Vesentligevannforvaltningspørsmålfor Neidenvannområde

Transkript

1 Vesentligevannforvaltningspørsmålfor Neidenvannområde

2 Vann er viktig for alle I hele Europa arbeides det med å ta bedre vare på vannressursene, og Norge har en egen forskrift om rammer for vannforvaltningen og hvordan dette arbeidet skal utføres (Vannforskriften). Som ledd i «Vannforvaltningsplan for Vannregion Finnmark » er det på lokalt nivå i Sør-Varanger kommune opprettet et vannområdeutvalg for områdene Pasvik og Neiden. De lokale vannområdeutvalgene skal bidra til å sette fokus på lokale vassdrag og hvilke utfordringer man der finner med tanke på å bedre og bevare en god økologisk og kjemisk tilstand. Dette arbeidet skal så danne grunnlag for en prosjektplan som foreslår konkrete tiltak. Det samlede materialet fra de enkelte vannområdene vil videre danne grunnlag for en forvaltningsplan for vannregion Finnmark. Dette dokumentet gir en oversikt over Neiden vannområdes status og de viktigste utfordringene for å ivareta og forbedre vannets kvalitet. Det gis en oversikt over hva som anbefales utført, hvem som skal utføre oppgavene med kostnadsanslag. Vannområdeutvalget i Sør-Varanger er satt sammen av representanter fra lokale bedrifter, organisasjoner og offentlig tilsatte (se deltakerliste neste side). Første fellesmøte for hele Sør-Varanger ble holdt den Arbeidsmøte ble videre holdt den , og og Kilde for diverse tabeller og grafer som viser miljøstatus er hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorats nettsider, bl.a Prosjektleder fram til har vært Anne Fløstad Smeland (Tana kommune). Den ble Trygve Sarajärvi (SVK) valgt som leder, og i april 2012 ble Erling Fjelldal (Bioforsk) engasjert som sekretær i det videre arbeidet i regi av Vannområdeutvalget. Kirkenes, Trygve Sarajärvi Leder Vannområdeutvalget for Pasvik og Neiden

3 DELTAKERLISTE PASVIK OG NEIDEN VANNOMRÅDEUTVALG Organisasjon Navn Stilling 1 Sør-Varanger kommune Trygve Sarajärvi Miljøvernsjef, leder for vannområdeutv. 2 Sør-Varanger kommune Thor Gøran Henriksen Jordbrukssjef 3 Sør-Varanger kommune Robert Pettersen Virksomhetsleder Vann og Avløp 4 Sør-Varanger kommune Even Borthen Nilsen Miljøvernkonsulent 5 Sør-Varanger kommune Eivind Gade-Lundlie Havnesjef 5 Fylkesmannen i Finnmark Eirik Frøiland Overingeniør 6 Finnmark fylkeskommune Jørn Stefan Opdahl Rådgiver 7 Finnmark fylkeskommune Anne F. Smeland Prosjektleder, vannområder 8 Mattilsynet Karianne Strømhaug Førsteinspektør 9 Mattilsynet Kerstin Haake Førsteinspektør 10 Kystverket Jan Olsen Seniorrådgiver 11 NVE Region Nord Gunnar Kristiansen 12 Pasvik Kraft Monica Jerijärvi Direktør 13 Pasvik Kraft Gjermund Wøhni Driftsingeniør 14 Finnmark JFF Linda Hølvold NJFF Finnmark 15 Sør-Varanger Sjølaksefiskelag Ørnulf Abrahamsen / Astrid Daniloff Leder 16 Naturvernforbundet i Sør-Varanger Gunnar Reinholdtsen Leder 17 Bergen Group Kimek Offshore Torstein Ibrekk KHMS-leder 18 Sydvaranger Gruve AS Kari H. Hermansen Miljøvernrådgiver 19 Statens vegvesen Svein J. Pedersen 20 Bioforsk Svanhovd Erling Fjelldal Sekretær vannområdeutvalget 21 Folkeaksjonen mot giftutslipp Bernt Nilsen 22 Forum for friluftsliv Rolf Randa Koordinator FNF 2

4 Innhold Om vannområdet og vannforekomstene... 4 Spesielle arter i vannområdet... 6 Verneområder... 6 Brukerinteresser... 7 Dagens miljøtilstand... 8 Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Kunnskapsgrunnlaget Tiltak og forventet effekt Forslag til fremtidige tiltak Når vi miljømålene i 2021? Vedlegg

5 Om vannområdet og vannforekomstene Et «vannområde» tilsvarer et nedbørsfelt helt fra kildene i høytliggende terreng, ned til kysten, og inntil en nautisk mil utenfor grunnlinja. Vannområdet «Neiden» består av nedbørfeltet til Neiden- og Munkelvvassdraget i Sør-Varanger kommune. Vannområdet er et internasjonalt vannområde, hvor også arealer i Finland inngår. Informasjonen for vannområdet gjelder kun de norske delene av nedbørsfeltene, men det kan være aktuelt å innlede samarbeide med finske myndigheter. Grensen mellom område Pasvik og Neiden følger vannskillet mellom Sandnesdalen og Munkefjord. Kart over vannområdene i Sør-Varanger kommune. 4

6 «Registrerte vannforekomster» for vannområdet fra Vann-Nett. Vannområde Pasvik og Neiden (Sør-Varanger) Areal (km 2 ) 5143,8 Registrerte vannforekomster Antall Km2 Elver og bekkefelt ,6 Innsjøer ,71 Kystvann ,82 Brakkvann 0 0 Grunnvann 9 76,66 Antall vannforekomster totalt ,79 Vannområde Neiden Areal (km2) 2287 Registrerte vannforekomster Antall km2 Elver og bekkefelt ,47 Innsjøer 54 73,19 Kystvann 6 106,4 Brakkvann 0 0 Grunnvann 2 8,3 Antall vannforekomster totalt ,36 Neidenvassdraget har sitt utspring i innsjøen Iijärvi i Finland og renner ut via Neidenfjorden til Varangerfjorden. Nedbørsfeltet er 2.960km 2 i Finland, og 553km 2 i Norge. De største sideelvene på norsk side er Gallokelva og Nuortajohka. Fjellgrunnen i området er næringsfattig og har sur karakter. Området tilhører det nordlige barskogbeltet med alpine partier, med store myrområder og for øvrig tynt jordsmonn. Munkelva har nedbørsfelt på 409km 2, også den med kilder i Finland. Elva renner på norsk side gjennom en vid dal med bjørkeskog og myrvidder. Munkefjorden danner et sammenhengende våtmarks- og gruntvannsområde til Neidenelvas delta, og er vernet som naturreservat da det bl.a. utgjør rasteområde for fugl. Munkelva og Neidenelva som begge er gode lakse- og sjøørret elver, er vernet i Verneplan I (1973) for vassdrag. Følgende innsjøer er regulert i 1953: Fuglevann (Låd`dejavri), Garsjøen (Gardajavri) og Kjerringvann (Gærretjavri. 5

7 Spesielle arter i vannområdet Ved utløpet av Neidenelva og innerst i Munkefjorden finnes flere atskilte områder med velutviklete og varierte strandenger. Strandengene inneholder arktiske arter som teppesaltgras, ishavsstarr, ishavsstjerneblom, korshesterumpe, brakkhesterumpe, kolamelde og finnmarksnøkleblom. Området har flere sjeldne plantearter, og neidensaltgras er ikke funnet noe annet sted i verden. Reservatet har stor betydning som rasteområde for mange arter våtmarksfugl, og har også betydning som myte- og overvintringsplass. Det er i reservatet registrert 18 andefuglarter, 20 vadefuglarter, 8 måkefuglarter samt noen andre vannfuglarter. Spesielt interessant er det store antallet storlom og smålom; opptil 400 storlom og 100 smålom er observert om våren. Utover sommeren samles laksender i fjorden, og i august er det registrert opp til 2000 individer. Om høsten og vinteren kan store flokker av ærfugl, havelle og stellerand observeres. Sædgås har rasteplasser på strandengene og på jordene og myrene i Neidenområdet om våren. Store flokker polarsnipe raster i reservatet under vårtrekket, og lappspove opptrer fra vår til høst. Fisk som bakkesild og skrubb er tallrike i fjorden, og steinkobbe kan ofte observeres i området. Utløpet av Neidenelva er fylt opp med finmateriale, og Sandtangen (Mikkelsnes) er en større deltaavsetning som elva har bygd opp. Utenfor utløpet ligger store sand- og mudderbanker som delvis tørrlegges ved lavvann. Munkefjorden er grunn, størstedelen er grunnere enn 10m. I den innerste delen tørrlegges store fjæreområder ved lavvann. Stor ferskvannstilførsel og sterke tidevannsstrømmer gir gode næringsforhold, og området er derfor rikt på organismer både i vannet og på sandbunnen. Dette gir næringsgrunnlag for store mengder av våtmarksfugl. Verneområder Garsjøen landskapsvernområde, opprettet 1983, daa Ferdesmyra naturreservat, opprettet 1972, daa. Neiden og Munkefjord naturreservat, opprettet 1991, daa Bugøynes plantelivsfredning, opprettet 1976, 2daa Brannsletta landskapsvernområde, opprettet 1983, daa Nettsiden beskriver området slik: «Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Adskilte lokaliteter med velutviklet strandengvegetasjon utgjør til sammen et strandengkompleks med uvanlig stor variasjon i flora, plantesamfunn og økologi med flere sjeldne plantesamfunn og plantearter. Fjæreog gruntvannsområdene har stor betydning som raste-, myte- og overvintringsområde for en rekke arter av våtmarksfugler». 6

8 Brukerinteresser Munkelva er lite påvirket av tekniske inngrep. Neidenområdet har tre tettbebyggelser; Sevettijärvi og Näätamö (samt noe hus ved Supru, Rautaperä, Kirakkajärvi og Jääjärvi) på finsk side, og Neiden på norsk side. Boliger: Bugøyfjord Neiden: ca. 140 hus. Antall hytter er foreløpig ukjent. Drikkevannskilder: Elektrisk kraft-produsenter: Noen vann i området ved Garsjøen blir ledet til kraftverket i Gandvik. Jordbruk: Neiden vannområde har ett melkeproduksjonsbruk, og 3-4 bruk med sau. Reindrift: Reindriften har ca rein i vannområdet vinterstid, og vinterbeitene er som vist på kartet nedenfor. (Kilde: Av ( ubid=0&selected_tab=1) går det fram at «vestre Sør-Varanger» har ca dyr. Reinsdyr er et naturlig element, og antall dyr er innenfor grensene for beitegrunnlag. Reindriften vil liksom andre former for landbruk bidra med møkk, og kan være med på å bidra med næringstilførsler til vassdrag kanskje spesielt om våren. Friluftsliv: Vannområde Neiden utgjør et viktig område for friluftsliv, med gode jakt og fiskemuligheter. Laksefisket i Neiden står i en særstilling. 7

9 Dagens miljøtilstand Generelt På nettsiden finner man kart over vannområdene, og en rekke muligheter for å studere registrerte påvirkninger og hvordan disse er klassifisert etter dagens kunnskaper. De ulike vann og vassdrag har fargekoder avhengig av hvordan risiko er vurdert. Nettsiden er utviklet i samarbeide mellom Statens Vegvesen, NVE, DN, SFT, Geodata AS og Statens Kartverk. Med bakgrunn i disse og lokale kunnskaper vil vi nå gå gjennom vannkategoriene «grunnvann», «elvevann», «innsjøvann» og «kystvann». Sør-Varanger er spesielt preget av luftforurensningene som har vært betydelige i flere 10-år. Store utslipp av SO 2 og tungmetaller fra smelteverk i daværende Sovjetunionen (og tidligere Finland) har foregått siden før 2. verdenskrig. Utslippene fra smelteverkene i Russland er nå noe lavere enn for 20 år siden, særlig i Nikel, men de bidrar fortsatt til forhøyede konsentrasjoner av svoveldioksid og tungmetaller. Grafene nedenfor viser tilstanden for hele vannområde Neiden, og ikke de enkelte vassdrag. Oversikt over såkalte «prioriterte miljøgifter» finner man på nettsiden Nasjonale-utslipp--status-2008/. For spesielt interesserte viser en Veileder 01:2009 for klassifisering av økologisk tilstand i vann for organiske og uorganiske miljøgifter. 8

10 ALLE PÅVIRKNINGER I OG FORBINDELSE MED NEIDEN VANNOMRÅDE Graf over Neiden vannområdes kategorier vann, og i hvilken grad disse er påvirket av menneskelig aktivitet. Kilde: MILJØGIFTER I NEIDEN VANNOMRÅDE «Her vises registreringen av miljøgifter innfor det geografiske området Neiden. De prioriterte miljøgiftene er de som utgjør vannforekomstens kjemiske tilstand. De nasjonalt utvalgte og de ikke-prioriterte miljøgiftene er støtteparametre for å fastsette økologisk miljøtilstand. For alle stoffene deles vurderingen inn i over (dårlig) og under (god) grenseverdien for stoffene». Kilde: 9

11 Grunnvann Nedenfor vises kart over vannforekomsten «grunnvann» i Neiden vannområde med risikovurdering. Hvorfor store deler av grunnvannet har mulig risiko i går ikke direkte fram av nettsiden. Grunnvannsforekomster og risikovurdering av disse i vannområde Pasvik. ( Grå= Udefinert risiko Svart =Risiko ikke satt Grønn = Ikke risiko Gul =Mulig risiko Rød = Risiko Grunnvannet i Neider er klassifisert til «mulig» risiko, mens grunnvann i området Brannsletta har udefinert risikovurdering. Som det også går fram av grafene nedenfor har man ikke oversikt over grunnvannets kvantitet eller kjemisk tilstand. 10

12 Kilden angir at halvparten av grunnvannet har mulig risiko. Årsaken er ikke oppgitt, men kan dreie seg om uttak av grunnvann til drikkevann(?) Grafen til høyre indikerer at man ikke har kjent forurensning av grunnvann. Elver Forurensning Goassajohka ved Høybuktmoen er registrert som forurenset i middels grad. Bekken ligger i tilknytning til en brannøvingsplass for GSV. Bekker ved Tyttebærsletta ved Bugøynes er registrert som påvirket av avrenning fra søppelfylling. Nedre del av Neidenelva er registrert med avrenning fra landbruk, renseanlegg og spredt avløp fra hytter og husholdninger. Det er imidlertid ikke gjort målinger, bortsett fra bakterieinnhold som viser god eller svært god tilstand. Fysiske inngrep Làddegurra, Gearretjohka og Duttajohka er elvestrekninger med vannføringsregulering uten krav til minstevannføring. Gallutjohka har redusert vannføring. Ingen av disse er foreslått som SMVF. Det foreligger heller ingen dokumentasjon av økologisk tilstand i vann-nett. 11

13 Biologisk påvirkning Den introduserte arten pukkellaks gyter i nedre deler av Neiden og Munkelva. Man antar at dette skjer også i de andre elvene med anadrom fisk i Neiden vannområde. Pasvikelva har fiskearten ørekyt. Dette er en art man vet sprer seg i vassdragene, og er svært uheldig for ørretbestanden. Den har ifølge spredt seg til de fleste av landets fylker. Den finnes i Pasvikelva, men hvor vanlig den er i øvrige vann og vassdrag i Pasvik og Neiden vannområde er ukjent. Det påpekes av vannkvaliteten mhp e-colibakterier i Neiden for tiden er dårligere enn i Pasvik. Mulig forklaring på dette kan være dårlig undersøkte kilder som reinslakterier. Området har sau på beite, og de senere år har bøndene tapt sauer til rovdyr (bjørn). Råtnende kadaver kan dermed også være en mulig kilde. Kilden viser hvordan økologisk og kjemisk tilstand i elvene vurderes. 12

14 Neiden, elvevannforekomster med risikovurdering ( av de enkelte vannforekomster vises vha farger; Grå = Udefinert risiko Gul =Mulig risiko Grønn = Ikke risiko Svart =Risiko ikke satt Rød = Risiko 13

15 Økologisk tilstand i elvevannforekomster i Sør-Varanger kommune. Blå = Svært god, Grønn = god Gul = Moderat Orange = Dårlig, Rød = Svært dårlig Grå = Udefinert, Svart = Tilstand ikke satt 14

16 PÅVIRKNINGER PÅ ELV Grafisk fremstilling av ulike påvirkninger på elvevann i Neiden vannområde. KVALITETSELEMENTER ELV Grafisk fremstilling av kvalitetselementer som tarmbakterier, næringsforhold, forsuring, salinitet og sikt. 15

17 ELV-MILJØGIFTER Prioriterte miljøgifter som tungmetaller i forhold til andre metaller. ELV- PRIORITERTE MILJØGIFTER ELV PRIORITERTE MILJØGIFTER -TUNGMETALLER Graf viser at stor del av elvevannet ikke er undersøkt mhp prioriterte miljøgifter som tungmetaller. 16

18 MILJØGIFTER ELV, IKKE PRIORITERTE MILJØGIFTER ELV, IKKE PRIORITERTE, METALLER Grafene ovenfor viser hovedsakelig at elvevann i vannområde Neiden er lite undersøkt, men at de som er det viser «god» tilstand mhp tungmetaller og andre metaller. 17

19 Innsjøer Forurensning Kun en innsjø i Neiden vannområde er registrert som påvirket av forurensning. Store Holmvatnet har høyt nivå av kobber i sedimentene, men dette er ikke knyttet til en kjent kilde. Vi kan ikke avskrive muligheten for at dette er naturlig. Neiden, risikovurdering av innsjøvannforekomster. (Kilde NVE, http//:vann-nett) Grønn = Ingen risiko Gul = Mulig risiko Rød (lilla) = Risiko Grå = Udefinert Svart = Risiko ikke satt 18

20 Neiden, økologisk tilstand i innsjøvannforekomster (kilde NVE, http//:vann-nett) Blå = Svært god Grønn = God Gul = Moderat Orange = Dårlig Rød = Svært dårlig Grå = Udefinert Svart = Tilstand ikke satt Fysiske inngrep Innsjøene Låddejavri, Garddajavri, Gearretjavri, Gallotjavri og to mindre vann nedstrøms Gallotjavri er påvirket av fysiske inngrep knyttet til vannkraftreguleringer. NVEs vurdering er at de to førstnevnte er påvirket i middels grad, og disse er derfor foreslått som kandidater til SMVF. De resterende fire er påvirket i liten grad. Ingen data for effekter foreligger per i dag. 19

21 Nedenfor følger et utvalg grafer for innsjøvann i vannområde Neiden. PÅVIRKNINGER PÅ INNSJØ Grafene viser hvilke typer påvirkninger vi har på innsjøvann i vannområde Neiden. 20

22 KVALITETSELEMENTER INNSJØ (FYSISK-KJEMISKE) Vannområdets undersøkte vannforekomster har jevnt over gode forhold mhp på forsuringsgrad og næringsinnhold. KVALITETSELEMENTER INNSJØ (SURHETSGRAD) Av registrerte kvalitetselementer har vi god til moderat kvalitet i vannområdet. 21

23 MILJØGIFTER INNSJØ, TUNGMETALLER Grafen viser at vannområdet har (der det er utført undersøkelser) god tilstand mhp tungmetaller. MILJØGIFTER INNSJØ, PRIORITERTE, TUNGMETALLER INNSJØ, IKKE PRIORITERTE MILJØGIFTER Grafene ovenfor viser at innsjøvann har (der det er utført undersøkelser) god tilstand mhp metaller og tungmetaller. 22

24 INNSJØ, IKKE PRIORITERTE MILJØGIFTER, METALLER Grafen viser en oversikt over aktuelle metaller som ikke går inn under kategorien «prioriterte miljøgifter» i form av metaller. Kystvann Forurensning For kystvannsforekomsten Varangerfjorden-ytre foreligger det målinger av en rekke stoffer, hvorav 16 har verdier som overstiger grensen for god miljøtilstand. Hvor dette stammer fra er usikkert. Vannforekomsten oppnår av denne grunn ikke god kjemisk tilstand. I Køfjorden-ytre er det målt høye verdier av krom i blåskjell i Krom står imidlertid ikke på listen over prioriterte stoffer, og dermed er ikke krom-verdiene relevante for vurdering av kjemisk tilstand per i dag. Sjøbunnen ved Bugøynes kan være påvirket av industri, men denne informasjonen er pt. Ikke lagt inn i vann-net. Biologisk påvirkning I midtre del av Bøkfjorden ble bunnfaunaen undersøkt før gruvedriften ble startet opp igjen i En rapport viser at bunnfaunaen har moderat tilstand, og dette blir vurdert som en effekt av kongekrabbens beiteaktivitet, noe som etter all sannsynlighet også vil gjelde Neiden vannområde. Grensen mellom Pasvik- og Neiden vannområde følger Bøkfjorden. Se derfor samme avnitt i rapport for Pasvik vannområde. 23

25 Risikovurdering-når vi miljømålene innen 2021? Basert på påvirkningsdata er det foretatt en risikovurdering med hensyn til om alle vannforekomstene vil oppnå god miljøstatus innen 2021 (se Sammenstilling av data om risiko og økologisk tilstand er gitt i figurene nedenfor. Risikovurdering av kystvannet i Sør-Varanger kommune. (Kilde: av de enkelte vannforekomster vises vha farger; Grå = Udefinert risiko Gul =Mulig risiko Grønn = Ikke risiko Svart =Risiko ikke satt Rød = Risiko 24

26 Økologisk tilstand i kystvann, Sør-Varangers vannområder. Blå = Svært god, Grønn = god Gul = Moderat Orange = Dårli, Rød = Svært dårlig Grå = Udefinert Kilde: Til tross for at kartet og grafen under viser at alt kystvann vurderes til «risiko» ser vi at økologisk tilstand er udefinert foreløpig. Kilden kystvannets økologiske og kjemiske tilstand, samt risikovurdering. 25

27 PÅVIRKNING PÅ KYST/SJØ Grafen viser at kystvannet i vannområde Neiden har spesielt stor påvirkning av biologisk art (les kongekrabbe). KVALITETSELEMENTER KYST --Ingen data, se kystområde «Pasvik» nedenfor NEIDEN - KYSTVANN- MILJØGIFTER Grafene viser at kystvann Neiden oppnår god status mhp prioriterte miljøgifter, men har noen tilfeller av ikke prioriterte miljøgifter. 26

28 NEIDEN KYSTVANN PRIORITERTE MILJØGIFTER Grafen viser god tilstand mhp prioriterte miljøgifter. MILJØGIFTER KYSTVANN, PRIORITERTE, ANDRE STOFFER Grafen viser bl.a. at kystområdet ikke er analysert for DDT. MILJØGIFTER KYSTVANN, PRIORITERTE, ANDRE STOFFER (TUNGMETALLER) Nikkelinnholdet i kystvannet i Neiden vannområde er ikke et problem. 27

29 MILJØGIFTER KYSTVANN, PRIORITERTE, ANDRE STOFFER (SPRØYTEMIDLER) Av grafen går det fram at man ikke har undersøkt kystvann i vannområde Neiden for ev.sprøytemiddelrester. Kunnskapsgrunnlaget Mens der er gjennomført en rekke undersøkelser i Pasvik vannområde har det vært mindre aktivitet i vannområde Neiden. Dette går bl.a. fram ved kartene som viser økologisk tilstand i elve- og innsjøvann hvor det er svært mange elve- og innsjøvannforekomster som er skravert med grå farge; dvs «udefinert» tilstand. Kunnskapsgrunnlaget kan med fordel økes, og gjerne i form av generelle systematiske undersøkelser som kanskje bør etableres for alle vannområder. For eksempel er langtransportert kvikksølv aktuelt å studere i Sør-Varanger, og forventede klimaendringer kan endre biologiske og økologiske forhold i elver og vassdrag, bl.a. avhengig av beliggenhet i terrenget, høyde over havet osv. 28

30 Tiltak og forventet effekt Som et resultat av vannområdeplan fra 2008 er følgende tiltak gjennomført: Utførte tiltak: Påvirkning Vannforekomster Risiko Miljømål Ansvarlig Tiltak Kostnad myndighet (NOK) Kartlegging av Neiden Sør- Utført separate avløps- Varanger anlegg kommune Prosjekt FMFI Utført "pukkellaks"; el-fiske, smoltregistrering og kartl. Gyteplasser Vandringshindre Neiden Statens veg- Utført kartlagt/ut- vesen bedret Gyrodactylus Neidenvassdraget Mulig Hindre tilførsel av FMFI og Finland utfører overvåkning salaris og sideelver risiko parasitten Finland i Neiden etter fast program. Desinfiseringst. i Neiden. Forslag til fremtidige tiltak Utvalget for Neiden vannområde foreslår følgende tiltak for å nå miljømål f.o.m. 2012: Forebyggende og forbedrende tiltak Påvirkning Vannforekomster Risiko Miljømål Ansvarlig Tiltak Kostnad myndighet (NOK) Kryssende inngrep Jerndalsbekken Ja God økologisk status: Statens Løfte vannspeil (Vandringshindre) ID: Tillat naturlig fiske- vegvesen nedenfor kulvert Jerndalsbekken, Øvre Ja vandring i elveløpet, Løfte vannspeil ID: og opprettholde nedenfor kulvert Veiskillebekken, Øvre Ja gyteplasser Løfte vannspeil ID: nedenfor kulvert Neiden tollstasjon Ja Løfte vannspeil ID: nedenfor kulvert Lunkuselva Ja Senke stikkrenne ID: Tiltakene gjelder vannhindringer for fisk. Tiltaket forventes å være positivt mhp fiskens vandring i vassdragene, og ev. økt bestand som følge av uhindret tilgang til gyteplasser. Sekundær effekt er forbedret fiske- og friluftsliv for innbyggere og turister. Statens vegvesen forventes å stå for gjennomføring og finansiering av tiltakene. Tiltakene vurderes å ha en «risiko» inntil de er gjennomført. 29

31 Nye forebyggende og forbedrende tiltak Påvirkning Vannforekomster Risiko Miljømål Ansvarlig Tiltak Kostnad myndighet (NOK) Avrenning fra Neidenvassdraget Mulig Oppnå god Sør-Varanger Følge opp kartlagte ut vann og avløp risiko økologisk tilstand kommune slippspunkter og beskytte vassdrag mot forringelse fra bebygde områder for å finne om det medfører risiko Registrere ev endringer i vanntilstand mht avløp fra bebygde områder. E-colibakterier Neiden-området Risiko Sikre drikkevann Sør-Varanger Utrede andre mulige kilder i vann fra ukjente av høy kvalitet kommune som slakterier, kadaver kilder i terrenget pga bjørn, fôring av rein på islagt vann m.m. Vannkraft- Gearretjavri Risiko God økologisk FMFI Overvåke økologiske regulering og Garddajavri tilstand. Sikre at parametre i endring av bio- Gallotjavri biologisk mangfold rammede vannlogisk mangfold, 216 moh, navnløs (SMVF) ikke endres. forkomster, vurdere fraføring av Gallotjåkke økologisk potensiale, vann Gærretjåkka og belyse behov for (Garsjøen, Fuglevann og Kjerringvann) revisjon av konse- sjon. NVE Revidere vannkraftkonsesjonen som gikk ut i Pukkellaks Neidenvassdraget Mulig Hindre/minske risiko FMFI For å bygge opp (Påvist som et risiko av pukkellaks. kunnskap om pukkellaks (engangsproblem vha og avklare dens på- kostnad) dykkere) virkning i Neiden må en rekke overvåkningstiltak iverksettes. Disse inkluderer: El-fiske Registrering av smolt Karlegging av gyteplasser Vannkraftverk Kjerringvann Risiko Begrense negativ Sør-Varanger effekt av vannkraft- kommune verk og vannstands- NVE reguleringer. Diverse over- Alle vann- N/A Bygge opp en data- SFT/DN/FMFI Overvåke og kartlegge våking forekomster serie for Neiden økologiske, kjemiske og vannområde hydrologiske parametre. 30

32 Summarisk fremstilling av de viktigste utfordringene i Neiden vannområde (innspill fra vannområdeutvalget): 1. Diverse fysiske fiskevandringshindre utbedres fem forskjellige steder ved å løfte vannspeil ev. senke stikkrenner. 2. Utslippspunkter fra bebygde områder kartlegges i områder der dette ikke allerede er gjennomført. Kilde for e-colibakterier i vann undersøkes nærmere. Alternative kilder som slakterier, sauebeiter og ev. sauekadaver utredes. I tillegg utredes fôringspraksis for rein, dette bør ikke gjøres på islagte vann eller elver. 3. Økologiske konsekvenser av ledning av vann til kraftverk utredes mht fremtidige revideringer av konsesjoner. 4. El-fiske, registrering av smolt, kartlegging av gyteplasser fortsettes mhp bekjemping av pukkellaks. 5. Økologiske, kjemiske og hydrologiske parametere for vannområdet (ev. et utvalg i vannområdet) samles inn. Med tanke på forventede klimaendringer bør dette gjennomføres systematisk for oppbygging av statistisk materiale. 6. Eventuelt: Bestanden av, og ev. utbredelse av ørekyt er av allmenn interesse da den reduserer bestanden av ørret. Den er svært vanlig i Finland, og finnes dermed trolig i Neiden vannområde også(?) Status og ev. tiltak mot ørekyt kan utredes, og ev. tiltak vurderes. 31

33 Når vi miljømålene i 2021? Dette er omtale av risikovurderingen. Risikovurdering av elvevann, innsjøvann og kystvann i Sør-Varanger. Grå = Udefinert risiko Gul =Mulig risiko Grønn = Ikke risiko Svart =Risiko ikke satt Rød = Risiko Basert på påvirkningsdata er det foretatt en risikovurdering med hensyn til om alle vannforekomstene vil oppnå god miljøstatus innen 2021 (se Sammenstilling av data om risiko og økologisk tilstand er gitt i figurene nedenfor. Forvaltningsplan for vannregion Finnmark sier den «har som miljømål å opprettholde eller oppnå minst god tilstand eller godt potensial innen seks år etter at første forvaltningsplan er trådt i kraft. Det er anledning til å utsette måloppnåelsen eller vedta mindre strenge miljømål dersom det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial». 32

34 Neiden vannområde har liten grad av direkte forurensning. Ev. langtransportert forurensning i form av nikkel fra Russland og ev. kvikksølv er rikspolitiske problemstillinger. Neidenelva er ei viktig lakseførende elv, og det må prioriteres overvåkning og ev. tiltak for å bevare den naturlige laksestammen som hører til området, både mot oppdrettslaks, pukkellaks og ev. innførte sykdommer. Årsak til høyt e-colibakterieinnhold i vann må finnes. Noen vassdrag er påvirket av vannkraftproduksjon, og vil fortsatt være det i fremtiden. Ev. forbedringer i driften bør utføres mhp å bevare best mulige økologiske forhold i de berørte vassdragene. 33

35 Vedlegg Referanseliste over relevante bakgrunnsdokumenter, linker, litteratur osv. FOR nr 1446, 2006: «Forskrift om rammer for vannforvaltning» (Vannforskriften). Forvaltningsplan for vannregion Finnmark for planperioden Fylkesmannen i Finnmark, 2008: «Pasvikprogrammet. Oppsummeringsrapport. Miljøtilstanden i grenseområdene mellom Norge, Finland og Russland». Miljøvernavdelingen, Rapport Lovdata: Forskrift om husdyrgjødsel. Statens landbruksforvaltning 2009: Utfylling av sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift. 34