Lade Bolig Eiendom AS. Støyutredning Lade allé 65. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyutredning Lade allé 65 Utgave: 1 Dato:

2 Støyutredning Lade allé 65 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning Lade allé 65 Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Lade allé, støyberegning med ny planlagt bebyggelse Oppdragsbeskrivelse: Støysonekart og støypunktberegning med ny planlagt bebyggelse Oppdragsleder: Sæther Ann Kristin Fag: Veg Tema Støy / akustikk Leveranse: Rapport / utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Ann Kristin Sæther Alf Idar Småge

3 Støyutredning Lade allé 65 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av, ved Roger Eriksen. Willy Wøllo og Erik Vestgård ved Solem Arkitektur AS har også vært kontaktpersoner under oppdraget. Ann Kristin Sæther har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, 15juli 2013 Ann Kristin Sæther Oppdragsleder Alf Idar Småge Kvalitetssikrer

4 Støyutredning Lade allé 65 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Generelt om støy Grenseverdier for vegtrafikk Kommuneplanens arealdel , Bygg- og anleggsstøy Forutsetninger og inndata støytiltak, kartvedlegg X-01/X Støysone, rød (>65dB) og gul sone (55-65dB) - Lden...13

5 Støyutredning Lade allé INNLEDNING Det er i henhold MD s støyretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), gjennomført en utredning fra vegtrafikkstøy ifbm reguleringsplan for Lade allé 65, i Trondheim. Det er presentert støysonekart og støyverdier ut fra ny planlagt bebyggelse. Det er beregnet for støy fra vegtrafikk i henhold til Nordisk beregningsmetode. Støyberegningene og utarbeidelse av notat er gjort av sivilingeniør Ann Kristin Sæther ved. Det er gjort bruk av NovaPoint Støy for støyberegninger og presentasjon. Figur 1 Kartutsnitt av Lade Allé 65 vist ved rød markør

6 Støyutredning Lade allé 65 5 Skissen nedenfor viser reguleringsplanen, og det er støyutredet for følgende delområder: Ny boligbebyggelse, utearealer mellom byggene og felles nærmiljøanlegg, er vist ved gul og grønn farge Uteområdet for planlagt barnehage, vist ved rød farge. Barnehagen vil være i 1etasje og lokaliseres til bygg for kontor/tjenesteyting. Nærmiljøanlegg som ligger utenfor reguleringsplanen, øst for barnehageområdet, er også støyutredet Figur 2 Reguleringsplanen

7 Støynivåøkning [dba] Støyutredning Lade allé GENERELT OM STØY Støy er uønsket lyd. Støysjenansen viser seg å være særegen for ulike typer kilder (i dette tilfellet vegtrafikk). Reaksjonen på støyen er knyttet til det spesielle ved selve støyen (varighet, styrke, karakter, hyppighet mm) og støykilden. Trafikkstøy varierer med trafikkmengden for et gitt tidsrom. På grunn av den store spennvidden fra den svakeste lyd vi kan oppfatte til smertegrensen benyttes en logaritmisk skala for å beskrive støynivå. Hver gang energien i en lyd fordobles, øker lydnivået med 3 db(a), men menneskets subjektive reaksjon på endringer i lydnivået er: - 2 db(a): opp mot merkbart 3-5 db(a): godt merkbart 5-10 db(a): vesentlig > 10 db(a): dobling 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3 Viser sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten.

8 Støyutredning Lade allé GRENSEVERDIER FOR VEGTRAFIKK UTENDØRS OPPHOLDSAREAL og INNENDØRS OPPHOLDSROM ny boligbebyggelse/barnehage Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Med den forrige utgaven av retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. For uteplasser på bakkenivå bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meters høyde over terreng for å gi et mer reelt inntrykk av hvordan man vil oppfatte støy når man sitter på uteplassen. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. Beregningshøyden over uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling av støy fra vegtrafikk er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen.

9 Støyutredning Lade allé 65 8 For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Kommunen har anledning til å definere avvikssoner fra grenseverdiene angitt i tabell 1. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger og barnehage er gjengitt i tabell 2 og 3 nedenfor. Tabell 2: Utdrag av NS 8175:2012, tabell 4. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykknivå, L p,afmax og L p,a,t, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl Tabell 3: Utdrag av NS 8175:2012, tabell 4. Lydklasser for barnehager. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknvå L p,a,eq,t, i brukstid fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder L p,a,eq,t (db) 32

10 Støyutredning Lade allé Kommuneplanens arealdel , Trondheim kommune har egen planbestemmelse for støy og luftkvalitet og for prosjektområdet som ligger i gule sone gjeldende følgende: 21. Støy 21.1 Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T- 1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, og rekreasjonsarealer. 3.2 Bygg- og anleggsstøy Støygrenser ved større arbeider: Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabell 4 nedenfor. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i tabell 5 nedenfor. Tabell 4 Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfelt verdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Tabell 5 Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/måneder).

11 Støyutredning Lade allé FORUTSETNINGER OG INNDATA TRAFIKKDATA Trafikktall for Haakon VIIs gate er hentet fra Nasjonal Vegdatabank, Lade allé er gitt av Trondheim kommune. Trafikktallene er fremskrevet til år 2030 med 2,0 % årlig trafikkøkning. For lokalgate rundt Lade Arena er det tatt utgangspunkt i trafikktall fra trafikkanalyse utarbeidet av Asplan Viak i Det forventes kj/d over på lokalgate ved kjøring inn til Lade allé Videre er det antatt kj/d mellom Haakon VIIs Gate og Lade Arenas parkeringsareal (både øst og vest for Lade Arena). En del av trafikkmengden som kjører via Lade allé ved dagens situasjon er trafikk til og fra Lade allé Den skal i fremtidig situasjon delvis kjøre via ny lokalgate. Trafikktall for Lade allé i prognoseår 2030 er korrigert for dette. Trafikktallene benyttet i beregningene er gitt i tabell 6 nedenfor. Trafikkdata Haakon VIIs gate Lade allé Lokalgate fra Haakon VII s gate til prosjektområdet Lokalgate fra Haakon VII s gate Lade arena og prosjektområdet ÅDT (kjt/d) 2012/ ÅDT (kjt/d) Tungtrafikkandel (%) Hastighet lette/tunge (km/t) Tabell 6 Trafikktall For vegnettet er følgende trafikkfordeling valgt, fordelt over døgnet: Haakon VIIs gt: Dag 75% - Kveld 15% og natt 10% Lade allé og lokalgate: Dag 80% - Kveld 12% og natt 8%

12 Støyutredning Lade allé BEREGNINGSPUNKTER -OG MODELL Ny planlagt bebyggelse er gitt av Solem Arkitektur AS og modellert i støymodellen. Figur 4 Ny planlagt bebyggelse Bebyggelsen er vist som illustrativ da endelig valgt bebyggelse og omfang vil kunne endres i den videre planprosess. Illustrativ modell er modellert som 4etasjes bebyggelse (+48.2moh) og 5etasjes (+51.2moh). For utarbeidelse av støysonekart er beregningspunktene gitt pr 10mx10m. I tillegg er det beregnet støyverdier ved fasadene for alle etasjer. Utbyggingsområdet har utendørs terrenghøyde +36.2moh.

13 Støyutredning Lade allé Eksisterende bebyggelse omkring er ikke fjernet, men ligger i støymodellen. Det er ikke tatt høyde for eventuell ny utbygging på naboeiendommene. Figur 5 Oversiktskisse

14 Støyutredning Lade allé STØYTILTAK, KARTVEDLEGG X-01/X Støysone, rød (>65dB) og gul sone (55-65dB) - Lden Med de forutsetninger som ligger i modellen er det utarbeidet støysonekart, X-10/X-11vist på side 16 og 17, som viser ny utbygging både uten og med skjermingstiltak. Det er tatt utgangspunkt i illustrativ ny utbygging. Sonene viser støysituasjonen 1,5m over terreng for utendørs områder ved utbygging av ny boligbebyggelse, barnehageområdet ute og nærmiljøanlegget. Støysonekartet viser uteområdene på bakkenivå og gjenspeiler høyde på menneske over terreng. Videre er det vist støyverdier for punkter ved fasadene ved etasjer med overskridelser (L den >55dB). Detaljreguleringsplanen viser at det er satt av 1424 m2 til uteareal mellom blokkene. Støyberegningene viste at uteområdene mellom byggende i hovedsak ligger i hvit sone(lden <55dB) og er skjermet av egen bebyggelse. For området nærmest Lade allé, vil en del av utearealene ligge i gul sone. Det er derfor beregnet for støyskjerming av hele utearealet på bakkenivå mellom byggene. Dette er vist illustrativt ved oppføring av to skjermer mellom byggene som vist på støysonekart X-11. Høyde på disse skjermene er +2.0m over terreng. Skjerming ønskes støydempende og transparent. Endelig plassering og utforming av skjerming må løses i byggeplanen. Følgende støykriterier er utredet i henhold til nasjonal støyregelverk og kommuneplanens bestemmelser for bebyggelse i gul sone og kollektivknutepunkter hvor det er aktuelt med høy arealutnyttelse: Bebyggelsen ligger i gul sone og det er utredet iht veileder TA-2115/2005, for T-1442 og NS 8175: Felles uteareal, 1.5m over terreng, skal ikke overstige 55dB. Ved oppføring av støyskjerm med høyde 2.0 meter overstiger ikke felles uteareal 55dB. Private uteplasser, 1.5m over golv på balkong, skal ikke overstige 55dB. For de fleste leiligheter ligger balkongene i hvit sone og overstiger ikke 55dB. For 27 balkonger er det variable støyverdier overstigende 55dB, dB. Tiltak for å skjerme ned til <55dB kan være åpen skjerming ved tett hel sidekonstruksjon mot Lade allé, samt tett brystning og lydabsorbent mot undersiden av balkonggulv. Alternativt kan balkonger skjermes helt ved innglassing, eventuelt åpningsbare. Dette må løses i byggeplanen.

15 Støyutredning Lade allé Uteareal barnehage/nærmiljøanlegg i øst(utenfor planområdet); 1.5m over terreng skal ikke overstige 55dB. Deler av barnehageområdet og nærmiljøanlegget ut mot lokalgata, ligger i gul sone(lden lik 55-65dB) og det er derfor foreslått oppføring av 1.0 meter høy støyskjerming foran barnehage og 1,5 meter høy skjerming foran nærmiljøanlegget. Skjerm avsluttes mot Lade allé 67 og skjerming ønskes støydempende og transparent. Endelig plassering og utforming må løses i byggeplanen. Stille side, for bebyggelse med gjennomgående leiligheter i gul sone, vil det si at en av fasadesidene ikke skal overstige støynivå 55dB(Lden). Som følge av tiltaket med å skjerme balkongene så vil oppholdsrom bak balkong være skjermet <55dB. Videre så vil også naborom få en skjermingseffekt ned imot 55dB. Det er ikke pr dato gitt planløsning som viser hvor oppholdsrom vil være og det er derfor ikke utredet for hvorvidt alle oppholdsrom på stille side har støynivå <55dB. TA-2115/2005, veilederen til T-1442, omtaler at avvik fra blant annet kriteriet om stille side kan vurderes tillatt i enkelte tilfeller, for eksempel av fortettingshensyn og nærhet til kollektivtilbud, der hvor øvrige kriterier er innfridd. Området skal ha en høy utnyttelse i et trafikkert område og ligger inntil kollektivknutepunkt og kjøpesentra, og øvrige kriterier er innfridd. Hensikten med kriteriet stille side er at hver leilighet skal kunne lufte med åpent vindu uten at støynivå overstiger 55dB. Fordi det i henhold til tekniske krav skal etableres balansert ventilasjon, så vil det i utgangspunktet ikke være behov for å lufte/åpne vindu. Skulle byggeplanen vise at med endelige planløsninger så det vil være oppholdsrom som overstiger 55dB på stille side, men at øvrige støygrenser for uteplass og innendørs støynivå er ivaretatt, så kan det søkes om dispensasjon for avvik for disse. Innendørs støynivå, for både boliger og barnehage Byggeplanen må ivareta at innendørs støynivå er oppfylt for alle oppholds- og soverom, når planløsning og konstruksjon av fasade er foreslått. Innendørs støynivå skal ikke overskride grenseverdi i NS 8175, vist i tabell 2 og 3 i denne rapporten.

16 Støyutredning Lade allé 65 16

17 Støyutredning Lade allé 65 17

18 Støyutredning Lade allé Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast A (LRRARR, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. LRDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: LRR5AFRR LR5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå LRekv,T LRA,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå LRmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. LRRmaksRR er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert LRRmaks RRtil det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Støy Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- ÅDT kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.