ANALYSE AV BRUK AV TRE I SVERIGE, FINLAND, ØSTERRIKE, SVEITS OG SØR-TYSKLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANALYSE AV BRUK AV TRE I SVERIGE, FINLAND, ØSTERRIKE, SVEITS OG SØR-TYSKLAND"

Transkript

1 Beregnet til Statsbygg Dokument type Kartlegging / FOU Dato Desember 2012 ANALYSE AV BRUK AV TRE I SVERIGE, FINLAND, ØSTERRIKE, SVEITS OG SØR-TYSKLAND

2 ANALYSE AV BRUK AV TRE I SVERIGE, FINLAND, ØSTERRIKE, SVEITS OG SØR-TYSKLAND Revisjon 2.2 Dato 2013/01/31 Utført av Jonas Vevatne Kontrollert av Morten Wasstøl Godkjent av Jonas Vevatne Salinen Østerrike AG i Ebensee (Oberösterreich) er et imponerende bygg med konstruksjon i massivtre. 110 meters lengde, 22 meter i bredde og 24 meter høyt. Bilde: Holzbau-kunst 1 1

3 ANALYSE AV BRUK AV TRE I SVERIGE, FINLAND, ØSTERRIKE, SVEITS OG SØR-TYSKLAND INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Politiske målsetninger og føringer Nærmere beskrivelse av oppdraget 1 2. Sammendrag 2 3. metode og valg for Kartleggingen Datagrunnlag Informasjonsinnhenting Presentasjon av materialet 5 4. Sammendrag av landenes arbeid 6 5. Sverige Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling Virkemidler og offentlige initiativ Nationella träbyggnadsstrategin ( ) Trästad 2012 ( ) Offentlige bygg som illustrerer potensialet for tre Finland Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling Virkemidler Programmet för att främjä träbyggande ( ) Den moderne trebyen Oulu s Puu-Linnanmaa Kreativ finsk tre-arkitektur Østerrike Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling Virkemidler Arkitektkonkurranser FoU, Technologies for Sustainable Dev. og Haus der zukunft Haus der zukunft Plus og LifeCycle Tower Klima:aktiv Sveits Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling Virkemidler og politikk Forest policy 2020 (FOEN 2008) Helhetlig treressurspolitikk (FOEN 2008) Aktionsplan Holz ( ) Virkemidler Samarbeid mellom næring og forskning Endrede byggeforskrifter og standarder for brann, lyd m.m Promotering og informasjonskampanjer Borettslag og forbrukermakt Tyskland og Bayern Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling Virkemidler og politikk Bygningsforskrifter, trekonstruksjon og Charta für Holz Promotering Utdanning og forskning Nærings- og klyngeutvikling Europa for øvrig 52

4 ANALYSE AV BRUK AV TRE I SVERIGE, FINLAND, ØSTERRIKE, SVEITS OG SØR-TYSKLAND 10.1 Storbritannia Frankrike Baltikum Hovedfunn Omfang og markedsutvikling Politikk og virkemidler 56 OVERSIKT OVER FIGURER OG TABELLER Figur 1 De fem undersøkelseslandene og karakteristika i tresatsning Figur 2 Svensk trehusindustris/trä- och Möbelföretagens (TMF) ordreinngang 8 Figur 3 Utvikling av tre-klynger har vært viktig for industriell trebygging Figur 4 Trästad er et samarbeid mellom 17 kommuner Figur 5 Limnologen, åtteetasjesbolig på Välle Broar, Växjö Figur 6 Fotbollstribune i massivtre fra 2008, Vänersborg Figur 7 Innebandyhall i limtre, Varberg Figur 8 Dina Arena, Edsbyn, er Sveriges første bandyhall fra 2005, limtre Figur 9 Trebro med 123,3 meters spenn over Byfjärden til Iggesunds Bruk Figur 10 Gang- og sykkelbro fra Martinsson Figur 11 Bro over jernbane. Rask monteringstid. Hataträsk, Morjärv Figur 12 Göransons Arena i Sandviken, Trästad Figur 13 Fordeling av boliger etter bygningstype i Finland Figur 14 Markedsandel for tre i bæresystem i bolighus bygget i Finland Figur 15 Den moderne trelandsbyen Puu-Linnanmaa i Oulu Figur 16 Kampens kapell i Helsingfors Figur 17 Relativ andel oppført i tre blant alle bygg i Østerrike Figur 18 Relativ andel bygg oppført i tre i urbane områder i Østerrike Figur 19 Andelen boliger som bygges i tre i Østerrike, Figur 20 Utvikling i andel som bygg som ble oppført i tre etter kategori, Figur 21 Salinen Østerrike AG i Ebensee (Oberösterreich) Figur 22 Viktige dimensjoner i utviklingen av Haus der Zukunft Figur 23 LifeCycle Tower - åtteetasjes næringsbygg i Dornbirn, Vorarlberg Figur 24 Sluttforbruk av byggematerialer fordelt på seks ulike bruksformål. 31 Figur 25 Andel tre i bæresystem og fasade i eneboliger, nybygg og tilbygg Figur 26 Andel tre i bæresystem og fasade i flerfamiliehus, nybygg, tilbygg.. 32 Figur 27 Tre som byggemateriale i offentlige bygninger, nybygg og tilbygg Figur 28 Potensiell utvikling mot et 2000-watt-samfunn Figur 29 Strategiske føringer for bærekraftig skogforvaltning og tre Figur 30 Utforming av en helhetlig treressurspolitikk og verdikjede for tre Figur 31 Sekvensiell eller cascaded utnyttelse av naturressurser Figur 32 Prinsippskisse for cascaded optimal utnyttelse av naturressurser Figur 33 Boligbyggelaget Zurlinden bidrar til 2000 watt-samfunnet Figur 34 Andel materialer benyttet til konstruksjon av flerfamilieboliger Figur 35 Andelen av boliger bygget i tre (Anteil Holzbau) i Bayern Figur 36 Byggematerialer i boligbygging Figur 37 Andelen næringsbygg bygget i tre (Anteil Holzbau) i Bayern Figur 38 Godkjente bolighus bygget med trekonstruksjon, Tyskland Figur 39 Endring i andelen tre som konstruksjonsvirke i boliger Figur 40 Andelen nye bolighus i 2010 bygget i tre i de ulike Bundesländer Figur 41 Godkjente yrkesbygg bygget i tre, Tyskland Figur 42 Endring i andelen tre som konstruksjonsvirke yrkesbygg Figur 43 Geografisk fordeling av andelen nye næringsbygg som bygges i tre. 48 Figur 44 Det høyeste trehuset H8 i Tyskland, Bad Aibling Figur 45 Etiketter for biobaserte bygninger

5 ANALYSE AV BRUK AV TRE I SVERIGE, FINLAND, ØSTERRIKE, SVEITS OG SØR-TYSKLAND Tabell 1 Oversikt over politiske initiativ og virkemidler for økt bruk av tre i utvalgte land... 6 Tabell 2 Den nationella träbyggnadsstrategins kort- og langsiktige mål for respektive strategiområder VEDLEGG Vedlegg 1 referanser Vedlegg 2 Gjennomførte intervjuer (per telefon / epost)

6 1. INNLEDNING Rambøll presenterer med dette sluttrapport for prosjektet «økt bruk av tre hos offentlige byggherrer», delutredning 3: Vurdering av bruk av tre i utvalgte andre land/markeder. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Statsbygg. 1.1 Politiske målsetninger og føringer Tre er et naturlig og anvendelig materiale som kan erstatte mer energi- og utslippsintensive bygningsmaterialer. I tillegg har trevirke også andre bærekraftige kvaliteter som er viktige for å realisere sunne og miljøvennlige bygg. Tre gir også nye konstruksjonsmessige muligheter, fra fleretasjes bygg til ishaller, bruer og vindkrafttårn. Dette utredningsarbeidet vil derfor ha betydning for hvordan staten og det offentlig bør tenke om miljøvennlige bygg generelt. Med framtidige skjerpede krav til bygg, vil bruk av tre kunne få sterkere fortrinn framfor andre utslippsintensive byggematerialer. Etter hvert som nye bygg blir mer energigjerrige og bruker stadig mindre stasjonær energi, vil klimagassutslipp fra bygningsmaterialene utgjøre en større andel av et byggs klimabelastning. Derfor vil det bli økt oppmerksomhet rundt utslipp av klimagasser fra transport og særlig fremstilling og produksjon av byggematerialer. Fokuset på økt bruk av tre i særlig offentlige byggeprosjekter, er forankret i en rekke ulike styringsdokumenter. Blant de mest sentrale er Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords, Meld St. 21 ( ), som ble behandlet av Stortinget 12.april 2012, og Norsk klimapolitikk og klimaforliket i Stortinget. Som en oppfølging av vedtakene i Meld. St.9 ( ) om Landbruks -og matpolitikken. Velkommen til bords, har regjeringen ved Landbruks -og matdepartementet bedt Statsbygg om å utrede bruken av tre i offentlige bygg. Hensikten er å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre. I meldingen er oppdraget beskrevet slik: «Staten, fylkeskommunen og kommunen som utbyggere kan bidra til mer klimavennlige bygg blant annet ved valg av materialer og energiløsninger. Departementet foreslår derfor at Statsbygg utreder bruken av tre i offentlige bygg. En slik utredning skal danne et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvorvidt og hvordan staten kan bidra til økt bruk av tre i egne utbyggingsprosjekter der det er kostnadseffektivt». 1.2 Nærmere beskrivelse av oppdraget Statsbyggs hovedmål er å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre. Oppdraget har derfor som mål å danne grunnlag for en politikk som stimulerer til økt bruk av tre i offentlige bygg i Norge. Med denne bakgrunn ble det utlyst et tredelt utredningsoppdrag. Denne rapporten svarer på deloppdrag 3 Vurdering av bruk av tre i utvalgte andre land/markeder. De to øvrige deloppdragene skal se på: Analyse av klima- og miljøeffekter av tre (levers av Norsk Treteknisk Institutt). Analyse av dagens offentlige bygg i Norge med fokus på materialvalg og når og hvorfor potensielle løsninger i tre blir prioritert lavere enn andre løsninger (leveres av Rambøll). Statsbygg skal videre samordne de tre rapportene og utarbeide en egen rapport til LMD som svar på oppdraget. Analysen og resultatene av de tre delrapportene oppdraget omfatter, vil til sammen danne et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan staten bør tenke miljøvennlige bygg generelt og hvordan offentlige byggherrer kan øke bruken av lokale, kortreiste og fornybare bygningsmaterialer som trevirke. Deloppdrag 3 søkes besvart gjennom å beskrive bruk av tre i utvalgte land og markeder: Sverige, Finland, sørlige Tyskland, Østerrike og Sveits. For å samle erfaringer fra trebruk i utvalgte land, har Rambøll tatt kontakt med myndigheter, arkitekter og bransjeforeninger. Den innsamlede informasjonen er sammenstilt og for hvert av landene er det gjort en gjennomgang av: Omfang av bruk av tre i offentlige bygg, inkludert et utvalg av eksempler Offentlig politikk for bruk av tre, inkludert virkemiddelbruk 1

7 2. SAMMENDRAG Denne studien har primært sett på bruken av tre i Sverige, Finland, Sveits, Østerrike og Sør- Tyskland. Alle disse landene kan vise til en betydelig praksis i å bygge med tre, og sektoren er i vekst. Utviklingen har imidlertid ikke vært ensartet i landene. Det har også vært et mangfold i initiativer og aktører, som har gjort tilgangen på sammenliknbare data på tvers av landene vanskelig. Vi har derfor søkt å finne fram til typiske trekk ved de ulike tresatsingene, og eventuelle konklusjoner som kan sees som gyldige på tvers av landene. Det er et gjennomgående trekk at satsing på økt bruk av tre har vært forankret i en nasjonal politikk for å utvikle landenes fornybare ressurser. Tresatsing sees også på som et virkemiddel i miljø- og klimapolitikken. Det har imidlertid ikke vært mulig å vise at en slik nasjonal politikk har vært fulgt opp med økonomiske incitamenter. Nasjonal virkemiddelbruk har snarere vært rettet inn mot forskning og utvikling, finansiering av demonstrasjonsbygg eller -prosjekter, etablering av nettverk og tilpasning i regelverk. Endringer i regelverk for brann, har for eksempel vært viktig for å muliggjøre bygging av fleretasjes hus i tre. Nå foreligger også den første europeiske håndboka for brannsikker bygging i tre, på hele ni språk. Sammen med endringer i regelverk og standarder, har industrialisering av sektoren vært en viktig faktor for at trebygg har kunnet ta større markedsandeler. En aktiv trenæring og innovasjon i mindre og mellomstore leverandørbedrifter kan sies å ha en vesentlig betydning for en slik industrialisering. Samvirke mellom ulike aktører ser ut til å være viktig. I områder med størst omfang av bruk av tre, finner en tett kopling mellom offentlige og private aktører. Her kan en se et samvirke mellom for eksempel trebransjen, leverandørindustri, håndverkere, forskningsmiljøer og gjerne med et lokalt politisk engasjement for bruk av tre. Figur 1 De fem undersøkelseslandene og karakteristika ved deres satsning på økt bruk av tre som bygningsmateriale. 2

8 3. METODE OG VALG FOR KARTLEGGINGEN Oppdraget var å kartlegge omfanget av bruken av tre i en rekke utvalgte land, samt beskrive hvilke virkemidler som er benyttet i disse land for å øke bruken av tre i bygningssektoren. Særlig interesse var det rundt det offentlige som tilrettelegger og bestiller. I tillegg har vi underveis i datainnsamlingen blitt veldig oppmerksom på den rollen det offentlige har som planlegger, og som ansvarlig for utdanning av bygningsarbeidere og ingeniører i trekonstruksjon samt forskning på trebruk og trekonstruksjoner. Vår opprinnelige antagelse om at økonomiske stimuli var benyttet for å promotere og stimulere til øke bruk av tre på bekostning av andre bygningsmaterialer, har vi derimot funnet få eksempler på i disse fem landene. Det pekte seg derfor ut et behov for å snakke mer med næringsaktører og bransjeforeninger for å få klarhet i hvorfor den moderne bruken av tre, særlig i urbane områder, har utviklet seg så positivt. 3.1 Datagrunnlag Valg av land er tatt i nært samarbeid med oppdragsgiver. Situasjonen i Norge er dekket av delutredning 2 som ser på barrierer for økt trebruk i Norge. Det er ikke gått videre med Danmark da Danmark har liten egen trelastindustri og ingen stor offentlig satsning på trebygging. I våre naboland i øst, Sverige og Finland, er skognæringen en svært viktig bransje og følgelig har det næringspolitisk vært satset langt sterkere på å øke bruken av tre. Vekt på Østerrike, Sveits og sørlige Tyskland/Bayern er naturlig da næringen her, i etter hvert nært samarbeid med lokale myndigheter, utviklet en helt unik trebyggetradisjon på 1990-tallet. Det er lagt spesielt stor vekt på Sveits som utmerker seg med sin sterke tradisjon og nyutvikling av trearkitektur, -ingeniør og - design. Sveits blir i dag ansett å være i førersetet for utviklingen innen trebygg og -konstruksjon. Med en så kort datainnsamlingsperiode har vi ikke hatt tid til å foreta noen formell henvendelse til offentlige institusjoner i de utvalgte land, men i stedet tatt utgangspunkt i fagnettverk, arkitekter og konstruksjons- og rådgivningsfirma som jobber med tre. Kontakt med CEI-Bois, Confédération Européenne des Industries de Bois, som er den europeiske paraplyorganisasjonen for sagbruk og annen tremekanisk industri, og de offisielle trenettverkene i Finland, Østerrike, Sveits, Tyskland og Sverige har vært sentralt for datainnsamlingen, selv om det svenske nettverket for tiden er uten daglig leder og har en usikker framtid. Deltakelse på en av Trästads avslutningskonferanser i november var av stor verdi for datainnsamling og for forståelsen av arkitekturpolitikk og virkemidler og politikk for økt bruk av tre i de utvalgte europeiske landene. 2 Det har vært vanskeligst å komme i kontakt med ansvarlige myndigheter i Østerrike. De har til gjengjeld en svært sterk bransjeforening med omfattende informasjon og egenutarbeidet statistikk. For Østerrike, Sveits og Tyskland ligger det føringer fra føderalt nivå, men hovedansvaret og de viktigste politiske initiativene for boligpolitikken ligger likevel på delstatsnivå. Derfor kan det være mange lokale og regionale initiativ vi ikke har fått med oss i denne overordnede studien. I Sverige har ansvaret for tresatsningen de siste ti årene ligget i Næringsdepartementet. De har derimot ikke villet la seg intervjue da det nå ikke lenger er noen der som jobber med tresatsning. Det kan også skyldes at det er politisk uenighet mellom regjeringspartiene om det skal settes i gang en fornyet nasjonal tresatsning. Jeg har imidlertid hatt mye dialog med en informant som har vært med helt sentral fra starten og beredte grunnen for Trästad-initiativet. I Finland var det veldig tydelig at ansvaret lå hos Arbeids- og næringsdepartementet som nylig satte i gang Program for träbyggende. Kontakt med (europeiske og nasjonale) nærings- og interesseforeninger har vært viktig for å få opplysninger om omfanget av trebygging og for kartlegging av situasjon og vurdering av incentiver. For å vise spennvidden i mulighetene som ny trearkitektur åpner for, har vi også samlet noen eksempler på hva slags bygg og konstruksjoner som det offentlige kan legge til rette for eller bestille direkte som byggherre. 2 Europe s most advanced wooden architecture. An international conference by Trästad 2012 & Umeå School of Architecture, in collaboration with the cities of Umeå, Skellefteå and Växjö November

9 Underveis i datainnsamlingen har vi også fått mye informasjon om virkemidler og tiltak i andre land. Derfor er det laget et kort kapittel som bl.a. viser situasjonen i toneangivende land som Storbritannia og Frankrike (se kapittel 10 Europa for øvrig). Det har vært en svært intensiv kartlegningsperiode som har gitt begrensninger på en konsistent kildebruk og systematisk informasjonsinnhenting i alle land. Det har vært vanskelig å få i tale de riktige institusjoner og personer. Vi har derfor vært nødt til å følge spor og lete etter aktører og insentiver som synes å være vesentlige. Slik sett har det vært styrende for en del av de valg som har vært gjort. 3.2 Informasjonsinnhenting Oppdraget er søkt løst ved en innledende kartlegging av offentlige dokumenter, artikler, tidsskrifter, nyhetsoppslag og konferansepresentasjoner. Den endelige rapporten baserer seg i stor grad på intervjuer med ulike aktører i trelast- og bygningsbransjen og myndigheter i en rekke europeiske land, med spesiell vekt på de fem utvalgte landene. Intervjuene er i hovedsak gjennomført på telefon, og i noen grad på e-post. I tillegg var trearkitektur-konferansen i Umeå en fin anledning til å få kontakter, innspill og gjennomført flere intervjuer. Informantene har vært kontaktet i forkant på telefon og/eller e-post, for å sikre best mulig kvalitet på intervjuene. I telefonintervjuene har det vært benyttet en semi-strukturert metode. Kopi av intervjuguiden er vedlagt, men det har vært svært ulikt med tid avsatt til intervju og ulik bakgrunn, rolle, kunnskap og innsikt som har medført stor variasjon i tilbakemeldingen fra informantene. Spørsmålene har som oftest blitt sendt respondenten på epost på forhånd, men informanten har som regel forholdt seg fritt til disse og gitt svar på helt andre forhold enn det som har vært formidlet på epost på forhånd. Oversikt over gjennomførte intervjuer er gitt i vedlegg 1. De som ble kontaktet ble informert om Norges vedtatte politiske målsetning og om vårt behov for svar på følgende spørsmål: 1. Hvilken rolle spiller institusjonen/organisasjonen/selskapet i arbeidet med økt bruk av tre? 2. Hvordan har den moderne treindustrien utviklet seg og oppnådd markedsandeler? 3. Hvilke politiske initiativ, målsetninger, økonomiske insentiver, lover og regler er kommet som del av den nasjonale tresatsningen? 4. Eksisterer det noen åpning i anbudsreglene for at offentlig byggherrer stiller krav om bygningsmaterialer dvs. tre? 5. Hvilken kunnskapsbase og forskning om bruk av tre i fleretasjesbygg og andre store bygg baserer institusjonen/organisasjonen satsningen på? 6. Hva slags produktutvikling har selskapet selv gjort/bidratt til? 7. Hvilke initiativ kan det offentlige ta for å bidra til nye innovasjonssystemer rundt bruk av tre. 8. Hvilke erfaringer kan være viktige for en fornyet tresatsning i Norge? What kind of economic incentives or policies promoting and stimulating the use of wood are now in place in Sweden/Finland/Germany/Austria/Switzerland and Europe? What kind of experience do you have with national procurement policies, and national wood development programs e.g.? Are the national or regional initiatives the most influential? What is the background for the national wood development programs in place? What was important when massive wood building/holzbau was developed in the 1990s? Are you familiar with any updated/good statistics that demonstrates the use of timber and wood building in Sweden/Finland/Germany/Austria/Switzerland and Europe? What is the best source of statistics? Do you actively cooperated with (or support) specific local governments / regions and their ambitions to build in wood? Do you have some kind of support system? Technical or do you give advice in writing tenders or procurement policy? Are you familiar with any updated/good statistics that demonstrates the use of timber and holzbau building in Sweden/Finland/Germany/Austria/Switzerland and Europe? What is the best source of statistics? 4

10 How did the Austrian/Swiss/German wood-house industry develop and what role did the central and regional (and local) government play? Are you aware of any reports/evaluations of the policies taken place to promote use of wood? Is there any public buildings/ or public building purposes where wood is a particular valuable building material? for instance churches, sports facilities or housing for elderly or disabled persons? If we have time, what are, in your opinion, the main barriers and obstacles for increased use of wood? Which institutions or persons in the Ministry of commerce/industry/environment in Sweden/ Finland/Germany/Austria/Switzerland should I contact to receive more information about the policy promoting the use of wood? 3.3 Presentasjon av materialet Det er svært ulike kilder og kvalitet på omfanget av trebygging i de fem utvalgte landene. Særlig overraskende er det at svært få offisielle statistiske byrå har data for trebygging. Derfor er det meste av kildene basert på oversikter fra de nasjonale bransjeforeningene og salgstall. I vår presentasjon av det innhentede materialet, har det vist seg viktig å sette dette inn i den nasjonale politisk-økonomiske kontekst som utviklingen må vurderes ut i fra. Boligbygging er jo fortsatt en viktig offentlig oppgave i flere land, og sosialboliger og studentboliger er boligtyper som også det offentlige her i landet bestiller. Det er store regionale og nasjonale variasjoner i og tilnærmingsmåter til bruken av tre. Landene har ulik demografi, bosetningsmønster, næringsstruktur, styringssystem og -kultur, og byggetradisjoner selv om disse fem landene alle har klare likhetstrekk som gir et interessant sammenligningsgrunnlag med Norge. Vi har derfor for hvert av landene lagt vekt på å gi en kontekstualiserende beskrivelse av markedsutvikling for tre som byggemateriale og forsøker å vise hvordan tresatsingen inngår i denne. Deretter gir vi en beskrivelse av de ulike politiske initiativ og virkemidler som er benyttet for å fremme bruken av tre. Landenes initiativ og virkemidler er sammensatt i Tabell 1. Avslutningsvis vil vi gi noen eksempler på offentlige bygg hvor tre har utgjort en vesentlig del av konstruksjonen. 5

11 4. SAMMENDRAG AV LANDENES ARBEID Under er en kort foreløpig sammenstilling av politiske initiativ og virkemidler landene har benyttet for å stimulere til økt bruk av tre. Tabell 1 Oversikt over politiske initiativ og virkemidler for økt bruk av tre i utvalgte land Finland Sverige Østerrike Sveits Tyskland Ansvarlig organ offentlige satsningen på tre i bygg og konstruksjoner Arbets- och näringsministerie t har initiert programmet för träbyggande. Tidligere satsninger har ligget under Jord- och skogsbruksministeriet. Næringsdepartementet opprettet den Nationella träbyggnadsstrategin for å følge opp Riksdagens mål om å øke moderne bygging i tre (träbyggande) i perioden BMVIT (Departement for transport, innovasjon og teknologi) og Lebensministerium (Det føderale departementet for jordbruk, skogbruk, miljø og vann). BAFU Bundesamt für Umwelt (Miljøverndepartementet) Bundesministeri um für Ernährung, Landwirtschaft und Verbraucherschut (Departement for ernæring, landbruk og skogsdrift) Statlige Tresatsningsprogram Viktige satsningsområd er i de statlige tresatsningsprogrammene Programmet för att främjä träbyggande och träbaserade lösningar ( ) Program for träbyggende: 1) karbonnøytral trebygging ved bruk av tre i konstruksjonen. 2) utvikling av moderne trebyer gjennom byplanog arkitektkonkurranser og araelplanlegging; 3) Styrket og økt kapastitet utdanning innen tre; 4) Informasjonskampanje for tre. Den nationella träbyggnadsstrat egin ( ). Trästad ( ) Viktige strategiområder for Den nationella träbyggnadsstrategin: 1) Utdanning; 2) Forskning, utvikling og demonstrasjon; 3) Markedsføring og referanseobjekt; 4) Standarder og harmonisering av regelverk; 5) Regional utvikling; og 6) Miljø Haus der zukunft Viktige prioriteringer i Haus der zukunft (Morgendagens bygg) er foruten solenergi, ulike tilnærminger til passivhuskonseptet, konstruksjon og bruk av økologiske byggematerialer og fornybare ressurser. Støtte til fullskalademonstrasjon er en svært sentral del av programmet. Aktionsplan Holz ( ) Viktige prioriteringer i Aktionsplan Holz: 1)Kunnskapsoverføring 2)Tremobilisering blant private skogeiere 3)Informasjon til publikum 4)Utnyttelse av løvtre 5)System for massivtre 6)Bevissthet om institusjonelle kunder Charta für Holzprogram ( ) Målene i Charta für Holz ble nådd i Tidligere satsning på informasjon gjennom Holzabsatzfond. En rekke PRkampanjer for tre som byggemateriale. Initiativ fra næringen for å drive markedsføring for salg og bruk av treprodukter. Puuinfo (the Finnish Timber Council) Sveriges Träkansli ProHolz Austria Lignum Holzabsatzfond ( ) Holz Bayern (2011-) Omfang av trebygging i fleretasjeshus (S og F) /flerfamiliehus( Ø,S,T) I dag bygges kun om lag 1 % av finske flereetasjeshus i tre. Ikke tall på rekkehus/flerfamiliehus. (Kilde: Program for träbyggende) Drøyt 15 % av fleretasjeshus som ble bygget i 2010 var med trestamme. (Kilde: Sveriges Träbyggnadskansli) 13 % av flerfamiliehus (2008) (Stingl m.fl / ProHolz Austria) 6,5 % i bæring og 12,5 % i fasade (2008) (Lignum) Kun 2,5 % i bygninger med mer enn to boenheter. 17 % av tomannsboliger (Kilde: LWF) 6

12 5. SVERIGE 5.1 Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling Det er lang tradisjon for å bygge i tre i Norden, og mer enn 90 prosent av eneboligene i Sverige bygges fortsatt med trestamme og det er en sterk hjemlig trehusindustri som leverer slike hus. Andelen tre i fleretasjeshus har derimot økt betydelig etter at man i 1994 opphevet loven fra 1874 mot å bygge trehus med mer enn to etasjer. Det er ingen offisiell statistikk for trebygging eller bruk av trevirke i Sverige hos Statistiska centralbyrån. Det har heller ikke vært mulig å få tak i informasjon om treandelen til det som bygges av offentlige bygg. Derimot har det gjennom bransjeforeningen vært mulig å få informasjon om utviklingen av boligmarkedet og den satsningen som har blitt gjort for å øke andelen urbane nærings- og bolighus i urbane områder. Ifølge Eurostat og informanter fra byggebransjen, har Sverige siden 2005 vært det land i EU som urbaniseres sterkest og har den sterkeste veksten i storbyene. 3 Ifølge Eurostat vokser Malmö, Umeå og Stockholm med over 1 prosent i året. 4 I tillegg vokser universitetsbyer som Uppsala og Lund. Dette er en utvikling som har bidratt til den endringen som er skjedd i boligbyggingen i Sverige, hvor det har vært økt etterspørsel etter urbane bygg og fleretasjesbygg. Endringer i bransjen og økt urbanisering og fortetting gjør at flerbostadhus (flerfamilie-hus) nå utgjør rundt 54 prosent av husholdningene i Andelen øker jevnt og trutt siden det nå bygges flere slike bygg enn eneboliger (Mahapatra 2012). Det er ingen omfattende statistikk for markedsandel for trekontruksjoner, men Sveriges Träkansli opplyser at tre nå har en markedsandel på prosent for fleretasjeshus (flervåningshus i trä). I løpet av det siste tiåret har moderne trebygging fått et virkelig gjennombrudd i Sverige. Nøkkelen er industriell trebygging. Ifølge Skogsindustrierna, Svensk Trä og SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut oppføres i dag drøyt 50 % av samtlige nybygg med trestamme. 5 Tre er totalt dominerende for småhus/eneboliger med over 90 prosent utført i trestamme. Drøyt 15 % av fleretasjeshus som ble bygget i 2010 var med trestamme. Fra år 2000 til 2011 har andelen fleretasjeshus som bygges med trestamme istedenfor betong eller stål vokst fra én til drøyt 15 prosent. 6 I samme periode har andelen haller som bygges i tre, økt fra 5 til 40 prosent og broer fra 3 til 20 prosent. 7 Av fleretasjeshusene som oppføres i tre, er de fleste bolighus. Beregninger fra SP viser at det i dag oppføres årlig leiligheter i tre per år. I omkring 230 av Sveriges 290 kommuner er det i dag oppført fleretasjeshus, først og fremst boliger, eller andre større bygninger med trestamme. Dette har skjedd siden midt på tallet da forbudet mot fleretasjeshus i tre ble opphevet. Det er likevel bygget mest i en del av kommunene som er medlem i Trästad og som dermed har etterspurt og lagt spesielt til rette for bruk av tre. Totalt, for samtlige bolighus, utgjør andelen nyoppførte bolighus med trestamme drøyt 50%. Tre er dermed blitt det dominerende byggematerialet ved nybygging i Sverige. Denne økningen kan spores tilbake til det politiske initiativet og satsningen med Nationella Träbyggnadsstrategin (2005-8) og siden Trästad ( ), men omleggingen skyldes også forbedringer i byggeteknikken og store endringer i byggebransjen sjøl. Et nært samarbeid mellom framsynte kommuner, tekniske universiteter og høyskoler og en del mindre og mellomstore byggefirma har gitt store framskritt. Ved industriell trebygging skjer den største delen av byggepro- 3 Sverige urbaniseras snabbast, Dagens Nyheter , URL: 4 I en analyse fra Boverket (som sorterer under Socialdepartementet i Sverige) er det sett på utvikling av boliger, boligpolitikk, produksjonskostnader, finansierings- og plansystemer. Sverige skiller seg fra de andre nordiske landene når det gjelder utforming av boligpolitikk, planleggingssystemer og støtte til nybygging. Det siste tiåret har det i Finland og Norge blitt påbegynt dobbelt så mange boliger per tusen innbyggere som i Sverige. «5 Industriele träbyggande tar markadsandelar», pressemelding/nyhetsoppslag, Skogsindustrierna.org, P.Widman «Nu har byggarna fått träsmak», , 7 «Nu har byggarna fått träsmak» Fastighetstidningen , 7

13 sessen innendørs i en fabrikkhall hvor byggeelement og hele rom/moduler bygges ferdig i et beskyttet miljø, der verken vær eller vind stopper eller berører prosessen. Hele bygget fraktes og monteres som et komplett byggesett. Det er både effektivt og rasjonelt og minimerer faren for byggefeil. I tillegg er det arealeffektivt da det kun kreves en montasjeplass istedenfor en stor anleggs- og riggplass. Det er ingen offisiell trestatistikk i Sverige eller hos Statistiska centralbyrån (SCB), men en indikator for trebruk er ordreinngang og leveranser som registreres i Trähusbarometern til Trä- och Möbelföretagen 8. Ferske tall viser en nedgang i 2012 i den totale ordreinngangen. Monteringsferdige trehus står for om lag 80 prosent av det totale småhusmarkedet. 9 I løpet av de første åtte måneder av 2012 sank verdien av ordreinngangen med 26 % sammenlignet med året før, og den totale omsetningen inkludert eksport sank med 33 % i samme periode. TMF regner i sin prognose med påbegynte småhus under 2012 og ikke under 4000 i Nedgangen skyldes forverrede lånevilkår i forbindelse med opptak av boliglån, og den generelle utrygghet som den finansielle uroen skaper, samt mangel på sunn og langsiktig boligpolitikk. 10 Ifølge statistikk fra ECB ble det påbegynt bosteder de tre første kvartalene i år, hvorav 3500 småhus. Figur 2 Svensk trehusindustris/trä- och Möbelföretagens (TMF) ordreinngang og leveranser. Kilde: TMFs medlemsbedrifter, Bearbeiding av Prognosesenteret AB 5.2 Virkemidler og offentlige initiativ Informanter forteller at det i Sverige har vært tatt viktige politiske initiativ, men at det av konkurransemessige hensyn har vært viktig å forsøke å skille de offentlige og de private initiativene. Svensk skogindustri og trebransje er sterk og økningen i byggingen i tre kan ikke forklares uten å forstå trebransjens og markedets betydning. De offentlige insentivene har likevel vært viktige for å stimulere til helt nødvendig omstilling i bransjen. En viktig politisk beslutning som muliggjorde dette, var fjerning av loven fra 1874 som forbød å bygge trehus med mer enn to etasjer. Det skjedde i Siden kom VINNOVAs (Verket för innovationssystem) Trä-, Bygg- och Möbelprogram ( ), som skulle stimulere utviklingen av svensk skognæring. Det bidro bl.a. til utvikling av noen nye trebaserte byggesystem, som bl.a. Massivträprojektet, Lindbäcks Bygg, Södra Building Systems. 11 Dette var forløperen for to sentrale program for tresatsning. I Sverige ble det derfor tidlig på 2000-tallet tatt initiativ i Riksdagen for å fremme økt bruk av tre hos offentlige byggherrer. Våren 2002 var det i næringskomiteen i Riksdagen politisk enighet om å be regjerningen legge fram en strategi for økt bruk av tre innen alle sektorer. Det ble derfor lagt fram en Nationell strategi med tillhörande handlingsplan med åtgärder i Den nasjonale strategien skulle fremme økt anvendelse av tre og treprodukter i bygg og konstruksjoner. 8 TMF er bransje og arbeidsgiverorganisasjon for selskap innen treforedlende industri og har om lag 60% markedsandel. 9 Trähusbarometer. oktober «TMF i siffror» Christer Öhman & Hans Enocson (2002) Trä-, Bygg- och Möbelprogrammet en analys av insatser och resultat. VINNOVA Rapport VR 2002:24http://www.vinnova.se/upload/epistorepdf/vr pdf 12 «Mer trä i byggandet Underlag för en nationell strategi att främja användning av trä i byggandet.» Ds 2004:1. 8

14 5.2.1 Nationella träbyggnadsstrategin ( ) Komiteen Nationella träbyggnadsstrategin ble opprettet av regjeringen for å følge opp rapporten til Riksdagen, Mer trä i byggandet Underlag för en nationell strategi att främja användning av trä i byggandet. Komiteens oppgave var å øke andelen tre i bærende konstruksjoner i fleretasjeshus, offentlige bygg og konstruksjoner. Visjonen var at om år skulle tre være et opplagt/selvskrevet alternativ til alle bygg og konstruksjoner i Sverige og på sikt i hele Europa. Målet med Nationella träbyggnadsstrategin ( ) var å promotere konstruksjon av fleretasjes bygninger med tre som bærende konstruksjon. Hovedsiktemålene var å øke konkurransen i bygningssektoren, støtte fornybare og miljøvennlig bygningsmaterialer og skape like konkurransevilkår etter at andre bygningsmaterialer hadde vært støttet i de drøyt hundre år med forbud mot tre som bærende konstruksjon i fleretasjesbygninger. 13 Begrunnelsen for Träanvändning i offentlig byggande var miljø, fornybare byggematerialer og samfunnsøkonomi. 14 Aktørene, staten, skognæringen og deler av byggesektoren, skulle ifølge direktivet samvirke i gjennomføringen av strategien, som ble levert til Näringsdepartementet og Miljödepartementet. Strategien hadde seks satsningsområder og definerte kort- og langsiktige målsetninger, Tabell 2. Tabell 2 Den nationella träbyggnadsstrategins kort- og langsiktige mål for respektive strategiområder. Strategiområde Kortsiktiga mål Långsiktiga mål Utbildning Forskning, Utveckling och Demonstrationer Marknadsföring Referensobjekt Standarder, Harmonisering Regional Utveckling Miljö Minst 800 personer inom föreskrivande ledet orienteringsutbildade inom modernt träbyggande. - Minst 300 utbildar sig ytterligare motsvarande 2-3 akademiska poäng - Tekniska lösningar för att klara byggregler finns framtagna - Minst 10 olika träbyggsystem finns kommersialiserade på marknaden - Minst 20 demonstrationsobjekt är uppförda och utvärderade - Trähusfabrikanterna uppför egna flervånings demonstrationsobjekt - Lättillgänglig information kring genomförda projekt finns sammanställd och spridd till målgrupper - Tidskrift kring träbyggsystem och flervåningsbyggande - Nordisk harmonisering av byggregler genomförd - Påbörjad harmonisering av byggregler för småhus i Europa - Strategin finns förankrad i några av landets regioner via regionala tillväxtprogram - Utredning kring miljöfördelar med träprodukter genomförd Minst 100 studenter utbildas årligen med stor kunskap inom Träbyggnadsteknik - Träbyggnadstekniken leder utvecklingen inom industriellt byggande - Sverige leder utvecklingen inom forskningsområdet Träbygg - Internationellt välrenommerade referensobjekt finns uppförda - Sverige deltar aktivt i internationellt samarbete kring träanvending i småhus og högre hus - Regler för högre hus med trästomme i stort harmoniserade i hele Europa - Antal anställda inom trähusindustrin ökar med >50% jämfört - I Sveriges strategi för klimatförhandlingarna är skogsindustriella komplexet en säljare av utsleppsrätter Et av de langsiktige målene om harmonisering av standarder ble oppnådd i 2012 med SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut utgivelse av den første europeiske håndboken i brannsikker bygging i tre. Den foreligger på hele ni europeiske språk: svensk, finsk, engelsk, tysk, fransk, 13 Varför satsar regeringen på en träbyggnadsstrategi?, URL: 14 «Träanvändning i offentligt byggande» Motion 2000/01:N253 fra en rekke representanter for Vänsterpartiet. 9

15 spansk, italiensk, slovakisk og estisk. Håndboken Fire Safety in Timber Buildings gir instruksjon om brannsikker anvendelse av trekonstruksjoner og treprodukter som oppfyller europeiske brannkrav og brannklasser. Den gir også instruksjoner for dimensjonering av trekonstruksjoner ihht Eurokode 5, og praktisk veiledning for brannsikkerhet med tydelige eksempel. Håndboken retter seg mot alle som på som jobbar med tre og brannsikkerhet, som bl.a. arkitekter, ingeniører, undervisning, myndigheter og byggeindustri. Handboken er et resultat av det europeiske forskningsprojektet FireInTimber (Fire Resistance of Innovative Timber Structures). 15 Den Nationalla träbyggnadsstrategin ble etablert i 2005 og oppdraget ble forlenget i to omganger og ble avsluttet i desember 2008 med en redegjørelse for hva som var blitt oppnådd. Erfaringen er bl.a. at det ikke finnes noen hindringer for å bygge høyhus i tre. 16 En sentral del av strategien var bl.a. en omfattende opplæring av aktørene i byggenæringen. Særlig viktige forbildeprosjekter var større trebyggeprosjekter som ble gjennomført i Växjö, Falun og Skellefteå. Resultatet fra arbeidet med den nationalla träbyggnadsstrategin skulle etter planen bringes videre i prosjektet for hållbara städer som ble etablert i september 2008 av miljøvernminister Andreas Carlgren. 17 Oppdraget til Delegationen för hållbara städer er nå forlenget ut Det har dog framkommet en del kritikk fra bl.a. Trästad 2012 om at erfaringene fra träbyggnadsstrategin ikke er tatt tilstrekkelig med i denne nye satsningen og at det har vært minimal kontakt mellom Delegationen för hållbara städer og Trästad Det blir trukket fram at konkurransemomentet i arkitektkonkurransene bidro til å skape og øke interessen og samtidig til å spre informasjon om moderne trebygging. 20 Det var politisk enighet om opprettelsen av den nationalla träbyggnadsstrategin i 2005, men det var stor bevissthet om at tre som byggemateriale ikke måtte subsidieres på bekostning av andre byggematerialer. Her ligger kanskje også noe av suksessen til svensk tresatsning. Det utviklet seg et nært samarbeid mellom kommuner og länsstyrelser som ville bygge i tre og lokale leverandører og lokal treindustri. Det skjedde nesten uten statlig økonomisk støtte da betongbransjen var særdeles årvåken/vaktsom overfor tresatsningen og reagerte på alt som ikke var konkurransenøytralt. I Sverige lå tresatsningen under Næringsdepartementet, men ansvaret for evt. oppfølging ligger ikke lenger her, og det har ikke vært mulig å bli enige om noen fornyet nasjonal tresatsning. Ifølge flere informanter skyldes dette bl.a. politisk uenighet mellom regjeringspartiene i synet på hvorvidt det er riktig å prioritere ett byggemateriale, men også motstand fra fagorganisasjoner og næringer. 15 SP (2012) Handbok för brandsäkert träbyggande. URL: 16 De funksjonsbaserte bygningsforskriftene ble introdusert i Alle bygninger, uavhengig av byggemateriale må oppfylle kravene. Det er ingen restriksjoner lenger for høyden til trebygninger, men bygges det flere enn to etasjer må det installeres sprinklersystem. Alle bygg må ha en viss motstand mot brann (Mahapatra 2012). 17 «Resultaten från arbetet med träbyggnadsstrategin hanteras vidare bl.a. av Delegationen för hållbara städer, som tillsattes i september 2008 genom beslut av miljöminister Andreas Carlgren (M2008/3402/A). I uppdraget till delegationen sägs att erfarenheterna från arbetet med Nationella träbyggnadsstrategin bör tas till vara. Uppdraget ska redovisas senast den 31 december 2012.» Kilde: Civilutskottet betänkande 2011/12:CU14 «Planering och byggande» Lagar/Utskottens-dokument/Betankanden/Planering-och-byggande_GZ01CU14/ 18 M2008/3402/A Genom beslut av chefen för Miljödepartementet den 5 september 2008 (M2008/3402/A) tillsattes Delegationen för hållbara städer inom Miljövårdsberedningen (Jo 1968:A) för perioden fram till den 31 december Delegationen har haft i uppdrag att verka för en hållbar utveckling av städer, tätorter och bostadsområden samt att hantera det ekonomiska stöd till utvecklingen av hållbara städer som infördes Satsningen på hållbara städer förlängs nu till den 31 december 2012 för att konsolidera och avsluta arbetet. 19 Sveriges Riksdag (2010) Uppföljning av statens satsning på hållbara städer. Rapport 2010/11:RFR2 Stockholm: Riksdagstryckeriet. 20 Anders Jonsson, Trästad 2012, Intervju

16 Omlegging av byggenæringen. Flere av informantene betoner viktigheten av å se den Nationella Träbyggnadsstrategin og Trästad som en prosess framfor et program. I løpet av disse årene har det skjedd store endringer i hele verdikjeden helt fra skognæring og trelastindustri, men først og fremst i byggebransjen. Det er de små og mellomstore byggefirmaene som har benyttet denne muligheten til industrialisering, slik som bl.a. Lindbäcks Bygg, Moelven Byggmodul, Deromegruppen og Martinsons. 21 Det er først og fremst industrialisering av byggeprosessen som har muliggjort denne utviklingen. Fordelene ved industriell trebygging er ifølge Sveriges Träbyggnadskansli: 22 Sterkt forkortet byggetid Reduserte/færre byggefeil Færre arbeidstimer på byggeplass med færre personalkostnader Lette byggematerialer gjør det mulig å transportere ferdige enheter forholdsvis lange avstander. Forkortet byggetid ned til 8-9 uker fra plate til nøkkelferdig hus. Energi- og CO 2-utslippene fra selve byggeprosessen+, kan gå ned med opp til 90% Sveriges Träbyggnadskansli er en satsing delfinansiert gjennom bransjeorganisasjonen Skogsindustrierna og Trä- och Möbelföretagen (TMF) i Sverige samt fagforeningen GS Facket. 23 Träbyggnadskansliet ble opprettet i april 2005, på samme tid som Näringsdepartementet etablerte statlige komitéen Nationella Träbyggnadsstrategin. Träbyggnadskansliet har ikke finansiert Trästad 2012 eller den Nationalla träbyggnadsstrategin Trästad 2012 ( ) Moderne trebygging i Sverige har for alvor tatt virkelig fart under Trästad En viktig basis for Trästad var industrielle byggesystem som ble videreutviklet under Träbyggnadsstrategin. Viktig for opprettelsen av Trästad var også nøkkelpersoner, kompetanse og nettverk som bl.a. fylkesmenn (landshövdingar) o.a. som gjennom perioden med Träbyggnadsstrategin var blitt knyttet til og overbevist om behovet for tresatsningen. Flere fylkesmenn hadde ønske om å jobbe videre med tresatsning i sine Län når det ikke var politisk vilje til å videreføre dette i statlig regi. I januar 2009 startet prosjekt Trästad 2012 som ett samarbeid mellom stat, kommuner og Sveriges Träbyggnadskansli. 24 Målsetningen med Trästad 2010-prosjektet var å utvikle nye rasjonelle og klimaeffektive byggesystem basert på trekonstruksjon. 25 Disse moderne trebyggesystemer kunne fornye bymiljøene og skape attraktive, bærekraftige byer med lav klimabelastning. Det skulle skapes «attraktive bydeler som markerer Sveriges ledende posisjon i Europa innen bærekraftig bygging basert på industrielle byggesystem med fornybare bærekonstruksjon og med kostnadseffektiv drift, moderne arkitektur og effektive funksjonsløsninger». 26 Trästad-prosjektet bygde videre på erfaringer fra Nationella träbyggnadsstrategin, men her var næringen selv mer direkte inne og inngikk tett samarbeid med fire län og 17 kommuner som hadde vedtatt satsning på trebygging. Nøkkelen til denne utviklingen er bl.a. tett samarbeid mellom aktørene. Et tett samarbeid utviklet seg mellom næring, forskning og kommuner (byplanleggere og lokalpolitikere). Men for at disse tre-klyngene skulle utvikle seg har det vært viktig at det fantes en mellomaktør og tilrettelegger, som Trästad. Trästad 2012 omtales derfor ofte mer som en prosess enn et prosjekt. Slike tre-klynger som har involvert både private utbyggere, byplan- 21 De store boligbyggerfirmaene som NCC, Skanska og PEAB er så oppbundet i «betongbyggande og plassbyggande» at de har vist mindre interesse for industrialisering av fleretasjeshus i tre (Bertil Stener, Svensk Trä ). Enkelte aktører i byggebransjen sier at disse tre store «vil inte av trä» og vil forsvare sine investeringer i betongbygging ( ) 22 Kilde: Niclas Svensson, FörnyaByggandet Nu og tidligere sjef for Sveriges Träbyggnadskansli. 23 Fagforeningen GS Facket er en arbeidstakerorganisasjons i Landsorganisasjonen i Sverige for ansatte innen skogsbruk, treindustri, trykkerier og grafisk design. 24 Sveriges Träbyggnadskansli jobber for moderne träbyggnader i ökad utsträckning används på den svenska byggmarkanden. Vi vill vara en support till alla träbyggnadsinitiativ som tas runt om i landet. Vi leder kommunikationsarbetet kring träbyggnadsutveckling genom att erbjuda information och projektsstöd till bland annat kommuner och byggherrar. Särskilt fokus har vi på områdena flervåningshus, offentliga byggnader och större broar för vägtrafik. Kansliets verksamhet sker inom ramen för samarbetet mellan Skogsindustrierna, Trä- och Möbelföretagen (TMF), GS Facket samt Trästad Projektet Trästad 2012 stöds av Näringsdepartementet. 25 «I januari 2009 startade projektet Trästad 2012 som ett samarbete mellan stat, kommuner och Sveriges Träbyggnadskansli. Syftet är att driva en utveckling av rationella och klimateffektiva byggsystem baserade på träbyggande.» Kilde: Civilutskottet betänkande 2011/12:CU14 «Planering och byggande» 26 Anders Jonsson, Trästad 2012, «Moderna trähus det nya sättet att bygga. Samverkan och industriellt träbyggande, foredrag for Masonite Flexibla Byggsystem, Nordmaling, 21 september

17 leggere, lokalpolitikere, høyskoler, universitet og forskning i tett samarbeid med husleverandører, snekkere og monteringsfirma, arkitekter og rådgivende og prosjekterende ingeniører, har vært sentrale for utviklingen av nye byggeteknikker i tre (se Figur 3). 27 Figur 3 Utvikling av tre-klynger har vært viktig for utvikling av industriell trebygging og Trästad. Kilde: Anders Jonsson, Trästad 28 Et siktemål med begge tre-satsningene var å skape nettverk og klynger med deltakelse fra byggebransjen, skog og treindustrien. Universitetene har vært integrert i forsknings- og utviklingsprosjektene. Flere universitet og tekniske institutt gikk sammen om å utdanne byggebransjens aktører om trekontruksjon gjennom Nationella träbyggnadsstrategins eget opplæringsprogram ( ). Det ble også startet forskning og utdanningsprogram innen trekonstruksjon ved flere universitet. Det er f.eks. et tverrfaglig doktorgradsprogram i trekonstruksjon som tre universiteter kjører i fellesskap. En egen database for fleretasjeshus med trekonstruksjon ble utviklet siden nesten alle eksisterende designdatabaser var laget for stål og betong. Rundt ti demonstrasjonsprosjekter bidro til å stimulere utviklingen av et marked og trelastindustrien så muligheter for sine nye produkter. I tillegg kunne de mange leverandørene av eneboliger få mulighet til å eksperimentere med konstruksjon av fleretasjesbygninger. En god inngang på markedet var billige studentleiligheter. Hele konstruksjonsprosessen er blitt mer effektiv gjennom industrialisering og prefabrikkering av elementer eller moduler som enkelt kan transporteres og monteres. Regjeringen bevilget i ,5 millioner kroner til Länsstyrelsen Västerbotten som offentlig finansiering til Trästad. Disse midlene skulle komplettere den finansiering som ble mobilisert gjennom Trästad 2012 for å skulle muliggjøre innsats i hela landet. (Trästad 2012 omfattet bare 4 av Sveriges Strukturfondsområden). Noen støtte fra Tillväxtverket er ikke tilført Trästad. Derimot formidlet Tillväxtverket midler fra de europeiske strukturfondendene. 29 Totalt budsjett er på over 30 mill over tre år. Trästrad har heller ikke fått støtte fra Skogsindustrierna. I søknaden til Tillväxtverket om prosjektfinansiering ble det angitt at industrien skulle medfinansiere projektinnsatsen. Dette har skjedd gjennom at Träbyggnadskansliet aktivt har deltatt og medvirket i gjennomføring av konferanser og andre aktiviteter. 30 Et forslag/initiativ om økonomiske støtte var oppe i Riksdagen i 2011/12, men et sterkt trykk fra Betongindustrien gjør departementene urolige for å gi støtte noe som kan diskriminere mellom byggematerialer og bransjer. 31 Fylkesmennene (Landshövdingar) i de tre länene Västerbotten, Dalarna og Kronoberg utgjør sammen med regionrådet i Västra Götalandsregionen, styringsgruppen for prosjekt Trästad Det er totalt sytten kommuner som er medlemmer (se Figur 4). I tillegg er Haninge, Karlstad, 27 Anders Jonsson, Trästad 2012, Intervju Anders Jonsson, Trästad 2012, «Moderna trähus det nya sättet att bygga. Samverkan och industriellt träbyggande, foredrag for Masonite Flexibla Byggsystem, Nordmaling, 21 september Christer Johansson, Trästad 2012, personlig meddelende i epost Anders Jonsson, Trästad 2012, epost Christer Johansson, Projektledare Trästad Intervju

18 Stockholm, Solna, Sundbyberg og Sundsvall kommuner hvor det har vært utbyggingsprosjekter hvor Trästad 2012 har vært involvert. Figur 4 Trästad er et samarbeid mellom 17 kommuner organisert i fire regioner om erfaringsutveksling og utvikling av nye byggesystemer i tre. Kilde: Anders Jonsson, Trästad En av grunnidéene ved Trästad 2012 er at hver region skal ha et spesifikt fokus på et eller noen aspekter ved trebygging. De kommuner som inngår i hver region driver i sin tur ulike prosjekt knyttet til det regionale temaet. Følgende tema drives i de ulike regionene: Region Norr C0 2 -beräkningar. Om klimatbelastning i byggnationsfasen. Region Mitt Kostnadseffektivitet genom standardisering. Om byggekostnader. Region Sydost Nya processer för miljömålsarbetet. Om att våga prata om miljö och klimat, istället för bara om pengar. Region Sydväst Mer trä i det offentliga byggandet. Om att förbättra kommunernas beställarkompetens. Trästad 2012 går mot slutten og nå diskuteres neste steg. Fram til 2014 skal det etableres en nasjonal plattform bestående av representanter fra regionene og relevante departement. Klimaspørsmålet vil være en viktig kobling, men det vil ikke være noe stort nasjonalt prosjekt. Snarere vil det omfatte et antall delprosjekt som regionene selv er ansvarlige for å knytte til plattformen. Bl.a. vil Kalmar, Jönköping og Växjö komme til å ta over prosjektet Bra billiga bostäder fra Trästad 2012 og drive det videre i egen regi. 33 Skövde er således et bra eksempel på hva Trästad 2012 har resultert i. I den nye bydelen Frostaliden skal det nå bygges ca. 300 utleieleiligheter med trestamme med planlagt byggestart høsten 2012: «Beslutet att bygga Frostaliden hade inte kommit till stånd utan Trästad Tidigare byggdes det mest i sten och betong i Skövde. Men sedan kommunen gick med i Trästad 2012 har det börjat hända saker. Kommunen vågar satsa mer» uttalte tidligere daglig leder i Träbyggnadskansli, Niclas Svensson Anders Jonsson, Trästad 2012, «Moderna trähus det nya sättet att bygga. Samverkan och industriellt träbyggande, foredrag for Masonite Flexibla Byggsystem, Nordmaling, 21 september «Vad händer efter Trästad 2012?», NTT # «Vad händer efter Trästad 2012?», NTT #

19 Et viktig politisk virkemiddel som er benyttet i flere av Trästad-kommunene, er at kommunene avsetter og regulerer hele områder eller nye bydeler til trebygg. Tydelig politiske ambisjoner om miljøvennlig bygging gjør det vanskeligere for bygge-industrien å utfordre politiske beslutninger. En av informantene trakk særlig fram Växjö hvor de i arbeidet med trebyggnadsstrategi vedtok at visse områder vil bygges i tre. Dette ble ansett å være vanskelig for boligbyggeselskapene å utfordre. I et av intervjuene kom det fram at Träkansliet hadde et sterkt ønske om et direktiv fra departementet hvor det ble lagt føringer på at det offentlige skulle gå foran og bestille i tre. Et slikt direktiv har derimot ikke kommet. Trästad mener det er viktig at kommunene ikke diskvalifiserer de andre produsentene og at det er fri konkurranse på andre områder i kommunen. 35 En kommune har derimot adgang til å gi føringer for bydeler eller nye områder som legges ut for bebyggelse. I tillegg er det anledning til å bestemme politisk at man vil prøve ut trearkitektur på en bestemt skole, men at det ikke er mulig å gi noen bestemt innretning på hva det skal bygges i på de andre skolene. Det gir en utmerket anledning til å prøve ut nye teknikker og trekke erfaringer slik at det er lettere å vurdere og sammenligne tre ved neste anledning. Det første prosjektet har gitt opplæring av hele kjeden også bestillere og politikere. En vesentlig forskjell fra Norge, er at boligbygging i Sverige i stor grad skjer i offentlige regi - gjennom Bostadslagene, som er eid av kommunene. En del kommuner, som Växjö, har benyttet dette aktivt. I for eksempel Stockholm tok Byggbolaget Folkhem en prinsippbeslutning om å bare bygge bolighus i tre. Lignende beslutninger er tatt i andre byggbolag, slik som i Växjö. Figur 5 Limnologen, åtteetasjesbolig på Välle Broar Den moderna trästaden, Växjö. 36 Växjö - et eksempel fra Trästad: Växjö kommune i Småland (over innbyggere) kaller seg Europas grönaste stad. Växjö har vært en foregangskommune på miljø og klima og et ledd i klimasatsningen er økt trehusbygging. Et viktig virkemiddel benyttet i Trästad-satsningen til Växjö kommune er at det er satt krav om at når offentlig forvaltning og kommunale selskap skulle føre opp bygg, skal det i alle tilfeller undersøkes om det er mulig å bruke tre som byggemateriale. I tillegg er det gitt et sterkt signal fra kommunen at det er ønskelig med mer bruk av tre i høy bebyggelse, uansett hvem som er byggherre. 37 I Växjö har kommunen, Linnéuniversitet, Södra, SP Trätek og treindustrin inngått et nært samarbeid og et langsiktig forskningsprosjekt. De har etablert en egen stiftelse CBBT, Centrum för 35 Christer Johansson, Projektledare Trästad Telefonintervju, Bilder hentet fra 37 Hans Carlen, Vävjö kommune, telefonintervju,

20 Byggande och Boende med Trä, for utvikling av Sveriges største satsning på fleretasjeshus i tre for området Välle Broar Den moderna trästaden. 38 Limnologen består av fire åtteetasjeshus som er lokalisert i umiddelbar nærhet til vannet i sjøen Trummen. Vinnerforslaget fra ArkitektBolaget, har blitt bearbeidet videre og ble realisert i med prefabrikerte byggelementer fra Martinsons (se Figur 5). 5.3 Offentlige bygg som illustrerer potensialet for tre. Det har de siste årene vært en sterk økning i bygg og konstruksjoner i tre. Det er et stort spekter i ulike fleretasjesbygg, haller, skoler m.m. her kan det vises et knippe eksempler på offentlig initierte byggeprosjekter i tre. Figur 6 Fotbollstribune i massivtre fra 2008, Vänersborg. Bestiller var Vänersborgs Kommune, og Nylin & Myhrberg AB var arkitekt. Bilde og leverandør: Martinsson. 38 Välle Broar er Sveriges største satsning på bygging av trehus. URL: 15

21 Figur 7 Innebandyhall i limtre, Varberg. Bygget i Arkitekt er Bergfjord & Ivarson Arkitekter AB og entreprenör Martinsons. Figur 8 Dina Arena, Edsbyn, er Sveriges første bandyhall fra 2005 som ble bygget med limtre som bærende konstruksjon fra Martinsons. Den frie spennvidden er 70 meter. Fasader er i massivtre. Arkitekt var Edsbyn Arena AB 16

22 Figur 9 Trebro med 123,3 meters spenn over Byfjärden til Iggesunds Bruk bygget i Asfeltdekke. Figur 10 Gang- og sykkelbro fra Martinsson. 17

23 Figur 11 Bro over jernbane. Rask monteringstid. Hataträsk, Morjärv. Bygget i 2010, 22,74 m og 5 bred. Figur 12 Göransons Arena i Sandviken, bygd 2009, limtredragere har en god spennvidde, så det er ingen pillarer som hindrer sikten. Foto: Trästad

24 6. FINLAND 6.1 Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling I få andre europeiske land bor så stor andel av befolkningen i boligblokker som i Finland. Hele 43 prosent av befolkningen bor i leiligheter (Figur 13). (Kun Spania har en høyere andel blant de europeiske land). Finland har en lang tradisjon for å bygge i tre, og de fleste finske byer er tidligere trebyer. En rekke bybranner på og 1800-tallet bidro til skepsis mot å bygge i tre i urbane områder og under gjenoppbyggingen etter krigen ble det bygget med materialer som ble antatt å være et mer solid materiale og ga større «trygghet». I tillegg har bygningsforskriftene gjort at betong har vært helt dominerende på fleretasjesmarkedet i Finland de siste 50 år. Kun ca. en prosent av de leilighetene i høyhus som bygges hvert år, er i hus med trestamme (Figur 14). Det skyldes bl.a. at brannforskriftene ble endret så sent som i 2011 da det ble tillatt å bygge trehus med 5 8 etasjer. De siste tiårene har det vært flere prosjekter hvor man har bygget lave 2-3-etasjes trehus for å gjenskape de gamle finske trebyene slik som i Oulu (se 6.2.2). Med den siste lovendringen fra 2011, er det nå også større interesse for høyhus i tre. Figur 13 Fordeling av boliger etter bygningstype i Finland. Kilde: Tilastokeskus,/Statistikcentralen/Statistics Finland, Hentet fra Karjalainen (2012b). Figur 14 Markedsandel for tre i bæresystem i bolighus bygget i Finland I prosent. Kilde: Tilastokeskus,/Statistikcentralen/Statistics Finland, Karjalainen (2012b). Tre er dominerende markedsandel innen frittstående eneboliger (Figur 14). Innen sommerhytter er andelen 99 %. Også for mindre toetasjes hus og rekkehus har tre en solid markedsandel Markku Karjalainen, Program for träbyggende. Telefonintervju. 9.november

25 6.2 Virkemidler Det har vært tidligere tresatsninger i Finland, men det absolutt viktigste politiske initiativet for å fremme økt bruk av tre nå er Program for träbyggende som startet i 2012 og skal pågå ut (september) Ansvaret ligger nå hos Arbeids- og næringsdepartementet og deres strategiske program for skogbransjen. Tidligere har ansvaret ligget hos Skog- og landbruksdepartementet. Nå ses dette i enda større grad på som et næringsfremmende tiltak. Skognæringen skal bli en form for business-sektor. Et av målene til det strategiske programmet for skogsbransjen, er sterk tilvekst i trevarebransjen og fordobling av eksporten av foredlede treprodukter til 1 mrd. 40 Markku Karjalainen, universitetslektor i trebygging og arkitektur, er utnevnt til utviklingssjef fra oppstarten i Endring av byggeforskriftene gjør det fra mulig å bygge inntil 8 etasjer med tre som bærende konstruksjon, mens det inntil 1997 ikke var mulig å bygge høyere enn to etasjer. Siden 1997 har det vært lov å bygge trebygninger på opp til fire etasjer. Hovedmålsetningen med Program for träbyggende er å øke andelen offentlige bygg, haller og høyhus/fleretasjesbygg i tre. I dag er markedsandelen for fleretasjesbygg på kun 1 %. Målsetningen er at i løpet av 2015, skal markedsandelen for fleretasjesbygg i tre løftes signifikant til 10 %. En slik økning for fleretasjesbygg vil kunne bli vanskelig, da Finland har en svært sterk betongindustri som har dominert fleretasjesmarkedet de siste 50 år, så det er tungt å endre kulturen og få innpass for nye materialer til fleretasjesbygg. Betongindustrien har også forsøkt å utfordre tre-satsningen i Finland gjennom rettsystemet. 41 Finske myndigheter ser også mulighetene for å oppnå større markedsandeler og konkurransekraft gjennom renoveringer og tilbygg. Særlig energirenoveringer av fasader til boligblokker og urban fortetting gjennom påbygning av ekstra etasjer i tre nevnes som satsninger. 42 Bakgrunn for den fornyede tresatsningen i Finland Skogindustrien er ekstremt viktig for finsk økonomi. Sektoren som sysselsetter om lag , utgjør om lag 5 % av finsk BNP og 20 % av eksportinntektene. 43 Derfor var en gryende finanskrise og problemene i denne næringen sentralt for at det den 15. november 2007 ble nedsatt en departementsgruppe med oppgave å forberede forslag til tiltak som kunne bedre de langsiktige utsiktene og betingelsene for skogsindustrien og skogsektoren. I tillegg skulle de se på umiddelbare tiltak for å sikre tilgangen på trevirke på hjemmemarkedet. Med finanskrise og vanskelige tider for skogsindustrien og cellulose-produksjon, var det nødvendig å finne nye produkt og markeder. En sektor som fortsatt var «underutnyttet» i et innovasjonspolitisk perspektiv, var den mekaniske skogsindustrien, spesielt treprodukt- og trehusindustrien. Tre er det eneste fornybare byggematerialet som møter energi-, miljø- og klimakravene. Tanken var at ved å oppnå en høyere foredlingsgrad for tre både til innredning og bygging er det mulig å skape en merverdi og flere arbeidsplasser. Finland skulle ha alle forutsetninger for å være et lokomotiv for økt bruk av tre og utvikling av trebyggingen. Samarbeid mellom stat og næringslivet skulle være sentralt. Viktige grep som skulle tas i den forbindelse var bl.a. programmet for fremme av treindustriens konkurransekraft, nettverksprosjektet TräFinland og gjennomføring av treindustriens FoUstrategi. Arbeidsgruppen foreslo bl.a. at man i Finland etablerer professorat i bl.a. träbyggande og träarkitektur, forskningssamarbeid på nordisk nivå samt utnyttelse av mulighetene som ligger innen i EUs forskningsprogram, bl.a. gjennom deltakelse i utformingen av det åttende rammeprogrammet for forskning, som innledes/starter Arbeidsgruppen foreslo også å øke grunnfinansieringen av forskning og utvikling på universitetsnivå som tangerer skogsektoren Arbets- och näringsministeriet (i Finland). Pressemelding ) https://www.tem.fi/?105034_m=105022&l=sv&s= Markku Karjalainen, Program for träbyggende. Telefonintervju. 9.november Programmet för att främjä träbyggande och träbaserade lösningar URL: 43 Karjalainen (2012). The status for wood construction in Finland. International Holzbau-Forum Nordic, Sweden, Växjö Arbetsgruppen för skogsindustrins och skogssektorns verksamhetsbetingelser. Slutrapport Helsinki: Statsrådets kansli. 20

26 6.2.1 Programmet för att främjä träbyggande och träbaserade lösningar ( ) Dette nasjonale Treprogrammet skal fremme trebygging for å redusere karbonavtrykket fra byggesektoren gjennom økt anvendelse av nasjonalt trevirke. Man vil løfte fram en kombinasjon av arkitektur og design av høy klasse med miljøbevisst og energieffektiv bygging som et internasjonalt varemerke på den finske trebyggingen. Programmet för att främjä träbyggande och träbaserade lösningar ( ) består av fire viktige elementer (Karjalainen 2012): 1) Karbonnøytral tre-bygging gjennom bruk av tre i konstruksjonen. Med nye klima, miljø og naturressursmålsetninger, åpner det seg nye markeder for trekontruksjon også i Finland. Klimahensyn nevnes eksplisitt som en sentral målsetning for Programmet för att främjä träbyggande och träbaserade lösningar: "The goal of the wood construction programme is to diminish the carbon footprint of construction by increasing the use of domestic wood significantly in building" (Karjalainen 2012).Nye energieffektive byggeforskrifter trådde i kraft 1 juli Disse inkluderer også primærenergikoeffisienter for det totale energiforbruket til bygninger. Målsetningen med disse reguleringene er å styre mot økt bruk av fornybar energi til oppvarming og kjøling av bygninger. Neste steg er redusert karbonavtrykk, og i de nye finske bygningsforskriftene som skal iverksettes , vil miljøvirkningene av fremstilling av byggematerialer og fra byggeprosessen inkluderes. I så måte vil, tre som en lokal, fornybar og miljøvennlig energikilde og konstruksjonsmateriale bli svært konkurransedyktig råvare og prioritering av fornybare byggematerialer vil komme inn som en oppfølging av EUs Roadmap for Europe (se også punkt 4). 2) Utvikling av moderne trebyer gjennom byplan- og arkitektkonkurranser og føringer for arealplanlegging. En sentral del av Programmet för att främjä träbyggande och träbaserade lösningar (Trerogrammet ) er å legge til rette for utvikling av moderne finske trebyer og -tettsteder i samarbeid med lokalpolitikere og byplanleggere. En sentral del av Treprogrammet er å oppsøke ordførere, lokalpolitikere og kommuner for å få lagt til rette for utvikling av moderne finske trebyer og -tettsteder. Derfor er mye av jobben til koordinator for Treprogrammet, Markku Karjalainen, å reise rundt til finske byer og tettsteder og diskutere med ordførere, lokalpolitikere og byplanleggere om det er utbyggingsområder/ byområder som kan legges til rette for utvikling av moderne trelandsbyer. Et konkret tiltak de jobber med er å gi støtte til lokale myndigheter for å initiere byplaner og arkitektkonkurranser for å designe trehus-områder og fleretasjesbygg i tre. Program for träbyggende diskuterer dette initiativet med ordførere og byplanleggere, for det er viktig å legge føringer om materialbruk inn i planleggingen og i arkitektkonkurranser. 3) Styrket ingeniørutdanning og økt kapasitet i innen treteknikk og trekonstruksjon Bedre utdanning i bygningssektoren er viktig både på universitetsnivå og på lavere nivå. Til neste år (2013) kommer Karjalainens nye versjon av Arkitekthandboken för trähusbyggande, for nå skal undervisning i trebygging innføres også i arkitektutdanningen samt også enkelte industriprogram på videregående skole. Det skal også gis støtte for å utdanne flere ingeniører i trekonstruksjon. Fram til 2015 skal kapasiteten til utdanning av ingeniører i trekonstruksjon øke med 150 studieplasser, fra dagens 30. Til sammenligning er det 300 ingeniører som utdannes i betongkonstruksjon og 150 i stål, og nå det skal bli 180 studieplasser innen trekonstruksjon ved University of Technology ESPO. Ved universitetet i Aalto tilbys nå et ettåring intensivprogram i tre og trearkitektur. De finske arkitekt og ingeniør-utdanningene ligner mer på den i Norge og Sverige og er forskjellig fra den tyske og østerrikske hvor det er mer overlapp og langt tettere integrering mellom disse to fagene. I Tyskland har de en langt bedre utdanning spesielt innen trebygge-sektoren. 45 4) Informasjonskampanje for tre. Det er avsatt til informasjonsmateriell og kampanje fra Arbeids- og næringsdepartementet for økt bruk av tre. Det enkleste er å finne nye områder en kan bygge med tre, for å overbevise og veilede utbyggere og ingeniører og entreprenører om at det er mulig. I Finland er det etter hvert bygget skoler, barnehager, kirker, kommunehus/rådhus og sykehus i tre. Det er brannforskriftene som er vanskelig, men sprinkleranlegg kan etableres Markku Karjalainen, Program for träbyggende. Telefonintervju. 9.november Markku Karjalainen, Program for träbyggende. Telefonintervju. 9.november

27 Finlands satsning og arbeid med nye bygningsforskrifter er inspirert av EU kommisjonens et år gamle Roadmap to a Resource Efficient Europe. Den handler om hvordan Europa skal transformere sin økonomi innen 2050, og forbedrede bygninger er trukket fram som et viktig tiltak. Bedre konstruksjoner og mer energieffektive bygninger vil påvirke EUs energiforbruk, CO 2 -utslipp og material- og ressursbruk. EU påpeker at eksisterende politikk for energieffektivisering og fornybar energi, må styrkes og ytterligere komplementeres med en politikk for ressurseffektivitet, som ser på en bredere miljøkonsekvensanalyse som omfatter livssyklusanalyser av bygninger og infrastruktur. I tillegg skal levetidskostnader i større grad benyttes enn initiale byggekostnader, inkludert rivning og avfallshåndtering. En slik omlegging vil kreve engasjement fra bygge- og anleggssektoren. Særlig viktig vil det bli å involvere små og mellomstore bedrifter som utgjør brorparten av selskapene i byggebransjen. Det er behov for spesifikke virkemidler for å stimulere små og mellomstore bedrifter til opplæring og trening i ressurseffektive byggemetoder og praksis. Helt eksplisitt fremheves utvikling av insentiver for ressurseffektive bygninger og bærekraftig bruk av tre i konstruksjonsøyemed: The Commission, with Member States, will: Assess how to support skills investment plans, apprentice schemes and communication on the best resource efficiency practices in the industry (continuous); Take measures, using an 'SME test' where appropriate, to stimulate demand and uptake of resource efficient building practices through life-cycle costing and suitable financing arrangements; to further widen the scope of the Eurocodes to design criteria related to sustainability; to develop incentives to reward resource efficient buildings, and to promote the sustainable use of wood in construction, (Communication on the sustainable competitiveness of the construction sector, 2011, Communication on sustainable buildings, 2013) 47 Det er på bakgrunn av disse føringene at bl.a. de nye finske bygningsforskriftene fra 2017 også vil inkludere miljøkonsekvensanalyser (og livssyklusanalyser for karbon) fra produksjon av bygningsmaterialer og fra byggeprosessen. Det vil gjøre tømmer og tre, som et lokalt, fornybart, resirkulerbart og miljøvennlig råmateriale, svært konkurransedyktig som bygningsmateriale Den moderne trebyen Oulu s Puu-Linnanmaa Målsetningen med prosjektet Moderne trebyer som ble initiert av the Wood Studio ved Universitetet i Oulus institutt for arkitektur, var å anvende moderne konstruksjonsteknologi og arkitektur for å konstruere et boligområde med preg av de gamle trebyene: en tett by for mennesker med varierte bygninger isteden for ensformighet/uniformitet og tette stengte gater og avstengte hager. Samtidig var målet med Oulus Puu-Linnanmaa å demonstrere varierte arkitektoniske muligheter innen moderne trekonstruksjon med hovedsiktemål å skape en ny type tett bystruktur. 49 Oulus moderne treby er et eksperimentområde på 12 hektar med 2-3 og små treleiligheter med trefasade og tre som bærende konstruksjon. Områder består av seks kvartal og 45 to- eller treromsleiligheter (se Figur 15). Når de startet med å utvikle et område i Oulu som ble avsatt av byen. Universitet avholdt en arkitektkonkurranse. De ulike trekonsept som ble utviklet ble diskutert med byplanleggerne og Oulu lagde så en offisiell byutviklingsplan. Opprinnelig åpnet den utelukkende for bygging i tre, men dette ble utfordret av noen entreprenører. Så den endelige føringen i reguleringsplanen ble at alle fasadene i den nye byen måtte være i tre, og kun halvparten av bygningskroppen med tre som konstruksjon. Det endte likevel med at 2/3 ble utført av trebyggefirma, og en tredel av betongleverandører. Dette problemet med at promotering av tre blir påklaget av industrien eller andre interesser, opplever de jevnlig. Tresatsningen diskuterer nå med jurister om hvilke muligheter det er for å øke bruken av tre uten at det skal bryte med prinsipper om ikkediskriminering. Det er enklere i noen byer enn i andre. Det må legges vekt på miljøaspektene ved å bygge i tre EU Commission (2011): The Roadmap to a Resource Efficient Europe (COM(2011) 571). September Karjalainen (2012). The status for wood construction in Finland. International Holzbau-Forum Nordic (IHN 12) Sweden, Växjö 30 31st August Utdypet i telefonintervju med Karjalainen 9.november Modern wooden towns bring comfort to living - popularity of single-family homes and wood construction increasing in Finland URL: 50 Markku Karjalainen, Program for träbyggende. Telefonintervju. 9.november

28 Inspirert av Oulus moderne treby-prosjekt, er det nå startet et nasjonalt treby-prosjekt hvor hovedmålet er å promotere bylignende tømmerkonstruksjon og presentere et alternativ til den rådende metode for plan og konstruksjon. Hensikten er å skape hyggelig høykvalitetsnabolag av trehus i ulike deler av Finland. Hovedstøttespilleren til Moderne trebyer har vært det nasjonale teknologirådet i Finland (TEKES), Miljøverndepartementet, Departementet for jordbruk og skogbruk og Wood Focus Oy. Størrelsen på arealene varierer fra noen få kvartal, slik som i Sodankylä, Tuusula, Espoos Friisilä og Vantaas Ylästö, til helt nye bydeler. Det kommer også et pilotprosjekt i Espoo, og det er bevilget 5 mill til utvikling av nye konstruksjoner og byfornyelse av bydelene Otaniemi, Tapiola og Keilaniemi i Espoo, de neste årene. Prosjektet skal være et samarbeid mellom Departementet for Arbeid og økonomi, Aalto University og byen Espoo. Avtalen dem i mellom vil være en kjempeboost for trekonstruksjon og hele skogsektoren i Finland. 51 Det største gjennomførte prosjektet er Oulus Puu-Linnanmaa, og en modern treby av samme størrelse er under bygging Jyväskyläs Haapaniemi og i planleggingsfasen i Keuruu, Lohja og Parainen. Betydelig større trebyer er allerede under bygging i Porvoo og Lahti, hvor den nye bydelen nye Karisto vil bli en moderne treby. Også et område i Helsinki planlegges. Ideen til dette prosjektet er å lage et bylignende miljø av eneboliger i tre og små leilighetshus for å gjenskape atmosfære og stil fra de gamle trebyene. Arkitektur-professor Jouni Koiso-Kanttila ved Universitet i Oulu, mener at framtidig byutvikling i Finland bør satse på slike toetasjes trehus i et småbypreget nabolag for å sikre god bokvalitet, økologi og økonomi. Med slike tette småsteder er det mulig å gå tilbake til mer romslige tettsteder som legger vekt på menneskelige kvaliteter. Figur 15 Den moderne trelandsbyen Puu-Linnanmaa i Oulu ble tildelt treprisen i Utbyggingen utgjør m 2 boareal. Kilde: Evianet Kreativ finsk tre-arkitektur I Kampens kapell i Helsingfors har en man bygd opp en stemningsfull atmosfære ved hjelp av avansert treteknikk. Bygningen er unik både hva gjelder produksjonsmetoder og sluttresultat. Arkitektbyrået K2S fikk frie hender når de skulle skape Kampen kapell i ett av de mest sentrale shoppingområdene i Helsingfors. Den ovale bygningens ytre fasade er dekket av limt gran. For å få til de riktige akustiske forholdene, ble det laget full-skala modeller. Figur 16 Kampens kapell i Helsingfors. Kilde: Woodnet Finland s biggest wood construction project to start in Espoo URL: 52 Puu-Linnanmaa wooden apartment building development, Oulu. URL: 23

29 7. ØSTERRIKE 7.1 Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling Omfanget av trebygging synes å være aller størst i Østerrike. Moderne trebygging utviklet seg særlig regionen Vorarlberg vest i Østerrike på og 1980-tallet. Basert på gamle sterke håndverkertradisjoner i disse områdene og kunnskap om tre som byggemateriale, ble denne trenden drevet fram av bl.a. gode arkitekter med et fokus på detaljer. 54 Det er ingen politikk har drevet frem denne utviklingen, men sentrale drivkrefter var arkitekter. Selv om det første passivhuset ble bygget i Tyskland, har Østerrike den største tettheten av passivhus i dag. Ifølge en oversikt utarbeidet av Passivhusdatabanken, er halvparten av Østerrikes passivhus bygget i tre. Trekonstruksjoner og trehus prefabrikkeres i haller ved hjelp av datateknologi og sikrer tørr byggeprosess. Den korte monteringstiden og presise utførelsen gjør at slike bygg er pålitelige, lufttette og fri for kuldebroer. 55 Østerriksk tømmer og treindustri er stor og vokser fortsatt kraftig. Den østerrikske treindustrien har i det siste året økt sitt produksjonsvolum med 8,3 % til 7,64 milliarder, som overgår den tidligere rekorden som ble satt i I bygg- og anleggssektoren var en økning på hele 10,3 %, mens møbelindustrien kun økte 2,3 % og sagbruksindustrien med 9 %. Eksport av tre utgjorde hele 69 % av den samlede verdien på 5,3 mrd. Spesielt bidro eksport av bartre som trelast, limtre og trebaserte plater i ifølge Fachverbandes der österreichischen Holzindustrie (Sammenslutning av den østerrikske treindustrien). 56 Finanskrisen har særlig styrket den sveitsiske francen (SFR), og det kan nok ha bidratt til at konjunkturnedgangen ikke har vært like sterk for konkurrerende produsenter i Østerrike som tilhører Eurosonen. Østerrike er en betydelig eksportør av ferdighus i tre, og har inntatt den ledende posisjonen til markedene utenfor Nord-Europa. ProHolz Austria har gjort en kartlegging av andelen trebygging i Østerrike for ulike bygningstyper og geografisk fordelt mellom urbane og rurale deler av Østerrike. Treandelen er klart stigende innenfor de fleste områder, men som vi kan lese av statistikken, er treandelen høyest innen småhus (se Figur 18). Som vi ser av Figur 17 og Figur 19, er andelen tre steget til nesten 40 %. Andelen er omtrent like stor i urbane områder som for landet som helhet. Det gjelder både den relative andelen av byggeprosjekt og som gulvareal hvor tre nå utgjør om lag en firedel. Det har også vært en betydelig økning i størrelsen til trebygg fra 1998 til Dette gjenspeiler også de endringene som har vært gjort med brannforskriftene i Østerrike, og med nylig åpning for å bygge høyhus, vil denne utviklingen sannsynligvis forsterkes (jfr LifeCycle Tower Figur 21) Det sterke fokuset på tre som byggemateriale skyldes at dette sprang ut av alternativ-bevegelsen og gjør det selv-trenden på 60- tallet da det var mange selvbyggere. På 70-tallet var det også en tendens til at intellektuelle mennesker ønsket noe nytt. Mange hadde ønske om å bygge bofellesskap, og dette var også begynnelsen til den nye økologiske bevegelsen og etableringen av Die Grünen Die Grüne Alternative. Denne utviklingen av byggeteknikk skjedde primært Vorarlberg, en mer velstående region helt vest i Østerrike, og spredte seg så videre til Tyskland (Kaufmann, Intervju ). 55 Holzbau dominiert beim Passivhaus. URL: basert på Passivhusdatabanken 56 Österreichische Holzindustrie steigert 2011 Produktionswert

30 Figur 17 Relativ andel oppført i tre blant alle bygg i Østerrike, 1998, 2003 og Kilde: Stingl m.fl. (2011: 7) Figur 18 Relativ andel bygg oppført i tre i urbane områder i Østerrike, 1998, 2003 og Kilde: Stingl m.fl. (2011: 7). 57 Trehus utgjør også en stadig økende andel av bolighus som oppføres i Østerrike. Fortsatt er andelen naturlig nok størst i rurale områder og for landet som helhet er andelen hele 40 % for nye bolighus. Om en regner ut fra gulvareal eller volum er andelen trebyggeri steget og ligger i underkant av 20 % (se Figur 19). Også i Østerrike, er markedsandelen for tre aller størst i kategorien landbruksbygg, men det har vært en markant stigning av flerfamilieshus over flere etasjer de siste årene. Andelen om- og påbygging er betydelig. Nesten en femtedel av forretnings- og næringsbygg bygges nå i tre. Veksten er enda raskere i offentlig byggeprosjekt og andelen er nå en firedel (se Figur 20). 57 Stingl, R., Zukal, M.L., Teischinger, A. (2011): Holzbauanteil in Österreich. Statistische Erhebung von Hochbauvorhaben. Zuschnitt Attachment att., September 2011, 23, proholz Austria, Wien; ISBN:

31 Figur 19 Andelen boliger som bygges i tre i Østerrike, i 1998, 2003 og Kilde: Stingl m.fl Figur 20 Utvikling i andel som bygg som ble oppført i tre i Østerrike etter kategori, oppført i 1998, 2003 og Kilde: Stingl m.fl. (2011:9). 7.2 Virkemidler PÅ og 80-tallet var det vanskelig å få bygge i tre og den tidlige «trebølgen» i Vorarlberg og Tyrol, medførte store diskusjoner. Det var ingen finansiell eller annen økonomisk støtte for å bygge i tre. Noen forskningsprosjekt var viktig for utviklingen av byggesystemer osv., men det har ikke vært noen bevisst politikk som har drevet frem denne utviklingen av industriell trebygging. Det hevdes at de sentrale drivkreftene var arkitekter. 58 Med økende tre-turisme og internasjonal interesse for trearkitekturen og regionens trebyggeskikk utover på 1990-tallet, endret dette seg noe. Det er nå et politisk ønske fra regionen om å promotere lokale tre-ressurser og økologiske byggemetoder. 58 Intervju, Hermann Kaufmann, arkitekt,

32 7.2.1 Arkitektkonkurranser En mykere form for virkemiddel som har vist seg svært virkningsfull og stimulert til trebygging, har vært arkitektkonkurranser. I disse har det vært mulig å legge inn føringer om både bærekraft og bruk av tre. I Østerrike har slike konkurranser lagt særlig vekt på at det er hele team (arkitekt, ingeniør, leverandør m.m.) som sammen leverer et forpliktende tilbud hvor det da må tydeliggjøres hvordan oppgaven tenkes løst ved bruk av for eksempel lokale treressurser eller økologiske byggemetoder. Dette er team som da har forpliktet seg til å samarbeide også etter at oppdraget er tildelt. Fordelen er at man da sikrer en god prosess og at aktørene kjenner hverandre godt noe som også kan bidra til å holde prisen nede og at prosjektet faktisk gjennomføres etter prinsippene og planene til det innsendte forslaget. Figur 21 Salinen Østerrike AG i Ebensee (Oberösterreich) er et imponerende bygg med massivtrekonstruksjon. 110 meters lengde, 22 meter i bredde og 24 meter høyt. Bilde: Holzbau-kunst

33 7.2.2 FoU, Technologies for Sustainable Development og Haus der zukunft Østerrikske myndigheter satser på både forskning og utvikling av tre som byggemateriale i nært samarbeid med næring og forskningsmiljø. Bundesministerium für Verkehr, Innovation und Technologie, Radetzkystraße (BMVIT) har ansvar for det pågående femårige forsknings- og utviklingsprogrammet Technologies for Sustainable Development. 60 Dette programmet gir bl.a. økonomisk støtte til fremtidsorienterte innovasjoner og utviklinger. Utgangspunktet er at for å spare energi og råvarer/naturressurser må det utvikles smarte og mer effektive løsninger og produkter, som også bærekraftige både miljøvennlig og økonomisk. Under dette programmet ligger det en egen satsning Haus der zukunft (morgendagens bygg). 61 Viktige områder er solenergi, tilnærminger til passivhus-konseptet, konstruksjon og bruk av økologiske byggematerialer og fornybare ressurser. Den langsiktige visjon for Haus der zukunft" er å øke energieffektiviteten både under byggeprosessen og i drift, slik at det blir et reelt nullutslippsbygg i hele byggets livssyklus. Sentralt i programmet er initiering av demonstrasjonsprosjekter (bygninger, boligområder, nettverk) for å prøve ut både ny teknologi og ulike tilnærminger. Deriblant både livssyklusanalyse og levetidskostnader. Et sentralt mål er å spre kunnskap og integrere eksisterende kunnskap i egnede opplæringssystemer. Ved starten av 2010 har det vært kjørt seks utlysningsrunder og mer enn 300 prosjekter har mottatt støtte på til sammen 35 millioner. Nå skal det også åpnes for innovative bolig- og næringsbygg basert på bærekraftig utnyttelse av nasjonale ressurser. Østerrike er allerede langt framme i bruk av økologiske byggematerialer og fornybare ressurser, og har verdens høyeste tetthet av passivhus. Det satses fortsatt på utvikling av Haus der zukunft hvor det er en egen satsning helhetlig utvikling av nærings- og boligbygg som bl.a. legger vekt på: forbedret energieffektivitet gjennom hele byggets livssyklus, bruk av fornybare energiressurser, i særdeleshet sol økt bruk og mer effektiv utnyttelse av fornybare råmaterialer Sammenlignbare kostnader med konvensjonelle bygninger. 62 Figur 22 Viktige dimensjoner i utviklingen av det bærekraftige morgendagens bygg/haus der zukunft. 63 Det har blitt gitt støtte til prosesser for å tilpasse det østerrikske systemet for å subsidiere boligbygging, til å ta in de siste konstruksjonsmessige utviklingene. Miljøverndepartementets (Lebensministeriums) 64 program klima:aktiv har inkorporert resultatene av "Building of Tomorrow" og støtter videre implementering (se kap Feil! Fant ikke referansekilden.). 60 Bundesministerium für Verkehr, Innovation und Technologie, Radetzkystraße (BMVIT)., the Austrian Federal Ministry of Transport, Innovation and Technology (BMVIT). It initiates and supports trendsetting research and development projects and the implementation of exemplary pilot projects 63 Building of Tomorrow. URL: 64 Lebensministerium. (Det føderale departementet for jordbruk, skogbruk, miljø og vann). 28

34 7.2.3 Haus der zukunft Plus og LifeCycle Tower Fase to, Haus der zukunft Plus, støtter bl.a. fullskala demonstrasjonsprosjekter, inkludert bygninger, for å sikre synligheten av nye teknologier og konsepter. Demonstrasjonsbygningen LifeCycle Tower er basert på et slikt to-årig forskningsprosjekt, som startet i 2009, Her har et team av arkitekter og byggherrer utviklet konstruksjonsmoduler. Utgangspunktet var den ventede raske urbanisering som venter oss og behovet for flere boliger og mer plass i byene. Økende knapphet på ressurser og stigende råvarepriser har i tillegg gjort tre mer og mer interessant som byggemateriale. LifeCycle Tower i Dornbirn er Østerrikes første hybrid treskyskraper i massivtre, og har mottatt støtte fra Haus der zukunft pluss til utprøving i praksis. LifeCycle Tower i Dornbirn er 27 m høy og dekker et areal på 13 x 24 meter og er bygget i passivhusstandard. Bygget er konstruert ved hjelp av LCT-systemet, som er et tre-hybrid-løsning hvor det er benyttet betong over tre i hvert etasjeskille. Med de prefabrikkerte LCT-tremodulære systemene som nå er utviklet, skal det i prinsippet kunne bygges 100 meter høye skyskrapere på 30 etasjer. LCT er et standardisert modulsystem med komponenter (tak, søyler, fasade) som er industrielt prefabrikkerte. Ifølge produsenten gir dette opp til 90 % forbedring av karbonfotavtrykket og reduserer drastisk ressursbruken. 65 Ved at det er mye synlig eksponert tre i bygget, blir det et godt inneklima. Denne byggemetoden skal være velegnet til nær alle slags formål, som kontor, hotell, restaurant, skole, eldresenter, studentboliger og offentlige bygg som museum, bibliotek og rådhus. 66 Tre-hybrid-bygningen garanterer en minimal ressurs- og energibruk gjennom hele livsløpet. Dette demonstrasjonsprosjekt i åtte-etasjer har illustrert fordelen med industrielt prefabrikkerte og modulære systemkomponenter - tak, søyler, fasade -. Det gir kort planlegging og byggeprosess og en høy grad av sikkerhet for kostnader og kvalitet. Figur 23 Hermann Kaufmanns LifeCycle Tower er et åtteetasjes næringsbygg i Dornbirn, Vorarlberg Østerrike. Denne tre-hybrid-bygningen ble åpnet 19. November De prefabrikkerte tak- og fasadeelementene ble montert i løpet av kun åtte dager. Bilde fra Fourthdoor Holz-Hochhaus im Vorarlberg eröffnet , Lignum,

35 7.2.4 Klima:aktiv Klima:aktiv er en del av den østerrikske klimastrategien, og et felles initiativ fra Miljøverndepartementet/Lebensministerium og Die Österreichische Energieagentur (Energibyrået). Målet med dette programmet er først og fremst rask og bred markedsintroduksjon av klimavennlige teknologier og tjenester og reduserte klimautslipp. Programmet baserer seg på ny innsikt og kunnskap fra bl.a. Technologies for Sustainable Development og Haus der zukunft og omfatter både fornybar energi, energisparing, mobilitet/samferdsel og videreutdanning. Fra klima:aktiv kan en hente støtte til renovering og energieffektivisering av bygg. Klima:aktiv gir bl.a. informasjon om standarder for bygg og kriterier for rehabilitering, hvor bl.a. energieffektivisering og økologisk kvalitet inngår. Andre områder er råd for nybygging av store bygg og rehabilitering av næringsbygg. Klima:aktiv søker å fremme en god praksis gjennom en omfattende byggdatabase og tilbyr opplæring av fagfolk for design og konstruksjon. 68 Valg av byggemateriale er sentralt i utformingen av bærekraftige framtidsbygg. Det legges vekt på å bruke naturlige lavemisjonsbygningsmaterialer i interiøret for å sørge for god luftkvalitet og godt inneklima og 69 klima:aktiv Bewertungskategorien 30

36 8. SVEITS Sveits har tydelige klimapolitiske målsetninger om å øke bruken av tre. Økt bruk av tre er også en del av Sveits sin helhetlige politikk for bærekraftig utvikling og realisering av 2000-wattsamfunnet (se 8.2). I de internasjonale klimaforhandlingene har Sveits i mange år en vært toneangivende pådriver for å få på plass et regelverk for kreditering av og beregning av karbonlagring fra trebruk og treprodukter (Harwested wood products). Nå kom det endelig på plass i Durban i fjor, og Sveits har allerede i sin femte nasjonalkommunikasjon til Klimakonvensjonen fra 2009 beregnet bl.a. karbonlagringseffekten av økt bruk av tre i hus og konstruksjoner. 70 En annen motivasjon som blir nevnt av noen informanter, er at mengden biomasse i sveitsiske skoger som følge av økt tilvekst i et varmere klima, har økt de siste årene, og at skog og tømmer er en viktig fornybar ressurs. 8.1 Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling Bruken av tre som et bygningsmateriale (sluttforbruk) for 2009 er kartlagt for hele produksjonskjeden og kategorisert i seks områder: byggebransjen; tre til utendørs bruk; møbler og innendørs bruk; emballasje; trevarer til «selvbyggeri» (se Figur 24). Metodikken for beregningene skiller seg fra tidligere studier av sluttbruk av tre. Resultatene viser at det har vært en generell økning av tre som produksjonsmateriale blant sluttbrukere i tråd med politiske målsetninger (se 8.2). Sluttforbruket av trevarer har økt signifikant fra 2,52 mill. m 3 i 2001, til ca. 2,77 mill. m 3 i Det tilsvarer en 10 prosent økning i volumet av trevarer i Sveits. 71 Figur 24 Sluttforbruk av byggematerialer fordelt på seks ulike bruksformål. Tall oppgitt i m 3 og prosentandel. Totalt treforbruk 2,77 m 3. Kilde: Kilde: Neubauer-Letsch m.fl. (2012) figur 31. Materiale bearbeidet av BFH-AHB (Berner Fachhochschule Architektur, Holz und Bau AHB Biel) FOEN (Ed.), 2009: Switzerland s Fifth National Communication under the UNFCCC & Second National Communication under the Kyoto Protocol to the UNFCCC, Bern. URL: No 71 Neubauer-Letsch, Birgit, Christoph Groetsch, Thomas Näher, Kurt Wüthrich, Begleitung BAFU Dr. Ulrike Krafft, Dr. Marco Zanetti, Abteilung Wald (2012) «Holzendverbrauch Schweiz. Bauwesen, Holz im Aussenbereich, Möbel und Innenausbau, Verpackung sowie Holzwaren für das Jahr 2009», Bundesamt für Umwelt (BAFU) og Berner Fachhochschule BFH. URL: 4Z2qZpnO2Yuq2Z6gpJCGfIJ5gGym162dpYbUzd,Gpd6emK2Oz9aGodetmqaN19XI2IdvoaCVZ,s-.pdf 72 Figur 31 i Neubauer-Letsch B., Groetsch C., Näher T., Wüthrich K. 2012: Holzendverbrauch Schweiz. Bauwesen, Holz im Aussenbereich, Möbel und Innenausbau, Verpackung sowie Holzwaren für das Jahr Bundesamt für Umwelt, Bern. Umwelt- Wissen Nr. 1219: 105 S. Gestaltung URL: 31

37 Bruken av tre til eneboliger øker, og andelen tre i bærende konstruksjon for eneboliger er nå 21 prosent, mens andelen i tre i fasade er 25 prosent (se Figur 25). Figur 25 Andel tre i bæresystem og fasade i eneboliger, nybygg og tilbygg/ombygging, Kilde: Neubauer-Letsch m.fl. (2012) figur For flerfamiliehus er det også en økende trend selv om andelen med tre som bærende konstruksjon fortsatt er lav, 6,5 prosent (290 av 4290). Andel med trefasade er nesten det dobbelte: 12,5 prosent (545 av 4290). Det er derimot verd å merke seg at andelen tre som bærende konstruksjon ved påbygg- eller tilbygg til flerfamiliehus, er på hele 24 prosent (i 2009). Den trenden ser vi også i Sverige, da tre er svært godt egnet som ekstra etasjer på en eksisterende boligblokk eller leilighetskompleks. Figur 26 Andel tre i bæresystem og fasade i flerfamiliehus, nybygg og tilbygg/ombygging, Kilde: Neubauer-Letsch m.fl. (2012) figur Figur 5 side 29 i Neubauer-Letsch B., Groetsch C., Näher T., Wüthrich K. 2012: Holzendverbrauch Schweiz. Bauwesen, Holz im Aussenbereich, Möbel und Innenausbau, Verpackung sowie Holzwaren für das Jahr Bundesamt für Umwelt, Bern. Umwelt- Wissen Nr. 1219: 105 S. Gestaltung URL Materiale er bearbeidet av BFH-AHB (Berner Fachhochschule Architektur, Holz und Bau AHB Biel) og basert på planlagte byggetillatelser i Figur 7 side 32 i Neubauer-Letsch B., Groetsch C., Näher T., Wüthrich K. 2012: Holzendverbrauch Schweiz. Bauwesen, Holz im Aussenbereich, Möbel und Innenausbau, Verpackung sowie Holzwaren für das Jahr Bundesamt für Umwelt, Bern. Umwelt- 32

38 Av offentlige bygg, er det verd å merke seg at ved bygging av store offentlige bygg, har tre som bærende konstruksjon en andel på 10 prosent. Mens tilsvarende andel for store haller er hele 23 prosent (18 av 78, se Figur 27). Figur 27 Tre som byggemateriale i offentlige bygninger, nybygg og tilbygg/ombygging, Kilde: Neubauer-Letsch m.fl. (2012) figur Aktionsplan Holz (eller trehandlingsplanen til Sveits) er basert på bærekraftig skogsdrift (se 8.2). Det ble hogget like mye tømmer i sveitsiske skoger (5,1 mill. m 3 trevirke) i 2011 som i Næringen står imidlertid overfor utfordringer med fallende tømmerpriser og høyere kostnader. I en europeisk kontekst, gjør den sveitsiske økonomien det meget bra, men den sterke sveitserfrancen (SFR) skaper problemer for byggenæringen. For tiden er det lønnsomt å importere halvfabrikata, tømmer og tre, mens eksportører er under press pga valutakursen. Sagbrukene har derfor hatt en nedgang på 10 prosent i Det fremheves likevel at den økende populariteten til tre som et økologisk byggemateriale medfører en solid etterspørsel etter tre og svært gode resultater hos husleverandører og treforedlingsselskaper i enkelte kantoner. Til tross for en noe ugunstig økonomisk utvikling, økte likevel forbruk av trelast og trevarer i Sveits mellom 1996 og 2001 med 5 prosent til 6,2 mill. m 3. Bygg og anlegg (bygninger og infrastruktur - broer, taktekking, kledning eller innvendige fester) utnytter 24 prosent av dette, mens 37 prosent går til energivirke (tre fra skogen og treavfall fra treforedling). Papir og papp utnytter 22 prosent, mens resten går til møbler, emballasje og andre treprodukter. Når det gjelder byggenæringen og bruk av tre, så skiller utviklingen i Sveits seg fra Østerrike på særlig to områder: samarbeidet mellom høyskoler/universitet/forskning og næring har vært mye tettere. 77 Ifølge ProHolz Austria, som er den østerrikske bransjeforeningen som promoterer bruk av tre, ligger Sveits nå 5-10 år foran sine naboland når det gjelder å konstruere fleretasjeshus. I Tyskland er det nesten ingen fleretasjeshus ennå og i Østerrike er det kun en håndfull, mens det er nesten 2000 fleretasjes-hus i tre oppført i Sveits. 78 Lignum er den sveitsiske bransjeforeningen som informerer og promoterer bruk av tre i Sveits. En av årsakene til at sveitserne ligger så langt fremme i dag og har konstruert så mange fleretasjeshus, mener flere av informantene er det tette samarbeidet mellom myndighetene, bransjen og universiteter og høyskoler. Wissen Nr. 1219: 105 S. Gestaltung URL Materiale er bearbeidet av BFH-AHB (Berner Fachhochschule Architektur, Holz und Bau AHB Biel) og basert på planlagte byggetillatelser i Figur 10 side 35 i Neubauer-Letsch B., Groetsch C., Näher T., Wüthrich K. 2012: Holzendverbrauch Schweiz. Bauwesen, Holz im Aussenbereich, Möbel und Innenausbau, Verpackung sowie Holzwaren für das Jahr Bundesamt für Umwelt, Bern. Umwelt- Wissen Nr. 1219: 105 S. Gestaltung URL Materiale er bearbeidet av BFH-AHB (Berner Fachhochschule Architektur, Holz und Bau AHB Biel) og basert på planlagte byggetillatelser i Forststatistik 2011: Stabile Holzernte und Marktumfeld mit gegensätzlichen Tendenzen. BAFU URL: 77 Telefonintevju med Kurt Zweifel, ProHolz, Telefonintevju med Kurt Zweifel, ProHolz,

39 Særlig avansert er utdanningene i treteknikk og trekonstruksjon som tilbys hos bl.a. Berner Fachhochschule Architektur, Holz und Bau AHB Biel. Her har nye metoder blitt utviklet og utprøvd gjennom en rekke utviklingsprosjekter hvor det bygges i flere etasjer og for offentlige formål. De har også en lang tradisjon i trebygging og presise ingeniørfag. Dermed har det vært en sterk ingeniørkultur å bygge på hvor presisjon og industrialisering har vært sentralt. Myndigheter, universitetene og næring har jobbet tett sammen for å utvikle trebygging Virkemidler og politikk Sveits har en svært ambisiøs og helhetlig politikk for en bærekraftig utvikling med klare føringer om at dette skal integreres i alle sektorer, bransjer og all annen politikk inkludert forvaltning av naturressurser og energi. Som en del av bærekraftstrategien er det bl.a. et langsiktig mål om 2000 watt-samfunnet hvor hver innbygger ikke skal forbruke mer enn totalt 2000 watt årlig (dvs kwh) (se Figur 28). En slik omstilling vil derimot kreve omfattende tiltak i alle deler av samfunnet især når Sveits også nylig, som følge av ulykken i Fukushima, har vedtatt å avvikle kjernekraften. På konføderalt nivå er det på basis av den overordnede bærekraftstrategien utviklet strategier for en bærekraftig skogpolitikk, klima- og energipolitikk, masterplan for grønn økonomi og skogressurspolitikk (Se Figur 29). Økt bruk av tre som byggemateriale er et sentralt mål og det er utviklet en egen handlingsplan for trebruk, Aktionsplan Holz. Denne trehandlingsplanen, som er omtalt nærmere senere (se 8.2.3), er tett integrert i andre strategiske politiske planer og målsetninger som er utarbeidet med utgangspunkt i bærekraftstrategien og visjonen om 2000 wattsamfunnet. Den sveitsiske foreningen for ingeniører og arkitekter (Schweizerischen Ingenieurund Architektenvereins, SIA) som er den ledende foreningen for konstruksjon, teknologi og miljø, har vært en sentral drivkraft bak 2000 Watt-samfunnet. Figur 28 Energiforbruket i Sveits er i dag om lag 6000 Watt per innbygger. Grafen illustrerer en potensiell utvikling mot et 2000-watt-samfunn. Kilde: Novatlantis Competence Center Energy and Mobility. Viktige elementer i 2000 watt-samfunnet er bl.a. 80 : Forbedring av material- og energieffektivitet. Velge økologiske konstruksjonsmaterialer som heller ikke representerer noen helserisiko. Økologisk bærekraft et avgjørende kriterium ved arkitektkonkurranser. 79 Telefonintevju med Kurt Zweifel, ProHolz, og telefonintervju Alfred Kammerhofer, BAFU/FOEN City of Zurich. Office for Environmental and Health Protection Zurich (UGZ): On the way to the 2000-watt society. Zurich s path to sustainable energy use. April URL: 34

40 Substitusjon av fossil energi med fornybare energiressurser og reduksjon i CO 2 -intensiteten til annen bruk av fossilt drivstoff. Profesjonalisering innen planlegging og investering av bygninger så vel som anlegg. Nye former for livsstil og entreprenørskap ut fra mottoet: bruke istedenfor å eie. Figur 29 Det er en rekke strategier og politikk som legger føringer for bærekraftig skogforvaltning og bruk av tre som byggemateriale. Kilde: Kammerhofer, BAFU. 81 «Konføderasjonen Sveits» består av 26 kantoner, og byggepolitikken og bygningsreglene er kantonenes ansvar. I to av 26 kantoner er det utformet politikk/retningslinjer som sier at en viss andel tre fra lokale skogressurser må bli benyttet av det offentlige (Lucern) og at hvis det det planlegges et offentlig bygg så må tre vurderes som et byggemateriale (Bern). Det er likevel flere som legger vekt på at bruken av tre har økt signifikant i alle regioner mer som en følge av liberalisering av byggesektoren og den raske og presise byggemetoden som prefabrikert tre og massivtre representerer. 82 Zurich er en av byene tidlig vedtok målsetningen om 2000 watt-samfunnet og hvor det nå bygges mye i tre (se kap 8.3.4). 83 Zurich by har som del av dette, nå mandat til å stille krav om bærekraftige bygg som gjelder for alle som bygger for byen Zurich. Her stilles bl.a. krav om bygningsøkologi, solenergi, inneklima (inkl trebaserte interiørmaterialer) og landskap. 84 At kantonene har så stor selvbestemmelse, gir begrensinger for hva som kan legges av føringer på konføderalt nivå. Likevel er det bl.a. utviklet en føderal bærekraftstrategi hvor klima og energi er svært viktig. Det er bestemt at Sveits skal gjøre seg uavhengig av kjernekraft og skogpolitikk og en policy for økt bruk av tre og trebygging er viktig for å oppnå dette. For å møte klimaforpliktelsene og sikre en optimal utnyttelse av knappe skogressurser, har Sveits utformet en helhetlig bærekraftig skogpolitikk 2020 og treressurspolitikk (Wood Resource Policy, FOEN 2008). Det pågår for tiden et arbeid for å videreutvikle skog- og trepolitikken med oppdatering av handlingsplanen, for Aktionsplan Holz løper ut i 2012 (se 8.2.3). Sentrale elementer er et nasjonalt program for grunnforskning i tre og trebruk og informasjon og PR-kampanjer for bruk av tre, som 81 Kammerhofer, personlig formidling, e-post Telefon- og epost-intervju med Olin Bartlomé, Lignum. Hhv. 16. og 22. november Telefon-intervju med Olin Bartlomé, Lignum Nachhaltiges Bauen. URL: 35

41 Stolz auf Schweizerholz, 85 forskningsprogram som ERA-Net, samt forskning og utvikling av nye ressurseffektive teknikker og produkter på universiteter og tekniske høyskoler Forest policy 2020 (FOEN 2008) Med skogpolitikk 2020, ønsker regjeringen å skape et utviklende miljø for en bærekraftig, effektiv og innovativ skogforvaltning og sikre at skogen kan utføre sine mange funksjoner. Skogpolitikk 2020 har visjoner (2030) og en rekke mål (2020) for bl.a.: utnytte potensialet for bærekraftig høsting av tømmerressursen og øke verdiskapningen i skogbruket; sikre at skogen skjøttes på en slik måte at virkninger av klimaendringer blir minimale; sikre bærekraftig skogforvaltning og beskyttelse av skogen som et økosystem gjennom skogvern og opprettholdelse av det biologiske mangfold; ivareta fritidsinteresser og fritidsbruk og utdanning, forskning og kunnskapsformidling Helhetlig treressurspolitikk (Wood Resource Policy FOEN 2008) Treressurspolitikken fokuserer på cascaded/sekvensiell bruk av tre og på ressurseffektivitet og gir viktig input til sveitsisk klima- og energipolitikk (som grønne bygninger, energieffektivitet m.m.). Treressurspolitikken i Sveits er på et strategisk nivå (jfr. Figur 29) og har en brukerorientert tilnærming med seks hovedmål for perioden fram til Hovedmålet for treressurspolitikken er en bærekraftig og ressurseffektiv utnyttelse av tømmer ved en optimal material- og energiriktig bruk (FOEN 2008:7). Første mål er bærekraftig utnyttelse av skog og en effektiv skogsektor slik at uttaket av tømmer kan øke til 8-8,5 mill. m 3 i året. Det andre hovedmålet er å øke etterspørselen etter trematerialer og produkter i Sveits og helt spesifikt at andelen tre i den sveitsiske bygningsmassen skal øke både blant nybygg og eksisterende. Målsetningen er at det skal være en 50 prosent vekst i andelen tre benyttet i sveitsisk nybygging. For enkeltboliger skal andelen øke fra 11,4 prosent (i 2005) til 17 prosent i 2020 og for flerfamiliehus, skal andelen øke fra 3,6 til 5,5 prosent i Andre delmål er økt utnyttelse av andre deler av tømmeret ved sekvensiell utnyttelse og hvordan benytte innovasjon og forskning til å utvikle nye produkter og patenter for økt verdiskapning. En helhetlig treressurspolitikk ble utformet i 2006 (Wood Resource Policy FOEN 2008). Utgangspunktet var de sterkt økende globale råvareprisene og særlig sterkt voksende etterspørsel etter tømmer og tre. Som følge av økt ressursknapphet, fokus på energiforsyningssikkerhet og klimaendringer, var det et etterspørselsskift mot fornybare ressurser som tømmer og tre. Dette skapte økt kamp mellom de ulike formene for ressursutnyttelse (material vs. energiutnyttelse) da tilgangen på tømmer er begrenset og det er sterke friluftsinteresser og forpliktelser til bevaring av biologisk mangfold som må balanseres. 87 Likevel ligger det en føring om at skogressursene i Sveits kan høstes ytterligere, da tilveksten er høyere enn uttaket, men også at dette skal bygge opp under klima- og energimålsetninger (jfr watt-samfunnet), uten å gå på bekostning av bevaringshensyn. For å få til dette kreves en mer optimalisert verdikjede for tre og behovet for en egen treressurspolitikk ble tydelig for de føderale myndighetene Swiss Federal Council, Sustainable Development Strategy , Bern. Art. No e. URL: 87 Federal Office for the Environment (FOEN) 2008: Wood Resource Policy: Strategy, Objectives and Action Plan for the Resource Wood. Bern. 31p. URL: 88 Alfred W. Kammerhofer, BAFU/FOEN Switzerland, telefonintervju,

42 Figur 30 Utforming av en helhetlig treressurspolitikk og verdikjede for tre berører en rekke andre politikkområder og må basere seg på en optimal allokering og bærekraftig utnyttelse av tre og tømmer som en knapp fornybar ressurs. Kilde: Kammerhofer 89 Sammen med skogpolitikken, representerer treressurspolitikken en utnyttelsesorientert politikk med mål om å være mest mulig selvforsynt med ressurser og energi. For optimal utnyttelse av knappe ressurser er det viktig å se hele verdikjeden i sammenheng med andre områder (jfr Figur 31). De sentrale aktørene i utforminger av denne helhetlige treressurspolitikken var foruten Federal Office for the Environment (FOEN), the Swiss Federal Office of Energy (SFOE), the State Secretariat of Economic Affairs (SECO), kantonene, skog- og tømmerbransjen, bioenergisektoren, relevante universitet og teknologiinstitutt og miljøorganisasjoner. Bevisstheten om naturens tålegrense og knapphet på fornybare råvarer og naturressurser er langt sterkere lenger sør i Europa. De siste årenes utvikling har gitt ytterligere oppmerksomhet rettet mot materialutnyttelse og energibruk, med mål om å maksimere konføderasjonens energi og klimapolitiske målsetninger. Likevel, dersom økt kjemisk utnyttelse av tre blir viktigere i framtiden, vil dette også måtte reflekteres i tømmerressurspolitikken. 90 Figur 31 Sekvensiell eller cascaded utnyttelse av naturressurser søker å utnytte materialene optimalt gjennom ombruk, gjenbruk, resirkulering av ressurser/materialer før evt ikke-gjenvinnbare ressurser utnyttes til energiformål. Kilde: BIENCE, FOEN 2010, hentet fra Kammerhofer Cascaded Use of Wood The Green Life of Wood. Presentation at 70th Session of UNECE Timber Committee, October 15th, 2012, Geneva. Alfred W. Kammerhofer, FOEN Switzerland. URL: 90 Intervju, Alfred Kammerhofer, BAFU, Forest and Timber Industry Section Cascaded Use of Wood The Green Life of Wood. Presentation at 70th Session of UNECE Timber Committee, October 15th, 2012, Geneva. Alfred W. Kammerhofer, FOEN Switzerland. URL: 37

43 Et interessant trekk ved Sveits sin tilnærming er at istedenfor en tradisjonell tilnærming med hvor mye tømmer det kan høstes i de sveitsiske skoger innenfor definerte grenser for bærekraftig skogsdrift, er fokuset på Cascaded Use of Wood. Utgangspunktet for både skogpolitikken og økonomien, blir da snarere hva som vil være en mest mulig ressurseffektiv allokering av tømmeret? Hvordan sikre en mest mulig ressurseffektiv og høyest mulig ressursutnyttelse av materiale, fiber og energi fra hver tømmerstokk som påvirker bærekraftig høsting av sveitsiske skog (se Figur 31 og Figur 32 som illustrerer optimal utnyttelse av skog som ressurs hvor utgangspunktet er de fysiske bruksmulighetene). En slik tilnærming og prinsipp om cascaded bruk er at de samme biogene ressurser brukes sekvensielt: først (og muligens flere ganger) for materielle formål og deretter benyttes restsubstanser som ikke lenger kan resirkuleres, til energiformål. Ideen er at det ambisiøse 2000 watt-samfunnet bare kan realiseres ved en slik systematisk tilnærming til optimal ressursbruk. Figur 32 Prinsippskisse for en cascaded/sekvensiell utnyttelse for optimal utnyttelse av fornybare og knappe naturressurser som skog og tømmer. Kilde: Swiss Wood Innovation Netwok S-Win, hentet fra Kammerhofer Aktionsplan Holz ( ) Det er utarbeidet en egen handlingsplan for kunnskapsoverføring av ny forskning og kunnskap til byggebransjen og selskapene. Det er ikke mulig å gi direkte økonomisk støtte til næringen eller bedrifter. Sveits er veldig tydelige på at det ikke må være konkurransevridende støtte og at all politikk skal være i overenstemmelse med WTOs regler. Det kan derimot gis midler til konkrete prosjekter, og det er utarbeidet en svært omfattende resultatoversikt og lang prosjektkatalog som viser ulike typer prosjekter som har pågått eller pågår som del av trehandlingsplanen. 93 Sveits har benyttet ERANET og store koordinerte EU-forskningsprogram strategisk til å utvikle kompetansen til å bygge slike framtidsrettede bygg. Spesielt interessant i denne sammenheng er det europeiske forskningsnettverket ERA-NETplus WoodwisdomNet. Sentralt for den føderale sveitsiske satsningen er utviklingen av klynger hvor målet er å involvere alle stakeholdere i beslutningsprosessen. 94 Bransjeforeningen Lignum spiller en viktig rolle i å skape et kunnskapsgrunnlag og promotere tre som byggemateriale. Den sveitsiske foreningen for ingeniører og arkitekter (Schweizerischen Ingenieur- und Architektenvereins, SIA), har utviklet et program Energy Code med en rekke verktøy for å kvalitetssikre 92 Cascaded Use of Wood The Green Life of Wood. Presentation at 70th Session of UNECE Timber Committee, October 15th, 2012, Geneva. Alfred W. Kammerhofer, FOEN Switzerland. URL: 93 Se lenker til vedlegg på trehandlingsplanens hjemmeside: 94 Intervju, Alfred Kammerhofer, BAFU, Forest and Timber Industry Section

44 utforming og beregning av energieffektiviteten til bygninger. På nettportalen energytools.ch tilbyr SIA verktøy, ressurser og programvare for rasjonell og bærekraftig bruk av energi i bygninger og for å beregne bygningers energieffektivitet under planleggingsprosessen. 95 Aktionsplan Holz (eller trehandlingsplanen) har satt seks prioriteringer for årene 2009 til Det er gjennomført et omfattende antall prosjekter under hver hovedprioritering Datagrunnlag og kunnskapsoverføring Trehandlingsplanen bidrar gjennom anvendt forskning og utvikling til å støtte kunnskapsoverføring. Det arrangeres seminarer og konferanser hvor det presenteres aktuelle prosjekter, utvikling og trender i nasjonal treforskning og som omfatter hele produksjonskjeden. Tema har vært bl.a. skogbruk og biologisk mangfold - muligheter og begrensninger, treressursutvikling og forvaltningspolitikk i kantonene. Det har også blitt utviklet en database for byggematerialers termiske egenskaper og fuktighetsdynamikk og GIS-baserte regionale sammenligninger av tilbud og etterspørsel etter tømmer. 2. Tremobilisering blant private skogeiere For å utnytte den sveitsiske skogen best mulig, gjøres det tiltak for å involvere alle skogeiere i bærekraftig skogbruk. Dette krever en rekke regionale aktiviteter og prosjekter som er initiert og støttet av bransjen. 3. Informasjon til publikum For å skape forståelse for en mer intensiv bruk og drift av skogen, må også befolkningen være bedre informert. Skogsdrift kan lett komme i konflikt med andre brukerinteresser og gjennom en nasjonal kampanje med bl.a. TV-reklame, forsøkes det å formidle de ulike aspektene ved trebruk til befolkningen. I tillegg kan regionale prosjekter bidra til å øke forståelsen. 4. Utnyttelse av løvtre Takket være utvikling og markedsføring har det åpnet seg opp nye markeder for løvtre. Klimaendringer og skogskjøtsel vil føre til en høyere andel løvtre i sveitsiske skoger. Selv om gran og furu er dominerende i dag, er harde løvtre like verdifullt som byggemateriale og drivstoff. Dette skal utvikles videre. 5. System for massivtre og store trevolumer For å styrke markedsposisjonen ytterligere innen massivtre-systemer er det nødvendig med anvendt forskning og kunnskapsoverføring på dette området. «Grønne bygg» er i tiden og energivennlige bygg med store trevolumer (massivtre) skal derfor utvikles videre. Det er bl.a. arrangert profesjonelt seminar om lyd, støy og akustikk for planleggere. Massivtrekonstruksjoner viser seg å være spesielt robuste og attraktive i jordskjelvutsatte steder i for eksempel Italia og Japan. Det er utarbeidet teknisk dokumentasjon og veiledningsmateriell for ingeniører og arkitekter som skal planlegge bygg med et godt strukturelt bæresystem som skal tåle ekstremt sterke påkjenninger som jordskjelv og kraftig vind. Dette prosjektet er støttet av både Waldund Holzforschungsfond (Skog og treforskningsfondet) og Aktionsplan Holz. 6. Bevissthet om institusjonelle kunder og byggherrer For å være i stand til å møte svært miljø- og energibeviste kunder som er opptatt av tre som byggemateriale og energikilde, må treindustrien ha overbevisende argumenter og «karisma». Trebygging (Holzbau) gir slagkraft til tekniske, økonomiske og miljømessige argumenter for store byggeprosjekter. Særlig for å møte den potensielt økende etterspørselen fra institusjonelle kunder (både offentlige, kommersielle og non-profit) som har ambisiøse målsetninger om bruk av tre til byggog energiproduksjon. Erfaring med slike prosjekter er med på å fornye bransjen. Det er laget en egen lærebok på 140 sider med en rekke ferske eksempler på moderne, fleretasjes trebygninger som også tar for seg diskusjon om kostnader, gjennomførbarhet og framtidsutsikter for trekonstruksjon. Implementering av 2000 watt-samfunnet er en overordnet målsetning for Aktionsplan Holz. Det er utarbeidet et eget opplæringsprogram "Tredesign i 2000 watt-samfunnet", og det er arrangert en konferanse om investorinnsikt, økologisk og lønnsom trebygging. I Bygg-serien har det vært arrangert internasjonale trebrodager, som ble et utstillingsvindu for tømmeringeniørkunst, kunnskapsoverføring og imagebygging. I tillegg har det vært et eget prosjekt for å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for tre som byggemateriale til bruk i livssyklusanalyse/lca-regnskap. I mange av prosjektene legges det vekt på både opplæring av fagfolk, informasjon og det å skape økt bevissthet hos forbrukerne. 95 ENERGYTOOLS - SIA Tool:www.energytools.ch/index.php?option=com_jdownloads&view=viewcategory&catid=3&Itemid=9&lang=de 96 Aktionsplan Holz, prosjektkataloger: URL: 39

45 8.3 Virkemidler Samarbeid mellom næring og forskning Den sveitsiske byggeskikken i tre er langt framme pga spesielt nært samarbeid mellom tekniske høyskoler, arkitekter og byggenæringen. Det er særlig avanserte tekniske høyskoler i Sveits som har drevet teknologiutvikling, men myndighetene har også lagt til rette for utvikling av møtearenaer hvor kunnskapsmiljøer kan møte byggebransjen. Det er benyttet store midler, særlig gjennom Aktionsplan Holz til et høyt antall utredninger og kompetansestyrkende tiltak hos bransje og kunnskapsmiljø. Sveits har en sterk ingeniør og byggetradisjon i tre, og det har vært svært høyt nivå på en del universitet og høyskoler som har utdanning bygningsingeniører i trekonstruksjon. Dermed har det også vært svært kompetente kunnskapsmedarbeidere i en rekke sveitsiske snekkerbedrifter og husleverandører som har kunnet drive produkt og metodeutvikling. Det er utviklet svært avanserte og effektive industrialiserte prosesser for effektiv innendørs produksjon av hus, bygg og prefabrikering og montering av bygningselementer. Sveits har også utdannet en rekke dyktige bygningsingeniører i tre. I tillegg har Sveits en annen tradisjon eller retning innen arkitektutdannelsen hvor det er langt sterkere vekt på miljø, bærekraft og mer typiske ingeniøremner slik som bl.a. trekonstruksjon. Dermed har det vært en større felles forståelse mellom fagene og en kultur som har bidratt til å utvikle trebygging videre Endrede byggeforskrifter og standarder for brann, lyd m.m. Omfanget at fleretasjeshus i Sveits skyldes også at næringen og forskning har jobbet overfor myndighetene i de ulike kantonene med å endre brannforskriftene. 97 Inntil 2005 var det fortsatt kun lov å bygge toetasjesbygg i Sveits og da stort sett eneboliger. I Sveits er det et nasjonalt program for utvikling og promotering av tre. De nye retningslinjene var basert på omfattende forskning og det var også gjort fullskala-brannforsøk av fasader i fleretasjeshus. De sveitsiske myndighetene bidro med 8 mill SFR til forsknings og utredningsarbeid for å endre brannforskriftene. 98 Det ble utarbeidet nye brannforskrifter (Brandschutzdokumentation) som viste at også bygninger opp til 6 etasjer kan bygges i tre og samtidig være brannsikre. Når loven endelig ble endret, gikk utviklingen raskt videre. Nå er det åpnet for at det benyttes trefasader opp til åtte etasjer i Sveits. Tre er et bygningsmateriale som er tilgjengelig og har en lang tradisjon i Sveits, så trebygging har verken vært nytt for spesialister eller forbrukere. Det er også færre restriksjoner i sveitsiske bygningsstandarder sammenlignet med nabolandene. Det ligger i den sveitsiske ingeniørens «plikt» å sørge for god lydisolering, og alt trenger ikke reguleres til den minste detalj slik som i f.eks. Tyskland. Det forventes at bygningsingeniøren i Sveits tar et større ansvar enn i andre land og at de leverer et fullverdig bygg med høy kvalitet og presisjon Promotering og informasjonskampanjer Som del av sin klima- og energipolitikk, har Sveits en politisk målsetning om å øke bruken av tre for å substituere sement og andre byggematerialer og som en form for langtidslagring av karbon fra biomasse. I tillegg er CO 2 -avgift virkemidler som skal stimulere til økt bruk av tre. Kreditering for lagring av karbon i bygg og konstruksjoner ses på som prinsipielt riktig, men det er en rekke metodologiske problemer med dette. Den nye klimaloven åpner for nye muligheter, ettersom den eksplisitt nevner lagring av organisk karbon. Dette er en mulighet som industrien bør vurdere å gjøre nytte av mener bransjeforeningen Lignum (Aesenbacher 2012). De positive effektene av å ta i bruk cascade-prinsippet i skog- og tresektoren. Det innebærer å for hvert steg benytte tømmeret/treet/cellulosefibrene til et mest mulig høyverdig formål. Først å produsere tre med høyest verdi og så gjenvinne energien ved produktets siste steg i livssyklusen. Dette er nå blitt basis for sveitsisk skog og treressurs-politikk. Det nye nasjonale forskningsprogrammet Resource Wood (NRP 66), med et budsjett på 18 mill SFR, fokuserer nettopp på å videreutvikle dette gjennom vitenskapelig kunnskap og praktiske metoder for å øke tilgjengeligheten og utnyttelsesgraden av tre. NRP66-programmet stimulerer til samarbeid med industrien for å utvikle innovative teknologier og tjenester for utnytte treets materialer, energi og kjemiske egenskaper med det siktemål å etablere en bærekraftig håndtering av materialers livssyklus. 97 Telefon- og epost-intervju med Olin Bartlomé, Lignum. Hhv. 16. og 22. november Telefonintevju med Kurt Zweifel, ProHolz, Telefon- og epost-intervju med Olin Bartlomé, Lignum. Hhv. 16. og 22. november

46 8.3.4 Borettslag og forbrukermakt I konføderasjonen Sveit har kantonene og byene stor grad av selvstyre. Undersøkelser viser at tre av fire innbyggere i Zurich står bak 2000 watt-samfunnet. En interessant utvikling innen boligbygging, er at det er særlig borettslagene som leder an i utviklingen med å bygge i tre. Halvparten av det som nå bygges i tre i Zurich, er det boligbyggelagene som står bak. 100 Til forskjell fra vanlige eiendomsutviklere, som bare skal bygge for å selge videre, har boligbyggelag som Familienheim-Genossenschaft Zürich (FGZ) et mye lengre perspektiv. De legger vekt på økologiske, sosiale og økonomiske verdier og mer enn halvparten av deres boliger som er under bygging, utføres i tre. Et annet borettslag, BG Zurlinden, profilerer seg aktivt med bærekraftige bygg. De reklamerer med «tre i stedet for betong» og bilfrie løsninger, samarbeider bl.a. med 2000 watt-samfunnet og SIA. Som figuren illustrerer, forsøker BG Zurlinden å konstruere bygninger med en kompakt og enkel struktur ved hjelp av fornybare byggematerialer, for å minimere nettotilført grå energi (dvs. indirekte gjennom transport og produksjon av byggematerialer) og dermed slippe klimagassreduksjoner. 101 Figur 33 Boligbyggelaget Zurlinden i Zurich bidrar til 2000 watt-samfunnet gjennom å bygge bærekraftige boliger som legger til rette for lite transportbehov, fornybare byggematerialer og lavt elektrisitets og varmebehov. 100 Telefon-intervju med Olin Bartlomé, Lignum Telefon-intervju med Olin Bartlomé, Lignum

47 9. TYSKLAND OG BAYERN Tyskland har den største industrielle etterspørselen for tre og treprodukter i EU, rundt 15 prosent i 2006 (CBI, 2008 i Mahapatra m.fl. 2012). Likevel er kun rundt to present av flerfamiliehus i Tyskland bygget med trerammer og denne andelen har vært stabilt lav de siste ti-tyve årene, selv om det har vært en generell nedgang i bygging av flerfamilie-bygninger (se Figur 34). Med ventet fortsatt nedgang i husholdningenes gjennomsnittlige størrelse, vil antallet husholdninger øke de neste årene. Dette kan øke etterspørselen etter flerfamiliehus, og følgelig mulig økt bygging og konstruksjon i tre. Andelen tre blant eneboliger har faktisk økt fra 9 (i 1993) til 14 prosent (2007) (Statistisches Bundesamt, 2009 i Mahapatra m.fl. 2012), men markedet er fortsatt dominert av mur- og betongbygninger. Figur 34 Andel av ulike materialer benyttet til konstruksjon av flerfamilieboliger/hus i Tyskland, Kilde: Statistisches Bundesamt. (Tall hentet fra Mahapatra m.fl. 2012:69) Figur 35 Andelen av boliger bygget i tre (Anteil Holzbau) i Bayern. Kilde: Die Bayerische Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft. 102 Det har vært en tydelig vekst de siste årene i andelen av boligbygg som oppføres i Bayern med trekonstruksjon (Anteil Holzbau). For bolighus er treandelen i Bayern i 2011 som året før,

48 prosent, og det totale antallet er nesten på det samme nivå som fra før finanskrisen. Dermed er tre nå det nest vanligste byggematerialet til boligbygging i Bayern. Andelen tre for hhv boliger for enebolig og tomannsbolig er 19 og 17 prosent. I bygninger med mer enn to boenheter var andelen fortsatt kun 2,5 prosent. Det totale antallet fullførte boliger fortsetter også å øke i Bayern selv om det her er langt igjen før en når nivået for byggeaktivitet før finanskrisen (se Figur 35). Det bygges fortsatt flest nye boenheter i mur, men andelen er ned om lag 10 prosent siden Figur 36 Byggematerialer i boligbygging. Kilde: Die Bayerische Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft. 104 Figur 37 Andelen næringsbygg bygget i tre (Anteil Holzbau) i Bayern. Kilde: Die Bayerische Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft. 105 Andelen nye næringsbygg i Bayern som bygges i tre er enda så vidt litt høyere enn boliger, selv om markedsandelen synker ørlite fra 2011 bygges det nesten flere næringsbygg enn i

49 9.1 Omfanget av bygging i tre og markedsutvikling Selv om andelen tre (anteil holzbau) som byggemateriale for Tyskland sett under ett har vært noe lav, så har det vært en stigning i både antall og relativ markedsandel de siste årene. Ifølge ProHolz Bayern øker trebyggingen jevnt med ca en til to prosent i året. 107 Byggingen har vært konsentrert i de sydlige Bundesländer, og særlig Baden-Württemberg og Bayern som grenser til hhv Sveits og Vorarlberg og Tyrol i Østerrike. Det var i denne regionen og i disse delstatene hvor denne moderne indus-trialisert trebyggeteknikk og massivtre startet på 70- og 80-tallet og utviklet seg særlig utover 1990-tallet. Byggenæringen i Tyskland ble også relativt hardt rammet av finanskrisen og den er så vidt i ferd med å ta seg opp igjen. Den reduserte byggeaktiviteten er hovedårsaken til at andelen tre har steget i årene etter finanskrisen i Andelen bolighus bygget med treramme/trekonstruksjon er nå (2010) økt til 15,5 % i hele Tyskland, men det bygges fortsatt betydelig færre bolighus totalt sett og også færre med trekonstruksjon enn før finanskrisen slo inn i 2007/2008 (se Figur 38). Det skyldes hovedsakelig at den totale byggeaktiviteten fortsatt er betydelig lavere enn etter gjenforeningen og har heller ikke hentet seg opp etter finanskrisen. Figur 38 Godkjente bolighus bygget med trekonstruksjon, Tyskland. Kilde: Statistisches Bundesamt Deutschland og Holzbau Deutschland Bund Deutscher Zimmermeister ausgehen. 108 I årene før finanskrisen ( ) da det fortsatt var en viss boligbyggingsaktivitet, selv om den var enda høyere i de første årene etter gjenforeningen mellom Øst- og Vest-Tyskland, var det sterkest økning i andelen som ble bygd i tre i de sørlige bundeslandene (se Figur 39). Ser man derimot på næringsbygg/yrkesbygg, var det en betydelig økning og de bygges i økende grad i tre over hele Tyskland. Det var da vekst i nesten alle Bundesländer (se Figur 42). 107 Telefonintervju med Jürgen Bauer, ProHolz Bayern/Cluster-Initiative Forst und Holz in Bayern GmbH,

50 Figur 39 Sum endring i andelen tre som konstruksjonsvirke i boliger Kilde: Statistisches Bundesamt. Figur hentet fra Köster m.fl 2008, figur 1. I 2010 ble 15,5 % av bolighusene i hele Tyskland bygget i tre. Det var en prosents oppgang fra Det er derimot store regionale forskjeller. I de sørlige delstatene som grenser mot Østerrike, Vorarlberg, og Sveits, er det betydelig høyere andel tre av boligene som føres opp/bygges nye. Særlig i Rheinland-Pfalz, Baden-Württemberg, Hessen og Bayern ligger treandelen på rundt 20 prosent (se Figur 40). 45

51 Figur 40 Andelen nye bolighus i 2010 bygget i tre i de ulike Bundesländer. Kilde: Statistisches Bundesamt / Heinze GmbH Holzbau Deutschland Leistungspartner ga et kraftig løft for den den tyske tømmernæringen med en vekst i salget stipulert til ca ti prosent. For inneværende år 2012, er det ventet en økning på tre prosent til 6,15 mrd. Veksten er fordelt likt på bolig- og yrkes/næringsbygg, og det er særlig økningen nybygging som er merkbart for bransjens omsetning. Likevel er fortsatt nesten halvparten av salget innen området for modernisering. Denne utviklingen kan spores tilbake til et noe mer stabilt arbeidsmarked, sti- 109 Statistiken zimmerer / Holzbau 46

52 gende inntekter og investeringer i fast eiendom som følge av stor usikkerhet omkring euro-ens framtid og finanskrisen. 110 Andelen tre som konstruksjonsvirke i næringsbygg har økt kraftigere, enn for boliger, og hadde i 2009 og 2010 en markedsandel på nesten 20 prosent. Ut fra statistikken ser vi at også både antallet nye næringsbygg som bygges i tre og at den den relative andelen har steget markant. Det er en sterk vekst på hele 40 % yrkesbygg med trekonstruksjon fra før finanskrisen i 2006 til Markedsposisjonen er styrket betydelig både relativt sett og i absolutte tall i et marked for næringsbygg som virkelig synes ha vært i ferd med å ta seg opp igjen (se Figur 41). Figur 41 Godkjente yrkesbygg bygget i tre, Tyskland. Kilde: Statistisches Bundesamt Deutschland og Holzbau Deutschland Bund Deutscher Zimmermeister ausgehen. 111 Figur 42 Sum endring i andelen tre som konstruksjonsvirke yrkesbygg Kilde: Statistisches Bundesamt. Figur hentet fra Köster m.fl 2008, figur 3. For yrkesbygg, var det i perioden , økning i andelen yrkesbygg med tre som konstruksjon i de fleste delstater. Aller sterkest vekst var det i Bayern og delstatene i nord-øst (se Figur 110 Holzbau Deutschland veröffentlicht Lagebericht und Statistiken Holzbau Deutschland veröffentlicht Lagebericht und Statistiken

53 42). Når vi ser på utviklingen siste tiden for året 2010, er det også for yrkesbyggene størst andel med trekonstruksjon som bygges i de sørlige delstatene, særlig Bayern og Baden-Württemberg. Men andelen er omtrent lik, også i den nordligste delstaten, Schleswig-Holstein (se Figur 43). I årene var det sterk vekst i de aller fleste delstatene, men når en sammenligner med andelen tre som bygges sammenlignet med den totale byggingen bygges det aller flest nye næringsbygg i delstatene hvor det også er en lang og sterk tradisjon for å bygge i tre. Figur 43 Geografisk fordeling av andelen nye næringsbygg som bygges i tre i de ulike bundestagene i Kilde: Statistisches Bundesamt / Heinze GmbH Holzbau Deutschland Leistungspartner Holzbau Deutschland veröffentlicht Lagebericht und Statistiken

54 9.2 Virkemidler og politikk Bygningsforskrifter, trekonstruksjon og Charta für Holz. Tyskland er en føderasjon av 16 delstater («Bundesländer») som har utstrakt grad av selvstyre. De tyske bygningsforskriftene består av et overordnet føderalt rammeverk mens de spesifikke reguleringene bestemmes på regional eller kommunalt/lokalt nivå. De føderale lovbestemmelsene går først og fremst på brannsikkerhet og forsøker ellers å harmonisere grunnleggende krav. De føderale reguleringene tillater i utgangspunktet alle typer bærekonstruksjon, men myndigheter på hvert styringsnivå kan bestemme spesifikke forhold. Implementeringen av føderale bygningsforskriftene (Musterbauordnung, MBO) varierer således svært mellom de ulike ländene, men generelt sett ble det med revisjonen av MBO i 2002 tillatt med bygninger opp til fem etasjer med tre som bærende konstruksjon. 113 Brannsforskriftene har tidligere vært en hindring for utviklingen av trebygging i Tyskland, men nå er det endelig åpnet for fleretasjesbygg i tre, og det første 8- etasjesbygget står nå klart i Bad Aibling, Rosenheim (se Figur 44). Når det gjelde anskaffelsesregler, så er det ifølge føderale myndigheter og regler kun tillatt å stille krav om at treprodukter som benyttes skal være sertifisert som lovlig og bærekraftig skogsdrift. Tilbyder må bevise dette ved å presentere et sertifikat fra Forest Stewardship Council (FSC), Programme for the Endorsement of Forest Certification (PEFC), eller lignende merkeordninger. 114 I tillegg må tre og treprodukter importert til Tyskland oppfylle flere reguleringer og sikkerhetskrav i overenstemmelse med EUs regelverk (Mahapatra m.fl. 2012). Tyskland har som målsetning å redusere CO 2 -utslippene med 40 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå. Det ble vedtatt et Charta für Holz-program i 2004 som skulle øke forbruket av tømmer og treprodukter med 20 prosent i løpet av ti år, dvs. at forbruket av tre per innbygger skulle øke fra 1,1 m 3 i 2004 til 1,3 m 3 i 2014 (BMELV 2004). 115 Nylig kom det melding om at dette målet var oppnådd to år før den opprinnelige planlagte dato, men regjeringen vil fortsette de planlagte tiltakene for å konsolidere resultatene. 116 Det målet virket derimot å ikke kjent være kjent i bransjen, og ifølge ProHolz Bayern, er det ingen politikk eller virkemidler/insentiver på føderalt eller delstatsnivå som har som mål å øke bruken av tre som byggemateriale Promotering Det er ingen offentlig støtteordning i Tyskland for informasjon og veiledning om bruk av tre som byggemateriale. 118 Flere tiltak er tatt for å styrke konkurranseevnen til bærekraftig produksjon og økt bruk av treprodukter i Tyskland. Holzabsatzfond (The German Timber Sales Promotion Fund, ) ble etablert av bransjen selv for å drive sentral markedsføring for salg og bruk av treprodukter fra tyske skogselskap og treprosesseringsindustri. Målsetningen var å skape en kultur for tre i Tyskland gjennom informasjonsformidling og markedsføringskampanjer. Holzabsatzfond gjennomførte Offensive Holz!-kampanjen i , fulgt av Natürlich Holz! for å promotere treets kvaliteter overfor fagfolk i byggebransjen og opinionen for øvrig. Disse kampanjene synes å ha betydning for aksepten for tre og det image som tre etter hvert har fått blant opinionsledere, byggebransje og arkitekter (Mahapatra m.fl. 2012). Likevel mener bransjen at det fortsatt er fordommer knyttet til bruk av tre blant bestillere og lokale myndigheter. Noe av årsaken er også å finne i en del uheldige erfaringer fra tre-prosjekter for år siden. Høye kostnader er likevel den viktigste barrieren mot økt trebygging. 119 Holzabsatzfond er fremhevet som et viktig virkemiddel for økt bruk av tre i Charta für Holz. Holzabsatzfond (lignende ProHolz Austria og Lignum) drev ikke bare informasjon om trekonstruksjon 113 Byggeforskriftene (Musterbauordnung MBO) er en standard og minimum byggeforskrift, som fungerer som fundament for Bundesländenes respektive byggeforskrifter. Det ble gjort en siste revisjon i 2008 hvor målet var å oppnå en forenkling av prosessen og materielle byggeforskrifter hos landene. Byggeforskriftene er ikke lov, men veiledning for byggeforskriftene for Bundesländenes lover. Det er stort sett de samme reglene for byggematerialer og design vedtatt jevnt over hele landet. 114 Joint instruction on the procurement of wood products URL: 115 Charter for Wood Promotion 116 Holzmarktberichte. Nedlastet URL: 117 Telefonintervju med Jürgen Bauer, ProHolz Bayern/Cluster-Initiative Forst und Holz in Bayern GmbH, Telefonintervju med Jürgen Bauer, ProHolz Bayern/Cluster-Initiative Forst und Holz in Bayern GmbH, Telefonintervju med Jürgen Bauer, ProHolz Bayern/Cluster-Initiative Forst und Holz in Bayern GmbH,

55 og kampanjer for økt bruk av tre, men også forskning og produktutvikling til stor nytte for tysk tre- og byggenæring. De mottok ikke offentlige midler, men finansieringen av Holzabsatzfond var derimot basert på en lovfestet spesiell avgift fra skogbruk, sagbruk, finer og kryssfiner industri og handel med rundtømmer. Alle aktørene betalte så et fastsatt beløp for hver m 3 tømmer eller trelast de produserte. Et par selskaper ønsket ikke lenger å betale sin andel og utfordret lovligheten av et slikt obligatorisk system. De vant fram i retten. Den føderale domstolen i juni 2009, erklært loven som Holzabsatzfond baserte seg på forgrunnlovsstridig og ugyldig. 120 Som en konsekvens av denne beslutningen, måtte selskapet oppløses innen Holzabsatzfond har siden opphørt å eksistere. Dermed er det ikke lenger tilgjengelige tjenester for forbrukerne, byggebrasjens fagfolk, universiteter, skoler, opinionsledere, media og bransjen. Utfallet av denne rettssaken har satt har trebyggenæring kraftig tilbake. Det har ennå ikke vært mulig å sette opp et nytt organ for å ivareta disse oppgavene i Tyskland, og ifølge ProHolz Austria ligger derfor tresatsningen i Tyskland litt nede av denne grunn. 121 Det har ikke vært mulig å etablere et tilsvarende organ på nasjonalt nivå, men Cluster-Initiative Forst und Holz in Bayern har nå i et års tid gitt informasjon om trebruk og trebygging gjennom nyopprettelsen ProHolz Bayern. Målet er å bygge nettverk for hele skogsektoren, fra tømmer til sagbruk og papirindustri. Klusteret mottar ingen offentlig støtte og har kun fire ansatt med et budsjett på en halv million euro. Cluster-Initiative Forst und Holz in Bayern er syv år gammelt, og forsøker gjennom ProHolz Bayern å dekke vakuumet etter at Holzabsatzfond måtte legge ned i Finansieringen er basert på frivillige bidrag fra industrien, men Cluster-Initiative Forst und Holz in Bayern GmbH er blant de tunge støttespillerne. Det er flere store sagbruk i Bayern med over 1 mill m 3 i årlig produksjon. For tiden eksisterer det ingen andre lignende interesseorganisasjon som ProHolz og Lignum, på nasjonalt nivå, men det pågår en prosess for å etablere en Pro- Holz-avdeling i Baden-Württemberg. Selv om Holzabsatzfond ble lagt ned, finnes selvsagt informasjon knyttet til planlegging og bygging med tre for arkitekter og ingeniører, ansatte i bygg administrasjon, lærere og studenter og den interesserte allmennheten. 122 Men det er fortsatt langt mer avanserte og informative tjenester å finne i nabolandene hos bl.a. ProHolz og Lignum. Det er ikke midler til å arrangere et stort antall events, konferanser og prosjekter i Tyskland lenger, men Cluster-Initiative Forst und Holz in Bayern forsøker å bringe fagfolk, sammen. Tysk trebransje ligger fortsatt litt nede etter avviklingen av Holzabsatzfond. 123 I Østerrike er det fortsatt obligatorisk betaling fra treindustrien til informasjonssentre, og det er fortsatt Proholz-avdelinger i alle delstater. I tillegg er det langt større midler til å arrangere konferanser og drive prosjekter og demonstrasjoner. Byggingen i tre vokser likevel jevnt og trutt i Tyskland med en til to prosent i året. Det skyldes i fremste rekke det lave energinivået til trehusene, den høye kvaliteten på trebygningene, tømrerne og byggefirmaene, mener ProHolz Bayern Utdanning og forskning Også i Tyskland er det flere universitet og høyskoler som tilbyr egne kurs i trebygging og konstruksjon, treteknologi, treteknisk ingeniør, f.eks. ved Universitetet i Rosenheim (University of Applied Sciences) og Technische Universität München som har et eget masterprogram i trearktiektur i samarbeid med instituttene for både trebygging/holzbau og design og konstruksjon. Ved Universitet i Göttingen tilbys Bachelor-grad i arkitektur, byggeteknikk og treteknologi. Det er likevel lite forskningsinnsats på treforskning og -bygging sammenlignet med nabolandene. En av tysk trebransjes styrker er likevel den solide kvaliteten på utdanningen av tømrere (zimmermeister). Det er en stor ressurs for de mange mellomstore bygningsfirmaene og muliggjør samarbeid om prosjekter og utvikling og rask informasjonsflyt mellom næring og forskningsmiljø. 120 Telefonintervju med Filip De Jaeger, CEI-Bois, Telefonintevju med Kurt Zweifel, ProHolz, Tilbudet er støttet av flere partnere: Informationsverein Holz e.v. als Inhaber der Domain und der Wortmarke INFORMATIONSDIENST HOLZ, der Zukunft Holz GmbH und einer Sponsorengruppe der Forst- und Holzwirtschaft 123 Telefonintevju med Kurt Zweifel, ProHolz, Telefonintervju med Jürgen Bauer, ProHolz Bayern/Cluster-Initiative Forst und Holz in Bayern GmbH,

56 9.2.4 Nærings- og klyngeutvikling. Det er ingen direkte insentiver for økt bruk av tre som byggemateriale i Tyskland hevder bransjen selv. De er derimot meget opptatt av staten ikke skal påvirke markedet, men at trebygging skal vokse fram ved hjelp av kvalitet og produktutvikling. Tyske myndigheter ser derimot ut til å ha en svært bevisst satsning på utvikling av klynger og det er et eget program kalt go-cluster. Klynger er regionale konsentrasjoner av bedrifter og forskningsinstitutter innen en bransje, teknologiområde eller verdikjede, som jobber intensivt sammen for å bidra til utvikling og profilering. Næringsklynger kan vanskelig vedtas opprettet, men tett samarbeid og kompetanseoverføring mellom næringsliv, det offentlige og universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter fremheves som svært viktig for utviklingen av trebygging også i Tyskland. Det er derimot veldig få store demonstrasjonsprosjekter innen trekonstruksjon i Tyskland, sammenlignet med nabolandene. Det er kun bygget et syv-etasjesbygg og et femetasjes-passivhus, begge i Berlin. I den Bad Aibling, Rosenheim, Øvre Bayern, er en åtte-etasjes "H8" ferdig i tre endelig ferdigstilt. 125 Figur 44 Det høyeste trehuset H8 i Tyskland ligger i Bad Aibling (distrikt Rosenheim), nord i Bayern Das Rekord-Holzhochhaus Tz-online.de 126 Holzreiches Bayern wartet mit Naturhaus auf

57 10. EUROPA FOR ØVRIG I tillegg til de fem valgte landene har vi kommet over flere interessante initiativ og andre interessante utviklinger innen satsning på økt bruk av tre i bygg og konstruksjoner, som det ikke har vært anledning til å gå dypere inn i. Den europeiske bransjeforeningen CEI-bois 127 synes å ha vært sentrale i å drive dette fram i bl.a. Storbritannia og særlig Frankrike, men dette har også vært viktig for nasjonale myndigheter som en del av nasjonal klimapolitikk. I forbindelse med årets sommer-ol i London var det en rekke spektakulære idrettsanlegg og utøverlandsbyer som ble bygget i tre. Slovenia er et annet land som også har satt svært strenge krav til bruk av tre i all nybygging. Der er det visstnok satt en målsetning om at tre skal utgjør minimum 30 prosent av alle nye bygg., men det har blitt vanskelig å følge opp da de mangler erfaring med å bygge i tre. 128 Dette har det imidlertid ikke vært tid til å gå nærmere inn i. I tillegg er det interessant utvikling i de baltiske land, hvor det er produsenter i både Estland og Litauen som retter seg spesielt inn på eksport av ferdige trehus og trehytter rettet mot det norske markedet. Men det har ikke vært rom for å se nærmere på politiske incentiv som stimulerer denne trenden eller om dette er en mer markedsdrevet utvikling med gode tider og de særdeles høye byggekostnadene på det nordiske markedet Storbritannia I Storbritannia skapte et forslag fra den sittende regjeringen om privatisering av de offentlig eide skogene, stor debatt og motstand. Det britiske miljøverndepartementet DEFRA 129 trakk da forslaget som følge av de sterke protestene og nedsatte i stedet et uavhengig panel som skulle utrede en ny skogpolitikk for England. The Independent Panel on Forestry la i sommer fram sine anbefalinger om en ny skogpolitikk og forvaltning av den britiske stats skoger. Deres forslag inkluderer bl.a. skogplanting og økt bruk av tre som del av den nasjonale klimapolitikken. Det foreslås bl.a. at lokale myndigheter kan bygge mer i tre, men også at lokale plan- og reguleringsmyndigheter kan spørre utbygger om de har vurdert bruk av tre: «Local Authorities should use their Local Plans to introduce a Wood First policy for construction projects to increase use of wood in buildings.» 130 I tillegg har Wood for good og Timber Trade Federation kjørt informasjonskampanjer for å øke bevisstheten omkring tre og heve anseelsen og statusen til tre og tømmer som byggemateriale. Deres Wood First-kampanje har støttet opp under forslaget fra The Independent Panel on Forestry. 131 Wood for Good har også lagt stor vekt på opplæring og har laget et eget etterutdanningsprogram (CPD) for arkitekter og bygningsingeniører i samarbeid med Timber Research and Development Association. 132 Det gis opplæring i ulike byggeteknikker og orientering om bl.a. krysslaminert tre, limtre og massivtrekonstruksjoner. Det er interesse for tre som byggemateriale både for å kunne oppfylle kravene i nye bygningsforskrifter og ønske fra utbyggere om å få en god BREEAM-rating hvor tre gir et godt bidrag. Det er også bevissthet om at stål og sement er knappe ressurser, som bør husholderes bedre med. Det er ingen føringer, subsidier eller andre incentiver fra statlige myndigheter for bruk av tre, men industrialisert trebygging har vært konkurransedyktig. Særlig limtre (CLT) egner seg for 127 CEI-Bois, Confédération Européenne des Industries de Bois, er den europeiske paraplyorganisasjonen/ bransjeforeningen for sagbruk og annen tremekanisk industry. 128 Intervju med David Hopkins, Wood for good og Timer Trade Federation Department for Environment, Food and Rural Affairs (Defra) er et britisk departement med ansvar for miljøvern, matproduksjon, jordbruk, fiske og landsbygda i England. Departementet ble opprettet i juni 2001 da Ministry of Agriculture, Fisheries and Food fusjonerte med Department of Environment, Transport and the Regions og deler av Home Office. 130 Independent Panel on Forestry. Final report. Juli Intervju med David Hopkins, Wood for good og Timer Trade Federation Wood for Good CPD - Timber education programme Wood for Good in partnership with the Forestry Commission, is using TRADA to deliver a fresh new package of CPD seminars, to be held at architectural and engineering practices around the UK. URL: 52

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG STATSBYGGS RAPPORT TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG JONAS VEVATNE KLIMAFORLIKET PÅ STORTINGET: TREBYGG SOM KLIMATILTAK Med økende ambisjoner om kutt i

Detaljer

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE ER ET ATTRAKTIVT BYGGEMATERIALE I FLERE EUROPEISKE LAND Hvordan modernisere byggeprosessen i Norge og ta steget fra

Detaljer

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? Leder Klikk for innovasjon for å redigere og teknikk, undertittelstil Helge Hollerud, i malen Moelven Wood AS 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Urbant byggeri

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen

Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen 1 Det som er bra for Bergen er bra for Hordaland Det som er bra for Hordaland er bra for Bergen 2 Kulturarv

Detaljer

Forprosjekt «Tredriver i Nordland»

Forprosjekt «Tredriver i Nordland» Forprosjekt «Tredriver i Nordland» September 2013 april 2014 Landbruks- og reindriftsavdelinga Sluttrapport Foto: Forsidebilde: Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Innhold Innhold 1. Bakgrunn...

Detaljer

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING Nasjonal konferanse for trearkitektur 11.06.13 Hilde Herrebrøden, seniorarkitekt BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG UTREDNING FOR LANDBRUKS OG MATDEPARTEMENTET Problemstillinger

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Fremtiden bygges i tre

Fremtiden bygges i tre Fremtiden bygges i tre 16. oktober 2012 SAS Hotell Bryggen Bergen » verdiskaping n arrangører Velkommen! Vi vil vise hvordan økt bruk av tre gir økt verdiskaping og en mer bærekraftig samfunnsutvikling

Detaljer

DEN NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR. Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund www.arkitektur.no www.treogby.no

DEN NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR. Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund www.arkitektur.no www.treogby.no DEN NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund www.arkitektur.no www.treogby.no OM NAL Prosjekter Initiativer Debatt/politikk Kurs/videreutdanning Magasiner/database

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

Adm. direktør Heidi E. Finstad Kielland. SKOGFORUM PÅ HONNE 5. november 2014 1

Adm. direktør Heidi E. Finstad Kielland. SKOGFORUM PÅ HONNE 5. november 2014 1 Adm. direktør Heidi E. Finstad Kielland SKOGFORUM PÅ HONNE 5. november 2014 1 Bringo Sag & Høvleri AS Hollekve Sag Johan G. Olsen AS Langmorkje Almenning Skogmo Bruk AS Stangeskovene AS Trebearbeidende

Detaljer

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt)

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) Prosjektplan Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk har som mål Økt bruk av tre, og lønnsomhet

Detaljer

Creating Green Business together. www.oreec.no. ecoinside. OREEC er en del av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Creating Green Business together. www.oreec.no. ecoinside. OREEC er en del av Kunnskapsbyen Lillestrøm ecoinside ecoinside Indre Skandinavia skal bli den globalt ledende klynge innen klimadrevet utvikling Klimadrevet utvikling Smart spesialisering på «svorsk» Interreg samarbeid i program Sverige-Norge i

Detaljer

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen.

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Nordiske Komposittdager Ålborg Tirsdag 26. august 2008 Paal Fischenich Daglig leder Norsk Komposittforbund Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Prosjekter

Detaljer

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Frogn kommune Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter Notat Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Til Fra Saksbehandler Formannskap Hovedutvalget for miljø, plan

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? Bjarne Hønningstad Dette er Moelven Gir folk gode rom Et av Skandinavias største tremekaniske konsern 52 operative enheter i Norge, Sverige og

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer 2014 Prosjektperiode 2009 Klimaforum 25.februar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Verdiskaping fra skog til produkter og bruk av tre Utvikle

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Virkemidler for produkt- og bedriftsutvikling med fokus på massivtre i skog- og trenæringen i Midt-Norge

Virkemidler for produkt- og bedriftsutvikling med fokus på massivtre i skog- og trenæringen i Midt-Norge Virkemidler for produkt- og bedriftsutvikling med fokus på massivtre i skog- og trenæringen i Midt-Norge KLIMAX FROKOSTMØTE 22.5.2012 Per Reidar Næss Tredriver Et senter for utviklingsprosjekt og kompetanse

Detaljer

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri Tom Johnstad, NTNU Østerdalskonferansen 2016 Knowledge for a better world NTNU et fantastisk mulighetsrom Norges største universitet 39.000 studenter,

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

NORSK BETONGDAG 2009

NORSK BETONGDAG 2009 NORSK BETONGDAG 2009 November 08 Norsk Betongforening Åpne faglige møter og seminarer Kurs Norsk Betongdag Nasjonale og internasjonale konferanser NB Publikasjoner Forskning og Utvikling Stipender Nordisk

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER TREDELT FOKUS ET MÅL Program- og prosjekteffekter Etablere et metodisk grunnlag som muliggjør oppføling av effekter på programnivå samt se

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia.

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 1 Moelven, generalforsamling 4. april 2001 Hovedpunkter 2000 Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 2 Moelven, generalforsamling 4. april

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Utviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri

Utviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri Utviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri Skog og Tre 31. mai 2011 Gardermoen Kjetil Løge, 1 Disposisjon 1. Skogeierandelslagenes analyseprosjekt 2. Verdikjedeutvikling og utfordringer

Detaljer

Forskning og Utvikling

Forskning og Utvikling Forskning og Utvikling en utfordring til fellesskapet (og litt om hvordan vi jobber med det) Fredrik Shetelig Fakultet for Arkitektur og Billedkunst NTNU Kilden Teater- og Konserthus Kristiansand ALA architects

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter Silje Wærp, SINTEF Byggforsk EPD- Norge Årsmøte 12.juni 2009 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner Miljøvurdering Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart?

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fra kaos til struktur Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fagdag, Bergen 17 september 2015 Michael Ramm Østgaard 1 Moduler, - det er klart man er skeptisk 2 Så reiser man og ser 3 Og det man finner ser

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse på pressesenteret, Bygg Reis Deg, fredag den 18. oktober klokken 10.30. Pressemelding Oslo 14.

Velkommen til pressekonferanse på pressesenteret, Bygg Reis Deg, fredag den 18. oktober klokken 10.30. Pressemelding Oslo 14. Pressemelding Oslo 14. oktober 2013 Store forventninger til populær finsk produsent av skyvedører og veggmoduler: - Gir økt lønnsomhet, bedre design og høyere kvalitet Skreddersydde elementer gjør konstruksjon

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

Østerdalskonferansen 2015 Industrialisering muligheten for å skape norske markedsvinnere? Arne Skjelle Byggenæringens Landsforening 5.

Østerdalskonferansen 2015 Industrialisering muligheten for å skape norske markedsvinnere? Arne Skjelle Byggenæringens Landsforening 5. Østerdalskonferansen 2015 Industrialisering muligheten for å skape norske markedsvinnere? Arne Skjelle Byggenæringens Landsforening 5. Mars 2015 Befolkningsvekst Ca. 6 000 000 i 2030 1850 1854 1858 1862

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

Miljøgevinstene ved å bygge i tre 11.November 2014 Miljøgevinstene ved å bygge i tre Kari Sørnes, siv. ing. Energi og Miljø Forsker, SINTEF Byggforsk Tre er i vinden! (Bjørk i storm, J.C. Dahl, 1849) 1 SINTEF Byggforsk har et sterkt faglig

Detaljer

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret Dimensjonering av fleretasjes trehus Harald Landrø, Tresenteret Mange takk til Sigurd Eide, Treteknisk Rune Abrahamsen, Sweco Kristine Nore, Moelven Massivtre For bruk av bilder og tekst som underlag til

Detaljer

Lean Forum Innlandet. Moelven ByggModul 16. februar 2012 21.02.2012

Lean Forum Innlandet. Moelven ByggModul 16. februar 2012 21.02.2012 Lean Forum Innlandet Moelven ByggModul 16. februar 2012 1 21.02.2012 Temaer Moelven Industrier Moelven ByggModul Lean Misjon Gir folk gode rom Visjon Det naturlige valget for folk som skal bygge og bo

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Norsk trearkitektur på Grüne Woche

Norsk trearkitektur på Grüne Woche Side 1 av 8 Byggaktuelt Hotellmagasinet Villafakta Norsk trearkitektur på Grüne Woche Norsk moderne trearkitektur står sentralt på den norske paviljongen under messen Grüne Woche i Berlin. Vennesla Bibliotek

Detaljer

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner Standard Morgen, 26. mai 2016 NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Hvorfor har vi behov for en utførelsesstandard for trekonstruksjoner? Standardiseringsprosessen

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL LANTERNEN, NORWEGIAN WOOD Arkitekt: Atelier Oslo, BLM/AWP Foto: Emile Ashley OM NAL Struktur Prosjekter

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

«Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering»

«Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering» «Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS Skog og tre 28. mai 2015 Agenda! Kort om Kjeldstad-konsernet! Industrialisering i byggenæringen! Utfordringer og

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

itre - nettverk BAS arkitekter Konsulenter Energi og tekniske fag Roar Jørgensen as Utvikling for bruk av tre Konseptene prosjektledelse og utvikling

itre - nettverk BAS arkitekter Konsulenter Energi og tekniske fag Roar Jørgensen as Utvikling for bruk av tre Konseptene prosjektledelse og utvikling Bjørn Nordermoen Hva er massivtre? Krysslagte bord, satt sammen til en plate Som kryssfinèr-plate, alt i mm er i cm Bygger et bygg som et pepperkakehus Det er et produkt som påvirker byggemetoden i stor

Detaljer

Från väghållare till samhällsbyggare - Näringslivets syn på förändringen

Från väghållare till samhällsbyggare - Näringslivets syn på förändringen Via Nordica, Helsingfors10. juni 2008 Från väghållare till samhällsbyggare - Näringslivets syn på förändringen Konsernsjef Terje R. Venold Veidekke ASA 1 Kort om Veidekke Veibygger Vegvesenet er en av

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2017

HANDLINGSPLAN 2015-2017 HANDLINGSPLAN 2015-2017 Styrets forslag til Handlingsplan Grensekomiteen mottar økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Siden den gangen har komiteen arbeidet

Detaljer

Bransjeinstitutt for norsk treindustri. Frittstående forskningsforening. Etablert 1949. Årlig omsetning ca. 45 mill. kroner.

Bransjeinstitutt for norsk treindustri. Frittstående forskningsforening. Etablert 1949. Årlig omsetning ca. 45 mill. kroner. Norsk Treteknisk k Institutt tt Bransjeinstitutt for norsk treindustri Frittstående forskningsforening eid av industrien Etablert 1949 Årlig omsetning ca. 45 mill. kroner 37 medarbeidere 135 medlemsbedrifter

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Treprosjekt i Trøndelag

Treprosjekt i Trøndelag Treprosjekt i Trøndelag Presentasjon Stjørdal 13.9.2012 treprosjekt External Timber Cladding in Maritime Conditions Tema TRE 2011 Mervärde ur skogen ett landsbygdinitiativ 2012 2014 1 Et senter for utviklingsprosjekt

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A Fra ord til handling Østerdalskonferansen 2013 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite AB, Rundvik - Sverige Forestia AS, Grubhei

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»?

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? PETTER EIKEN 08.01.2013 2 Hva er Bygg21? 3 Mål Resultatmål Utdanning og kunnskapsformidling skal gi dyktigere aktører i byggsektoren FoU skal heve

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer