MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 15:00 STED: FLERBRUKSHALLEN AMFI MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. 12:00 på RÅDHUSET Kl. 12:00 Enkel lunsj Møtested: Flerbrukshallen AMFI Styringsgruppemøte kl. 13:00 Formannskapet kl. 15:00 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 212/14 REFERATER FORMANNSKAPET /14 BARNEHAGEMELDING FOR BARNEHAGENE I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE BARNEHAGEÅRET /14 OPPSTARTSAK KOMMUNEDELPLAN FOR FOLKEHELSE PLANPROGRAM OG PROSJEKTSKISSE 215/14 NY BEHANDLING: "RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG BEHANDLING VED TILDELING AV OFFENTLIGE TILSKUDD OG RUTINER FOR SYSTEMATISK SAMARBEID MELLOM BARNEHAGER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 216/14 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR AURSKOG-HØLAND, SØRUM OG FET KOMMUNE 217/14 NEDRE ROMERIKE BRANN- OG REDNINGSVESEN IKS (NRBR) - REPRESENTANTSKAPSMØTE /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION GLOMMA OG HALDENVASSDRAGET

2 219/14 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET /14 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET /14 EVENTUELT FORMANNSKAPET Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 212/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 16798/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3121 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 REFERATER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Høringsliste Rådmannens innstilling:. Referatene tas til orientering.

4 SAK NR.: 213/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 16894/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3142 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: A10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet /14 Kommunestyret / BARNEHAGEMELDING FOR BARNEHAGENE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE BARNEHAGEÅRET Vedlegg: 1. Barnehagemelding for barnehagene i Aurskog-Høland kommune barnehageåret Saksopplysninger: Det legges årlig fram en skolemelding som en del av Opplæringsloven Skoleeiers forsvarlige system. Barnehageloven stiller ikke samme krav til barnehageeier, men for å sikre god informasjonsflyt legges barnehagemelding for første gang fram til politisk behandling. Vurderinger: Barnehagemeldingen synliggjør på hvilken måte administrasjonen forvalter barnehageeieransvaret og myndighetsrollen, og gir politikerne mulighet til å ivareta sin rolle som barnehageeier. Alternativer og konsekvenser: Alternativet er å ikke legge fram barnehagemeldingen, som informasjon og opplysninger til kommunens politikere. Konsekvenser: Barnehagemeldingen vil bli utarbeidet og lagt fram til politisk behandling hvert år på lik linje med skolemeldingen. Den synliggjør på hvilken måte administrasjonen forvalter barnehageeieransvaret og myndighetsrollen, og gir politikerne bedre mulighet til å ivareta sin rolle som barnehageeier.

5 Rådmannens innstilling:. Barnehagemeldingen for barnehagene i Aurskog-Høland kommune tas til orientering 5

6 SAK NR.: 214/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 17344/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3065 Saksbeh.: Vegard von Wachenfeldt/Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: G10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /14 Komite for oppvekst og utdanning /14 Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 OPPSTARTSAK KOMMUNEDELPLAN FOR FOLKEHELSE , PLANPROGRAM OG PROSJEKTSKISSE Vedlagte saksdokumenter: 1. Forslag til planprogram og prosjektskisse for Kommunedelplan for folkehelse Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Planstrategi Saksopplysninger: I kommunens planstrategi for , vedtatt av kommunestyret 5. november 2012, er nedfelt at arbeidet med plan for folkehelse skal starte opp i Lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Folkehelsearbeidet skal bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal ha en nødvendig løpende oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i befolkningen og vise de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi som er hjemlet i plan- og bygningsloven. Etter at folkehelseutfordringene er klarlagt skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Kommunen skal dernest fremme tiltak for å møte folkehelseutfordringene. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold generelt. Det er lagt opp til en bred medvirkning i planarbeidet. Det vises til utarbeidet forslag til planprogram og prosjektskisse for folkehelseplanen som følger vedlagt.

7 Relevante bestemmelser: Folkehelseloven (lov om folkehelsearbeid) kap. 2. Kommunens ansvar Forskrift om oversikt over folkehelsen Plan- og bygningslovens kap. 11 om kommuneplan Folkehelsemeldingen, St. mld. nr. 34 ( ) Vurderinger: Rådmannen vil vise til at folkehelse har fått større oppmerksomhet etter at kommunens oppgaver og ansvar er lagt til en egen lov. Tidligere lå ansvaret for folkehelse direkte til helsetjenesten i kommunen, men ansvaret er nå løftet til kommunen som sådan. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Det er et krav at folkehelse skal integreres som et tema i alle kommunedelplaner. Folkehelseloven er en del av oppfølgingen av samhandlingsreformen. Loven skal bidra til å nå intensjonene i samhandlingsreformens kjernepunkter om å forebygge mer og samhandle bedre. Rådmannen mener at det legges opp til en bred medvirkning i arbeidet med folkehelseplanen. Selve prosjektgruppen kan vurderes som relativt stor, men det legges til grunn at det gjennomgående skal være bred medvirkning i arbeidet. Det foreslås opprettet en referansegruppe med representanter fra blant annet lokale lag og foreninger. Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe for arbeidet. Alle de politiske komiteene skal delta i gjennom behandling av planprogram og planutkast. Formannskapet skal vedta forslag til planprogram og prosjektskisse som skal sendes på høring og legge fram for kommunestyret planprogram og planutkast. Kommunestyret skal endelig vedta planprogrammet og til slutt godkjenne Kommunedelplanen for folkehelse. Økonomiske vurderinger: Utgiftene til planmidler forutsettes dekket innenfor budsjettet til sektorene. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale at foreliggende forslag til planprogram og prosjektskisse vedtas. 7

8 Rådmannens innstilling:. Forslag til planprogram og prosjektskisse for Kommunedelplan for folkehelse datert vedtas lagt ut på høring. 8

9 SAK NR.: 215/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 17091/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3177 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: A11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet /14 Kommunestyret / NY BEHANDLING: "RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG BEHANDLING VED TILDELING AV OFFENTLIGE TILSKUDD OG RUTINER FOR SYSTEMATISK SAMARBEID MELLOM BARNEHAGER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1) Forskrift om endring i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager 2) Rundskriv Udir : Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til ikke- kommunale barnehager 3) Retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune 4) Innspill fra politisk representant i arbeidsgruppe 5) Innspill fra koordinator for private barnehager i arbeidsgruppe 6) Innspill fra representant for fylkeskommunal barnehage i arbeidsgruppe 7) Argumenter fra administrasjonen til arbeidsgruppe Saksopplysninger: Retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune ble politisk vedtatt i Kommunestyret I 2011 og 2012 hadde Aurskog-Høland kommune flere telledatoer som var en av årsakene til at kommunen måtte utarbeide og vedta lokale retningslinjer politisk. Retningslinjene skulle sikre likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager, men på bakgrunn av daværende samarbeidsmiljø mellom de private barnehagene og kommunen ble de gjeldende retningslinjene utvidet med rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehagene og kommunen. Rutinene for systematisk samarbeid har ingen konsekvenser for den likeverdige behandlingen ved tildeling av offentlige tilskudd. I pkt.6 i de gjeldende retningslinjer heter det: «Ved endringer av betydningen må retningslinjene på ny behandles politisk».

10 I Forskrift av 29.oktober 2010 nr om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager gjøres det følgende endringer gjeldende fra : 8) Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke- kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader pr. heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. 9) Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut ifra gjennomsnittlige kapitalkostnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersom kommunen velger å gi tilskuddet ut ifra gjennomsnittlige kapitalkostnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, er grunnlaget for beregningen kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). Endring i Forskriften som trer i kraft har som mål å skape mest mulig forutsigbarhet, og gjøre det lettere å planlegge driften for de private barnehagene. Det er varslet om ny forskrift i Barnehageadministrasjonen og økonomiavdelingen hadde et informasjonsmøte med de private barnehagene og politisk representant Inger-Lise Melby Nøstvik. I dette møtet ble administrasjonen bedt om å utarbeide argumenter for å avvikle de lokale retningslinjene, se vedlegg. En arbeidsgruppe bestående av: Anne Flaen og Merethe Byman Haug fra barnehageadministrasjonen, Anne-Kristin Næss fra økonomiavdelingen, Line Cecilie G. Killingmo - koordinator for private barnehager, Per Grahn - representant for fylkeskommunal barnehage samt Inger-Lise Melby Nøstvik - politisk oppnevnt representant fra komite for oppvekst og utdanning, har hatt ett møte i løpet av høsten. Arbeidsgruppa har diskutert behovet for å opprettholde og/eller evnt. endre de lokale retningslinjene etter endringen i den nye forskriften. Saken fremmes nå politisk da medlemmene i arbeidsgruppa er uenige om det er behov for å ha nye lokale retningslinjer for likeverdig behandling. Koordinator for private barnehager og den politiske representanten ønsker å opprettholde lokale retningslinjer - med noen endringer. Administrasjonen og den fylkeskommunale barnehagen ser ikke behov for lokale retningslinjer. Den nye forskriften er vesentlig tydeligere på de fleste punktene som omhandles i våre eksisterende lokale retningslinjer. Det kan nevnes at administrasjonen denne høsten har hatt et interkommunalt samarbeid med barnehageadministrasjonen og økonomiavdelingen i Sørum kommune for å sikre felles forståelse av forskriften. I tillegg har vi hatt en god dialog med Private Barnehagers Landsforbund og Fylkesmannen. Et resultat av dette er at Rådmannen i Sørum kommune også foreslår å avvikle sine lokale retningslinjer da forskriften overtar. Vurderinger: Koordinator for de private barnehagene samt politisk representant ønsker at retningslinjene skal bestå med noen endringer. Rådmannen ser ikke behovet for å videreføre lokale 10

11 retningslinjer for likeverdig behandling, noe som støttes av representant fra fylkeskommunal barnehage. Under gjennomgås punktene i de nåværende lokale retningslinjer med forslag til reviderte retningslinjer fra koordinator for private barnehager (Privat) og kommentarer fra Rådmannen (Rådmannens kommentar). Opptak Privat: Opptak gjennomføres i henhold til Barnehageloven og rutiner utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra administrasjonen, kommunale og private barnehager. Rådmannens kommentar: Lov om barnehage samt felles rutinebeskrivelse for opptak ivaretar punktene i de nåværende lokale retningslinjer. Disse rutinene er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representant fra barnehageadministrasjonen, samt en kommunalog privat styrer. Lov om barnehage 12 Samordnet opptaksprosess i kommunen: «Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres». Rapportering/tilsyn Privat: Rapporteringer til barnehageadministrasjonen skal foregå etter gjeldende retningslinjer og i henhold til krav med hensyn på kommunens tilsynsmyndighet. Rådmannens kommentar: Alle kulepunktene i gjeldende retningslinjer blir ivaretatt ihht. kommunens rolle som barnehagemyndighet, jfr. Lov om barnehage 8: «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk», samt Lov om barnehage 16: «Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov». Det vises også til Sektorplan for oppvekst og utdanning, vedtatt i Kommunestyret : «Barnehageadministrasjonen gjennomfører ulike tilsyn i alle barnehagene og rapporter fra disse tilsynene skal ligge til grunn for en årlig barnehagemelding» Administrasjonen utarbeider i tillegg en plan- og veileder for tilsyn i alle våre barnehager. Telledato Privat: KOSTRA-rapportering 15. desember danner grunnlaget for utbetaling av offentlige tilskudd påfølgende år. Hvordan 3- åringene beregnes skal være klart og tydelig presisert. Rådmannens kommentar: I henhold til den nye forskriften skal KOSTRA rapportering i kalenderåret før tilskuddsåret, danne grunnlag for utbetaling av tilskudd til private barnehager, 11

12 utmålt for ett år av gangen. Hensikten er å skape forutsigbarhet for private barnehager. Dersom kommunen hadde valgt flere telledatoer krever forskriften at dette skal nedfelles i lokale retningslinjer. Tre-åringene skal defineres slik de har blitt behandlet, jfr. forskriften 4, første ledd: «Kommunen må regne barn som fyller tre år i løpet av regnskapsåret, på samme måte som barna faktisk har blitt håndtert i barnehagen», og er i tråd med kommunenes utregning jfr. Økonomiplan De eksisterende retningslinjer legger opp til telledato 2. januar. I samråd med de private barnehagene utgår denne telledatoen fra Offentlige tilskudd Privat: Det er til en hver tid den gjeldende forskrift og presiseringer som bestemmer hvordan tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal beregnes. Det utbetales tilskudd i henhold til denne og den fastsatte statlige minimumssatsen. Dersom det gjøres endringer i allerede eksisterende rutiner vedr. søskenmoderasjon, spesialpedagogiske tiltak, redusert foreldrebetaling knyttet til familiens samlede inntekt, tilrettelegging og tiltak for barn med funksjonshemming skal dette varsles og drøftes så snart som mulig. Rådmannens kommentar: Offentlige tilskudd styres av ny forskrift for likeverdig behandling, forskrift om foreldrebetaling i barnehager, opplæringsloven 5-7 samt den til enhver tid gjeldende økonomiplan. Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader og kan velge om den vil gi tilskuddet ut ifra gjennomsnittlige kapitalkostnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittlige kapitalkostnader fastsatt av departementet. Det vil fremgå av Økonomiplan hvilket valg kommunen gjør. Årshjul Privat: Innen 15. desember sender barnehageadministrasjonen ut årshjul med søknadsfrister og utbetalingsdatoer for neste driftsår. Det skal informeres jevnlig om økonomisituasjon i de kommunale barnehagene i forbindelse med ledermøter. Saker (også økonomi) som skal opp til diskusjon på møter, skal sendes ut i forkant av møtet slik at man får gode drøftinger og raske konklusjoner. Rådmannens kommentar: Barnehageadministrasjonen sender hvert halvår ut en oversikt over møtedatoer, diverse søknadsfrister og utbetalingsdatoer. Administrasjonen har månedlige møter med styrerne i kommunale og private barnehager en del av ledermøtet er kun med de private, der økonomi er et fast punkt. Disse rutinene videreføres som en del av samarbeidet mellom administrasjonen og kommunale- og private barnehager. Endring av retningslinjer Privat: Dersom det gjøres endringer i rutiner vedr. rapporteringer, opptak osv., kan dette gjøres i arbeidsgruppene uten politisk behandling. 12

13 Disse retningslinjene er vedtatt politisk. Ved endringer av betydning må retningslinjene på ny behandles politisk. Rådmannens kommentar: Foreslås avviklet og erstattet av en evnt. samarbeidsavtale som behandles administrativt. Konklusjon: Det er uenighet innad i arbeidsgruppa vedrørende behov for lokale retningslinjer knyttet til forskrift om likeverdig behandling. Det er også uenighet blant de private barnehagene, men koordinator for de private barnehagene ønsker nye lokale retningslinjer. Den politiske representanten mener de lokale retningslinjene bør oppdateres og renses for det som nå dekkes av forskriften, men at retningslinjene bør bestå en stund til. De kommunale representantene samt representant fra den fylkeskommunale barnehagen mener ny forskrift regulerer og ivaretar likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til de ikke- kommunale barnehagene. Representanten fra fylkeskommunen støtter administrasjonens innstilling om å ikke utarbeide nye lokale retningslinjer. Innspill fra de ulike representantene ligger vedlagt saken. Rådmannen ønsker ikke nye lokale retningslinjer da ny forskrift samt gjeldende regelverk regulerer likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager. Imidlertid er rådmannen positiv til å utarbeide en ny samarbeidsavtale for å sikre et godt og forpliktende samarbeid mellom partene. Rådmannen ser det hensiktsmessig at avtalen utarbeides i tett samarbeid mellom administrasjonen og de private barnehagene. Det må være rom for å videreutvikle og endre avtalen dersom man ser behov for dette, og avtalen bør derfor behandles administrativt. Sektorplan for oppvekst og utdanning gir føringer for samarbeid mellom kommunen og de private barnehagene. Rapporteringsrutiner og årlig barnehagemelding vil gi politikerne informasjon om status i barnehagesektoren i kommunen. Rådmannens innstilling:. Lokale retningslinjer for likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd og rutiner for systematisk samarbeid mellom barnehager i Aurskog-Høland kommune avvikles. 13

14 SAK NR.: 216/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 17160/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3189 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: F74 &30 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /14 Komite for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet /14 Kommunestyret / HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR AURSKOG- HØLAND, SØRUM OG FET KOMMUNER Vedlegg: 1. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner / år Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (Justis og beredskapsdepartementet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) Saksopplysninger: På bakgrunn av initiativ fra Fet kommune har Sørum, Aurskog Høland og Fet kommuner utarbeidet en felles handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er mer utbredt enn de fleste av oss vil ta inn over seg. Temaet har ofte vært opp i media den senere tid og det antas å være store mørketall når det gjelder omfang og alvorlighetsgrad. Det å være utsatt for vold eller være vitne til vold fra sine nærmeste, i sitt eget hjem, kan gi alvorlige psykiske og fysiske traumer. Planen er satt opp i tråd med føringer i veileder om utarbeidelse av slik plan (vedlegg 2). Det har vært bred deltagelse fra medarbeidere i alle kommunene, diverse fellesmøter og høringer. Planen har tre satsingsområder: Kunnskap/kompetanse Handling/ rutinebeskrivelser Registrering av omfanget for prioritering av tiltak.

15 Kommunene avgjør selv om det skal arbeides parallelt med satsingsområdene. Det etableres et interkommunalt samarbeidsforum med oppgaver knyttet til felles kompetansetiltak, det å være pådriver i rutinebeskrivelser, erfaringsutveksling og samarbeid rundt registrering og omfang. Plandokumentet inneholder også informasjon om begreper, om hjelpeinstanser og beskriver utfordringsbildet i kommunene. Dette er en fagplan utarbeidet på et område der det tidligere ikke har vært en systematisk innsats. Planen anbefales å være førende for en helhetlig og tverrfaglig innsats for å forebygge voldsbruk og for å redusere skadevirkninger der det forkommer. Vurderinger: I de senere år, og spesielt i høsten 2014 er mye fokus rettet på utfordringene knyttet til vold i nære relasjoner. Bekymringsmeldinger til barnevernet og anmeldelser til politiet er mangedoblet på noen få år, og mørketallene vurderes å være store. Flere grove tilfeller er omtalt i media. Noen barn, unge og voksne blir utsatt for vold fra mennesker som skulle gitt dem trygghet. Mange er redde der de skulle vært trygge, nemlig i familien. Målet er at alle hjem, der barn, unge, eldre, kvinner og menn bor og ferdes, skal være en arena for trygghet og omsorg - frie for vold. Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg til konsekvenser for den enkelte, har vold i nære relasjoner også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt hjelp fra krisesenter, sosialtjenesten og behov for økte politiressurser. En samfunnsøkonomisk analyse fra desember 2012, anslår at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. Det er en rekke nasjonale føringer; stortingsmelding 15 ( ), NOUer, handlingsplaner og strategier som gir føringer for samordnet og tverrfaglig lokal innsats for å forbygge og hindre voldsutøvelse. På initiativ fra Fet kommune ble rådmennene i Aurskog Høland og Sørum enige om sammen å utarbeide en interkommunal handlingsplan mor vold i nære relasjoner. Dette med utgangspunkt i at de tre nabokommunene har ganske like utfordringer og har mulighet for å dra veksler på å samarbeid om kompetansetiltak, om evalueringer og om utvikling av tiltak som har effekt. Lensmannskontorene er sentrale samarbeidspartnere. Kompetansetiltak rettes også mot lag, organisasjoner og andre frivillige i lokalmiljøene. Arbeidet ble prosjektorganisert, med styringsgruppe og prosjektgruppe, begge med deltagere fra de tre kommunene og politiet. 15

16 Uthevede uttalelser og tegninger er fra behandling i barn og unges kommunestyre og fra tegneoppgaver på ulike klassetrinn (se omslagets innside) Det vurderes slik at den forliggende Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog- Høland, Sørum og Fet kommuner gir et godt grunnlag for videre arbeid. Det vurderes slik at økt kompetanse og bevisstgjøring hos ansatte og i befolkningen styrker den enkelte i å oppdage og handle i møte med vold i nære relasjoner. Det legges opp til at hver kommune utarbeider og iverksetter rutiner for handling og samhandling, både internt og i samarbeid med eksterne aktører. Videre at de registreringer som gjøres gir oversikt over forekomst og danner grunnlag for prioritering av handlinger og tiltak for den enkelte kommune eller felles. Denne planen er en fagplan som legges frem til orientering. Det rapporteres på tiltak i tertialog årsrapporter i den grad det er hensiktsmessig. Økonomiske vurderinger: Tiltak som forslås gjennomføres innenfor virksomhetenes eksisterende økonomiske rammer. Det kan også søkes om eksterne midler til kompetanseheving. Det Interkommunale samarbeidsforumet vil vurdere dette. Alternativer og konsekvenser: Planen kunne vært utarbeidet for Aurskog-Høland kommune alene men en ville da miste noe av dynamikken som ligger i det å arbeide på tvers av kommunegrenser. Konklusjon: Den forliggende Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog-Høland, Sørum og Fet kommuner gir et godt grunnlag for videre arbeid. Det vurderes slik at økt kompetanse og bevisstgjøring hos ansatte og i befolkningen styrker den enkelte i å oppdage og handle i møte med vold i nære relasjoner. Rådmannen anbefaler at den interkommunale Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog-Høland, Sørum og Fet kommuner tas til orientering. Rådmannens innstilling:. 1. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog-Høland, Sørum og Fet kommuner tas til orientering. 16

17 SAK NR.: 217/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 17442/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3254 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 159 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 NEDRE ROMERIKE BRANN- OG REDNINGSVESEN IKS (NRBR) - REPRESENTANTSKAPSMØTE Vedlegg: 1. Innkalling til representantskapsmøte i Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS NRBR torsdag 11. desember 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) skal avholde representantskapsmøte 11. desember 2014 og sakspapirer er oversendt eierkommunene. Saker som skal opp i representantskapsmøter i NRBR fremmes for politisk behandling slik at formannskapet kan instruere hvordan Aurskog-Høland kommunes representanter skal stemme i møtet. Følgende saker skal behandles i representantskapsmøtet 11. desember 2014: PS 14/13 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 14/14 Godkjenning av protokoll PS 14/15 Forslag til revidert styreinstruks PS 14/16 Budsjett 2015 økonomiplan PS 14/17 Møteplan for representantskapet i NRBR 2015 PS 14/18 Referatsaker Sakene PS 14/13, 14/14, 14/17 og 14/18 blir ikke kommentert i saksfremlegget. PS 14/15 Forslag til revidert styreinstruks: Styret har vedtatt forslag til revidert styreinstruks i selskapet og legger denne nå frem for representantskapet til behandling.

18 PS 14/16 Budsjett 2015 økonomiplan Brannstyret anbefaler representantskapet å vedta budsjettet for 2015 med følgende rammer: 1. Budsjettet til brannvesenet vedtas med et eiertilskudd på totalt kr Egenkapitaltilskuddet til KLP er lagt inn i rammen. 2. Tilskudd for Romerike 110-sentral med ramme kr fra NRBRs eierkommuner, tilsvarende kr. 63,01 pr. innbygger. 3. Tilskuddet til feierseksjonen fastsettes med ramme kr Beløpet forutsetter at avgiften til feiervesenet fastsettes til kr. 381 pr. pipe. 4. Tilskudd til sivilforsvaret er fordelt med et likt beløp pr. innbygger for NRBRs eierkommuner iht. representantskapets vedtak av , inntil det foreligger nye forskrifter til Sivilforsvarsloven. 5. Tilskuddet til sivilforsvaret vedtas med ramme kr fordelt etter antall innbyggere i NRBRs eierkommuner. 6. Brann- og redningssjefen gis fullmakt til å oppdatere budsjettforslaget når beregnede pensjonskostnader fra KLP foreligger medio september, før kommunenes budsjettbehandling starter. 7. Fordeling mellom kommunene i henhold til føringer fastsatt i selskapsavtalen som vist i tabell under. Nittedal Lørenskog Skedsmo Rælingen Fet Sørum A-H Total sum Fordeling år 2 17,68 20,61 % 30,38 % 7,66 % 6,33 9,5 % 7,84 % % % Innbyggere Antall piper Brann foreb. Tilsk. (338) kr Basert på prosent (90) kr Etter innbyggertall(10%) kr Brann beredsk. tilsk. (339) Basert på prosent (90) kr Etter innbyggertall(10%) kr Brannvesenet samlet kr

19 110-sentral, 63,01/ innb Feier kr 381/stk. kr Sivilforsvaret kr Totalt per år/kommune kr Investeringer 2015: a) Egenkapitalinnskuddet til KLP, anslått til kr. 500, finansieres ved en overføring fra driftsbudsjettet i tråd med føringer fra ESS. b) Ytterligere småinnkjøp, anslått til kr 375, foreslås finansiert ved overføring fra driftsbudsjettet. Sak PS 14/17 Møteplan for representantskapet i NRBR Styrets innstilling overfor representantskapet: Representantskapet avholder sine møter for 2015 torsdag 30. april og torsdag 10. desember, begge dager kl. 16:00. Datoene er koordinert med eierstyringssekretariatet. Vurderinger: Sak PS 14/15 Forslag til revidert styreinstruks Rådmannen støtter forslag til revidert styreinstruks. Sak PS 14/16 Budsjett 2015 økonomiplan Budsjettet for 2015 bygger på godkjent budsjett for Det er gjennomført et omfattende arbeid med å sette sammen et felles budsjett for det nye brann- og redningsvesenet. Det meldes om positive økonomiske effekter, økt operativ slagkraft og faglige kvalitetsgevinster som følge av brannsamarbeidet. Dette har blitt registrert allerede etter første halvår Administrative kostnader er redusert og feieravgiften kan reduseres som følge av stordriftsfordeler. Dette er innbakt i budsjettet for Følgende endringer på driftsbudsjettet er gjort: Pris- og lønnsvekst er tatt inn med henholdsvis 2 % og 3,5 % KLP prognose foreligger først i september. Det er lagt til grunn en utbetaling fra premiefond med 1,5 mill. kr og pensjonsavsetningen er på bakgrunn av dette fastsatt til 19,77 % Feieravgiften reduseres med 47 kr per pipe, fra 428 kr per pipe i 2014 til 381 kr per pipe i 2015 Det opprettes fra en dagtidsstilling på Romerike 110-sentral for å redusere overtidsbelastningen på mannskapene Det opprettes ny stilling som feierinspektør fra

20 NRBRs budsjett er delt inn i fire separate virksomhetsområder, med adskilte budsjetter og ulike finansieringsformer: Brannvesenet finansieres ved eiertilskudd pluss egne midler. I budsjettet for 2015 er det overført to vakante stillinger fra operativ avdeling til forebyggende avdeling. Dette blir gjort for å tilfredsstille dimensjoneringsforskriftens krav om forebyggende bemanning. Det er foreslått å kjøpe inn en ATV med belter og henger. Behovet har oppstått etter flere skogbranner i sommer. Kjøretøyet vil også være nyttig vinterstid. I tillegg planlegges det å kjøpe inn kontormøbler til nye kontorplasser. Finansiering av tiltakene planlegges overført fra driftsbudsjettet. Feiervesenet finansieres ved at kommunene krever inn feieravgift. Det er behov for å utvide bemanningen med én feierinspektør etter at NRBR har overtatt ansvaret for feiing/tilsyn i Nittedal. Kostnaden til feiervesenet reduseres med 2,7 mill. kroner fra 2014 til 2015, som et resultat av brannsamarbeidet. 110-sentralen finansieres ved tilskudd per innbygger. For 2015 foreslås denne avgiften til 63,01 kroner per innbygger for samtlige deltakerkommuner. Avgiften ble i 2014 tatt ut av budsjettet for brannvesenet i tråd med selskapsavtalen. Per i dag er det 10 fast ansatte fordelt på 5 vaktlag. Dette dekker grunnbemanningen i turnusen. Det er behov for å styrke bemanningen i forbindelse med fravær som ferie, sykdom, opplæring/kurs, permisjoner med mer. Til nå er det blitt brukt vikarer eller overtid, men styret ønsker nå å styrke bemanningen permanent med én dagstilling som operatør. Dette vil bidra til å redusere overtid og bruk av vikarer. Sivilforsvaret finansieres fordelt etter antall innbyggere i kommunene. Total kostnad til fordeling mellom kommunene blir i 2015 på 128,2 mill. kroner. Aurskog- Høland kommunes andel av denne summen fordeler seg slik, ref. tabell under «Saksopplysninger» Brannvesenet kr 110-sentralen kr Feiervesenet kr Sivilforsvaret kr Totalt kr I økonomiplan er det i 2016 lagt inn en stilling på forebyggende avdeling, som følge av befolkningsvekst og dimensjoneringsforskriften. I tillegg planlegges det leie av nye lokaler på Løen. Investeringer er lagt inn i tråd med forventet behov for utskifting/oppgradering av brannbiler og operative kjøretøy. I tillegg kommer egenkapitalinnskudd til KLP. Rådmannen støtter styrets innstilling til budsjett 2015 og økonomiplan PS 14/17 Møteplan for representantskapet i NRBR 2015 Rådmannen støtter styrets innstilling. 20

21 Økonomiske vurderinger: Aurskog-Høland kommunes andel på 11,563 mill kr er hensyntatt i økonomiplan Rådmannens innstilling:. 1. Kommunens representant stemmer i samsvar med styrets innstilling i følgende saker: - PS 14/15 Forslag til revidert styreinstruks - PS 14/16 Budsjett 2015 økonomiplan PS 14/17 Møteplan for representantskapet i NRBR Sakene PS 14/13, PS 14/14 og PS 14/18 legges frem uten innstilling. 21

22 SAK NR.: 218/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 17356/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3036 Saksbeh.: Ole-Christian Østreng Arkivnøkkel.: K54 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION GLOMMA OG HALDENVASSDRAGET Vedlegg: 1. Bakgrunnsstoff og høringsuttalelse fra Vannområdeutvalget i Haldenvassdraget Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Informasjon om høringen og høringsdokumenter kan lastes ned her Saksopplysninger: Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram er et verktøy for helhetlig og bærekraftig forvaltning av vannmiljøet og vannressursene. Målet er at planen skal gi de ulike myndighetene det grunnlaget de trenger for å igangsette miljøforbedrende tiltak. Tiltak som skal føre til at alt overflate-, grunn og kystvann når god tilstand innen Miljømålene for bekker og innsjøer, som framkommer i planen, skal legges til grunn i kommunal, fylkeskommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Det er den offentlige forvaltningen som har ansvaret for at miljømålene oppfylles. Aurskog-Høland kommune har deltatt i arbeidet med vannforvaltning i flere år, og er sentrale i dette arbeidet i Haldenvassdraget. Vannregionmyndighet for Glommaregionen, Østfold fylkeskommune, har utarbeida en regional forvaltningsplan og et tiltaksprogram. Vannområdeutvalget i Haldenvassdraget har vurdert høringsdokumentene fra vannregionmyndigheten, og avgitt høringsuttalelse. Relevante bestemmelser: Vannressursloven Vannforskriften

23 Vurderinger: Aurskog-Høland kommune har lest gjennom og stiller seg bak høringsuttalelsen til Vannområdeutvalget i Haldenvassdraget. Nedenfor er denne uttalelsen gjengitt i en kortversjon, og kommunens egne presiseringer/innspill er flettet inn: Høringsuttalelse fra Vannområdeutvalget i Haldenvassdraget Målkonflikter Landbruk og vannmiljø Det trengs en tydelig avklaring fra sentrale myndigheter om hvor en skal trekke grensen i denne målkonflikten. Erfaringer har vist, at dersom dette ikke skjer, vil denne konflikten bli værende lokalt og skape vanskelige arbeidsforhold for alle parter. Det er et stort behov for en større differensiering av hvilke områder hvor økt matproduksjon skal være styrende, og hvor vannkvalitet skal være styrende. Industri, næring og vannmiljø En rekke industribedrifter og mindre foretak kan ha utslipp til resipient. Denne problemstillingen bør synliggjøres i større grad i forvaltningsplanen. Befolkningsvekst og vannmiljø Økt befolkningsvekst, vil bety økt behov for infrastruktur og fortetting. Med dagens forhold er vannmiljøet i flere områder utsatt for ett stort press med hensyn på blant annet nedbygging av arealer (tette flater) og kapasitet på avløpsnettet. Denne problemstillingen bør synliggjøres i større grad i forvaltningsplanen. Manglende virkemidler Alle er enige om at det er viktig med rent vann, og mange ganger kan det også være enighet om målet for god vannkvalitet, men vi mangler virkemidlene for å gjennomføre tiltakene. Klimaendringer Forventede klimaendringer medfører generelt at det vil være behov for å sette inn mer tiltak for å kunne oppnå ønsket forbedring i vannkvalitet. Forvaltningsplanen beskriver utfordringene knyttet til klimaendringene på en tilfredsstillende måte. Flom, erosjon og ras Flom, erosjon og ras kan tilføre store mengder næringsstoffer til vassdragene. Det er et stort behov for å øke de statlige bevilgningene til erosjons og flomforebyggende tiltak i vassdragene. Det bør også avsettes egne bevilgninger til tiltak som skal gjennomføres ut fra miljøhensyn, da slike tiltak i dag må konkurrere om tildelinger fra samme pott som tiltak som 23

24 skal sikre menneskeliv og store materielle verdier. Også åpning av gamle bekkelukkinger bør prioriteres. Overvann Det må i større grad planlegges og sikres slik at vann ledes på naturlig måte på overflaten, gjennom vegetasjon og naturlig løsmasser (naturlig drenering), og frem til vassdragene. Krav til overvannshåndtering må inn i planverk og utbyggingsavtaler, og dersom det er kommunene som skal håndtere dette, er det behov for økt kompetanse på dette feltet. Det er nødvendig å tydeliggjøre sektoransvaret for overvannshåndtering, spesielt i byer og tettsteder. Landbruk Erfaringer fra vannområdene som har vært med i første planperiode ( ) har vist at det har vært vanskelig å få iverksatt nok landbrukstiltak i sårbare områder. Regjeringen har varslet en revisjon av produksjonstilskuddsforskriften for landbruket noe som vanskeliggjør å komme med konkrete forslag til tiltak/manglende virkemidler når vi ikke vet hva som blir vedtatt. Enkelte av endringsforslagene har betydning for vannmiljøet. Landbruks- og matdepartementet har også nedsatt et partssammensatt utvalg som skal vurdere miljøtilskuddene med mål om forenkling og mer målretting. Dette utvalget skal avgi sin uttalelse innen utgangen av februar Det finnes i dag nok aktuelle tiltak som er mulig å gjennomføre for å oppnå godt vannmiljø, men antall tiltak som er gjennomført i landbruket har ikke vært tilstrekkelig for å nå målene. Vannområdeutvalget peker på endel viktige kriterier/manglende virkemidler for å få iverksatt nødvendige landbrukstiltak, og rett tiltak på rett plass. Eksempler er mer økonomiske virkemidler (som også er mer målrettede), styrking av kunnskapsgrunnlaget og dermed også kompetansen, tydeligere lovverk, bedre kontroll, restriksjoner på gjødsel og gjødsling, mer kvalitetssikret plantevernbruk, mer mangfoldig og miljøvennlig matproduksjon. Presisering fra Aurskog-Høland kommune: - Miljøvennlig og bærekraftig matbruksproduksjon, eksempelvis sertifisert økologisk drift, er positivt i forhold til gras, vekstskifte, bruk av lettløselig gjødsel, kjemisk/syntetiske plantevernmidler, osv. o Staten må sette dette skikkelig på dagsorden, og stimulere til økt miljøvennlig matproduksjon. Kretsløpslandbruk er et begrep, og i eksempelvis områdene rundt München og Østersjøen har man gjennomført helhetlige tiltak knytta til miljøvennlig matproduksjon med gode resultater Spredt avløp En stor andel av boligene i området har private avløpsanlegg, hvorav mange ikke tilfredsstiller dagens rensekrav. De fire Haldenvassdragskommunene har gjort jobben med å iverksette opprydding i kloakk fra spredt bebyggelse, og blir i all hovedsak ferdig innen

25 Offentlig avløpsnett Kommunale avløpstiltak er blant de dyreste og minst kostnadseffektive tiltakene. For kommuner som må gjennomføre store investeringer kan dette oppleves urimelig. Det er imidlertid en rekke avløpstiltak som kommunene må gjennomføre uavhengig av vannforskriften. Det bør imidlertid en statlig finansieringsordning på plass for kommuner som blir pålagt kostbare tiltak med bakgrunn i vannforskriften. Fylkesmennene bør sikres økte ressurser for å kunne føre hyppigere oppfølging og kontroll av kommunene. En felles regional mal for avløpsplaner kunne også være ressursbesparende når kommunene skal utarbeide disse. Overvåkning Det er viktig med tilstrekkelig overvåkning for å gi svar på hvilke tiltak som trengs for å nå miljømålene, om gjennomførte tiltak har ønsket effekt og om vi faktisk har nådd miljømålene. I vannforskriften stilles det krav om at det gjennomføres en helhetlig overvåkning og at denne skal finansieres etter prinsippet om at forurenser betaler. I Østlandsområdet kommer store deler av tilførslene av næringsstoff til vassdragene fra landbruksarealene, men det er per i dag ikke etablert noen modell for at landbrukssektoren skal bidra til overvåkningen. Det er behov for en betydelig økning i det statlige overvåkningsbidraget til vannområder med stor landbrukspåvirkning, for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning. Administrativ kapasitet For å få til en god fremdrift i tiltaksgjennomføringen, er det viktig at det er tilstrekkelig administrativ kapasitet innen relevante sektorer. Dette kan være en utfordring innenfor flere områder. Presisering fra Aurskog-Høland kommune: - Kommunenes kontroll av landbruket i forhold til at obligatorisk lovverk o Staten må avklare kontrollopplegg, samt fordele mer penger til dette arbeidet og pengene må øremerkes Innspill fra Aurskog-Høland kommune: Kommunikasjon Aurskog-Høland kommune har ved flere anledninger understreket viktigheten av fokus på kommunikasjon. Vannregionmyndighetene bør legge til rette for at vannområdene kommuniserer mål, tiltaksprogram, gjennomføring og resultater på en noenlunde lik måte.. Det er mange som har behov for informasjon, og som selv har behov for å gi informasjon/komme med innspill, det være seg kommuner, grunneiere, interesseorganisasjoner, innbyggere, osv. Hjemmesidene til vannområdene er spesielt viktige, 25

26 og med utgangspunkt i disse kan det legges til rette for god kommunikasjon. Sosiale medier kan med fordel også brukes for å etablere god kontakt med enkelte målgrupper. Kommunene er en viktig sektormyndighet, som kan og skal ha en del oppgaver knytta til mange områder, også vannforvaltningen. Det bør stadig fokuseres på styrking av samhandlingen mellom Fylkeskommunen og Fylkesmannen og kommunene. Aurskog-Høland kommune mener kommunene i større og sterkere grad bør være med i diskusjoner på overordnet nivå, sammen med statlig og fylkeskommunal forvaltning. Konklusjon: Aurskog-Høland kommune avgir høringsuttalelse til vannregionmyndighet Østfold fylkeskommune. Aurskog-Høland kommune skriver et kort høringsbrev der det henvises til høringsuttalelsen fra Vannområdeutvalget i Haldenvassdraget og der kommunens egne presiseringer og innspill kommer fram. Jfr. denne saksfremstillingen. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune avgir høringsuttalelse til vannregionmyndighet Østfold fylkeskommune. Aurskog-Høland kommune skriver et kort høringsbrev der det henvises til høringsuttalelsen fra Vannområdeutvalget i Haldenvassdraget og kommunens egne presiseringer og innspill kommer fram. 26

27 SAK NR.: 219/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 16799/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3122 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET

28 SAK NR.: 220/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 16800/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3123 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET

29 SAK NR.: 221/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 16801/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3124 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 EVENTUELT FORMANNSKAPET