Interpellasjon: Det er fremmet interpellasjon fra repr. Inge Johansen, FRP vedr. Levanger stadion. Levanger, Hans Heieraas Varaordfører

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret TID: Kl. 17:00 STED: Glassgården, Rådhuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: mailto:reidun.johansen@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 053/03 SØKNAD OG GODKJENNING AV MARKABYGDA VASSVERK 054/03 INNKJØP OG FINANSIERING AV 2 MINIBUSSER TIL KOMMUNENS TRANSPORTTJENESTE 055/03 ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSENE FOR FÅRA 056/03 NY SENTRAL. 057/03 ØKONOMIPLAN /03 DISPONERING AV AVFALL FRA BYGGING, REHABILITERING OG RIVING 059/03 REGULERINGSPLAN STEINBRUDD MOSSING NEDRE I LEVANGER KOMMUNE. 060/03 REGULERINGSENDRING FOR EIENDOMMEN FINSVIK /03 REGULERINGSPLAN MOMARKA II, REGULERINGSENDRING 062/03 DELEGASJONSREGLEMENT Interpellasjon: Det er fremmet interpellasjon fra repr. Inge Johansen, FRP vedr. Levanger stadion Levanger, Hans Heieraas Varaordfører VEDLEGGENE TIL SAKENE ER UTSENDT VED TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORMANNSKAP/KOMITEER. ELLERS ER DE TILGJENGELIG HOS GRUPPELEDERNE, FORMANNSKAPSSEKRETÆREN OG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE:

2 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR SØKNAD OG GODKJENNING AV MARKABYGDA VASSVERK Saksansvarlig: Johannes Bremer Arkiv: K2-M12, NR Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: Asle Granås, DNA Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité JBR 100/03 Kommunestyret JBR 053/ Plan- og utviklingskomité Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. PUK-100/03 Innstilling: Tiltak beskrevet i søknad datert mai 2003, for å bedre vasskvaliteten til Markabygda Vassverk godkjennes. Det forutsettes at sikkerhet- og beredskapsplanen tilpasses det nye behandlingsanlegget samt at plan for internkontroll bearbeides videre. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Tiltak beskrevet i søknad datert mai 2003, for å bedre vasskvaliteten til Markabygda Vassverk godkjennes. Det forutsettes at sikkerhet- og beredskapsplanen tilpasses det nye behandlingsanlegget samt at plan for internkontroll bearbeides videre. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad datert mai 2003 fra Markabygda Vassverk. 2. Uttalelse fra Næringsmiddeltilsynet i Sør- Innherred

3 3. Uttalelse fra kommunehelsetjenesten Saksopplysninger: Det er mottatt søknad datert mai 2003 fra Markabygda Vassverk om godkjenning av vassverket etter vassforsyningsforskriften. I 1993 tok vassverket i bruk grunnvann som hovedforsyningskile. Det viser seg at denne kilden har for lav kapasitet i perioder med høyt forbruk. Vassverket vil rette på dette ved å benytte Svartbekken som hovedkilde med nødvendig rensing før vannet ledes inn på hovednettet via høydebasseng. Eksisterende grunnvannsforsyning beholdes som supleringskilde. Før 1993 ble Svartbekken benyttet som hovedkilde og etterpå er den benyttet som reservekilde i flere perioder. Vannkvaliteten i Svartbekken kan i enkelte perioder være dårlig. Søknadens innhold: Hovedkilde: Svartbekken ( overflatevann fra bekk med inntak fra oppdemt basseng) Supleringskilde: Grunnvannsbrønn ( borebrønn i fjell, 1 4 ) Husstander som er tilknyttet: Melkebruk som er tilknyttet: Antall personer totalt. 50 stk 7 stk 160 stk I tillegg er skole, kirke og forsamlinghus tilknyttet vassverket. Hovedkildens nedbørsfelt: Beskyttelse i nedbørsfeltet: Movatnet råvasskilde). Transportsystem: Høydebasseng: Vannbehandling: (Dynsandfilter). Byggestart: Høsten kvadratkilometer utmark med skog. Ingen bebyggelse. Tiltak som for vanntilsigsområdet til Hoklingen ( Levanger Vassverk sin Jern/ stålrør og PVC rør m/ nødv. pumping. 210 kubikkmeter i betong ( 3 døgns forbruk) Kjemisk felling i kontinuerlig spylende oppstrømmsfiltre, UV- bestråling Risikoanalyse: Risikoanalyse for kilde, transportsystem og behandlingsanlegg viser liten risiko for uønskede hendelser. Sikkerhet- og beredskapsplan: Må tilpasses det nye behandlingsanlegget. Driftsplan: Tilfredsstillende men uten nødstrømsopplegg. Internkontroll: Må bearbeides videre. Kostnader: Ikke beregnet bygge- og driftskostnader.

4 Inntak av råvann er planlagt fra oppdemt basseng i Svartbekken. Tilrenningen bedømmes som tilstrekkelig men inntaket kan være noe utsatt i forhold til kvalitet og stabilitet. Særlig om vinteren kan det oppstå problem med ising og påfølgende lav tilrenning. Det kunne vært ønskelig med vurdering av andre råvannskilder men vassverket har ikke funnet grunn til å gjøre det. Andre kilder er av den grunn ikke omtalt i søknaden. Søknaden er oversendt Næringsmiddeltilsynet i Sør- Innherred og Kommunehelsetjenesten for uttalelse. Nedenfor er konklusjonene u uttalelsene gjengitt: Næringsmiddeltilsynet i Sør- Innherred: Det anbefales at planene for utbedringer ved Markabygda Vassverk godkjennes på følgende betingelser: Det må være etablert internkontrollsystem som omfatter hele vannforsyningssystemet og som oppfyller kravene til forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen sist endret Kontrollsystemet må være tilpasset det nye vannbehandlingsanlegget når dette settes i drift. Det samme gjelder beredskapsplan, jfr. 11 i drikkevannsforskriften. Kommunehelsetjenesten: Peker på at det må etableres internkontrollsystem og beredskapsplan Vurdering: Den planlagte vannbehandlingen består av fullrensing basert på kontinuerlige sandfiltrer av typen Dyna sand med etterfølgende UV stråling. Dette gir to hygieniske barrierer og bakteriefritt vann. Det er konstatert at anlegg av denne typen oppfyller kravene i drikkevannsforskriften. Anlegget har god driftssikkerhet men det er ikke planlagt med nødstrømsaggregat. Ved normalt forbruk vil høydebassenget ha dekning for 3-4 døgns forbruk. Dette reknes som tilstrekkelig sikkerhet og eventuelle feil på anlegget vil kunne bli utbedret i løpet av 3-4 døgn. Eksisterende grunnvannbrønn skal tjene som suppleringskilde i krisesituasjoner. Dette anlegget har vært i drift siden 1993 og leverer vann med god kvalitet. Kapasiteten er for lav men vil være tjenlig som suppleringskilde under forutsetning av at anlegget holdes i beredskapsmessig stand. Et svakt punkt på det nye anlegget vil være inntaket av råvann i Svartbekken. Det må etableres gode tilsyns- og vedlikeholdsrutiner av inntaket slik at mulige driftsavbrudd kan forebygges på en best mulig måte. Langvarige driftsavbrudd kan ha uheldige konsekveneser i enkelte krisesituasjoner, for eksempel ved brannslukking. Videre må sikkerhet- og beredskapsplan tilpasses det nye behandlingsanlegget. Plan for internkontroll må bearbeides videre for det nye anlegget.

5 Ut over dette vises det til uttalelsene fra Næringsmiddeltilsynet i Sør- Innherred og kommunehelsetjenesten som slutter seg til godkjenning av søknaden fra Markabygda Vassverk.

6 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR INNKJØP OG FINANSIERING AV 2 MINIBUSSER TIL KOMMUNENS TRANSPORTTJENESTE Saksansvarlig: Erling Steinmo Arkiv: K1-651, K3-&58 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet EST 055/03 Formannskapet EST 072/03 Kommunestyret EST 047/03 Kommunestyret EST 054/03 2. GANGS BEHANDLING KO MMUNESTYRET RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Forslag til vedtak fra Kommunestyresak den opprettholdes: - På bakgrunn av de oppsatte beregninger av de årlige driftsutgifter for den kommunale trasnporttjenesten, og det innkomne anbud fra Levanger Taxi, opprettholdes den kommunale transporttjenesten. - Rådmannen gis fullmakt til å foreta innkjøp av inntil 2minibusser innenfor rammen av kr. Kjøpet finansieres ved bruk av likviditetsreserven. 2. Vedtaket gjøres gjeldende fra vedtaksdato og klagen gis således ikke oppsettelig virkning. Saksopplysninger: Etter behandlingen av saken i Kommunestyret den sendte Frp inn et skriv om legalitetskontroll på sak 047/03, i det man ber om nærmere redegjørelse på saksgangen samt behandlingen av anbudet. I følge Kommunelovens 59 skal da saken fremlegges på nytt i samme politiske organ, dvs Kommunestyret.

7 Oppsummering av saksgangen: Det ble tidlig i 2003 opprettet ei arbeidsgruppe som skulle vurdere ordningen med den kommunale transporttjenesten, og hvordan dette skulle løses ved bruk av leide evt. kjøpte minibusser. Leieavtalen på minibusser gikk ut den Arbeidsgruppa har bestått av daglig leder Kjell Hugo Dywvik, distriktsleder Peter Aune, avd.leder Per Tore Sandsaunet og økon.konsulent Erling Steinmo. Arbeidsgruppa besluttet da i samråd med rådmannen å gå ut med en anbudsrunde på kjøp evt. leie av inntil 3 stk minibusser. 1. Anbudsinvitasjonen ble utsendt til 6 lokale bilfirma om kjøp alternativt leie av inntil 3 minibusser. Anbudet ble også sendt til Norsk lysningblad for annonsering i Doffin-basen (database for offentlige anskaffelser). Anbudsfristen ble da satt til den 11. april 2003, og ved fristens utløp hadde vi mottatt 3 anbud fra henholdsvis Mule bil AS, Madsen Bil AS og Visborg Auto AS. Anbudene ble gitt alternativt for både kjøp og leie av minibusser. 2. I mai måned ble det da fremmet en sak for Formannskapet ( ) om innkjøp av 2 minibusser samt finansiering av bussene. Det ble da en vurdering av kjøp opp mot en leieavtale, hvor da arbeidsgruppen konkluderer med at det økonomisk vil være en klar fordel å kjøpe minibusser framfor det å leie minibusser. Dette var da innstillinga til Formannskapet i møtet den I formannskapet ble det da framsatt et forslag fra representanten Svein Musum (uavh.) om å utsette saken, og at administrasjonen tar kontakt med drosjeeiere som disponerer minibusser for tilbud om disse tjenestene. Musums utsettelsesforslag fikk flertall med 9 mot 4 stemmer. 3. Administrasjonen oversender den en invitasjon til Levanger Taxi, Skogn taxi og Trønderbilene om å komme med et alternativt tilbud til den kommunale transporttjenesten. Fristen var først satt til den , men ble senere forlenget til den etter en henstilling fra drosjeeierne. Også denne anbudskonkurransen ble annonsert i Norsk lysningsblad og Doffinbasen. Ved anbudsfristens utløp var det kommet inn ett anbud på transporttjenesten fra Levanger Taxi. 4. Etter et nytt møte i arbeidsgruppa for transporttjenesten, konkluderer vi at anbudet fra Levanger Taxi ikke kunne konkurrere med den kommunale tjenesten som inkluderer 2,5 årsverk som sjåfører, samt driftsutgifter for 3 minibusser. Saken legges deretter fram for formannskapet den , med følgende innstilling: - Den kommunale transporttjenesten opprettholdes. - Rådmannen gis fullmakt til å foreta innkjøp av inntil 2 minibusser. Rådmannens innstilling i saken ble enstemmig tiltrådt, og det framkom ingen andre forslag i møtet.

8 5. Saken legges deretter fram for Kommunestyret den med samme innstilling som for Formannskapet. Formannskapets forslag ble vedtatt med 48 mot 4 stemmer. I saken stiller da Fremskrittspartiet lovlighetskontroll på saken. Behandling av anbudet: Her er det i realiteten snakk om 2 anbudsrunder, den ene er anbud om kjøp/ leie av inntil 3 minibusser, den andre runden er leie av hele transporttjenesten fra drosjeeiere opp mot den kommunale transporttjenesten. Den første anbudsrunden har vi da ennå ikke avsluttet, først på grunn av utsettelse av saken, deretter på grunn av lovlighetskontroll av saken.. Den andre anbudsrunden gjelder en anbudsrunde på hele transporttjenesten, hvor da den kommunale tjenesten er satt opp mot et anbud fra Levanger Taxi. Anbudet fra Levanger taxi er samlet på kr pr. år, opp mot beregningen av den kommunale transporttjensten som er beregnet til kr pr år. Konklusjonen fra arbeidsgruppa var da nokså klar med hensyn til valg av kommunen som operatør av transporttjensten. Dette var da også rådmannens innstilling overfor Formannskapet. Vurdering: Rådmannen fastholder at man kan utføre den kommunale transporttjenesten med den angitte bemanning på 2,5 årsverk som sjåfør, samt driftsutgifter knyttet til 3 nye minibusser, og fastholder også den totale beregning av driftsutgifter knyttet til den kommunale transporttjenesten på kr. Rådmannen kan heller ikke se at det har fremkommet noen nye momenter i saken som skulle endre rådmannens innstilling i saken Kommunestyret Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Formannskapets forslag vedtatt med 48 mot 4 stemmer. KOM-047/03 Vedtak: 1. På bakgrunn av de oppsatte beregninger av de årlige driftsutgifter for den kommunale transporttjenesten, og det innkomne anbud på transporttjenesten fra Levanger taxi, opprettholdes den kommunale transporttjenesten. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta innkjøp av inntil 2 minibusser innenfor rammen av kr. Kjøpet finansieres ved bruk av likviditetsreserven.

9 Formannskapet Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig. FOR-072/03 Innstilling: 1. På bakgrunn av de oppsatte beregninger av de årlige driftsutgifter for den kommunale transporttjenesten, og det innkomne anbud på transporttjenesten fra Levanger taxi, opprettholdes den kommunale transporttjenesten. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta innkjøp av inntil 2 minibusser innenfor rammen av kr. Kjøpet finansieres ved bruk av likviditetsreserven. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. På bakgrunn av de oppsatte beregninger av de årslige driftsutgifter for den kommunale transporttjenesten, og det innkomne anbud på transporttjenesten fra Levanger taxi, opprettholdes den kommunale transporttjenesten. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta innkjøp av inntil 2 minibusser innenfor rammen av kr. Kjøpet finansieres ved bruk av likviditetsreserven. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Brev fra Skogn taxi av Anbud fra Levanger taxi av Anbudsinvitasjon til Levanger Taxi, Skogn taxi og Trønderbilene. Saksopplysninger: Etter foreløpig vedtak i forrige Formannskap den , ble det vedtatt at saken utsettes og at administrasjonen skulle ta kontakt med Drosjeeiere som disponerer minibusser for tilbud av transporttjenester. Dette ble da foretatt av økonomiavdelingen i samarbeid med Staupshaugen verksted, hvor vi da gikk ut med en skriftlig forspørsel til Levanger Taxi, Skogn Taxi og til Trønderbilene med anbudsfrist den 11. juli Ved fristens utløp hadde vi mottatt et brev fra Skogn Taxi, som takker for anbudsinnbydelsen, men som desverre ikke har kapasitet til å regne anbud på en såpass omfattende tjeneste. Videre mottok vi et fullstendig anbud på transporttjenesten fra Levanger Taxi på en årlig anbudssum på kr., som da inkluderer transporttjenesten i Distrikt Sør, Distrikt Nord og Stausphaugen verksted.

10 Parallelt med denne anbudsrunden har da arbeidsgruppa for transporttjenesten foretatt en beregning av utgiftene på den kommunale transporttjenesten. Det gir følgende beregning av utgiftene: Distrikt Nord/ Distrikt Sør: Staupshaugen: Skogn/ Åsen: Sjåførstillinger 2,5 årsverk: kr kr Ferievikarer for 2 sjåfører: kr Pensjonsavgift (12 %): kr kr Arbeidsgiveravgift (14,1 %): kr kr Kapitalutgifter 3 minibusser: kr kr Forsikring KLP : 3636 kr pr buss: kr kr Årsavgift: kr pr buss: kr kr Service verktstedutgifter: kr kr Drivstoff: 2500 mil x 8,40 x 1,0 = kr kr Sum årlige driftsutgifter Nord/ Sør: kr kr Sum årlige driftsutgifter: kr Når det gjelder sjåførstillingene, så benyttes det i dag 2 hele sjåførstillinger i forhold til tjenestene ved Staupshaugen verksted og dagtilbudet ved St. Eystein dagsenter, mens det i distrikt Sør benyttes 0,5 årsverk som sjåfør i forhold til dagtilbudet ved Skogn og Åsen helsetun. Den andre halvstillingen benyttes i dag som miljøarbeider ved dagtilbudet ved Skogn og Åsen, og er da ikke med i anbudsforespørselen på transport til drosjeeierne. Vurdering: Som det framgår av beregningene under saksopplysningene, er det kommunale tilbudet pr. i dag vesentlig billigere enn anbudet fra Levanger taxi. Prisforskjellen er på hele kr i favør av den kommunale transporttjenesten. Også når vi regner delprisen fra Levanger taxi for Distrikt Nord/ Staupshaugen verksted og for Distrikt Sør, så er de kommunale utgiftene billigere på begge disse deltjenestene med henholdsvis kr billigere og kr billigere. En del av forklaringen på den såpass store prisforskjellen på anbudet fra Levanger taxi og beregningene på den kommunale transporttjenesten, er selvsagt at Levanger Taxi må betale moms på en slik tjeneste, mens Levanger kommune slipper å betale moms på transporttjenesten, som er en del av kommunens egen virksomhet. Rådmannen vil derfor innstille på at den kommunale transporttjenesten opprettholdes som tidligere, og at det foretas innkjøp av inntil 2 minibusser for å kunne ha tilstrekkelig med minibusser for å kunne opprettholde den kommunale transporttjenesten på et forsvarlig nivå.

11 Formannskapet Forslag i møte: Representanten Svein E. Musum (UAVH.) fremmet flg. forslag: Saken utsettes og administrasjonen tar kontakt med Drosjeeiere som disponerer minibusser for tilbud om disse tjenester. Avstemning: Representanten Musum`s forslag om utsettelse, vedtatt med 9 mot 4 stemmer som ble avgitt for rådmannens forslag til innstilling. FOR-055/03 Vedtak: Saken utsettes og administrasjonen tar kontakt med Drosjeeiere som disponerer minibusser for tilbud om disse tjenester. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Levanger kommune går til innkjøp av 2 stk minibusser til en samlet pris på kr. Innkjøpet finansieres ved bruk av likviditetsreserven. Det foretas følgende budsjettreguleringer: Kjøp av transportmidler: : kr Kjøp av transportmidler: : kr Bruk av likviditetsreserve: : kr Bruk av likviditetsreserve: : kr 2. Når det gjelder valg av bilforhandler og minibuss-merke, så avgjøres dette etter delegert myndighet av rådmannen etter anbefaling fra brukergruppa. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Anbudsinnbydelse på salg alternativt utleie av minibusser, datert Saksopplysninger: Levanger kommune har gått ut med en anbudskonkurranse på kjøp alternativt leie av inntil 3 minibusser. Anbudskonkurransen har vært annonsert i Doffin-basen (landsomfattende database for offentlig innkjøp) og har i tillegg vært utsendt til 6 mulige leverandører i Levanger/ Verdal-regionen. Ved fristens utløp har kommunen mottatt pristilbud fra 3 ulike bilfirma: Mule Bil AS, Madsen Bil AS og Visborg Auto AS. Det ser ikke ut som vi ikke har driftsmidler til å drifte mer enn 2 minibusser. De to skal minibussene skal benyttes i forhold til transport til dagtilbudet ved St. Eystein dagsenter og til dagtilbudet ved Skogn helsetun/ Åsen helsetun. Det er i dag opprettet en sjåførstilling ved ved Staupshaugem verksted og en sjåførstilling i Distrikt Sør for å ivareta disse transportoppgavene. Spørsmålet videre er da om kommunen skal gå for en fortsatt leieavtale eller om man skal foreta et kjøp av de to minibussene. Økonomiavdelingen har foretatt en følgende beregning av alternative kostnader ved leie (alternativ 1) og kjøp (alternativ 2) av 2 minibusser:

12 Alternativ 1: Leie av 2 stk minibusser: Leie av minibusser: kr ,00 x 12 mnd x 2 busser = kr ,00 Forsikring KLP-skade: kr x 2 minibusser = kr ,00 Årsavgift/ vegavgift: kr x 2 minibusser = kr , Sum årlige driftsutgifter ved leie av 2 minibusser = kr , Alternativ 2: Kjøp av 2 stk. minibusser: Kapitalutgifter ved kjøp: kr x 12 mnd x 2 busser = kr ,00 (Renter/avdrag på lån kr 6,5 % rente 10 år) Forsikring KLP-skade: kr x 2 minibusser = kr ,00 Årsavgift/ vegavgift: kr x 2 minibusser = kr ,00 Service/ verkstedutgifter: kr x 2 minibusser = kr , Sum årlige driftsutgifter ved kjøp av 2 minibusser = kr , Årlig besparelse på kjøp i forhold til leie: kr , Vurdering: Når det gjelder valget mellom leie og kjøp av 2 minibusser, så ligger det en klar økonomisk besparelse ved valg av alternativ 2 (kjøp) i forhold til alternativ 1 ( leie). Den økonomiske besparelsen er på kr pr år, hvor vi har regnet en avskrivningstid på 10 år. Ser vi den økonomiske gevinsten over hele 10-årsperioden, vil vi få en samlet besparelse på hele kr. Under alternativ 1 er det regnet i fra billigste leiepris blant de 3 mulige leverandørene. Under alternativ 2 er det beregnet kapitalkostnader av et låneopptak på kr med 6,5 % rente og en lånetid på 10 år, og som er i samsvar med avskrivningstiden. På alternativ 2 har vi lagt inn en forholdsvis romslig margin på servicer, oljeskift, dekk og bilrekvisita på kr pr minibuss. I de første 2 3 årene vil disse utgiftene normalt være minimale, for så å øke utover i avskrivningsperioden. Når det gjelder verkstedutgifter og egenandeler ved bilskader, så er dette ikke beregnet her, men vil komme som en evt. merutgift på begge alternativer. En mulig ulempe ved valg av alternativ 2 (kjøp), er at kommunen da blir ansvarlig for å omsette minibussene etter 10 år, men markedet viser at det er stor etterspørsel etter brukte minibusser, så dette vurderes til ikke være noe større problem når den tid kommer. En mulig positiv side ved valg av alternativ 2 (kjøp) er at sjåførene vil få et bedre eierforhold til en minibuss som de vet skal ha i 10 år, enn de vil ha i forhold til en leiebuss som de skal ha i 3 år. Konklusjonen i saken er at den økonomiske besparelsen er såpass stor, at rådmannen innstiller på kjøp av 2 minibusser, og at kjøpet finansieres ved bruk av kommunens likviditetsreserve.

13 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSENE FOR FÅRA Saksansvarlig: Hilde M. Røstad Arkiv: REG , K2- L12 Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: Guri Skjesol, SP Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité HMR 036/02 Plan- og utviklingskomité HMR 068/03 Plan- og utviklingskomité HMR 106/03 Kommunestyret HMR 055/ Plan- og utviklingskomité Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. PUK-106/03 Innstilling: Endring av reguleringsbestemmelsene for Fåra 2, som vist i vedlegg 3, vedtas. 2. GANGS BEHANDLING RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Endring av reguleringsbestemmelsene for Fåra 2, som vist i vedlegg 3, vedtas. Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Plankart. 3. Endring av reguleringsbestemmelsenes 2. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 4. Sak 036/ Søknad om endring av reguleringsplan fra Johannes Naavik datert Brev til tiltakshaver vedr. klagemulighet datert Klage på avslag søknad om endring av reguleringsplan datert Uttalelse fra barnerepresentanten datert

14 9. Uttalelse fra landbrukssjefen datert Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune datert Uttalelse fra Fylkesmannen datert Saksopplysninger: Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn, jfr. Vedtak i PUK den , sak 068/03. Det har innen fristen kommet inn uttalelser fra barnerepresentanten, landbrukssjefen, Nord- Trøndelag Fylkeskommune og Fylkesmannen (Miljøvernavdlingen). Barnerepresentanten og landbrukssjefen har ingen merknader. Nord-Trøndelag Fylkeskommune skriver i sin uttalelse følgende: Hvor store hytter som kan tillates i et område må vurderes ut fra lokale forhold; topografi, eksponerhet, hyttetetthet mv. og vi mener at dette i utgangspunktet må vurderes og avklares lokalt. Vi mener at det er rett å behandle denne saken som reguleringsendring da en avgjørelse vil skape presidens for hele feltet. Dette innebærer også at maksimal størrelse på hytter bør og kan naturlig variere mellom ulike hytteområder. Vi vil dessuten bemerke at med større hytter og høyere standard blir det også mer aktuelt i framtida å bruke hytta i perioder som bolig og også som permanent bolig ved bruksendring. Dette er en trend som kan forsterke seg og som bør tas med i vurderingen. Fylkesmannen skriver i sin uttalelse følgende: Spørsmålet om størrelsen på hyttene i det aktuelle området er først og fremst et spørsmål om hvordan hyttefeltet fortoner seg utenfra. Hyttefeltet er meget godt synlig fra sørsida av Hammervatnet, og avdelinga har ingen kommentarer til de vurderinger kommunen har gjort her. Miljøvernavdelingen er meget skeptisk til at pilarhøyden økes til over 80 cm. Tomter hvor det kreves høyere pilarhøyde, kan ikke betraktes som bebyggbare. Vurdering: Den eneste merknaden til planforslaget går på pilarhøyde (Fylkesmannen). Det er imidlertid ingen endringer i bestemmelsene med hensyn på pilarhøyde (maks 80 cm.). Det vises ellers til de vurderinger som ble gjort i sak 068/03. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Reguleringsbestemmelsene for Fåra 2 foreslås endres slik at største tillatte bruksareal pr. tomt eller tomtefeste settes til 100 kvadratmeter. I dette arealet inngår også uthus/ anneks. Uthus/ anneks skal ikke være større enn 20 kvadratmeter. I tillegg til dette kan oppføres veranda med bebygd areal inntil 30 m2. Forslag til reguleringsendring legges ut til offentlig ettersyn i henhold til Plan- og bygningslovens Vedlegg: 1. Oversiktskart.

15 2. Reguleringskart. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 3. Sak 036/ Søknad om endring av reguleringsplan fra Johannes Naavik datert Brev til tiltakshaver vedr. klagemulighet datert Klage på avslag søknad om endring av reguleringsplan datert Saksopplysninger: Johannes Nåvik søkte den om endring av reguleringsbestemmelsene for Fåra. Det ble søkt om å endre reguleringsbestemmelsenes 2 slik at det ble tillatt med fritidsboliger på inntil 120m2 bruksareal (ekskl. uthus) og anneks/ uthus på inntill 20 m2. Reguleringsbestemmelsenes 2 tillater i dag inntil 80m2 bebygd areal pr. hyttetomt (inkl. uthus). Uthus kan oppføres inntil 20m2. Søknaden ble behandlet av Plan- og utviklingskomiteen den (sak 036/02). Følgende vedtak ble fattet: Reguleringsplanen for Fåra som ble stadfestet av Miljøverndepartementet den med reguleringsbestemmelser som i dag står i 2 opprettholdes. Forslag til endring av reguleringsbestemmelsene avvises. Johannes Naavik har i brev datert klaget på avslag av søknad om endring av reguleringsbestemmelsene for Fåra. Klagen begrunnes med følgende: Jeg vil med dette påklage avslag på min tidligere søknad med referanse til nylig godkjennelse av endring i reguleringsbestemmelsene for Tinbuen hyttefelt i Åsenfjord. Det er meget urettferdig og uheldig at et Stjørdalsfirma får en slik godkjennelse, mens jeg selv som bor i Levanger kommune og vil benytte meg av lokale firmaer får avslag. Markedet i dag har forandret seg meget siden reguleringsplanen ble skrevet og det er nå vanskelig å omsette mindre hytter. Hyttene i Tinbuen hyttefelt vil derfor ha et stort konkurransefortrinn framfor mine hytter i dagens marked. Jeg vil også påpeke at friområde rundt disse hyttene er meget stort, ca. 40 mål for 11 hytter. Det vil med andre ord være meget romslige forhold i dette hyttefeltet, selv med større hytter. Vurdering: På grunn av det vedtak som ble gjort i reguleringsplanen for Tinbuen tas saken opp til ny behandling. Det er riktig at det i reguleringsplanen for Tinbuen ble vedtatt at det kan tillates større fritidsboliger. Fritidsbolig inkl. uthus/ anneks kan nå tillates med en samlet grunnflate på maks. 100 m2 (Kommunestyret sak 012/03).

16 Begrensningene når det gjelder areal er satt ut i fra estetiske betraktninger. Større hytter er vanskeligere å tilpasse terrenget og vil lettere ruve i kulturlandskapet. Det er foretatt befaring på stedet. Avstanden mellom hyttene er meter, terrenget er forholdsvis flatt der hvor hyttene er plassert. Vi ser ut i fra dette små problemer med å tillate noe større hytter i dette området. Vi anbefaler imidlertid at maksimalt areal settes til 100 m2 her som for Tinbuen.

17 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR NY SENTRAL. Saksansvarlig: Idar Lundemo Arkiv: K1- Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: Arne Solem, SP Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité IPL 030/03 Kommunestyret IPL 056/ Driftskomité Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig. DK-030/03 Innstilling: 1. Levanger kommune vedtar at felles 110-sentral for Nord-Trøndelag legges til Namsos og etableres som en kommunal driftsenhetftsenhet. 2. Såfremt sentralen etableres som IKS må kostnad fremkommet i brev av fra ordførerne i Namsos og Steinkjer legges til grunn, dvs. kr.20 pr. innbygger. Kostnader utover dette nivået er Levanger Kommune uvedkommende. 3. Ordfører representerer Levanger kommune i representantskapet. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Levanger kommune vedtar at felles 110-sentral for Nord-Trøndelag legges til Namsos og etableres som en kommunal driftsenhetftsenhet. 2. Såfremt sentralen etableres som IKS må kostnad fremkommet i brev av fra ordførerne i Namsos og Steinkjer legges til grunn, dvs. kr.20 pr. innbygger. Kostnader utover dette nivået er Levanger Kommune uvedkommende. 3. Ordfører representerer Levanger kommune i representantskapet.

18 Vedlegg: Forslag til selskapsavtale for Nord-Trøndelag interkommunale 110-sentral IKS, datert Brev fra ordførerne i Steinkjer og Namsos, datert Notat fra arbeidsgruppen om lokalisering i N-T, datert Kopi av brev fra rådmennene i Frostating, Brev fra Steinkjer kommune, datert , oppsigelse av avtale Brev fra DBE om nye regioner for 110-sentralene, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Referat fra arbeidsgruppa, datert Referat fra arbeidsgruppa, datert Saksopplysninger: Historikk. Nødmeldingstjenesten for brann i Nord Trøndelag har fram til nå vært organisert gjennom to 110 sentraler; en i Namsos for nordfylket og en i Steinkjer for sørfylket. Bakgrunnen for at det opprettes nye sentraler er de erfaringer DBE har fra eksisterende sentraler. Sentralene har i de fleste tilfeller dekt mindre deler av ett fylke (men fortrinnsvis ett politidistrikt), vansker med å få nok erfaring i håndtering av branner og ulykker, og at sentralene har vært tilknyttet en brannstasjon med fysisk og personellmessig avhengighet til denne stasjonen. Direktiratet for brann- og elsikkerhet (DBE) har ved skriv datert bedt kommunene innen de enkelte politidistrikt i landet iverksette prosess for å komme fram til fremtidig lokalisering av felles 110 sentraler. Direktoratet forutsatte at vertskommunene for eksisterende 110 sentraler i de enkelte politidistrikt i samarbeid tar initiativet i saken. Ordførerene i Namsos og Steinkjer avholdt den 23. oktober 2002 et møte med kommunene i Nord Trøndelag politidistrikt. I tillett møtte representanter fra DBE, Fylkesmannens beredskapsavdeling og Politimesteren i Nord Trøndelag. Ordførerne i Namsos og Steinkjer nedsatte i møtet en arbeidsgruppe til å utarbeide et beslutningsgrunnlag for kommunene i forhold til lokalisering av felles 110 sentral for Nord Trøndelag politidistrikt. Arbeidsgruppen utredet flere forslag til løsning men kom ikkje fram til noen felles forslag til lokalisering. Utredningen ble sendt oppdragsgiver som i sin tur ble sendt fylkets kommuner til uttalelse. Uttalelsene fra kommunene var ikkje enstemmig i lokaliseringsvalg. Dette resulterte i at saken ble sendt til DBE for avgjørelse. I brev av utpeker Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) Namsos som ny nødmeldingssentral for brann med virkning fra Det er ikke signalisert fra sentrale myndigheter at merkostnadene ved flytting blir finansiert ved økte overføringer til kommunene. Avtalen med Steinkjer kommune om drift av eksisterende 110-sentral har Steinkjer sagt opp med virkning fra Antall politidistrikter ble redusert fra 54 til 27 fra 1.januar 2002 og et av kriteriene for opprettelsen av nye 110-sentralene er at de minst skal dekke ett politidistrikt. 110-sentralen i

19 Namsos vil dekke alle kommunene i Nord-Trøndelag, Osen og Roan i Sør-Trøndelag og Bindal i Nordland, - til sammen 27 kommuner med ca innbyggere. Organisering. DBE har anbefalt at de nye 110-sentralene organiseres som IKS (interkommunalt selskap). En slik organisering vil være med på å løsrive alarmsentralen fra et bestemt brannvesen / kommune. Dette mener DBE vil gjøre sentralene uavhengig fra én enkelt kommune og de tilsluttede kommuner vil eie alarmsentralen i fellesskap. Den nye 110-sentralen i Namsos er foreslått organisert som IKS der et styre bestående av 5 medlemmer har ansvaret for drifta. Styret velges av representantskapet som er foreslått sammensatt av ordførerne fra de tilsluttede kommuner. Namsos kommune har påtatt seg oppgaven med å forestå det praktiske arbeidet fram til stiftelsesmøtet som er planlagt til den Etter en rundspørring er det konstatert at ikke alle 110-sentraler organiseres etter DBE's anbefaling. Sentralen for Hedmark i Elverum ( innbyggere) er organisert som en del av Elverum kommunes øvrige drift. De andre kommunene i regionen har inngått avtale om kjøp av tjenesten fra Elverum og styringen av sentralen er organisert via årlig fellesmøte der brannsjefene fra den enkelte kommune møter. Økonomi. Det er beregnet at det nye selskapet har et samlet kapitalbehov på kr 2 mill fram til Beløpet foreslås lånefinansiert med kr 1,2 mill og en innskuddskapital fra kommunene på kr 0,8 mill. Innskudd fra Levanger kommune er satt til kr I forslaget til selskapsavtale sies det ikke noe om driftstilskuddets størrelse. Arbeidsgruppen som ble nedsatt i oktober 2002 av ordførerne i Namsos og Steinkjer for å utrede organisering og økonomi har kommet fram til at en 1-mannsbetjent sentral organisert som IKS skal kunne drives for ca kr 20,- pr. innbygger/år og en sentral drevet som kommunal enhet skal kunne drives for ca kr 16,- pr. innbygger/år. Årskostnadene for Levanger vil bli henholdsvis ca kr og kr Dagens årskostnad for tilknytning til Steinkjer er på ca kr I brevet fra ordførerne i Steinkjer og Namsos var det gitt et tilbud på kr 20 pr. innbygger / år for tjenesten som IKS. Denne forutsetningen er nå endret i og med at kommunene skal betale et etableringstilskudd i tillegg til en årlig kostnad pr. innbygger. I selskapsavtalen er det ikke sagt noe om den årlige prisen pr. innbygger. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at det i selskapsavtalens 12 må stå at det årlige tilskuddet skal være kr 20 pr. innbygger og at denne prisen justeres i takt med kostnadsindeksen. Kostnader ut over dette må dekkes av Namsos kommune. Vurdering: Opprettelsen av ny 110-sentral for hele politidistriktet fører til at sentralen får flere henvendelser fra publikum og erfaring med flere branner, ulykker og andre oppdrag, noe som gir mer erfaring for personellet ved sentralen. Det statlige pålegget fører til en stor

20 økning i utgiftene til alarmsentral og det er sterkt beklagelig at det ikke følger statlige midler med som kunne kompensere for de økte utgiftene kommunen påføres. Når det gjelder organisasjonsformen av en 110 sentral for hele fylket er det viktig at den enkelte kommune har innflytelse på de vedtak som skal gjøres spesielt av økonomisk karakter. Dersom sentralen blir organisert som en del av Namsos kommunes øvrige drift vil ikkje de øvrige medlemskommunene kunne ha denne mulighet. Hvis derimot sentalen blir organisert som et IKS har medlemskommunene innflytelse i alle prosesser som omhandler drift herunder økonomi. Kostnadene for den enkelte kommune som tidligere har vært tilknyttet sentralen i Steinkjer vil tredobles, - mens kostnadene for kommunene som har vært tilknyttet sentralen i Namsos får en vesentlig reduksjon. Effekten av "stordrift" vil således slå svært negativt ut for kommunene i sørdelen av fylket, - uansett hvilken driftsform (modell) som velges. Konklusjon: 1. Felles 110-sentral for Nord-Trøndelag etableres som IKS. 2. Kostnaden som fremkommet i brev fra ordførerne i Namsos og Steinkjer legges til grunn, dvs. kr 20,- pr. innbygger/år. Kostnader utover dette nivået er Levanger kommune uvedkommende. 3. Ordfører representerer Levanger kommune i representantskapet.

21 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR ØKONOMIPLAN Saksansvarlig: Ola Stene Arkiv: K1-145 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet OST 046/03 Formannskapet OST 047/03 Formannskapet OST 056/03 Formannskapet OST 066/03 Kommunestyret OST 052/03 Kommunestyret OST 057/03 Kommunestyrets møte 17. september RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Vedlegg: 1. Brev av fra Aps kommunestyregrupe ved representantene Thraning, Øfsti og Sundal. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Beregningene fra økonomiavdelingen Saksopplysninger: Arbeiderpartiets kommunestyrerepresentanter Odd Thraning, Edvart Øfsti og Wenche Westrum Sundal anmoder i brev av då om lovlighetskontroll av den delen av vedtaket i sak 52/03 som går på skolestruktur. Behandling av anmodning av lovlighetskontroll er regulert i Kommunelovens 59, hvor det framgår: 1. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed.

22 2. Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. 3. Det organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylkeskommunalt organ overordnet dette, eller departementet, kan beslutte at avgjørelsen ikke skal iverksettes før lovlighetsklagen er avgjort. 4. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen a. er innholdsmessig lovlig, b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og c. er blitt til på lovlig måte. Departementet skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig. 5. Departementet kan på eget initiativ ta en avgjørelse opp til lovlighetskontroll. 6. Departementet kan kreve at kommunen og fylkeskommunen gir opplysninger om enkeltsaker eller sider av kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Departementet har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter. 7. Departementet fastsetter nærmere regler om tidsfrister for krav om lovlighetskontroll. I henhold til 2. ledd legges saken med dette fram for kommunestyret på nytt. Dersom kommunestyret opprettholder sitt vedtak vil det bli oversendt fylkesmannen. Det er følgende del av vedtaket i sak 52/03 det er bedt om lovlighetskontroll av: Det gjeninnføres 1-7.klasser ved alle barneskoler fra høsten Det forutsettes at dette gjøres innen de foreslåtte rammer for skolen. Det vises til ny opplæringslov vedtatt av Stortinget juni I debatten om kring realismen i å kunne innføre 1-7 klasse ved alle skoler fra høsten 2004 har det versert flere tall. Rådmannen har hele tiden pekt på beregningene fra gruppe 3 i Forny 2001, som indikerer en merkostnad å 2-3 mill årlig ved en slik modell som alternativ til den kommunestyret vedtok i september Ikke alle hatt tiltro til disse beregningene. På denne bakgrunnen har økonomiavdelingen nøye gjennomgått elevtall og fødselstall for de kommende år, og sett på fordeling av elever etter den modell som gjaldt før Kommunestyret fattet sitt Forny-vedtak. Beregningene viser at det for inneværende skoleår ville kostet 1,2 mill mer med 1-7 enn den valgte modell, For skoleåret vil det koste 1,9 mill mer og for 2005/06 vil det koste 2,8 mill mer. Dette dersom en skal ha samme tildeling av delingstimer og avsetning til styrkingstiltak som i dag. Det er sett på 2 alternative løsninger for å finansiere dette på. Den ene løsningen er å redusere tildelingene til styrkingstiltak i klassene tilsvarende merkostnadene ved Levanger/Hegle Okkenhaug, Ekne/Tuv og Markabygda/Skogn. For skoleåret 2004/05 vil dette gi seg utslag i følgende justeringer i skolenes rammer:

23 Mule - 0,3 årsverk Levanger os + 3,1 årsverk Halsan - 0,5 årsverk Nesheim - 2 årsverk Skogn/Markabygda + 1,5 årsverk Tuv/Ekne + 1 årsverk Åsen - 0,6 årsverk Ytterøy - 0,25 årsverk Frol us - 0,6 årsverk Nesset us - 0,6 årsverk Tallene blir ca ½ gang større for 2005/06. Alternativt er det sett på å benytte de muligheter den nye Opplæringsloven gir til å endre klassedelingstall. Ved å la maksgrensene for klasser bli 32 uten å sette inn ekstra ressurser i forhold til dagens delingstall på 28 (barnetrinn) og 30 (ungdomstrinn) er det teoretisk mulig å komme i land innenfor rammene. Det vil da bli 8 klasser opp mot 32 elever i 2004/05 og 9 i 2005/06. For 2004/05 vil disse komme på følgende skoler: Hegle (1), Levanger (1), Halsan (2), Nesheim (1), Åsen (1) og Frol ungdomsskole (2). Det er da ikke tatt hensyn til behov for å bygge om klasserom for å få nok areal og luft for klasse av denne størrelse. Et tredje alternativ er å legge ned noen av skolene for å kunne oppnå 1-7 på de som er igjen. Legger en ned Levanger, Okkenhaug, Tuv og Markabygda er det mulig å få til dette med dagens normer for tildeling av ressurser til skolene. Vurdering: Bergningene over viser at det teoretisk er mulig å løse oppgaven med 1-7 innenfor dagens rammer for skolen. En så vidt stor reduksjon i tildelinger til styrkingstiltak vil imidlertid være svart vanskelig å gjennomføre i praksis da det allerede i dag er langt mindre ressurser tilgjengelig enn det skolene anmoder om og som PPT anbefaler. Vi kan forvente klagesaker på tildeling av ressurser til enkeltelver. Skulle slike få medhold vil rammene ikke holde. Vi vil få en svært fattigslig skole som er på grensen til å være faglig forsvarlig kvalitetsmessig. Jeg vil også advare mot å benytte alternativet med større klasser. Dette både fordi det vil gi et dårlig læringsmiljø i klasse med opp til 32 elever og en lærer og fordi vi ikke har skolebygg som er beregnet på slike grupper. En vil derfor få vansker med å oppfylle normer for areal og luft. Dersom en ikke ønsker å legge ned skoler kan jeg vanskelig se noe annet alternativ enn å tilføre skolesektoren mer ressurser i størrelsesorden 2-3 mill kr årlig. Forutsetningen for vedtaket er dermed ikke til stede uten en betydelig senking av kvalitet på opplæringen med de usikkerheter dette medfører.

24 Kommunestyret Dokumenter utdelt i møte: 1. Brev fra Fagforbundet, Levanger datert Brev fra Kirkevergen i Levanger, datert Forslag i møte: Representanten Gunnar Myhr, H fremmet på vegne av DNA, V og H følgende forslag: Rådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas med følgende endringer: Økonomiplan drift: Eiendomsskatt -3, Overført boligforetaket 1,1 1,1 1,1 1,1 Reduserte inntekter 2,4 1,9 5,9 8,9 Reduserte utgifter: Folkevalgt og administrativ styring -1-1,2-1,5-1,8 Bolig og næring -0,4-0,5-0,5-0,5 Renter -1-0,2-3,9-4,6 Avsetning til driftsmargin Satsene for eiendomsskatt blir etter dette 3 o/00 2,5 o/00 2 o/00 1 o/00 0 o/00 Representanten Trøite (SV) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av SV: Det må utarbeides en plan for omlegging til bruk av bioenergi i offentlige bygg i kommunen. Dette for å nå målsettingene i klimaplanen om mindre utslipp av klimaskadelige gasser. Representanten Trøite (SV) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av SV og SP: Det gjeninnføres 1-7.klasser ved alle barneskoler fra høsten Det forutsettes at dette gjøres innen de foreslåtte rammer for skolen. Det vises til ny opplæringslov vedtatt av Stortinget juni Ordfører Thraning, DNA frammet følgende forslag til endring i investeringsbudsjettet: Stigebil til > 3,0 mill. Vanntank til > 1,0 mill. Verbalforslag: Kjøp av stigebil tas med i utredningen om felles brannordning i samkommunen. Avstemning: Driftsbudsjett: Representanten Trøite, SV`s, pkt 1 i tilleggsforslag, avvist med 32 mot 21 stemmer

25 Representanten Trøite, SV`s, pkt. 2 i tilleggsforslag, vedtatt med 29 mot 24 stemmer Forslaget fra DNA, H og V vedtatt med 33 mot 20 stemmer som ble avgitt for Formannskapets forslag til innstilling. Investeringsbudsjett: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt, med unntak av Pkt. 4 som ble vedtatt med 30 mot 23 stemmer. Ordfører Thraning, DNA`s forslag til endring i investeringsbudsjettet vedtatt med 51 mot 2 stemmer. KOM-052/03 Vedtak: Forslag til Økonomiplan vedtas med følgende endringer/tillegg: Økonomiplan drift: Eiendomsskatt -3, Overført boligforetaket 1,1 1,1 1,1 1,1 Reduserte inntekter 2,4 1,9 5,9 8,9 Reduserte utgifter: Folkevalgt og administrativ styring -1-1,2-1,5-1,8 Bolig og næring -0,4-0,5-0,5-0,5 Renter -1-0,2-3,9-4,6 Avsetning til driftsmargin Satsene for eiendomsskatt blir etter dette 3 o/00 2,5 o/00 2 o/00 1 o/00 0 o/00 Tillegg til investeringsbudsjett: Fylkesveg 108 Åsen: 2 mill Stigebil til > 3,0 mill. Vanntank til > 1,0 mill. Kjøp av stigebil tas med i utredningen om felles brannordning i samkommunen. De årlige investeringsbudsjettene reduseres med 10%. Det forutsettes at barnehageprisene i Levanger kommer på nivå med det som er vedtatt på Stortinget. Ved økte driftsrammer i planperioden, skal pleie- og omsorg prioriteres først. Det gjeninnføres 1-7.klasser ved alle barneskoler fra høsten Det forutsettes at dette gjøres innen de foreslåtte rammer for skolen. Det vises til ny opplæringslov vedtatt av Stortinget juni 2003.

26 Formannskapets møte : Forslag i møte: Representanten Heieraas (SP) fremmet følgende forslag: Tillegg til investeringsbudsjett: Fylkesveg 108 Åsen: 2 mill Representanten Myhr (H) fremmet følgende forslag: Nedtrappingsplan eiendomsskatten: ,0 o/oo ,5 o/oo ,0 o/oo ,0 o/oo ,0 o/oo Representanten Myhr (H) fremmet følgende forslag: De årlige investeringsbudsjettene reduseres med 10%. Representanten Trøite (SV) fremmet følgende forslag på vegne av SV og KrF: Det forutsettes at barnehageprisene i Levanger kommer på nivå med det som er vedtatt på Stortinget. Representanten Trøite (SV) fremmet følgende forslag på vegne av SV: Det må utarbeides en plan for omlegging til bruk av bioenergi i offentlige bygg i kommunen. Dette for å nå målsettingene i klimaplanen om mindre utslipp av klimaskadelige gasser. Representanten Trøite (SV) fremmet følgende forslag på vegne av SV og SP: Det gjeninnføres 1-7.klasser ved alle barneskoler fra høsten Det forutsettes at dette gjøres innen de foreslåtte rammer for skolen. Det vises til ny opplæringslov vedtatt av Stortinget juni Representanten Haugberg (H) fremmet følgende forslag: Ved økte driftsrammer i planperioden, skal pleie- og omsorg prioriteres først. Ordføreren fremmet følgende oversendelsesforslag: Utredning av gågate i Håkon den godes gate fra torget til Domus starter med sikte på evt. å få dette inn i investeringsbudsjettet ved budsjettbehandlingen for Avstemning: Representanten Heieraas, SP forslag ble enstemmig vedtatt Representanten Myhrs, H forslag om eiendomsskatt ble avvist med 10 mot 2 stemmer Representanten Myhrs, H forslag om investeringer ble vedtatt med 10 mot 2 stemmer Representanten Trøites, SV forslag om barnehagepriser ble enstemmig vedtatt Representanten Trøites, SV forslag om bruk av bioenergi ble avvist med 10 mot 2stemmer Representanten Trøites, SV forslag om barneskoler ble avvist med 6 mot 6 stemmer Representanten Haugbergs, H forslag ble vedtatt med 10 mot 2stemmer Ordfører Thranings, DNA oversendelsesforslag ble enstemmig oversendt

27 administrasjonen Rådmannens forslag med vedtatte endringer vedtatt med 10 mot 2 stemmer FOR-066/03 Vedtak: Forslag til Økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn fram til Kommunestyrets møte 27. august med følgende endringer/tillegg: Tillegg til investeringsbudsjett: Fylkesveg 108 Åsen: 2 mill Det forutsettes at barnehageprisene i Levanger kommer på nivå med det som er vedtatt på Stortinget. Ved økte driftsrammer i planperioden, skal pleie- og omsorg prioriteres først. De årlige investeringsbudsjettene reduseres med 10%. Oversendelsesforslag: Utredning av gågate i Håkon den godes gate fra torget til Domus starter med sikte på evt. å få dette inn i investeringsbudsjettet ved budsjettbehandlingen for FOR-066/03 INNSTILLING: Forslag til Økonomiplan vedtas med følgende endringer/tillegg: 1. Tillegg til investeringsbudsjett: Fylkesveg 108 Åsen: 2 mill 2. Det forutsettes at barnehageprisene i Levanger kommer på nivå med det som er vedtatt på Stortinget. 3. Ved økte driftsrammer i planperioden, skal pleie- og omsorg prioriteres først. 4. De årlige investeringsbudsjettene reduseres med 10%. FORMANNSKAPETS MØTE 11. AUGUST: RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Forslag til Økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn fram til Kommunestyrets møte 27. august RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Forslag til Økonomiplan vedtas Saksopplysninger: Formannskapet ga den 28. mai rådmannen i oppdrag å lage forslag til økonomiplan basert på utarbeidet disposisjon, mål, og foreløpige rammeberegninger. Rådmannens foreløpige forslag ble utarbeidet til formannskapets møte 18. juni hvor det ble utdelt og samtidig sendt på en intern høringsrunde. Det har kommet enkelte innspill i den interne høringsrunden. Dessuten har Stortinget ved sin behandling av Kommuneproposisjonen og Revidert Nasjonalbudsjett gitt noen nye rammebetingelser.

28 Stortingsflertallet vedtok å be regjeringen øke kommunenes frie inntekter med 1,5 mrd kroner i 2004 i forhold til regjeringens forslag i kommuneproposisjonen. Det er ikkje helt klart om rammeøkningen bare gjelder kommunene eller om den også skal omfatte fylkeskommunene. KS antar at økningen vil gå til hele kommunalforvaltningen og bruker en andel på 80% av rammen til kommunene, dvs omlag 1,2 mrd kroner. Stortinget styrket også den foreslåtte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere og gjorde den om til en overslagsbevilgning. Trolig betyr dette en økning med om lag 250 mill.kr mer enn i opprinnelig forslag. Dette tolkes også som endel av de frie inntektene og må dekkes innen potten på 1,2 mrd. kroner Da står det tilbake 950 mill.kr som disponeres mot skatt og rammetilskudd i 2004.

29 Den såkalte Stolp-modellen er oppdatert med disse forutsetningene og nye folketall. For Levanger kommune sin del viser beregningene følgende økninger i skatt og rammetilskudd i planperioden: ,5 mill 4 mill 4 mill 2 mill De endringen som ellers er foretatt i heftet er mest av redaksjonell art, men det er også gjort mindre endringer i investeringsbudsjettet og i målformuleringene. Vurdering: I Foreløpig forslag opererte vi med en prognose på ca 3 mill i underskudd for Det er særlig innenfor barnevern, økonomisk sosialhjelp og pleie og omsorg det er for trange rammer i forhold til aktiviteten, mens det heldigvis også er områder som går bedre enn budsjettert. Etter at Stortingen vedtok økt G-regulering har KLP gitt foreløpig varsel om størrelsen på lønns- og G-reguleringen av pensjonspremiene. Det kan se ut som om vi får en økt kostnad på ca 1,5 mill mer enn budsjettert. Ny prognose for 2003 er da en negativt resultat på 4,4 mill. Det betyr i så fall at det vil gjenstå mer i akkumulert underskudd å dekke i I foreløpig forslag var det ikke funnet rom for å dekke inn fryktede overskridelser i 2003 på 2004-budsjettet, slik at det gjensto 3 mill til dekning i Jeg foreslår å bruke de økte inntektene til fullstendig dekning av tidligere års underskudd i 2004, dvs 15,9 mill etter de nye anslagene. Med de samme rammer for øvrig, og med den tempoplan for nedtrapping av eiendomsskatt som formannskapet vedtok den 28.mai får vi da mulighet til å avsette mesteparten av nødvendig driftsmargin i 2005 og kan gjøre skikkelige grep med human- og realkapitalen, samt starte en nedbetaling av gjeld i Styrking av kvalitet på tjenestene (B-E-tiltak) er det imidlertid ikke funnet rom for uten gjennom effektiviseringstiltak og omprioriteringer. Det legges opp til følgende profil på bruken av den ufordelte ramma etter at en ferdig med nedbetaling av det bokførte underskuddet: Avsetning til driftsmargin 1,6 16,4 2 2 Avsetning humankapital 2,6 2,6 2,6 Avsetning realkapital Nedbetaling av gjeld 9,4 8,4 Dette viser at det er mulig for Levanger kommune å opprette en sunn økonomi i løpet av økonomiplanperioden. Det kreves imidlertid fortsatt vilje til strenge prioriteringer og hard budsjettstyring. Det forutsettes også en langsiktig nedtrappingsplan av eiendomsskatten, og at en er villig til å bruke eiendomsskattepenger på oppbygging av reserve og til økt satsing på vedlikehold av realkapitalen.

30 FORMANNSKAPETS MØTE 28. MAI 2003: RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Rådmannen gis i oppdrag å lage forslag til økonomiplan basert på vedlagte disposisjon, mål, og foreløpige rammeberegninger. Utdelt i møte: Brev fra Baklandet Velforening, datert ble lagt fram i møte som vedlegg til saken side 2 Forslag i møte: Representanten Jostein Trøite, SV fremmet følgende forslag: Rådmannen legger til grunn i arbeidet med økonomiplan at eiendomsskatt beholdes uendra i perioden. Ved eventuell endring i regelverket for eiendomsskatt, innføres eiendomsskatt i hele kommunen. Representanten Jostein Trøite, SV fremmet følgende oversendelsesforslag: Formannskapet ber Rådmannen ta kontakt med arbeidsgruppa for nytt kulturhus i Levanger for å drøfte en evt. kommunal deltakelse i samarbeid med bla. Frivillige lag og organisasjoner. Etter at strek var satt, fremmet representanten Sigvard Gilstad, H flg. Forslag: I det videre arbeidet ligger Alt. 1 til grunn vedr. eiendomskatten Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak vedtatt med 11 mot 2 stemmer som ble avgitt for representanten Trøites forslag. Det ble ikke votert over Gilstads forslag FOR-056/03 Vedtak: Rådmannen gis i oppdrag å lage forslag til økonomiplan basert på vedlagte disposisjon, mål, og foreløpige rammeberegninger. OVERSENDELSESFORSLAG: Formannskapet ber Rådmannen ta kontakt med arbeidsgruppa for nytt kulturhus i Levanger for å drøfte en evt. kommunal deltakelse i samarbeid med bla. Frivillige lag og organisasjoner. Formannskapets møte : Forslag i møte: Saken utsettes til nytt møte mandag 12. mai RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapets ber rådmannen utarbeide forslag til økonomiplanrammer basert på følgende strategier/mål og tiltak:.

31 Saken behandles på nytt i møte 28. mai. Vedlegg: 1. Fylkesmannens brev av Kommunene og norske økonomi fra KS og Econ, senter for økonomisk analyse. 3. Gruppebesvarelser fra Økonomiplanseminaret april. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 49/01 (Forny 2001) K-sak 68/02 (økonomiplan ) Innledninger fra økonomiplanseminaret Saksopplysninger: Kommunestyret skal hvert år vedta en rullerende økonomiplan for 4 år. Det er i Kommunelovens 44 Stortinget har gitt retningslinjene for Kommunenes økonomiplaner. Lovteksten gjengis i sin helhet: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Formannskapet har et spesielt ansvar for økonomiplanarbeidet, og har dette som en av 3 lovbestemte oppgaver. De to andre er å fremme forslag til årsbudsjett, samt innstille på årsregnskapet. Levanger kommunestyre vedtok Økonomiplan i sitt møte I forbindelse med vedtaket ba SV sin kommunestyregruppe om lovlighetskontroll av

32 vedtaket. Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll. I brev av skriver fylkesmannen: Økonomiplanen for er i strid med kommunelovens 44. Det er ingen automatikk i at ugyldighet fører til opphevelse av vedtak. Vi finner det i denne konkrete sak ikke hensiktsmessig å oppheve vedtatt økonomiplan, men ber om at forholdene rettes opp for neste økonomiplan. Den siste gyldige økonomiplanen for Levanger kommune er derfor den planen som ble vedtatt sammen med Forny 2001 den 19. september I forbindelse med Forny 2001 vedtok kommunestyret et nytt styringssystem for Levanger kommune basert på Balansert Målstyring (BMS) og med styringskort som det operative verktøyet. 1. generasjons styringskort fikk disse styringsperspektivene: Samfunn og brukere Tjenester Organisasjon Økonomi Visjon og overordna mål ble hentet fra kommuneplanen og strategidokumentet for omstillingsarbeidet, mens hovedmålene ble utviklet i prosjektet. Den overordna delen av det første styringskortet ser slik ut: Visjon Overordna mål Levanger triveligst i Trøndelag! En kommune kjent for trivsel Innbyggere med opplevelse av at de og kvalitet bor i en kommune Næringsliv bygd på høg Ansatte med opplevelse av at de kompetanse og kvalitet jobber i en organisasjon Tjenester Organisasjon Økonomi T1-Tilbud med riktig kvalitet tilpasset brukerne Styringsperspektiv brukere Samfunn og Hovedmål S1- Befolkningsv ekst O1- Kvalitetsbevisste og motiverte medarbeidere O2-Gode interne støttefunksjoner O3-Lavt sjukefravær Ø1-Økonomisk handlefrihet Ø2-God budsjettstyring Det er grunn for formannskapet til å vurdere om dette hierarkiet skal revurderes. I følge Forny 2001 skal tiltak prioriteres i følgende rekkefølge: Prioritet nr 1: Tiltak som bidrag til at Levanger gjenvinner sin økonomiske

33 handlefrihet Prioritet nr. 2: Tiltak som bidrar til at Levanger får en mer endringsdyktig og effektiv organisasjon Prioritet nr. 3: Tiltak som bidrar til økt service- og brukerorientering av Kommunens tjenester Prioritet nr. 4: Tiltak som styrker Levangers konkurransekraft som bo-, nærings- og servicesenter Disse målene/prioriteringene skal nå rulleres. Det er gjennom arbeidet med økonomiplanen disse revurdering av målene skjer. Vurdering: Siden Kommunestyret vedtok den siste gyldige økonomiplanen har det skjedd flere ting som påvirker den kommunale økonomien og det handlingsrommet Levanger kommune har. Eksempler på dette er: Stor vekst i lønns- og pensjonskostnader Høyere aktivitet enn forutsatt på enkelte områder. Særlige utfordringer innen barnevern og pleie- og omsorg Noen kostnader øker uten at kommunen påvirker dem, bl.a får vi pålegg om ny brannordning fra Lavere vekst i statlige overføringer enn forventa I forhold til de økonomiske målene bør følgende status nevnes: Ca 19 mill i akk underskudd + ca 1,5 i underskudd for den norske Kirke som kommunen må dekke. Ca 9 mill i premieavvik pensjon som må dekkes inn over de kommende årene Det er ikke satt av noe til driftsmargin. Vedtak i Forny på 3% (18 mill) Vi har ikke kommet i gang med styrking av real- og humankapital Det er store forventninger til Kvalitetsheving tjenester (A-E-tiltak), men det er ikke avsatt noe til dette før etter underskuddsdekning og avsetning til driftsmargin. Når det gjelder den økonomiske utvikling for kommunesektoren generelt har vi opplevd en svekkelse over flere år. KS har ved hjelp av konsulentselskapet Econ fått utarbeidet en økonomisk analyse, Kommunene og norsk økonomi Denne legges ved som bakgrunnsinformasjon for formannskapets arbeid med økonomiplanen. Formannskapet inviterte administrasjonen til dialogseminar om økonomiplanarbeidet april. I tillegg til diverse innledninger som følger saken som utrykte vedlegg arbeidet forsamlingen i grupper med 2 sett av oppgaver. Den første dagen ble det foretatt en analyse av status for kommunen innenfor de ulike styringsperspektivene og helhet. Besvarelsene følger som vedlegg. Andre dag ble det arbeidet med en justering av den overordna målstrukturen. Også disse besvarelsene gjengis som vedlegg.

34 På møtet med gruppelederne den 29.4 ble opplegg for videre arbeid med økonomiplanen drøftet. Konklusjonen på møtet var at formannskapet setter av tid i sitt møte 7. mai for å bearbeide gruppebesvarelsene og utvikle strategier for økonomiplanperioden Rådmannen vil til møte legge fram en liste over de tiltak for Kvalitetsheving tjenester (B E tiltak) som fulgte av Forny I tillegg vil det bli framlagt en mer detaljert liste over nye A-tiltak vurdert ut fra rapporten for 1. kvartal 2003, jfr. egen sak. Administrasjonen tar så tak i disse strategiene og kommer med en skisse til økonomiplanrammer basert på disse og kommuneproposisjonen som blir framlagt 15. mai og presentert 16. Møtet 28. mai vil da bli det avgjørende møtet hvor formannskapet drøfter tall og konkrete tiltak.

35 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR DISPONERING AV AVFALL FRA BYGGING, REHABILITERING OG RIVING Saksansvarlig: Camilla Ditlevsen Arkiv: K2-L00, K3-&00 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: Sigvard Gilstad, H Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Plan- og utviklingskomité CDI 075/03 Plan- og utviklingskomité CDI 098/03 Kommunestyret CDI 058/ Plan- og utviklingskomité Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. PUK-098/03 Innstilling: Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall vedtas. 2. GANGS BEHANDLING RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall vedtas. Vedlegg: 1. Delegasjonsvedtak 2. Brev til Miljøverndepartementet 3. Brev fra Miljøverndepartementet 4. Mal for kommunal forskrift 5. Forslag til forskrift for Levanger kommune 6. Blankett for avfallsplan 7. Blankett for miljøsaneringsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 8. Sft: Veileder for tiltakshavere, disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

36 9. Sft: Veileder for kommunene, disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving 10. Uttalelse fra Retura IR AS datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen, datert Saksopplysninger/vurdering: I medhold av plan- og utviklingskomiteens vedtak på møte har forslag til forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall vært utlagt til offentlig ettersyn. Følgende uttalelser har kommet inn: 1. Retura IR AS, (utdrag): Retura IR ser positivt på at Levanger kommune innfører Forskrift om disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving. Under forutsetning av at entreprenørene velger vårt selskap for mottak og behandling av dette avfallet gir det oss muligheter til å kunne bistå de med rådgivningstjeneste helt fra oppstarten av bygge- eller rivnings/rehabiliterings prosjekter. Det vil kunne gi en forsvarlig avfallshåndtering ved nybygg og en sikker miljøsanering i forkant av rivnings/rehabiliteringsprosjekter. Videre vil det gi oss en mulighet til å kunne planlegge mottaket av de forskjellige avfallsfraksjonene. Kommentarer: Retura IR AS er et heleid datterselskap av Innherred Renovasjon og overtok fra driften av behandlingsanleggene på Mule og i Skjørdalen, innsamling av husholdningsavfall i Levanger og Verdal, innsamling av næringsavfall fra hele regionen og driften av slam og septikkbilene. Retura IR har også ansvaret for driften av gjenbrukstorgene i Inderøy, Verdal og Levanger. I samarbeid med Retura IR vil Levanger kommune, ved innføring av forskriften, få god oversikt over avfallsstrømmene og avfallshåndteringen innenfor kommunen. 2. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen, : Flere kommuner i Norge har problemer med ulovlig disponering av bygge- og anleggsavfall. Miljøvernavdelingen synes det er positivt at Levanger kommune, som den første kommunen i fylket, planlegger å innføre ovennevnte forskrift. Dette vil være et viktig redskap når det gjelder kontroll med disponeringen av bygg- og anleggsavfall i kommunen. Kommentarer: Flere kommuner i fylket vil med stor sannsynlighet innføre forskriften. Levanger kommune vil, som første kommune i fylket, være med å bidra til en mer miljøvennlig bygge- og anleggsbransje Plan- og utviklingskomité Forslag i møte: Ingen.

37 Avstemning: Enstemmig. PUK-075/03 Vedtak: Forslag til forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall legges ut til offentlig ettersyn. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Forslag til forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: 1. Delegasjonsvedtak 2. Brev til Miljøverndepartementet 3. Brev fra Miljøverndepartementet 4. Mal for kommunal forskrift 5. Forslag til forskrift for Levanger kommune 6. Blankett for avfallsplan 7. Blankett for miljøsaneringsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 8. Sft: Veileder for tiltakshavere, disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving 9. Sft: Veileder for kommunene, disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Saksopplysninger: Bakgrunn Bygg- og anleggsavfall (BA-avfall) utgjør i mengde en av de største avfallsstrømmene i Norge. Avfallet er sammensatt og består i tillegg til omfattende enhetlige masser som tre, betong og tegl, også av betydelige mengder spesialavfall. Bare en liten del av dette avfallet går i dag til ombruk eller gjenvinning. Mange steder er det også problemer med forsøpling eller annen ulovlig disponering. Bygg- og anleggsavfall De mest vanlige typene BA-avfall i henhold til Norsk Standard (NS 9431) er 1) Rent trevirke. Tre som ikke er behandlet med maling, lakk eller kjemikalier, for eksempel kapp, flis, spon og paller. Må være helt rent for forurensning. 2) Behandlet trevirke. Rivningsvirke, kapp osv. som er forurenset eller behandlet med kjemikalier, for eksempel kreosotimpregnert trevirke. 3) Papir, papp og kartong. Inkluderer esker, papir osv. som er emballasje til nye bygningsmaterialer. 4) Plast. Inkluderer alle typer emballasjeplast rundt nye bygningsmaterialer.

38 5) Glass. Rent bygningsglass, emballasjeglass osv. Gjelder ikke isolerglassruter fra perioden som inneholder PCB. 6) Metaller. Rene metaller uten forurensninger. 7) EE-avfall. Alle kasserte produkter som er avhengig av strøm eller spenning for å fungere, inkludert lysrør og sparepærer. Kan inneholde en rekke miljøfarlige stoffer. 8) Forurenset betong, tegl og takstein. Med eller uten armeringsjern. Kan være spesialavfall hvis forurensning er omfattende. 9) Ren betong, tegl og takstein. Inkluderer andre typer betongvarer som er fri for forurensning. Betong må være nedknust og fri for armeringsjern. 10) Stein, grus, sand og lignende. Rene, naturlige masser fra byggetomt, for eksempel utsprengning for veger og tomter. 11) Gips. Inkludert gipsbaserte materialer. 12) Blandet avfall. Alt avfall som ikke sorteres, bl.a. organisk materiale (alt som er brennbart/nedbrytbart). 13) Spesialavfall. Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med andre typer avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Helse- og miljøfarlig avfall Asbest Asbest og asbestholdige materialer kan bl.a. finnes i ventilasjonskanaler, rørisolasjon, utvendig vegg- og takkledning (eternittplater), vegg- og takplater, brannisolasjon osv. Asbest ble forbudt å bruke etter Asbest i hele plater representerer ingen helserisiko, det er inhalert asbeststøv som er farlig. Asbeststøv kan bl.a. føre til asbestose (asbeststøvlunge) og lungekreft. Eksempel på bruk av asbest. EE-avfall Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) kan inneholde miljøfarlige stoffer. Eksempler på EE-avfall er belysning, vaskemaskiner, tele- og dataanlegg, alarmanlegg, elskap, varmtvannsberedere, kjøl og frys, kabler og ledninger, pumper og komponenter med oppladbare batterier.

39 PCB Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. PCB finnes bl.a. i Kondensatorer i lysarmatur, gamle vaskemaskiner og lignende. Forseglingslim rundt isolerglassruter produsert i perioden Fugemasser Maling på betongvegger Alt PCB-holdig bygningsavfall skal leveres som spesialavfall. Kondensator i lysarmatur PCB i isolerglassrute Halonanlegg Kan finnes i brannslukkingsanlegg, for eksempel i datarom. Oljetanker Kan finnes i alle bygg som har eller har hatt oljefyr. De kan også finnes utendørs, ofte nedgravd.