Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Torsdag på Glitra, umiddelbart etter formannskapets møte Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 15/2008 Godkjenning av protokoll 16/2008 Lierstranda utviklingsprosjekt. Godkjenning av program for konsekvensutredning av oppfylling i Gilhusbukta.

3 15/2008 Godkjenning av protokoll

4 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1059 Arkiv: 142/&32 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 68/2008 Miljøutvalget /2008 Planutvalget /2008 Kommuneplanutvalg Lierstranda utviklingsprosjekt. Godkjenning av program for konsekvensutredning av oppfylling i Gilhusbukta. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt. Utfylling av Gilhusbukta, revidert godkjennes med følgende endring: Pkt. 4.4 i programmet siste setning får slik tilføyelse:..., også i Linnesstranda naturreservat. Merknadene behandles slik det er gjort rede for i saksutredningen. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta ble oversendt brev datert Det ble samtidig bedt om å få prinsippavklart utfyllingen etter Plan- og bygningslovens 30. Forslaget til planprogram ble behandlet i Miljøutvalget , sak 25/2008, Planutvalget , sak 33/2008, og Kommuneplanutvalget , sak 2/2008. Det ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring hos regionale myndigheter og nabokommuner med merknadsfrist Det ble arrangert åpent møte under ettersynsperioden. Det møtte i alt ca 30 personer. Ved merknadsfristens utløp forelå det i alt 13 uttalelser. Ni fra regionale myndigheter og nabokommuner, fire fra foreninger og eiere av tilgrensende grunneiendommer. Tre uttalelser hadde også merknad til prisnippavklaring etter Plan- og bygningslovens 30. Tiltakshaver har laget oppsummering av merknadene og forslag til behandling av dem. Rådmannen mener at tiltakshavers forslag til merknadsbehandling i hovedsak er tilstrekkelig, men har etter kontakt med Fylkesmannen foreslått endringer på to punkter. Endringene er avklart med tiltakshaver som har innarbeidet dem i programmet. Prinsippavklaring etter Plan- og bygningslovens 30 behandles i egen sak når konsekvensutredningen foreligger.

5 Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt. Revidert etter merknader. 2. Tiltakshavers respons på innspill til Planprogramforslag for Lierstranda Utviklingsporsjekt utfylling av Gilhusbukta. 3. Merknader til Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt utfylling i Gilhusbukta Fylkesmannen i Buskerud 3.2. Buskerud fylkeskommune 3.3. Statens forurensningstilsyn (SFT) 3.4. Kystverket 3.5. Statens vegvesen, Region sør 3.6. Drammen kommune 3.7. Drammen havn 3.8. Vannmiljørådet i Drammensregionen 3.9. Oslofjordens friluftsråd Lier båtforening Scanis Eiendom AS Ivar Tanum Eiendom AS Mikkelsen AS 4. Utskrift av møtebok fra møte i kommuneplanutvalget , sak 2/2008, Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt - utfylling i Gilhusbukta. 1. gangs behandling. Utredning: Gjelsten Holding AS oversendte Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta med brev datert Samtidig ba de om å få prinsippavklart utfyllingen etter Plan- og bygningslovens 30. Søknaden ble behandlet i Miljøutvalget i møte , sak 25/2008, Planutvalget i møte , sak 33/2008, og Kommuneplanutvalget i møte , sak 2/2008. Utvalgene fattet likelydende vedtak: Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring hos regionale myndigheter, nabokommuner og interesseorganisasjoner i samsvar med bestemmelsene i Forskrift av om konsekvensutredninger, 6. Forespørsel fra Gjelsten Holding AS om prinsippavklaring av utfylling i Gilhusbukta sendes på forhåndshøring til regionale myndigheter, nabokommuner og interesseorganisasjoner. Etter politisk behandling har forslaget vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring med merknadsfrist Det ble holdt åpent møte i BAMA industris lokaler på Lierstranda under ettersynsperioden. Det møtte frem ca 30 personer som hadde spørsmål og kommentarer til utfylling i bukta. Noen av dem hadde merknader som de siden har fremmet skriftlig. Ved merknadsfristens utløp forelå det i alt 13 høringsuttalelser, hvorav ni fra statlige og regionale myndigheter, og nabokommuner, tre fra berørte grunneiere og én fra en organisasjon. Flere av merknadene fra statlige og regionale myndigheter omhandler både forslaget til planprogram og forespørselen om prinsippavklaring. Merknadene er vedlagt. Tiltakshaver har laget oppsummering av merknadene og forslag til oppfølging av dem. Rådmannen vurderer det slik at tiltakshavers forslag til oppfølging hovedsak er tilstrekkelig,

6 men har etter kontakt med Fylkesmannen foreslått endringer på to punkter. Endringene er avklart med tiltakshaver som har innarbeidet dem i programmet (se merknadsbehandlingen). Tiltakshaver har også bedt om prinsippavklaring etter Plan- og bygningsloven, 30, om utfylling av bukta vil kunne tillates. Spørsmålet ble sendt til ettersyn sammen med forslaget til planprogram. Det kom merknader til det fra Fylkesmannen (FM), Buskerud fylkeskommune (BFK) og Statens forurensningstilsyn (SFT). FM og BFK viser til at de vil avvente konsekvensutredningen før de tar stilling til oppfylling av bukta. SFT peker på at de ikke godtar noen for kobling mellom rett til oppfylling av bukta og gjennomføring av opprensking av forurenset sjøbunn slik tiltakshaver antydet i sitt forord til forslaget. Rådmannen vil fremme sak for planutvalget om prinsippavklaringen når konsekvensutredningen foreligger. Dette er avklart med tiltakshaver. Behandling av merknadene (Rekkefølgen er den samme som i tiltakshavers oppsummering): 1. Fylkesmannen (FM): Finner det riktig at hovedvekten legges på utredning av de spesielle naturforholdene i Drammensfjorden, som er nasjonalt og regionalt viktige. Slutter seg til at konsekvenser for friluftsliv og landskap utredes. Slutter seg til at forholdet til nasjonal politikk skal omtales i utredningen. o Rådmannen foreslår at merknadene tas til orientering. Tiltaket ligger nær Linnesstranda naturreservat. FM ber om at et punkt om tiltakets påvirkning på verneverdiene i naturreservatet tas inn i utredningsprogrammet. Tiltakshaver vil innarbeide et punkt om dette i utredningsprogrammet, med spesiell vekt på virkningen for sjøfugl. Viser for øvrig til at undervannsflora er omtalt i programmet og at man ikke kan se at plantelivet på land i reservatet blir påvirket av tiltaket. o Rådmannen har vært i kontakt med FM om dette punktet og fått avklart at merknaden med det blir imøtekommet. Fra FM s side er det blitt understreket at endringer i strømningsforhold eller i andre naturforhold som direkte/indirekte kan påvirke økosystemet i naturreservatet må utredes. FM ser gjerne at de blir kontaktet mens utredningsarbeidet pågår. Etter kontakten med FM har tiltakshaver godtatt å justere pkt. 4.4 i programmet slik at virkningen for Linnesstranda naturreservat blir særskilt omtalt, jfr. siste setning som lyder: Vurderingen skal ta med i betraktningen hvilken økologisk funksjon tiltaksområdet har gjennom et år (dvs ta med sesongmessige funksjoner) samt diskuterer kombinerte effekter på naturmiljøet, herunder hvorledes strømforhold og salinitet sammen påvirker biologisk forhold, også i Linnesstranda naturreservat. Med det blir merknaden imøtekommet. FM peker på at utforming av nytt gruntvannsområde er omtalt under avbøtende tiltak og ber om at også overgangssonen mellom sjø og land omtales. Tiltakshaver fastholder at det er forholdene under vann som skal behandles i konsekvensutredningen, men tydeliggjør i utredningsprogrammet pkt. 4.7 at utformingen av det nye gruntvannsområdet, bl.a. overgangssonen fra vannlinjen utover til større dyp skal utredes. o Rådmannen sier seg enig med tiltakshaver i at utforming av strandsonen over vann vanskelig kan fastsettes gjennom denne utredningen. Rådmannen har vært i kontakt med FM om dette punktet og fått avklart at FM med overgangssonen

7 mener utformingen av sjøbunnen fra vannlinjen og ned til større dyp. FM aksepterer pkt 4.7 slik det nå er foreslått formulert. Merknaden blir med det imøtekommet. FM regner med at det foretas risikovurderinger i forhold til samfunnssikkerhet og naturbasert sårbarhet i forbindelse med fremtidige reguleringsplaner for utbygging av området. Ber imidlertid om at det tas inn krav om geoteknisk undersøkelse i planprogrammet. Tiltakshaver peker på at geoteknisk undersøkelse er omtalt i planprogrammet pkt. 4.2, og at det er ytterligere presisert i endelig planprogram. o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet. 2. Buskerud fylkeskommune, fylkesutvalget (BFK): Mener at programforslaget i hovedsak er et godt redskap for konsekvensutredningen. o Rådmannen foreslår at merknaden tas til orientering. Ber om at det legges stor vekt på å utrede sikkerhet med hensyn til utglidning. Tiltakshaver peker på at dette allerede er innarbeidet i programmets pkt. 4.2, og at det vil bli konkretisert ytterligere i det reviderte programmet. o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet. Ber om at konsekvensene at frakting av masser til bukta vil ha for friluftslivet ved og på fjorden utredes. Tiltakshaver foreslår å ta et punkt om dette med i revidert planprogram og at det bl.a. gjennomføre støymålinger. o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet. Ber om at det utarbeides profiler over dagens situasjon og etter utfylling. Tiltakshaver påpeker at dette allerede er innarbeidet i programmets pkt. 4.6, men at det vil bli ytterligere presisert i revidert program. o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet. 3. Statens forurensningstilsyn (SFT): Fremdriften er ikke realistisk. Tiltakshaver påpeker at fremdriften blir justert i det endelige programmet. o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet. En kobling mellom tillatelse til oppfylling og gjennomføring av oppryddingstiltakene etter forurensningsloven, jfr. forordet til planprogrammet, vil kunne medføre at SFT må vurdere å gi pålegg om oppryddingen. Tiltakshaver tar merknaden til etterretning. o Rådmannen mener at denne merknaden omhandler forholdet mellom tiltakshaver og forurensningsmyndigheten og ikke vedkommer denne saken. Prosjektet må utredes mht. mulige negative konsekvenser for det forutsatt gjennomførte tildekkingstiltaket på sjøbunnen i bukta. SFT s bekymringer er knyttet til faren for setninger, grunnbrudd, oppressing av underliggende forurensede sedimenter og lignende, som kan medføre blottlegging/spredning av forurensning. Tiltakshaver foreslår at det tas inn i punkt 4.2 i planprogrammet. o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.

8 En utfylling av bukta vil legge godt til rette for valg av en annen løsning enn tetting mellom de forurensede sedimentene bak den gamle spunten og sjøen. SFT forutsetter derfor at oppgraving og fjerning av disse sedimentene inngår i utredningsprogrammet. Tiltakshaver foreslår at det tas inn i punkt 4.2 i planprogrammet. o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet. 4. Statens vegvesen, region sør (SVV): Ingen merknad til planprogrammet. De vil komme tilbake med merknader senere i planprosessen nå trafikale problemstillinger som følge av arealbruken blir mer relevante. o Rådmannen foreslår at merknaden tas til orientering. 5. Kystverket, sørsøst (KV): Foreslår at temaet nærings- og transportvirksomhet tas inn i planprogrammet. Tiltakshaver foreslår at et punkt om tiltakets påvirkning på skipsfarten tas inn i programmet. o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet. KV viser til at i forslaget til Nasjonal transportplan er det et mål å overføre gods fra bil til båt og bane og at Drammen havn er tiltenkt å skulle inngå i et nett av intermodale knutepunkter for utveksling av gods mellom bil, båt og bane. Aktiviteter og næringsvirksomhet på Lierstranda bør vurderes i forhold til nasjonale transportpolitiske mål. Kystverket anbefaler et tett samarbeid med Drammen havn. Tiltakshaver peker på at dette er et tema som bør behandles når arealbruken i området skal avklares og at det ikke tas med i planprogrammet for utfyllingen. o Rådmannen er enig i det synspunktet og tilrår at merknaden tas til orientering. Relokalisering av småbåthavna i Gilhusbukta må drøftes med lokale havnemyndiheter. Tiltakshaver peker på at dette er et tema som bør behandles når arealbruken i området skal avklares og at det ikke tas med i planprogrammet for utfyllingen. o Rådmannen er enig i det synspunktet og tilrår at merknaden tas til orientering. Rådmannen mener imidlertid at det må stilles klare krav i miljøoppfølgingsprogrammet til hvordan relokalisering av småbåthavna skal følges opp i påfølgende planprosesser. 6. Drammen kommune (DK): Ingen merknad. o Rådmannen foreslår at merknaden tas til orientering. 7. Drammen havn (DH): Eiendomsforholdene på det nyutfylte området må utredes. Tiltakshaver mener at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men at det hører hjemme i den videre planprosessen. o Rådmannen er enig i at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men vil peke på at eiendomsforholdene ikke kan avklares gjennom planprosessene. Grunneierrettighetene i bukta er primært et forhold mellom tiltakshaver og eiere av tilgrensende grunneiendommer og må avklares før en utfylling kan starte. Rådmannen mener at tiltakshaveren må starte en prosess for å avklare eierforholdene og etablere avtaler med de berørte. Oppfatter forordet til planprogrammet dit hen at utfyllingen setter premisser for fremtidig arealbruk. Mener det vil være uheldig med hensyn til de demokratiske planprosessene som skal starte opp.

9 Tiltakshaveren peker på at det ikke er tema i planprogrammet, men skal ivaretas i påfølgende planprosesser. o Rådmannen vil peke på at forordet ikke er noen del av utredningsprogrammet, og ikke kan legge føringer for kommuneplanprosessen i Lier der fremtidig arealbruk på Lierstranda skal fastlegges. Rådmannen tilrår at merknaden ikke tas til følge. 8. Vannmiljørådet i Drammensregionen (VM): Konsekvensene for vannmiljøet ved bruk av kalkstein, både i anleggsperioden og permanent, bør omtales under kapittel 3 i planprogrammet og at det tas med som utredningstema under kapittel 4.3. Tiltakshaver mener dette neppe er noen viktig problemstilling og at eneste effekt er at det svakt sure vannet fra Drammenselva kan få en liten økning i ph. o Rådmannen er enig i tiltakshavers vurdering, men mener at temaet likevel bør omtales i konsekvensutredningen under kapittel 4.3. Strømforholdene har stor betydning for erosjons- og sedimentasjonsprosessene, og de kan påvirkes gjennom oppfylling av en bakevje som Gilhusbukta. Ber om at det omtales under kapittel 3 og tas inn i programmet for utredning i kapittel 4. Tiltakshaver tar kommentaren til etterretning og vil gi den omtale under kapittel 3. Peker på at strømningsforhold allerede er tema i kapittel 4.4, og vil tydeliggjøre det ytterligere i revidert program. o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet. Utfylling kan få konsekvenser for vannføringen i Drammenselva. Tiltakshaver mener dette er irrelevant på grunn av stor avstand mellom Drammenselvas hovedløp og Gilhusbukta. o Rådmannen slutter seg til tiltakshavers vurdering og tilrår at merknaden ikke tas til følge. 9. Oslofjordens friluftsråd (OFF): Mulighetene for å etablere en frilufts- og grøntkorridor i sjøkanten fra Drammen grense til friområdet på Gilhusodden må utredes. Tiltakshaver peker på at etablering av slik korridor er en del av påfølgende planprosesser og foreslå at det ikke utredes. o Rådmannen slutter seg til tiltakshavers vurdering og tilrår at merknaden ikke tas til følge. Ulike forslag til arrondering av ny strandlinje med tanke på å oppnå best mulig badevannskvalitet bør utredes. Tiltakshaver peker på at strømningsanalyser er tema i konsekvensutredningen og at badevannskvalitet vil bli omtalt under det. Fremtidig bruk og utforming av utfyllingens ytterkant ikke er fastlagt, og foreslår derfor at utforming av strandsonen innarbeides i et miljøoppfølgingsprogram. o Rådmannen mener at merknadens punkt om badevannskvalitet med det er imøtekommet. Rådmannen sier seg enig med tiltakshaver i at utforming av strandsonen vanskelig kan fastsettes gjennom denne utredningen. Rådmannen mener imidlertid at det må stilles klare krav i miljøoppfølgingsprogrammet til hvordan dette skal følges opp i påfølgende planprosesser. OFF anbefaler at konsekvensene for sjøfugl utredes. Tiltakshaver vil innarbeide et punkt med spesiell vekt på virkningen for sjøfugl i utredningsprogrammet

10 o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet. 10. Lier båtforening (LB): I forordet er det satt som en forutsetning for opprensking i bukta at den også kan fylles opp. LB mener derfor at referansesituasjonen må endres slik at også effekter av opprenskingen av bukta omfattes av utredningen. Frykter at opprenskingen kan bli stilt i bero av økonomiske årsaker dersom det ikke blir mulig å fylle opp bukta. Tiltakshaver peker på at referansesituasjonen ikke kan endres siden opprenskingen er styrt av forurensingsloven og oppfyllingen reguleres av plan- og bygningsloven. o Rådmannen vil peke på at den valgte referansesituasjonen er valgt ut fra en forutsetning om at opprenskingen i Gilhusbukta skal utføres uavhengig av om bukta kan fylles opp. SFT har da også i sin høringsuttalelse gjort klart at de ikke vil akseptere at opprenskingen etter forurensingsloven i Gilhusbukta blir gjort avhengig at det blir gitt tillatelse til oppfylling. Alle forhold rundt opprensking av forurensingene er først og fremst et forhold mellom tiltakshaver og forurensningsmyndigheten (SFT) og angår derfor ikke denne saken. Rådmannen foreslår derfor at merknaden ikke tas til følge. Foreslår at overordnede miljømål prioriteres foran etablering av utfyllingsområder som skal bebygges. Tiltakshaver peker på at det ikke er foretatt prioriteringer mellom målene og at det vil bli gjort rede for det i revidert planprogram. o Rådmannen mener at det er fullt mulig å prioritere mellom målene, men ser ikke at det vil ha vesentlig virkning på utredningen som skal gjennomføres. Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering. Viser til at fremgår at buktas biologi ikke er kjent fullt ut og at det skal utføres supplerende undersøkelser. Peker på at det viktig at kunnskapene om dagens situasjon er gode nok slik at det ikke gjøres tiltak man ikke ser konsekvensene av. o Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering. Tilbyr medlemmenes lokalkunnskap vedrørende strøm- og bølgesituasjonen i bukta. o Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering. Utfyllingen vil ha betydelige konsekvenser for friluftslivet. LB legger til grunn at Lier kommune har planlagt tursti langs fjorden. LB har tidligere påpekt at det kan etableres et senter for aktiviteter knyttet til sjøen ved i tilknytning til småbåthavna i bukta. Viser til sitt innspill til kommuneplanen der de foreslår et anlegg med bryggeplass til båter, klubbhus, opplags- og parkeringsplass, utsettingsrampe og aktivitetsområde for barn og unge. Tiltakshaver peker på at de forhold som båtforeningen her berører ikke er tema i konsekvensutredningen og at relokalisering av småbåthavna må avklares med havnemyndighetene under arealplanleggingen i området. o Rådmannen er enig med tiltakshaver i etablering av et småbåtanlegg av det omfang båtforeningen beskriver ikke er tema i konsekvensutredningen for utfyllingen i Gilhusbukta og at det må avklares gjennom kommuneplanprosessen. Rådmannen mener imidlertid at det i miljøoppfølgingsprogrammet må settes krav til hvordan dagens anlegg kan erstattes. Under programmet punkt om lokalt utbyggingsmønster blir det sagt at området er avsatt til næringsformål. Dette er ikke riktig. Landområdene er avsatt til næring, ikke sjøområdene. Småbåthavna er vist som det i gjeldende kommuneplan. o Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering.

11 Det må være positivt feil at ikke hele tiltaksområdet omfattes av Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden. Tiltakshaver viser til at by- og havneområder er unntatt fra bestemmelsene i rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden, og at grensen er vist på kommuneplankartet for Lier. o Rådmannen viser til at avgrensning av virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden, fastsatt i Rundskriv T 4/93, ble tatt inn i kommuneplanens arealdel ved kommuneplanrevisjonen i By og havneområder er unntatt fra bestemmelsene, og avgrensningen av virkeområdet går over ytre del av Gilhusbukta slik at det meste av bukta ikke omfattes av bestemmelsene. Rådmannen tilrår at merknaden ikke tas til følge. Det bør redegjøres for konsekvenser med hensyn til støy og støv i anleggsperioden. Det bør dokumenteres hva belastningen på Gilhusodden friområde og på fjorden kan bli. Tiltakshaver viser til at støy- og støvbelastning i anleggsperioden skal utredes, men at det ikke er kommet klager i forbindelse med de massetransportene som har foregått. Foreslår å vurdere om miljøoppfølgningsprogrammet skal inneholde stikkprøver med støy- og støvmålinger. o Rådmannen forutsetter at det ikke knuses masser på stedet. Rådmannen mener at det i miljøoppfølgingsprogrammet må stilles krav om systematiske støymålinger og at det må gjøres rede for avbøtende tiltak dersom de overskrider definerte grenseverdier, jfr. rundskriv T 1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Videre mener rådmannen at miljøoppfølgingsprogrammet må beskrive opplegg for systematiske støvnedfallsmålinger og tiltak, for eksempel vanning/feiing, som kan settes i verk ved for høye verdier. Ved det mener rådmannen at merknaden blir imøtekommet. Det må utredes hvordan allmennhetens adgang til fjorden kan sikres i anleggsperioden. Det må redegjøres for midlertidige og permanente tiltak for båthavna. Tiltakshaver viser til at det vil bli vanskelig å sikre allmennheten tilgang i anleggsperioden. o Rådmannen er enig i at tilgangen for allmennheten i anleggsperioden vil måtte bli begrenset, og at anleggsområdet må avsperres mens arbeidene pågår. Når utfyllingen er utført vil det imidlertid være mulig å etablere en form for midlertidig tursti langs den nye strandlinja i påvente av at området ferdigstilles og bebygges. Utforming må avklares gjennom påfølgende planprosess. Areal til erstatning for småbåthavna må avklares gjennom planprosessen og være klar før arbeidene kan starte. Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering. Det bør redegjøres for konsekvensene av å la fyllingen ligge unyttet over lang tid frem til den kan bebygges. o Rådmannen mener at det er nødvendig å redegjøre for konsekvensene av å la fyllingen ligge ubrukt. De visuelle effektene av fyllingen blir det redegjort for gjennom landskapsanalysen, og det må vurderes avbøtende tiltak for å dempe inntrykket av den frem til den kan bebygges. Evt. midlertidig bruk av fyllingen må avklares gjennom planprosessene. For å sikre allmennheten tilgang til sjøen i perioden frem til full opparbeidelse av det utfylte området må det redegjøres for under avbøtende tiltak og i påfølgende planprosess (jfr punktet foran). Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering.

12 Kanal for å sikre vanngjennomstrømming mellom Bragernesløpet og Gilhusbukta må utredes. Tiltakshaver anser det som et interessant forslag, men mener det må avklares i senere planprosess når arealbruken på Lierstranda i hovedsak er avklaret. o Rådmannen mener at det blir vanskelig å utrede en kanal som avbøtende tiltak knyttet til utfyllingen. Kanalen må krysse eiendommer som tiltakshaveren ikke har hånd om og det være problematisk å gjøre tiltaket avhengig av forhold som man ikke har kontroll over. En kanal vil imidlertid være et interessant element i området både biologisk, hydrologisk og estetisk, og mulighetene for å etablere den må derfor avklares gjennom kommuneplanprosessen. Det må sikres tilstrekkelige arealer for båtforeningens aktiviteter på permanent basis. Det må stå ferdig nå foreningen må forlate sitt nåværende anlegg. Tiltakshaver viser til at det er forhold som må avklares gjennom planprosessene. o Rådmannen mener at areal til erstatning for småbåthavna må avklares gjennom planprosessen og være klar før arbeidene kan starte og tilrår at merknaden tas til orientering. 11. Scanis Eiendom AS (SE): Eier av Gilhusveien 19. Har kabler for uttak av varme i sjøen. Disse må ikke skades eller tildekkes. Tiltakshaver viser til at det må finnes en løsning for kablene allerede i forbindelse med opprenskingen og tildekkingen av forurensninger i bukta, som skal skje i henhold til forurensningsloven. o Rådmannen mener at tiltakshaver må ta kontakt med grunneier slik at man kan finne en tilfredsstillende løsning for sjøkabelanlegget. Landskapet vil bli endret vesentlig når bukta fylles opp. Melder at de vil komme med ytterligere synspunkter på dette i tilknytning til kommuneplanprosessen. Tiltakshaver viser til at det vil bli gjort rede for landskapsendringen i utredningen. o Rådmannen mener at effekten av landskapsendringene får for naboeiendommene må fremkomme gjennom utredningen og tilrår at det blir tatt spesielt hensyn til det. Utfyllingsarbeidene vil påføre Scanis ulemper i form av støy og støv. Tiltakshaver viser til at støy og støv og andreforhold i anleggsperioden er tema i utredningen. o Rådmannen mener at det i miljøoppfølgingsprogrammet må stilles krav om systematiske støy- og støvmålinger og at det må gjøres rede for avbøtende tiltak dersom de viser uakseptable verdier. Ved det mener rådmannen at merknaden blir imøtekommet. Kontakten med sjøen er av stor betydning, og eiendommens verdi vil bli forringet når bukta fylles ut. Stiller spørsmål om hvem som vil ha eierrettighetene til det nyutfylte området. Tiltakshaver mener at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men at det hører hjemme i den videre planprosessen. o Rådmannen er enig i at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men vil peke på at eiendomsforholdene ikke kan avklares gjennom planprosessene. Grunneierrettighetene i bukta er primært et forhold mellom tiltakshaver og eiere av tilgrensende grunneiendommer og må avklares før en utfylling kan starte. Rådmannen mener at tiltakshaveren må starte en prosess for å avklare eierforholdene og etablere avtaler med de berørte.

13 12. Ivar Tanum Eiendom AS (ITE): Eier av Gilhusveien 5b, 15 og 17. Har kabler for uttak av varme i sjøen. Disse må ikke skades eller tildekkes. Tiltakshaver viser til at det må finnes en løsning for kablene allerede i forbindelse med opprenskingen og tildekkingen av forurensninger i bukta, som skal skje i henhold til forurensningsloven. o Rådmannen mener at tiltakshaver må ta kontakt med grunneier slik at man kan finne en tilfredsstillende løsning for sjøkabelanlegget. Eiendomsforholdene på det nyutfylte området må utredes. Tiltakshaver mener at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men at det hører hjemme i den videre planprosessen. o Rådmannen er enig i at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men vil peke på at eiendomsforholdene ikke kan avklares gjennom planprosessene. Grunneierrettighetene i bukta er primært et forhold mellom tiltakshaver og eiere av tilgrensende grunneiendommer og må avklares før en utfylling kan starte. Rådmannen mener at tiltakshaveren må starte en prosess for å avklare eierforholdene og etablere avtaler med de berørte. Har kai og rettigheter til sjøtransport i bukta. Ber om at disse rettighetene og andre eiendomsrettslige forhold blir utredet. Tiltakshaver viser til at oppfyllingsrettsligheter og eiendomsforholdene på havbunnen må avklares rettslig, evt. ved skjønn. Er ikke med i planprogrammet. Ber om dokumentasjon på anløpsfrekvens. Viser til at kairettigheter må avklares gjennom forhandlinger. o Rådmannen er enig i at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men vil peke på at eiendomsforholdene ikke kan avklares gjennom planprosessene. Grunneierrettighetene i bukta er primært et forhold mellom tiltakshaver og eiere av tilgrensende grunneiendommer og må avklares før en utfylling kan starte. Rådmannen mener at tiltakshaveren må starte en prosess for å avklare eierforholdene og etablere avtaler med de berørte. 13. Mikkelsen AS (MI): Eier av Gilhusveien 10. Viser til at de har fiskerettigheter i bukta og at de vil begjære rettsvurdering av denne rettigheten. Tiltakshaver tar til etterretning av fiskerettighetene vil bli gjenstand for rettslig vurdering. o Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering.

14 RAPPORT Revidert forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta

15 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Revidert forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta Forfatter(e) Thrond O Haugen Torleif Bækken Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr. O Undernr. Fagområde Konsekvensutredning Geografisk område Drammensfjorden Dato 15. august 2008 Sider 33 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Miljøstein AS Oppdragsreferanse S.-A. Sælør Sammendrag Som et viktig første steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby på Lierstranda gjennomføres det tiltak for å rense landområder på NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede områder overdekkes med rene kalksteinsmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for miljøoppryddingen av Gilhusbukta. Denne planen følger som vedlegg A. Rensing av landområdene på NCC-tomta er i det vesentlige allerede gjennomført. Tiltaket som omfattes av denne planen er neste fase og innebærer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havnivå (kote +2) med rene kalsteinsmasser. Tiltaket har som mål å øke områdets verdi for allmenheten ved økt tilgjengelighet til strandområdene samt å bedre forholdene for biologisk mangfold ved å forbedre levemiljøet i gruntvannsområdene. Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende dokument presenteres et revidert planprogram for tiltaket. Planprogrammet er revidert i henhold til innspill som kom inn under den seks uker lange høringsrunden som gikk ut 31. mai i år. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogrammet legger særlig vekt på behovet for å utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men også temaer som geotekniske forhold, endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foreslås som utredningstema. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Konsekvensutredning 1. Impact assessment 2. Planprogram Habitatendring 3. Habitat modification 4. Biodiversitet 4. Biodiversity Thrond O Haugen Trond Rosten Jarle Nygard Prosjektleder Forskningsleder Fag- og markedsdirektør ISBN

16 Revidert forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta

17 NIVA Forord Foreliggende dokument utgjør revidert forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt - Utfylling av Gilhusbukta. Dokumentet er et resultat av innspill som har kommet i den offentlige høringsrunden, basert på opprinnelig planprogramforslag (fristen løp ut ), samt etterfølgende avklaringer med flere av de offentlige aktørene. Saken skal nå behandles av Lier kommunestyre. Oslo, 15. august 2008 Thrond O Haugen 3

18 NIVA Tiltakshavers forord Gjelsten Holding AS lanserte i november 2006 en idèskisse for utvikling av Lierstranda. Visjonen bak idèskissen er å omdanne et sterkt forurenset fjordlandskap til et attraktivt nærings- og boområde hvor strandlinjen blir tilgjengelig for allmenheten. De fremlagte idèskisser viste en mulig utvikling av Lierstranda frem til kommunegrensen mot Drammen. Det efterfølgende prosjektarbeidet har synliggjort at utviklingen på Lierstranda med fordel kan harmoniseres med en utvikling av de fjordnære områder på Brakerøya i Drammen kommune. En samlet områdeutvikling vil legge til rette for gode løsninger hva angår samferdsel, næringsutvikling og harmonisering med den byutvikling som med hell utføres i Drammen. Behovet for opprydding i forurenset grunn strekker seg også over kommunegrensen og en opprydding må samordnes. De tanker Gjelsten Holding har fremlagt forutsetter at fjordområdet gjennomgår en profilendring. Skal området få en økt attraktivitet er første skritt at all forurensning i området blir fjernet. Ambisjonsnivået i en oppryddingsaksjon må være slik at fremtidige leietagere, eiere og beboere i området opplever at de bor i et rent, attraktivt og trygt fjordområde hvor fisk fra fjorden kan spises. For å synliggjøre dette ambisjonsnivået har Gjelsten Holding kjøpt, ryddet og renset NCC-tomten på Gilhus. Over tonn forurenset grunn er fjernet og rene kalkstensmasser fra Langøya er tilført. Oppryddingen på Gilhus er første skritt i et svært omfattende oppryddingsarbeid som omfatter flere tomteområder helt inn til Brakerøya. Gjelsten Holdings heleide datterselskap Gilhus Invest AS har SFT en plan for fjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta (se Vedlegg A. ). Planen ble godkjent i juli Gjelsten Holding er villig til å gjennomføre en full opprydding av Gilhusbukta, men forutsetter at deler av Gilhusbukta kan fylles med rene kalkstensmasser når miljøoppryddingen er utført. Det er to årsaker til at Gjelsten Holding knytter en slik forutsetning til opprydningsprosjektet; en oppryddingsaksjon er svært kostbar og lar seg ikke gjennomføre i privat regi dersom ikke området efter opprydding har en økonomisk verdi for tiltakshaver, dernest er det en forutsetning for utvikling av et større sammenhengende bolig- og næringsområde på Lierstranda at det skapes mer tilgjengelig areal. Områdeutviklingen vil ta over 10 år og dagens leietagere må hensyntas på en forsvarlig måte, hvilket bl. a. kan medføre at man må tilby alternative areal når opprydding gjennomføres. Det forslag til KU-program for utfylling av Gilhusbukta som her fremlegges tar utgangspunkt i at fri fase kreosot/olje er fjernet og at det mudrede området allerede er overdekket med ca. 0,8 meter rene kalkstensmasser. Fjerning av fri fase kreosot/olje og overdekning planlegges å være ferdig i løpet av første halvår 4

19 NIVA Oppryddingsaksjonen, inkludert oppfylling med overdekningsmasser, behandles efter forurensningsloven. Det er selskapet Miljøstein AS som vil gjennomføre en oppfylling med rene kalkstensmasser i Gilhusbukta når fri fase kreosot/olje er fjernet. Dette selskapet eies med 50% av Gjelsten Holding og 25% hver av Holth Grusforretning AS og Albert Kr. Hæhre AS. Det er Miljøstein AS som er tiltakshaver for KU-programmet. For Gjelsten Holding/Miljøstein oppstår en komplisert beslutningssituasjon; selskapene har sagt seg villig til å gjennomføre et oppryddingsprosjekt som behandles efter forurensningsloven, mens den tilhørende forutsetning om oppfyllingstillatelse behandles efter plan- og bygningsloven og er i utgangspunktet ikke synkronisert med behandlingen av oppryddingsprosjektet. På denne bakgrunn ber Gjelsten Holding/Miljøstein Lier kommune om en prinsipiell avklaring vedrørende oppfyllingstillatelse efter plan- og bygningsloven samtidig med behandlingen av KU-programmet. Gjelsten Holding er selvsagt kjent med at fremtidig arealdisponering av oppfylt område først vil avklares når Lier kommune vedtar sin kommuneplan i 2009 og at KU-programmet vil kunne medføre avbøtende tiltak som vil påvirke den eksakte utbredelse av oppfylt areal. En manglende avklaring vedrørende oppfyllingstillatelse til kote +2, vil kunne medføre at fjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta vil begrenses til den allerede gjennomførte sugemudring i pilotfasen. Gilhusbukta vil i så tilfelle risikere å forbli et område tungt forurenset av fri fase kreosot/olje. Gjelsten Holding/Miljøstein har valgt å beskrive rekkefølgen og sammenhengen mellom opprydding og oppfyllingstillatelse såvidt grundig allerede i innledningen til planprogrammet for å synliggjøre forutsetningene som er lagt til grunn av selskapene og samtidig klargjøre at referansealternativet først vil være etablert når oppryddingsaksjonen i Gilhusbukta er gjennomført. Oslo, 12. august 2008 Sten-Arthur Sælør Miljøstein AS/Gjelsten Holding AS 5

20 NIVA Innhold Sammendrag 8 Leserveiledning 9 1. Innledning Forutsetninger for prosjektet Hva skal utredes? Referansesituasjonen (0-alternativet) Tiltaksalternativ Miljømål for prosjektet Kunnskapsstatus og antatte konsekvenser av tiltak Naturmiljø Salinitet Biologiske forhold i den ferskvannsdominerte gruntvannssonen (< 5 10 m dyp) Biologiske forhold i dypere områder (10 20 m dyp) Miljøgifter Strømforhold Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Landskapsmessige forhold Lokalt utbyggingsmønster og rikspolitiske retningslinjer Forslag til utredningstema Forhold til annen planlegging Tekniske forhold Håndtering av masser Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde Avbøtende tiltak Nærings- og transportvirksomhet Eiendomsforhold Sammenstilling og sammenligning Oppfølgende undersøkelser Tiltakshavers anbefaling Den videre planprosessen Planprosessen Planprogram 29 6

21 NIVA Konsekvensutredning og kommunal behandling Informasjon og medvirkning i planprosessen Hvor få informasjon Medvirkning Referanser 31 Vedlegg A. 34 7

22 NIVA Sammendrag Som et viktig første steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby på Lierstranda gjennomføres det tiltak for å rense landområder på NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede områder overdekkes med rene kalksteinsmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for miljøoppryddingen av Gilhusbukta. Denne planen følger som vedlegg A. Rensing av landområdene på NCC-tomta er i det vesentlige allerede gjennomført. Tiltaket som omfattes av denne planen er neste fase og innebærer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havnivå (kote +2) med rene kalsteinsmasser. Tiltaket har som mål å øke områdets verdi for allmenheten ved økt tilgjengelighet til strandområdene samt å bedre forholdene for biologisk mangfold ved å forbedre levemiljøet i gruntvannsområdene. Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende dokument presenteres et revidert planprogram for tiltaket. Planprogrammet er revidert i henhold til innspill som kom inn under den seks uker lange høringsrunden som gikk ut 31. mai i år. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogrammet legger særlig vekt på behovet for å utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men også temaer som geotekniske forhold, endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foreslås som utredningstema 8

23 NIVA Leserveiledning Dette reviderte dokumentet er et forslag til planprogram for Miljøstein AS sitt prosjekt i Gilhusbukta, Lier kommune. Det skal lages konsekvensutredning for tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av bukta. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogramforslaget inneholder ikke omtale av utredningstemaene landbruk og trafikk da disse ikke vil berøres av tiltaket. Selve planprogrammet er delt inn i fem deler: Kaptittel 2 angir forutsetningene for prosjektet Kapittel 3 omtaler dagens situasjon i tiltaksområdet samt antatte konsekvenser av tiltaket Kapittel 4 viser hvilke konsekvenser Miljøstein AS foreslår utredet Kapittel 5 angir den videre planprosessen Alle som har ønsket har kunnet gi innspill til planprogrammet under høringsrunden. Man har kunnet uttale seg om alt som står i programmet. Totalt kom det inn 13 høringsuttalelser. 9

24 NIVA Innledning Gilhusbukta i Drammensfjorden ligger ved en av Norges mest forurensede industritomter. Aktiviteten på stedet strekker seg over 80 år. Nordiske Destillasjonsverker, senere Nodest AS, startet sin virksomhet i Bedriften destillerte steinkulltjære fram til 1970, og produserte kreosot og ulike oljer. I tillegg ble det også produsert asfalt. Etter 1979 har tomten vært brukt til lagring av blant annet importert kreosot. Store mengder miljøskadelige stoffer lekket ut under en brann på midten av 30-tallet. Betydelige mengder har lekket ut i fjorden, men det har vært vanskelig å fastslå mengdene. Det har lenge vært uklart hvem som skulle påta seg ansvaret for å rydde opp i miljøskadene. Gilhus Invest AS, eiet av Gjelsten Holding AS, kjøpte tomten fra NCC-Roads AS i Gjelsten Holdings prosjektplaner om å etablere en ny fjordby på Lierstranda harmonerer godt med Lier kommunes visjoner for det samme Asfaltproduksjon på Gilhus i 1920-åra området (og også områdene Engersand og Gullaug). Lokalbefolkningen har siden industriaktivitetene startet vært forhinderet fra å bruke strandområdene. For at områdene igjen skal kunne tas i bruk for allmenheten forutsettes at de må ha en tilstand som gjør dem egnet til slikt bruk. De omfattende renseplanene vil kunne realisere dette. Per medio august 2008 er nesten alle forurensede områder på NCC-tomta renset for miljøgifter. I alt ca tonn forurensede masser er utskiftet og ca tonn med rene masser er tilført området. Framdrift i prosjektet er som følger: 30. april juni mai juli 2009 Mudring sjø Overdekking av ferdigstilt mudret område Kommuneplan Lierstranda godkjennes Oppfylling til kote +2 starter Avbøtende tiltak iverksettes Til tross for at Gilhusbukta ligger i et svært forurenset område fungerer den og nærområdene som leveområder for både planter og dyr. Området har også i begrenset grad betydning som rekreasjonsområde for lokalbefolkningen både i form av fiske, fugletitting og sjølivsaktiviteter. Tiltaket må også sees i lys av at tiltaksområdet omfattes av en habitattype, estuarie, som er under sterkt press nasjonalt og som Direktoratet for Naturforvaltning har påpekt som særlig truet habitattype (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Områdets lokalhistorie viser at gruntvannsområdene har vært preget av omfattende utfyllinger over de siste 50 år. I en vurdering av indre del av Drammensfjorden i forbindelse med utfyllingen ved Lierstranda vest heter det at dette området er...unikt og vårt eneste store estuarie av fjordkarakter. Videre, advares det mot stadig nye utbyggingsprosjekter som medfører reduksjon og forandring av dette habitatet vil svekke dette områdets spesielle natur. (Bjørge 10

25 NIVA m fl. 1999, s 29). Det er derfor viktig at de planlagte aktiviteter gjennomføres på en måte som er minst mulig skadelig for områdets økologiske funksjoner og til minst mulig hinder for rekresjonsaktivitetene. Disse forholdene er hovedtema for planprogrammet. I foreliggende planprogram skal grunnlaget for en konsekvensutredning av utfylling av Gilhusbukta fastsettes. I forkant av dette planprogrammet har både tiltakshaver og Lier kommune vært aktive i å forberede dette arbeidet og det har vært lagt stor vekt på å føre en åpen prosess i forhold til allmenheten. Spesielt fremheves gjennomføringen av en åpen workshop november 2007 (informasjon om workshopen samt foredragene finner du på: Denne workshopen la på mange måter føringene for hva som bør med i det videre planarbeidet i forhold til utfyllingen av Gilhusbukta. Det har også vært gjennomført en rekke møter mellom tiltakshaver, Lier kommune og Fylkesmannen i Buskerud der NIVA også har deltatt. Figur 1. Gjelsten Holding AS har ambisjoner om å utvikle det sterkt forurensede området langs Lierstranda til en ny fjordby med både bolig-, hotell- og næringsvirksomhet. Planene går ut på å renovere landområdene og fjordbunnen for miljøgifter. Gilhusbukta inngår som en viktig del av prosjektet og her vil særlig fjerning av frifase kreosot/olje stå sentralt. 11

26 NIVA Forutsetninger for prosjektet Prosjektet Lierstranda utviklingsprosjekt består av flere delprosjekt og vil strekke seg over en tidsperiode på år. Utviklingen av Gilhusområdet er første trinn i utviklingen. Tilgang på nytt areal i Gilhusbukta er en forutsetning for utvikling av en ny fjordby. 2.1 Hva skal utredes? Tiltaket som skal utredes utgjør en delvis utfylling av Gilhusbukta til kote +2.0 meter. Det er bare konsekvenser av utfyllingen, samt mulige konsekvenser i anleggsperioden, som skal utredes. I tillegg til de lokale effektene utfyllingen vil ha i Gilhusbukta skal også det totale influensområdet fra utfyllingene utredes. I denne omgang skal ikke konsekvenser av framtidig bygningsmasse og virksomhet vurderes Referansesituasjonen (0-alternativet) Referansesituasjonen skal være sammenligningsgrunnlaget/utgangspunktet for vurderingen av konsekvensene av tiltaksalternativet. Denne skal gi et bilde av situasjonen i sammeligningsåret dersom tiltaket ikke gjennomføres. Alle andre tiltak som er vedtatt eller forventes vedtatt i løpet av kort tid inkluderes i referansesituasjonen. Referansesituasjonen tar utgangspunkt i status per Ved dette tidspunkt vil fri fase kreosot/olje være fjernet i Gilhusbukta. På NCC-tomten vil oppryddingsaksjonen være ferdig og all lekkasje av forurensning til sjø vil være stoppet. En egen tiltaksplan (se vedlegg 1, Figur 2) for sugemudring med påfølgende tildekking av substratet er allerede godkjent av SFT. Dette prosjektet vil innebære at Fri fase kreosot/olje er fjernet fra bukta ved sugemudring Buktas bunnareal er tildekket med et ca 80 cm tykt lag av nedknust kalkstein Tiltaksalternativ Tiltaket som skal gjennomføres innebærer at Gilhusbukta, innenfor en linje fra den sydligste del av kaifront på NCC-tomten og til spissen av Tømmerterminalen (Figur 3) fylles ut. Utfyllingen vil.bestå av fraksjonert kalkstein som kommer fra Langøya og vil dekke hele vannsøylen opp til kote +2 meter. Av geotekniske årsaker vil det etableres en undervannsmotfylling som skråner utover mot marbakken ytterst i Gilhusbukta. Denne motfyllingen vil representere det største avbøtende tiltak i hele prosjektet. Store og rene gruntområder vil etableres i fremkant av oppfyllingen. Ambisjonen er at dette området skal opprettholde og forbedre ferskvannskorridoren. 12

27 NIVA Figur 2. Fremdrift av sugemuddringsarbeidene i Gilhusbukta. Tiltaket har som formål å fjerne fri fase kreosot/olje og fylle over med finkornet kalkstein til et lag av ca 0,8 meter. Situasjonen som da oppstår vil utgjøre referansesituasjonen for tiltaket som omhandles i foreliggende konsekvensutredning. 13

28 NIVA Figur 3. Kart som angir forekomst av fri fase kreosot (rødt og mørkegrått område) og viser teoretisk avgrensning av utfyllingen (stiplet linje). Utfyllingen vil ved ferdigstillelse ikke utgjøres av en rett linje. Tallene angir dybde i meter og er basert på oppdaterte ekkoloddmålinger. 2.2 Miljømål for prosjektet Prosjektet har som hovedmål å: øke områdets verdi for allmenheten gjennom å gi fri tilgang til fjorden gjennomføre en oppfylling av Gilhusbukta med rene masser slik at forutsetningen for en fjordby kan etableres iverksette avbøtende tiltak slik at forholdene for det biologiske mangfold bedres Målene medfører at effekter på biologisk mangfold vil være sentralt i planprogrammet. Dette gjelder både i forhold til konsekvenser og avbøtende tiltak. I og med at tiltaket vil medføre utfylling av områder som i all hovedsak er grunnere enn meter vil det være naturlig å ha spesiell oppmerksomhet på tilstanden i gruntvannsområdene. Den todelte vannsammensetningen i Drammensfjorden, med vesentlig ferskvann i de øvre 5 7 meterne og saltvann under gjør at en må ta hensyn til disse forholdene når konsekvensene skal utredes. 14

29 NIVA Det er på det rene at tiltaket vil ha størst potensiell effekt på organismer (innebefatter både planter og dyr) som er avhengig av ferskvann og som er bunnlevende i hele eller deler av livsløpet. Disse organismene har i Drammensfjorden utelukkende leveområder i gruntvannsområdene inn mot strandkanten og ut til dybdekote 5 7 meter. Denne randsonen kalles for en ferskvannskorridor. En utfylling av Gilhusbukta vil isolert medføre at kontinuiteten til korridoren brytes. Disse forholdene vil måtte få en sentral posisjon i planprosjektet for konsekvensvurderingen, men også i vurderingen av avbøtende tiltak. 15

30 NIVA Kunnskapsstatus og antatte konsekvenser av tiltak 3.1 Naturmiljø Naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag Salinitet Dagens situasjon Drammensfjorden har på grunn av sine spesielle oceanografiske egenskaper med en svært framtredende terskel i Svelvikstrømmen, en tydelig sjiktning mellom et øvre fersk/brakkvannslag og et nedre saltvannslag (Figur 4). Magnusson m.fl. (1986) beskriver at Overflatelaget ned til ca. 10 meter har en lav saltholdighet og under dette lag øker saltholdigheten raskt. Dette todelte systemet har gitt rom for at både ferskvannsarter og saltvannsarter kan leve under samme overflateareal. Områdene under 50 meters dyp er mer eller mindre anoksiske (oksygenfrie) og antas derfor å være tilnærmet livløse. I og med at tiltaket som her skal vurderes i liten grad vil påvirke områder som er dypere enn 20 meter deles status og vurdering av mulige konsekvenser inn i to dybdesoner: grunnere enn 5 10 meter og meter. Det skal bemerkes at selv om denne todelingen er motivert ut fra at det forventes at de øvre 5 10 meterne er vesentlig ferskvann mens lagene under består av vesentlig saltvann, så er det på det rene at skillelinjen mellom salt og ferskere vann vil variere betydelig over året. Salinitetssjiktningen i Gilhusbukta vil avgjøres av vannføring i både Drammenselva og Lierelva. Videre vil strømningsforholdene påvirke sjiktningen. Salinitetsvariasjonen over tid i Gilhusbukta har så vidt vi vet ikke vært målt tidligere. Antatte konsekvenser En skal forvente at saliniteten i tiltaksområdet i stor grad bestemmes av vannføring i de store tilløpselvene og således at salinitetsforholdene i liten grad påvirkes av tiltaket. Fordi også strømforholdene vil påvirke salinitestssjiktningen, og at disse forholdene forventes endret etter tiltaket, er det usikkert i hvilken grad salinitetsforholdene vil endres. Konklusjon I og med at salinitets- og strømforholdene setter klare begrensinger for hvilke arter som kan leve i et område er det viktig å fremskaffe dokumentasjon på disse forholdene både før og etter tiltaket. Således bør disse forholdene utredes videre i konsekvensutredningen. 16

31 NIVA Figur 4. Tidsmessig variasjon i salinitetsprofiler fra indre del av Drammensfjorden slik den er framstilt i Magnusson m fl. (1986) Biologiske forhold i den ferskvannsdominerte gruntvannssonen (< 5 10 m dyp) Dagens situasjon Planter Resipientundersøkelser i Drammenselva og Drammensfjorden på begynnelsen av 1970-tallet omfattet både kjemiske og biologiske forhold (Molvær 1974). I ble det foretatt en basisundersøkelse i Drammensfjorden, som bl.a. inkluderte høyere vegetasjon (Mjelde og Hvoslef 1986) og makroalger (Pedersen m.fl. 1986). Disse undersøkelsene har i liten grad berørt forholdene i Gilhusbukta direkte, men undersøkelsene til Nygård (1978) og Mjelde og Hvoslef (1986) omfatter bl. a. Gilhusodden (Figur 5). Konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a. vedrørende nytt sykehus på Gullaug (Asplan Viak 2004) angir at nærområdene til Gilhusbukta (Linnestranda og Engersandbukta) har Svært viktig naturverdi ut fra at de bl. a. omfattes av naturtypen undervannseng. Det ble også foretatt en kvalitativ vurdering i 1998 av Lierstranda (Bjørge mfl 1999), men denne beskriver bare strandvegetasjonen og henviser ellers til 1985-undersøkelsen. Mjelde og Hvoslefundersøkelsene påviste vegetasjon ned til 4 4,5 meters dyp og artslistene fra 1983 inneholder i alt 8 rødlistede arter, hvorav 2 er truet (EN), 3 er sårbare (VU) og 3 er nesten truet (NT). En ROV-undersøkelse gjennomført viser at det finnes spredt undervannsflora av ferskvannsplanter ned til ca 4 meters dyp, men utover dette har ingen planteundersøkelser vært foretatt inne i selve Gilhusbukta. Det skal bemerkes at ROV-undersøkelsen er uegnet for artsbestemmelse og at en ikke skal forvente å finne mye planter i november måned. Dermed er dagens status for undervannsplanter i bukta usikker. Bunndyr Registrering av bunndyr i det ferske overflatelaget i Drammensfjorden er gjennomført for områdene utenfor Lierstranda ved Bragernesløpet i 1997 (Rigstad og Olsen 1997) og i 1998 (Bjørge mfl 1999). Sistenevne undersøkelse omfatter også Gilhusodden og Gullaugbukta. Disse undersøkelsene konkluderte med at bunnfaunaen er både artsfattig og individfattig i 17

32 NIVA hele området. Særlig fattig synes områdene som er grunnere enn 1 meter å være. Rapporten til Bjørge m fl. (1999) peker på at en stor fisketetthet i området kan ha medført høyt beitepress på bunnfaunaen og dermed forårsaket den observerte lave tettheten av individer. Innsamling med kjerneprøver slik de ble gjennomført av Bjørge m fl har imidlertid mange svakheter; få prøver med lite areal gir et usikkert estimat på tettheten av individer og vil i begrenset grad registrere arter med lave tettheter og/eller klumpvis fordeling. Øverst i strandsonen er metodikken uegnet fordi bunnsubstratet vil være gjennomvevd av planterøtter i vegetasjonsbeltet langs stranden eller bestå av sand, grus og stein på vind- og bølgeeksponerte strender. Disse metodiske begrensningene medfører at en må forvente at mye fremdeles er ukjent ved det biologiske mangfoldet også i områdene undersøkt av Bjørge m. fl. (1999). En ny undersøkelse må legge til grunn en metodikk som i langt større grad tar hensyn de nevnte forholdene. Det har, så vidt vi kjenner til, aldri vært foretatt en bunndyrundersøkelse i gruntvannsområdene i selve Gilhusbukta. Følgelig er dagens status i forhold til bunndyr i Gilhusbukta usikker. Figur 5. Funn av de viktigste undervannsmakrofyttene i Drammensfjorden slik de framkommer av Mjelde og Hvoslef (1985). 18