Konseptstudiet Hovedprodukt 8.0 Teknisk målbilde

Transkript

1 Konseptstudiet Hovedprodukt 8.0 Teknisk målbilde 23.januar 2017 Versjon nr. 1.0 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjons nr. Prosjektstyret NIKT Digital patologi 23.januar

2 Innhold 1. Innledning Endringshistorikk Formålet med dokumentet Dokumentets omfang og avgrensninger Arbeidsgruppen for dokumentet Prosjektproduktene Produktnedbrytningsstruktur Overordnet beskrivelse av hovedproduktene Regionale målbilder Regionale LIMS Regionale multimediaarkiv Regionale Digital Patologi løsninger Digital patologi og Digitalt Multimedia Arkiv (DMA) En innbygger en journal Nasjonale og regionale komponenter LIMS Digital patologi system Nettverk - Linjekapasitet Nasjonal autentiseringsløsning Personregisteret (PREG) epat XDS Samspill Løsningsoppsett systemer Nasjonalt målbilde for Digital Patologi Alternativ 0 - Ikke gjøre noe nasjonalt Alternativ 1 Regionale digital patologi uten nasjonal løsning, med økt nasjonal samhandling Alternativ 2 - Regional digital patologi med nasjonal løsning og økt samhandling Nasjonal samhandling for patologi proprietær løsning... 21

3 Nasjonal samhandling for patologi med XDS Alternativ 3 - Nasjonal løsning og samhandling Nasjonalt LIMS for patologi Nasjonal løsning for digital patologi og epat Vurdering av nasjonal løsning for digital patologi... 28

4 1. Innledning 1.1. Endringshistorikk Versjon Endring Dato Forfatter 0,2 Dokumentet opprettes 20. oktober 2016 Line Rodahl Dokset 0,3 Innholdsfortegnelse 17. november Line Rodahl Dokset utvikles 0,4 Lagt inn innhold fra 6.desember Erik Billington teknisk målbilde AP 2a 0,5 Redigering av tekst 12. desember Line Rodahl Dokset 0,8 Ferdigstillelse av 17.januar 2017 Erik Billington dokumentet 0,9 Oversendelse til 18.januar 2017 Line Rodahl Dokset prosjektstyret 1.0 Godkjent av prosjektstyret 23. januar 2017 Line Rodahl Dokset 1.01 Endret fra LabNor til epat 9.mars 2017 Erik Billington 1.2. Formålet med dokumentet Dette dokumentet er utarbeidet i NIKT prosjektet Digital patologi konseptstudiet, og er en av flere dokumenter som til sammen vil inngå i foranalyserapporten, som er prosjektets hoved- leveranse i denne prosjektfasen Dokumentets omfang og avgrensninger Det tekniske målbildet er en utredning av de tekniske muligheter som er identifisert av prosjektgruppen. All teknisk utredning er utført for å svare på det funksjonelle målbildet som er beskrevet i hovedprodukt 5. Videre vil valg av det endelige tekniske målbildet gjøres på bakgrunn av beslutninger om veivalg via veikart og tiltakskort Arbeidsgruppen for dokumentet Prosjektgruppen NIKT Digital Patologi - konseptstudiet

5 2. Prosjektproduktene De 8 prosjektproduktene vil sammen med en gap analyse danne innholdet til Foranalyserapporten som er hovedleveransen i konseptstudiet Produktnedbrytningsstruktur 2.2. Overordnet beskrivelse av hovedproduktene

6 3. Regionale målbilder I dette kapittelet beskrives de eksisterende regionale målbildene Regionale LIMS Alle regionene har etablert målbilder som skal gi felles regionale LIMS for patologi. Disse målbildene er blant annet beskrevet mer utfyllende i Hovedprodukt 1.0 kapittel Konsekvensen av de regionale målbildene er at en nasjonal løsning for Digital Patologi vil kunne forholde seg til regionale LIMS systemer. Ukjent tidspunkt for realisering av målbildene utfordrer overgangsarkitekturen Regionale multimediaarkiv Flere av RHF-ene er også godt i gang med å anskaffe digitale multimedia arkiv (DMA) som også kan benyttes i forbindelse med lagring av Digital Patologi bilder. I hvilken grad DMA skal benyttes til lagring av Digital Patologi bilder er under avklaring i de ulike RHF-ene og beskrives i kapittel 3.4 Digital Patologi og DMA. HV og HMN har allerede anskaffet Sectra som DMA løsning. HN benytter Sectra for RIS/PACS og kan trolig utvide denne til å omfatte DMA. HN har lagt opp til i sitt investeringsbudsjett at de har mulighet til å rigge et prosjekt for DMA i Helse Vest(HV), Helse Midt Norge(HMN) og Helse Nord(HN) kan muligens vurdere å utløse opsjoner for Digital patologi i deres respektive framtidige DMA-løsninger. Foreløpig er status i HMN at man må gjøre en

7 separat anskaffelse for digital patologi. HSØ har et pågående prosjekt som har startet arbeidet med en anskaffelse av regionalt DMA i Regionale Digital Patologi løsninger Nedenfor vises en generisk arkitektur for Digital patologi regionalt system. Denne vil også kunne være basis for en nasjonal løsning. Figuren viser patologens arbeidsstasjon øverst. Her vil normalt patologen kunne ha en skjerm for LIMS og en skjerm for en bildevisningsklient som er synkronisert slik at man ser informasjon om samme pasient i begge klientene/skjermene samtidig. Klientene har også Singel Sign-On slik at man ikke trenger å logge på to ganger. Normalt vil det være LIMS som styrer mye av arbeidsflyten. Dersom man ikke har en konsolidert LIMS løsning vil man dermed trolig ikke kunne styre arbeidsoppgaver sømløst mellom avdelinger og HF. Objektglass får en ID (SID - prøvenummer) generert fra LIMS påskrevet enten med glasskriver eller en påklistret etikett. Denne ID-en leses av objektglass skannerne og kan om ønskelig evt. også styre skanner oppløsning og muligens andre parametre på skannerløsningen. Etter skanning får det digitaliserte prøvematerialet den samme ID-en som objektglasset, slik at det kan knyttes til rett rekvisisjon/undersøkelse for pasient i det digitale arkivet. Skannerne sender bilder av skannet prøvemateriale direkte til bildearkivet der det blir tilgjengeliggjort for bildeviewer. Sammen med selve bildene lagres det også metadata i databasen. LIMS oversender informasjon på forhånd om bl.a. hvilken rekvisisjon og objektglass/prøvenummer som skal skannes og må håndteres av bildearkivet, slik at de

8 digitaliserte snittene kobles til rett rekvisisjon, pasient m.m. Bildevisningsklienten får beskjed hver gang det er registrert nye bilder/endringer i relevant metadata, slik at oppdatert informasjon blir tilgjengelig for brukeren. Makrokamera får også ID fra LIMS og avgir bilde til det digitale arkivet med SampleID og et løpenummer i header informasjon som identifiserer makrobildet og knytter det til en rekvisisjon og pasient i det digitale arkivet Digital patologi og Digitalt Multimedia Arkiv (DMA) Det er en fordel å kunne arkivere bildene i DMA slik at de kan bli lettere tilgjengelig gjennom en mer generell og enklere bildevisningsklient som DMA kan tilby. Dermed vil klinikere, og evt. pasienter lettere kunne få tilgang til å se digitale snitt som er relevant for behandlingen. I de ulike RHF-ene har man litt ulike målbilder på hvordan man ser for seg Digitalt Multimedia Arkiv (DMA) henger sammen med bildearkivet til Digital patologi. En modell som særlig har vært diskutert i Helse Sør-Øst (HSØ) er å arkivere digital patologi bilder i en DMA som er rendyrket VNA (Vendor Neutral Archive) for langtidsarkivering. Fordelen med denne modellen er at man blir mye mindre avhengig av leverandøren av DMA. Man står også friere til å velge en løsning som er optimal for henholdsvis digital patologi og DMA uten at leverandøren tilbyr begge deler i en integrert løsning. En betingelse for å arkivere data i DMA er derimot at data ikke skal kunne endres, endringer må dermed legges til som ny/tilleggsinformasjon. Det blir fortsatt slik at patologene vil benytte en egen bildevisningsklient for digital patologi for å få tilstrekkelig støtte for mikroskopering og diagnostisering. For å unngå dobbeltlagring vil man i målbildet til HSØ benytte XDS Registry som illustrert i figuren under til å holde orden på hvor de digitaliserte snittene er lagret til enhver tid.

9 Dette er en litt komplisert modell som krever flytting av filer og HSØ vurderer derfor også en enklere modell der Digital Patologi er integrert i DMA som illustrert i figuren under. Flytting mellom ulike lagringsnivåer for langtidsarkivering og diagnostisering håndteres i en slik integrert løsning internt i RMA. Dette forenkler håndteringen og lagringen av digitaliserte snitt.

10 DMA må i en slik integrert løsning med støtte for Digital Patologi ha støtte for både en rik klient med støtte for diagnostisering av digitaliserte snitt og en enklere "Light" DMA klient for klinikere m.fl. Helse Vest(HV), Helse Midt-Norge(HMN) og Helse Nord (HN) vurderer alle primært løsninger der digitalt arkiv for Patologi er integrert i DMA. De unngår dermed også sameksistensen mellom DMA og det digitale patologi arkivet. Dette gjør det også enklere bl.a. å tilby Multidisiplinære (MDT) møter og for eksempel få tilgang til både røntgen og patologi bilder dersom man benytter RMA også for andre disipliner som røntgen. En ulempe med denne modellen er at man får en mye tettere kobling og avhengighet mot leverandør av DMA. Man velger også bort løsninger som ikke kan levere digital patologi integrert i en RMA løsning og som isolert kan ha gode løsninger for digital patologi eller RMA. Så lenge alle regionene har god støtte for XDS dersom de etablerer regionale arkiv for digital patologi er det ikke så viktig sett fra et nasjonalt perspektiv om man nasjonalt samhandler med DMA løsningene eller et eget arkiv for digital patologi. Det er derimot viktig forutsetning og krav at alle løsningene som lagrer digitaliserte snitt i de ulike regionene har full støtte for XDS. DMA arkivløsningene som er aktuelle i HV, HMN og HN har alle støtte for XDS. XDS er også et viktig krav i anskaffelsen av DMA i HSØ.

11 4. En innbygger en journal Gjennom utredningen «Én innbygger- én journal» har Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse konkludert med at en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger én journal». Videre forutsettes det at de regionale helseforetakene samarbeider for å sikre at nasjonale prosjekter er tråd med det langsiktige målbildet og at det gjennom nasjonal styring blir stilt tydelige krav for IKT-utviklingen i virksomhetene. Utredningen avgrenser konseptene til å omfatte kjernesystemer for klinisk dokumentasjon og -prosess, samt pasient og brukeradministrasjon som vist i den innerste sirkelen i følgende figur: Systemområder. Hentet fra utredningen «Én innbygger én journal» Patologiprosessene produserer og behandler informasjon som naturlig hører hjemme i kjernesystemet og som er avhengig av omfattende og bred standardisering av prosesser, kodeverk og terminologi. Konkret implementering av laboratorieprosesser, analyseprosesser, spesialistsystemer og samhandlingsløsninger skal basere seg på denne standardiseringen, men tilpasses fagmessige eller lokale behov.

12 5. Nasjonale og regionale komponenter I dette kapitelet beskrives eksisterende og eventuelt nye tekniske komponenter som kan inngå i nasjonal løsning for digital patologi på et overordnet nivå LIMS LIMS (Laboratory information management system) er et datasystem som brukes på patologilaboratoriene for å styre prøver, brukere, arbeidsflyt, instrumenter, standarder, rekvisisjoner, svarrapportering og andre laboratoriefunksjoner, som for eksempel fakturering og rapportering. LIMS benevnes også ofte som LIS Digital patologi system Digital patologi system, en del av digital patologi, og vi forstår digitalt patologi system som en bildehåndterings- og lagringsløsning med integrasjoner mot flere av de andre elementene i Digital patologi. Digitalt patologi system vil primært være et arbeidsverktøyet for patologene ved granskning av bilder men vil i det tekniske målbildet også kunne tilby "LIMS funksjonalitet" som for eksempel nasjonale arbeidslister m.m Nettverk - Linjekapasitet Norsk Helsenett, NHN, tilbyr i dag allerede svært god linjekapasitet mellom de ulike regionene. Kapasiteten på linjene er oppgitt til 10 Gbps. NHN skal også ha svært gode responstider. Det er allikevel slik at man må teste ut og få erfaring med å samhandle og utveksle bilder over NHN før man kan være sikker på at det vil fungere tilfredsstillende for brukerne. I målbildet forutsetter vi at linjekapasiteten er svært god Nasjonal autentiseringsløsning NHN tilbyr også en nasjonal løsning for autentisering og Singel Sign-On (SSO). Nasjonale løsninger trenger dermed ikke å forholde seg direkte til de ulike brukerdatabasene i de ulike regionene. I det tekniske målbildet ligger det at denne løsningen benyttes for nasjonale løsninger Personregisteret (PREG) Personregisteret (PREG) er helse- og omsorgssektorens kopi av det sentrale folkeregisteret. PREG inneholder grunndata om landets innbyggere. Det benyttes blant annet til pålitelig identifikasjon av pasientopplysninger og til kvalitetssikring av opplysninger om personell. PREG er tilgjengelig for alle som er medlemmer i helsenettet/kunde hos Norsk Helsenett (NHN) epat patologisvar nasjonal prøvehistorikk For å se på pasienten sin prøvehistorikk er det er en utfordring at man i de ulike RHF-ene har ulike LIMS. Dette blir spesielt aktualisert i forbindelse med en nasjonal løsning for digital patologi. I både Danmark og Nederland har det blir etablert felles nasjonalt system/database, henholdsvis Patobank

13 og Palga, der patologiavdeling rapporterer inn blant annet prøvesvar. I disse landene har man etablert disse databasene uavhengig av digital patologi. Det har tidligere blitt forsøkt å etablere tilsvarende i Norge, LabNor, men på grunn av blant annet usikre økonomirammer har dette aldri kommet ut av startgropen. Et slikt nasjonalt arkivet for patologiprøver vil kreve at alle LIMS i spesialisthelsetjenesten rapporterer et minste datasett til en nasjonal database. Private laboratorier må også rapportere på samme måte. Databasen skal også inneholde historiske data fra alle LIMS i landet. Med epat vil vi oppnå følgende: epat vil gi patologen en reell nasjonal prøvehistorikk, og ikke bare historikk fra eget LIMS. Resultat fra private laboratorier kan også inkluderes. Man vil få en totalhistorikk for patologisvar i Norge. epat arkivet kan benyttes for rapportering til registre og myndigheter Rapportuttak behøver kun å forholde seg til en informasjonsdatabase, ikke til flere LIMS. LIMS forholder seg til/ tilpasses bare én rapportmottaker. epat, særlig med strukturerte data, kan bli en nyttig datakilde for forskning. epat kan bygges ut stegvis med mere informasjon og funksjonalitet. Dette kan for eksempel være informasjon og funksjonalitet som understøtter arbeidslister på tvers av avdelinger XDS XDS er en standard som baserer seg på at man har ett Registry (register) med tilhørende distribuerte Repositories (datakilder). Registry er søkbart og har oversikt over hvilke dokumenter/bilder som ligger i de ulike Repositories. Standarden håndterer også hvordan man deretter kan hente ut dokumenter/bilder fra lokale Repositories. Dette er illustrert i figuren under.

14 XDS benyttes i dag i forbindelse med MinJournal i HSØ og i forbindelse med HelseNorge i HV og HN for journaldokumenter.

15 6. Samspill Generelt om samhandling mellom datasystemer innen patologi for å oppfylle ønsket funksjonalitet for samhandling mellom organisasjonene. For regionalt samhandlende systemløsninger må man avklare i hvor stor grad man velger å koble systemene. Ønsker man å se bilder/ digitaliserte snitt på tvers av regionene med ulike bildesystemer for patologi må man koble sammen digital patologi systemene (bildehåndteringssystemene), enten ved at man i en region for en gitt undersøkelse gis tilgang til å se bilder fra annen region via en bildevisning-programvare eller at man sender bilder mellom systemene på tvers av regionene. Utveksling av rekvisisjon og svar mellom regionale patologisystemer kan håndteres ved at disse sendes mellom LIMS systemene som såkalte KITH-meldinger. Mekanismen for å sende rekvisisjon og svar kan være via dagens etablerte meldingsplattform på Helsenettet eller fremtidig felles XDS-infrastruktur. Alternativt kan rekvisisjoner og svar gjøres tilgengelig i bildevisningsprogrammet eller epat, da må det igjen være integrasjon mellom regionens LIMS-system og bildevisnings programvare (Digital patologi system). Funksjonalitet for ekstrabestilling av undersøkelser på eksisterende prøver ligger oftest tett koblet mot annen funksjonalitet i LIMS-systemene. For å realisere systemstøtte for ekstrabestillinger i fremtidig målbilde må de regionale LIMSsystemene eksponerer grensesnitt slik at de kan integreres med hverandre, eventuelt at det etableres en felles portal, epat eller lignende som integrerer seg mot disse grensesnittene. Disse grensesnittene er krevende å etablere for de ulike LIMSsystemene. Dagens arbeidslister ligger også i LIMS systemene, skal disse etableres på et nasjonalt nivå med regionale LIMS-systemer må man etablere integrasjoner mellom de lokale LIMS-systemene og en fellesarbeidslistefunksjonalitet på en nasjonal portal/digital patologisystem, epat eller lignende. Trolig vil lokal patologiavdeling fortsatt ha behov for å vite hvor undersøkelsen er, så statuser må utveksles mellom nasjonalt og lokalt nivå. Integrasjoner for å melde undersøkelser inn på nasjonale arbeidslister og oppdatering av status vil være krevende å etablere for de ulike LIMS-systemene Løsningsoppsett systemer Nedenfor skisseres kort ulike løsningsoppsett/ konfigurasjoner av LIMS, digital patologi system(dps) og epat (patologisvar nasjonal prøvehistorikk). N, M, SØ og V står for henholdsvis Helse Nord, Helse Midt, Helse SørØst og Helse Vest.

16 i. Regionene har ulike(/uavhengige) LIMS og Digital Patologi System (DPS), uten epat. ii. Regionene har ulike LIMS, men felles DPS, uten epat iii. Regionene har ulike LIMS og DPS, men med felles epat iv. Regionene har ulike LIMS, men felles DPS og felles epat v. Regionene har ulike DPS, men felles LIMS. Trenger ikke epat med felles LIMS vi. Regionene har felles LIMS og DPS. Trenger ikke epat med felles LIMS Løsningsoppsettene/konfigurasjoner av LIMS DPS og epat er nærmere beskrevet og anvendt i kapittel 7 Nasjonalt målbilde for Digital Patologi.

17 7. Nasjonalt målbilde for Digital Patologi I det funksjonelle målbildet er det definert et behov for å understøtte ulike arbeidsformer: 1. Lokal flyt (vanlig arbeidsflyt for hyppig forekommende prøver) 2. Avlastning mellom HF (ressursutnyttelse) 3. Konsultasjon 4. Regranskning/innkalte prøver 5. Fagnettverk/nasjonale arbeidslister Det er kun 1. Lokal flyt som ikke vil kunne kreve nasjonal eller regional samhandling. I målbildet er det dermed behov for å kunne samhandle nasjonalt samtidig som man skal understøtte lokal og regional arbeidsflyt. I et ideelt målbilde vil man dermed kunne veksle sømløst mellom å jobbe lokalt og samarbeide nasjonalt og regionalt. Det finnes ulike tilnærminger til å etablere et tekniske målbilde som realiserer et slikt ideelt målbilde. Et viktig veivalg vil være om man baserer teknisk målbilde på regionale løsninger eller nasjonale løsninger. I #4 Underlagsdokumentasjon Implementering og prioritering ligger det definert 4 konseptuelle tilnærminger. Tabellen under har mappet disse tilnærmingene mot ulike veivalg for det nasjonale tekniske målbildet: Konseptuell tilnærming Teknisk målbilde 0. Ikke gjøre noe nasjonalt Regionale løsninger uten felles krav og standarder for nasjonal samhandling 1. Regional digital patologi uten nasjonal løsning, med økt nasjonal samhandling Enkel utveksling av bilder kan avtales bilateralt mellom ulike samhandlingsparter på tvers av regionene Regionale løsninger med felles krav og standarder for nasjonal samhandling Nasjonal samhandling og tilgjengeliggjøring av digitaliserte snitt mellom regionene gjennom standardisert samhandling

18 2. Regionale digital patologi med nasjonal løsning og økt samhandling Regionale løsninger med felles krav og standarder for nasjonal samhandling Nasjonal patologi labsvar database (epat) Nasjonal samhandling og tilgjengeliggjøring av digitaliserte snitt via en nasjonal løsning eller overbygg 3. Nasjonal løsning og samhandling Nasjonal patologi labsvar database(epat)/nasjonal LIMS Nasjonal løsning for digital patologi som alle regionene bruker direkte for både lokal flyt og nasjonal samhandling Alle veivalgene har elektroniske strukturerte rekvisisjon og svarrapportering i bunn men vil på ulike måter og i ulik grad realisere det funksjonelle målbildet. Tiltakene for å realisere målbildene vil også utføres til dels forskjellig siden veivalgene har grunnleggende forskjellige tilnærminger. Tilnærming 0 'Ikke gjøre noe' og 1 'Regional løsning uten nasjonale løsninger' vil begge kun bestå av regionale løsninger. Forskjellen mellom dem er at kun tilnærming 1 vil ha nasjonale føringer, standardiserte grensesnitt mellom de regionale løsningene og muligheter til å benytte eksisterende/kommende infrastruktur i Norsk helsenett og tilsvarende aktører i helsesektoren. Tilnærming 0 vil dermed få mer punkt-til-punkt og ad-hoc samhandling mellom regionene i den grad tilnærmingen i det hele tatt vil kunne støtte nasjonal samhandling. Tilnærming 1 'Regionale løsninger uten nasjonale løsninger' og 2 'Regionale løsninger med nasjonale løsninger' vil begge ha regionale løsninger for digital patologi. Tilnærming 1 vil kun bestå av regionale løsninger som samhandler på norsk helsenett sin plattform. Tilnærming 2 vil ha nasjonal løsning for patologi labsvar (epat) og nasjonal løsning eller overbygg som understøtter nasjonal samhandling og evt. arbeidsflyt.

19 Tilnærming 2 'Regionale løsninger med nasjonale løsninger' og 3 'Nasjonal løsning' vil begge ha en eller flere nasjonale løsninger. Forskjellen er at tilnærming 3 også har en felles nasjonal løsning for digital patologi som alle RHF-ene brukere både lokalt og nasjonalt mens tilnærming 2 har regionale løsninger for digital patologi som samhandler via en nasjonal samhandlingsløsning eller overbygg. Forskjellene på de ulike tilnærmingene er nærmere beskrevet i underkapitlene. Det er både ulike muligheter og begrensninger. Det vil også være viktige organisatoriske forskjeller ved å ha en samhandlingsløsning basert på regionale løsninger kontra en nasjonal løsning, bl.a har det konsekvenser å forvalte en nasjonal løsning istedenfor 4 regionale med hensyn til styring og forvaltning Alternativ 0 - Ikke gjøre noe nasjonalt Dette alternativet krever ikke noen nasjonale initiativer. Det blir dermed helt opp til de ulike regionene hvordan de velger å etablere og implementere sine ulike løsninger for Digital Patologi. Alternativet innebærer regionale løsninger uten standardisert og koordinert samhandling nasjonalt. Alternativet åpner opp for at man bilateralt kan avtale enkle løsninger for utveksling av bilder på tvers av regionene. Dette kan for eksempel realiseres teknisk ved å tilgjengelig gjøre felles filområder som er tilgjengelig for brukere fra forskjellige regioner. Konsekvensen av alternativet vil være at det i praksis kan bli tilfeldig/lite om ingen nasjonal koordinering og samhandling. Og det blir høy risiko for at man får løsninger som langt på vei ikke vil være teknisk kompatible med hverandre som blir krevende å få til å samhandle dersom man senere skulle bestemme seg for at det er hensiktsmessig. I tillegg vil det være svært krevende å samhandle effektivt pga. manglende funksjonell standardisering. Alternativet åpner opp for enkel ad-hoc utveksling av bilder. En slik ad-hoc utveksling av bilder ved behov vil langt på vei utføres med manuelle steg. Så lenge man ikke har tilgangsstyring og sikkerhet implementert på tvers av regionene vil man med dette alternativet kun få mulighet til å dele bilder uten metadata som kan identifisere pasienter. Dette alternativet vil følgelig ikke kunne oppfylle det funksjonelle målbildet på mange viktige områder og den samhandlingen som kan realiseres vil være lite effektiv sammenlignet med de andre alternativene Alternativ 1 Regionale digital patologi uten nasjonal løsning, med økt nasjonal samhandling Regionale patologiløsninger med felles krav og standarder for nasjonal samhandling gjør det mulig å samhandle nasjonalt etter hvert som de ulike regionale løsningene blir etablert. Et slikt alternativ bygger utelukkende på regionale løsninger som samhandler på helsesektoren sin regionale infrastruktur, altså ingen egne nasjonale komponenter for patologi. Alternativet innebærer nasjonal samhandling og tilgjengeliggjøring av digitaliserte snitt, henvisninger og svar mellom regionene gjennom standardisering av

20 samhandlingsmekanismene mellom regionale løsninger. I et slikt løsningsoppsett vil man være avhengig av XDS infrastruktur utover patologi. Dette alternativet samsvarer godt med pågående diskusjoner rundt XDS infrastruktur som fremtidig tekniskplattform for å utveksle informasjon innenfor andre områder i helsetjenesten. Prosjektets forståelse er at man allerede benytter XDS til å gjøre journaldokumenter, henvisninger, bilder etc. tilgjengelig fra helseregionene for pasient i forbindelse med informasjonsutveksling på HelseNorge.no. I en slik setting vil regionene være egne XDS domener, det vil si at man i hver region har et register som inneholder en oversikt over hvilke dokumenter, bilder, etc. man kan hente via XDS infrastrukturen. I tillegg til at man internt i regionen kan utveksle dokumenter og bilder, kan man sette opp tillatelser slik at aktører i andre domener (for eksempel et annet helse foretak eller pasientportal) kan hente dokumenter eller bilder fra dem. Nedenfor er en skisse som illustrerer slik samhandling på teknisk nivå, det bemerkes at skissen er en diskusjonsskisse og ikke et endelig løsningsforslag for nasjonal XDS infrastruktur. Fordeler: Kan dele bilder med patologiavdelinger i andre regioner så snart de har koblet seg på Kan dele patologibilder med pasient, samme standard benyttes i MinJournal (HSØ) og HelseNorge (HV og HN). Raskere å etablere regionalt digital patologi (spesielt for de regionene som kan gjøre avrop på eksisterende anskaffelser) - kan gradvis koble på flere HF/RHF Bedre samhandling med andre regionale løsninger som DMA

21 Ulemper: Usikkerhet rundt fremdrift på nasjonal XDS løsning fra andre aktører i Helse sektoren Mer krevende å koordinere aktiviteter når man har ulike løsninger Istedenfor å bygge/endre i en løsning må man endre i 4 løsninger Krevende juridisk å dele pasientdata mellom regionale løsninger Omfattende integrasjonsbilde - alle de regionale LIMS må integreres mot 4 regionale digital patologi samhandlingsløsninger 7.3. Alternativ 2 - Regional digital patologi med nasjonal løsning og økt samhandling I dette alternativet er nasjonale løsningskomponenter som nasjonal patologi database "epat" og infrastrukturkomponenter for samhandling mellom digitale patologisystemer viktig, i tillegg vil utvikling og bruk av standarder og formater være viktig for å kunne utveksle informasjon på tvers mellom LIMS og epat og mellom de digitale patologisystemene. Fremfor nasjonalt LIMS for patologi for å løse logistikk mellom avdelinger på tvers av regionsgrenser blir det i dette alternativet fokusert primært på å etablere en nasjonal løsning for norsk patologi database (epat, beskrevet i kapittel 4.1) som et overbygg for de regionale LIMS-ene. "epat" gjør det mulig å søke opp nasjonal historikk på en pasient man jobber med, i tillegg kan man tenke seg funksjonalitet for nasjonale arbeidslister og svarrapportering her. Infrastrukturkomponenter for sammenkobling/ integrasjon av bildehåndteringssystemene kan enten være proprietære programvareløsninger fra en eller flere leverandørene eller man kan be alle leverandører å tilpasse programvareløsningene til åpne standardiserte protokoller og formater for samhandling. I drøftingene nedenfor beskrives først en løsning for samhandlende regionale systemer som baserer seg på proprietærsamhandling, deretter drøftes løsning med XDS (Cross-enterprise Document Sharing) Nasjonal samhandling for patologi proprietær løsning En måte å samhandle mellom regionene og deres bildehåndteringssystemer vil være å integrere dem ved hjelp av såkalt proprietære integrasjonsmekanismer for utveksling av undersøkelser m/tilhørende digitale snitt, henvisning og svar. Det vil trolig være nødvendig å gjøre en nasjonal anskaffelse av en slik proprietær overbyggende samhandlingsløsning, men overbygget må samhandle svært tett med de regionale digital patologi systemene og aller helst være det samme systemet som benyttes i alle de aller fleste regionene. En slik proprietær overbyggende samhandlingsløsning vil trolig ikke kreve noen egen nasjonal komponent/installasjon.

22 I dette alternativet utveksles pasienthistorikk og arbeidslister via epat og de ulike bildehåndteringssystemene for digitalpatologi deler undersøkslene (digitale snitt, rekvisisjoner og svar) ved at de er integrert sammen. I skissen nedenfor har to av regionene samme bildehåndteringssystem for patologi fra leverandør X som også leverer den proprietære overbyggende samhandlingsløsningen. Man antar det vil gå tilnærmet sømløst for systemer fra samme leverandør å utveksle digitaliserte snitt og rapporter. I de regionene man benytter en annen systemleverandør, for eksempel leverandør Y, settes det inn en programvarekomponent fra leverandør X som kan kommuniserer med både leverandør Y og X sitt bildesystem. Enkelte leverandører mener at de har løsninger som understøtter en slik samhandling i forhold til digitale snitt, rekvisisjoner og svar, noe som gjør det mulig å komme i gang raskere og få erfaring og prøve ut Digital Patologi. Fordelen med en slik delvis proprietær løsning vil være at samhandlingen vil kunne foregå raskere og mer sømløst. Bl.a. vil man kunne benytte proprietær streamingteknologi direkte fra de ulike regionale bildearkivene for digitale snitt noe som trolig også vil redusere behovet for båndbredde.

23 Fordel: Raskere å etablere regionalt (spesielt for de regionene som trolig ikke nødvendigvis trenger anskaffelser) - kan gradvis koble på flere HF/RHF. Rask og sømløs samhandling med mulighet for direkte streaming på tvers av regionene sine digitale arkiv Bedre samhandling med andre regionale løsninger som DMA Man kan utvikle systemene for digital patologi regionalt uavhengig av nasjonal konsensus for anskaffelse og implementering Mer bruk av streamingteknologi direkte mellom regionene vil kunne redusere behovet for båndbredde noe Ulempe: Det blir et mer lukket system i forhold til andre helseaktører som for eksempel pasientportaler Sterke bindinger til leverandør av proprietær teknologi Anbefales at alle eller de fleste RHF-ene har samme leverandør (unntak kan håndteres) Kan være mer krevende å koordinere aktiviteter når man har ulike løsninger Istedenfor å bygge/endre i en løsning må man endre i 4 løsninger Krevende juridisk å dele pasientdata mellom regionale løsninger Nasjonal samhandling for patologi med XDS Nedenfor beskrives alternativet med regional samhandlende løsninger for Digital Patologi som utveksler informasjon med hverandre innenfor et eget XDS domene 1 for patologi. Dette er et av flere mulige løsningsvalg med XDS. Her vil det for hver undersøkelse som utføres på en patologiavdeling automatisk registreres utvalgte (meta-)data om undersøkelsen i et nasjonalt register av typen XDS-Registry. Innholdet vil være informasjon om digitale snitt, rekvisisjoner og svar. Når en bruker av et regionalt patologisystem ber systemet vise undersøkelser for en gitt pasient, kan systemet også slå opp i det nasjonale systemet for å finne ut om pasienten har undersøkelser utført på andre patologiavdelinger. Har brukeren tilgang kan hun se rekvisisjon, svar og snittbilder fra andre RHF. I dette oppsettet kreves det samhandling mellom de ulike regionale løsningene, men regionene kan benytte ulike systemer og løsninger for patologi. 1 XDS Affinity Domain: "An XDS Affinity Domain is a group of healthcare enterprises that have agreed to work together using a common set of policies and share a common infrastructure."

24 I dette alternativet står regionene mer fritt til å velge ulike løsninger så sant de tilfredsstiller nasjonale føringer og standarder inkludert XDS. Fordeler: Raskere å etablere regionalt (spesielt for de regionene som trolig ikke nødvendigvis trenger anskaffelser) - kan gradvis koble på flere HF/RHF Raskere for den enkelte region å prøve ut ny teknologi innenfor digital patologi, ikke avhengig av nasjonal konsensus. Bedre samhandling med andre regionale løsninger som DMA Ulemper: Kan være mer krevende å koordinere aktiviteter når man har ulike løsninger Istedenfor å bygge/endre i en løsning må man endre i 4 løsninger Krevende juridisk å dele pasientdata mellom regionale løsninger

25 7.4. Alternativ 3 - Nasjonal løsning og samhandling Ideelt sett vil en nasjonal samhandlingsløsning for patologi bestå både av en nasjonal LIMS for patologi og en nasjonal løsning for Digital Patologi som begge benyttes av alle regionene for å dekke både lokale, regionale og nasjonale behov. En slik løsning ligger av flere årsaker som vi beskriver nærmere et stykke fram i tid. I dette alternativet inkluderer vi derfor også transisjons-målbilder uten en nasjonal LIMS. I transisjons-målbildet vil det være en nasjonal digital patologi løsning og epat som samhandler med regionale LIMS Nasjonalt LIMS for patologi Nasjonalt LIMS for patologi som inkluderer en nasjonal løsning for digital patologi er illustrert i figuren under i midten av figuren. I dette langsiktige målbildet ser man altså for seg at LIMS og løsning for digital patologi integreres i en felles Nasjonal løsning for Patologi. Her vil det også være naturlig å ha et tilhørende nasjonalt bildearkiv med digitaliserte snitt. En LIMS med innebygget full støte for Digital Patologi leveres per i dag ikke av noen leverandører men utviklingen vil trolig gå mot en løsning der digital patologi er en naturlig del av en LIMS for patologi. Med en sømløs løsning for patologi som inkluderer digital patologi får man alt i en løsning og unngår bl.a. desktop integrasjon med en egen digital patologi klient. I tillegg vil en nasjonal løsning gjøre det overflødig med en hel rekke komplekse integrasjoner mellom regionene for

26 utveksling og samhandling. Utfordringene med nasjonal samhandling og kompleksiteten man får med integrasjoner mot ulike LIMS og delvis manuelle samhandling ved spesielle ting som ulike tilleggsbestillinger ville dermed også blitt eliminert. Nasjonale arbeidslister ville både blitt enklere og bedre støttet med en nasjonal LIMS. Isolert for Digital Patologi vil det dermed vært en stor forenkling og fordel om man etablerte en nasjonal LIMS. Rasjonale for en nasjonal patologi løsning i Norge er også at man har et relativt lite patologimiljø i Norge med ca. 200 patologer som i det funksjonelle målbildet skal jobbe mer og mer enhetlig og standardisert og får helt nye muligheter til å samhandle nasjonalt med digital patologi. Merk derimot at et nasjonalt LIMS ville måtte forholde seg til en rekke regionale løsninger som medisinsk teknisk utstyr og andre regionale løsninger som eksempelvis regionale/lokale EPJ/PAS, kurveløsninger m.m. tillegg vil det kreve en større nasjonal anskaffelse og etterfølgende implementering og endringsprosjekt å etablere en standardisert nasjonal løsning for LIMS. Store regioner som HSØ og HV har også som gjeldende strategi at man skal ha regionale LIMS som er multidisiplinære på tvers av de ulike LAB fagområdene Nasjonal løsning for digital patologi og epat Et aktuelt transisjons-målbilde vil være å etablere en nasjonal løsning for norsk patologi labsvar (epat) som blir et overbygg for de regionale/lokale LIMS-ene som den nasjonale Digital Patologi løsningen langt på vei kan forholde seg til framfor regionale løsninger (se også kapittel 4.1 epat for nærmere beskrivelse). Dette målbildet innebærer dermed både en nasjonal løsning for norsk patologi labsvar (NorLab) og for Digital Patologi. En nasjonal løsning for Digital Patologi skal benyttes av alle regionene og dekker både lokal og nasjonale behov for Digital Patologi. Brukerne vil fortsatt jobbe i regionale LIMS parallelt men alle patologi labsvar vil samles i epat. De nasjonale løsningene vil driftes sentralt f.eks. hos Norsk Helsenett (NHN). Den nasjonale løsningen for Digital Patologi og epat vil i dette alternativet ha nasjonale arbeidslister og brukerne vil oppleve at de jobber i en nasjonal løsning. En slik nasjonal løsning er illustrert i figuren under.

27 Som det framkommer av figuren vil hver region fortsatt ha sitt eget LIMS, men alle patologi labsvar vil avleveres til epat. Brukerne vil på sin patologi arbeidsstasjon jobbe parallelt med sitt lokale LIMS samtidig som de har en egen klient for den nasjonale løsningen for digital patologi. Lokal flyt vil håndteres i et samspill mellom bruk av nasjonal klient for digital patologi og regional LIMS som skissert i kapittel 2.4 Regionale Digital Patologi løsninger. Dette krever som skissert i kapittel 2.4. desktop integrasjon mellom LIMS klient og Digital Patologi klient. I tillegg vil det være behov for integrasjoner mellom regional LIMS og den nasjonale løsningen for Digital Patologi for å holde orden på digitaliserte snitt, diagnostisering, statusoppdateringer m.m. Avlasting mellom HF, konsultasjon, regranskning/innkalte, nasjonale fagnettverk og annen flyt som krever arbeidsflyt mellom regionene vil primært utføres på nasjonal løsning for Digital Patologi. Dette krever integrasjoner mellom Nasjonal løsning for Digital Patologi og regionale LIMS. Den delen av integrasjonene som innebærer å hente ut informasjon om rekvisisjoner og patologi labsvar mot LIMS-ene vil kunne erstattes av en integrasjon mot epat.

28 De vanligste user-casene som rekvisisjon og labsvar vil være håndtert med integrasjoner med en nasjonal samhandlingsløsning. Det vil derimot være en del annen funksjonalitet som blir vanskelig å få løst fullt ut, eksempelvis tilleggsbestillinger som må utføres med prøvemateriale som befinner seg i en annen region. Slik funksjonalitet vil i målbildet løses med bestillinger fra samhandlingsløsningen som følges opp og rutes til riktig person/avdeling for utførelse. Det er viktig med systemstøtte som fanger opp og følger opp at ingen bestillinger «forsvinner» fra arbeidslistene. En forutsetning for nasjonal samhandlingsløsning for digital patologi er standardisert analysekodeverk for patologi (Norsk patologikodeverk). Kodeverket må være både omforent nasjonalt og detaljert nok til at man kan gjøre tilleggsbestillinger på tvers av HF og regionale helseforetak (RHF) uten at det oppstår usikkerhet om hva som skal utføres avhengig av hvem som bestiller/mottar bestillingen Vurdering av nasjonal løsning for digital patologi Begge målbildene over i Alternativ 3 inneholder en nasjonal løsning for digital patologi. Juridisk er det enklere å tilfredsstille sikkerhetskrav til en nasjonal løsning som alle RHF-ene og HF-ene jobber sammen i, enn regionale løsninger som samhandler med andre HF. En nasjonal løsning for Digital Patologi vil ha svært god støtte for både lokal, regional og nasjonal samhandling. Nasjonale løsninger forutsetter derimot omfattende bruk av integrasjoner. Gitt eksisterende arkitekturlandskap og målbilder vil man påregne at det vil være minst 4 ulike regionale LIMS med 3 ulike leverandører som de nasjonale løsningene vil måtte forholde seg til. Selv om NHN har svært god linjekapasitet allerede i dag mellom regionene vil også lokal flyt bli avhengig av en nasjonal løsning for digital patologi. Dersom det mot formodning skulle bli kapasitetsutfordringer eller andre ytelsesproblemer over linjene til NHN vil dermed også lokal flyt bli rammet. En annen ulempe med denne tilnærmingen vil være at det krever nasjonale løsninger som alle regionene er enige om hvordan skal etableres og styres. Siden løsningen skal dekke både lokale og nasjonale behov for samhandling vil regionene ikke få dekket støtte for lokal flyt før den den nasjonale løsningen er etablert. Det gjør det også vanskelig å begynne lokalt/regionalt og få tidlig erfaring med Digital Patologi. Men når den nasjonale løsningen først er etablert vil man få en felles og standardisert nasjonal løsning for Digital Patologi som dekker både lokale, regionale og nasjonale behov. En framgangsmåte som bør vurderes nærmere er derfor å etablere regionale løsninger først med nasjonale krav, standarder og føringer og utfra erfaringene man får lokalt og regionalt vurdere å etablere en nasjonal løsning i et lengre tidsperspektiv.

29 Fordeler: Enklere å koordinere nasjonalt og utføre endringer i en nasjonal løsning kontra ulike regionale løsninger Enklere å standardisere en nasjonal løsning kontra ulike regionale løsninger Mer omfattende og sømløs samhandling i en felles nasjonal løsning Juridisk ligger dagens lovverk bedre til rette for å samhandle i en felles løsning Dersom man har en nasjonal LIMS vil man også få en enda mer komplett og sømløs nasjonal samhandling uten behov for omfattende integrasjoner mellom regionale LIMS Ulemper: Krever mer nasjonal enighet og styring Regionene må vente på nasjonal løsning for å få en god løsning for digital patologi (spesielt vil etablering av en nasjonal LIMS for patologi trolig ta lang tid) Mer komplisert å samhandle med regionale løsninger (for eksempel regioner som vil bruke regionalt DMA som digital patologi arkiv mister denne muligheten) Mer sårbart med en nasjonal løsning for både lokal, regional og nasjonal arbeidsflyt Dersom man ikke har nasjonal LIMS vil man få omfattende integrasjoner mellom nasjonal digital patologi system og de ulike regionale LIMS-ene