Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet
|
|
- Ranveig Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet Jørund Aasetre Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer 2006
2 Tittel Forfatter Notat : 2006:5 Prosjektnummer : 1598 : INNOVASJONSSYSTEMET I NORD-TRØNDELAG En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet : Jørund Aasetre Margrete Haugum ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Følgeforskning av innovasjonssatsing i Nord-Trøndelag : Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nord- Trøndelag : Margrete Haugum : Solrun F. Spjøtvold Dato : Juli 2006 Antall sider : 76 Pris : 100, Utgiver : Dette notatet presenterer resultatene av en undersøkelse blant innovasjonsaktører i Nord-Trøndelag, om deres vurderinger i forhold til satsinger, prioriteringer og det arbeidet som gjøres for å legge til rette for innovasjon : Innovasjon, Innovasjonsinfrastruktur, Innovasjonskultur, Nyskaping, Entreprenørskapskultur, Innovasjonssystem : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057, Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks
3 i FORORD Dette notatet presenterer resultatene fra en undersøkelse blant innovasjonsaktører i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført som en del av prosjektet "Følgeforskning av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag", og er finansiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Denne undersøkelsen har sett på hvordan innovasjonsaktørene i Nord-Trøndelag oppfatter den offentlige satsingen, og om denne satsingen er tilpasset de behovene som innovasjonsaktørene ser gjennom den kontakten de har med næringslivet og etablerere. Vi vil rette en stor takk til alle som har stilt opp til intervju og delt sine tanker og oppfatninger med oss. Vi håper at vi gjennom dette notatet i det minste kan sette aktuelle saker på dagsorden, og aller mest at de erfaringene som finnes rundt omkring i Nord- Trøndelag blir kjent for beslutningstakerne. Notatet er utformet av Jørund Aasetre og Margrete Haugum ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Jørund Aasetre har gjennomført datainnsamlingen og Margrete Haugum har hatt ansvaret for følgeevalueringen av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag. Jørund Aasetre har hatt ansvaret for kapittel 4,5 og 6. Margrete Haugum har hatt ansvaret for kapittel 3,7 og 8. Kapittel 1 og 2 er laget i fellesskap. Steinkjer, juli 2006 Margrete Haugum prosjektleder Jørund Aasetre prosjektmedarbeider
4
5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v v vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Problemstillinger Framgangsmåte Notatets oppbygging 3 2. OM INNOVASJON OG INNOVASJONSSYSTEM Innovasjon Innovasjonssystem SIVAs modeller for innovasjonsaktører Andre innovasjonssystem Innovasjonspolitikk INNOVASJON I NORD-TRØNDELAG Regional innovasjonspolitikk Forståelsen av innovasjon Mulige sammenhenger METODE Datainnsamling Presentasjon av data OM INNOVASJONSAKTØRENE Innovasjonsaktører på Steinkjer Innovasjonsaktører på Verdal Innovasjonsaktører på Stjørdal Innovasjonsaktører på Namsos Innovasjonsaktører i Ytre Namdal Andre innovasjonsaktører Oppsummering RESULTATER FRA INTERVJUENE Hvordan oppfattes innovasjonsbegrepet Oppfatninger om innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag Oppfatninger om Innovasjonssystemet generelt Kjennetegn ved de "lokale" innovasjonssystemene Forholdet til kapital Vurdering av fylkeskommunen og fylkesplanen DISKUSJON Forståelse av innovasjon 51
6 iv 7.2 Utviklingen i innovasjonssystemet de tre siste årene Forståelse av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag Det offentlige sin rolle Behovet for innovasjonssystem KONKLUSJON Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag Videre arbeid 57 LITTERATUR 59 Vedlegg 1: Intervjuguide
7 v FIGURLISTE Figur side 1.1: Distriktspolitiske virkemidler (Steien 2004) 2 2.1: Tolking av trippel helix modellen : Ulike markedsfokus : Det lokale nettverket på Stjørdal. Kopi av plansje laget av SNU SNU sitt lokale og regionale nettverk. Kopi av plansje laget av SNU : Innovasjon er utvikling gjennom blodbadet (Steien 2004) 48 TABELLER Tabell side 3.1: Sammenstilling av ulike innfallsvinkler til innovasjon : Oversikt over kommuner og undersøkelsesenheter 25
8
9 SAMMENDRAG Dette notatet er skrevet på bakgrunn av en følgeevaluering som Trøndelag Forskning og Utvikling (tidligere Nord-Trøndelagsforskning), gjennomførte for Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag i perioden 2003 til Følgeevalueringen så på innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag. Ved slutten av evalueringsperioden ble det gjennomført en mer spesifisert undersøkelse blant deler av innovasjonsaktørene i Nord-Trøndelag, som utgjør en vesentlig del av datagrunnlaget i dette notatet. Formålet med undersøkelsen er å undersøke innovasjonsaktørenes oppfatning av det innovasjonssystemet de selv er en del av. En del av dette arbeidet dreier seg om å finne fram til innovasjonsmiljøenes forståelse av hva innovasjon er, en annen del har hatt fokus på innovasjonsmiljøenes forhold til de offentlige aktørene, samt å finne fram til behovet for innovasjonsmiljøene. Arbeidet er faglig forankret i innovasjonsteori hvor det blant annet er lagt vekt på trippel helix modellen i en versjon hvor innovasjonsmiljøene fungerer som et nav i koblingen mellom offentlig forvaltning, næringsliv og kompetansemiljø. Videre har vi sett på den forståelsen av innovasjon som preger det fylkeskommunale planverket og den forståelsen som innovasjonsteamet har arbeidet etter. (Innovasjonsteamet består av representanter fra ulike offentlige aktører som gjennom arbeidet i dette teamet samordner sin aktivitet innenfor innovasjon) I undersøkelsen er det intervjuet representanter fra i alt 16 innovasjonsmiljø. Vi har hatt en bred forståelse av innovasjonsmiljø og inkludert noen videregående skoler, fordi Nord-Trøndelag Fylkeskommune har gitt de videregående skolene et regionalt utviklingsansvar. I tillegg har vi intervjuet representanter for næringshager, inkubatorer, kunnskapspark og kommunale/ delvis kommunal næringsselskaper. De ulike innovasjonsaktørene som er intervjuet er presentert nærmere. Resultatene fra undersøkelsen viser at forståelsen av innovasjon varierer. Noen har en smal forståelse som er rettet mot produktutvikling, mens andre har en bred forståelse som omfatter samfunnsutvikling. Disse funnene er holdt opp mot ulike generasjoner av perspektiver på innovasjon og viser en spennvidde i forståelse som også har betydning for hvilket behov det er for innovasjonsmiljøene og hvilken funksjon de skal fylle. Det finnes også eksempler på at man et sted har delt ansvaret for den smale og den brede tilnæringen mellom innovasjonsaktøren og kommunen. Undersøkelsen viser at noen steder finnes det en innovasjonskultur med en bred forankring i lokalsamfunnene. Denne innovasjonskulturen har gjort at behovet for innovasjonsaktører har vokst fram som et lokalt behov, og man har gått fram på den måten som har passet lokalt, noe som ofte har ført til at man har en bred forankring. Andre steder har innovasjonsaktøren blitt etablert fordi at noen syntes at man burde ha en innovasjonsaktør. Disse framgangsmåtene representerer "nedenfra og opp" og "ovenfra og ned" perspektivene. Hvordan man skal håndtere dette forholdet i vurderingen av innovasjonsaktørene er interessant, og er det slik at "man skal bremse de vii
10 viii som virkelig vil og tvinge innovasjonsaktører på de som ikke vil?" Denne problematikken berører også forholdet til antallet innovasjonsaktører i Nord-Trøndelag. Hvordan skal man håndtere lokale behov og initiativ sett i forhold til den totale mengde innovasjonsaktører. Alle kan vel være enig om at det ikke skal være innovasjonsaktører på ethvert nes, men hvor stort må neset være. Et annet forhold er om man følger prinsippet om først til mølla, og da er man avhengig av at lokalsamfunnet har behovet på det tidspunktet toget går. Et annet forhold er at innovasjonsaktørene tilpasses modeller som eksisterer og som gir offentlig aksept og offentlige midler. Her tenkes det på SIVA sine modeller i form av næringshager, inkubatorer, kunnskapsparker og industriinkubatorer. Industriinkubatorer er et eksempel på framveksten av en innovasjonsaktør etter et lokalt initiativ og behov, som det ikke eksistert noen modell for, men som fikk lov til å være en modell for andre. Den refleksjonen som dukker opp her er at man kanskje mister noe av det lokale særpreget og unikheten ved en innovasjonsaktør hvis den må tilpasses eksisterende modeller. Nettverkene trekkes fram som viktige elementer for innovasjonsaktørene, men innenfor rammen av trippel helix modellen er det fortsatt mer å hente på å styrke relasjonene spesielt mot kompetansemiljøene, men også mot offentlig forvaltning. Flere av miljøene er opptatt av tilgangen på kapital til bedrifter som er i utviklingsfaser, og peker på at noen områder i fylket har liten tradisjon for å investere penger i bedrifter. Noen av innovasjonsaktørene har tatt tak i problematikken og arbeider for å få på plass en fondsordning. Undersøkelsen har avdekket flere interessante områder som kan følge opp. Et viktig område som er utelatt, men som resultatene berører er kreativitet som en del av innovasjon. Et annet interessant område å gå videre med er den brede innovasjonstilnærmingen og hvordan den kommer til uttrykk. Et annet forhold som delvis er berørt og som trenger mer empirisk belegg, er trippel helix modellen hvor innovasjonsaktører fungerer i skjæringspunktet mellom næringslivet, offentlige aktører og kompetanseinstitusjoner. Er det slik at trippel helix modellen er noe som konstrueres i håp om at det skal gi resultater.
11 1. INNLEDNING I dette notatet har vi satt fokus på oppbyggingen av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag og hvordan dette er tilpasset behovene. Med innovasjonssystemet forstår vi den samlingen av "innovasjonsaktører" (næringshager, inkubatorer, kunnskapsparker o.l.) som finnes. Vi har primært rettet fokuset på hvordan innovasjonsaktørene opplever sin rolle, hvordan de har funnet sin plass lokalt og hvordan de passer inn i det innovasjonssystemet som bygges i fylket. Dette arbeidet er en del av følgeforskningen av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag, som er gjennomført i perioden 2003 til 2005 i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Arbeidet kan betraktes som en delleveranse i prosjektet følgeforskning av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag. Dette prosjektet om innovasjonssystemet har sin bakgrunn i følgeforskningen og den har gitt grunnlag for utforming av prosjektet Bakgrunn Vår innfallsvinkel til følgeforskningen av innovasjonsarbeidet i Nord-Trøndelag, har vært gjennom fylkeskommunens planer, først som Regional utviklingsplan (RUP) i 2003 og 2004, og senere gjennom Felles Fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag og Trondheim kommune, og RUP 2005 som har vært forankret i Felles Fylkesplan. Med den Felles Fylkesplanen kom også en ny plan kalt samhandlingsprogram, som er årlige program som løfter fram tiltak etter kriteriene: "det må gjøre en forskjell", "det må finnes ressurser å sette inn" og "sjanse til å lykkes". I alle de fylkeskommunale planene som er nevnt foran, blir innovasjon løftet opp som et viktig område. Det innebærer at innovasjon har en sentral plass i det fylkeskommunale planverket. I 2003 etablerte Nord-Trøndelag fylkeskommune sammen med blant andre Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag og Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nord-Trøndelag et innovasjonsteam. Spiren til innovasjonsteamet var behovet for å samordne saksbehandlingen av søknader til prosjekter som var omsøkt hos flere av partene. Videre så man også behovet for sammen å kunne utveksle erfaringer og gjøre felles tiltak for å fremme innovasjon og andre mål i planverket. Sammen disponerer disse tre aktørene det meste av utviklingsmidlene som kan benyttes i Trøndelag. For å komplettere dette bildet ytterligere ble Selskapet for Industriell vekst og anlegg (SIVA) og Norges forskningsråd (NFR) medlemmer i innovasjonsteamet. Store deler av Nord-Trøndelag ligger innenfor tilskuddsområder for distriktspolitiske virkemidler. I kartet under er de ulike områdeinndelingene vist. Denne områdeinndelingen er virksom for deler av de midlene som aktørene i innovasjonsteamet har til fordeling.
12 2 Figur 1.1: Distriktspolitiske virkemidler (Steien 2004) 1.2 Problemstillinger Arbeidet med følgeforskningen har dannet grunnlaget for problemstillingene for denne rapporten. Innovasjonssystemet er et av de områdene som har blitt viet stor oppmerksomhet. Det kan skyldes at bygging av den type infrastruktur er en enkel tilnærming til arbeidet med innovasjon. I tillegg vil bygging av infrastruktur være synlig og konkret, og dermed lett målbar. En periode kunne det oppleves slik at et hvert nes burde ha sin del av innovasjonsinfrastrukturen. På et tidspunkt (i 2004) stilte politikerne spørsmål om hva som var en hensiktsmessig utforming av innovasjonsinfrastrukturen i Nord- Trøndelag og hvordan denne skulle finansieres. Arbeidet med strukturen på innovasjonssystemet og finansieringen ble løftet til Trøndelagsnivået og et høringsutkast til "Utviklingsplan for infrastruktur for innovasjonsselskaper i Trøndelag" ble utarbeidet og høringsrunden gjennomført våren Denne rapporten er uavhengig av det arbeidet som gjøres med utviklingsplanen. Dette prosjektet stiller spørsmål med om innovasjonssystemet slik det foreligger i dag er tilpasset det behovet som finnes rundt omkring i Nord-Trøndelag. På denne måten ønsker vi å fange opp synspunkter fra et bredt spekter av personer som daglig konfronteres med næringslivets behov. Forskningsspørsmålet som danner grunnlaget for dette notatet er som følger: Hvordan oppfattes innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag blant innovasjonsaktørene? For å gjøre dette spørsmålet mer operasjonelt kan det konkretiseres i følgende problemstillinger:
13 3 1. Hvilken forståelse av innovasjon finnes? 2. Hvordan har utviklingen vært de tre siste årene? 3. Hva forstås med et innovasjonssystem og hvilket behov har man for det framover? 4. Hvordan er forankringen til fylkesplanen, og hvilken betydning har dette? 5. Hva forventes framover med spesiell vekt på det offentliges rolle innenfor innovasjon? 1.3 Framgangsmåte For å besvare disse spørsmålene har vi benyttet oss av den kunnskapen vi har fått gjennom følgeforskningen av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag, blant annet om prosessene bak planverket og selve planene. Videre har Trøndelag Forskning og Utvikling et prosjekt sammen med Multimedia Namdal hvor målet er å utvikle et "Innovasjonsbarometer" for måling av innovasjonsmiljøer. I tillegg inngår aktuelle dokumenter. Ut over dette er det gjennomført en datainnsamling spesielt for å besvare problemstillingene over. I denne datainnsamlingen har vi intervjuet personer som tilhører innovasjonsinfrastrukturen og som har bortimot daglig kontakt med næringslivet og derigjennom kjenner deres behov. Det redegjøres nærmere for den kvalitative datainnsamlingen i kapittel Notatets oppbygging I dette innledningskapitlet er bakgrunnen for rapporten og problemstillingene presentert. Kapittel to er en nærmere gjennomgang av teorier innenfor innovasjon og danner et grunnlag for den undersøkelsen som er gjort blant innovasjonsaktørene. I kapittel tre er det en nærmere gjennomgang av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag og det fylkeskommunale planverket som danner rammene for innovasjonsarbeidet i fylket. I kapittel 4 redegjøres det for det metodiske opplegget og framgangsmåten i datainnsamlingen. I kapittel fem presenteres de ulike innovasjonsaktørene og i kapittel 6 presenteres resultatene fra intervjuene. Teoripresentasjonen i kapittel to og gjennomgangen av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag i kapittel tre, danner grunnlaget for diskusjonen av resultatene fra kapittel 6 sammen med de inntrykk som har kommet fra følgeforskningen. Rapporten avsluttes med kapittel åtte som er avslutningskapittel med konklusjon og forslag til videre arbeid.
14
15 2. OM INNOVASJON OG INNOVASJONSSYSTEM I dette kapitlet presenteres teoretiske tilnærminger til å forstå innovasjon og innovasjonssystem. Innovasjon som begrep brukes i dagligtale synonymt med næringsutvikling og nyskaping. Innovasjon har blitt et moteord som mange bruker uten egentlig å ha et bevisst forhold til hva det betyr og innebærer. Vi har valgt en relativt instrumentell tilnærming til innovasjon og bevisst lagt den kreative tilnærmingen til innovasjon til side, fordi våre ressurser ikke har vært tilstrekkelig til å kunne dekke begge tilnærmingene. Vi skal her se på hvordan begrepet innovasjon og innovasjonssystem kan forstås Innovasjon Innovasjon er et samlebegrep for nyskaping og kommersialisering av både produkter og prosesser. Caplex 1 definerer innovasjon på følgende måte: innovasjon (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse; nyhet, nyskapning. Spilling (2002:16) beskriver begrepet "innovasjon" som at " det innebærer å gjøre noe nytt som har økonomisk betydning". Reve og Jakobsen (2001) sier at "innovasjon kan representere ny kunnskap, ny teknologi, nye produkter, nytt design, ny organisering og nye samhandlingsmønstre". Gjennomgående for disse definisjonene er at innovasjon må representere noe nytt. Fagerberg (2005) diskuterer forskjellen mellom oppfinnelse og innovasjon, og sier at i noen tilfeller er det vanskelig å trekke et klart skille mellom dem. Han henviser også til at det kan være et stort tidsgap fra en oppfinnelse skjer og til innovasjonsprosessen. Dette tidsgapet skyldes at ikke alle betingelsene for kommersialiseringen er tilstede. Med denne forståelsen av oppfinnelse og innovasjon, vil kommersialisering være en del av innovasjonsprosessen. Forståelsen av innovasjon som synonymt med nyskaping er relativt utbredt blant mange næringsaktører. Spilling (2002) fremholder at innovasjon ofte er knyttet til det å gjøre nye ting i en eksisterende virksomhet, også kalt intraprenørskap (Spilling 1998). Det Schumpeter kaller "entreprenøriell innovasjon" vil derimot være knyttet til nyskaping som også skaper nye virksomheter. Spilling (2002) framhever også at mens entreprenørskap ofte er orientert mot individuelle aktører og prosesser rundt disse, er innovasjon i større grad systemorientert og ser på hvordan nyskaping skjer innen rammene av innovasjonssystemer. Med denne forståelsen er innovasjon tillagt et systemperspektiv. For nyskapingsaktivitetene er enkeltindividene viktige, noe som gjør at innovasjon og entreprenørskap utfyller hverandre og at systemperspektivet bør utfylles med et individperspektiv for å få en mer helhetlig tilnærming. 1 Kilde: Besøkt
16 6 En enkel definisjon av innovasjon er nye endringer/omstillinger/tiltak på ulike områder i den enkelte bedrift i den hensikt å styrke bedriftens framtidige konkurranseevne/lønnsomhet. Det viktigste kriteriet for å kvalifisere som en innovasjon, er nyhetskravet: endringen/omstillingen må være noe nytt i forhold til hva aktøren har gjort før (Sand og Gran 2002). Økt globalisering, overgang til den "nye økonomien" - kunnskaps- og/eller læringsøkonomien" medfører at behovet for fokus på innovasjon er økende. Uansett definisjon av begreper som globalisering, kunnskapsøkonomi, ny økonomi, er et hovedpoeng økende fokus på å skape konkurransedyktige foretak i en tid hvor endringer skjer raskere enn før. Omfattende reduksjoner i transaksjonskostnader, f.eks. i form av digital overføring av informasjon, medfører økende konkurranse- og omstillingspress i alle markeder. Informasjon, kunnskap og teknologi kan i dag spres relativt enkelt og hurtig. Disse endringene medfører at kunnskap i mindre grad begrenses til nasjonalt og lokalt næringsliv. Spredning av teknologi og kunnskap gir grobunn for økt internasjonal konkurranse. I et globalt konkurranseklima hvor teknologiske innovasjoner skjer hurtig og produktenes markedssyklus har blitt betydelig forkortet, særlig innenfor kunnskapsbasert industri, har innovasjon fått økt betydning for produksjon av varer og tjenester (Sand og Carlsson 2002). Nyskaping og innovasjon vektlegger nettverk, interaktiv læring, lokale/regionale ressurser, samspill mellom ulike aktører som er bærere av komplementær kompetanse og det at nyskaping og innovasjon skjer i en prosess, dvs. en innovasjonsprosess som inkluderer oppfinnelse, spredning og anvendelse av nye ideer og kunnskap samt alt annet nødvendig arbeid som gjøres for å frambringe en innovasjon (Sand og Hedlund 2000, Sand og Nesheim 2001). Det er vanlig å skille mellom tre stadier i denne prosessen (Nås 1998, Hatling 2001): Oppfinnelse er en ny ide med sikte på å skape en innovasjon. Innovasjon er et nytt eller endret produkt (produktinnovasjon), en ny eller endret produksjonsprosess eller organisasjonsform (prosessinnovasjon), hvor produktet/prosessen er lansert på markedet eller tatt i bruk. En tredje type er markedsinnovasjon, dvs. en ny metode for å erobre nye markeder for etablerte produkter (f.eks. merkevarebygging). Diffusjon betyr at eksisterende produkter, prosesser, teknologi og kunnskap spres og når fram til nye brukere. Gjennom diffusjonsprosessen kommer innovasjoner til anvendelse i samfunnet og de økonomiske resultater av innovasjon realiseres. En innovasjonsprosess regnes vanligvis som avsluttet ved markedslansering eller ved at det nye produktet/prosessen tas i bruk (Hatling 2001). Dette betyr at innovasjonsprosessen inkluderer arbeidet med kommersialisering, dvs. utvikling av prototyper til produkter/prosessertjenester som kan framstilles effektivt (industrialiseringsfasen) og introduksjonen av produkter/prosesser/tjenester på markedet (Isaksen 2000). Det nødvendige salgs- og markedsarbeidet som vanligvis følger i kjølvannet av en innovasjon, regnes med andre ord ikke som en del av innovasjonsprosessen med unntak av de
17 7 tilfellene hvor det utvikles nye måter å markedsføre produktene/prosessene på. Den bedriften som innoverer, oppnår i større eller mindre grad et midlertidig monopol og/ eller en styrket markedsposisjon i forhold til sine konkurrenter (Sand og Carlsson 2002). Det er et ufravikelig krav til nyhet for å kvalifisere som innovasjon. En kan skille mellom inkrementelle innovasjoner, hvor det er snakk om modifikasjoner av noe som er kjent, og mer sjeldne radikale innovasjoner, hvor det dreier seg om noe helt nytt 2. Kravet til nyhet betyr at innovasjon er nyskaping det innebærer å gjøre nye ting på nye måter i forhold til å utvikle nye produkter, prosesser og erobre nye markeder. Det nyskapende aspektet medfører at innovasjon kjennetegnes av en læringsprosess, hvor man tilegner seg kunnskap med det resultatet at den eksisterende kunnskapsbasen utvides. I fortsettelsen skal vi se på noen karakteristikker ved innovasjonsprosesser. 1. Innovasjonsprosesser er preget av usikkerhet, dynamikk og langvarig systematisk arbeid. Innovasjon involverer stor grad av usikkerhet, både i teknologiske og økonomiske termer. Usikkerheten og kompleksiteten i prosessen kan ofte bety en veksling mellom de ulike fasene der f.eks. tilbakemeldinger fra brukere og andre aktører, anvendes til å videreutvikle og forbedre produkter/prosesser. For å gjennomføre en tidkrevende innovasjonsprosess best mulig, er det nødvendig å være langsiktig og systematisk i arbeidsformen. 2. Innovasjonsprosesser er preget av samarbeid mellom aktører med utfyllende kompetanse, interaktiv læring og kunnskapsutvikling. Innovasjon handler om å gjøre nye ting på nye måter i forhold til å utvikle nye produkter, prosesser og erobre nye markeder. Nyhetsaspektet impliserer at innovasjon kjennetegnes av læring, hvor en tilegner seg og bearbeider informasjon og kunnskap slik at den eksisterende kunnskapsbasen utvides. I et komplekst samfunn med økende mengder informasjon og tiltagende spesialisering, kan innovasjon utført av bedrifter ikke forstås kun i lys av uavhengig beslutningstaking på bedriftsnivå. Bedriftsatferd påvirkes av interne ressurser, samarbeidspartnere, sosial og kulturell sammenheng, øvrige institusjonelle og organisatoriske forhold, infrastruktur, kunnskapsspredningsprosesser, etc. Innovasjonsnettverk er regelen heller enn unntaket. For å lykkes i innovasjonsprosessen er bedriftene avhengig av samarbeid med aktører som er bærere av ulik, men utfyllende kompetanse. Læring og produksjon av ny kunnskap finner sted i samhandling med andre 2 Radikale innovasjoner følges ofte av en rekke inkrementelle innovasjoner (Maskell et al. 1998), f.eks. ved at innovasjoner på ett område tilpasses slik at de kan brukes på andre områder, eller at de radikale innovasjonene utløser videreutvikling, tilpasninger og forbedringer.
18 8 bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer. Entreprenøren blir i større grad en systembygger heller enn en ensom ulv (Ørstadvik 2000). 3. Det er en sterk vitenskaps- og teknologiinteraksjon. Læring og innovasjon skjer på bakgrunn av eksisterende kunnskap som akkumuleres over tid (Aghion og Howitt 1998). Forskning og utvikling er viktig i forhold til oppbygging av en generell kunnskapsbase og som problemløsende aktivitet i pågående innovasjonsprosesser. Avhengigheten til vitenskap og forskning blir i Gidlund og Frankelius (2003) betraktet ulikt i ulike generasjoner av forståelsen av innovasjon. Førstegenerasjonsforståelsen er preget av at forskningen finner fram til det produkt som skal løse et bestemt problem som så settes i produksjon og selges. Våpenindustrien er et godt eksempel på dette. Andregenerasjonsperspektivet er også teknisk orientert, men mer rettet mot ulike bransjer og opptatt av det bedriftsøkonomiske aspektet. Tredjegenerasjonsperspektivet har en innretning hvor det er viktig å finne problemenes røtter og hvor de sosiale aspektene har en framtredende rolle. Tredjegenerasjonsperspektivet omfatter hele samfunnet og er prosessorientert. I dette perspektivet får forskning og kunnskapsproduksjon en rolle som å bringe fram ny kunnskap, men også å forstå innovasjon, enkelt sagt forske med og forske om. 4. Innovasjonstakten er ulik mellom ulike næringer og mellom ulike samfunn/steder. Innovasjon synes å skje i alle næringer og i alle samfunn, men er ulikt fordelt fordi forutsetningene for innovasjon er forskjellige (Maskell et al. 1998). En fundamental forklaring på forskjeller i innovasjonstakt er forekomstene av "stedsbundne ressurser" som ikke (enkelt) lar seg kopiere andre steder (Maskell et al. 1998, Maskell 2001). Innenfor dette området er det pågående diskusjoner om betydningen av de stedbundne ressursene og hvilken betydning de har for innovasjon. Stedbundne ressurser kan være i form av naturressurser og/eller taus kunnskap 3. Ofte omtales disse forholdene som "myke" deler av økonomien, eller sosiokulturelle forhold som ikke er enkle å identifisere og ofte vanskelig å måle (Malecki og Oinas 1999). En annen og i høyeste grad komplementær forklaring er ulik grad av dynamikk i ulike samfunn eller næringer. Den høyeste innovasjonstakten synes å være i næringer og samfunn med høyt innovasjonspress f.eks. som 3 Kunnskap kan (noe forenklet) deles inn i to typer: eksplisitt og taus kunnskap: eksplisitt kunnskap er det som kan skrives ned, omkodes, forklares eller forstås av enhver med samme grunnforståelse som den som har gjort kunnskapen eksplisitt, mens taus kunnskap er erfaringsbasert og vanskelig å formidle til andre siden den er forankret i handling (praksis), forpliktende relasjoner og konkrete kontekster (Johannessen et al. 2000).
19 9 følge av krevende kunder, rik og åpen kommunikasjon mellom kunder og leverandører og hvor kundene kan velge mellom alternative leverandører, samt i sektorer preget av rivalisering og samarbeid (Porter 1990, Reve og Jakobsen 2001). "Horisontale" næringsmessige klynger i betydningen en gruppe bedrifter i samme næring synes å være sammenfallende med høyere innovasjonstakt og bedre økonomiske resultater for bedrifter i klyngen (Reve og Jakobsen 2001). 5. Innovasjon er avhengig av lokale/regionale ressurser. Innovasjon kan på mange måter være avhengig av god kontakt med eksterne kunnskapsmiljø, men er i høyeste grad også avhengig av lokale ressurser som: kvaliteten på det lokale arbeidsmarkedet, omfanget av lokale læreprosesser og tilstedeværelsen av lokale institusjoner som fremmer kompetanseoppbygging, læring og samarbeid mellom bedrifter (Isaksen 1998, 1999, Hatling 2001). Innovasjonsaktiviteter i en bedrift er i stor grad avhengig av eksterne ressurser. (Fagerberg 2005) Dette leder tilbake til å anvende et systemperspektiv på innovasjon, noe som passer godt i forhold til problemstillinger knyttet til innovasjonssystemet. Dette velges fordi det er et stort fokus på innovasjonssystem og derfor er det interessant å finne ut om denne tilnærmingen gir gode forklaringer. Forståelsen av system kan være bygget rundt teknologier, bransjer eller sektorer. En annen tilnærming er geografisk oppdeling i nasjonale, regionale og lokale innovasjonssystem eller stedbundne innovasjonssystem. Systemperspektivet fører med seg noen implikasjoner. Det ene er at systemet kan bli for ensrettet og snevert og at det på denne måten kjører i et blindspor og ikke klarer å ta inn over seg annen utvikling. Et annet fenomen er at systemet mangler noen av de vesentlige premissene for innovasjonen, noe som gjør at tidsgapet mellom oppfinnelse og innovasjon blir stort. 2.2 Innovasjonssystem I dette notatet har vi fokus på innovasjonssystemet. Vi har valgt å bruke systembegrepet som et rammeverk, og vår hensikt er å frambringe et bilde av dette systemet og forstå egenskapene med systemet. Denne tilnærmingen er krevende fordi systemtilnærmingen finnes i ulike sammenhenger. Asheim & Isaksen (1999) definerer regionale innovasjonssystem som " de regionalt lokaliserte institusjonene som bestemmer innovasjonskapasiteten i en region". Som institusjoner regnes i denne sammenhengen: foretak, særlig de som deltar i innovasjonsprosesser universiteter/høgskoler og andre forsknings- og utviklingsinstitusjoner offentlige og private institusjoner som gir fagopplæring regionale myndigheter
20 10 uformelle institusjoner, som vaner, normer, holdninger og erfaringsbasert kunnskap I forhold til innovasjonssystemer presiserer også Asheim og Isaksen (1999) at et innovasjonssystem ikke nødvendigvis er operativt selv om det har de formelle institusjonene som kreves. Det avgjørende er utveksling av informasjon, ideer og kompetanse mellom institusjonene, noe som de uformelle institusjonene bidrar med å stimulere. De institusjonene som Asheim og Isaksen (1997) nevner, danner i felleskap det som benevnes som trippel helix, nemlig næringslivet, kompetanseleverandører og offentlige (regionale) myndigheter. Gjennom trippel helix rettes fokuset på samspillet mellom disse institusjonene og at potensialet for innovasjon finnes her. For at noe skal utgjøre et system må det utgjøre et naturlig hele. I det ligger at de komponentene som er bundet sammen gjennom et sett av relasjoner som gjør det naturlig å avgrense de innenfor og de utenfor systemet. Spilling (2002) beskriver system med utgangspunkt i følgende elementer: Komponenter er de operative delene avsystemet ofte det som betegnes som aktører. Relasjoner gjelder forholdet eller forbindelsene mellom komponentene i et system. Egenskaper er det som karakteriserer de enkelte komponentene og relasjonene i et innovasjonssystem. I forklaringene om innovasjon ble det lagt vekt på å forstå innovasjon som en prosess. Dette vil være en grunnleggende føring for å forstå innovasjonssystemet. Det innebærer at innovasjonssystemets evne til å støtte opp omkring innovasjonsprosesser blir viktig. Jo mer kunnskapsintensiv næringslivet har blitt jo mer geografisk konsentrert har det blitt. Det kan tyde på at prosessen med kunnskapsproduksjon viser seg å ha en særegen geografi. Kunnskapsproduksjon er viktig og jo lettere tilgjengelig kunnskapen er, jo viktigere er den tause kunnskapen for verdiskapingen. Det betyr at i en mer global økonomi vil betydningen av den tause kunnskapen øke (Maskell og Malmberg 1999). Det betyr videre at den tause kunnskapen får en viktig rolle i geografiske innovasjonssystem. Dette bygger på at taus kunnskap er kontekstavhengig, den må forstås i sammenheng med den sosiale og institusjonelle omgivelsen hvor den har oppstått. Dette avleder også et spørsmål om hva taus kunnskap egentlig er i innovasjonssammenheng. Videre bygger det på at innovasjon i større grad er basert på interaksjon og kunnskapsflyt mellom økonomiske organisasjoner, forskningsmiljøer og offentlige miljøer. Et regionalt innovasjonssystem kan ses på som en institusjonell infrastruktur som støtter innovasjon i produksjonsstrukturen i regionen. Regionens betydning er økende og Lundvall og Borrás (1999) sier at regionen er i økende grad det nivået hvor innova-
Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur
DetaljerNye horisonter for forskning i VRI
Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerRegionalt utviklingsprogram
Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken
DetaljerFoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg
FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål
DetaljerInnovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter
Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!
DetaljerArena-programmets hovedmål
Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi
DetaljerUtvikling av bedrifters innovasjonsevne
Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.
DetaljerEt innovasjonsprogram for landbruket
Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerMøteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013
Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen
DetaljerAasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder
Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerRegionalt Næringsfond for Midtre Namdal ORIENTERING FOR SØKERE
ORIENTERING FOR SØKERE Midtre Namdal Regionråd har fått overført midler fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune til påfyll av regionalt næringsfond. Tildelingen for 2005 er på kr. 1.500.000. Alle bedrifter og
DetaljerTrøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling
DetaljerGlobalisering og kunnskapsdeling i klynger
Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper
DetaljerFra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle
Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler
DetaljerHvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder
Hvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder NCE Aquaculture Nasjonalt nettverksprogram eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer
DetaljerHandlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.
Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling
DetaljerInnovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter
Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-
DetaljerSIVA nasjonal aktør med regionalt fokus
SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerSentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering
Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget
DetaljerNæringsutvikling med klynger og nettverk
Næringsutvikling med klynger og nettverk Janne Buhaug Næringssjef Buskerud fylkeskommune P6 samfunnsutviklerrollen 4. juni 2018 Regionale planer Regional plan og strategiske satsningsområder Bredt strategisk
DetaljerSmart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning
Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale
DetaljerSøknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.
Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene
DetaljerMøteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013
Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen
DetaljerForskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv
Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant
DetaljerFoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK
FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som
DetaljerNordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad
Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget Harald Kjelstad SIVAs engasjement i Nordland Forsknings/-kunnskapsparker Næringshager Utviklingsselskap Eiendomsselskap/bygg Såkorn/venturefond Industri-inkubator
DetaljerKunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?
Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert
DetaljerInnovasjonsstrategi for Nordland
Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi
DetaljerInnherred samkommune Administrasjonssjefen
Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional
DetaljerHvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag
Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF
DetaljerUtfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester
Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon
DetaljerFORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?
FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon
DetaljerForskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef
Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det
DetaljerFoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd
FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder
DetaljerRegional plan for verdiskaping
Regional plan for verdiskaping 18.12.2017 Overordnet mål for de tre planene: Mulighetenes Oppland i en grønn framtid: «Vekst i befolkning og bærekraftige arbeidsplasser i Oppland» Regional plan for verdiskaping:
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerSvein Borkhus fylkesrådsleder
Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er
DetaljerSøknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)
Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og
DetaljerAgenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon
1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper
DetaljerKompetanse Kapasitet Nettverk
N2 Kompetanse Kapasitet Nettverk Innovasjon og industriutvikling i hele Nord-Norge 18 ansatte fordelt på fire kontorer Lokale-, regionale- og nasjonale kunder Oppstartsbedrifter, etablerte bedrifter og
DetaljerVERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE
VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE GCE SUBSEA CEO FORUM Erik W. Jakobsen Bergen, 18. april 2017 Det er bedrifter ikke klynger som konkurrerer i et marked, som innoverer og som omstiller
DetaljerNasjonal strategi for ferdigvareindustrien
Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav
DetaljerInnholdsfortegnelse. Forord... 5
Innholdsfortegnelse Forord... 5 Kapittel 1 Ti kapitler til en framtidsrettet innovasjonspolitikk... 13 Rune Dahl Fitjar, Arne Isaksen, Jon P. Knudsen Hva slags innovasjonspolitikk?... 17 Mot en regional
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerForskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1
Forskningen i VRI Buskerud Etty Nilsen 1 Oppdrag fra forskningsrådet: Vi tenker oss at du innen en ramme av 15 minutter presenterer noen funn fra Buskerud VRI-forskningsprosjekt, og så si noe om den regionale
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerSmart spesialisering i Nordland
Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering
Detaljerinnovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.
Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven
REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også
DetaljerSvein Borkhus fylkesrådsleder
Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger
DetaljerSTRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND
STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...
DetaljerSamspill om regional forskning noen utfordringer
Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale
DetaljerRegionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag Frostating på Frosta juni RUP - Fylkesråd Susanne Bratli
Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2008 Framtidstru Regionalt Utviklingsprogram for Nord- Trøndelag 2008 har en budsjettramme på om lag 136 millioner kroner. Foruten den fylkeskommunale virkemiddelbruken,
DetaljerStrategi for Puls-programmet Kortversjon
Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer
DetaljerRådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum
Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv
DetaljerTRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART
TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets
DetaljerBehov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerSIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra
SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerS A M A R B E I D S P L A T T F O R M
S A M A R B E I D S P L A T T F O R M mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling
DetaljerTrøndelagsplanen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerNTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad
NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal
DetaljerFoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing?
FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? Hva er innovasjon i offentlig sektor 10. Februar 2005 Agenda 9:00 9:20 9:50 10:10 10:40 Knudsen: Innledning om behov og muligheter Røste og Godø: Om
DetaljerInnovative bedrifter i en global økonomi
Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS
Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Rannveig Røste og Helge Godø www.nifustep.no Oppdraget Bakgrunnsnotat som kan inkluderes i beslutningsgrunnlaget for den videre
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerHva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?
1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder
Detaljer2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerINNOVASJON OG NYSKAPING
INNOVASJON OG NYSKAPING HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING 2018 2022 // DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE
DetaljerLæreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerForretningsplan IndPro AS
Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål
DetaljerInnovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth
Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?
DetaljerSØKNAD OM PROSJEKTMIDLER FOR HEDMARK KUNNSKAPSPARK AS, KONGSVINGER
Saknr. 10/7093-2 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Ingrid Lundvall SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER FOR 2010 - HEDMARK KUNNSKAPSPARK AS, KONGSVINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerSamarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune
Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn
DetaljerMot en regional innovasjonspolitikk?
Mot en regional innovasjonspolitikk? Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no Er vi på vei mot en regional innovasjonspolitikk? Politikken
DetaljerSØKNAD OM FINANSIERINGFOR HEDMARK INKUBATOR
Saknr. 08/3888-37 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes SØKNAD OM FINANSIERINGFOR HEDMARK INKUBATOR Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerLedelse og innovasjon. Fylkesrådmann i Telemark, Evy-Anni Evensen
Ledelse og innovasjon Fylkesrådmann i Telemark, Evy-Anni Evensen Innovasjon Oppstår sjelden i isolasjon Interaktive læringsprosesser mellom mange aktører Må jobbes utadrettet for å finne nye løsninger
DetaljerOPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017
OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING Program 2017 OPERATIV LEDERUTVIKLING PROGRAM 2017 Om programmet Programmet Operativ lederutvikling stammer fra forskningsprosjektet Operativ ledelse som har gått ved NTNU,
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerAvvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen
Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerKompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø
Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for
DetaljerStatsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/5477-4 11.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerHvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009
Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler
DetaljerVerdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?
Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,
DetaljerFinnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad
Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter
DetaljerRegional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte
Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:
Detaljer