Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen
|
|
- Roald Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Nils Rune Sandstå, Harald Brekke, Morten Sand, Christian Magnus, Steinulf Smith-Meyer og Robert Williams 12. juni 2013
2 Tema Introduksjon Data innenfor Jan Mayen-mikrokontinent Resultat datainnsamling Letemodeller overblikk Analoger Oppsummering 2
3 Bakgrunn Samarbeidsområde med Island Areal dekker km 2 Norge igangsatte åpningsprosess i 2010 Areal dekker km 2 Lav datamengde i norsk del Beslutningsgrunnlag for åpning av område
4 Strukturelement
5 Geologisk tverrsnitt (Modifisert fra Mjelde et.al 2008)
6 Jordskorpemodell (Kuvaas m.fl. 1997)
7 Preliminær rekonstruksjon; Omtrentlig plassering av Øst- Grønland, dagens Jan Mayenrygg og Mørebassenget før break-up i tidlig eocen Geologisk bakgrunnskart; Geus, sammenstilt batymetrisk kart; OD og Orkustofnun, strukturelementkart; OD, rekonstruksjon; Gernigon m.fl. 2012
8 Sammenstilt stratigrafisk søyle
9 Data innenfor Jan Mayen-mikrokontinentet Datatype Grunne borehull Deep SeaDrilling Project 1974 Batymetri, Multistråle-ekkolodd Islandsk fartøy, norsk område D-Seismikk 1200 km, OD D-Seismikk 3000 km, OD/Islandske myndigheter D-Seismikk 1500 km, OD/Islandske myndigheter D-Seismikk Kommersiell seismikk, Islandsk sokkel 2001 og D-Seismikk 3100 km, OD D-Seismikk km, OD 2012 ROV, G.O.Sars Prøvetaking m/gripearm, OD/UiB 2011 ROV, G.O.Sars Prøvetaking m/motorsag, OD/UiB 2012 Flymagnetiske målinger 1976 Flymagnetiske målinger 2005 Flymagnetiske målinger 2011/12 9
10 (Talwani et al. 1976) DSDP 346 DSDP 349
11 DSDP 349 borehull (1974) Reprosessert linje av Spectrum
12 Oljedirektoratets seismiske datainnsamling OD 2011: km Regional innsamling OD 2012: km Fokusert på Jan Mayenryggen
13 13 Flymagnetiske målinger (1976, 2005 og 2011/12)
14 Dyp reflektor Kontinentalskorpe Oseanskorpe T-reflektor Moho? Dyp reflektor tolkes til T-reflektor under hovedryggen (intrusiver i lavere del av kontinentalskorpe)
15 Batymetri 2 km Vanndyp fra 400 m m Markante pløyespor 15
16 16 ROV 2011 materiale fra utgående lag (Islands del )
17 17 ROV 2012
18 18 ROV hovedprioritet
19 Detaljkart ROV 2012, område dykk på 1 hovedprioritet Dykk 1 Dykk 2 Dykk 3 Fra UiB 19
20 Prøve 3.1 (1641 m like over kontakt) Siltstein med marin grønnalge (Pterospermopsis) Ikke termalt omdannet 20
21 Prøve 2.4 (1672 m dyp) Fra UiB Basalt med fylte blærerom (vesikler), plagioklas og pyroksen Tolkes til subaeril lavastrøm - tidsekvivalent til lavadekker på Øst-Grønland 21
22 22 Geologisk forståelse østlige ryggsegment
23 Sedimentære prøver på norsk side Sandstein med maks tidlig oligocen alder (Nematosphaeropsis lemniscata) 23
24 24 Sedimentære prøver på norsk side
25 Resultat ROV 2011 og 2012 (OD) Prøve Materiale Alder 6.2 (2011) Siltstein Oligocen (34-23 mill år) 7.1 (2011) Siltstein Tidlig oligocen (34-28 mill år) 11.3 (2011) Kalkstein Sen eocen 13.5 (2011) Leirstein Sen eocen (35mill år) 13.6 (2011) Leirstein Eocen/Oligocen 15.1 (2011) Siltstein Eocen-Oligocen (50-25 mill år 15.4 (2011) Siltstein Oligocen- Miocen (33-22 mill år) (2012) Leirstein Maks tidlig oligocen (34-5 mill år)
26 Sedimentære prøver ROV-materialet er organisk fattig Kontakt med sjøvann i 30 mill. år har oksidert/omdannet materiale Eldste bergart som er datert er eocen Eocen sandstein (ROV 2011) har høy porøsitet (34 %) og permeabilitet (102 md) Oligocen sandstein (ROV 2012) mer litifisert 26
27 Deltautbygging
28 28 Sub-basalt avbildning
29 29 Sub-basalt avbildning
30 Komplisert tektonikk NPD 11 13
31 Letemodeller - utstrekning Eocen vest (4500 km 2 ) roterte forkastningsblokker Eocen øst (10350 km 2 ) stratigrafiske feller med utkiling av sandstein Sub basalt (14850 km 2 ) roterte forkastningsblokker 31
32 32 Letemodeller - kartlegging
33 Analog, eocen sandstein Savoia Halvø (Bopladsdalenfm) 33 (OD feltarbeid 2012)
34 Analog, sub-basalt «Old man of Storr» (Isle of Skye) Lava Mesozoiske sediment Sill Mesozoiske sediment 34 (feltekskursjon PL 596, Exxon)
35 35 Oppsummering OD har i 2011/2012 samlet inn km 2D-seismiske data Avbilder bra ned til tolket basalt Bidrag til informasjon relatert til åpningen av Nord-Atlanteren Seismiske data er ikke endelig tolket ROV-materiale har gitt viktig informasjon Eldste sikre datering er eocen Påvist sandstein med god reservoaregenskaper Mye materiale gjenstår å analysere Utarbeidet 3 letemodeller Eocen øst, eocen vest og sub-basalt OD vil utarbeide et oppdatert ressursestimat til 1. mars 2014
Kartlegging og ressursberegning, Jan Mayen
Kartlegging og ressursberegning, Jan Mayen Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Introduksjon... 5 Metode for beregning av mulige petroleumsressurser i Jan Mayen-området... 7 Oljedirektoratets datainnsamling
DetaljerScenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen
Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle
DetaljerFigur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.
2 DATABASE, DATAINNSAMLING OG -PROSESSERING 2.1 Datainnsamling før 2007 Seismikk Som et ledd i den generelle kartleggingen av norsk sokkel har myndighetene helt siden1969 samlet inn seismikk innen områdene
DetaljerRisikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet
Risikoseminaret 24.01.18 Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet Oljedirektoratet Bente Jarandsen, Stig-Morten Knutsen, Fridtjof Riis, Tom Andersen Petroleumsgeologi, hvilke faktorer er mest relevante
DetaljerOD s innsamling av seismiske data i nordområdene 2011: - Barentshavet SØ - Jan Mayen - Mørerandhøgda FORCE Sub-basalt
OD s innsamling av seismiske data i nordområdene 2011: - Barentshavet SØ - Jan Mayen - Mørerandhøgda FORCE Sub-basalt Ulsteinvik 1. september 2011 Lars Jensen Prosjektkoordinator OD Objectives (mål) Norge
Detaljer4.1 4 OMRÅDEKARTLEGGING
4 OMRÅDEKARTLEGGING I kapittel 3 oppsummeres den regionale geologien og petroleumsgeologien i områdene rundt Lofoten-Vesterålen. De ulike problemstillingene ved kartlegging og prospektdefinering i delområdene
DetaljerRessurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja
Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene
DetaljerKonsekvensutredning for åpning av havområdene ved Jan Mayen for petroleumsvirksomhet Oljedirektoratets kommentarer
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Ved: Gaute Erichsen Vår saksbehandler Benvenutta Henriksen Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato OD 2012/1070 /SE/KSR/BeH/TSø Konsekvensutredning
DetaljerGeofaglig vurdering av petroleumsressursene
Geofaglig vurdering av petroleumsressursene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja INNHOLD Sammendrag 1 Innledning... 3 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie... 3 2 Database, datainnsamling
DetaljerKartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst
Kartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst Vedlegg til melding til Stortinget om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Introduksjon... 7 Metode
DetaljerScenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst
Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet
DetaljerKVANTIFISERING AV RESERVOARKVALITET HVORDAN BRUKE BRØNN LOGS OG SEISMISK DATA OPTIMALT
KVANTIFISERING AV RESERVOARKVALITET HVORDAN BRUKE BRØNN LOGS OG SEISMISK DATA OPTIMALT Kenneth Bredesen Postdoc Aarhus Universitet Tilknyttet : Geotermisk energi fra sedimentære reservoarer Fjerning av
DetaljerGeologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst
Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Tore Høy 12. juni 2013 Foto fra Persfjorden Barentshavet sørøst Omriss av områdene som åpnes for petroleumsvirksomhet
Detaljer3 REGIONALGEOLOGI OG PETROLEUMSGEOLOGI
3 REGIONALGEOLOGI OG PETROLEUMSGEOLOGI Beregningen av mulige petroleumsressurser i et område bygger på en god forståelse av den regionale geologien. I dette kapitlet beskrives den geologiske historien
Detaljer40 Ar/ 39 Ar dateringer som er foretatt i denne studien, gir alderne 62.6 Ma, 61.3 Ma og 59.6 ±
Tittel: Morgan Ganerød har avlagt Ph.D graden Geochronology and Paleomagnetism of Large Igneous Provinces The North Atlantic Igneous Province and the Seychelles Deccan Traps Ifølge hans avhandlig så er
DetaljerÅ lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet
DetaljerHvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?
Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring
DetaljerUndersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
DetaljerLetevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting
13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting Siktemålet med letevirksomheten er å påvise nye, lønnsomme petroleumsressurser, samt bidra til et stabilt og jevnt aktivitetsnivå.
Detaljer1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.
1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8
Detaljer6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE
6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE En letemodellanalyse er en ressursberegningsmetode som er basert på geologiske modeller; letemodeller. Letemodellene er definert innenfor et avgrenset geografisk
DetaljerSAMMENFALLENDE SEISMIKKOMRÅDER - unødvendig innsamling eller en nødvendighet?
SAMMENFALLENDE SEISMIKKOMRÅDER - unødvendig innsamling eller en nødvendighet? En undersøkelse av seismisk datainnsamling mellom 60-62 N ISBN 82-7257-662-7 Rapport Rapporttittel SAMMENFALLENDE SEISMIKKOMRÅDER
DetaljerLetevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting
Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.
DetaljerTredimensjonal gravimetrisk modellering på Vøring marginen
Tredimensjonal gravimetrisk modellering på Vøring marginen av Audun Libak Masteroppgave i petroleumsgeofysikk Juni 2008 Institutt for geovitenskap Universitetet i Bergen Sammendrag En tredimensjonal litosfæremodell
DetaljerGeologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi
Geologi og Klimaendringer Karin Anderassen, Institutt for geologi tidsperspektiv på milliarder av år Varmt Istid Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Fra Doyle 1995 tidsperspektiv på 100-tusener
DetaljerAktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og
Detaljer22. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE
22. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE GENERELL INFORMASJON OM SØKNAD Søknadsinnlevering Ett eksemplar av søknaden sendes/leveres til Olje- og energidepartementet (OED) og to identiske
DetaljerKAPITTEL 3. Leting PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011
PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 27 Innledning De siste årene har leteaktiviteten på norsk sokkel vært høy. Økningen i leteaktiviteten er hovedsaklig et resultat
DetaljerMaringeologiske utfordringer
Maringeologiske utfordringer Reidulv Bøe NGU-dagen 7. og 8. februar 2011 Kan ikke velge hvor en malm skal finnes Avgang må deponeres i nærheten av der malmen finnes Boyd et al. (2010) EdelPix Fjordlandskap
DetaljerRessursgrunnlaget i nordområdene
Ressursgrunnlaget i nordområdene Jan Inge Faleide Institutt for geofag, Universitetet i Oslo PETROMAKS statuskonferanse 24. oktober 2012 Petroleum-related regional studies of the Barents Sea (PETROBAR)
DetaljerINFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK
Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER
DetaljerKAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011
PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 15 Innledning En av ODs viktige oppgaver er å lage estimat over de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. God forvaltning av petroleumsressursene
Detaljer13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting
13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Antall brønner 60 50 40 30 20 Avgrensning Undersøkelse 10 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet
DetaljerRadonfare i Oslo-regionen
Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon
DetaljerGEUS. Leter kun ett GEUS
Leter kun ett Andre steder i verden leter oljeselskapene etter "elefanter". Men de trives visst ikke i kaldt klima. I havområdene utenfor Vest-Grønland (på breddegrader tilsvarende Kristiansund til Bodø
DetaljerTekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager
Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009 Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet Transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad
DetaljerEksamen. 14. november BRT2001 Leiting, boring og komplettering/leting, boring og komplettering. Programområde: Brønnteknikk.
Eksamen 14. november 2016 BRT2001 Leiting, boring og komplettering/leting, boring og komplettering Programområde: Brønnteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av
DetaljerKARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN:
KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN: Skred ved Ladehammeren, Trondheim 1990 EKSEMPLER FRA TRONDHEIMSFJORDEN OG FINNEIDFJORD J. S. L Heureux Bakgrunn Finneidfjord (1996), 4 liv Sokkelvik (1959), 9 liv
DetaljerNotat. Premisser og råd P-Barentshav. Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet. Innspill til ULB
Notat Premisser og råd P-Barentshav Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet Innspill til ULB I det pågående utredningsarbeidet av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet
DetaljerLeteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn
9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten
DetaljerPetroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Utforskingshistorikk og konsesjonspolitikk... 6 Geologiske hovedtrekk... 8 Datagrunnlag...
DetaljerGeotermisk energi for Svalbard
Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,
DetaljerIngeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen
Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen Magnus Sørensen, Multiconsult Trondheim 10.01.2018 3D-modellering Økt etterspørsel I flere prosjekter skal samtlige fag levere bidrag til
DetaljerInntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå
Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger
DetaljerTildeling i forhåndsdefinerte områder 2005
Endeavour O-50 % Petro-Canada A-30 % Mærsk A-40 % Wintershall A-20 % DNO O-50 % Pertra A-50 % DONG O-50 % Paladin A-50 % Statoil O-70 % RWE-Dea A-30 % Lundin O-70 % Premier A-30 % Statoil O-50 % DONG A-20
DetaljerTFO 2014 VEILEDNING FOR SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE. Tildelinger i Forhåndsdefinerte Områder
TFO 2014 Tildelinger i Forhåndsdefinerte Områder VEILEDNING FOR SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE 1 GENERELL INFORMASJON OM SØKNAD Søknadsinnlevering Ett eksemplar av søknaden sendes til Olje- og energidepartementet
DetaljerDEFINISJONER, FORKLARINGER OG FORKORTELSER
DEFINISJONER, FORKLARINGER OG FORKORTELSER Informasjon om navnsetting av geologiske enheter i Norge er gitt i Nystuen, 1986. Kort beskrivelse av de morfologiske hovedtrekkene på havbunnen er gitt i Longva
Detaljer9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet
9 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Nordsjøen Norskehavet Barentshavet 60 50 Undersøkelse Avgrensning Antall brønner 40 30 20 10 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84
DetaljerMed ny seismikk og friske øyne
Med ny seismikk 36 GEO Mai 2014 og friske øyne GEO Mai 2014 37 Det seismiske programmet UtStord 3D (5080 km 2 ) dekker østlige del av Utsirahøgda og strekker seg videre inn i Stordabassenget. Nærliggende
DetaljerSTUDIER AV KENOZOISKE EROSJONSFLATER I DET SØRVESTLIGE BARENTSHAV BASERT PÅ TRE- DIMENSJONALE SEISMISKE DATA
STUDIER AV KENOZOISKE EROSJONSFLATER I DET SØRVESTLIGE BARENTSHAV BASERT PÅ TRE- DIMENSJONALE SEISMISKE DATA BJARNE RAFAELSEN HOVEDFAGSOPPGAVE (CAND.SCIENT) I MARIN GEOLOGI VÅREN 2000 INSTITUTT FOR GEOLOGI
DetaljerSjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer
Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport
DetaljerIce ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU
Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Petromaks programseminar StatoilHydro, Rotvoll 29.04.2009 Hva vi gjør: Modellerer isostatisk
DetaljerGeologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.
Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2
DetaljerBERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA
BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya
DetaljerOffshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge
Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:
DetaljerGEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2013. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet
GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2013 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk-seismikk, Trondheim, 12. februar 2014 Seismikk-innsamling 2013 45 ordinære seismiske undersøkelser i 2013. 21 (service-)selskap
DetaljerLETEMODELLER. Figur 27: Illustrasjon over sammenheng mellom basseng, letemodeller, prospekt og funn.
LETEMODELLER Estimeringer av mulige petroelumsressurser i et område bygger på en god forståelse av den regionale geologien. Innenfor et område uten tidligere letevirksomhet vil det være særlig stor usikkerhet
DetaljerGEOLOGISK VURDERING AV PETROLEUMSRESSURSENE I ØSTLIGE DELER AV BARENTSHAVET NORD 2017 NORD
GEOLOGISK VURDERING AV PETROLEUMSRESSURSENE I ØSTLIGE DELER AV BARENTSHAVET NORD 2017 NORD GEOLOGISK VURDERING AV PETROLEUMSRESSURSENE I ØSTLIGE DELER AV BARENTSHAVET NORD 2017 NORD INNHOLD Forord 3 Innledning
DetaljerSokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010
Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010
DetaljerMasteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Feltarbeid
Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Feltarbeid Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Labarbeid Postglasiale havnivåendringer ved Evenes, Troms/Nordland Veiledere: Kristian Vasskog (Kristian.Vasskog@uib.no)
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerGrunnvann i Etne kommune
Grunnvann i Etne kommune NGU Rapport 92.120 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerAntatt forløp av geologiske strukturer. Antatt liten svakhetssone, bredde 0,5-3 m
5 Skjæring g an rg 9 rfy t te po itt av ra en gt kto Sy rtla ire ka egd V 9 Skjæring Skjæring 5 e une mn m ko mu m kom u od e M Hol Sandstein, kalkholdig siltstein, siltig skifer og kalkstein i veksling,
DetaljerMultiklientkontrakter
Multiklientkontrakter Multiklientkontrakter (Bilde fra ODs hjemmeside) Stig Gunleiksrud, Petroleum Geo Services ASA og Anna Serina Natvik, Total E&P Norge AS 11. desember 2013 Hva er en multiklientkontrakt?
DetaljerNPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8276 Factmaps in new window Status. Ferdig Barentshavet - Sør.
General information name NPDID for survey 8276 Factmaps in new window Status Area Marked available Category Main type Sub type Company - responsible Source type Number of sources 1 Source size Source pressure
DetaljerNPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 7980 Factmaps in new window Status. Ferdig Barentshavet - Sør.
General information name ST14312 NPDID for survey 7980 Factmaps in new window Status Area Marked available Category Main type Sub type Sampling Shallow drilling Geotechnical measurement Company - responsible
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014
Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for
DetaljerEKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001
1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet
DetaljerGEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet
GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk og seismikk, Hammerfest 23. april 2015 Geofysiske undersøkelser 2014 Det ble gjennomførte 142 geofysiske undersøkelser
DetaljerSKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED
SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og
DetaljerHva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013
Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013 1 Vi har bekreftet at vi har en undertrykks «depleted» formasjon, et sandsteins reservoar, som kan
DetaljerGeologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1
Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke
DetaljerProduksjonsutviklingen
Et sammendrag av KonKraft-rapport 2 Produksjonsutviklingen på norsk sokkel 3 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Produksjon ( millioner fat o.e./d) Historisk Prognose 0,0 1970 2008 2040 Historisk
DetaljerStudieretning for geofag og petroleumsteknologi
Studieretning for geofag og petroleumsteknologi Leting etter og utvinning av olje og gass stiller store krav til datamodellering. Blant de aller største bruksområdene for datakraft i verden i dag er seismisk
DetaljerKVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU
Detaljer21. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE
21. KONSESJONSRUNDE VEILEDER TIL SØKNAD OM UTVINNINGSTILLATELSE GENERELL INFORMASJON OM SØKNAD Søknadsinnlevering Ett eksemplar av søknaden sendes/leveres til Olje- og energidepartementet (OED) og to identiske
DetaljerSAM Notat nr. 13-2014
SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side
DetaljerGEO-3900 M a s t e r g r a d s o p p g a v e i g e o l o g i
GEO-3900 M a s t e r g r a d s o p p g a v e i g e o l o g i Land-sokkel korrelasjon av tektoniske elementer i ytre del av Senja og Kvaløya i Troms. Lene Thorstensen Mai, 2011 Fakultet for naturvitenskap
DetaljerGrane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter
1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften
DetaljerFerjefri E39 Søknad om tillatelse til å utføre marine grunnundersøkelser
Ferjefri E39 Søknad om tillatelse til å utføre marine grunnundersøkelser Til Kystverket 6025 Ålesund Ved: Rådgiver Odd Helge Hestolm Det søkes herved om tillatelse til å utføre marine grunnundersøkelser
DetaljerGEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL Jan Stenløkk, Oljedirektoratet
GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2012 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk-seismikk, Stavanger, 21. mars 2013 Seismikk-innsamling 2012 48 ordinære seismiske undersøkelser i 2012. 26 (service-)selskap
DetaljerRapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet
DetaljerMarine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune
AVTALE Mellom Norges geologisk undersøkelse (NGU) og samarbeidspartnar Sogn og Fjordane fylkeskommune Om utarbeiding av Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora Kartleggar: Norges geologiske
DetaljerRegulering av undersøkelsesaktivitet etter undersjøiske petroleumsforekomster?
Regulering av undersøkelsesaktivitet etter undersjøiske petroleumsforekomster? Generell bakgrunn Rammer for undersøkelsesaktivitet (seismiske undersøkelser) Regelverksendringer knyttet til slik aktivitet
DetaljerHvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)
DetaljerNordområdene perspektiver og utfordringer
Nordområdene perspektiver og utfordringer Finn Roar Aamodt, Statoil Presentasjon for Fellesforbundet avd. 5. i Bergen 16.2.2011 Petroleumsnæringen - stor samfunnsmessig betydning Sysselsetting Industri
DetaljerÅrsrapport 2012 Fram AU-DPN OE TRO-00175
Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 7 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 8 1.4 Status for nullutslippsarbeidet... 8 1.5 Kjemikalier
DetaljerFjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.
Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer
DetaljerNGU Rapport 2011.013. Geofysisk logging av borehull ved Rødsmyra skole, Fredrikstad
NGU Rapport 2011.013 Geofysisk logging av borehull ved Rødsmyra skole, Fredrikstad Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2011.013 ISSN
DetaljerSeismisk datainnsamling Teknisk utvikling
Seismisk datainnsamling Teknisk utvikling Fisk & Seismikk - 12-13 februar 2014 Britannia Hotell - Trondheim Jon Kåre Hovde - Statoil Seismisk datainnsamling Teknisk utvikling Tauet seismikk Teknologiutvikling,
DetaljerHva skjedde med isbreen?
Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert
DetaljerMarine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
DetaljerGrunnundersøkelse og geoteknisk vurdering
RAPPORT Grunnundersøkelse og geoteknisk vurdering Gbnr. 12/5 Storslett, Nordreisa kommune Oppdragsgiver: Sandøy Bygg Eiendom AS Emne: Geologi og geoteknikk Dato: 30.01.2018 Denne rapporten er utarbeidet
DetaljerInntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå
Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet
Detaljerolje- og gassfelt i norge kulturminneplan
olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom
DetaljerMAREAN O -programmet
MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase
DetaljerHydro vil videreutvikle norsk sokkel
Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring
DetaljerSedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013
Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Norskehavet - Grunnlagsundersøkelser Region 9 - Overvåking og grunnlagsundersøkelser Region 10 - Grunnlagsundersøkelser Sam Arne Nøland 21.okt. 2014 1
DetaljerGeokjemisk prospektering i Store Norske Gull
15/2-2012 Store Norske Gull AS Heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Prospektering med fokus på gull, nikkel og PGE. Hovedområdene for prospektering er Karasjok grønnsteinbelte,
DetaljerStudieretning for geofag og petroleumsteknologi
Studieretning for geofag og petroleumsteknologi Leting etter og utvinning av olje og gass stiller store krav til datamodellering. Blant de aller største bruksområdene for datakraft i verden i dag er seismisk
Detaljer