Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet"

Transkript

1 Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet Jørund Aasetre Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer 2006

2 Tittel Forfatter Notat : 2006:5 Prosjektnummer : 1598 : INNOVASJONSSYSTEMET I NORD-TRØNDELAG En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet : Jørund Aasetre Margrete Haugum ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Følgeforskning av innovasjonssatsing i Nord-Trøndelag : Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nord- Trøndelag : Margrete Haugum : Solrun F. Spjøtvold Dato : Juli 2006 Antall sider : 76 Pris : 100, Utgiver : Dette notatet presenterer resultatene av en undersøkelse blant innovasjonsaktører i Nord-Trøndelag, om deres vurderinger i forhold til satsinger, prioriteringer og det arbeidet som gjøres for å legge til rette for innovasjon : Innovasjon, Innovasjonsinfrastruktur, Innovasjonskultur, Nyskaping, Entreprenørskapskultur, Innovasjonssystem : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057, Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Dette notatet presenterer resultatene fra en undersøkelse blant innovasjonsaktører i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført som en del av prosjektet "Følgeforskning av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag", og er finansiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Denne undersøkelsen har sett på hvordan innovasjonsaktørene i Nord-Trøndelag oppfatter den offentlige satsingen, og om denne satsingen er tilpasset de behovene som innovasjonsaktørene ser gjennom den kontakten de har med næringslivet og etablerere. Vi vil rette en stor takk til alle som har stilt opp til intervju og delt sine tanker og oppfatninger med oss. Vi håper at vi gjennom dette notatet i det minste kan sette aktuelle saker på dagsorden, og aller mest at de erfaringene som finnes rundt omkring i Nord- Trøndelag blir kjent for beslutningstakerne. Notatet er utformet av Jørund Aasetre og Margrete Haugum ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Jørund Aasetre har gjennomført datainnsamlingen og Margrete Haugum har hatt ansvaret for følgeevalueringen av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag. Jørund Aasetre har hatt ansvaret for kapittel 4,5 og 6. Margrete Haugum har hatt ansvaret for kapittel 3,7 og 8. Kapittel 1 og 2 er laget i fellesskap. Steinkjer, juli 2006 Margrete Haugum prosjektleder Jørund Aasetre prosjektmedarbeider

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v v vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Problemstillinger Framgangsmåte Notatets oppbygging 3 2. OM INNOVASJON OG INNOVASJONSSYSTEM Innovasjon Innovasjonssystem SIVAs modeller for innovasjonsaktører Andre innovasjonssystem Innovasjonspolitikk INNOVASJON I NORD-TRØNDELAG Regional innovasjonspolitikk Forståelsen av innovasjon Mulige sammenhenger METODE Datainnsamling Presentasjon av data OM INNOVASJONSAKTØRENE Innovasjonsaktører på Steinkjer Innovasjonsaktører på Verdal Innovasjonsaktører på Stjørdal Innovasjonsaktører på Namsos Innovasjonsaktører i Ytre Namdal Andre innovasjonsaktører Oppsummering RESULTATER FRA INTERVJUENE Hvordan oppfattes innovasjonsbegrepet Oppfatninger om innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag Oppfatninger om Innovasjonssystemet generelt Kjennetegn ved de "lokale" innovasjonssystemene Forholdet til kapital Vurdering av fylkeskommunen og fylkesplanen DISKUSJON Forståelse av innovasjon 51

6 iv 7.2 Utviklingen i innovasjonssystemet de tre siste årene Forståelse av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag Det offentlige sin rolle Behovet for innovasjonssystem KONKLUSJON Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag Videre arbeid 57 LITTERATUR 59 Vedlegg 1: Intervjuguide

7 v FIGURLISTE Figur side 1.1: Distriktspolitiske virkemidler (Steien 2004) 2 2.1: Tolking av trippel helix modellen : Ulike markedsfokus : Det lokale nettverket på Stjørdal. Kopi av plansje laget av SNU SNU sitt lokale og regionale nettverk. Kopi av plansje laget av SNU : Innovasjon er utvikling gjennom blodbadet (Steien 2004) 48 TABELLER Tabell side 3.1: Sammenstilling av ulike innfallsvinkler til innovasjon : Oversikt over kommuner og undersøkelsesenheter 25

8

9 SAMMENDRAG Dette notatet er skrevet på bakgrunn av en følgeevaluering som Trøndelag Forskning og Utvikling (tidligere Nord-Trøndelagsforskning), gjennomførte for Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag i perioden 2003 til Følgeevalueringen så på innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag. Ved slutten av evalueringsperioden ble det gjennomført en mer spesifisert undersøkelse blant deler av innovasjonsaktørene i Nord-Trøndelag, som utgjør en vesentlig del av datagrunnlaget i dette notatet. Formålet med undersøkelsen er å undersøke innovasjonsaktørenes oppfatning av det innovasjonssystemet de selv er en del av. En del av dette arbeidet dreier seg om å finne fram til innovasjonsmiljøenes forståelse av hva innovasjon er, en annen del har hatt fokus på innovasjonsmiljøenes forhold til de offentlige aktørene, samt å finne fram til behovet for innovasjonsmiljøene. Arbeidet er faglig forankret i innovasjonsteori hvor det blant annet er lagt vekt på trippel helix modellen i en versjon hvor innovasjonsmiljøene fungerer som et nav i koblingen mellom offentlig forvaltning, næringsliv og kompetansemiljø. Videre har vi sett på den forståelsen av innovasjon som preger det fylkeskommunale planverket og den forståelsen som innovasjonsteamet har arbeidet etter. (Innovasjonsteamet består av representanter fra ulike offentlige aktører som gjennom arbeidet i dette teamet samordner sin aktivitet innenfor innovasjon) I undersøkelsen er det intervjuet representanter fra i alt 16 innovasjonsmiljø. Vi har hatt en bred forståelse av innovasjonsmiljø og inkludert noen videregående skoler, fordi Nord-Trøndelag Fylkeskommune har gitt de videregående skolene et regionalt utviklingsansvar. I tillegg har vi intervjuet representanter for næringshager, inkubatorer, kunnskapspark og kommunale/ delvis kommunal næringsselskaper. De ulike innovasjonsaktørene som er intervjuet er presentert nærmere. Resultatene fra undersøkelsen viser at forståelsen av innovasjon varierer. Noen har en smal forståelse som er rettet mot produktutvikling, mens andre har en bred forståelse som omfatter samfunnsutvikling. Disse funnene er holdt opp mot ulike generasjoner av perspektiver på innovasjon og viser en spennvidde i forståelse som også har betydning for hvilket behov det er for innovasjonsmiljøene og hvilken funksjon de skal fylle. Det finnes også eksempler på at man et sted har delt ansvaret for den smale og den brede tilnæringen mellom innovasjonsaktøren og kommunen. Undersøkelsen viser at noen steder finnes det en innovasjonskultur med en bred forankring i lokalsamfunnene. Denne innovasjonskulturen har gjort at behovet for innovasjonsaktører har vokst fram som et lokalt behov, og man har gått fram på den måten som har passet lokalt, noe som ofte har ført til at man har en bred forankring. Andre steder har innovasjonsaktøren blitt etablert fordi at noen syntes at man burde ha en innovasjonsaktør. Disse framgangsmåtene representerer "nedenfra og opp" og "ovenfra og ned" perspektivene. Hvordan man skal håndtere dette forholdet i vurderingen av innovasjonsaktørene er interessant, og er det slik at "man skal bremse de vii

10 viii som virkelig vil og tvinge innovasjonsaktører på de som ikke vil?" Denne problematikken berører også forholdet til antallet innovasjonsaktører i Nord-Trøndelag. Hvordan skal man håndtere lokale behov og initiativ sett i forhold til den totale mengde innovasjonsaktører. Alle kan vel være enig om at det ikke skal være innovasjonsaktører på ethvert nes, men hvor stort må neset være. Et annet forhold er om man følger prinsippet om først til mølla, og da er man avhengig av at lokalsamfunnet har behovet på det tidspunktet toget går. Et annet forhold er at innovasjonsaktørene tilpasses modeller som eksisterer og som gir offentlig aksept og offentlige midler. Her tenkes det på SIVA sine modeller i form av næringshager, inkubatorer, kunnskapsparker og industriinkubatorer. Industriinkubatorer er et eksempel på framveksten av en innovasjonsaktør etter et lokalt initiativ og behov, som det ikke eksistert noen modell for, men som fikk lov til å være en modell for andre. Den refleksjonen som dukker opp her er at man kanskje mister noe av det lokale særpreget og unikheten ved en innovasjonsaktør hvis den må tilpasses eksisterende modeller. Nettverkene trekkes fram som viktige elementer for innovasjonsaktørene, men innenfor rammen av trippel helix modellen er det fortsatt mer å hente på å styrke relasjonene spesielt mot kompetansemiljøene, men også mot offentlig forvaltning. Flere av miljøene er opptatt av tilgangen på kapital til bedrifter som er i utviklingsfaser, og peker på at noen områder i fylket har liten tradisjon for å investere penger i bedrifter. Noen av innovasjonsaktørene har tatt tak i problematikken og arbeider for å få på plass en fondsordning. Undersøkelsen har avdekket flere interessante områder som kan følge opp. Et viktig område som er utelatt, men som resultatene berører er kreativitet som en del av innovasjon. Et annet interessant område å gå videre med er den brede innovasjonstilnærmingen og hvordan den kommer til uttrykk. Et annet forhold som delvis er berørt og som trenger mer empirisk belegg, er trippel helix modellen hvor innovasjonsaktører fungerer i skjæringspunktet mellom næringslivet, offentlige aktører og kompetanseinstitusjoner. Er det slik at trippel helix modellen er noe som konstrueres i håp om at det skal gi resultater.

11 1. INNLEDNING I dette notatet har vi satt fokus på oppbyggingen av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag og hvordan dette er tilpasset behovene. Med innovasjonssystemet forstår vi den samlingen av "innovasjonsaktører" (næringshager, inkubatorer, kunnskapsparker o.l.) som finnes. Vi har primært rettet fokuset på hvordan innovasjonsaktørene opplever sin rolle, hvordan de har funnet sin plass lokalt og hvordan de passer inn i det innovasjonssystemet som bygges i fylket. Dette arbeidet er en del av følgeforskningen av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag, som er gjennomført i perioden 2003 til 2005 i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Arbeidet kan betraktes som en delleveranse i prosjektet følgeforskning av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag. Dette prosjektet om innovasjonssystemet har sin bakgrunn i følgeforskningen og den har gitt grunnlag for utforming av prosjektet Bakgrunn Vår innfallsvinkel til følgeforskningen av innovasjonsarbeidet i Nord-Trøndelag, har vært gjennom fylkeskommunens planer, først som Regional utviklingsplan (RUP) i 2003 og 2004, og senere gjennom Felles Fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag og Trondheim kommune, og RUP 2005 som har vært forankret i Felles Fylkesplan. Med den Felles Fylkesplanen kom også en ny plan kalt samhandlingsprogram, som er årlige program som løfter fram tiltak etter kriteriene: "det må gjøre en forskjell", "det må finnes ressurser å sette inn" og "sjanse til å lykkes". I alle de fylkeskommunale planene som er nevnt foran, blir innovasjon løftet opp som et viktig område. Det innebærer at innovasjon har en sentral plass i det fylkeskommunale planverket. I 2003 etablerte Nord-Trøndelag fylkeskommune sammen med blant andre Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag og Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nord-Trøndelag et innovasjonsteam. Spiren til innovasjonsteamet var behovet for å samordne saksbehandlingen av søknader til prosjekter som var omsøkt hos flere av partene. Videre så man også behovet for sammen å kunne utveksle erfaringer og gjøre felles tiltak for å fremme innovasjon og andre mål i planverket. Sammen disponerer disse tre aktørene det meste av utviklingsmidlene som kan benyttes i Trøndelag. For å komplettere dette bildet ytterligere ble Selskapet for Industriell vekst og anlegg (SIVA) og Norges forskningsråd (NFR) medlemmer i innovasjonsteamet. Store deler av Nord-Trøndelag ligger innenfor tilskuddsområder for distriktspolitiske virkemidler. I kartet under er de ulike områdeinndelingene vist. Denne områdeinndelingen er virksom for deler av de midlene som aktørene i innovasjonsteamet har til fordeling.

12 2 Figur 1.1: Distriktspolitiske virkemidler (Steien 2004) 1.2 Problemstillinger Arbeidet med følgeforskningen har dannet grunnlaget for problemstillingene for denne rapporten. Innovasjonssystemet er et av de områdene som har blitt viet stor oppmerksomhet. Det kan skyldes at bygging av den type infrastruktur er en enkel tilnærming til arbeidet med innovasjon. I tillegg vil bygging av infrastruktur være synlig og konkret, og dermed lett målbar. En periode kunne det oppleves slik at et hvert nes burde ha sin del av innovasjonsinfrastrukturen. På et tidspunkt (i 2004) stilte politikerne spørsmål om hva som var en hensiktsmessig utforming av innovasjonsinfrastrukturen i Nord- Trøndelag og hvordan denne skulle finansieres. Arbeidet med strukturen på innovasjonssystemet og finansieringen ble løftet til Trøndelagsnivået og et høringsutkast til "Utviklingsplan for infrastruktur for innovasjonsselskaper i Trøndelag" ble utarbeidet og høringsrunden gjennomført våren Denne rapporten er uavhengig av det arbeidet som gjøres med utviklingsplanen. Dette prosjektet stiller spørsmål med om innovasjonssystemet slik det foreligger i dag er tilpasset det behovet som finnes rundt omkring i Nord-Trøndelag. På denne måten ønsker vi å fange opp synspunkter fra et bredt spekter av personer som daglig konfronteres med næringslivets behov. Forskningsspørsmålet som danner grunnlaget for dette notatet er som følger: Hvordan oppfattes innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag blant innovasjonsaktørene? For å gjøre dette spørsmålet mer operasjonelt kan det konkretiseres i følgende problemstillinger:

13 3 1. Hvilken forståelse av innovasjon finnes? 2. Hvordan har utviklingen vært de tre siste årene? 3. Hva forstås med et innovasjonssystem og hvilket behov har man for det framover? 4. Hvordan er forankringen til fylkesplanen, og hvilken betydning har dette? 5. Hva forventes framover med spesiell vekt på det offentliges rolle innenfor innovasjon? 1.3 Framgangsmåte For å besvare disse spørsmålene har vi benyttet oss av den kunnskapen vi har fått gjennom følgeforskningen av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag, blant annet om prosessene bak planverket og selve planene. Videre har Trøndelag Forskning og Utvikling et prosjekt sammen med Multimedia Namdal hvor målet er å utvikle et "Innovasjonsbarometer" for måling av innovasjonsmiljøer. I tillegg inngår aktuelle dokumenter. Ut over dette er det gjennomført en datainnsamling spesielt for å besvare problemstillingene over. I denne datainnsamlingen har vi intervjuet personer som tilhører innovasjonsinfrastrukturen og som har bortimot daglig kontakt med næringslivet og derigjennom kjenner deres behov. Det redegjøres nærmere for den kvalitative datainnsamlingen i kapittel Notatets oppbygging I dette innledningskapitlet er bakgrunnen for rapporten og problemstillingene presentert. Kapittel to er en nærmere gjennomgang av teorier innenfor innovasjon og danner et grunnlag for den undersøkelsen som er gjort blant innovasjonsaktørene. I kapittel tre er det en nærmere gjennomgang av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag og det fylkeskommunale planverket som danner rammene for innovasjonsarbeidet i fylket. I kapittel 4 redegjøres det for det metodiske opplegget og framgangsmåten i datainnsamlingen. I kapittel fem presenteres de ulike innovasjonsaktørene og i kapittel 6 presenteres resultatene fra intervjuene. Teoripresentasjonen i kapittel to og gjennomgangen av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag i kapittel tre, danner grunnlaget for diskusjonen av resultatene fra kapittel 6 sammen med de inntrykk som har kommet fra følgeforskningen. Rapporten avsluttes med kapittel åtte som er avslutningskapittel med konklusjon og forslag til videre arbeid.

14

15 2. OM INNOVASJON OG INNOVASJONSSYSTEM I dette kapitlet presenteres teoretiske tilnærminger til å forstå innovasjon og innovasjonssystem. Innovasjon som begrep brukes i dagligtale synonymt med næringsutvikling og nyskaping. Innovasjon har blitt et moteord som mange bruker uten egentlig å ha et bevisst forhold til hva det betyr og innebærer. Vi har valgt en relativt instrumentell tilnærming til innovasjon og bevisst lagt den kreative tilnærmingen til innovasjon til side, fordi våre ressurser ikke har vært tilstrekkelig til å kunne dekke begge tilnærmingene. Vi skal her se på hvordan begrepet innovasjon og innovasjonssystem kan forstås Innovasjon Innovasjon er et samlebegrep for nyskaping og kommersialisering av både produkter og prosesser. Caplex 1 definerer innovasjon på følgende måte: innovasjon (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse; nyhet, nyskapning. Spilling (2002:16) beskriver begrepet "innovasjon" som at " det innebærer å gjøre noe nytt som har økonomisk betydning". Reve og Jakobsen (2001) sier at "innovasjon kan representere ny kunnskap, ny teknologi, nye produkter, nytt design, ny organisering og nye samhandlingsmønstre". Gjennomgående for disse definisjonene er at innovasjon må representere noe nytt. Fagerberg (2005) diskuterer forskjellen mellom oppfinnelse og innovasjon, og sier at i noen tilfeller er det vanskelig å trekke et klart skille mellom dem. Han henviser også til at det kan være et stort tidsgap fra en oppfinnelse skjer og til innovasjonsprosessen. Dette tidsgapet skyldes at ikke alle betingelsene for kommersialiseringen er tilstede. Med denne forståelsen av oppfinnelse og innovasjon, vil kommersialisering være en del av innovasjonsprosessen. Forståelsen av innovasjon som synonymt med nyskaping er relativt utbredt blant mange næringsaktører. Spilling (2002) fremholder at innovasjon ofte er knyttet til det å gjøre nye ting i en eksisterende virksomhet, også kalt intraprenørskap (Spilling 1998). Det Schumpeter kaller "entreprenøriell innovasjon" vil derimot være knyttet til nyskaping som også skaper nye virksomheter. Spilling (2002) framhever også at mens entreprenørskap ofte er orientert mot individuelle aktører og prosesser rundt disse, er innovasjon i større grad systemorientert og ser på hvordan nyskaping skjer innen rammene av innovasjonssystemer. Med denne forståelsen er innovasjon tillagt et systemperspektiv. For nyskapingsaktivitetene er enkeltindividene viktige, noe som gjør at innovasjon og entreprenørskap utfyller hverandre og at systemperspektivet bør utfylles med et individperspektiv for å få en mer helhetlig tilnærming. 1 Kilde: Besøkt

16 6 En enkel definisjon av innovasjon er nye endringer/omstillinger/tiltak på ulike områder i den enkelte bedrift i den hensikt å styrke bedriftens framtidige konkurranseevne/lønnsomhet. Det viktigste kriteriet for å kvalifisere som en innovasjon, er nyhetskravet: endringen/omstillingen må være noe nytt i forhold til hva aktøren har gjort før (Sand og Gran 2002). Økt globalisering, overgang til den "nye økonomien" - kunnskaps- og/eller læringsøkonomien" medfører at behovet for fokus på innovasjon er økende. Uansett definisjon av begreper som globalisering, kunnskapsøkonomi, ny økonomi, er et hovedpoeng økende fokus på å skape konkurransedyktige foretak i en tid hvor endringer skjer raskere enn før. Omfattende reduksjoner i transaksjonskostnader, f.eks. i form av digital overføring av informasjon, medfører økende konkurranse- og omstillingspress i alle markeder. Informasjon, kunnskap og teknologi kan i dag spres relativt enkelt og hurtig. Disse endringene medfører at kunnskap i mindre grad begrenses til nasjonalt og lokalt næringsliv. Spredning av teknologi og kunnskap gir grobunn for økt internasjonal konkurranse. I et globalt konkurranseklima hvor teknologiske innovasjoner skjer hurtig og produktenes markedssyklus har blitt betydelig forkortet, særlig innenfor kunnskapsbasert industri, har innovasjon fått økt betydning for produksjon av varer og tjenester (Sand og Carlsson 2002). Nyskaping og innovasjon vektlegger nettverk, interaktiv læring, lokale/regionale ressurser, samspill mellom ulike aktører som er bærere av komplementær kompetanse og det at nyskaping og innovasjon skjer i en prosess, dvs. en innovasjonsprosess som inkluderer oppfinnelse, spredning og anvendelse av nye ideer og kunnskap samt alt annet nødvendig arbeid som gjøres for å frambringe en innovasjon (Sand og Hedlund 2000, Sand og Nesheim 2001). Det er vanlig å skille mellom tre stadier i denne prosessen (Nås 1998, Hatling 2001): Oppfinnelse er en ny ide med sikte på å skape en innovasjon. Innovasjon er et nytt eller endret produkt (produktinnovasjon), en ny eller endret produksjonsprosess eller organisasjonsform (prosessinnovasjon), hvor produktet/prosessen er lansert på markedet eller tatt i bruk. En tredje type er markedsinnovasjon, dvs. en ny metode for å erobre nye markeder for etablerte produkter (f.eks. merkevarebygging). Diffusjon betyr at eksisterende produkter, prosesser, teknologi og kunnskap spres og når fram til nye brukere. Gjennom diffusjonsprosessen kommer innovasjoner til anvendelse i samfunnet og de økonomiske resultater av innovasjon realiseres. En innovasjonsprosess regnes vanligvis som avsluttet ved markedslansering eller ved at det nye produktet/prosessen tas i bruk (Hatling 2001). Dette betyr at innovasjonsprosessen inkluderer arbeidet med kommersialisering, dvs. utvikling av prototyper til produkter/prosessertjenester som kan framstilles effektivt (industrialiseringsfasen) og introduksjonen av produkter/prosesser/tjenester på markedet (Isaksen 2000). Det nødvendige salgs- og markedsarbeidet som vanligvis følger i kjølvannet av en innovasjon, regnes med andre ord ikke som en del av innovasjonsprosessen med unntak av de

17 7 tilfellene hvor det utvikles nye måter å markedsføre produktene/prosessene på. Den bedriften som innoverer, oppnår i større eller mindre grad et midlertidig monopol og/ eller en styrket markedsposisjon i forhold til sine konkurrenter (Sand og Carlsson 2002). Det er et ufravikelig krav til nyhet for å kvalifisere som innovasjon. En kan skille mellom inkrementelle innovasjoner, hvor det er snakk om modifikasjoner av noe som er kjent, og mer sjeldne radikale innovasjoner, hvor det dreier seg om noe helt nytt 2. Kravet til nyhet betyr at innovasjon er nyskaping det innebærer å gjøre nye ting på nye måter i forhold til å utvikle nye produkter, prosesser og erobre nye markeder. Det nyskapende aspektet medfører at innovasjon kjennetegnes av en læringsprosess, hvor man tilegner seg kunnskap med det resultatet at den eksisterende kunnskapsbasen utvides. I fortsettelsen skal vi se på noen karakteristikker ved innovasjonsprosesser. 1. Innovasjonsprosesser er preget av usikkerhet, dynamikk og langvarig systematisk arbeid. Innovasjon involverer stor grad av usikkerhet, både i teknologiske og økonomiske termer. Usikkerheten og kompleksiteten i prosessen kan ofte bety en veksling mellom de ulike fasene der f.eks. tilbakemeldinger fra brukere og andre aktører, anvendes til å videreutvikle og forbedre produkter/prosesser. For å gjennomføre en tidkrevende innovasjonsprosess best mulig, er det nødvendig å være langsiktig og systematisk i arbeidsformen. 2. Innovasjonsprosesser er preget av samarbeid mellom aktører med utfyllende kompetanse, interaktiv læring og kunnskapsutvikling. Innovasjon handler om å gjøre nye ting på nye måter i forhold til å utvikle nye produkter, prosesser og erobre nye markeder. Nyhetsaspektet impliserer at innovasjon kjennetegnes av læring, hvor en tilegner seg og bearbeider informasjon og kunnskap slik at den eksisterende kunnskapsbasen utvides. I et komplekst samfunn med økende mengder informasjon og tiltagende spesialisering, kan innovasjon utført av bedrifter ikke forstås kun i lys av uavhengig beslutningstaking på bedriftsnivå. Bedriftsatferd påvirkes av interne ressurser, samarbeidspartnere, sosial og kulturell sammenheng, øvrige institusjonelle og organisatoriske forhold, infrastruktur, kunnskapsspredningsprosesser, etc. Innovasjonsnettverk er regelen heller enn unntaket. For å lykkes i innovasjonsprosessen er bedriftene avhengig av samarbeid med aktører som er bærere av ulik, men utfyllende kompetanse. Læring og produksjon av ny kunnskap finner sted i samhandling med andre 2 Radikale innovasjoner følges ofte av en rekke inkrementelle innovasjoner (Maskell et al. 1998), f.eks. ved at innovasjoner på ett område tilpasses slik at de kan brukes på andre områder, eller at de radikale innovasjonene utløser videreutvikling, tilpasninger og forbedringer.

18 8 bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer. Entreprenøren blir i større grad en systembygger heller enn en ensom ulv (Ørstadvik 2000). 3. Det er en sterk vitenskaps- og teknologiinteraksjon. Læring og innovasjon skjer på bakgrunn av eksisterende kunnskap som akkumuleres over tid (Aghion og Howitt 1998). Forskning og utvikling er viktig i forhold til oppbygging av en generell kunnskapsbase og som problemløsende aktivitet i pågående innovasjonsprosesser. Avhengigheten til vitenskap og forskning blir i Gidlund og Frankelius (2003) betraktet ulikt i ulike generasjoner av forståelsen av innovasjon. Førstegenerasjonsforståelsen er preget av at forskningen finner fram til det produkt som skal løse et bestemt problem som så settes i produksjon og selges. Våpenindustrien er et godt eksempel på dette. Andregenerasjonsperspektivet er også teknisk orientert, men mer rettet mot ulike bransjer og opptatt av det bedriftsøkonomiske aspektet. Tredjegenerasjonsperspektivet har en innretning hvor det er viktig å finne problemenes røtter og hvor de sosiale aspektene har en framtredende rolle. Tredjegenerasjonsperspektivet omfatter hele samfunnet og er prosessorientert. I dette perspektivet får forskning og kunnskapsproduksjon en rolle som å bringe fram ny kunnskap, men også å forstå innovasjon, enkelt sagt forske med og forske om. 4. Innovasjonstakten er ulik mellom ulike næringer og mellom ulike samfunn/steder. Innovasjon synes å skje i alle næringer og i alle samfunn, men er ulikt fordelt fordi forutsetningene for innovasjon er forskjellige (Maskell et al. 1998). En fundamental forklaring på forskjeller i innovasjonstakt er forekomstene av "stedsbundne ressurser" som ikke (enkelt) lar seg kopiere andre steder (Maskell et al. 1998, Maskell 2001). Innenfor dette området er det pågående diskusjoner om betydningen av de stedbundne ressursene og hvilken betydning de har for innovasjon. Stedbundne ressurser kan være i form av naturressurser og/eller taus kunnskap 3. Ofte omtales disse forholdene som "myke" deler av økonomien, eller sosiokulturelle forhold som ikke er enkle å identifisere og ofte vanskelig å måle (Malecki og Oinas 1999). En annen og i høyeste grad komplementær forklaring er ulik grad av dynamikk i ulike samfunn eller næringer. Den høyeste innovasjonstakten synes å være i næringer og samfunn med høyt innovasjonspress f.eks. som 3 Kunnskap kan (noe forenklet) deles inn i to typer: eksplisitt og taus kunnskap: eksplisitt kunnskap er det som kan skrives ned, omkodes, forklares eller forstås av enhver med samme grunnforståelse som den som har gjort kunnskapen eksplisitt, mens taus kunnskap er erfaringsbasert og vanskelig å formidle til andre siden den er forankret i handling (praksis), forpliktende relasjoner og konkrete kontekster (Johannessen et al. 2000).

19 9 følge av krevende kunder, rik og åpen kommunikasjon mellom kunder og leverandører og hvor kundene kan velge mellom alternative leverandører, samt i sektorer preget av rivalisering og samarbeid (Porter 1990, Reve og Jakobsen 2001). "Horisontale" næringsmessige klynger i betydningen en gruppe bedrifter i samme næring synes å være sammenfallende med høyere innovasjonstakt og bedre økonomiske resultater for bedrifter i klyngen (Reve og Jakobsen 2001). 5. Innovasjon er avhengig av lokale/regionale ressurser. Innovasjon kan på mange måter være avhengig av god kontakt med eksterne kunnskapsmiljø, men er i høyeste grad også avhengig av lokale ressurser som: kvaliteten på det lokale arbeidsmarkedet, omfanget av lokale læreprosesser og tilstedeværelsen av lokale institusjoner som fremmer kompetanseoppbygging, læring og samarbeid mellom bedrifter (Isaksen 1998, 1999, Hatling 2001). Innovasjonsaktiviteter i en bedrift er i stor grad avhengig av eksterne ressurser. (Fagerberg 2005) Dette leder tilbake til å anvende et systemperspektiv på innovasjon, noe som passer godt i forhold til problemstillinger knyttet til innovasjonssystemet. Dette velges fordi det er et stort fokus på innovasjonssystem og derfor er det interessant å finne ut om denne tilnærmingen gir gode forklaringer. Forståelsen av system kan være bygget rundt teknologier, bransjer eller sektorer. En annen tilnærming er geografisk oppdeling i nasjonale, regionale og lokale innovasjonssystem eller stedbundne innovasjonssystem. Systemperspektivet fører med seg noen implikasjoner. Det ene er at systemet kan bli for ensrettet og snevert og at det på denne måten kjører i et blindspor og ikke klarer å ta inn over seg annen utvikling. Et annet fenomen er at systemet mangler noen av de vesentlige premissene for innovasjonen, noe som gjør at tidsgapet mellom oppfinnelse og innovasjon blir stort. 2.2 Innovasjonssystem I dette notatet har vi fokus på innovasjonssystemet. Vi har valgt å bruke systembegrepet som et rammeverk, og vår hensikt er å frambringe et bilde av dette systemet og forstå egenskapene med systemet. Denne tilnærmingen er krevende fordi systemtilnærmingen finnes i ulike sammenhenger. Asheim & Isaksen (1999) definerer regionale innovasjonssystem som " de regionalt lokaliserte institusjonene som bestemmer innovasjonskapasiteten i en region". Som institusjoner regnes i denne sammenhengen: foretak, særlig de som deltar i innovasjonsprosesser universiteter/høgskoler og andre forsknings- og utviklingsinstitusjoner offentlige og private institusjoner som gir fagopplæring regionale myndigheter

20 10 uformelle institusjoner, som vaner, normer, holdninger og erfaringsbasert kunnskap I forhold til innovasjonssystemer presiserer også Asheim og Isaksen (1999) at et innovasjonssystem ikke nødvendigvis er operativt selv om det har de formelle institusjonene som kreves. Det avgjørende er utveksling av informasjon, ideer og kompetanse mellom institusjonene, noe som de uformelle institusjonene bidrar med å stimulere. De institusjonene som Asheim og Isaksen (1997) nevner, danner i felleskap det som benevnes som trippel helix, nemlig næringslivet, kompetanseleverandører og offentlige (regionale) myndigheter. Gjennom trippel helix rettes fokuset på samspillet mellom disse institusjonene og at potensialet for innovasjon finnes her. For at noe skal utgjøre et system må det utgjøre et naturlig hele. I det ligger at de komponentene som er bundet sammen gjennom et sett av relasjoner som gjør det naturlig å avgrense de innenfor og de utenfor systemet. Spilling (2002) beskriver system med utgangspunkt i følgende elementer: Komponenter er de operative delene avsystemet ofte det som betegnes som aktører. Relasjoner gjelder forholdet eller forbindelsene mellom komponentene i et system. Egenskaper er det som karakteriserer de enkelte komponentene og relasjonene i et innovasjonssystem. I forklaringene om innovasjon ble det lagt vekt på å forstå innovasjon som en prosess. Dette vil være en grunnleggende føring for å forstå innovasjonssystemet. Det innebærer at innovasjonssystemets evne til å støtte opp omkring innovasjonsprosesser blir viktig. Jo mer kunnskapsintensiv næringslivet har blitt jo mer geografisk konsentrert har det blitt. Det kan tyde på at prosessen med kunnskapsproduksjon viser seg å ha en særegen geografi. Kunnskapsproduksjon er viktig og jo lettere tilgjengelig kunnskapen er, jo viktigere er den tause kunnskapen for verdiskapingen. Det betyr at i en mer global økonomi vil betydningen av den tause kunnskapen øke (Maskell og Malmberg 1999). Det betyr videre at den tause kunnskapen får en viktig rolle i geografiske innovasjonssystem. Dette bygger på at taus kunnskap er kontekstavhengig, den må forstås i sammenheng med den sosiale og institusjonelle omgivelsen hvor den har oppstått. Dette avleder også et spørsmål om hva taus kunnskap egentlig er i innovasjonssammenheng. Videre bygger det på at innovasjon i større grad er basert på interaksjon og kunnskapsflyt mellom økonomiske organisasjoner, forskningsmiljøer og offentlige miljøer. Et regionalt innovasjonssystem kan ses på som en institusjonell infrastruktur som støtter innovasjon i produksjonsstrukturen i regionen. Regionens betydning er økende og Lundvall og Borrás (1999) sier at regionen er i økende grad det nivået hvor innova-

Nye horisonter for forskning i VRI

Nye horisonter for forskning i VRI Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal ORIENTERING FOR SØKERE

Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal ORIENTERING FOR SØKERE ORIENTERING FOR SØKERE Midtre Namdal Regionråd har fått overført midler fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune til påfyll av regionalt næringsfond. Tildelingen for 2005 er på kr. 1.500.000. Alle bedrifter og

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget Harald Kjelstad SIVAs engasjement i Nordland Forsknings/-kunnskapsparker Næringshager Utviklingsselskap Eiendomsselskap/bygg Såkorn/venturefond Industri-inkubator

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Mot en regional innovasjonspolitikk?

Mot en regional innovasjonspolitikk? Mot en regional innovasjonspolitikk? Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no Er vi på vei mot en regional innovasjonspolitikk? Politikken

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forord... 5

Innholdsfortegnelse. Forord... 5 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Kapittel 1 Ti kapitler til en framtidsrettet innovasjonspolitikk... 13 Rune Dahl Fitjar, Arne Isaksen, Jon P. Knudsen Hva slags innovasjonspolitikk?... 17 Mot en regional

Detaljer

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag Frostating på Frosta juni RUP - Fylkesråd Susanne Bratli

Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag Frostating på Frosta juni RUP - Fylkesråd Susanne Bratli Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2008 Framtidstru Regionalt Utviklingsprogram for Nord- Trøndelag 2008 har en budsjettramme på om lag 136 millioner kroner. Foruten den fylkeskommunale virkemiddelbruken,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M S A M A R B E I D S P L A T T F O R M mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Handlingsprogram for Næringsutvikling

Handlingsprogram for Næringsutvikling Handlingsprogram for Næringsutvikling - 2017 Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling skal stimulere til økt verdiskaping og høyere antall arbeidsplasser i

Detaljer

Strategi for Puls-programmet Kortversjon

Strategi for Puls-programmet Kortversjon Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER FOR HEDMARK KUNNSKAPSPARK AS, KONGSVINGER

SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER FOR HEDMARK KUNNSKAPSPARK AS, KONGSVINGER Saknr. 10/7093-2 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Ingrid Lundvall SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER FOR 2010 - HEDMARK KUNNSKAPSPARK AS, KONGSVINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Regional medfinansiering VRI- Innlandet

Regional medfinansiering VRI- Innlandet Saknr. 15/9111-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering VRI- Innlandet Innstilling til vedtak: Fylkestinget har gjennom tidligere vedtak gitt grunnlag for Hedmark fylkeskommunes deltakelse

Detaljer

Kompetansemegling som virkemiddel - noen erfaringer fra følgeevalueringen av programmet

Kompetansemegling som virkemiddel - noen erfaringer fra følgeevalueringen av programmet Kompetansemegling som virkemiddel - noen erfaringer fra følgeevalueringen av programmet Stig-Erik Jakobsen VRI-samling 17.04.08 Datagrunnlag for følgeevalueringen Første rapport (08/06): a) Søknader og

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Fra OECD via RIS til VRI. Næringsliv

Fra OECD via RIS til VRI. Næringsliv Fra OECD via RIS til VRI Myndigheter FoU Næringsliv VRI samling 5.12.2007 Gleny Foslie Hva er OECD-prosjektet? Kartlegging av høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling Gjennomført 2005-2006

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Ledelse og innovasjon. Fylkesrådmann i Telemark, Evy-Anni Evensen

Ledelse og innovasjon. Fylkesrådmann i Telemark, Evy-Anni Evensen Ledelse og innovasjon Fylkesrådmann i Telemark, Evy-Anni Evensen Innovasjon Oppstår sjelden i isolasjon Interaktive læringsprosesser mellom mange aktører Må jobbes utadrettet for å finne nye løsninger

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/ Ås kommune Samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03661-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 05.11.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Rannveig Røste og Helge Godø www.nifustep.no Oppdraget Bakgrunnsnotat som kan inkluderes i beslutningsgrunnlaget for den videre

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar,

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar, Saknr. 5574/09 Ark.nr. 130. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HEDMARK 2010-2011(13) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

KVINNOVASJON I SØR-HEDMARK OG HAMAR - SØKNAD OM STØTTE FOR 2010

KVINNOVASJON I SØR-HEDMARK OG HAMAR - SØKNAD OM STØTTE FOR 2010 Saknr. 397/10 Ark.nr. U01. Saksbehandler: Turid Lie KVINNOVASJON I SØR-HEDMARK OG HAMAR - SØKNAD OM STØTTE FOR 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Innhold 1. Verdiskapning og innovasjon bakgrunn 2. Et bredt perspektiv på innovasjon 3. Noen feilslutninger om regional innovasjonspolitikk

Detaljer

TTO - Technology Transfer Office

TTO - Technology Transfer Office - echnology ransfer ffice Nyskaping er en nasjonal utfordring! Derfor er tech transfer core business for universitetene. er et element i universitetenes formidlingsoppgave med formål å skape nytt næringsliv

Detaljer

Fremtidens Arena for Nyskaping KONSEPT

Fremtidens Arena for Nyskaping KONSEPT Fremtidens Arena for Nyskaping KONSEPT BAKGRUNN ARENA FOR NYSKAPING Hvordan ser fremtidens arena for nyskaping ut? Hvilken verdi skal arenaen tilby - for hvem? Hva er relevant innhold i arenaen? Oppgave:

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen. Det er en stor glede å bli invitert hit som fylkesråd for næring.

Tusen takk for invitasjonen. Det er en stor glede å bli invitert hit som fylkesråd for næring. Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Vestvågøy næringsforum Vestvågøy, 13.april 2016 Innledning Tusen takk for invitasjonen. Det er en stor glede å bli invitert hit som fylkesråd for næring. Jeg har

Detaljer

HiNTs samfunnsrolle og satsing på næring i Namdalen

HiNTs samfunnsrolle og satsing på næring i Namdalen HiNTs samfunnsrolle og satsing på næring i Namdalen 25.10.2013 1 Hvem og hva om HiNT 410 årsverk - 55% kvinner 27 stipendiatårsverk Ca 4500 studenter totalt Fem avdelinger, fire studiesteder Økonomisk

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer