Saksbeh: Saksbeh. tlf:

Transkript

1 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /283 (2013/620) Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 45/13 Teknisk utvalg Høring av småkraftsaker på Hinnøya mulig utbygging Lyså, Moelv, Våtvoll Administrasjonssjefens innstilling Teknisk utvalg viser til høringssak fra NVE på småkraftsaker og mulig utbygging i Kvæfjord kommune for Lysåelva, Moelva og Våtvollelva. Teknisk utvalg stiller seg positiv til slik utbygging, gitt utarbeiding av reguleringsplaner i tråd med plankravene i Kvæfjord kommuneplans arealdel av 2008 eller alternativt at utbygger søker fritak fra kravet om reguleringsplan og da dokumenterer at arealbruk blir tilstrekkelig avklart under konsesjonsbehandlingen. I dette må også tas hensyn til restriksjoner gitt ved reguleringsplan av 2004 for nedbørsfeltet for Våtvoll vannverk. Teknisk utvalg viser ellers til merknader og innspill gitt av skogbrukssjefen og gir sin tilslutning til disse. Vedlegg: NVE Flere søkere Søknader om tillatelse til å bygge seks småkraftverk i Lødingen, Kvæfjord Dokumenter i saken: NVE Utsatt høringsfrist/småkraftsaker NVE Utsatt høringsfrist NVE Høring av småkraftsaker på Hinnøya NVE viser til link med saksdokumenter K-sak 50/08 Kommuneplanens arealdel inkl sjø- og strandområdene K-sak 008/04 Våtvollelva ovenfor kote 50. Kvæfjord vannverk reguleringsplan med reguleringsbestem Kvæfjord kommune skogbrukssjefen Merknader og innspill til konsesjonssøknader for tre kraftv Saksopplysninger Det foreligger e-post fra NVE om høring av småkraftsaker på Hinnøya om bygging av Vasskruna, Kobbedalselva, Lysåelva, Moelv, Våtvoll og Dalelva kraftverk. Fullstendige saksdokumenter er tilgjengelige for nedlastning fra NVEs nettside:

2 Vasskruna kraftverk Kobbedalelva kraftverk Lysåelva kraftverk Moelv kraftverk Våtvoll kraftverk Dalelva kraftverk Av overnevnte søknader er Lysåelva, Moelv og Våtvoll beliggende i Kvæfjord kommune. Høringsfrist er , kommunen har fått aksept for forlenget frist til etter møte i teknisk utvalg. Søknadene er lagt ut til gjennomsyn på rådhuset fram til 13.september, vi er så langt ikke kjent med tilbakemeldinger. Mulig utbygger er selskapet Fjellkraft som eies av Nordkraft i Narvik. Nordkraft er igjen eid av Narvik kommune 50,01 prosent, Troms Kraftforsyning og Energi AS 33,33 prosent og Hålogaland Kraft AS 16,66 prosent. I Troms har Fjellkraft fem anlegg i drift og et anlegg i Storfjord under bygging. Det er gitt konsesjoner for 10 nye prosjekter og 25 søknader ligger inne til behandling. Kommunen har i dialog med NVE vist til et nyhetsoppslag i NRK 9.juli der det framgikk at Fjellkraft kommer til å gi opp å bygge flere av totalt 44 prosjekter planlagt i Troms, ut fra en erkjennelse av at selskapet har vært for optimistiske og ambisiøse i vårt ønske om utbygging av fornybar energi. Det blir nå foretatt en kritisk gjennomgang av prosjektene det var inngått avtale med grunneierne om, også i Troms. NVE har også merket seg nyhetsoppslaget, men viser til at Fjellkraft ikke har trukket noen av søknadene og heller ikke har gitt signaler om at de planlegger å trekke disse tilbake. NVEs saksbehandling går derfor videre som normalt. NVE viser ellers til at selskapet i fjor trakk en søknad om bygging av Trolldalselva kraftverk i Lødingen kommune, grunnet konflikt med reinbeiteinteresser. Kommunal høringsuttalelse skal ikke fokusere myndighetenes generelle energipolitikk, men konkret gå på om tillatelse bør gis eller ikke, valg av alternativer og eventuelle avbøtende tiltak. Partene bør også gjøres kjent med (lokale) forhold som eventuelt ikke er tilstrekkelig belyst i søknaden. Hensyn som bør vurderes kan være regulering, inngrep, deponi, uberørt natur, nettutbygging, beiteareal, friluftsliv med jakt og fiske, fallrettigheter og økonomi. Kommunen bes spesielt om en vurdering i forhold til gjeldende arealplanstatus. Det framgår av vassdragsreguleringsloven 8: 8. Konsesjon til en vassdragsregulering bør vanligvis bare gis, hvis skader eller ulemper for allmenne eller private interesser anses for å være av mindre betydning i sammenligning med de fordeler som reguleringen vil medføre. Hensyn bør dessuten tas til andre skade- og nyttevirkninger av samfunnsmessig betydning. Blir en konsesjonssøknad avslått etter bestemmelsene i foregående ledd, kan konsesjonssøkeren kreve avgjørelsen forelagt for Stortinget. Planstatus for de aktuelle områder i Kvæfjord er gitt ved kommuneplanens arealdel av Det foreligger også særskilt reguleringsplan av 2004 for Våtvollelva over høydekote 50, omhandlende Våtvoll vannverk og med restriksjoner for tilhørende nedbørsfelt. Skogbrukssjefen har foretatt slik gjennomgang av de tre aktuelle utbyggingssakene: MERKNADER OG INNSPILL TIL KONSESJONSSØKNADER FOR TRE KRAFTVERK I KVÆFJORD. Alle merknader har sidehenvisning til den enkelte søknad

3 MOELV KRAFTVERK. s. 19 pkt Massetak og deponi. Ved mulig masseutak ved Flathaugen må en forutsette at området blir slettet og klargjort for revegetering ved avslutting av byggeperioden. s. 21 pkt 2.4 Fordeler og ulemper: Opprusting av eksisterende veger vil av de fleste ble oppfatta som en fordel og ikke en ulempe. s. 22 pkt 2.5 Arealbruk og eierforhold og liste som vedlegg 5: 1911/22/5 eies av Britt Renée Stafne og Hanne Therese Stafne s. 22 pkt 2.6. Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer, Kommuneplaner: Det som står her om at det ikke er utarbeid arealplan er feil. Gjeldene kommuneplans arealdel for ble vedtatt i Her er vassdraget avsatt som byggeområde med betegnelse BY 11, med formål kraftverksutbygging og med krav om reguleringsplan. Utbygger må enten lage reguleringsplan eller søke om fritak fra kravet om reguleringsplan med henvisning til at arealbruk blir tilstrekkelig avklart i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Vedlegg 5 som skulle være prinsippskisse på bekkekryssing er utelatt. Eierliste har fått dette vedleggsnummer. LYSÅELVA KRAFTVERK. s. 9 pkt 1.5 Eksiterende inngrep. Supplerende opplysninger. Kjørevegen fra Kjengsnes til Lyså ble bygd i forbindelse med bygging av 132 kv linja omkring Fra gammelt av ble Lysådalen også brukt til slått og beite. Den enkle vegen opp dalen ble brukt til å frakte ned høy med hest og slede på vinterføre. En periode mens Lysågården ennå var bebygd, var det et lite privat elvekraftverk i drift i den nedre del av Lysåelva. Dette forsynte kun gården med strøm. Videre er det kjent at i forbindelse med mulig gruvedrift i området, ble selve elveparsellene delt fra gnr 25 bnr 1-4, og skjøtet over til Nordiske Grubekompani som gnr 25 bnr 5 og gnr 25 bnr 6 i Rettighetene har trolig gjennom diverse konkurser og oppkjøp vært på ulike eierhender, og det er uklart om det er noen som kan gjøre krav på å eie dette i dag, men disse eiendommene eksisterer ennå i matrikkelen, og så sent som på 80-tallet dukket dette opp i forbindelse med at et svensk gruveselskap søkte konsesjon på å overta aksjer i bla Nordiske Grubekompani. Jfr. også s 22, pkt. 2.5,2 Eiendomsforhold. s. 18. pkt Transportanlegg. Det foreligger to alternativer for adkomst til kraftstasjon med tyngre utstyr. Enten ved opprusting av kai på Lyså eller opprusting av eksisterende veg fra Kjengsnes. Det en velger bør gjøres slik at det også kan tjene utnytting av eiendommenes ressurser i framtida. Bedre adkomst kan lettere føre til utnytting av dyrka jord, beite og skog. Derfor bør også anleggsvegen som skal lages opp i rørgata beholdes slik at det vil være mulig å bruke kjøretøy ved utnyttelse av skogen i området. s. 26 pkt. 3.5 Rødlistearter og s 28 pkt 3.6 Terrestrisk miljø. Jerv er nevnt som antatt å bruke området. Det er ikke kjent at jerv er sikkert observert på Hinnøya. s. 33 pkt 3.14 Brukerinteresser Under punkt om dagens situasjon er det nevnt hjortejakt. Det har vi ikke i landsdelen, men en antar at det er tenkt på elgjakt. Vedlegg1 Ecofactrapport. s. 2 Sammendrag. Beskrivelse av tiltak: Oppgitte tall for kote for inntak og utløp og rørlengde er feil i forhold til prosjektbeskrivelsen i konsesjonssøknaden og beskrivelsen av utbyggingsplan på side 4. s. 15 pkt 6.3 Rødlistearter og s 18 pkt 6.4 Terrestrisk miljø

4 Her omtales også jerv. I pkt er det tatt med henvisninger til kadaverfunn av rein tatt av jerv ved Oldertind og Segeldalen. Dette må være beskrivelse fra andre vassdrag (i Skånland?) VÅTVOLL KRAFTVERK. s. 13 pkt Offentlige planer, kommuneplan. Våtvoll vannverk fikk vedtatt reguleringsplan i Reguleringen gjelder hele nedslagfeltet over kote 50. Tilhørende bestemmelser angir i 10 punkter hva som ikke er tillatt innafor regulert område. Vannkraftutbygging som foreslått vil komme i konflikt med flere av disse bestemmelsene. Dette må avklares før arbeider settes i gang, slik at drikkevannsforsyningen kan være godt nok sikret både under og etter utbygging. Kopi av bestemmelser med endring i kommunestyret , er vedlagt. Dette er også trykt som vedlegg nr 9 i konsesjonssøknaden. s. 18 pkt 3.12 Jord- og skogressurser Det står at tiltaket ikke berører landbruksinteresser. Det stemmer ikke. Anleggsvei og rørgate går for det meste gjennom produktiv bjørkeskog. Det framgår også av bildeserie som er vedlagt konsesjonssøknaden. Søknaden oppgir knapt 25 dekar areal som brukes midlertidig til rørgate og adkomst. Mesteparten av strekningen er lav bonitet lauvskog som må avvirkes og det vil ta flere år før arealene er tilbake i produksjon. Videre er det i følge digitale markslagskart en del av eiendommen 19/2 som blir berørt som er dyrkbart. Ved graving her må humuslaget tas vare på slik at arealets dyrkingsverdi ikke blir ødelagt. Generelt til for alle tre søknader. En kjenner ikke til noen feil eller mangler i søknadene, eller konsekvenser av foreslåtte utbygginger som tilsier at Kvæfjord kommune skal gå i mot utbygging. Overordnet plan for de aktuelle områder er som nevnt kommuneplanens arealdel av 2008, supplert med bestemmelser og restriksjoner i reguleringsplan av 2004 for Våtvoll vannverk. Kommuneplanen angir at Moelva er avsatt som byggeområde BY11, med formål kraftverksutbygging og krav om reguleringsplan. Likeledes uttrykker gjennomgående planbestemmelse at i områder avsatt til BY kan det ikke settes i verk søknads- eller meldepliktige tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 93 (tidligere lov av 1985, nå er tilsvarende regler i plan- og bygningsloven kapittel 20) før området inngår i godkjent regulerings- eller bebyggelsesplan. Om kraftverksutbygging framgår i planbestemmelsene til arealplanen: Kommunen kjenner til planer om kraftverksutbygging i Moelva og Tverrelva i Langvassdalen. Størrelsen på disse vil overstige grensen av hva som kan tillates i LNF-område som mikrokraftverk. I planen er disse områdene satt av som framtidige byggeområder med krav om reguleringsplan. Eventuell utbygging vil kreve avklaring i forhold til andre brukerinteresser og det må vurderes om tiltak faller inn under krav om konsekvensutredning. I tillegg holder kommunen selv på å vurdere mulig mikrokraftverk tilknyttet Kvæfjord vannverk sitt anlegg på Vebostadsætran. Dette vil ikke føre til endret arealbruk i forhold til i dag. Det er i 1998 signert avtale med berørte grunneiere om fallrettigheter, rettigheter til utbygging av vannverket med nytt vanninntak samt eventuell bygging av mikrokraftverk. Kommunestyret har uttrykt seg positiv til prosjektet som ut fra kostnadshensyn så langt er stilt i bero. og videre mer spesifikt om Moelva: Konsekvensutredning BY-11 Fremtidig område for kraftverksutbygging Moelv Samlet vurdering:

5 Tiltaket anbefales. Det er ikke mulig å si noe om virkningen av tiltaket vil få i forhold til frilufts, miljø- og reindriftsinteressene før en gjennom detaljplanleggingen ser hvilken utforming og omfang tiltaket får. Nærmere vurdering av konsekvensene må gjennomføres når slike planer foreligger. Vurderinger Høringssaken gjelder som nevnt ovenfor ikke myndighetenes generelle energipolitikk, men konkret om det bør gis tillatelse eller ikke til de foreslåtte tiltak. Det framgår av vassdragsreguleringsloven 8 at konsesjon til en vassdragsregulering vanligvis bør gis dersom skader eller ulemper anses for å være av mindre betydning, sammenlignet med de fordeler som reguleringen vil medføre. Administrasjonssjefen kan ut fra overstående ikke se at utbygginger som småkraftverk i vesentlig grad er til skade eller ulempe for allmenne eller private interesser i området; det være seg inngrep og regulering, nettutbygging, hensynet til naturmangfold og uberørt natur, beitearealer og friluftsliv med jakt og fiske. Det bør likevel være kommunens forutsetning at mulig utbygging for Lysåelva, Moelva og Våtvollelva bygger på planbestemmelser i kommuneplanens arealdel om utarbeiding av reguleringsplaner for bedre avklaring av arealbruken, alternativt at utbygger dokumenterer at arealbruken blir tilstrekkelig avklart under konsesjonsbehandlingen. Det må i dette arbeidet også tas fullstendig hensyn til restriksjonene i reguleringsplan av 2004 for nedbørsfeltet for Våtvoll vannverk. Planarbeidet bør også ta hensyn til de merknader og innspill som er gitt av skogbrukssjefen i foreliggende notat av Birger Bjørnstad Administrasjonssjef