Anne Sundvoll. Undersøkelse om velferdsstatens gleder og byrder Dokumentasjonsrapport. Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Transkript

1 97/3 Notater 1997 Anne Sundvoll Undersøkelse om velferdsstatens gleder og byrder Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

2 FORORD Undersøkelsen om velferdsstatens gleder og byrder ble utført på oppdrag for Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Universitetet i Trondheim. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver var Per Amt Pettersen, Willy Martinussen og Ann Helen Bay (NOVA). I Statistisk sentralbyrå var Anne Sundvoll prosjektleder. Glenn-Erik Wangen og Johnny Johansen sto for dataarbeidet. Grete Korsvoll var intervjuerkontakt. Hilde Rudlang og Jørn Leipart var rådgivere for prosjektet. 1

3 Innhold 1.Innledning..._... _... _..._..._ Planlegging Pilotundersøkelse edb-assistert telefonintervjuing _..._... 2,2 Arbeid med det postale skjemaet Utvalg _ Gjennomføring av _.._......_ Telefonundersokelse... _..._._ Postal _ Resultater fra datainnsamlingen......_ _._..._..._ Svar ogfrafall Svarprosenter _ Feilkilder og usikkerhet ved resultatene_....._ Utvalgsskjevhet _ Innsamlings- og bearbeidingsfeil..._._ VEDLEGG _ _ _..._._....._..._....._..._... _...._._.._ Fra pilotundersøkelsen Fra telefonundersøkelsen Fra den postale undersøkelsen

4 Nokkeltall Personer Prosent Personer trukket ut for intervju Avgang (døde, flyttet til utlandet, forpleid pd institusjon) 25 Bruttoutvalg telefon Nettoutvalg telefon Frafall telefon Bruttoutvalg post Nettoutvalg post Frafall post Viktigste årsaker til frafall: Telefon: Respondenten ønsket ikke å delta Post : Ubesvart skjema Innledning Statistisk sentralbyrå gjennomførte høsten 1996 en undersøkelse om velferdsstatens gleder og byrder. Undersøkelsen ble utført på oppdrag for Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Universitetet i Trondheim. Formålet med undersøkelsen var å lage statistikk som belyser folks oppfatninger av de kvalitetene som velferdssamfunnet gir. Undersøkelsen inneholdt blant annet spørsmål om eldreomsorg, trygder og fordeling av velferdsgoder som arbeid og inntekt. Mange av spørsmålsformuleringene er hentet fra tidligere undersøkelser for å kunne studere mulige endringer i folks holdninger til offentlige tjenester og overføringer. Undersøkelsen ble delt i to faser og to ulike metoder ble tatt i bruk under datainnsamlingen: Forste fase ble gjennomført som edb-basert telefonintervju. Alle som deltok i telefonundersøkelsen ble bedt om h fylle ut et postalt skjema. Fordelene med å kombinere datainnsamling på telefon og post er for det første at metodene utfyller hverandre godt. Dersom man ønsker å gjøre en bredere studie av et samfunnsforhold, gir metodetriangulering anledning til å variere sporsmålskonteksten og dermed tilnærme seg problemstillingen på flere måter. Hensikten med en slik framgangsmåte kan blant annet være å få et bilde av hvor sterkt forankret ulike holdninger i den voksne norske befolkningen virkelig er. Rekruttering over telefon har dessuten en motiverende effekt på deltakelsen i en postal oppfølgingsstudie, særlig hvis det gis signaler om incitamenter i den neste fasen. Dermed har man muligheten til å ilegge respondenten en total arbeidsmengde tilsvarende 1-1 1/2 time uten at det går merkbart utover svarprosenten. Noen fordeler ved telefonundersokelser: Redusert frafall på enkeltspørsmål gjennom innlagte kontroller i dataprogrammet Intervjueren kan holde interessen oppe og oppklare misforståelser underveis Redusert oppgavemengde Kort gjennomføringstid 3

5 Noen fordeler ved postale undersøkelser: Egnet for sensitive spørsmål Når vanskelig tilgjengelige respondenter Små bidrag til sosialt fargede svar Stor grad av personvern 2. Planlegging 2.1. Pilotundersokelse - edb-assistert telefonintervjuing Som et ledd i planleggingen av telefonundersøkelsen, ble det utført en pilotundersøkelse med utgangspunkt i spørreskjemaet som oppdragsgiver hadde utarbeidet og som var blitt videre bearbeidet i Statistisk sentralbyrå. Hensikten var å fange opp hvordan spørreskjemaet fungerte i en situasjon mest mulig lik den reelle intervjusituasjonen, og bruke kunnskapen om dette i det videre arbeidet med utformingen av skjemaet. Det ble trukket et tilfeldig utvalg på 80 personer, 18 år og eldre, fra hele landet. Det ble gjennomfort 25 telefonintervju mandag 5. og tirsdag 6. august To av SSBs testintervjuere gjennomførte intervjuene mens prosjektleder var tilstede for å fange opp kommentarer og innspill. Intervjuene i pilotundersøkelsen ble gjennomført uten avbrudd underveis, og skjemaet ble i sin helhet utprøvd på alle de 25 deltakerne. Underveis noterte intervjuerne ned egne kommentarer til spørreskjemaet. Intervjuerne tok stilling til hvordan spørsmålene fungerte. Det ble vurdert om noen spørsmål hadde vanskelig språk, om spørsmålene kunne stilles på en mer naturlig måte, om noen spørsmål var for omstendelige og tidkrevende å stille, om noen spørsmål burde vært stilt i en annen rekkefølge, eller om intervjuerne hadde behov for instruks til noen spørsmål. Resultatene fra pilotundersøkelsen ble rapportert i et telefonmøte mellom oppdragsgiver, intervjuerne og prosjektleder Arbeid med det postale skjemaet Det postale spørreskjemaet ble bearbeidet og testet internt i prosjektgruppen. Det ble i første rekke lagt vekt på å ordne spørsmålene temavis og skape et enkelt skjemadesign. Skjemaet ble utformet med tanke på minst mulig «støy» på hver av sidene. All overflødig informasjon ble tatt vekk, og svarnummereringen ble tonet ned. Prosjektgruppens kommentarer, forståelse av ulike spørsmål samt bruk av svaralternativer ble formidlet tilbake til oppdragsgiver. Den endelige versjonen av skjemaet besto av 16 sider med i alt 46 spørsmål. Arbeidsmengden ble beregnet til en halv time. 4

6 3, Utvalg Utvalget besto av 3500 personer i alderen år (pr 31. desember 1995) og ble trukket fra Statistisk sentralbyrås befolkningsregister. Bruttoutvalget og hovedperson i familien, dersom intervjuobjektet selv ikke var familiens hovedperson, tilsammen 9500 personer, ble sendt til Telenor for påføring av telefonnummer. Det ble påført telefonnummer til Av disse ble det trukket 3500 personer, 1760 menn (50,3%) og 1740 kvinner (49,7%). Det endelige utvalget ble påkoblet opplysninger om utdanning og personinntekt. Tabell 1 viser populasjonen og utvalg, fordelt etter kjønn, alder og landsdel. Tabell 1: Populasjon og utvalg etter kjønn, alder og landsdel Populasjon Utvalg Prosentdifferanse Antall Prosent Antall Prosent Totalt , ,0 Menn, i alt , ,3 +0, r , ,6-0, år , ,9-0, år , ,5 +0, år , ,1 +1, år , ,2-0, år , ,0 +0,5 Kvinner, i alt , ,7-0, år , ,1-1, år ,9-0, år , ,9 +0, år , ,1 +1, år , ,6-0, år , ,1 +0,1 Oslo/Akershus , ,5-1,3 Østlandet ellers , ,3 +0,3 Agder/Rogaland , ,1 +0,7 Vestlandet , ,7 +0,4 Trøndelag , ,8 Nord-Norge , ,6-4. Gjennomføring av datainnsamlingen 4.1. Telefonundersokelsen Første del av undersøkelsen ble foretatt ved hjelp av edb-assistert telefonintervjuing. Det ble satt av tre uker til intervjuing og en ekstra uke til oppfølging. Intervjuingen pågikk fra 2. til 25. september I alt 150 intervjuere var i aksjon. Dersom intervjueren ble syk eller av andre grunner ikke kunne utføre sitt arbeid, ble tildelte intervjuobjekter overført til en annen intervjuer. Det ble forsøkt oppnådd kontakt med alle personene i utvalget. Telefonintervjuet varte fra minutter, i gjennomsnitt 30 minutter. Av de personene som ble intervjuet, var det bare 33 som aktivt motsatte seg å motta det postale skjemaet. 5

7 Intervjuene fordelte seg slik at 667 intervju (27%) ble gjennomført første uke, 822 (34%) andre uke, 718 (30%) tredje uke mens 217 (9%) intervju var resultat av ekstra oppfølgingsarbeid. For noen av personene i utvalget hadde Telenor påført feil telefonnummer. Disse personene ble det gjort manuelle søk på enten ved hjelp av Personregisteret, telefonkatalogen eller via nummeropplysningen. Datainnsamlingen over telefon forløp uten betydelige problemer underveis. Dette skyldtes i første rekke grunnlaget som ble lagt under arbeidet med pilotundersøkelsen Den postale undersøkelsen Alle som ble intervjuet på telefon, og ikke aktivt motsatte seg det, fikk tilsendt et spørreskjema kort tid etter at de hadde deltatt i telefonundersøkelsen. De postale skjemaene ble sendt ut i tre puljer. Etter to uker fikk alle som ikke hadde svart på det postale skjemaet tilsendt et brev som minnet dem på undersøkelsen. Etter to nye uker ble det sendt ut et purrebrev med nytt skjema til de som ennå ikke hadde returnert skjemaet. Tabell 2 viser datoer for utsendinger og antall utsendte i hver pulje. Innsjekking og registrering av innkomne skjema ble avsluttet 18. november. Tabell 2: Dato og antall for utsendinger i hver pulje 1. utsending Takke/påminning (brev+skjema) (brev) purring brev+skjema) pulje Dato Antall 2. pulje Dato Antall 3. pulje Dato Antall Tilsam men Svarincitamenter I den postale undersøkelsen ble det på oppdragsgivers ønske gjort bruk av svarincitamenter. Alle som sendte inn besvart skjema, kom med i trekningen av i alt seks gevinster. Hovedgevinsten var et gavekort eller en reise til eri verdi av kroner, og de fem andre gevinstene var gavekort til en verdi av kroner hver. Opplysningene om dette lotteriet ble gitt i forbindelse med avslutningen på telefonintervjuet. Opplysningene ble bevisst gjentatt i informasjonsbrevet som fulgte det postale spørreskjemaet. Det er derfor rimelig å anta at incitamentene har virket stimulerende på svarvilligheten for denne delen av undersøkelsen. Opplysninger om hvordan de postale skjemaene ble registrert I spørsmål hvor det var oppgitt at respondenten skulle sette ett kryss, mens respondenten hadde krysset av for flere alternativer, ble det registrert blankt. I spørsmål 18 hvor respondenten skulle sette to kryss, ble det registrert blankt pd skjemaer med flere enn to kryss, mens registreringsprogrammet godtok ett kryss. 6

8 I spørsmål 24 ble blanke felt tolket som ubesvart. I spørsmål 26 ble alle blanke felt tolket som O. Bokmålsskjemaene ble trykket med en feil i spørsmålsrekkefølgen (spørsmål 24a-d ble byttet om). Siden denne feilen ikke ble rettet opp under registreringen, måtte spørsmålsrekkefølgen endres som en del av etterarbeidet. I spørsmål 35, som handler om barnetrygd har vi forutsatt at det ene barnet er under 3 år. Dette kom ikke fram av spørsmålsutformingen. Noen av respondentene har gitt kommentarer til dette spørsmålet, mens andre ikke har vært klar over denne feilen. Under registreringen ble det ikke tatt hensyn til dette. 5. Resultater fra datainnsamlingen 5.1. Svar og frafall Målet for telefonundersøkelsen var å få minst 2450 intervjuer (tilsvarer en svarprosent på 70 uten registerfeil). Etter tre ukers ordinær intervjuing og en ukes ekstra oppfølging ble det oppnådd intervju med 2424 personer. Figur 1 viser svarinngangen fra datainnsamlingen for telefondelen. Figur 1. Svarinngang telefondelen Svarinngang intervju Dager 7

9 Det var 25 personer som viste seg ikke å tilhøre populasjonen. Dette var personer som hadde flyttet fast til utlandet, bodde på institusjon eller var døde. Det egentlige bruttoutvalget utgjorde dermed 3475 personer. Av disse 3475 personene oppnådde vi intervju med 2424 personer. Dette tilsvarer en svarprosent på 70. I telefondelen gikk 1051 personer til frafall etter at de var kontaktet, eller at det ikke ble oppnådd kontakt innenfor intervjuperioden. Tabell 3 viser at av de 2424 personene som var intervjuet på telefon fikk 2391 tilsendt spørreskjema. Av disse sendte 1932 personer (81%) tilbake utfylt skjema, 96 (4%) returnerte skjemaet med reservasjon mot videre deltaking, mens fra 363 personer (15%) fikk vi ikke svar. Tabell 3: Resultater fra datainnsamlingen, telefondelen og postaldelen. Antall Hele landet TELEFONDELEN Personer med telefonnr, i alt Intervju Frafall Avgang 25 Svarprosent 70 POSTALDELEN Antall som ikke ønsket skjema 33 Skjemaer sendt ut Svarskjemaer Skjemaer med nekting 96 Ikke innkomne skjemaer 363 Svarprosent av utsendte skjema 81 Svarprosent av telefonintervju 80 Antall fulle observasjoner 1932 Tabell 4 viser at av de til sammen 1051 personene som falt fra, var det 51 prosent som nektet å delta, 8 prosent oppga sykdom som årsak mens 24 prosent ikke var å treffe. Tabell 4: Telefondelen: Frafall etter årsak. Antall og prosent Antall Prosent Frafall i alt Nekting i alt Respondenten ønsker ikke å delta Andre nekter på vegne av respondenten 23 #) Sykdom mv, i alt 89 8 Kortvarig sykdom 11 1 Langvarig sykdom 60 6 Sykdom eller dødsfall i familien 18 1 Ikke å treffe, i alt Bortreist på ferie, arbeid, skole e.l Andre årsaker til at IO ikke er truffet Annet frafall

10 Tabell 5 viser en oversikt over skjemainngangen og frafallet i hver av de tre puljene. Tabell 5: Postaldelen: Utsendte skjema, svar, nekting og ikke innkomne skjema for hver pulje. Antall og prosent Utsendte skjema Svar Nekting Ikke innkommet Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 1. pulje pulje pulje Til sammen Svarprosenter Tabell 6: Svarprosent. Telefondelen og postaldelen TELEFONDELEN Prosent intervju POSTALDELEN Prosent svar av antall gjennomførte intervju Hele landet Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 6.1. Utvalgsskjevhet I denne undersøkelsen kan tre forhold føre til at nettoutvalget blir skjevt i forhold til populasjonen en ønsker å generalisere til. For det første kan tilfeldigheter i trekkingen føre til at sammensetningen av bruttoutvalget avviker fra populasjonen det skal generaliseres til. For det andre innebærer metodevalget at personer som ikke har eller kan nås på telefon, ikke er aktuelle for intervju. Telefondekningen varierer noe mellom befolkningsgrupper. Dekningen er lavest blant de eldste, og blant personer som nettopp har flyttet fra foreldrehjemmet (aldersgruppen år). Bruttoutvalget i denne undersøkelsen er representativt for personer med telefon, men bare tilnærmet representativt for hele populasjonen. For det tredje fører frafall til utvalgsskjevhet dersom omfanget av frafall i noen grupper avviker vesentlig fra frafallet i andre grupper. Nettoutvalget (personer det er oppnådd intervju med) vil da ikke ha de samme fordelinger på ulike kjennemerker som bruttoutvalget (personer som er kontaktet for intervju). Utsagn om skjevheter må i prinsippet knyttes til de enkelte kjennemerker. Dersom en har funnet at frafall ikke har ført til skjevheter på et bestemt kjennemerke, kan en ikke utelukke virkninger på andre kjennemerker. Omvendt innebærer skjevheter på et kjennemerke ikke nødvendigvis at andre kjennemerker har en skjev fordeling i forhold til bruttoutvalget eller populasjonen. Tabell 7-9 gir mulighet for å belyse eventuelle skjevheter for kjennemerkene kjønn, alder og landsdel. Vi har sammenlignet prosentfordelingen på disse kjennemerkene i populasjonen, bruttoutvalget og de to nettoutvalgene. Dersom det er store avvik mellom fordelingene, viser dette at det foreligger en utvalgsskjevhet for disse kjennemerkene. 9

11 Tabell 7: Telefondelen. Bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg etter kjønn, alder og landsdel Bruttoutvalg Frafall Nettoutvalg Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent I alt , , ,0 Menn, i alt år år år år år år , , , , , , ,0 76 7, , ,5 89 8, , ,1 85 8, , ,2 45 4, , ,9 68 6, ,3 Kvinner, i alt , , , år , , , år ,0 82 7, , år 344 9,9 92 8, år 283 8,2 95 9, , år 194 5,6 79 7, , år 209 6, , ,1 Landsdel Oslo/Akershus , , ,7 Østlandet ellers , , ,2 Agder/Rogaland , , ,2 Vestlandet , , ,8 Trøndelag 305 8, , ,1 Nord-Norge , , ,8 Tabell 7 viser at menn ble noe overrepresentert i nettoutvalget for telefondelen mens kvinnene ble noe underrepresentert. Underrepresentasjonen ble størst blant de eldste kvinnene. Et slikt monster går igjen i mange intervjuundersøkelser. Både kvinner og menn, år ble noe overrepresentert i nettoutvalget. Med hensyn på landsdel er det bra samsvar mellom brutto- og nettoutvalg, selv om Agder og Rogaland ble noe overrepresentert. Tabell 8: Postaldelen. Bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg etter kjønn, alder og landsdel Bruttoutvalg Frafall Nettoutvalg Antall ProsentAntall Prosent Antall Prosent I alt , , ,0 Menn, i alt år år år år år år , , , , , , , , , , , , ,1 34 7, , ,5 20 4, , ,3 23 5,0 79 4,1 Kvinner, i alt , , , år ,1 37 8, , år ,0 43 9, , år ,4 43 9, , år 185 7,8 30 6, , år 115 4,8 22 4,8 93 4, år 92 3,8 22 4,8 70 3,6 1 0

12 Landsdel Oslo/Akershus , , ,3 Østlandet ellers , , ,0 Agder/Rogaland , , ,1 Vestlandet , , ,7 Trøndelag 194 8,1 42 9, ,9 Nord-Norge ,7 42 9, ,1 Tabell 8 viser at frafallet i postaldelen ble noe storre blant menn sammenlignet med kvinnene i utvalget. Frafallet ble størst blant menn, år og har fort til at denne aldersgruppen er blitt noe underrepresentert i det endelige nettoutvalget. Frafallet for postundersøkelsen ble imidlertid lavt blant de eldste kvinnene. Det betyr at skjevheten med hensyn på kjønn som oppsto i telefondelen er blitt noe motvirket i det endelige nettoutvalget. Det er ingen betydelige avvik mellom brutto- og nettoutvalg når en tar kjennemerket landsdel i betraktning. Tabell 9: Populasjon og nettoutvalg i telefondelen og postaldelen etter kjønn, alder og landsdel Populasjon Bruttoutvalg Netto telefon Netto post Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Totalt , , , ,0 Menn, i alt , , , , år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , år , , , , år , , ,3 79 4,1 Kvinner, i alt , , , , år , , , , år , , , år , , , , år , , , , år , , ,7 93 4, år , , ,1 70 3,6 Oslo/Akershus , , , ,3 Østlandet ellers , , , ,0 Agder/Rogaland , , , ,1 Vestlandet , , , ,7 Trøndelag , , , ,9 Nord-Norge , , , ,1 Tabell 9 viser at overrepresentasjonen av menn i nettoutvalget for telefondelen ble noe motvirket nettoutvalget for postundersøkelsen. Dette har blant annet fort til at underrepresentasjon av unge menn, år er blitt mer tydelig i det endelige nettoutvalget. 1 1

13 For kvinnene ble tendensen motsatt. Det var de eldste kvinnene som ble mest underrepresentert. For kvinner, år ble underrepresentasjonen i forhold til populasjonen betydelig. Både kvinner og menn, år ble noe overrepresentert i det endelige nettoutvalget. Oslo og Akershus ble noe underrepresentert i det endelige nettoutvalget sett forhold til populasjonen, mens Agder og Rogaland ble noe overrepresentert. Dette monsteret må sees i sammenheng med frafallsproblematikken for Oslo. Ingen av de ovennevnte skjevhetene er likevel så store at vi har funnet grunn til å vekte resultatene Innsamlings- og bearbeidingsfeil enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Erfaringen er at etter at en har rettet opp feil så langt dette er mulig, så påvirkes de statistiske resultatene fra undersøkelsene i de fleste tilfeller forholdsvis lite av feil. Men virkningen av feil kan i noen tilfeller være av betydning. Feil under innsamlingen, målefeil, oppstår ved at intervjupersonen avgir feil svar eller ved at intervjueren taster inn feil svar eller skriver inn ufullstendige opplysninger. Bearbeidingsfeil er feil koding av f.eks. inntekt og yrke eller feil i avledninger (omkodinger). Edb-assistert intervjuing reduserer hyppigheten av denne type feil og gir bedre datakvalitet enn papirbaserte undersøkelser under ellers like forhold. I undersøkelsen ble flyten gjennom sporreskjemaet styrt av programmet ut fra respondentens svar. Det ble lagt inn gyldighetskontroller og logiske kontroller mellom svar der det var mulig. Ved ugyldig svar kunne intervjueren foreta oppretting umiddelbart. Det er ikke foretatt spesielle malinger av om denne type feil likevel skulle forekomme i undersøkelsen. Målefeil kan også oppstå ved at intervjupersonen har vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også være at spørsmål blir misforstått. Når en spor om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Målefeil kan dessuten skyldes at visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Respondentene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar, eller det kan være at de vurderinger som ligger til grunn for svaret, er påvirket av hva de oppfatter som sosialt ønskelig. I postale undersøkelser oppstår målefeil når det registreres galt svar fra papirskjemaet eller respondentens svar ikke blir registrert. Datamaterialet gir ingen grunn til å tro at det har oppstått betydelige feil i denne prosessen Utvalgsvarians Fordi resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig utvalg, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å 12

14 Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien på dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket ved hjelp av observasjonene i utvalget. Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen, men tabell 10 viser størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Av tabellen går det fram at usikkerheten oker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet med grensene (M-2S) og (M+2S), vil med omtrent 95 prosents sannsynlighet inneholde den sanne verdien. Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 10 for å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 2,5 når antall observasjoner er 500. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 2 x 2,5. Det vil si at intervallet som strekker seg fra 65 til 75 prosent med 95 prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om hele befolkningen hadde vært med i undersøkelsen. Konfidensintervall kan konstrueres for ulike sikkerhetsnivå. Et konfidensintervall med grensene (M+S) og (M-S) vil med 68 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi. Et konfidensintervall med grensene (M+2,6S) og (M-2,6S) vil med 99 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi. Tabell 10. Størrelsen på standardavviket ved tversnittsutvalg. Prosent Antall observasjoner 5/95 10/90 20/80 30/ / ,4 6,1 8,2 9,4 10,010, ,1 4,3 5,7 6,5 7, 0 7, ,2 3,0 4,0 4,6 4,9 5, ,5 2,1 2,8 3,2 3,5 3, ,3 1,7 2,3 2,7 2, 8 2, ,0 1,3 1,8 2,1 2,2 2, ,7 0,9 1,3 1,4 1, 5 1, ,6 0,9 1,2 1,3 1,4 1, ,6 0,8 1,0 1,2 1,3 1, ,5 0,7 0,9 1,0 1, 1 1, ,4 0,6 0,8 0,9 1,0 1, ,4 0,5 0,7 0,8 0, 9 0, ,3 0,5 0,6 0,7 0, 8 0, ,3 0,4 0,6 0,6 0, 7 0,7 13

15 VEDLEGG Fra pilotundersokelsen Informasjonsbrev, bokmål/nynorsk Erfaringer fra pilotundersøkelsen Fra telefonundersøkelsen Informasjonsbrev, bokmål/nynorsk Utskrift av oppsettet for edb-assistert intervjuing co Instruks til intervjuere Fra den postale undersøkelsen Informasjonsbrev, påminningsbrev og purrebrev, bokmål/nynorsk Spørreskjema, bokmål/nynorsk

16 Statistisk sentraibyrå Statistics Norway Kongens 6 P.b, 8131 Dep. N-0033 Oslo TeL: +47-:;: Fax: Oslo, juli 1996 Saksbehandler: Anne Sundvoll Telefon: Seksjon for intervjuundersøkelser Postgiro/ Pasta/ account: Bankpro/ Bank account Undersøkelse om velferdsstatens gleder og byrder - proveundersokelse Høsten 1996 skal Statistisk sentralbyrå gjennomføre en undersøkelse om velferdsstatens gleder og byrder. Undersøkelsen utføres på oppdrag for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Formålet med en slik undersøkelse er å utarbeide statistikk som beskriver folks meninger om offentlige overforinger og tjenester som eldreomsorg, trygder, arbeids- og helsetilbud. Slik kunnskap er viktig i videreutviklingen av velferdsstaten. Som et ledd i planleggingen av høstens undersøkelse, skal det nå foretas en prøveundersøkelse. Til denne prøveundersøkelsen er det trukket et tilfeldig utvalg av personer fra hele landet i alderen 18 til 79 år. Du er en av dem som er trukket ut til å delta. I begynnelsen av august - i uke 32 - vil du derfor bli kontaktet over telefon av en av våre intervjuere. Det er frivillig å delta, men vi understreker at dine svar i denne prøveundersøkelsen vil være til stor hjelp i arbeidet med å utforme gode spørsmål til hovedundersøkelsen. Intervjuerne og alle andre som jobber i Statistisk sentralbyrå er underlagt taushetsplikt og behandler personopplysninger etter lovbestemte regler (j f. personregisterloven og Datatilsynets rammekonsesjon for Statistisk sentralbyrå). Opplysninger fra prøveundersøkelsen vil ikke bli offentliggjort. Dersom du likevel ikke horer fra oss innen 9. august 1996, kan du se bort fra denne henvendelsen. På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen t yng Fung. seksjonssjef 4r,t aunditkg Anne Sundvoll Planlegger

17 40 Statistisk sentraibyrå Statistics Norway Kongens gt Dec. N-0033 Ost Te i : Fax:.-t Oslo, juli 1996 Saksbehandlar: Anne Sundvoll Telefon: Seksjon for intervjuundersokingar Postgiro! Postal account: Bankg!ro/ Bank account: Undersoking om velferdsstaten sine gleder og byrder proveundersøking Hausten 1996 skal Statistisk sentralbyrå gjennomføre ei undersøking om velferdsstaten sine gleder og byrder. Undersøkinga blir gjort på oppdrag frå Noregs teknisk-naturvitenskapelege universitet. Formålet med ei slik undersøking er å lage statistikk som fortel kva tilhove folk har til offentlege overføringar og tenester som eldreomsorg, trygder, arbeids- og helsetilbod. Slik kunnskap er viktig i vidareutviklinga av velferdsstaten. Eit ledd i planlegginga av undersokinga, er å gjere ei prøveundersøking. Til denne prøveundersøkinga er det trekt eit tilfeldig utval av personar far heile landet, som er mellom 18 og 79 år. Du er ein av dei som er trekte ut. I starten på august- i veke 32 - vil ein av intervjuarane våre kontakte deg over telefon. Svara du gir i denne prøveundersøkinga vil vere til stor hjelp i arbeidet med å utforme gode spørsmål til hovudundersøkinga. Det er frivillig å vere med. Intervjuarane og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå er underlagde teieplikt og vil handsame personopplysningar etter lovfesta reglar (jf. person registerlova og Datatilsynet sin rammekonsesjon for Statistisk sentralbyrd). Opplysningane frå prøveundersøkinga vil ikkje bli offentleggjort. Dersom du likevel ikkje hører frå oss innan 9. august 1996, kan du sjå bort frå dette brevet. På forehand takk for hjelpa! Med vennleg helsing Y PZ/1 Egil Midtlyng Fung. seksjonssjef 4nra SU-414 Vo Anne Sundvoll Planleggjar

18 Erfaringer fra pilotundersøkelsen 5. og 6. august 1996 Deltagere: Seniorintervjuer Bjørn Fjesme og Brit Hauge Svendsen og prosjektleder Anne Sundvoll Formål: I prøveundersøkelsen testet vi sperreskjemaet som skal brukes til telefondelen i hovedundersøkelsen. Pilotundersøkelsens mål var å forbedre skjemaet gjennom erfaringer fra minimum 25 intervju. Vi benyttet to intervjuere over to kvelder. Hensikten var å treffe 10 hjemme etter arbeidstid. 10-listen besto av 80 personer i alderen år fra hele landet. Arbeidsmetode: Intervjuerne leste først igjennom instruksen og I0-brevet. Deretter plukket vi en tilfeldig JO på listen og gikk gjennom skjemaet på skjerm. For den ene intervjueren var skjemaet kjent på forhånd, den andre hadde ingen kjennskap til undersøkelsen. Mens intervjuene foregikk, var prosjektleder til stede og tok imot kontinuerlig tilbakemelding der det oppsto vanskeligheter. Intervjuerne noterte seg merknader på eget ark under intervjuerne. Intervjuene ble forsøkt gjennomfort tettest mulig opptil en reell undersøkelsessituasjon (uten avbrudd i intervjuet o.1.) På slutten av annen dag ble det holdt et 45 minutters oppsummeringsmøte, der prosjektleder og de to intervjuerne gikk igjennom papirversjonen av spørreskjemaet og noterte inn nye merknader. Intervjuerne fikk etterpå tilsendt hver sin papirversjon, der de kunne tilføye reaksjoner som meldte seg i etterkant av intervjuene. Disse samlede erfaringene danner grunnlaget for evalueringsmotet med oppdragsgiver den 21. august. Folgende temaer ble særlig diskutert : 10-brevet Instruksen : Målet må være å sendt ut et brev som er korrekt, men samtidig folkelig og «ufarlig». Undersøkelsen bør ikke framstilles som en kunnskapsprøve. Vi bør eksemplifisere hva undersøkelsen dreier seg om, og få fram temaer som interesserer folk. Vi bor understreke av det er folks egne meninger og oppfatninger vi er ute etter, ikke at de skal svare mest mulig «riktig» på spørsmålene. Vi ble enige om å finne en bedre definisjon på begrepet husstand, for å dekke de som er i det militære. Riktig svar på antall arbeidsledige osv. bør over på skjerm Intervjutid : Vi er fortsatt enige om gjennomsnittstid på ca. 30 minutter. Selv om noen av intervjuene ble timet til ca. 25 minutter, tar det ofte langt over 30 minutter å intervjue pensjonistene. Intervjuerne forespeilte JO et intervju på ca. 20 minutter. Ingen av respondentene ga uttrykk for at de «følte seg lurt». IOs holdning til å delta : De to intervjuerne registrerte tilsammen ca. 10 nektere og en avgang. Dersom dette hadde vært hovedundersøkelsen, sa intervjuerne at de hadde presset mer på å få IO til å delta. Nekterene fordelte seg på de som ikke hadde tid og de som mer prinsipielt ikke ønsket å delta i en spørreundersøkelse 1

19 Så å si alle intervjuede ville ha et postalt skjema i posten Spørsmålsrekkefølgen: I flere tilfeller reagerte JO på omfanget av kontrollspørsmål. Reaksjonene var todelt. 1) Har jeg ikke svart på dette tidligere? 2) Er dette et kontrollspørsmål? Eller syntes intervjuerne at flyten i skjemaet var bra og at overgangene gikk greit. Reaksjoner på enkelte spørsmål 4. Ansvaret for drift av sykehus er ikke så innlysende for Oslo. (fordelt mellom stat, fylke og kommune) 7. Det bør presiseres hva som ligger i medisinsk, økonomisk og juridisk fagkunnskap 15. Det går ikke fram av spørsmålet hva vi mener med pensjoner til enker/enkemenn Behovsprøving/omprioriteringer ble nevnt som svar på flere av delspørsmålene (burde vært et skjult svaralternativ) 17. Burde vært lagt inn et premiss eller et vurderingsgrunnlag, slik at vi vet hva folk sva rer på. F.eks. Minstepensjonister betaler som kjent ikke skatt. Mange reagerte på koplingene mellom 17-1 og Folk har forskjellig vurderingsgrunnlag. Noen tenker bare på minstepensjonister når de tar stilling til valget. Andre tenker ikke på minstepensjonistene i det hele tatt. 18. Uklart om eldre virkelig får lavere levestandard. Mange reagerte på dette 20. To problemer -Oppgi nærmeste fungerte ikke. Dersom JO oppga fieks registerer intervjuer automatisk dette (til maskinens store skrekk) - Dersom 10 hadde svart feil på a og så fikk vite svaret, justerte 10 neste svar etter det riktige. Maskinen ga da feilmelding,. 27. IO som svarte «ja» på 27a, svarte ofte «nei» på 27b. Lite selvisk holdning 38b. IO som har svart «ja» på 38a fikk ofte problemer med å plassere seg på 38b. Foreslår at vi lager et alternativ 6. Annet (spesifiser) 39a. 39a oppfatter intervjuerne som en gjentakelse av næringskodene. Dersom det på forhånd er gitt at JO arbeider i fylkesadministrasjonen, blir det dumt å spørre igjen. 39b. De som svarer «selvstendig uten leid hjelp» kan ikke få spørsmålene som går på arbeidsmiljø og kamerater på arbeidsplassen (fravær osv.) 48a. Dersom 10 er gammel, blir det litt dumt å spørre om foreldrene er i live. Legge inn en grense på JO = 70 år? 48b. Litt uvant å bli spurt om foreldrene bor sammen 2

20 53. Her mangler det et oppfølgingsspørsmål. JO som har dårlig råd, vegrer seg ofte for å si dette. De formilder omstendighetene. Intervjuerne forstår imidlertid at her er det noe som ikke blir sagt, men de kan heller ikke kode noe som ikke blir sagt. Hva med å sporre om «Var økonomien slik at husstanden hadde problemer med å tåle en uforutsett regning på 2000 kroner?» Da ville vi kanskje få en bedre oversikt over husstandenes økonomi 61. Her burde «Kjenner alle» vært ett av alternativene. 62. Antall mere venner. Maskinen piper på 10 eller fler. Endring av efternavn for gifte. - På mange av spørsmålene svarte IO «behovsprøving» eller «omprioritering» 3

21 Velferdsstatens gleder og byrder - proveundersokelse 1) Var noen spørsmål for tidkrevende eller omstendelige å stille? 2) Var språket i noen av spørsmålene slik at det var vanskelig å stille dem på en naturlig måte? 3) Var det spørsmål som fungerte spesielt dårlig? 4) Var det noen av spørsmålene som burde vært stilt i en annen rekkefølge? 5) Til hvilke spørsmål trengs instruks? 6) Var det noen spørsmål hvor instruksen på skjermen var for dårlig? 7) Andre kommentarer 4

22 8) Hvordan synes du alt i alt at spørreskjemaet fungerte? 5

23 01, Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Kongens qt. 6 P.O Dep. N-0033 Oslo Fax: Postgiro/ Postal' account: Bankgiro/ Bank account: Oslo, august 1996 Saksbehandler: Anne Sundvoll, Seksjon for intervjuundersokelser Undersøkelse om velferdsstatens gleder og byrder Statistisk sentralbyrå gjennomforer nå på oppdrag for Universitetet i Trondheim en landsomfattende undersøkelse om kvaliteten på de tjenestene velferdsstaten gir. Til denne undersøkelsen er det trukket et tilfeldig utvalg på 3500 personer i alderen IS til 79 år. Du er en av dem som er trukket ut til å delta. Du vil derfor om kort tid bli oppringt av en av vare intervjuere, som vil avtale tid for et intervju. Intervjuerne vil forklare deg hvordan du kan gå fram dersom du ønsker å fa bekreftet at vedkommende arbeider for Statistisk sentralbyrå. Det er frivillig å delta i undersøkelsen, men for at resultatene skal bli pålitelige, er det viktig at de som er trukket ut deltar. Trekkingen er gjort slik at utvalget i størst mulig grad skal avspeile sammensetningen av den voksne befolkningen i Norge. Vi kan derfor ikke erstatte en som ikke svarer med en annen person. Hvis noen ikke svarer, får vi dessuten dårligere statistikk for en del av befolkningen. Undersøkelsen inneholder blant annet spørsmål om eldreomsorg, trygder, arbeids- og helsetilbud. Dette er en utmerket anledning til å si din mening om temaer du daglig blir berørt ay. For å ra fullt utbytte av informasjonen som samles inn, vil vi hente inn opplysninger fra utdanningsog inntektsregistre som Statistisk sentralbyrå har adgang til. Disse opplysningene vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk. De som foretar koplingene vil ikke vite hvilke personer opplysningene gjelder. Alle som arbejder i Statistisk sentralbyrå er underlagt taushetsplikt og behandler personopplysninger etter lovbestemte regler, (j f. personregisterloven 02 Datatilsynets rammekonsesjon for Statistisk sentralbyrå). I følge disse bestemmelsene har vi ikke lov til å offentliggjøre opplysninger på en slik måte at de kan tilbakeføres til hva du personlig har svart. Dersom du har noe å spørre om, kan du gjeme ta kontakt med ovennevnte saksbehandler. Vi håper på et godt samarbeid og takker på forhånd for hjelpen! Vennlig hilsen 06., (47A- R rra. Svein Lorigva Adm. direktør ustav Haraldsen Seksjonssjef

24 110 Statistisk sentralbyrå 1110 Statistics Norway Kongens gt. 6 Pb Dep. N-0033 Osb -re!: Fax: Postgiro/ Postal account: Bankgiro/ Bank account: Oslo, august 1996 Saksbehandlar: Anne Sundvoll, Seksjon for intervjuundersøkingar Undersoking om velferdsstaten sine gleder og byrder Statistisk sentralbyrå gjennomfører no på oppdrag for Universitetet i Trondheim ei landsomfattande undersøking om kvaliteten pa dei tenestene velferdsstaten gir. Til denne undersøkinga er det trekt eit tilfeldig utval på 3500 personar i alderen 18 til 79 år. Du er ein av dei som er trekte ut til undersøkinga. Derfor vil du om kort tid bli oppringt av ein av intervjuarane våre, som vil avtale tid for eit intervju. Intervjuarane vil forklare deg korleis du kan gå fram dersom du ønskjer å fa stadfesta at dei arbeider for Statistisk sentralbyrå. Det er frivillig å delta i undersøkinga, men for at resultata skal bli pålitelege, er det viktig at dei som er trekte ut blir med. Trekkinga er gjort slik at utvalet i størst mogleg grad skal spegle samansetjinga av vaksne folk i Noreg. Vi kan ikkje erstatte ein som ikkje svarer med ein annan person. Dersom nokon fell frå, far vi dårlegare statistikk for ein del av folket. Undersøkinga inneheld blant anna spørsmil om eldreomsorg, trygder, arbeids- og helsetilbod. Dette er eit hove til å seie di meining om tema du dagleg kjem i kontakt med. For å fa fullt utbytte av informasjonen vi samlar inn, vil vi hente inn opplysningar frå utdannings- og inntektsregister som Statistisk sentralbyrå har tilgang til. Opplysningane vil berre bli nytta til å lage statistikk. De som gjer koplingane vil ikkje vite kven opplysningane gjeld. Intervjuarar og andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. Personopplysningar vert handsama etter lovbundne reglar( jf. personregisterlova og Datatilsynet sin rammekonsesjon for Statistisk sentralbyrå). I følgje desse reglane har vi ikkje lov til å offentleggjere opplysningar på ein slik måte at dei kan forast attende til kva du personleg har svart. Dersom du har noko å spørje om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandlar. Vi vonar du blir med og takkar på forehand for hjelpa. Vennleg helsing - Oetc-4,urm-kvs, vein Longva Adm. direktør Gustav Har ldsen Seksjonssjef

25 Velferdsstatens gleder og byrder

26 2 God kveld, jeg heter (INTERVJUERS NAVN) og ringer fra Statistisk sentralbyrå. Kan jeg få snakke med (IOS NAVN)? Vi har nylig sendt deg et brev der vi ber deg være med i en undersøkelse om folks forhold til velferdsstaten. Passer det at vi gjennomfører intervjuet med en gang? (DERSOM TO SIER NEI:) kan vi avtale et tidspunkt som passer bedre Kjønn (HENTES FRA REGISTERDATA) Fødselsår (HENTES FRA REGISTERDATA) Utdanningsnivå (HENTES FRA REGISTERDATA) Fagfelt mht. utdanning (HENTES FRA REGISTERDATA) Personlig inntekt (1995) (HENTES FRA REGISTERDATA) VED START PA INTERVJU: I følge våre opplysninger er du nå bosatt i (KOMMUNE I FØLGE REGISTERDATA). Er dette riktig? 1. Ja (G.Å. VIDERE TIL SPØRSMÅL Hi. BOSTEDSKOMMUNE SETTES LIK REGISTERKOMMUNE.) 2. Nei (FORTSETT MED OPPFØLGINGSSPØRSMÅL OM BOSTEDSKOMMUNE) HVIS NEI: Hvilken kommune bor du i (BOSTEDSKOMMUNE) I intervjuet bruker vi uttrykket husstand. Da tenker vi på personer med felles økonomi. Hybelboere o.l. skal altså ikke regnes med.

27 3 HiFør vi starter på temaet for undersøkelsen, vil vi gjerne vite hvor mange personer det er i din husstand? (HVIS 1, GA TIL SPØRSMÅL H3) (HVIS FLERE ENN 12, SKRIV 12) H2 ALDERSOVERSIKT OVER HUSSTANDEN. GA VIDERE TIL SPØRSMÅL H3 SA SNART SAMMENLAGT ANTALL PERSONER OPPGITT AV 10 ER LIKT ANTALL PERSONER I HUSSTANDEN -- JFR. SPØRSMÅL 111. H2a Hvor mange i husstanden er 67 år eller eldre? H2b Hvor mange er mellom 20 og 66 år? H2c Hvor mange er mellom 16 og 19 år? H2d Hvor mange er barn mellom 7 og 15 år? H2e Hvor mange er bam under 7 år? H3 Er du... (LES OPP FØLGENDE SVARALTERNATIVER) 1. ugift 2. gift 3. samboer 4. enke(mann) 5. skilt/separert 6. registrert partner H4 Hvilken/hvilke tilsynsordning/tilsynsordninger har du/dere for barnet/barna? (SPØRSMÅLET STILLES BARE DERSOM H2e >0) (HVIS FLERE BARN, BEGYNN MED YNGSTE BARN) a) Barnl? b) Barn 2? c) Barn 3? FORTSETT TIL ANTALL BARN ER LIK H2e 1. Kommunal barnehage 2. Privat barnehage 3. Barnepark 4. Dagmamma 5. En eller begge foreldre hjemme 6. Hushjelp, praktikant 7. Slektninger/nære kjente passer barnet/barna 8. Annen form for tilsyn

28 4 Nå går vi over til temaet for undersøkelsen. Vi starter med noen spørsmål om samfunn og rettferdighet. 1) Hvor ofte tenker du selv på om det norske samfunnet er rettferdig? Er det meget ofte, ofte, i blant, sjelden eller aldri? 1. Meget ofte 2. Ofte 3. I blant 4. Sjelden 5. Aldri 2) Hvor viktig synes du det er at det norske samfunnet er rettferdig? Er det meget viktig, ganske viktig, ikke særlig viktig, eller er det ikke viktig i det hele tatt? 1. Meget viktig 2. Ganske viktig 3. Ikke særlig viktig 4. Ikke viktig i. det hele tatt 4) Ansvaret for offentlig styre og stell her i landet er delt mellom stat, fylke og kommune. Det kan være vanskelig å holde oversikt over hvordan oppgavene er fordelt mellom disse. Jeg skal nå nevne noen offentlige oppgaver, og for hver oppgave ber jeg deg si hvor du tror hovedansvaret ligger. Altså, er det staten, fylket eller kommunen som har hovedansvaret for: 1. Staten 2. Fylket 3. Kommunen a. Drift av barne- og ungdomsskoler? b. Drift av videregående skoler? C. Hjemmehjelp d. Utbetaling av arbeidsledighetstrygd? e. Utbetaling av sosialhjelp? f. Drift av alders- og sykehjem? g- Utbetaling av uføretrygd? (RIKTIG : KOMMUNEN) (RIKTIG :FYLKET/ OSLO KOMMUNE) (RIKTIG : KOMMUNENE) (RIKTIG : STATEN) (RIKTIG : KOMMUNEN) (RIKTIG : KOMMUNEN) (RIKTIG : STATEN h. Å innvilge sjenkebevillning? (RIKTIG : KOMMUNEN)

29 5 5) Som vi nevnte, er det offentlige ansvaret for folks velferd fordelt mellom staten, fylkene og kommunene. Hvilken av disse tre mener du har størst innvirkning på din hverdag? Staten 2. Fylkeskommunen 3. Kommunen 6) I hvilken grad vil du si at beslutninger tatt av offentlige myndigheter her i landet, virker inn på hverdagen din? Vil du si i svært stor grad, i nokså stor grad, i mindre grad eller i liten grad? 1. Svært stor grad 2. Nokså stor grad 3. VERKEN/ELLER (MELLOMSVAR SKAL IKKE LESES OPP) 4. Mindre grad 5. Liten grad? Nå vil vi stille noen spørsmål om nærmiljøet og ditt forhold til naboene 7) Det hender iblant at man trenger hjelp til ulike formål. Har du slektninger eller bekjente som du left kan få hjelp av til... Ja Nei UAKTUELT a. bygge- eller håndverksarbeid b. lån av et mindre beløp, f.eks kroner C. pass av barn eller andre medlemmer av familien i forbindelse med sykdom d. medisinsk fagkunnskap (KJENNER DU EN LEGE/SYKEPLEIER) e. økonomisk fagkunnskap f. juridisk fagkunnskap (KJENNER DU EN ADVOKAT/JURIST) 8) Hender det ofte, av og til, sjelden eller aldri at du og dine naboer låner noe av hverandre, f. eks mat, verktøy, gryter o.1? 1. Ofte 2. Av og til 3. Sjelden 4. Aldri 9) Har du en politiker i din familie eller omgangskrets? 1. Ja 2. Nei

30 6 10) Ville du selv være i stand til å klage skriftlig på en offentlig avgjørelse som angår deg? 1. Ja (GÅ TIL SPØRSMÅL 12) 2. Kommer an på hva saken gjelder (GÅ TIL SPØRSMÅL 11) 3. Nei (GÅ TIL SPØRSMÅL 11) 11) Kjenner du en person som kan hjelpe deg med en slik klage? 1. Ja 2. Nei 12) Har du i løpet av de siste 12 måneder gitt rsge/messig ulønnet hjelp eller bidratt med annen frivillig innsats til slekt, venner, naboer, foreninger og lag, eller andre? (GI SPURTE TID TIL Å TENKE SEG OM) 1. Ja 2. Nei (GA TIL SPØRSMÅL 14) 12b) Har du hjulpet til med 1) Ja 2) Nei a. husarbeid b. vedlikeholdsarbeid C.innkjøp o.l. d. å besøke syke og gamle e. å være barnevakt f. å lose problemer i forhold til offentlige myndigheter g. å arrangere idrettsaktiviteter h. dugnad i. annet 13) Var de du hjalp a. slektninger som du bor sammen med? b. slektninger du ikke bor sammen med? C.venner? d. naboer? e. arbeidskamerater? f. andre 1) Ja 2) Nei

31 7 15) Når det gjelder det offentliges bra av penger til forskjellige oppgaver, bør det offentlige brae mer penger, omtrent som i dag, eller mindre penger til 1) Mer penger, 2) Omtrent som i dag, 3) Mindre penger 4)130R BEHOVSPRØVES a. arbeidsledighetstrygd b. enkepensjon/etterlattepensjon C.hjemmehjelp og hjemmesykepleie d. sysselsettingstiltak for arbeidsledige e. økonomisk sosialhjelp (NB! KONTANTUTBETALING) f. barnetrygd g. syketrygd h. skole og utdanning i. alderspensjon j. uføretrygd k. barnehager 1. stønad til enslige forsørgere n. sykehus Nå vil vi stille noen spørsmål om enkelte grupper av trygdemottakere 16) Har du inntrykk av at alderspensjonistenes økonomiske situasjon de ti siste årene er blitt bedre, omtrent som før eller verre? 1. Bedre 2. Omtrent som før 3. Verre 17) Det er ulike meninger om hvor mye alderspensjonistene bør betale i skatt. Hvilket av følgende utsagn er du mest enig i? 1. Alderspensjonister bor betale lavere skatt enn yrkesaktive, selv om de har samme inntekt. (GA TIL SPØRSMÅL 18) eller 2. Alderspensjonister og yrkesaktive med samme inntekt bør betale like mye skatt. (GÅ TIL SPØRSMÅL 19) 18) Mener du dette selv om det kan bety at yrkesaktive må betale høyere skatt enn i dag? 1. Ja 2. Nei 19) Mener du dette selv om det kan bety at alderspensjonistene får lavere inntekt enn i dag? 1. Ja 2. Nei

32 8 20) a. Hvor mange tror du mottar alderstrygd j Norge? Oppgi svaret i nærmeste ( ) (DERSOM JO IKKE VET, GÅ TIL 20c) b. Hvor mange av alderspensjonistene tror du er minstepensjonister? ( ) C.Hvor mange arbeidsledige tror du det er i Norge? ( ) d. Hvor mange tror du mottar uføretrygd i Norge? ( ) Så følger noen spørsmål om størrelsen på offentlige ytelser 21) I forhold til de tjenester og ytelser du mottar fra det offentlige, synes du de samlede skatter og avgifter du betaler er for store, passe eller for små? 1. For store 2. Passe 3. For små 4. UAKTUELT (BETALER IKKE SKATT) 22) Mange mener at vi etter hvert har fått mer enn nok av trygder, og at vi bor søke å begrense dem i framtiden, mens andre hevder at vi bør opprettholde våre trygdeordninger, og om nødvendig bygge dem videre ut. Hva er din mening? Synes du det i framtiden bør bli mindre av trygder, bør de opprettholdes som de er nå eller bar de bygges ut? 1. Bor ble mindre 2. Opprettholdes som nå 3. Bygges videre ut 4. BOR BEHOVSPRØVES 5. BØR AVVIKLES (LESES IKKE OPP) (LESES IKKE OPP) 23) Alle familier med ban under 16 år mottar barnetrygd. Synes du barnetrygden bør bli større, være som nå eller reduseres? 1. Bør bli større 2. Være som nå 3. Reduseres 4. BM BEHOVSPRØVES 5. BM AVVIKLES (LESES IKKE OPP) (LESES IKKE OPP)

33 9 24) Når det gjelder trygder som går til enslige forsorgere, synes du at det offentlige bør bruke mer penger enn i dag, omtrent som i dag eller mindre penger enn i dag? 1. Bør bruke mere penger 2. Omtrent som i dag 3. Bør bruke mindre penger 4. BØR BEHOVSPRØVES (LESES IKKE OPP) 5. BØR AVVIKLES (LESES IKKE OPP) 25a) Mener du at politikerne sløser bort pengene vi betaler i skatt, eller synes du de bruker skattepengene fornuftig 1. Sløser bort pengene 2. Bruker skattepengene fornuftig 3. BADE/OG (LESES IKKE OPP) 25b) Mener du at politikerne sløser bort en stor del av pengene, sløser bort noe, eller sløser de bort svært lite av pengene? 1. En stor del 2. Noe 3. Svært lite 27a) Hvor mye det offentlige kan bruke til forskjellige formal, avhenger for en stor del av skatteinntektene. Kunne du tenke deg å betale kroner mer i skatt hver år for å få et bedre tilbud på de områdene hvor du synes det trengs mest? (NB. MIDLENE ER TENKT ØREMERKET I FORHOLD TIL JO SINE ØNSKER OG PRIORITERINGER) 1. Ja (GA TIL SPØRSMÅL 27b) 2. Nei (GÅ TIL SPØRSMÅL 28) 27b) Når du svarer ja, er dette i hovedsak fordi du selv eller andre i din husstand trenger et bedre tilbud på disse områdene? 1. Ja 2. Nei Så vil vi gå over til å stille noen spørsmål om politikk og stemmegivning ved valg.