Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR

Transkript

1 Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar 2009 Anders Dahle NORSAR

2 Grader Celsius Exploring the Earth Jordskorpens temperatur Dyp (km)

3 Italia 1904 Exploring the Earth

4 Island 2004 Exploring the Earth

5

6

7

8 Hva karakteriserer EGS? Utnytter varmen i jordskorpens øverste 10 km i fast fjell Typisk utforming er to hull ned til et område hvor fjellvolumet mellom hullene i dypet er oppsprukket (eller kan sprekkes opp) Kaldt vann pumpes ned det ene hullet og varmt vann eller damp trekkes ut av det andre Miljøvennlig energiform bortsett fra energien som må benyttes for å lage borehullene Kan kombineres med vannbåren oppvarming og eksisterende elektrisitetsverk drevet med kull, olje eller kjernebrensel, eventuelt energiformer som utnytter sol, vind eller bølger

9 MIT rapportens beregninger: Verdens totale geotermiske energiressurser er anslagsvis J hvorav ca J (tilsvarende ca MWh) er utvinnbar energi. USA alene kan produsere 100 GW elektrisk kraft fra EGS i 2050 for en investering på 1 milliard dollar i FoU over 15 år.

10 Prinsippskisse Enhanced Geotermal System (EGS) Hot Dry Rock (HDR) Geotermal System Kritisk område både operasjonelt og risikomessig. Mikroseismisk monitorering og kontroll på prosessene her er en nødvendig forutsetning.

11 Enhanced Geothermal System (EGS) Metodikk som kan åpne nye muligheter

12

13 Utfordringer for EGS? Boring i krystallint fjell Driftsteknisk forståelse og kontroll med prosessene i reservoaret. Risikoaspektet

14 Boring til ca 10 km er utført både vitenskapelig og industrielt. Russland har boret til ca 9 km på Kolahalvøya Exxon har boret til ca 11 km på Chayvo-feltet, Sakhalin

15 Forskningssenter for geotermisk energi Forskningspartnere: Matematisk institutt, UiB Institutt for geovitenskap, UiB Institutt for fysikk og teknologi, NTNU IRIS CMR IFE NGU NIVA NORSAR PGP Industripartnere: StatoilHydro, BKK, Unodrill, ConocoPhillips

16 Kjellermiljøet Forskningspartnere: Høyskolen i Akershus/Unik (Masterstudium i energi og miljø) NORSAR Industripartnere: Akershus Energi (Åråsen energipark) Kunnskapsbyen Lillestrøm (Interreg-prosjekt) ORREC?

17 Akershus Energi s konseptskisse for Åråsen energipark ved Lillestrøm

18 Konklusjoner: o Jordvarmen tilgjengelig for energiproduksjon er enorm. o Den andel av denne ressursen som kan utnyttes kommersielt, er avhengig av en økt forståelse av geotermiske reservoarer. o Kompetanseoppbygging for utnyttelse av geotermisk energi kan plassere energikilden som en framtidig outsider. o Norge har et godt utgangspunkt for å være med på internasjonal FoU innen dette temaet.

19 NORSARs faglige grunnlag er 10 forskningsprosjekter med totalkostnad på ca. 40 MNOK 3D Microseismic Reservoir Monitoring ( ), PhD prosjekt, ~1.8 MNOK Norges Forskningsråd (75%) and NORSAR Microseismic emissions ( ) KMB-prosjekt, 6 MNOK, Norges forskningsråd (53%), Read Well Services, Statoil, Total Real-time Earthquake Monitoring at 3km Depth within the San Andreas Fault, California ( ) Bilateralt forskningsprosjekt Norge-USA, Norges forskningsråd Monitoring and Analyses of Production-Induced Seismicity ( ), BIP, 3.8 MNOK, Norges Forskningsråd (48%), Read Well Services, Total Microseismic Monitoring at SAFOD (2007) USGS prosjekt, 350 knok, US Geological Survey Microseismic monitoring of the unstable rock-slope at Åknes ( løpende), ca knok/år, Norges forskningsråd, Stranda kommune Active Use of Passive Seismics ( ), KMB, 10 MNOK, Norges forskningsråd (60%), BP, Total, Norsk Hydro, Statoil Safety monitoring of CO 2 storages using microseismicity and 4D seismic modelling ( ) KMB project, 12 MNOK, Norges forskningsråd og industripartnere GEISER ( ), EU-prosjekt med GFZ-Potsdam som prosjektkoordinator Advanced industrial microseismic monitoring ( ), Marie Curie Industry-Academia Partnerships and Pathways