Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet

Transkript

1 Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet Oljedirektoratet Bente Jarandsen, Stig-Morten Knutsen, Fridtjof Riis, Tom Andersen Petroleumsgeologi, hvilke faktorer er mest relevante for risiko Data og kart, dataforvaltning, tilgjengelighet Områdeinndeling, funn, letemodeller Aktivitet, historisk og framtidig

2 Bidrag til Proactima-rapporten Viktige parametere for vurdering av utblåsningsrisiko: Trykk, oljetetthet, permeabilitet, dessuten volum, reservoargeometri, temperatur. Spesielle forhold: Grunne reservoarer, grunn gass, gasshydrat

3 Havdypet på Barentshavsokkelen varierer fra 150 til 500 m. Data: IBCAO

4 Reservoar Neill Klinter-formasjonen på Grønland har sediment-typer og alder som korrelerer med jurareservoarene i Barentshavet. Høydeforskjellen her er ca 300 meter. Veksling mellom permeable og tette lag.

5 Kjernefoto, sandstein med olje, fra Snøhvit, 7121/5-1 Rein sand, middels porøsitet, høy permeabilitet

6 Kjernefoto, kalkstein fra Lopphøgda, 7120/2-1 Tett kalkstein, sprekker og hulrom farget av olje. Strømningsegenskapene i kalkstein er helt annerledes enn i sandstein. Denne typen reservoar er ikke bygd ut på norsk sokkel, men vanlig f.eks. i Midt-Østen og USA

7 Sammenhenger mellom: Porøsitet og dyp Permeabilitet og dyp Jura reservoar i Hammerfestbassenget. Kilde NPD CO2 Storage Atlas

8 1000 m 500 bar Poretrykk i Barentshavet Trykkmålinger i frigitte undersøkelsesbrønner i Barentshavet. Blått viser poretrykk. Så godt som hele regionen har hydrostatisk trykk. Plott fra ODs trykk-database

9 5 Sammenheng mellom Gass-oljeforhold, krympefaktor og oljetetthet. Olje i Barentshavet er i likevekt med gass og blir lettere mot dypet fordi gassoljeforholdet øker. Plott fra brønner på norsk sokkel 4 Krympefaktor Gass-oljeforhold m 3000 m 5000 m Dyp

10 Risikofaktor: Grunn gass og gasshydrat ønskelig å unngå ved boring og utbygging Små mengder gass som bobler ut fra havbunnen gir et tydelig signal på sonar. Mest aktivt der det er aktive petroleumssystemer og grunn gass Grunn gass kommer som regel tydelig fram på seismiske data Havbunn i Bjørnøybassenget, Barentshavet, etter Chand et.al. Grøftene på havbunnen er pløyd opp av isfjell. Groper kan være dannet ved naturlig gasslekkasje eller av aktivitet knyttet til isdekke/isfjell

11 Gasshydrat er et fast stoff som har egenskaper som is. Det består av et atomgitter med vann- og gassmolekyler. Stabilt ved høyt trykk og lav temperatur. Vil vanligvis være synlig på seismiske data. Tundralandskap i Bjørnøyrenna. Gropene var fylt med gasshydrat under og like etter istida (pingoer), og ble dannet da isdekket forsvant og hydratene ble ustabile. På større vanndyp kan det fortsatt være rester av hydrat på grunne dyp, særlig hvis det er våtgass som er bundet opp. Andreassen et al. 2017

12 Områdebetraktninger Blokker, funn, felt Iskanten, 50 km TFO W JC Hensyn til koraller S G Ikke leteboring i oljeførende lag marsaugust åpnete blokker ordland/troms StMeld , 23. R Ikke sette i gang petroleumsvirksomhet

13 2400 m 1000 m Strukturer på jura nivå Dyp til toppen av jurareservoaret. Gule og orange farger markerer dyp grunnere enn 1000 m fra havflata. På Lopphøgda (Koppa High) er jura fjernet ved erosjon. Vest for Lopphøgda skråner jura ned til svært store dyp Kilde: NPD, CO2 storage atlas. Omtrentlig plassering av TFO-området for referanse m

14 etebrønner g strukturelementer

15 OD ressursrapport 2016 Undersøkelsesbrønner og funn i olje-ekvivalenter Norsk sokkel

16 Åpent område i Barentshavet: Utbredelse av letemodeller kartlagt av OD og brukt i risikovurderingen. Jura (sandstein): Blå. Perm (Mest kalkstein): Rød. Paleocen: Brun. Under jura-reservoaret ligger sandsteiner i trias. Trias letemodell dekker mye av det samme området som jura, og karbon letemodell dekker omtrent det samme som perm. Kilde: Shape-filer publisert på ODs nettside.