Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Det opprettes en ny søkbar tilskuddsordning for basistilskudd i tråd med saksutredning.

Transkript

1 Byrådssak 106/16 Nye kriterier for tilskuddsordningen Basistilskudd - søkbar ordning NIOE ESARK Hva saken gjelder: I denne sak fremmes forslag til nye kriterier for tilskuddsordningen «Basistilskudd søkbar ordning». For 2015 var det i bybudsjettet sak 297/ 14 avsatt kr. 5,89 mill til ti idrettslag. Videre sto det at avtalen med basisidrettslagene skulle videreføres for 2015, men at den skulle gjøres søkbar fra Tilskuddsordningen er i vedtatt budsjett for 2016 sak 335/15 redusert med 3 %. Total sum til fordeling i 2016 er kr I forbindelse med utarbeidelse av Idrettsplan , Idrettsbyen Bergen et steg foran, ble det vedtatt å samordne, forenkle og spisse de daværende tilskuddsordningene. I 2010 vedtok bystyret en ordning med å øremerke et forutsigbart tilskudd til ti større idrettslag i Bergen. Det er dette vi kaller basistilskudd. Dette skulle skape forutsigbarhet og synlighet for lagene. Dette var i tråd med Idrettsplanens mål om etablering av basisfinansiering basert på en selvstendig vurdering av det enkelte lags samfunnsaktivitet. Ti større idrettslag ble plukket ut til å bli basisidrettslag. Felles for de idrettslagene som ble plukket ut var at dette var synlige idrettslag i sine bydeler. 6 av de idrettslagene som ble plukket ut hadde tidligere hatt en aktivitetskoordinator gjennom «Nærmiljøidrett i Bergen (NIB)». Målet med ny elektronisk søkbar ordning for basistilskudd er å heve kompetansen og utvikling av idrettslag i Bergen. Idrettslagene som søker skal utarbeide en egen utviklingsplan. Det vil bli lagt opp til en oppfølging av de utvalgte idrettslagene i samarbeid med idretten. I utvelgelsen av idrettslag vil også idrettslag som ønsker, men som ikke har fått på plass en velfungerende utviklingsplan, bli vurdert. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Oppgaver for Bergen Bystyre , vedtatt i bystyret i B-sak , pkt. 4.6 vedtar bystyret i første kvartal året etter kommunevalg, retningslinjer og kriterier for tilskuddsordninger til lag og organisasjoner. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Det opprettes en ny søkbar tilskuddsordning for basistilskudd i tråd med saksutredning. 2. Det vedtas kriterier og retningslinjer for tilskuddsordningen slik disse fremkommer av saksutredningen.. Dato: 10. mars 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder 1

2 Saksutredning: Øremerking av tilskudd til ti idrettslag ble vedtatt i forbindelse med budsjett for Begrunnelsen var økt forutsigbarhet og synlighet for de største idrettslagene. Dette var også i tråd med idrettsplanens mål om etablering av basisfinansiering basert på en selvstendig vurdering av det enkelte idrettslags viktige samfunnsaktivitet. 10 idrettslag ble plukket ut til å få et fast øremerket tilskudd i bybudsjettet. De ti idrettslagene som har mottatt basistilskudd siden 2010 er: IL Bjarg, Bønes IL, Bjørnar IL, SK Djerv, Fana IL, IL Gneist, Tertnes AIL, TIF Viking, Flaktveit IK og Loddefjord IL. Disse idrettslagene har over 6 år mottatt en forutsigbar sum ved starten av året. Forutsetningen for tilskuddet er at idrettslagene skulle fokusere og rapportere i forhold til resultater i tilknytning til følgende fokusområder: Frafall i idretten Nærmiljøaktivitet Rent og godt idrettsmiljø Inkludering Disse fokusområdene er sentrale i forhold til vedtatt idrettspolitikk i Idrettsplan Hvert idrettslag ble bedt om å nummerere fokusområdene med en prioritet fra 1-4 slik de selv ønsket. Meningen med dette var å skape noen «fyrtårnklubber» som kunne dele av sin erfaring på de respektive områdene til de andre idrettslagene tilknyttet ordningen. Det er et ønske å beholde disse fokusområdene i den søkbare ordningen, fordi det er en viktig del av politikken i idrettsplanen. Det er derimot viktig å spesifisere hva som menes med de ulike områdene. En evaluering av ordningen viser at det er behov for å endre på tilskuddsordningen. Det er flere grunner til det. Blant annet ønsker man å åpne opp for en søkbar ordning for å sikre en mer transparent og demokratisk utvelgelsesprosess. Da de øremerkede basistilskuddene ble opprettet var ikke ordningen søknadsbasert og utvelgelsen ble gjort på kort tid. Idrettslagene hadde ikke selv tatt initiativ til å bli et basisidrettslag og det skapte noen utfordringer i starten. En annen grunn til å endre på ordningen er at målet med ordningen og hvilke forventninger som idrettslagene og kommunen hadde var litt uklare i begynnelsen. Et tredje aspekt er at det har vært liten mulighet for korrigering underveis siden det ikke forelå noen klare forventninger fra start. Intensjonen var en 3-årig støtte. Ordningen har nå vart i 6 år. Idrettslagene lovpriser forutsigbarheten i tilskuddet og fremhever at ved en årlig søknadsprosess vil forutsigbarheten falle bort og at det vil gjøre det vanskelig i forhold til planlegging og igangsetting av aktivitetstiltak. Det vil også kunne bryte kontinuiteten i tiltakene. Derfor er det viktig å opprettholde en intensjon om støtte inntil 3 år, men med en årlig evaluering. En av de største utfordringene for den frivillige idretten er å skape god struktur og kvalitet i hele «næringskjeden» fra styret og ned til de enkelte trenere/ledere og det frivillige grasrotnivået. Det er også helt sentralt for frivilligheten at idrettslagene drives på en strukturert måte slik at systemet ikke er personavhengig. Utvikling av idrettslaget er sentralt for å skape rammer for en god og sunn idrettskultur, der alle vet hva som forventes av en, og der det skapes gode og trygge rammer for barn og ungdom slik at forutsetningene for livslang bevegelsesglede opprettholdes. Sentralt i utviklingen av idrettslaget er kvalitet i de ulike ledd. Norges fotballforbund (NFF) har etablert det de kaller «kvalitetsklubb». Modellen bygger på kriterier knyttet til krav om kompetanse, organisasjon, aktivitet og verdier. «Kvalitetsklubb» er et produkt av en større erfaringsutveksling med andre store fotballnasjoner. 2

3 Utvikling av et idrettslag er særdeles viktig av flere grunner. Blant annet gir strukturerte og bevisste idrettslag, nok og positive tillitsvalgte, godt omdømme, trivsel, en solid organisering og bedre og flere utøvere. Det styrker også følelsen av å være en del av et idrettslag, og driften forenkles. Tilhørighet gir engasjement, eierforhold og ønske om å bidra fordi ansvaret fordeles etter tydelige prinsipper. Det er også enklere å jobbe mot felles mål. Bergen kommune ønsker i samarbeid med idretten å bidra til at idrettslag i Bergen utvikles til å bli mer organiserte og kompetente idrettslag som leverer kvalitet i alle ledd og som sikrer en bærekraftig fremtid for idrettslaget. Prosess rundt utvelgelse av idrettslag: Interesserte idrettslag søker gjennom elektronisk ordning for å bli basisklubb for 3 år. Utvelgelsesprosessen bør foregå i samarbeid med idretten gjennom Idrettsrådet i Bergen og Hordaland idrettskrets, og/eller de særkretser som en sentrale i forhold til klubbutvikling. Ved utvelgelse søkes det å velge ut idrettslag fra alle bydeler, befolkningsgrunnlag og med vekt på levekårsforhold. Det velges ut inntil 10 idrettslag som oppfyller kriteriene. Kriterier: Idrettslaget må ha et organisasjonsnummer og være tilsluttet Norges idrettsforbund. Idrettslaget må være tilhørende Bergen kommune. Idrettslaget må ha aktive medlemmer i aldersgruppen 6-12 år og/eller år. Idrettslaget skal primært være et fleridrettslag. Tiltaket må være formelt forankret i idrettslagets styre. Idrettslaget må ha/lage en egen tiltaksplan/utviklingsplan for utvikling på feltene: deltakelse, inkludering, rent og godt idrettsmiljø og nærmiljøaktivitet. Mer spesifikt hva som forventes i utviklingsplanene beskrives under elementene som bør inngå i utviklingsplanen. Siste reviderte regnskap skal legges ved i søknaden. Med dette menes siste godkjente årsregnskap. Det forutsettes at idrettslagene følger Norges idrettsforbunds lov om regnskapsbestemmelser kapittel 3. For frivillige lag og organisasjoner er revisjonsplikten ofte vedtektsbestemt, og det er tilstrekkelig at revisjonen utføres på det nivå som ut fra gjeldende regler er vanlig for vedkommende organisasjon. Dersom idrettslagets årsmøte ikke har godkjent regnskapet innen søknadsfrist for ordningen, skal godkjent og signert regnskap ettersendes, så snart dette er klart. Idrettslaget er selv ansvarlig for å ettersende dette, så snart det foreligger. Idrettslaget må i søknaden legge ved et forslag til utviklingsplan som bør inneholde følgende elementer: Generell klubbutvikling: I innledningen bør generelle mål for klubben beskrives med følgende punkter: Visjoner og mål Verdigrunnlag generelt Overordnede retningslinjer Økonomistyring Kompetanseutvikling med særlig vekting på rekruttering av ungdom inn i ledende posisjoner o Lederkompetanse o Trenerkompetanse o Dommerkompetanse Rutiner og struktur i idrettslaget o Rollebeskrivelser og oppgaver i klubben. 3

4 Deltagelse: Ordet frafall har blitt brukt tidligere. Men ordet deltagelse er mer positivt ladet og krever en mer proaktiv holdning for å beholde de medlemmene man har. På mange måter kan man diskutere om frafall i seg selv er noe stort problem. Ved naturlig frafall slutter de fordi dette ikke er den mest naturlige fritidsaktiviteten. Mange av de som slutter med organisert idrett holder seg fortsatt fysisk aktive, og dette er positivt i seg selv. Det naturlige frafallet, er mindre viktig. Det problematiske frafallet er når man «mister» potensielle medlemmer fordi man har dårlige trenere, ledere, når det er for stort konkurransepress, og når tilbudene er for dårlig eller når det ikke er gøy lenger. Rekruttering Beholde medlemmer i frafallsalder Rent og godt idrettsmiljø: Idrettslagene spiller en viktig rolle i å jobbe forebyggende og holdningsskapende. Lykkes idrettsorganisasjonene med å utvikle rene og gode idrettsmiljøer representerer dette en svært viktig faktor i utviklingen av Bergen som en god by og vokse opp i. Bergen kommune er positiv til idrettens mål om nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming. Likeså er målet om en ærlig og dopingfri idrett. Eksempler på holdningsarbeid kan gå fra foreldrevettregler, fair play og fokus på antidoping arbeid. Regler/holdninger i idrettslaget Antidoping Nærmiljøaktivitet: Aktivitetstilbud tilknyttet eget nærmiljø gir barn og unge en mulighet for deltagelse i fysisk aktivitet i geografisk nærhet til der en bor. Gjennom å tilby et godt, spennende og variert aktivitetstilbud for alle vil denne satsingen kunne fremme integrering, trygghet og trivsel i sitt eget nærmiljø og skape og utvikle en identitet og samhold i relasjon til sitt eget nærområde. Opprettelse av nye sosiale arenaer blir stadig viktigere for de som av ulike årsaker faller ut av det organiserte felleskapet knyttet til fritid og fysisk aktivitet. Derfor vil aktivitetsprosjekt med en lavterskelprofil gi barn og unge alternative arenaer i sitt nærmiljø til å være fysisk aktive. Aktivitetsutviklingen skal skje gjennom et nært samspill mellom frivillige lag og organisasjoner og offentlige aktører og med mål om tilrettelegging for en aktiv fritid for alle. Aktivitetene skal være supplement til de organiserte idrettstilbud som i dag eksisterer. Aktivitet for inaktive gjennom alternative/supplerende aktivitetstilbud utover ordinær aktivitet Å skape gode familietilbud i nærmiljøet Inkludering: Språk, arbeid og utdanning er viktige redskap for integrering og inkludering. Aktiv og meningsfull fritid er også med på å knytte bånd til norske verdier og felleskap. Idrettsarenaer, hjelp til tilrettelegging, hjelp til rekruttering, kompetanse for planlegging og gjennomføring er viktige brikker for å kunne tilby god aktivitet. Inkludering inn i den organiserte idretten er hovedmålet. Bergen kommune ser på inkluderingsbegrepet i vid forstand. Skal alle oppnå idrettsglede er det viktig å inkludere flerkulturelle, psykisk og fysisk funksjonshemmede og flere jenter inn i idretten. 4

5 Økt inkludering av f.eks flerkulturelle Økt inkludering av fysisk og psykisk funksjonshemmede Økt inkludering av jenter og/eller gutter (innen idretter med stor kjønnsdominans) Betingelser for tilskudd og krav til rapportering: Basistilskuddsmottakere kan ikke i tillegg motta støtte fra tilskuddsordningen barne- og ungdomsmidler. Idrettslaget forplikter seg til 1-2 obligatoriske møter med Idrettsseksjonen årlig, i samarbeid med idrettens organer. Idrettslaget som mottar støtte skal også være med i et eget utvekslingsnettverk med egne møter utover møtene med Idrettsseksjonen. Idrettslaget må følge Norges idrettsforbunds egne barneidrettsbestemmelser og må kunne dokumentere at disse etterleves. På basis av årlig rapportering foretas det evaluering årlig, selv om intensjonen med støtten er 3- årig. Idrettslaget kan miste støtten dersom idrettslaget ikke innfrir rapporteringskrav til fastsatte frister. Frister står nærmere beskrevet i tilsagnsbrev. Videre vises det til økonomiske retningslinjer for økonomiforvaltning for mottakere av generelle tilskudd fra BBSI. 5