kull) Reservoar i sedimentære bergarter 7 km radius «for alt» Lokal tilgjengelig kompetanse i området for prosjektet Lokal oppmerksomhet og aksept - ingen NIMBUS

22 LYB CO2 tidslinje : Vision for et nøytralt CO2 samfunn Lobby for Norsk CCS FOU Politikk Framtiden For kraftstasjonen POLITISK? Formidling 2013 VITENSKAPELIG Forskning for LYB CCS Verifisere alle aspekter For lagring Finansiering fra lojale partnere CCS show case Gruvedrift, Fangst, Transport, Lagring 2014 LYB CCS DEMO => FOU plan Småskala fangst FOU rettet mot kunnskapshull Videre forbedring av høy arktisk operasjoner Fortsatt bringe nye data for CO2 forskning

23 Takk for oppmerksomheten

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring

Detaljer

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter

Detaljer

Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet

Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet Risikoseminaret 24.01.18 Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet Oljedirektoratet Bente Jarandsen, Stig-Morten Knutsen, Fridtjof Riis, Tom Andersen Petroleumsgeologi, hvilke faktorer er mest relevante

Detaljer

FME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo

FME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo FME SUCCESS SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy Hvor står vi og hvor skal vi? Climitdagene 2010 Per Aagaard Universitetet i Oslo Slide 1 / 12-Oct-10 SUCCESS Fossil fuel Electricity

Detaljer

Kan jordvarme være en del av det fremtidige energibildet i Longyearbyen? Malte Jochmann, SNSG Kirsti Midttømme, CMR malte.jochmann@snsk.

Kan jordvarme være en del av det fremtidige energibildet i Longyearbyen? Malte Jochmann, SNSG Kirsti Midttømme, CMR malte.jochmann@snsk. Kan jordvarme være en del av det fremtidige energibildet i Longyearbyen? Malte Jochmann, SNSG Kirsti Midttømme, CMR malte.jochmann@snsk.no Basert på ENERGIX-prosjektet: Miljøvennlig energiløsning for Svalbardutnyttelse

Detaljer

Sikkerheten ved CO 2 -lagring

Sikkerheten ved CO 2 -lagring Når kommer egentlig CO 2 -håndteringen? Sikkerheten ved CO 2 -lagring Erik Lindeberg Sjefsforsker ved Avdeling for seismikk og reservoarteknologi SINTEF Petroleumsforskning Oslo 27. april 2010 1/3 Undergrunnslagring

Detaljer

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Erik Lindeberg SINTEF Petroleumsforsking NTNU/TEKNA kursdagene 7.-8. januar 2010 CO 2 -håndtering-post København Trondheim 8. januar 2010 SINTEF Petroleumsforskning

Detaljer

Geotermisk energi for Svalbard

Geotermisk energi for Svalbard Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,

Detaljer

Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager

Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009 Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet Transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad

Detaljer

Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up

Bedre gjennom kunnskapsdeling Grunn gass hendelse på jack-up Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet, Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering

Detaljer

Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU

Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Petromaks programseminar StatoilHydro, Rotvoll 29.04.2009 Hva vi gjør: Modellerer isostatisk

Detaljer

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner

Detaljer

Revisjonsrapport y Rapport

Revisjonsrapport y Rapport Revisjonsrapport y Rapport Rapporttittel Tilsyn med selskapets planer for permanent plugging og forlating (PP&A) av brønner/brønnløp på Kvitebjørn Aktivitetsnummer 001193012 Gradering Offentlig Unntatt

Detaljer

NYE METODER: Resultater fra pågående P&A-Forskning

NYE METODER: Resultater fra pågående P&A-Forskning Permanent plugging av brønner en HMS-utfordring? Oslo, 09.11.16 NYE METODER: Resultater fra pågående P&A-Forskning Malin Torsæter, PhD Seniorforsker, SINTEF Petroleum AS Bedre føre var enn etter snar Innretningsforskriften

Detaljer

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien.

Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien. Teknologifestivalen 2008 Nye teknologiske trender i leting og utvinning. Kan miljøutfordringene løses? Ingve R Theodorsen, Styreleder i Petromaks PETROMAKS Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

KVANTIFISERING AV RESERVOARKVALITET HVORDAN BRUKE BRØNN LOGS OG SEISMISK DATA OPTIMALT

KVANTIFISERING AV RESERVOARKVALITET HVORDAN BRUKE BRØNN LOGS OG SEISMISK DATA OPTIMALT KVANTIFISERING AV RESERVOARKVALITET HVORDAN BRUKE BRØNN LOGS OG SEISMISK DATA OPTIMALT Kenneth Bredesen Postdoc Aarhus Universitet Tilknyttet : Geotermisk energi fra sedimentære reservoarer Fjerning av

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet

Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 6.12.2016 Deres ref.: AU-SNO-00037 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1614 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon

Detaljer

Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no. a.551.1 79024319 Deres dato: Deres ref: 27.03.2015

Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no. a.551.1 79024319 Deres dato: Deres ref: 27.03.2015 Universitetssenteret på Svalbard AS Postboks 156 9171 LONGYEARBYEN Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no a.551.1

Detaljer

Økende behov for seismiske undersøkelser

Økende behov for seismiske undersøkelser Økende behov for seismiske undersøkelser Presentert av Dr Scient. Ole E. Næss, Statoil OLF seminar: Fisk og Seismikk Bodø 17.02.2005 2 Innhold: Økende behov for seismiske undersøkelser Innledning Generell

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene Petroleumstilsynet HP-Nord Petroleumsvirksomhet i nordlige farvann av norsk sokkel skal foregå forsvarlig og ivareta sikkerheten for mennesker, miljø og økonomiske

Detaljer

Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR

Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar 2009 Anders Dahle NORSAR Grader Celsius Exploring the Earth 350 300 250 200 150 100 50 0 Jordskorpens temperatur 1 2 3 4 5

Detaljer

Bilde: Louise Hansen

Bilde: Louise Hansen Bilde: Louise Hansen Innhold 1. Innledning 2. Utvikling i den 2. dimensjonen 3. Utvikling i den 3. dimensjonen 4. Utvikling i den 4. dimensjonen Innledning 1. EUs Vanndirektiv setter nye krav til kartlegging

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.

Detaljer

Simulering av geologisk CO2 lagring

Simulering av geologisk CO2 lagring Simulering av geologisk CO2 lagring Utfordringer knyttet til kommersialisering av tjenester innen numerisk kjerneanalyse Thomas Ramstad Numerical Rocks AS Numerical Rocks AS - Bakgrunn Dannet i 2004 med

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Reidar Hamre. Deltakere i revisjonslaget Eigil Sørensen, Nina Ringøen, Eivind Hovland, Reidar Hamre

Begrenset Fortrolig. T-2 Reidar Hamre. Deltakere i revisjonslaget Eigil Sørensen, Nina Ringøen, Eivind Hovland, Reidar Hamre Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med permanent plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4 Alpha - oppgave 009018134 Aktivitetsnummer 009018134 Gradering Offentlig Unntatt

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015

AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015 AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015 RNNP - et integrert sikkerhetsbegrep Beskyttelse av både mennesker, miljø og økonomiske verdier. Helhetlig tilnærming til ulykkesforebygging

Detaljer

Gass til industrielt bruk (mineraler)

Gass til industrielt bruk (mineraler) Gass til industrielt bruk (mineraler) Utkast 19 sep 2013 November konferansen, 21 Nov 2013 Ross Wakelin Drivkraft for industrielle bruk av naturgass Stabil råvarer kvalitet Lavere forurensende elementer

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2

Detaljer

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Hensikt: Gi et lite innblikk

Detaljer

Passiv trykkstøtte fra Rimfaks Lunde til Rimfaks Statfjord

Passiv trykkstøtte fra Rimfaks Lunde til Rimfaks Statfjord Passiv trykkstøtte fra Rimfaks Lunde til Rimfaks Statfjord Av Magnus Tvedt, Ola Galde, Knut Richard Straith, Elisabeth Lange Høvik og Espen Ribe Rimfaks er et av Gullfaks satellittfelt, og ble satt i produksjon

Detaljer

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7.

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. Blått gull Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. august 2012 Ukonvensjonell olje og gass o I prinsippet forekomster

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen

Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen NGU, 15. febr. 2011 Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen Karakteristiske grunnvannsfenomener i berggrunn og løsmasser i forbindelse med tunneldriving, basert på 12 år med digitale tidsserier av grunnvannsnivå

Detaljer

Statoils P&A-operasjoner i et HMSperspektiv

Statoils P&A-operasjoner i et HMSperspektiv Statoils P&A-operasjoner i et HMSperspektiv Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet - fellesseminar 9. november 2016 Anneli Bohne-Kjersem, Ph.D. Omfang av Statoils P&A-operasjoner Permanent plugging, PP&A,

Detaljer

Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet. Oseberg får en ny fremtid

Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet. Oseberg får en ny fremtid Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet Oseberg får en ny fremtid JAH Date: 2005-02-07 Page: 2 Oseberg - i midten av Nordsjøen Huldra Fram Veslefrikk Friggområdet Hild Vestflanken Tune Oseberg Øst Oseberg

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn SNØHVIT Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984 Hovedområde Barents sea Hovedforsyningsbase Hammerfest NPDID for felt 2053062 Bilde

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

B-ringroms monitorering i subsea brønner

B-ringroms monitorering i subsea brønner B-ringroms monitorering i subsea brønner Hilde Brandange Haga, Statoil Classification: Internal 2014-08-19 Mål og beskrivelse Utvikle og kvalifisere teknologi for kontinuerlig overvåking av trykk og temperatur

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse

Detaljer

Leting i Barentshavet Status for 2017 og planer for 2018 Dan Tuppen direktør for leting i Barentshavet. Statoil ASA

Leting i Barentshavet Status for 2017 og planer for 2018 Dan Tuppen direktør for leting i Barentshavet. Statoil ASA Leting i Barentshavet Status for 2017 og planer for 2018 Dan Tuppen direktør for leting i Barentshavet Classification: Internal Statoil ASA 3 november 2017 Daglig oljeproduksjon (mill. fat/dag) 40 80 mill.

Detaljer

Slik kan vi lagre CO2 under havbunnen for alltid...

Slik kan vi lagre CO2 under havbunnen for alltid... Viten annonse Slik kan vi lagre CO2 under havbunnen for alltid ODD ANDERSEN, FORSKER, SINTEF DIGITAL ANJA SUNDAL, GEOLOG OG POSTDOC, UNIVERSITETET I OSLO OPPDATERT: 23.OKT.2017 12:08 PUBLISERT: 23.OKT.2017

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med?

Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med? Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med? Harald Ellingsen Direktør harald.ellingsen@unis.no UNIS.Svalbard @UNISvalbard #UniSvalbard unisinfo 1 Forskning og næringsutvikling i fremtidens

Detaljer

WP s borekampanje i Grosbeak-området

WP s borekampanje i Grosbeak-området WP s borekampanje i -området 15. November 2018 Wellesley Petroleum Leteselskap fokusert på NKS stiftet i februar 2015. Egenkapital på 250 mmusd finansiert av Blue Water Energy, et ledende globalt energi-investeringsfond

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639 Generell informasjon navn OSEBERG ØST Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår 1981 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 43639 Bilde

Detaljer

Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst

Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Tore Høy 12. juni 2013 Foto fra Persfjorden Barentshavet sørøst Omriss av områdene som åpnes for petroleumsvirksomhet

Detaljer

Studieretning for geofag og petroleumsteknologi

Studieretning for geofag og petroleumsteknologi Studieretning for geofag og petroleumsteknologi Leting etter og utvinning av olje og gass stiller store krav til datamodellering. Blant de aller største bruksområdene for datakraft i verden i dag er seismisk

Detaljer

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt! Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration

Detaljer

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke Generell in Brønnbane navn Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde Felt Funn 35/11-4 R EXPLORATION APPRAISAL P&A lenke NORTH SEA FRAM 35/11-4 FRAM Brønn navn 35/11-4 Seismisk lokalisering

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn KRISTIN Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår 1997 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 1854729

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK

ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN DELELISTE 1. Indre isolasjon 2. Vannreservoar 3. Isbeholder 4. Isbitekurv 5. Sensor 6. Isskuff 7. Vannbeholder 8. Kjøleelement 9. Vannslange 10. Vannutslipp 11.

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43506

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43506 Generell informasjon navn EKOFISK Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår 1969 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Tananger NPDID for felt 43506 Bilde Funn

Detaljer

Utvinning av ressurser i Nordområdene

Utvinning av ressurser i Nordområdene Utvinning av ressurser i Nordområdene Møteleder og innledning: Professor Snorre Olaussen/ UNIS - Johan Petter Barlindhaug/ North Energy: «Petroleumsutvinning nord hvor og hvordan?» - Ole Arve Misund/ UNIS:

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Den store MS lisensen begynner litt nedenfor jernbanen og strekker seg videre nedover i sørlig retning, Med helning imot øst.

Den store MS lisensen begynner litt nedenfor jernbanen og strekker seg videre nedover i sørlig retning, Med helning imot øst. WEST UKHTINSKOYA LISENSEN 2007 (WU) INNLEDNING Har laget et info innlegg om West Uthinskoye lisensen til Aladdin Oil&Gas. Dette er basert på hva jeg har av informasjon om lisensen. Dette oppsamlet igjennom

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

Fullskala transport og lagring av CO 2

Fullskala transport og lagring av CO 2 Fullskala transport og lagring av CO 2 Status CO 2 forum 29\1\2008 Svein Eggen Gassnova Sigve Apeland Gassco Odd Magne Mathiassen OD Mandat desember 2006 OED gir med dette Gassco, Gassnova, OD og NVE sammen

Detaljer

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER - FLYTERIGGER - BORESKIP - JACK-UP RIGGER Semi submersible drilling rig = Semi = flyterigg = halvt nedsenkbar borerigg kan ligge på anker eller DP ned til 3000 meter. Eirik

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Lagringspotensial på norsk sokkel - SUCCESS

Lagringspotensial på norsk sokkel - SUCCESS Lagringspotensial på norsk sokkel - SUCCESS Per Aagaard Institutt for Geofag, UiO, Tekna 08.01.2010 Geologisk CO 2 lagring Virker geologisk lagring? - Ja, men det er nok av faglige utfordringer man må

Detaljer

Utfordringer på norsk sokkel

Utfordringer på norsk sokkel Utfordringer på norsk sokkel Nye funn, infrastruktur, nye områder, Teknologibehov Bente Nyland Oljedirektoratet "DEMO 2000 i 10 år - hva er oppnådd" Årskonferanse 22.10 2009 Viktigste bidragsyter til norsk

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718 Generell informasjon navn SNORRE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår 1979 Hovedområde North Sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 43718 Bilde Funn inkludert

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Kjøling av restråstoff

Kjøling av restråstoff Kjøling av restråstoff Tom Ståle Nordtvedt, Seniorforsker SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Aktuelle varestrømmer: Hvitfisk restråstoff fra havfiskeflåte, kystflåte og fra prosesseringsanlegg Lakseråstoff

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Arbeidsgruppe Geotermisk energi

Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Arbeidsgruppe Geotermisk energi Energi21 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Illustrasjon:RockEnergy InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Innhold 1 Konklusjonogbegrunnelse... 4

Detaljer

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB Oversikt Aquateam Sjøvann (SV) + Ballastvann (BV) Teknologioverføring SV BV BV erfaring

Detaljer

Notat. Premisser og råd P-Barentshav. Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet. Innspill til ULB

Notat. Premisser og råd P-Barentshav. Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet. Innspill til ULB Notat Premisser og råd P-Barentshav Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet Innspill til ULB I det pågående utredningsarbeidet av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet

Detaljer

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011 PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 15 Innledning En av ODs viktige oppgaver er å lage estimat over de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. God forvaltning av petroleumsressursene

Detaljer

INNOVASJONSDAGEN Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet. Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør

INNOVASJONSDAGEN Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet. Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør INNOVASJONSDAGEN2017 - Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør Innhold Forskningsrådet Petroleum i Forskningsrådet Programmer Penger Portefølje & Tema

Detaljer

NGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg

NGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg NGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg Hvorfor trenger vi en grunnboringsdatabase? Bruk av undergrunnen er i stadig vekst Konkurranse om arealbruk går ned i undergrunnen

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Eksamen. 14. november BRT2001 Leiting, boring og komplettering/leting, boring og komplettering. Programområde: Brønnteknikk.

Eksamen. 14. november BRT2001 Leiting, boring og komplettering/leting, boring og komplettering. Programområde: Brønnteknikk. Eksamen 14. november 2016 BRT2001 Leiting, boring og komplettering/leting, boring og komplettering Programområde: Brønnteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av

Detaljer

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS

Detaljer

Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede

Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede ResTek1 Øving 5 Oppgave 1 Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede kjerneplugger: 1000 md prøve 200 md prøve P c psi S w P c psi S w 1.0 1.00 3.0 1.00 1.5

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Brønnbane navn 6507/3-2 EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Brønnbane navn 6507/3-2 EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke Generell informasjon Brønnbane navn 6507/3-2 Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde EXPLORATION WILDCAT P&A lenke NORWEGIAN SEA Brønn navn 6507/3-2 Seismisk lokalisering ST 9601-407& SP

Detaljer

Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen

Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Nils Rune Sandstå, Harald Brekke, Morten Sand, Christian Magnus, Steinulf Smith-Meyer og Robert Williams 12. juni 2013 Tema Introduksjon Data innenfor Jan

Detaljer

Kontroll av luft I væskefylte Systemer

Kontroll av luft I væskefylte Systemer Kontroll av luft I væskefylte Systemer En vannledning i drift er aldri tom! En miks av væske og gass (luft) er allltid tilstede Hvordan kommer luft inn i rørsystemt og hva er problemet inne i røret? Svaret

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Trefase separatoren fungerer dårlig. Hvorfor? Erfaringer fra flere problemløsningsoppgaver offshore

Trefase separatoren fungerer dårlig. Hvorfor? Erfaringer fra flere problemløsningsoppgaver offshore Trefase separatoren fungerer dårlig. Hvorfor? Erfaringer fra flere problemløsningsoppgaver offshore Tønsberg 29 30 september 2004 Jon Berntsen, MATOR AS Trefase separatoren fungerer dårlig. Hvorfor? Presentasjon

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen BRT2004 Tverrfagleg eksamen / Tverrfaglig eksamen. Programområde: Brønnteknikk.

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen BRT2004 Tverrfagleg eksamen / Tverrfaglig eksamen. Programområde: Brønnteknikk. Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 05.06.2019 BRT2004 Tverrfagleg eksamen / Tverrfaglig eksamen Programområde: Brønnteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Informasjon

Detaljer