Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Einar Heitmann Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 21/2008 Godkjenning av protokoll 22/2008 Meldinger 11/2008 Kartlegging av rørtraseer i Lier 23/ /1, Sandaker østre. Søknad om midlertidig omdisponering av dyrka mark ved Linnesvollen Rideskole. 24/2008 Baches vei - kjøring på gang-/sykkelvei 25/2008 Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt - utfylling i Gilhusbukta. 1. gangs behandling. 26/2008 Vennskapssamarbeid Nord/Sør - videre arbeid 27/2008 Vennskapssamarbeid nord/sør - oppnevning av nytt medlem i kontaktgruppe

3 21/2008 Godkjenning av protokoll

4

5 22/2008 Meldinger

6

7 Meldinger

8 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1015 Saksbehandler: Tore Stockinger 11/2008 Miljøutvalget Om kartlegging av rørtrasèer i Lier kommune - Vann og avløp Spørsmål fra Søren Falch Zapffe Kartlegging av rørtraseer i Lier. Det dukker stadig opp saker på den kommunale dagsorden hvor det er behov for å vite hvor ulike rørtraseer går. Dette gjelder selvfølgelig hovedvannledninger (Glitrevannverket) og det kommunale ledningsnett med tilhørende stikkledninger. Et annet område er de ulike jordvanningsselskapene med tilhørende ledningsnett. Jeg har forstått det slik at kartleggingen her baserer seg i høy grad på enkeltpersoner med lokalkompetanse. Hva gjøres for å sikre at ledningsnettet - både det offentlige og det private - er tilstrekkelig og forsvarlig dokumentert? Spørsmål fra Ole Marius Evensen Melding til MU ang private vannledningsnett i kommunen, samt sikring av disse. Jeg ønsker en melding så snart det lar seg gjøre om ovennevnte forhold. Det er viktig at slike opplysninger blir kjent, så de ikke går tapt med personer som i dag har kjennskap til disse ledningsnett. Det er også viktig i forhold til ulike prosjekter at anleggene er merket på de kommunale kart.

9 Hovedledninger som eies av Lier kommune. Alle hovedledninger for vann og avløp som skal overtas av Lier kommune skal dokumenteres ifølge Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg for Lier kommune. Denne instruksen er vedlegg til Lier kommune sin VA-norm. ( velg Lier.) Se kapittel 3.9 om krav til sluttdokumentasjon under lokale bestemmelser. Det refereres til denne i anbudskontrakter. I forbindelse med arbeidene i Godt vann prosjektet (GVD) med lekkasjekontroll er det utarbeidet en høringsutgave til ny felles instruks for innmåling for GVD-kommunene. Dette gjøres for å heve fokus og kvalitet på innmålingen i kommunene og dermed heve kvaliteten på kartverkene. Den nye instruksen bygger på utgangspunktene fra Lier og Nedre Eiker, samt skisser fra Bergen kommune sin instruks. Lier kommune vil ta i bruk den nye versjonen om kort tid. Offentlige ledninger blir registrert i vårt kartsystem Gemini-VA, som er vårt fagsystem for VA-ledninger. Dette blir utført så raskt som tilgjengelige ressurser strekker til, etter vi har mottatt dokumentasjon fra anleggene. Et skarpere fokus på sluttdokumentasjon og innmåling de senere årene har ført til en vesentlig kvalitetshevning på disse arbeidene, men det gjenstår fortsatt noe innen oppfølging og holdninger i bransjen. Et felles fokus på dette i GVD vil nok på sikt bedre situasjonen ytterligere. Eldre eksisterende ledningsanlegg er stort sett bra kartlagt, men enkelte strekninger særlig utenfor tettbebyggelse kan bli bedre. Slike ledninger blir sett på ved behov og kapasitet. Private fellesledninger og stikkledninger. Private VA-ledninger skal meldes og dokumenteres i henhold til Reglement for sanitæranlegg, Tekniske bestemmelser, der punkt B3 omhandler dokumentasjon, samt vårt skriv Krav til innmåling av stikkledninger. Begge dokumentene ligger som vedlegg til VAnormens kap.3.9. Per dato blir det ikke prioritert å fortløpende registrere private ledninger i digitalt kartverk, men det er et ønske/mål at også private stikkledninger og fellesanlegg blir registrert. Det er fortsatt ulik kvalitet på dokumentasjon som mottas. Det krever en del arbeid med oppfølging for å heve kvaliteten på dette og for tiden mangler det full bemanning på oppfølging av disse sakene. En god del stikkledninger er registrert digitalt, men med ulik kvalitet. Kartskisser og ferdigmeldinger fra rørleggere må fortsatt sjekkes manuelt dersom publikum henvender seg om private ledninger. Slike meldinger ligger sortert på gnr/bnr i vårt arkiv. Nye saker blir skannet til elektronisk arkiv på samme måte som andre saker. Alle henvendelser fra innbyggere og andre blir besvart så godt det lar seg gjøre. Ved slike henvendelser om private anlegg kan vi ikke alltid hjelpe til med kart eller nøyaktig kart. Ledningseier må da selv lokalisere ledningen og de oppfordres til å gi tilbakemelding om det de finner ut til Anlegg og eiendom. Jordvanningsanlegg. Jordvanningsanlegg er private og selvstendige vannledningsnett som ikke er knyttet til offentlig vannforsyningsnett. Slike ledningsnett blir i dag ikke dokumentert i kommunens ledningskart. Det gjøres ikke i dag noe arbeid med å registrere disse. Unntatt er enkelte korte

10 strekninger der de kommer i kontakt med våre anlegg og der vi ser slike kummer nær våre anlegg. Det finnes kart over følgende jordvanningsanlegg på landbrukskontoret: Øverskogen Vanningsanlegg Lierelven Jordvanning Ytre Lier Jordvanning Renskaug og Landfald Jordvanning Sylling Jordvanning Tveten Jordvanning Røed Jordvanning Egge Jordvanning Kartene er ikke så nøyaktige. Antatt målestokk er 1:5000. Disse kartene holdes ikke oppdatert

11 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/841 Arkiv: Saksbehandler: Per Rønneberg Hauge Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/2008 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2008 Miljøutvalget /1, Sandaker østre. Søknad om midlertidig omdisponering av dyrka mark ved Linnesvollen Rideskole. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om midlertidig omdisponering av ca 18 daa dyrka mark på Sandaker Østre, gnr 38 bnr 1 i Lier kommune, godkjennes til Tillatelsen gjelder inntil reguleringsplan for området ved Linnesvollen ridesenter er godkjent, men - området må føres tilbake til dyrka jord dersom reguleringsplan ikke er godkjent innen Matjorda skal tas av og legges i ranke i forbindelse med omsøkte areal. Vedtaket hjemles i jordlovens 1 og 9. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Drammen og omegn rideklubb søker på vegne av Siren Bjørnstad og Ole Kristian Jensen, eier og bruker av Sandaker Østre gbnr 38/1, tillatelse til midlertidig omdisponering av nytt område for å kunne utvide grusbanen. Området er ca 2,8 daa dyrka jord av meget god kvalitet. Område er i kommuneplanen LNF-område, og grenser mot område som disponeres av rideklubben i nord og øst. Det søkes samtidig om forlengelse av gjeldende tillatelse til midlertidig omdisponering av oven nevnte ca 15 daa dyrka mark. Rideklubben har siden 2006 forberedt arbeidet med reguleringsplan. Planoppstart er nå varslet og arbeidet med å utarbeide reguleringsplan pågår. Reguleringsplanen vil omfatte det område som i kommuneplan er satt av til friområde og øvrige områder som rideklubben disponerer. I tilegg vil noe område utenfor dette omfattes av reguleringsplanen. Det foreligger skisser over arealbruken, men nærmere arealvurderinger vil bli tatt i utarbeidelsen av reguleringsplanen.

12 Rådmannen er i tvil om midlertidig omdisponering av nytt område bør godkjennes. Rådmannen vektlegger rideklubbens behov og at tiltaket er midlertidig, og anbefaler at midlertidig omdisponering gis inntil reguleringsplan for området ved Linnesvollen ridesenter er godkjent, men at området må føres tilbake til dyrka jord dersom reguleringsplan ikke er godkjent innen Vedlegg: Kartutsnitt av omsøkte areal, ØK 1:2000 Kartutsnitt - oversikt over driftsenheten, ØK 1:5000 Illustrasjonsskisse alt.1. Full utbygging. Nils Tveit as Søknad om omdisponering. Ole Kristian Jensen, Søknad om midlertidig omdisponering. Drammen og Omegn Rideklubb v/ B. O. Hauglin, Utredning: Drammen og omegn rideklubb søker på vegne av Siren Bjørnstad og Ole Kristian Jensen, eier og bruker av Sandaker Østre gbnr 38/1, tillatelse til midlertidig omdisponering av nytt område for å kunne utvide grusbanen. Området er ca 2,8 daa dyrka jord av meget god kvalitet. Område er i kommuneplanen LNF-område, og grenser mot område som disponeres av rideklubben i nord og øst. Det søkes samtidig om forlengelse av gjeldende tillatelse til midlertidig omdisponering av oven nevnte ca 15 daa dyrka mark. Sandaker Østre er totalt på 241 daa, hvorav 176 daa lettbrukt fulldyrka jord, 52 daa produktiv skog av høy bonitet og 13 daa annet areal. Eiendommen er bebygd med våningshus, sidebygning, to gartnerboliger, låve, kjølelager og 10 daa veksthus. Driftsopplegget er epleproduksjon, korndyrking og agurk- og salatproduksjon i veksthus. Rideklubben har siden 2006 forberedt arbeidet med reguleringsplan. Planoppstart er nå varslet og arbeidet med å utarbeide reguleringsplan pågår. Reguleringsplanen vil omfatte det området som i kommuneplanen er satt av til friområde og øvrige områder som rideklubben disponerer. I tilegg vil noe areal utenfor dette omfattes av reguleringsplanen. Det forligger skisser over arealbruken, men nærmere arealvurderinger vil bli tatt i utarbeidelsen av reguleringsplanen. Rideklubben angir å ha behov for å disponere større areal for å kunne fortsette å arrangere internasjonale stevner. I tillegg til hovedbanen som brukes ved stevner må de disponere en reservearena som kan brukes ved dårlige værforhold. De ønsker derfor å utvide dagens grusbane til å tilfredsstille krav til reservebane. Banen må være klar til årets/sommerens Norway Grand Prix, og klubben kan derfor ikke vente på reguleringsplan. Omsøkte areal er dyrka jord av meget god kvalitet og er mot sør en del av ett stort sammenhengende område med dyrkajord. Det er vurdert om det er nødvendig med behandling av saken etter plan- og bygningsloven. Rådmannen har kommet fram til at det ikke er nødvendig, hensyntatt arbeidet med reguleringsplan, tiltakets størrelse og at eventuell dispensasjon vil være av midlertidig karakter. Lovgrunnlaget

13 Jordloven 9 bestemmer som et viktig nasjonalt hensyn at dyrka jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Kommunen kan gi samtykke til omdisponering når særlege høve foreligger. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering hvor det kan legges vekt på godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet, det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi og om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Det er ikke nødvendig med samtykke til omdisponering når bruken av jorda tar sikte på jordbruksproduksjon, eller når det dreier seg om omdisponering av annet areal enn dyrka og dyrkbar jord. Jordbruksproduksjon er all planteproduksjon i jordbruk og hagebruk der jorda blir brukt som vekstmedium. Begrepet omfatter videre bygninger som er direkte knyttet til driften av eiendommen, samt våningshuset. Rådmannens vurdering Idrettsanlegg kan regnes å ha samfunnsinteresse av en viss vekt, spørsmålet i denne saken er om utvidelse av anlegget for å kunne arrangere internasjonale stevner har tilstrekklig vekt til å akseptere nedbygging av god dyrka mark, særlig i en kommune som vektlegger jordvernet så sterkt i kommuneplan og landbruksplan, og når det er nasjonale mål om å redusere nedbygging av slike områder. Ett moment i saken er at utvidelse av Linnesvollen nesten uansett vil beslaglegge dyrka jord, og at omdisponering av omsøkt område er klart å foretrekke framfor utvidelse mot sør. Jordvernsmessig er området mellom rideskolen og bebyggelsen på Kjellstad viktig, og rådmannen mener det er vesentlig å få til en klar og god avgrensing av rideanlegget - og næringsområdet mot Ringeriksveien, mot dyrka jorda i sør. I utgangspunktet er det ønskelig at arealvurderinger gjøres i plansammenheng, eventuell midlertidig omdisponering kan tolkes som at nedbygging allerede er mer eller mindre akseptert. Samtidig er det slik at rideklubben har satt seg i en posisjon hvor de ikke kan avvente planbehandling og hvor det er viktig med rask avklaring. Rådmannen mener det er mulig å behandle denne saken som en midlertidig omdisponering, og samtidig beholde friheten til endelig arealdisponering til reguleringsplanen. Kommunen har behandlet og godkjent andre søknader om midlertidig omdisponering for bygging av ridebane. Dette taler for å gi tilsvarende godkjenning i denne saken. Rådmannen er i tvil om midlertidig omdisponering av nytt område bør godkjennes. Rådmannen vektlegger rideklubbens behov og at tiltaket er midlertidig, og anbefaler at midlertidig omdisponering gis inntil reguleringsplan for området ved Linnesvollen ridesenter er godkjent, men at området må føres tilbake til dyrka jord dersom reguleringsplan ikke er godkjent innen

14

15

16 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/3025 Arkiv: Q21 Saksbehandler: Arve Ruud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 24/2008 Miljøutvalget Baches vei - kjøring på gang-/sykkelvei Rådmannens forslag til vedtak: Gang-/sykkelveien beholdes som i dag, og stenges fysisk for å hindre gjennomkjøring. Baches vei skiltes som blindvei. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: 1. Kartskisse 2. Kopi av uttalelse fra Nøste Vel 3. Kopi av uttalelse fra lensmannen i Lier Utredning: Baches vei er i prinsippet stengt for gjennomkjøring ved at et kort stykke av veien er regulertog skiltet som gang-/sykkelvei, hvor det da ikke skal kjøres med motorkjøretøy. Skiltingen er vist på vedlagte kartskisse. Det har vist seg at det likevel blir kjørt på denne gs-veien, og vi har mottatt mange klager over dette. Vi har foretatt telling, og denne har vist at det passerer gjennomsnittlig 450 kjøretøy pr. døgn mandag-fredag, og noe under halvparten av dette lørdag-søndag. Gjennomsnittshastigheten ble målt til ca. 30 km/t. Det er observert at et betydelig antall av disse kjører til og fra de nye boligene nr For folk som f.eks kommer fra Nøsteveien er det mye kortere å kjøre her enn å kjøre rundt hvor det i tillegg er mange humper å passere. Alternativer:

17 Ikke gjøre noe: Å godta ulovlig kjøring på en skiltet gang-sykkelvei bidrar til ytterligere svekkelse av en fra før dårlig skiltrespekt. Rådmannen vil ikke gå inn for det. Anlegge fartshumper for å gjøre veien mindre attraktiv: Generelt virker fartshumper avvisende, og en kan tenke seg en løsning hvor det anlegges et antall humper mellom Eikeliveien og den nevnte gs-veien. Dette kan tenkes å ha en viss effekt på de som kjører gjennom hele Baches vei til mål andre steder, men trolig mindre for de som skal til/fra adresser i veien. Stenge fysisk og skilte som blindvei: Vi vurderer det slik at den eneste måten en kan hindre gjennomkjøring på, er å stenge fysisk, f.eks med bom. Eikeliveien og Bruusgaards vei vil da få økt trafikk. Et annet alternativ er å omregulere gs-veien til kjørevei, for å fordele trafikken på alle veiene i området. Konklusjon: Rådmannen ser to løsninger som de mest aktuelle. Den ene er å stenge gs-veien fysisk, og den andre er å omregulere den til kjørevei. Baches vei er smal og det mangler fortau. Vi har mottatt uttalelser fra Nøste Velforening og fra lensmannen i Lier. Både velforeningen og lensmannen ønsker at veien sperres fysisk for å hindre gjennomkjøring. På bakgrunn av dette vil rådmannen gå inn for at det ikke blir tillatt med gjennomkjøring og at det stenges fysisk.

18

19 Til Lier Kommune Planseksjonen V / Arve Ruud Lier Stenging av bachesvei, Nøste for kjøretøy Nøste Vel har etter innspill fra flere naboer behandlet saken om å stenge bachesvei for kjøretøy. Bakgrunn Veien er i dag skiltet som gangvei og stengt for gjennomkjøring. Tidligere var det også fysiske veisperringer som hindret gjennomkjøring disse er i dag fjernet. De siste årene har det vært en kraftig økning i antall daglige passeringer og veien brukes som gjennomkjørings vei for mange både mot Lier og Drammen. I tillegg kommer all trafikk til barnehagene og ny bebyggelse i området. Slik veien fremstår i dag er den uegnet som barns skolevei. Barna går på en smal, smal veg, med vei skuldre som er i oppløsning. På vinterstid er dette ekstra ille. Da er veien glatt, det er mørkt og bilene må ha fart for å komme opp bakken. Innstilling Det er et ønske fra beboere og barn at det settes opp en fysisk veisperring der den tidligere var plassert, slik at trafikken blir redusert til det minimale og barna kan komme seg trygt til og fra skolen. Det vil også vær at stor betydning for nærmiljøet at dette tiltaket gjennomføres. Nøste vel har behandlet saken på styremøte og stiller seg bak denne innstillingen. Vi håper Lier kommune vil ta tak i problemstillingen og kommer med en avklaring så snart som mulig. Vennlig hilsen Nøste Vel Trude Torgersen Styremedlem Kopi; Lensmann i Lier Trude Torgersen Seebergsv 11, 3400 Lier trude.tor g ersen(å)volleyball.no

20 Side 1 av 1 Arve Ruud (Plan) Hei! Fra: Torgersen, Trude [Trude.Torgersen@nif.idrett.no] Sendt: 5. desember :55 Til: Arve Ruud (Plan) Kopi: arne.laualien@politiet.no Emne : Ønske om stenging av bachesvei Nøste Jeg har tidligere vært o kontakt med dere begge i forbindelse med denne saken. Nå har vi imidlertid fått saken tatt op i Nøste vel og her kommer den oversendt til Lier Kommune. MVH Nøste Vel Trude Torgersen MOB

21 LIER KOMMUNE ARKIVET POLITIET Lier kommune v/arve Ruud Postboks LIER 1 7 JAN 1U08 Ø6-+ /30^'& Deres referanse Vår referanse Dato / Baches vei - gjennomkjøring på gang- / sykkelvei. Viser til deres brev med vedlegg av I denne saken har jeg på vegne av lensmannen tidligere signalisert at en løsning på problemet kan være å sette opp et fysisk skille. Jeg er av den oppfatning at dette er det beste. Det er foreslått i brevet til Trude Torgersen at en mulig løsning er en oppgradering av veien. Dette mener jeg må opp til en politisk behandling sett i lys av at veien går rett forbi en barnehage. Videre er det i dag gode muligheter for gjennomgangstrafikk via Eikeliveien. Politiske myndigheter bør ha en helhetlig tanke for utvikling av området. Inntil dette foreligger, kan en midlertidig etablering av fysisk hinder løse problemet. Dette er etter min mening ikke noe uforholdsmessig inngrep over for noen. En slik hindring bør plasseres etter samråd med beboerne i Baches vei 10, 12, 14 og 83. Med hilsen Arild Christiansen Ø politibetjent Saksbehandler: Arild Christiansen Ølberg Tlf: Søndre Buskerud politidistrikt Lier lensmannskontor, besok: Bruveien 2 Post: Postboks 113, 3401 Lier Tlf: Faks: Org. nr.: E-post: postsondre.buskenid@politiet.no Bankgiro:

22 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1059 Arkiv: 142/&32 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/2008 Miljøutvalget /2008 Planutvalget Kommuneplanutvalg Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt - utfylling i Gilhusbukta. 1. gangs behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring hos regionale myndigheter, nabokommuner og interesseorganisasjoner i samsvar med bestemmelsene i Forskrift av om konsekvensutredninger, 6. Forespørsel fra Gjelsten Holding AS om prinsippavklaring av utfylling i Gilhusbukta sendes på forhåndshøring til regionale myndigheter, nabokommuner og interesseorganisasjoner. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Gjelsten Holding AS, ved Miljøstein AS, har utarbeidet Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta med forslag til program for konsekvensutredning av utfyllingen. Gjelsten Holding AS ber også om å få avklart Lier kommunes prinsipielle holdning til utfyllingen i Gilhusbukta. 6. og 7. november 2007 arrangerte Lier kommune en Work-shop med bred deltakelse fra forvaltning og fagmiljøer. Den konkluderte med at det trengs mer kunnskap om bukta og at det er hensiktsmessig med to konsekvensutredninger. Konsekvensutredning 1 vurderer virkningene av utfylling av Gilhusbukta på. Ansvar tiltakshaveren. Konsekvensutredning 2 vurderer virkningene av endret arealbruk og ny utbygging på hele Lierstranda. Ansvar Lier kommune.

23 Det forliggende utredningsprogrammet omfatter konsekvensutredning 1. Programmet omfatter følgende utredningstemaer: Forhold til annen planlegging Tekniske forhold Håndtering av masser Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde Avbøtende tiltak Sammenstilling og sammenligning Oppfølgende undersøkelser Tiltakshavers anbefaling Rådmannen mener at programforlaget bør legges ut til ettersyn. Rådmannen mener også at forespørselen om prinsippvurdering av utfylling i Gilhusbukta bør sendes til forhåndshøring hos regionale myndigheter. Vedlegg: Forslag til planprogram for Lierstranda miljøprosjekt Utfylling av Gilhusbukta. Utredning: Hva saken dreier seg om Gjelsten Holding AS, ved Miljøstein AS, har utarbeidet Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta med forslag til program for konsekvensutredning av utfyllingen i henhold til Plan- og bygningslovens (Pbl.) 33-5 om konsekvensutredninger og Forskrift av om konsekvensutredninger. Gjelsten Holding AS ber om at planprogrammet blir behandlet i h.h.t. Plan- og bygningslovens bestemmelser. Gjelsten Holding AS ber også om å få avklart Lier kommunes prinsipielle holdning til utfyllingen i Gilhusbukta, noe som innebærer råd om regulering i h.h.t. Pbl. 30. I forordet til planprogrammet blir det begrunnet med at det er svært krevende for firmaet å gjennomføre en dyr miljøsanering i Gilhusbukta uten å ha noen form for sikkerhet for at de vil få utnyttbare byggeområder i bukta. Historien Forut for innsending av planprogrammet har det vært en lang prosess som startet med at Gjelsten Holding AS ved Bjørn Rune Gjelsten presenterte en idéskisse til utvikling av Lierstranda fra Gilhus til Drammen grense for formannskapet den Idéen som var skissert baserte seg på miljøopprydding i øst ved Gilhus, stadion og parkanlegg i vest ved Drammen grense, samt bolig- og næringsutvikling på nye utfylte arealer i Gilhusbukta, utenfor Tømmerterminalen og i bukta utenfor Nor-Cargos bygg. Samlet omfang var anslått til 1200 daa på eksisterende og nyinnvunnet land, bebygd med boliger og m2 næringsbygg, samt parker, friområder, småbåthavn og stadion. I 2007 kjøpte Gilhus Invest AS (heleid av Gjelsten Holding AS) NCC s eiendom på Gilhus og har gjennomført miljøsanering av landområdene der. De har gjennomført to pilotprosjekter

24 med sugemudring av kreosotholdige masser i Gilhusbukta og har levert inn plan til SFT for sanering av hele bukta. Planen ventes å bli godkjent i løpet av våren. Work-shop om Gilhusbukta og Lierstranda 6. og 7. november 2007 arrangerte Lier kommune en Work-shop for å få oversikt over hva man har av kunnskaper om biologiske og andre forhold i Gilhusbukta og hva man mangler. Et mål var å få klarhet i behovet for kunnskapsoppbygging og innspill til programmering av en konsekvensutredning. Det var deltakere fra Statens forurensningstilsyn, Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Drammen og Lier kommuner, flere konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner, som belyste og drøftet problemstillingene i foredrag og gruppearbeid. En av hovedkonklusjonene fra Work-shopen er at kunnskapene om fisk og annet liv, strømningsforhold og de ferske vannmassene i Gilhusbukta er for dårlige. Buktas betydning i økosystemet i indre Drammensfjord er også for dårlig kjent. Videre konkluderte man med at det er hensiktsmessig med to konsekvensutredninger. Konsekvensutredning 1 vurderer virkningene av utfylling av Gilhusbukta på. Ansvar tiltakshaveren. Konsekvensutredning 2 vurderer virkningene av endret arealbruk og ny utbygging på hele Lierstranda. Ansvar Lier kommune. Planprogrammet I forordet til planprogrammet peker Gjelsten Holding AS på at utfylling i Gilhusbukta er første ledd i en utvikling av hele Lierstranda i den retning som er vist i idéskissen som ble presentert for Lir formannskap i november Sammendrag av planprogrammet Som et viktig første steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby på Lierstranda gjennomføres det tiltak for å rense landområder på NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede områder overdekkes med rene kalksteinsmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for miljøoppryddingen av Gilhusbukta. Denne planen følger som vedlegg A. Rensing av landområdene på NCCtomten er i det vesentlige allerede gjennomført. Tiltaket som omfattes av denne planen er neste fase og innebærer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havnivå (kote +2) med rene kalksteinsmasser. Tiltaket har som mål å øke områdets verdi for allmenheten ved økt tilgjengelighet til strandområdene samt å bedre forholdene for biologisk mangfold ved å forbedre levemiljøet i gruntvannsområdene. Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende rapport presenteres et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogramforslaget legger særlig vekt på behovet for å utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men også temaer som endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foreslås som utredningstema. Hovedpunkter i forslaget til planprogram Kunnskapsstatus Den foreslåtte utfyllingen i Gilhusbukta forventes å påvirke naturmiljø (biologisk mangfold, miljøgifter og strømforhold), nærmiljø og friluftsliv, og landskapsmessige forhold. Utfylling over og under vann Indre deler av Drammensfjorden har ferskt vann ned til mellom fem og ti meters dyp. Ferskvannskorridoren i Gilhusbukta er planlagt fylt ut for å skaffe større areal for etablering av utbyggbare arealer. For å sikre geoteknisk stabilitet, dvs. at området ikke skal rase ut, må det også etableres motfyllinger under vann. Som det viktigste avbøtende tiltaket, kan det ved

25 motfyllingene etableres rene gruntvannsområder i fremkant av fyllingen, som kan erstatte de utfylte områdene og representere viktige leveområder for fisk og bunndyr (se under). Naturverdier biologisk mangfold Drammensfjorden og utløpet av Lierelva og Drammenselva utgjør et unikt og spesielt rikt område for biologisk mangfold. Dette skyldes bl.a. at ferskvann fra elvene ligger som et lag oppå saltvann fra fjorden, slik at både fersk- og saltvannsarter kan leve på samme sted. Gruntvannsområdene er spesielt viktige fordi: Sollys trenger helt ned til bunnen og gir gode forhold for plante / algevekst. Plantene gir mat og skjulesteder for bunndyr, og dermed tilgang på mat for fisk. Området fungerer som en ferskvannskorridor, hvor ferskvannsfisk kan vandre mellom ulike områder som de trenger for næringssøk, hvile og skjul. Miljøgifter Oppryddingen i miljøgifter innebærer fjerning av frifase kreosot / olje som ligger oppå fjordbunnen. Sedimentet (sand, leire og organiske materiale) som utgjør fjordbunnen er imidlertid også forurenset og vil innebære en risiko for utlekking / spredning av miljøgifter. Dette sedimentet vil dekkes til gjennom utfyllingene, slik at forurensningen ikke kan spres. Strømforhold Strømforholdene i indre Drammensfjord er lite kartlagt. Gilhusbukta fungerer som en bakevje, og en utfylling vil øke vannhastigheten for nærområdene til Gilhusbukta. Dette medfører økt erosjon og sedimenttransport, og kan også endre levekårene for dyr og planter (biologisk mangfold). Nærmiljø og friluftsliv Området er i dag lite tilgjengelig for allmennheten pga. bl.a. industri og jernbanen. Det ligger imidlertid en båthavn for ca 50 båter innerst i bukta, bukta brukes som fiskeplass og for isfiske, og området ligger nær friluftsområdet på Gilhusodden og Linnesstranda naturreservat. Etablering av en fjordby forventes å øke tilgjengeligheten til vannlinjen langs Lierstranda og til Gilhusodden, men båthavnen må relokaliseres og bukta som fiskeplass forsvinner. Landskapsmessige forhold Gilhusbukta er lite synlig fra omkringliggende bebyggelse. Utfyllingen vil være synlig fra fjorden, fra Gilhusodden og fra dalsiden i vest. Tema for videre utredning Det er gjort spredte undersøkelser av planter, bunndyr og fisk i indre deler av Drammensfjorden, men ikke nødvendigvis i selve Gilhusbukta og ikke slik at undersøkelsene er lett sammenliknbare. Det skal derfor gjennomføres mer grundige og systematiske undersøkelser for å kartlegge biologisk mangfold, og påvirkning fra miljøgifter og endrede strømforhold. Vilkårene for nærmiljø og friluftsliv og landskapsmessige forhold skal også utredes videre. Rådmannens vurdering av planprogrammet Det foreliggende forlaget til planprogram omfatter kun utredningstemaer knyttet til virkningene på natur og miljø dersom Gilhusbukta fylles ut til 2 m over vannflaten. Det omfatter ikke virkningene av at det nyvunne landet bebygges og utnyttes til bolig-, næringseller andre utbyggingsformål, som vil bli behandlet i en egen utredning for Lierstranda som helhet.

26 Forlaget til planprogram er slik rådmannen ser det, dekkende for de utredningstemaer som ble identifisert i løpet av Work-shopen 6. og 7. nov. 07 og omfatter ut over det også Prinsipiell avklaring vedrørende oppfyllingstillatelse Gjelsten Holding AS ber om å få avklart Lier kommunes prinsipielle holdning til utfyllingen i Gilhusbukta. I forordet til planprogrammet sies det bl.a.: For Gjelsten Holding/Miljøstein oppstår en komplisert beslutningssituasjon; selskapene har sagt seg villig til å gjennomføre et oppryddingsprosjekt som behandles efter forurensningsloven, mens den tilhørende forutsetning om oppfyllingstillatelse behandles efter plan- og bygningsloven og er i utgangspunktet ikke synkronisert med behandlingen av oppryddingsprosjektet. På denne bakgrunn ber Gjelsten Holding/Miljøstein Lier kommune om en prinsipiell avklaring vedrørende oppfyllingstillatelse efter plan- og bygningsloven samtidig med behandlingen av KU-programmet. Gjelsten Holding er selvsagt kjent med at fremtidig arealdisponering av oppfylt område først vil avklares når Lier kommune vedtar sin kommuneplan i 2009 og at KU-programmet vil kunne medføre avbøtende tiltak som vil påvirke den eksakte utbredelse av oppfylt areal. Gjelsten Holding AS er kjent med at arealdisponeringen først vil bli avklart gjennom kommuneplanvedtak i 2009, men firmaet ber likevel om å få klarhet i om Lier kommune ønsker at bukta fylles ut. Dette er begrunnet med at de trenger å få større sikkerhet for at de virkelig vil kunne fylle opp i bukta før de gjennomfører det svært omfattende oppryddingsarbeidet der. Uten slik sikkerhet sier de at de kanskje ikke vil kunne gjennomføre oppryddingen ut over det som allerede er gjort. Rådmannens vurdering vedrørende prinsippavklaring En prinsippvurdering av om Gilhusbukta skal kunne fylles ut bør etter rådmannens vurdering behandles på samme måte som et råd om regulering i h.h.t. Pbl. 30 Private forslag om regulering, men uten at reguleringsformålet avklares. Før planutvalget tar stilling bør forespørselen sendes på en forhåndshøring til regionale myndigheter for å få større klarhet i hvordan de ser på tiltaket. Dette kan skje parallelt med at planprogrammet sendes på høring, og det må presiseres at vi også vil ha synspunkter på utfyllingen som tiltak. Dersom noen regional myndighet vurderer innsigelse mot utfyllingen vil vi få rede på allerede nå.

27 RAPPORT Forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta

28 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta Forfatter(e) Thrond O Haugen Torleif Bækken Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr. O Undernr. Fagområde Konsekvensutredning Geografisk område Drammensfjorden Dato 15. mars 2008 Sider 30 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Gjelsten Holding AS Oppdragsreferanse S.-A. Sælør Sammendrag Som et viktig første steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby på Lierstranda gjennomføres det tiltak for å rense landområder på NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede områder overdekkes med rene kalkstensmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for miljøoppryddingen av Gilhusbukta. Rensing av landområdene på NCCtomten er i det vesentlige allerede gjennomført. Tiltaket som omfattes av denne plan er neste fase og innebærer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havnivå (kote +2) med rene kalksteinsmasser. Tiltaket har som mål å øke områdets verdi for allmenheten ved økt tilgjengelighet til strandområdene samt å bedre forholdene for biologisk mangfold ved å forbedre levemiljøet i gruntvannsområdene. Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende rapport presenteres et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogramforslaget legger særlig vekt på behovet for å utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men også temaer som endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foreslås som utredningstema. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Konsekvensutredning 1. Consequence assessment 2. Planprogram Habitatendring 3. Habitat modification 4. Biodiversitet 4. Biodiversity Thrond O Haugen Trond Rosten Jarle Nygard Prosjektleder Forskningsleder Fag- og markedsdirektør ISBN

29 Forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta

30 NIVA Forord Gjelsten Holding AS lanserte i november 2006 en idèskisse for utvikling av Lierstranda. Visjonen bak idèskissen er å omdanne et sterkt forurenset fjordlandskap til et attraktivt nærings- og boområde hvor strandlinjen blir tilgjengelig for allmenheten. De fremlagte idèskisser viste en mulig utvikling av Lierstranda frem til kommunegrensen mot Drammen. Det efterfølgende prosjektarbeidet har synliggjort at utviklingen på Lierstranda med fordel kan harmoniseres med en utvikling av de fjordnære områder på Brakerøya i Drammen kommune. En samlet områdeutvikling vil legge til rette for gode løsninger hva angår samferdsel, næringsutvikling og harmonisering med den byutvikling som med hell utføres i Drammen. Behovet for opprydding i forurenset grunn strekker seg også over kommunegrensen og en opprydding må samordnes. De tanker Gjelsten Holding har fremlagt forutsetter at fjordområdet gjennomgår en profilendring. Skal området få en økt attraktivitet er første skritt at all forurensning i området blir fjernet. Ambisjonsnivået i en oppryddingsaksjon må være slik at fremtidige leietagere, eiere og beboere i området opplever at de bor i et rent, attraktivt og trygt fjordområde hvor fisk fra fjorden kan spises. For å synliggjøre dette ambisjonsnivået har Gjelsten Holding kjøpt, ryddet og renset NCC-tomten på Gilhus. Nesten tonn forurenset grunn er fjernet og rene kalkstensmasser fra Langøya er tilført. Oppryddingen på Gilhus er første skritt i et svært omfattende oppryddingsarbeid som omfatter flere tomteområder helt inn til Brakerøya. Gjelsten Holdings heleide datterselskap Gilhus Invest AS sender i disse dager SFT en plan for fjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta (se Vedlegg A. ). Planen forventes godkjent våren Gjelsten Holding er villig til å gjennomføre en full opprydding av Gilhusbukta, men forutsetter at deler av Gilhusbukta kan fylles med rene kalkstensmasser når miljøoppryddingen er utført. Det er to årsaker til at Gjelsten Holding knytter en slik forutsetning til opprydningsprosjektet; en oppryddingsaksjon er svært kostbar og lar seg ikke gjennomføre i privat regi dersom ikke området efter opprydding har en økonomisk verdi for tiltakshaver, dernest er det en forutsetning for utvikling av et større sammenhengende bolig- og næringsområde på Lierstranda at det skapes mer tilgjengelig areal. Områdeutviklingen vil ta over 10 år og dagens leietagere må hensyntas på en forsvarlig måte, hvilket bl. a. kan medføre at man må tilby alternative areal når opprydding gjennomføres. Det forslag til KU-program for utfylling av Gilhusbukta som her fremlegges tar utgangspunkt i at fri fase kreosot/olje er fjernet og at det mudrede området allerede er overdekket med ca. 0,8 meter rene kalkstensmasser. Fjerning av fri fase kreosot/olje og overdekning planlegges å være ferdig innen utløpet av Oppryddingsaksjonen, inkludert oppfylling med overdekningsmasser, behandles 3

31 NIVA efter forurensningsloven. Det er selskapet Miljøstein AS som vil gjennomføre en oppfylling med rene kalkstensmasser i Gilhusbukta når fri fase kreosot/olje er fjernet. Dette selskapet eies med 50% av Gjelsten Holding og 25% hver av Holth Grusforretning AS og Albert Kr. Hæhre AS. Det er Miljøstein AS som er tiltakshaver for KU-programmet. For Gjelsten Holding/Miljøstein oppstår en komplisert beslutningssituasjon; selskapene har sagt seg villig til å gjennomføre et oppryddingsprosjekt som behandles efter forurensningsloven, mens den tilhørende forutsetning om oppfyllingstillatelse behandles efter plan- og bygningsloven og er i utgangspunktet ikke synkronisert med behandlingen av oppryddingsprosjektet. På denne bakgrunn ber Gjelsten Holding/Miljøstein Lier kommune om en prinsipiell avklaring vedrørende oppfyllingstillatelse efter plan- og bygningsloven samtidig med behandlingen av KU-programmet. Gjelsten Holding er selvsagt kjent med at fremtidig arealdisponering av oppfylt område først vil avklares når Lier kommune vedtar sin kommuneplan i 2009 og at KU-programmet vil kunne medføre avbøtende tiltak som vil påvirke den eksakte utbredelse av oppfylt areal. En manglende avklaring vedrørende oppfyllingstillatelse til kote +2, vil kunne medføre at fjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta vil begrenses til den allerede gjennomførte sugemudring i pilotfasen. Gilhusbukta vil i så tilfelle risikere å forbli et område tungt forurenset av fri fase kreosot/olje. Gjelsten Holding/Miljøstein har valgt å beskrive rekkefølgen og sammenhengen mellom opprydding og oppfyllingstillatelse såvidt grundig allerede i innledningen til planprogrammet for å synliggjøre forutsetningene som er lagt til grunn av selskapene og samtidig klargjøre at referansealternativet først vil være etablert når oppryddingsaksjonen i Gilhusbukta er gjennomført. Oslo, 10. mars 2008 Sten-Arthur Sælør Miljøstein AS/Gjelsten Holding AS 4

32 NIVA Innhold Sammendrag 7 Leserveiledning 8 1. Innledning 9 2. Forutsetninger for prosjektet Hva skal utredes? Referansesituasjonen (0-alternativet) Tiltaksalternativ Miljømål for prosjektet Kunnskapsstatus og antatte konsekvenser av tiltak Naturmiljø Salinitet Biologiske forhold i den ferskvannsdominerte gruntvannssonen (< 5 10 m dyp) Biologiske forhold i dypere områder (10 20 m dyp) Miljøgifter Strømforhold Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Landskapsmessige forhold Lokalt utbyggingsmønster og rikspolitiske retningslinjer Forslag til utredningstema Forhold til annen planlegging Tekniske forhold Håndtering av masser Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde Avbøtende tiltak Sammenstilling og sammenligning Oppfølgende undersøkelser Tiltakshavers anbefaling Den videre planprosessen Planprosessen Planprogram Konsekvensutredning og kommunal behandling Informasjon og medvirkning i planprosessen 27 5

33 NIVA Hvor få informasjon Medvirkning Referanser 28 Vedlegg A. 31 6

34 NIVA Sammendrag Som et viktig første steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby på Lierstranda gjennomføres det tiltak for å rense landområder på NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede områder overdekkes med rene kalksteinsmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for miljøoppryddingen av Gilhusbukta. Denne planen følger som vedlegg A. Rensing av landområdene på NCC-tomten er i det vesentlige allerede gjennomført. Tiltaket som omfattes av denne planen er neste fase og innebærer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havnivå (kote +2) med rene kalsteinsmasser. Tiltaket har som mål å øke områdets verdi for allmenheten ved økt tilgjengelighet til strandområdene samt å bedre forholdene for biologisk mangfold ved å forbedre levemiljøet i gruntvannsområdene. Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende rapport presenteres et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogramforslaget legger særlig vekt på behovet for å utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men også temaer som endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foreslås som utredningstema 7

35 NIVA Leserveiledning Dette dokumentet er et forslag til planprogram for Miljøstein AS sitt prosjekt i Gilhusbukta, Lier kommune. Det skal lages konsekvensutredning for tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av bukta. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogramforslaget inneholder ikke omtale av utredningstemaene landbruk og trafikk da disse ikke vil berøres av tiltaket. Selve planprogrammet er delt inn i fem deler: Kaptittel 3 angir forutsetningene for prosjektet Kaptittel 4 presenterer tiltaket som foreslås utredet Kapittel 5 omtaler dagens situasjon i tiltaksområdet samt antatte konsekvenser av tiltaket Kapittel 6 viser hvilke konsekvenser Miljøstein AS foreslår utredet Kapittel 7 angir den videre planprosessen Alle som ønsker det kan gi innspill til planprogrammet. Man kan uttale seg om alt som står i programmet. Høringsuttalelser skal være skriftlige og sendes: Lier kommune Samfunnssektoren PB Lier Eller som epost til: postmottak@lier.kommune.no Spørsmål om prosjektet kan rettes til: Prosjektdirektør Sten-Arthur Sælør, sten.arthur@gjelsten.no, mob: Jan Moen, Lier kommune, jan.moen@lier.kommune.no, tlf: HØRINGSFRISTEN ER XX.XX.2008, KL XX:00! 8

36 NIVA Innledning Gilhusbukta i Drammensfjorden ligger ved en av Norges mest forurensede industritomter. Aktiviteten på stedet strekker seg over 80 år. Nordiske Destillasjonsverker, senere Nodest AS, startet sin virksomhet i Bedriften destillerte steinkulltjære fram til 1970, og produserte kreosot og ulike oljer. I tillegg ble det også produsert asfalt. Etter 1979 har tomten vært brukt til lagring av blant annet importert kreosot. Store mengder miljøskadelige stoffer lekket ut under en brann på midten av 30-tallet. Betydelige mengder har lekket ut i fjorden, men det har vært vanskelig å fastslå mengdene. Det har lenge vært uklart hvem som skulle påta seg ansvaret for å rydde opp i miljøskadene. Gilhus Invest AS, eiet av Gjelsten Holding AS, kjøpte tomten fra NCC-Roads AS i Gjelsten Holdings prosjektplaner om å etablere en ny fjordby på Lierstranda harmonerer godt med Lier kommunes visjoner for det samme Asfaltproduksjon på Gilhus i 1920-åra området (og også områdene Engersand og Gullaug). Lokalbefolkningen har siden industriaktivitetene startet vært forhinderet fra å bruke strandområdene. For at områdene igjen skal kunne tas i bruk for allmenheten forutsettes at de må ha en tilstand som gjør dem egnet til slikt bruk. De omfattende renseplanene vil kunne realisere dette. Per medio februar 2008 er nesten alle forurensede områder på NCC-tomta renset for miljøgifter. I alt ca tonn forurensede masser er utskiftet og ca tonn med rene masser er tilført området. Det anslås at ytterligere ca 6000 tonn forurensede masser vil bli fjernet. Prosjektet er nå, etter tillatelse fra SFT, inne i en pilotfase der en fjerner forurensede sediment ved båthavnen innerst i Gilhusbukta. Framdrift i prosjektet er som følger: 10. april juni desember mai juni 2009 Prinsipiell avklaring Mudring sjø Overdekking av vedrørende oppfylling ferdigstilles mudret område Kommuneplan Lierstranda godkjennes Oppfylling til kote +2 starter Avbøtende tiltak iverksettes Til tross for at Gilhusbukta ligger i et svært forurenset område fungerer den og nærområdene som leveområder for både planter og dyr. Området har også i begrenset grad betydning som rekreasjonsområde for lokalbefolkningen både i form av fiske, fugletitting og sjølivsaktiviteter. Tiltaket må også sees i lys av at tiltaksområdet omfattes av en habitattype, estuarie, som er under sterkt press nasjonalt og som Direktoratet for Naturforvaltning har påpekt som særlig truet habitattype (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Områdets lokalhistorie viser at gruntvannsområdene har vært preget av omfattende utfyllinger over de siste 50 år. I en vurdering av indre del av Drammensfjorden i forbindelse med utfyllingen ved Lierstranda vest heter det at dette området er...unikt og vårt eneste store estuarie av 9

37 NIVA fjordkarakter. Videre, advares det mot stadig nye utbyggingsprosjekter som medfører reduksjon og forandring av dette habitatet vil svekke dette områdets spesielle natur. (Bjørge m fl. 1999, s 29). Det er derfor viktig at de planlagte aktiviteter gjennomføres på en måte som er minst mulig skadelig for områdets økologiske funksjoner og til minst mulig hinder for rekresjonsaktivitetene. Disse forholdene er hovedtema for planprogrammet. I foreliggende planprogram skal grunnlaget for en konsekvensutredning av utfylling av Gilhusbukta fastsettes. I forkant av dette planprogrammet har både tiltakshaver og Lier kommune vært aktive i å forberede dette arbeidet og det har vært lagt stor vekt på å føre en åpen prosess i forhold til allmenheten. Spesielt fremheves gjennomføringen av en åpen workshop november 2007 (informasjon om workshopen samt foredragene finner du på: Denne workshopen la på mange måter føringene for hva som bør med i det videre planarbeidet i forhold til utfyllingen av Gilhusbukta. Det har også vært gjennomført en rekke møter mellom tiltakshaver, Lier kommune og Fylkesmannen i Buskerud der NIVA også har deltatt. Figur 1. Gjelsten Holding AS har ambisjoner om å utvikle det sterkt forurensede området langs Lierstranda til en ny fjordby med både bolig-, hotell- og næringsvirksomhet. Planene går ut på å renovere landområdene og fjordbunnen for miljøgifter. Gilhusbukta inngår som en viktig del av prosjektet og her vil særlig fjerning av frifase kreosot/olje stå sentralt. 10

38 NIVA Forutsetninger for prosjektet Prosjektet Lierstranda utviklingsprosjekt består av flere delprosjekt og vil strekke seg over en tidsperiode på år. Utviklingen av Gilhusområdet er første trinn i utviklingen. Tilgang på nytt areal i Gilhusbukta er en forutsetning for utvikling av en ny fjordby. 2.1 Hva skal utredes? Tiltaket som skal utredes utgjør en delvis utfylling av Gilhusbukta til kote +2.0 meter. Det er bare konsekvenser av utfyllingen, samt mulige konsekvenser i anleggsperioden, som skal utredes. I tillegg til de lokale effektene utfyllingen vil ha i Gilhusbukta skal også det totale influensområdet fra utfyllingene utredes. I denne omgang skal ikke konsekvenser av framtidig bygningsmasse og virksomhet vurderes Referansesituasjonen (0-alternativet) Referansesituasjonen skal være sammenligningsgrunnlaget/utgangspunktet for vurderingen av konsekvensene av tiltaksalternativet. Denne skal gi et bilde av situasjonen i sammeligningsåret dersom tiltaket ikke gjennomføres. Alle andre tiltak som er vedtatt eller forventes vedtatt i løpet av kort tid inkluderes i referansesituasjonen. Referansesituasjonen tar utgangspunkt i status per Ved dette tidspunkt vil fri fase kreosot/olje være fjernet i Gilhusbukta. På NCC-tomten vil oppryddingsaksjonen være ferdig og all lekkasje av forurensning til sjø vil være stoppet. En egen tiltaksplan (se vedlegg 1, Figur 2) for sugemudring med påfølgende tildekking av substratet er til behandling hos SFT og ventes godkjent i april/mai Dette prosjektet vil innebære at Fri fase kreosot/olje er fjernet fra bukta ved sugemudring Buktas bunnareal er tildekket med et ca 80 cm tykt lag av nedknust kalkstein Tiltaksalternativ Tiltaket som skal gjennomføres innebærer at Gilhusbukta, innenfor en linje fra den sydligste del av kaifront på NCC-tomten og til spissen av Tømmerterminalen (Figur 3) fylles ut. Utfyllingen vil.bestå av fraksjonert kalkstein som kommer fra Langøya og vil dekke hele vannsøylen opp til kote +2 meter. Av geotekniske årsaker vil det etableres en undervannsmotfylling som skråner utover mot marbakken ytterst i Gilhusbukta. Denne motfyllingen vil representere det største avbøtende tiltak i hele prosjektet. Store og rene gruntområder vil etableres i fremkant av oppfyllingen. Ambisjonen er at dette området skal opprettholde og forbedre ferskvannskorridoren. 11

39 NIVA Figur 2. Fremdrift av sugemuddringsarbeidene i Gilhusbukta. Tiltaket har som formål å fjerne fri fase kreosot/olje og fylle over med finkornet kalkstein til et lag av ca 0,8 meter. Situasjonen som da oppstår vil utgjøre referansesituasjonen for tiltaket som omhandles i foreliggende konsekvensutredning. 12

40 NIVA Figur 3. Kart som angir forekomst av fri fase kreosot (rødt og mørkegrått område) og viser teoretisk avgrensning av utfyllingen (stiplet linje). Utfyllingen vil ved ferdigstillelse ikke utgjøres av en rett linje. Tallene angir dybde i meter og er basert på oppdaterte ekkoloddmålinger. 2.2 Miljømål for prosjektet Prosjektet har som hovedmål å: øke områdets verdi for allmenheten gjennom å gi fri tilgang til fjorden gjennomføre en oppfylling av Gilhusbukta med rene masser slik at forutsetningen for en fjordby kan etableres iverksette avbøtende tiltak slik at forholdene for det biologiske mangfold bedres Målene medfører at effekter på biologisk mangfold vil være sentralt i planprogrammet. Dette gjelder både i forhold til konsekvenser og avbøtende tiltak. I og med at tiltaket vil medføre utfylling av områder som i all hovedsak er grunnere enn meter vil det være naturlig å ha spesiell oppmerksomhet på tilstanden i gruntvannsområdene. Den todelte vannsammensetningen i Drammensfjorden, med vesentlig ferskvann i de øvre 5 7 meterne og saltvann under gjør at en må ta hensyn til disse forholdene når konsekvensene skal utredes. 13

41 NIVA Det er på det rene at tiltaket vil ha størst potensiell effekt på organismer (innebefatter både planter og dyr) som er avhengig av ferskvann og som er bunnlevende i hele eller deler av livsløpet. Disse organismene har i Drammensfjorden utelukkende leveområder i gruntvannsområdene inn mot strandkanten og ut til dybdekote 5 7 meter. Denne randsonen kalles for en ferskvannskorridor. En utfylling av Gilhusbukta vil isolert medføre at kontinuiteten til korridoren brytes. Disse forholdene vil måtte få en sentral posisjon i planprosjektet for konsekvensvurderingen, men også i vurderingen av avbøtende tiltak. 14

42 NIVA Kunnskapsstatus og antatte konsekvenser av tiltak 3.1 Naturmiljø Naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag Salinitet Dagens situasjon Drammensfjorden har på grunn av sine spesielle oceanografiske egenskaper med en svært framtredende terskel i Svelvikstrømmen, en tydelig sjiktning mellom et øvre fersk/brakkvannslag og et nedre saltvannslag (Figur 4). Magnusson m.fl. (1986) beskriver at Overflatelaget ned til ca. 10 meter har en lav saltholdighet og under dette lag øker saltholdigheten raskt. Dette todelte systemet har gitt rom for at både ferskvannsarter og saltvannsarter kan leve under samme overflateareal. Områdene under 50 meters dyp er mer eller mindre anoksiske (oksygenfrie) og antas derfor å være tilnærmet livløse. I og med at tiltaket som her skal vurderes i liten grad vil påvirke områder som er dypere enn 20 meter deles status og vurdering av mulige konsekvenser inn i to dybdesoner: grunnere enn 5 10 meter og meter. Det skal bemerkes at selv om denne todelingen er motivert ut fra at det forventes at de øvre 5 10 meterne er vesentlig ferskvann mens lagene under består av vesentlig saltvann, så er det på det rene at skillelinjen mellom salt og ferskere vann vil variere betydelig over året. Salinitetssjiktningen i Gilhusbukta vil avgjøres av vannføring i både Drammenselva og Lierelva. Videre vil strømningsforholdene påvirke sjiktningen. Salinitetsvariasjonen over tid i Gilhusbukta har så vidt vi vet ikke vært målt tidligere. Antatte konsekvenser En skal forvente at saliniteten i tiltaksområdet i stor grad bestemmes av vannføring i de store tilløpselvene og således at salinitetsforholdene i liten grad påvirkes av tiltaket. Fordi også strømforholdene vil påvirke salinitestssjiktningen, og at disse forholdene forventes endret etter tiltaket, er det usikkert i hvilken grad salinitetsforholdene vil endres. Konklusjon I og med at salinitetsforholdene setter klare begrensinger for hvilke arter som kan leve i et område er det viktig å fremskaffe dokumentasjon på salinitetsforholdene både før og etter tiltaket. Således bør dette forholdet utredes videre i konsekvensutredningen. 15

43 NIVA Figur 4. Tidsmessig variasjon i salinitetsprofiler fra indre del av Drammensfjorden slik den er framstilt i Magnusson m fl. (1986) Biologiske forhold i den ferskvannsdominerte gruntvannssonen (< 5 10 m dyp) Dagens situasjon Planter Resipientundersøkelser i Drammenselva og Drammensfjorden på begynnelsen av 1970-tallet omfattet både kjemiske og biologiske forhold (Molvær 1974). I ble det foretatt en basisundersøkelse i Drammensfjorden, som bl.a. inkluderte høyere vegetasjon (Mjelde og Hvoslef 1986) og makroalger (Pedersen m.fl. 1986). Disse undersøkelsene har i liten grad berørt forholdene i Gilhusbukta direkte, men undersøkelsene til Nygård (1978) og Mjelde og Hvoslef (1986) omfatter bl. a. Gilhusodden (Figur 5). Konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a. vedrørende nytt sykehus på Gullaug (Asplan Viak 2004) angir at nærområdene til Gilhusbukta (Linnestranda og Engersandbukta) har Svært viktig naturverdi ut fra at de bl. a. omfattes av naturtypen undervannseng. Det ble også foretatt en kvalitativ vurdering i 1998 av Lierstranda (Bjørge mfl 1999), men denne beskriver bare strandvegetasjonen og henviser ellers til 1985-undersøkelsen. Mjelde og Hvoslefundersøkelsene påviste vegetasjon ned til 4 4,5 meters dyp og artslistene fra 1983 inneholder i alt 8 rødlistede arter, hvorav 2 er truet (EN), 3 er sårbare (VU) og 3 er nesten truet (NT). En ROV-undersøkelse gjennomført viser at det finnes spredt undervannsflora av ferskvannsplanter ned til ca 4 meters dyp, men utover dette har ingen planteundersøkelser vært foretatt inne i selve Gilhusbukta. Det skal bemerkes at ROV-undersøkelsen er uegnet for artsbestemmelse og at en ikke skal forvente å finne mye planter i november måned. Dermed er dagens status for undervannsplanter i bukta usikker. Bunndyr Registrering av bunndyr i det ferske overflatelaget i Drammensfjorden er gjennomført for områdene utenfor Lierstranda ved Bragernesløpet i 1997 (Rigstad og Olsen 1997) og i 1998 (Bjørge mfl 1999). Sistenevne undersøkelse omfatter også Gilhusodden og Gullaugbukta. Disse undersøkelsene konkluderte med at bunnfaunaen er både artsfattig og individfattig i 16

44 NIVA hele området. Særlig fattig synes områdene som er grunnere enn 1 meter å være. Rapporten til Bjørge m fl. (1999) peker på at en stor fisketetthet i området kan ha medført høyt beitepress på bunnfaunaen og dermed forårsaket den observerte lave tettheten av individer. Innsamling med kjerneprøver slik de ble gjennomført av Bjørge m fl har imidlertid mange svakheter; få prøver med lite areal gir et usikkert estimat på tettheten av individer og vil i begrenset grad registrere arter med lave tettheter og/eller klumpvis fordeling. Øverst i strandsonen er metodikken uegnet fordi bunnsubstratet vil være gjennomvevd av planterøtter i vegetasjonsbeltet langs stranden eller bestå av sand, grus og stein på vind- og bølgeeksponerte strender. Disse metodiske begrensningene medfører at en må forvente at mye fremdeles er ukjent ved det biologiske mangfoldet også i områdene undersøkt av Bjørge m. fl. (1999). En ny undersøkelse må legge til grunn en metodikk som i langt større grad tar hensyn de nevnte forholdene. Det har, så vidt vi kjenner til, aldri vært foretatt en bunndyrundersøkelse i gruntvannsområdene i selve Gilhusbukta. Følgelig er dagens status i forhold til bunndyr i Gilhusbukta usikker. Figur 5. Funn av de viktigste undervannsmakrofyttene i Drammensfjorden slik de framkommer av Mjelde og Hvoslef (1985). 17