SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0270. Prosjektnavn: Stressmestring i skolen. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2010/1/0270 Prosjektnavn: Stressmestring i skolen Søkerorganisasjon:

2 Forord Prosjektet Stressmestring i skolen er et forebyggingsprosjekt gjennomført i perioden (forlenget til mai 2014). Hensikten med denne sluttrapporten er å formidle hva som ble gjort i prosjektet og hvilke resultater som er oppnådd. Vi retter en stor takk til lærere, helsesøstre, rådgivere og ledere ved deltakende skoler for et godt samarbeid, interesse for temaet og vilje til gjennomføring. Skolene er ikke navngitt av anonymitetshensyn. En stor takk til Michael de Vibe for vennlighet, generøsitet og faglig veiledning i prosjektet. Tusen takk til tidligere kollega og co-prosjektleder Helen Staubo for et godt og inspirerende samarbeid. Takk også til mastergradsstudent Bjørnhild Stegegjerde som skrev sine mastergradsoppgaver tilknyttet prosjektet. Takk Janet Rautio Øverland i for samtaler og veiledning underveis. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler, og vi retter en stor takk til Extrastiftelsen som gjorde det mulig å utforske et nytt område. På den måten kan ildsjeler som oss bidra til at det genereres ny kunnskap og nye erfaringer som kan komme andre og samfunnet til gode. Oslo 23. oktober 2014 Anne Grethe Brandtzæg Anne Sælebakke 2

3 Sammendrag Stressmestring i skolen er et forebyggingsprosjekt i perioden finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler. Målet var å prøve ut hvordan stressmestring gjennom metoden mindfulness, på norsk oppmerksomt nærvær, kan anvendes i skolen, og undersøke hvilke effekter det kan ha på stress og læringsmiljøfaktorer. Målgruppen var elever og lærere i ungdomsskole og videregående skole. Mindfulness er en helsefremmende metode for stressmestring, selvregulering, konsentrasjon og utvikling av relasjonskompetanse. Den består av enkle fysiske og mentale øvelser som bidrar til avspenning i kropp og sinn. Det ble gjennomført to intervensjoner som viste at mindfulness-trening for lærere påvirker deres stressmestring, selvregulering, selvfølelse og innsikt om egen innvirkning på elever og kolleger. Kursopplegget kan brukes videre i skoler. Internasjonal forskning bekrefter prosjektets funn og erfaringer. Videre utprøving anbefales med hele klasser da dette er svært heterogene grupper. Den som skal lede øvelser med elever, må ha tilstrekkelig integrert erfaring med metoden. Prosjekterfaringene tyder på at mindfulness også er et nyttig verktøy i små grupper hvor elever kan melde seg på, f eks stressmestrings- eller samtalegrupper. Det kan være et viktig helsefremmende tiltak for blant annet stressede elever. Øvelseshefte med nøkler til gjennomføring, for voksne som arbeider med barn og unge kan fritt lastes ned på Prosjektet har vært med på å generere betydningsfulle erfaringer mht videre utvikling på dette feltet i Norge. Videreføring av prosjektet skjer hovedsakelig i to retninger. Den ene er gjennom en årlig kursrekke i «Oppmerksomt nærvær/mindfulness i samvær med barn og unge» i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Den andre er et internasjonalt samarbeid om utvikling av en tverrfaglig modell relatert til mindfulness og relasjonskompetanse, A Call to Care, i regi av Mind & Life Institute, USA. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet og målsetting Prosjektgjennomføring og metode Resultater og resultatvurdering Oppsummering og videre planer Referanser/litteratur Vedlegg

5 1. Bakgrunn for prosjektet og målsetting Stressmestring i skolen er et forebyggingsprosjekt i perioden , forlenget til mai Målet var å prøve ut hvordan stressmestring gjennom metoden mindfulness, på norsk oppmerksomt nærvær, kan anvendes i skolen, og undersøke hvilke effekter det kan ha på stress og læringsmiljøfaktorer. Målgruppen var elever og lærere i ungdomsskole og videregående skole. Mindfulness i skolen er et ungt fagområde i stor utvikling, noe som gjenspeiles i forskningen. Før 2011 var det et fåtall publiserte studier på feltet. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler. 2. Prosjektgjennomføring og metode Metode Mindfulness er en helsefremmende metode for stressmestring, selvregulering, konsentrasjon, læring, og utvikling av evnen til nærvær og empati. Den kalles også oppmerksomhetstrening, og består av enkle fysiske og mentale øvelser som bidrar til avspenning i kropp og sinn. Metoden kan benyttes på flere måter, f eks for å lage pauser i undervisningen som kan øke konsentrasjonsevne, mentalt overskudd og mottakelighet for læring. Treningen kan fremme nærvær og empati, og er også en måte å arbeide med relasjonskompetanse på. Vi har benyttet Michael de Vibes kurshefter i Oppmerksomhetstrening, og sentral faglitteratur av forfattere som Yvonne Terjestam, Helle Jensen, Jon Kabat-Zinn og Jes Bertelsen m fl. Praktisk gjennomføring Vi gjennomførte to intervensjoner der den første var for lærere og elever, og den andre kun for lærere. Den første intervensjonen ble gjennomført skoleåret på to videregående skoler. Deltakere var 11 lærere, to helsesøstre, en sosialrådgiver og ca 160 elever fordelt på 11 klasser. Lærerne deltok på en sju-dagers kursrekke om stressmestring og mindfulness med teori, øvelser og erfaringsbasert læring, for å lære å bruke mindfulness-øvelser som et pedagogisk verktøy i undervisningen. Det var stor forskjell på hvor ofte lærerne hadde mulighet for å gjøre øvelser med klassen sin, fra en gang per uke til en gang pr måned. 5

6 Den andre intervensjonen var en kursrekke for lærere som kun handlet om lærernes egen stressmestring og mindfulness-trening. Den ble gjennomført høsten Det var 20 deltakere, flest lærere, men også rådgivere og helsesøstre, ved en ungdomsskole og en videregående skole. Den ene gruppen hadde 8 samlinger á 2 timer og den andre hadde 5 samlinger á 3,5 time. I tillegg piloterte vi en kursrekke i mindfulness for fagpersoner som arbeider med barn og unge, i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Øst og Sør (heretter kalt RBUP). Kursrekken besto av åtte kursdager og ble holdt skoleåret Samarbeidspartnere og frivillige organisasjoner Vi har hatt en kontaktperson ved hver skole, som har vært rektor eller en annen leder. Arbeidsgruppen besto av de til enhver tid deltakende lærere, helsesøstre og rådgivere, og vi hadde kontinuerlig dialog og erfaringsutveksling underveis. Underveis i prosjektet gikk coprosjektleder Helen Staubo over i fast stilling, og Anne Sælebakke overtok hennes rolle, etter å ha sittet i prosjektets referansegruppe. Vi har mottatt veiledning på metode og gjennomføring av Michael de Vibe, lege og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Gjennom den ideelle organisasjonen Norsk Forening for oppmerksomt nærvær i helse, utdanning og forskning, NFON, fikk vi formidle prosjekterfaringer på konferanser og gjennom facebook og nyhetsbrev. Endringer i prosjektplanen Planen var å bruke metoden autogen trening, men vi besluttet å anvende mindfulness fordi den i tillegg til avspenning virker på balansen i sinnet, og utvikling av relasjonskompetanse. Det er en forskningsbasert tilnærming med faglig tyngde og relevans i vår tid. Vi skulle gjennomføre én intervensjon, men erfaringene viste at vi trengte å gjøre endringer i retning av å styrke lærerens kompetanse for å kunne bruke det mht elever. Vi valgte derfor å gjøre en intervensjon til, noe som ga et godt grunnlag for hevde at mindfulness og stressmestring for lærere er et nyttig tiltak. Når det gjelder mindfulness som pedagogisk verktøy i undervisningen må det fortsatt utprøves. Vi oppnådde ikke grunnlag for å lage et spesifikt elevprogram, men vi erfarte viktige nøkler for gjennomføring med elever. Disse er beskrevet i heftet «Oppmerksomt nærvær for barn og unge Øvelseshefte og nøkler til gjennomføring for voksne som arbeider med barn og unge». Prosjektet ble forlenget et halvt år pga sykdom i prosjektledelsen. Det passet imidlertid godt mht å få med erfaringene fra kursrekken på RBUP i rapporten. 6

7 3. Resultater og resultatvurdering Diskusjon og resultatvurdering Den første intervensjonen ble evaluert med spørreskjema og dybdeintervjuer. Lærerne opplevde positive endringer i forhold til eget stress i form av økt selvaksept, styrket mestringsforventning, økt evne til å samle tankene om nuet, økt forståelse for bakgrunnen til eget stress, mer bevisst respons på stress og bedrede relasjoner. Imidlertid så lærerne hovedsakelig på intervensjonen som et opplegg for elevene, og dette antas å ha gått ut over lærernes eget utbytte (Stegegjerde, 2012). Evalueringsskjema fra lærerne viste at de syntes at øvelsene spesielt påvirket stemningen i klassen, elevenes konsentrasjon og energi/overskudd til det bedre. I den første intervensjonen så vi at lærerne var mer opptatt av å formidle øvelser til elevene enn å øve selv, noe som er en forutsetning for å kunne gi formidle det godt til andre. Vi besluttet derfor å holde et kurs for lærere som kun handlet om dem selv. Evalueringene viste høy grad av fornøydhet med, og utbytte av, kursrekken. De besvarte et spørreskjema som måler mentalt stress før og etter intervensjonen. Svarene viste signifikant bedring på mentalt stress. Fokusintervjuer viste økt evne til stresshåndtering og selvregulering, økt selvfølelse og økt innsikt i egen innvirkning på elever og kolleger. Det påvirket arbeidsmiljøet og måten lærerne forholdt seg til elevene på. Dette sitatet fra en lærer sier noe om nytteverdien og potensialet: «Jeg er fornøyd med øvelsene og måten de har blitt gjennomført på. Har gjort meg til et bedre menneske, både profesjonelt som lærer, men også, og kanskje aller viktigst, til en mer anerkjennende og tilstedeværende forelder.» Jf artikkelen Mindfulness og stressmestring for lærere, vedlegg 1. Vi fikk ikke de resultatene vi hadde forventet i forhold til elever, så det må utvikles videre. Det kan være flere grunner til det. Det var en kompleks intervensjon i en kompleks virkelighet, og den kunne med fordel ha vært betydelig forenklet. Det kan være at lærerne skulle hatt mer opplæring og egentrening før de begynte med elevene. Det kan hende at elevene skulle ha fått mer undervisning om stressmestring og mindfulness, og tid til spørsmål og erfaringsdeling etter øvelsene. Kanskje hadde det vært bedre for noen lærere å bruke cd`er enn å instruere øvelser selv. Kanskje ble øvelsene gjort for sjelden, kanskje skulle øvelsene vært kortere og enda enklere, og kanskje skulle det ha vært enda mer variasjon i type øvelser, som f eks bevegelsesøvelser. De siste ti års forskning indikerer interessante effekter for elever, men forskningen er på et tidlig stadium. I de fleste studiene er mindfulness opplæringen gjort som et fag over en tidsbegrenset 7

8 periode, med teori, øvelser, erfaringsdeling og hjemmearbeid med øvelser. Det var for det meste mindfulness eksperter som gjennomførte opplæringen. En studie skilte seg ut ved at elever med lærevansker gjorde en kort mental øvelse i begynnelsen av hver undervisningsøkt, og lærerne var ikke mindfulness-eksperter. Studien viste redusert angst, bedre sosiale ferdigheter og akademiske prestasjoner (Beauchemin, 2003). I følge forskning om hvordan ungdom tar imot mindfulness trening, viser de en sofistikert forståelse for mindfulness på linje med voksne. I løpet av kort tid forbedret elevene sin emosjonsregulering, de fikk større tillit til å klare utfordringer i livet, de rapporterte større ro, balanse og kontroll, samt større forståelse for seg selv og andre (Monshat m fl, 2012). Ut fra dette kan en antakelse være at lærere bør ha mer mindfulness-trening selv før de bruker det på elever. En metastudie (Meiklejohn m fl, 2012) fant at stress blant lærere er veldokumentert uten at tiltak er iverksatt, og at mindfulness hjelper lærere med å redusere eget stressnivå, bedre selvfølelsen og regulere egen adferd. Videre tyder forskning på at det sannsynligvis kan forbedre klasseledelse, lærer-elevrelasjoner og undervisningsstrategier (Albrect, 2012). Det sammenfaller med våre erfaringer og støtter antakelsen om at det er gunstig å gi mindfulness trening til lærere. Erfaring viser at før lærere er komfortable med og effektivt kan undervise i mindfulness i klasserommet, må de integrere mindfulness i eget liv. Imidlertid utelukker ikke dette at lærere og elever lærer sammen. Studien sier også at det kanskje er bedre å integrere mindfulness i hele skolen fremfor hos noen lærere og i noen klasser. Det kan ha noe å gjøre med at det da kan påvirke skolekulturen og bli en del av skolens daglige virke. Prosjektets nytte og betydning Når det gjelder prosjektets nytte og betydning er det flere nivåer. For det første har involverte lærere, helsesøstre, rådgivere og elever høstet personlige erfaringer og nytte. Mindfulnesstreningen for lærere viste viktige effekter for dem selv og deres relasjoner. Kursopplegget kan brukes videre i norske skoler. For det andre har vi som prosjektledere lært mye om implementering av mindfulness og stressmestring i skolen. Vi begynte med å fokusere på elevene, men endte opp med først og fremst å konsentrere oss om de voksne, noe som viste seg å være i tråd med de nyeste internasjonale program og forskning på området. 8

9 Spredning til andre instanser er av stor betydning. Våren 2013 inngikk vi et samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør, RBUP om å pilotere en kursrekke på i alt åtte kursdager for fagpersoner som jobber med barn og unge. Den ble holdt i med 29 deltakere. Evalueringene var svært gode, og RBUP viderefører kursrekken i Det er også gjennomført en kursrekke på fire dager for 20 helsesøstre i Telemark i Prosjektet har vært en spydspiss for utviklingen av mindfulness i skoler generelt i Norge. Spredningen og erfaringene herfra har ryddet vei for nye prosjekter og allmenn kjennskap til betydningen av mindfulness for å lykkes med stressmestring i skolen. Kompetansen vi har bygget opp kommer også andre til gode ved at høgskoler og studenter tar kontakt for å få informasjon. Formidling og publikasjoner Vi har holdt foredrag om mindfulness og effekter for lærere på Verdensdagen for psykisk helse 2014, om prosjektet på konferansen «Mindfulness for barn og unge» 2012, og om mindfulness og læringsmiljø for lærere i Sund kommune i Vi deltok med stand på konferansen Mindfulness i ledelse og arbeidsliv og på Folkehelsekonferansen i I heftet «Oppmerksomt nærvær for barn og unge Øvelseshefte og nøkler til gjennomføring for voksne som arbeider med barn og unge» har vi skrevet inn prosjekterfaringer. Det ligger på og kan fritt lastes ned. Det er også lagt ut på som er en kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid, eid av Helsedirektoratet og KoRus-Nord. Det er utdelt til Verdensdagen for psykisk helse, og brukes som kursmateriell. Det er laget en cd med øvelser, som også fins i mp3-format. Øvelser finnes på og på Artikkelen «Mindfulness og stressmestring for lærere» er utgitt i NFONs nyhetsbrev og facebooksider, bladene Utdanning (Utdanningsforbundet) og Sinn & Samfunn (). Den deles ut på våre kurs, og er distribuert til samarbeidspartnere og andre interesserte som f eks Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, RBUP og Ungt Entreprenørskap Akershus. Anne Sælebakke ble sommeren 2014 intervjuet på Dagsrevyen og Dagsnytt Atten om mindfulness for barn. Deltakerne i prosjektet er viktige informasjonsbærere på egen arbeidsplass, på rektormøter, fylkessamlinger for helsesøstre og sosialpedagogiske rådgivere, og i lokalaviser. 9

10 4. Oppsummering og videre planer I forhold til målsettingen om å prøve ut stressmestring ved hjelp av mindfulness i skolen, har vi kommet et skritt videre, og vært med på å generere betydningsfulle erfaringer mht videre utvikling på dette feltet i Norge. Vi har resultater som dokumenterer at mindfulness-trening blant lærerne påvirker deres stressmestring, selvregulering, selvfølelse og innsikt om egen innvirkning på elever og kolleger. Videre utprøving anbefales mht å bruke mindfulness-øvelser i hele klasser da dette er svært heterogene grupper. Den som skal lede øvelser med elever, må ha tilstrekkelig integrert erfaring med metoden. Vår erfaring tyder på at mindfulness er et nyttig verktøy i små grupper hvor elever kan melde seg på, f eks stressmestrings- eller samtalegrupper. Det kan være et viktig helsefremmende tiltak for blant annet stressede elever. Prosjektet videreføres med en årlig kursrekke i Oppmerksomt nærvær (mindfulness) i samvær med barn og unge på RBUP. Kurset er rettet mot det pedagogiske feltet, dvs ansatte i skole, barnehage og skolehelsetjeneste ( Dette er et prosjektresultat av stor betydning da videreføring skjer innenfor en offentlig virksomhet som driver med forskning og etterutdanning for fagpersoner som arbeider med barn og unge. To videregående skoler som har vært med på intervensjonen og/eller kurset på RBUP, har organiserte mindfulness-aktiviteter på sin skole. Aktivitetene består av mindfulness-trening i klasser, i åpne grupper for elever og i åpne grupper for ansatte. Treningen ledes av ansatte på skolene som har tilegnet seg nødvendig kompetanse. Erfaringene vi har generert brukes til undervisning og foredrag, informasjon til høgskoler og masterstudenter som tar kontakt, og nye prosjekter. Vi har utviklet et nytt prosjekt kalt «Mindfulness i hele skolen». Målet er å bidra til økt trivsel og mestring gjennom å øve mindfulness på alle organisasjonsnivåer i en barneskole, samt i foreldregruppen og skolehelsetjenesten. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom RBUP, frivillige organisasjoner og prosjektlederne. Midler er søkt hos Extrastiftelsen. En av prosjektlederne (Anne Sælebakke) har blitt invitert til å delta i et internasjonalt samarbeid om utvikling av en tverrfaglig modell relatert til mindfulness og relasjonskompetanse, «A Call to Care», i regi av den ideelle organisasjonen Mind & Life Institute, USA. Det bygger på mindfulness, utviklingspsykologi og metoder for sosial og emosjonell læring, og retter seg mot lærere. Dette integrerer vi i nye prosjekter. Videreføring skjer også via NFONs nettside og facebooksiden «NFON barn og unge». 10

11 Referanser/litteratur 1. Meiklejohn, J., Phillips, C., Freedman, M.L., Griffin, M. L., Biegel, G., Roach, A., Frank, J., Burke, C., Pinger, L., Soloway, G., Isberg, R., Sibinga, E., Grossman, L., Salzman, A. (2012). Integrating Mindfulness Training into K-12 Education: Fostering the Resilience in Teachers and Students. 2. Monshat, K., Khong, B., Hassed, C.,Vella-Brodrick, D., Norrish, J., Burns, J., Herman, H. (2013). A Conscious Control Over Life and My Emotions: «Mindfulness Practice and Healthy Young People. A Qualitative Study 3. Albrect, N. J., Albrect, P. M., Cohen, M. (2012). Mindfully Teaching in the Classrom: A Literature Review 4. Beauchemin, J., Hutchins, T. L., Patterson, F. (2008). Mindfulness Meditation May Lessen Anxiety, Promote Social SkilIs, and Improve Academic Performanee Among Adoleseents With Learning Disabilities 5. Stegegjerde, B (2012). Læreres oppleveleser og meninger knyttet til betydningen av intervensjonen «Stressmestring i skolen» for eget stress En kvalitativ studie. Universitetet for miljø- og biovitenskap 11

12 Vedlegg Mindfulness og stressmestring for lærere Mindfulnessprogram for lærere indikerer redusert stress og økt innsikt om egen påvirkning på elever og kolleger. Mindfulness Mindfulness, på norsk kalt oppmerksomt nærvær, har de siste årene fått stadig større oppmerksomhet spesielt knyttet til helseeffekter. Det siste tiåret viser forskning økende interesse for hvilken betydning mindfulness kan ha i skolen. Denne artikkelen forteller om effekten av mindfulness kurs for lærere gjennomført på to skoler i Norge. Oppmerksomhetsmuskelen Mindfulness handler om å være oppmerksomt tilstede i øyeblikket med en vennlig og ikkedømmende holdning. Det høres lett ut, men når vi øver vil vi oppdage hvordan vårt sinn til stadighet tar oss bort fra nuet. Vi trener oppmerksomhets-muskelen, selvinnsikten kan øke og gi oss muligheter til å foreta bevisste valg i stedet for å være fanget av automatiske stressreaksjoner. Kursrekke En kursrekke i mindfulness og stressmestring ble gjennomført ved en ungdoms- og en videregående skole høsten Til sammen deltok 16 lærere, to rådgivere, en helsesøster og en leder. Den ene gruppen møttes åtte ganger à to timer hver andre uke. Den andre gruppen hadde fem samlinger à tre og en halv time ca hver tredje uke. Hver samling besto av teori, øvelser, erfaringsdeling og refleksjon. Evaluering Kursrekken ble evaluert anonymt med spørreskjema. Svarene viste signifikant bedring på mentalt stress. I tillegg viste skriftlig evaluering og gruppeintervjuer interessante effekter i forhold til stressmestring, selvregulering og innvirkning på elever og kolleger. Stressmestring Flere samlinger fokuserte på stressmestring, og hvordan vi kan forholde oss til stress i hverdagen. Lærerne fikk kunnskap og øvelser om hva som skjer i oss når vi stresser. Flere tilbakemeldinger uttrykker det som denne læreren sier: «Jeg opplever mindre stress i stressituasjoner. Jeg har blitt mer bevisst, og jeg har fått teknikker for å stresse ned. Har også fått teori, hva gjør det med oss. Det gir velbehag, og jeg kan slappe av fortere.» 12

13 Selvfølelse Flere lærere uttrykker at deres selvfølelse ble styrket gjennom kurset: «Det har vært nyttig for meg å kjenne på viktige grunnleggende følelser i mitt eget liv. Anerkjenne disse følelsene, og kunne si til meg selv at jeg er bra nok slik jeg er. Dessuten er jeg mer til stede i mitt eget liv og mine barns liv. Takk!» En annen lærer sier: «Jeg setter av mer tid til meg selv. Blitt mer bevisst om hva som gir meg påfyll. Jeg blir mindre stresset og jaget. Det er så mange valg, men nå er jeg ikke så redd for å gå glipp av noe.» Selvregulering Når man øver på å være til stede i øyeblikket, blir man også mer klar over hvordan man reagerer i ulike situasjoner. Man øver opp sin «indre observatør» og evnen til å regulere egne tanker, følelser og handlinger i stedet for å være fanget i automatiske reaksjoner eller vaner som ikke er gode. Dette kan gi nye tanker, innfallsvinkler og måter å handle på. En lærer sier, «Jeg ser meg selv tydeligere. Flinkere til å analysere meg selv. Vekket interessen for sinnemestring for meg selv.» En annen uttrykker at det er lettere å komme ut av negative tankerekker, se hva som egentlig er negativt og positivt, og rette oppmerksomheten mot noe som er godt. Oppdage pauser I vår tid er betydningen av pauser undervurdert. Et høyt aktivitetsnivå har tilsynelatende høy status. De fleste tomrom er fylt, spesielt av teknologiske verktøy. Pauser gir oss mulighet for å lade batteriene og få et mentalt og følelsesmessig overskudd. I mindfulness treningen øver vi på å oppdage muligheter for pauser og pusterom til tross for at hverdagen er travel og fylt av gjøremål. Det kan f eks være å bestemme seg for å øve på å gå roligere til klasserommet i stedet for å haste av gårde. Som en lærer uttrykker det; «Jeg er flinkere til å ta pauser. Elevene får tid. Effektivitet behøver ikke å være at man gjør ting kjapt.» En annen lærer sier at hun opplever «mindre stress i stressituasjoner. Jeg har lært meg å stoppe opp oftere. Føle og være.» Rollemodell Flere sier at det påvirket lærerrollen og ga økt innsikt om egen påvirkning. «Jeg merker at hvis jeg går inn i en time og er rolig, så smitter det. Jeg blir tydeligere og kommuniserer bedre. Vi lærere er viktige personer i elevenes liv. Vi er rollemodeller.» En annen sier at «jeg har blitt gladere, mer fornøyd. Tror jeg lytter mer i stedet for å hevde meg selv». En lærer sier at «kurset har gjort meg til et bedre menneske, både profesjonelt som lærer, men også, og kanskje aller viktigst, en mer anerkjennende og tilstedeværende forelder.» Arbeidsmiljøet På den ene skolen var ca en fjerdedel av personalet med. De sier at kursrekken «endret organisasjonen og forbedret arbeidsmiljøet». De fikk en felles måte å kommunisere på, de kunne gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger, være rausere og mer aksepterende i forhold til hverandre. En deltaker sa det slik; «Vi som har vært med har fått et felles språk. Vi har mer aksept for hverandre.» 13

14 Rektors refleksjoner En rektor sier at det virker som om kurset hadde stor påvirkning på de som deltok. Kurset ble «et rom» i skolen hvor deltakerne kunne ta opp ting ut fra et indre fokus, og hvor de kunne bli bevisst på at det er ikke noe galt selv om vi reagerer og tenker ulikt. Lærere kan lett bli stresset eller slitne. Det kan være lett å komme inn i mønstre eller reaksjoner som er uhensiktsmessige. Jeg ser at lærerne kommuniserer bedre, er i stand til å stresse ned og ta et skritt tilbake. De er mer bevisst egne reaksjoner og kan i større grad regulere egen adferd. Organisering og motivasjon Forholdene må legges til rette for å kunne gjennomføre mindfulness i praksis. Dette programmet var forankret i ledelsen. Det var satt av tid til samlingene i arbeidstiden. De som deltok meldte seg på frivillig og hadde høy motivasjon. En lærer ble en ressurs på sin skole ved at hun gjorde øvelser sammen med kolleger. Slike øvingsgrupper kan planlegges, hvor en person har ansvar for å sette på en cd med innspilte øvelser. Dette sammen med undervisning i mindfulness og stressmestring, kan gi positive effekter. Hva kan mindfulness gi skolen? Lærer-elevrelasjonen er av stor betydning. Forsøket viste redusert mentalt stress blant lærerne som deltok. Det fikk ringvirkninger for hvordan de forholdt seg til elever og kolleger. Det kan dermed se ut til at slik trening bidrar til å utvikle relasjonskompetanse. Forskning Nyere internasjonal forskning peker på at det er gjort lite i forhold til læreres stress selv om slikt stress er veldokumentert. Mindfulness kan være et viktig bidrag ifølge artikkelen Integrating Mindfulness Training into K-12 Education: Fostering the Resilience in Teachers and Students (Meiklejohn m fl, 2012). Mindfulness hjelper lærere med å redusere eget stressnivå, øke selvfølelsen og utvikle strategier for å regulere egen adferd. Det kan forbedre klasseledelse, lærer-elevrelasjoner og undervisningsstrategier i følge artikkelen Mindfully Teaching in the Classrom: a Literature Review (Albrecht m fl, 2012). De siste 10 års forskning indikerer interessante effekter også for elever, men forskningen er på et tidlig stadium. Det anbefales at også elever lærer mindfulness, men da ledet av lærere som har fått slik trening og integrert dette i egen væremåte. Om prosjektet Ansvarlige for programmet var Helen Staubo og Anne Grethe Brandtzæg i prosjekt Stressmestring i skolen, finansiert av Extrastiftelsen gjennom. Det videreføres av Anne Grethe Brandtzæg og Anne Sælebakke med kursrekke i Oppmerksomt nærvær (Mindfulness) i samvær med barn og unge, i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP. Ny kursrekke starter høsten De tilbyr også undervisning på skoler og i andre virksomheter. Se og anneselebakke.no. Øvelsesheftet «Oppmerksomt nærvær for barn og unge» kan gratis nedlastes på 14