Likheter(og(forskjeller(mellom(landets( barnehabiliteringstjenester:( en(kartlegging(av(ressurser(og(kompetanse(
|
|
- Camilla Rønning
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Likheterogforskjellermellomlandets barnehabiliteringstjenester: enkartleggingavressurserogkompetanse Rapportfra2013 ForfatterElisabethRønningRinde
2 Innholdsfortegnelse 1. Leserveiledning 2. Innledning 2.1Ombarnehabilitering. 2.2Målsetningmedprosjektet 2.3Bakgrunnforprosjektet 2.4Avgrensningogfremgangsmåte 2.5Formåletmedrapporten 3. Virksomhetstall 3.1 Faktorersomerkartlagt 3.2 Metode 3.3 Resultater tallfrakartleggingen 3.4 Fellestrekkogulikheter 4. Kompetanseprofil 4.1 Metode 4.2 Resultater kompetanseprofil 4.3 Fellestrekkogulikheter 5. Avsluttendebetraktninger/Drøftingogkonklusjon 6. Vedlegg:Organisasjonskart 2
3 1. Leserveiledning Dennerapportenerbygdopppåfølgendemåte:Kapittel2ereninnledning. Herbeskrivesbakgrunnenforprosjektet,ogmålsetningenmedkartleggingen somergjennomført.kapittel3inneholderpresentasjonavvirksomhetstallene somerhentetinn.kapittel4inneholderpresentasjonavresultatenefra kompetansekartleggingen.ikapittel5presenteresarbeidsutvalgets betraktningerogforslagtilvideredrøfting.tilsluttfølgerdeuliketjenestenes organisasjonskartsomvedlegg. Kartlggingenergjennomførtiregiavarbeidsutvalgetforbarnehabilitering.I denneperiodenbestodarbeidsutvalgetav: AnneGretheEinang,HelseSørTØst EvaLøkvik,HelseMidt ToveLiseSvendsen,Nordlandssykehuset VigdisJakobsen,HelseVest ElisabethRinde,HelseSørTØst 3
4 2. Innledning 2.1Ombarnehabilitering. HabiliteringstjenesteneforbarnogungeHABU)bleopprettetikjølvannetav ansvarsreformenhvpureformen)i1991.tjenesteneskalbistådetkommunale hjelpeapparatetvedbehov,oggitverrfagligbistandtilbarnogungeialdersgruppen0t18år medvarignedsattfunksjonsevnepågrunnavtidligervervetellermedfødtsykdomogskade. Deteranslåttat2T2,5%avbarnebefolkningenharbehovfortjenesterfraHABU. Kunnskapsområdetertverrvitenskapeligogbefinnersegigrenseområdetmellommedisin, sosialvitenskap,psykologiogpedagogikk. Habiliteringavbarnogungehandlerførstogfremstomtiltakogtilbudpåkommunaltnivå. Sykehuseneharansvarforpasientbehandling,læringsTogmestringsaktivitet,forskningog fagutviklingsamtutdanningavhelsepersonell.habu`soppgavererdermedutredningog diagnostisering,veiledningogkursvirksomhetogforskning/fagutvikling.hovedvektenav arbeidetihabuerdirektepasientarbeid.tjenesteneskalgismålrettet,planmessigog tidsavgrenset. Sentraleerklæringer,strategidokumentogoppdragsdokumentharvektlagtstyrkingav habiliteringstilbudettilbarnogungdom.sålangthardennestyrkingenavtilbudetlattvente påseg. 2.2Målsetningmedprosjektet Habiliteringstjenestenerundtomilandetharutvikletsegsomselvstendigeenheter,og derforblittulikepågrunnavbådeinterneogeksterneforhold.ulikeutgangspunktved oppstart,forskjelleripersonalsammensetning,variasjonerifunksjonst/oppgavefordelingi sykehusområdenesåvelsomulikeforventningerfrakommunalesamarbeidspartnerehar bidratttildette. Målsetningenmeddennekartleggingenharværtåbeskrivebreddeni HabiliteringsTNorge slikdeterprdagsdato.viønskeråtydeliggjørebådeulikheterogfellestrekk. Deterinteressantåsamledenneinformasjonenavfleregrunner:Ensamlet,nasjonal oversiktkanværesærlignyttigforlederenårmanskalprioritereogvidereutvikle virksomheten.etbedregrunnlagforåsammenliknekansettehverogenpåsporetav styrkerogsvakhetervedulikevalgogløsningeriegenenhet.viharmyeålæreav hverandre. 4
5 Spørsmåletomlikeverdigetjenesterpåhabiliteringsfelteterogsåsentraltsombakgrunnfor atkartleggingenergjennomført.bådehelsetilsynetrapportfra2007oghelsedirektoratets handlingsplanfra2009pekerpåatdetikkeerlikeverdigetilbudverkenikommuneeller spesialisthelsetjenestepåhabiliteringsfeltet. Detkanopplevesutfordrendeåbli settikortene avandreaktører.deternaturligvisen mulighetforatmaterialetkanblibrukttilåstillespørsmålvedprioriteringerogressursbruki denenkeltehabiliteringsenhet.arbeidsutvalgetmenerlikevelspørsmåletomlikeverdige tjenesterersåtungtveiendeatvimågåinnidennediskusjonen.enbeskrivelseav situasjonenidageretgodtutgangspunktfordebattomhvasomskalprioriteresihabu, arbeidsdelingforholdtilbådekommunerogandredeleravspesialisthelsetjenesten,oghva somernødvendigbemanningforågietgodthabiliteringstilbud. 2.3Bakgrunnforprosjektet: Nasjonaltledernettverkforbarnehabiliteringbeståravlederefranestensamtlige habiliteringstjenesterilandet.nettverketledesavetarbeidsutvalgau)beståendeav representanterfraallederegionalehelseforetakene.aubarnharettettsamarbeidmed tilsvarendearbeidsutvalgforvoksne.auvoksnehardesenereårhattfokuspåutviklingav habiliteringsfeltetgjennomprosjektarbeidmedtilskuddfrahelsedirektoratet.iden forbindelsementevidetvarviktigatarbeidsutvalgetiledernettverketforbarnogsåstartet enprosessmedfokuspåutviklingavhabiliteringstilbudetispesialisthelsetjenesten.vi ønsketåstartearbeidetmedåsepåsituasjonenitjenesteneidag. IHandlingsplanen Habiliteringavbarnogunge IST1692fra2009erdetenstatusdelsom beskrivertjenestetilbudetpåengodmåte.herbeskrivesbådekommunalhabiliteringog habiliteringihabuogandredeleravspesialisthelsetjenesten.viønsketågåvideremedå undersøketjenestetilbudetispesialiserthabiliteringhabu)dag,ogsøktemidlerfra Helsedirektoratettildette. Denopprinneligesøknadenhaddefølgendeinnhold: Prosjekttittel:FagligutviklingiHabilitering Mål:Styrkingogutviklingavhabiliteringstilbudet Hypotese:Deteretstortpotensialeforendringogforbedringavfagfeltet.Deterønskeligat tjenesteneblirmerlikeverdige. Målgruppe:HabiliteringstjenesteneiNorge Beskrivelseavaktivitet: 5
6 Prosjektbeskrivelsenhartohovedområdersomviønskeråsenærmerepå: 1. Kartlegge*dekning*av*ulike*Kompetanseområder*innen*habiliterings*tjenesten.:*Hva*skal* til*for*å*si*at*man*innehar*kompetanse?*hva*er*de*sentrale*kompetanseområdene*som* bør*være*dekket*innen*barnehabiliteringstjenesten?** T Oppgavefordeling*mellom*spesialisthelsetjeneste*og*kommune* T Oppgavefordeling*mellom*ulike*tjenester*på*spesialistnivå* Målsetning:*Synliggjøre*likheter*og*forskjeller*mellom*barnehabiliteringstjenestenes* dekning*av*kompetanseområder.*skape*debatt*om*hva*som*er* barnehabiliteringstjenestenes*kjerneoppgaver.* * 2. Intensive*tilbud:*Hva*finnes*av*tilbud*på*landsbasis.*Hva*er*intensivt?* Vileggertilgrunntiltak3.5.10iHandlingsplanenforbarnogunge:etablererfaste,intensive trenings/habiliteringstilbudiallehelseregioner. Hvilkeplanerogtankeromutviklingavsliktilbudfinnes? Itildelingsbrevetfradirektorateterfølgendevektlagt: Helsedirektoratetberomatderespesieltprioritereraktivitetsomrettersegmotutvikling ogstyrkingavhabiliteringstilbudtilbarnogungeispesialisthelsetjenestensamtkriterietfor måloppnåelse: Kunnskap,erfaringerogresultaterfraprosjektetergjorttilgjengelig,evformidlettilandre deleravlandet. Helsedirektoratetleggerfølgendeføringerforarbeidetsomskalutføres: Ihandlingsplanforhabiliteringavbarnogungeerdetettiltak etablerefaste, intensivetreningst/habiliteringstilbudiallehelseregioner.detteønskerdirektoratetlegges tilgrunnipunkt2isøknaden. Ietterkantavsøknadenbledel2avprosjektetuaktueltfordiHelsedirektoratetgjennomførte enkartleggingavintensivhabiliteringavbarnogunge.rapportenbleutarbeidetavrambøll ManagementConsulting,ogbleutgittinovember2013. Dermedkunnevikonsentrereossomdetenehovedområdetiprosjektbeskrivelsen: Kartlegge*dekning*av*ulike*Kompetanseområder*innen*habiliteringstjenesten.** 6
7 2.4Avgrensningogfremgangsmåte Detåkartleggedekningavulikekompetanseområderinnenhabiliteringstjenestenble vurdertsometsværtomfattendetema,ogvifantdetnødvendigåavgrenseoppgaven ytterligerepågrunnavdentidsmessigerammenforprosjektet.enfullstendigkartleggingav kompetanseområdervurderesdessutensomenuløseligoppgavefordidetikkeforeliggeren fellesogkonkretdefinisjonavhvaviskalhakompetansepå,ogfordideulike helseforetakeneharvalgtulikarbeidsdelingmellomhabuogandreaktører.viharderfor valgtågjørekartleggingenavkompetansepåetgenereltnivå:vihartattutgangspunkti sentralekompetanseområderinnenhabilitering,ogbedtdagenslederevurderer kompetanseni sin tjenestepådisseområdene.vårvurderingeratdenneinformasjonen vilføreossetskrittvidere.denvilgigrunnlagfornærmerevurderinger,foreksempelav områdermedbetydeligvariasjonmellomtjenestene. Itilleggharvivalgtåkartleggeressursergjennomulikevirksomhetstallutfratankenomat detkanværesammenhengermellomantallansatte,tilgjengeligefaggrupperog kompetanse. Deterhentetinnulikevirksomhetstalltiltrossforatvihaddeenhypoteseomatdeville værelitesammenlignbare.mangeavtallenevillikevelblipresentertirapporten,sammen medenredegjørelseforhvasomgjørdemlitesammenlignbare.detharværtetmåliseg selvåutarbeideensamletbeskrivelseavutfordringeneknyttettilsammenligningav virksomhetstallpåhabiliteringsfeltet,selvomdetteergodtkjentfordemsomjobberpå området.fordenenkelteleder,somkjennerdetaljeneisinegentjeneste,kantallenebrukes tilvurderingavegenpraksispåenmeningsfullmåte. 2.5Formåletmedrapporten ViharsamletinformasjonenienrapportsomdistribuerestilalleHABUTlederesamt Helsedirektoratet.Rapportenskaltydeliggjøreforskjelleroglikheternårdetgjelder ressursbrukogkompetanseprofil.itilleggerdetenbeskrivelseavhvorlitesammenlignbare dagensvirksomhetstallpåhabiliteringsfelteter.allesombesvartespørreskjemaerblitt oppfordrettilåmeldefraommomenterdemenereravbetydning,slikatdetkunnebli innlemmetirapporten. Rapportenvilogsåværegrunnlagfordrøftingpåhøstenslederkonferanse.Vihåper rapportenkanværeetutgangspunktforviderediskusjonomhvahabuskalprioritere,om detskalværeen minstestandard forhvasomkanforventesavtilbudetfrahabu,hvasom 7
8 erhensiktsmessigbemanning,samtarbeidsdelingmedbådekommunaleaktørerogandre deleravspesialisthelsetjenesten. 3.Virksomhetstall 3.1Faktorersomerkartlagt Følgendefaktorererforsøktkartlagt: Antallbarnogungeiopptaksområdet Antallansatte Sammensetningavfaggrupper Målgruppe Antallhenvisninger Antallkonsultasjoner Kursvirksomhet Forskningsaktivitet Opplæringavhelsepersonell Ambulantarbeid Organiseringavtjenesten) 3.2Metode Folketall er hentet fra statistisk sentralbyrå, på grunnlag av hva lederne har oppgitt som opptaksområde for sin tjeneste. Det oppgitte tallet er befolkning fra 0 til 17 år. Når det gjelder opptaksområde har flere ledere fortalt at de jevnlig får henvist barn og unge fra naboområdet, vanligvis på grunn av geografisk nærhet. Dette har vi valgt å se bort fra i rapporten.fordetførstekandetvanskeligtallfestes,ogfordetandreharvioppfattetatdet ikke har avgjørende betydning for ressurssituasjonen til de aktuelle tjenestene. Deøvrige tallene er hentet inn gjennom spørreskjema og supplerende spørsmål i etterfølgende telefonintervju. Telefonintervjuet ble benyttet til oppklaring av eventuelle uklarheter ved svar på spørreskjema, og dessuten innhenting av tilleggsinformasjon i forbindelse med ambulantarbeid,legedekningogkompetanseiforholdtilpsykiskelidelserimålgruppen. OsloUniversitetssykehushardeltattiundersøkelsenvedåbesvarespørreskjemasamtdelta itelefonintervju.detvistesegimidlertidgjennomkartleggingenatouserannerledesenn landetsøvrigehabiliteringstjenesternårdetgjeldermangeavdetalleneviønsketå kartlegge.hovedproblemeteratregionaleognasjonalefunksjonerdelviseroverlappende, ogatprivateinstitusjonersomkapellveienognordreåsendelvisbidrartilvirksomheten. 8
9 Tallpåansatte,konsultasjoneroghenvisningermedviderekanderforikkesammenlignes medøvrigehabiliteringstjenester.ouserderforbareinkludertinoenavsammenligningene sompresenteresnedenfor. Antallårsverkerbesvartutfrasituasjonpåtidspunktforspørreundersøkelsen,ogandre virksomhetstallerfra2012.detbetyratsituasjonenpridagkanværeannerledesformange avtjenestene.vierkjentmedatnoenharfåttredusertebemanningstallsiden undersøkelsenblegjennomført. 3.3Resultater tallfrakartleggingen Antallansatte folketall Det er satt opp en oversikt over antall ansatte på de ulike tjenester i forhold til befolkningsgrunnlag.talleneviseratdeterstorvariasjon.denlavestebemanningsfaktoren erenbefolkningpå5670under18årperansatt,ogdenhøyesteerenbefolkningpå1213 per ansatt. Disse tallene har begrenset verdi fordi tjenestene har ulike målgrupper, ulik arbeidsdeling med andre instanser i spesialisthelsetjenesten, ulik arbeidsdeling med kommunaleinstanser. I tillegg er det noen tjenester som har regionale og /eller nasjonale funksjoner, som blir ivaretattavdesammefagpersonenesomutførerdetordinærehabiliteringsarbeidet.deter ikkemuligfortjenesteneåtallfestehvormyeavstillingenesombrukestilregionaleoghvor myesombrukestil lokale funksjoner. Etannetmomentsommåtrekkesframerkjøpavtjenesterutenfra.Noentjenesterharvalgt å kjøpe bistand til deler av arbeidsoppgavene, og har dermed i praksis flere til å gjøre arbeidsoppgaveneenntalletpåansattetilsier. Oslo Universitetssykehuset er tatt med i oversikten, men tallene derfra er ikke justert for regionale og nasjonale funksjoner. I antallet ansatte inngår også de som først og fremst jobbermednasjonaleogregionaleoppgaver. Nedenfor vises en oversikt over ansatte i forhold til folketall. De ulike tjenestene er representertvedbokstaverpådenhorisontaleaksen.tallenepådenvenstrevertikaleaksen erantallansatte,menstallenepådenhøyreaksenerfolketalliopptaksområdet: 9
10 FolketallD0DE17Dår ansatte A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 0 Følgendetjenesterharhovedansvarforautismegruppen:A,C,G,J,K,L,N,R,S.Fordeflesteavdisse erbarnmeddiagnosenaspergerunntatt,mentjenestenenogrharansvarfordennegruppenogså. Nårdettesammenholdesmedantallansatteserviatdetikkeernoensammenhengmellomantall ansatteprfolketallogansvarforautismegruppen.deterforeksempelikkeslikatdesomharansvar forautismegruppenerbedrebemannetiforholdtilfolketall. Itelefonintervjuenekomdetframatogsåmangeavdetjenestenesomikkeformeltharansvarfor oppfølgingenavautismegruppenbrukermyeressurserpåveiledningoverforgruppen.detteskyldes atdeofteblirtrukketinnnårautismeopptrersamtidigmedpsykiskutviklingshemming.deterviktig tilleggsinformasjon,fordimangeavpasienteneidennegruppenkrevertettoppfølgingfrahabuover langtid. IgrafennedenforvisesenoversiktoverfolketallpransattiHABUfordeuliketjenestene.Folketaller barnogungefra0til17år: 10
11 6000,0 folketallpransatt 5000,0 4000,0 3000,0 2000,0 folketallcprcansatt 1000,0 0,0 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S Målgruppe Kartlegging av målgrupper vanskeliggjøres av at mange habiliteringstjenester deler ansvar forulikemålgruppermedandreinstanser.dettegjøreslittuliktfraforetaktilforetak. Eksempelviserdetslikatnoenharansvarforutredningogoppfølgingavautismegruppen, mens andre har dette ansvaret for den delen av autismegruppen som har alvorlig psykisk utviklingshemming. Andre igjen har ansvar for bare deler av arbeidet, eksempelvis oppfølgingetterutredning.søylediagrammetnedenforerutarbeidetpågrunnlagavenmer grovmasketinndelingenndensomforeliggerivirkeligheten,mendetgiretbildeavdestore linjene. Barnogungekanofteplasseresifleremålgruppersamtidig,foreksempelfordideharbåde Downs syndrom og autisme. Det understrekes fra mange tjenester at de definerer ADHD, språkvansker med mer som sitt ansvarsområde når det opptrer samtidig med psykisk utviklingshemming, men ikke elllers. I diagrammet presenteres oversikt over målgrupper, definertsomdegruppenetjenestenprimærtgirettilbudtil.detvilsiatfortjenestersom 11
12 utreder og veileder i forhold til ADHD bare når det opptrer sammen med psykisk utviklingshemming,regnesadhdikkesommålgruppe målgrupper antall+tjenester Nårlederneblespurtomhvilkemålgruppertjenestengirtilbudtilkomdetframetviktigmoment: Det var fem ledere som understreket at inntak gjøres mer på grunnlag av problemstilling enn på grunnlagavdiagnose.tjenestenetarinnkomplekseogsammensatteproblemstillinger,ogbestemte diagnosererikkeavgjørende. Antallkonsultasjoner Viharspurtomantallkonsultasjoneri2012,ogmangeharfunnetframtiltallpådette.Det viser seg imidlertid at noen teller konsultasjoner per fagperson mens andre teller per pasient. Det betyr eksempelvis at noen teller tre konsultasjoner når det gjennomføres en samtidigobservasjonmedtreinvolvertefagpersoner,mensandretellerenkonsultasjonnår deharensekvensiellutredningsomstrekkersegoverenheldagoginvolvererfiretilfem fagpersoner. I tillegg er det slik at noen teller telefonkonsultasjoner mens andre ikke gjør det.itilleggvildissetalleneværemisvisendefordiarbeidsmåtenitjenestenevarierer:noen leggernestenallvirksomhettiltverrfagligepolikliniskedager,mensandreoftere deleropp utredningogveiledningiflerekonsultasjonerfordeltoveretvissttidsrom.detvilogsåvære avbetydningforantallkonsultasjoneromlegeneeransattihabu,ellertilknyttetenannen 12
13 enhet,fordimangelegerharetbetydeligantallpolikliniskekontroller.hvordisseregistreres antasåhengesammenmedhvorlegeneransatt.eksempelviskandetværeslikatkontroller knyttet til epilepsi hos pasienter i HABUs målgrupper gjøres ved HABU om legen er ansatt der, mens den gjøres i barnepoliklinikk når legen er ansatt der. Nedenfor vises antall konsultasjonerperansattfordeuliketjenestene,mendetteerikkesammenlignbaredata. Deerlikeveltattmedforåtydeliggjøreutfordringenmedåsammenligneaktivitet. Antallhenvisninger folketall Nedenforvisesenoversiktoverhvormangeprosentavbefolkningenfra0til17årsomen henvisttilhabuetbestemtår.detmåunderstrekesatdetteernoeannetennprosentav befolkningen fra 0 og 17 som får et tilbud fra HABU, fordi det kommer an på hvor mange barn man gir et tilbud til over flere år. Praksis med hensyn til å avslutte saker framfor å følge barn og unge over lang tid vil dermed påvirke dette tallet. Oversikten gir likevel grunnlag for å anta at det er ulikheter mellom tjenestene når det gjelder prosent av befolkningendetgisettilbudtil.dettekanhengesammenmedulikarbeidsdelingmellom kommuneogsykehus,ogulikarbeidsdelingispesialisthelsetjenesten.ikkeminstviltallene værepåvirketavatkommunenehenviserpågrunnlagavhvadevethabuisitthelseforetak 13
14 kan tilby. Som ellers i helsevesenet vil det være et dynamisk forhold mellom tilbud og etterspørsel. 0,90#% %henvisninger*per*folketal 0,80#% 0,70#% 0,60#% 0,50#% 0,40#% %henvisniger#per#folketal 0,30#% 0,20#% 0,10#% 0,00#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S Antallhenvisningerpransatt 25 henvisninger)pr)ansatt henvisninger@pr@ansatt 5 0 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 14
15 Forholdetmellomantallhenvisningerogrehenvisninger Devarbare6avledernesomkunneoppgihvormangeavhenvisningenei2012somvarnye pasienter,oghvormangesomvarrehenvist.deterstoreforskjelleriandelenavnyhenviste mellom de tjenestene som har oppgitt tall på dette. Prosenten varierer som følger: 96%, 60%, 75%, 87%, 83% og 47%. Denne variasjonen kan blant annet henge sammen med ulik praksis når det gjelder varigheten på habiliteringstjenestens oppfølging av barn og unge. Man kan tenke seg at noen er raske til å avslutte etter at bestillingen fra kommunen er besvart,mensandrefølgerflerebarnogungeoverlangtid.detkanforeksempelværemed årlige kontroller eller at man holder henvisningen åpen i tilfelle det dukker opp problemstillingerfrafamilieellerkommune. Sidenmangeledereikkehaddetallpådette,ogdeterbetydeligvariasjonidetallenevihar fått,blealleledernespurtomsinpraksispådetteområdetitelefonintervjuet.pågrunnlag av denne kvalitative informasjonen kan vi konkludere med at samtlige tjenester har noen gruppersomfølgesoverlangtid.detervanligvisdesomifølgeretningslinjerskalhajevnlige kontroller,samtdesomharmestomfattendeogsammensattevanskerellerprogredierende sykdom. I tillegg kom det fram at svært mange har en intensjon om å bli flinkere til å avslutte når henvist problemstilling er besvart, fordi nåværende praksis er at man følger barn og unge over lang tid. Ut fra telefonintervjuene kan det se ut som dette er et tema mange tjenester har fokus på, og at de fleste har en målsetning om å avgrense sin rolle tydeligere ved å holde seg til henvist problemstilling i sterkere grad. Det må samtidig understrekesatmanerfaringsmessigserbehovetfordialogforavklaringavproblemstilling, fordifamilienkanhabehovsomikkealltiderfangetoppavdetkommunalehjelpeapparatet. Selv om mange habiliteringstjenester som sagt har fokus på å avslutte når henvist problemstillingerbesvart,kantallenetydepåatpraksisenerulikpådetteområdet.detmå imidlertid understrekes at vi mangler tall for 13 av de 19 tjenestene som har deltatt i kartleggingen. Ambulantarbeid 15
16 I Helsedirektoratets handlingsplan fra 2009 framheves betydningen av ambulant arbeid. I 15 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator HelseT og omsorgsdepartementet2011)siesdessutenfølgende: HabiliteringsTogrehabiliteringstjenesterispesialisthelsetjenestenskalgisambulantdersom slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon. Samtidig er dette en ressurskrevende arbeidsform for habiliteringstjenestene. Det er en fare for at manglende kapasitetkanføretilmindreambulantvirksomhet.viønsketderforåkartleggepraksisenpå dettepunktet. Samtlige tjenester oppgir i telefonintervju at de jobber noe ambulant. De fleste er svært positivetilåjobbeambulant,menstotjenesteroppgiratdelikevelprøveråbegrensedette tildetallernødvendigsteavressursmessigehensyn.entjenesteoppgiratdeernegativetilå jobbe ambulant, og bare gjøre det når det er strengt nødvendig. De aller fleste16 av 19) oppgir at alle faggrupper jobber ambulant, men at legene gjør det i svært begrenset grad. Det ser ikke ut til å være noen entydig sammenheng mellom reiseavstand og holdning til ambulantarbeid.dentjenestensomernegativtilambulantarbeidhar7timersomlengste reiseavstand. Den tjenesten som har størst andel ambulant virksomhet har 8 timer som lengstereiseavstand.itabellennedenforviseslengstereiseavstandfordeuliketjenestene: 16
17 Ambulantarbeid geografiskeavstander Bare 7 av tjenestene hadde tall på ambulante konsultasjoner. Nedenfor vises en oversikt over prosent ambulante konsultasjoner i forhold til reiseavstand. Det må imidlertid understrekes at lengste mulige reiseavstand ikke nødvendigvis gir et riktig bilde på den totalereisetidenfortjenesten.detvilværeavhengigavhvorstorandelavbefolkningensom borlangtunnahabuslokaler,oghvormangesomborinærheten.gjennomsnittligreisetid på alle ambulante konsultasjoner ville vært et riktigere mål, men det tallet antok vi at lederne ikke kunne oppgi. En annen måte å kartlegge dette på kan være å se på den geografiskefordelingenavbefolkningeniopptaksområdet.deterikkegjort. Nedenfor presenteres en oversikt over prosent ambulant arbeid i forhold til reiseavstand. Tallenepådenvertikaleaksenerprosentavkonsultasjonersomerambulante,menstallene pådenhorisontaleaksenerlengstemuligereiseavstand. Fordimangetjenesterikkekunneoppgiantallambulantekonsultasjonerblealleledernesomnevnt ovenfor spurt om holdning til ambulant arbeid i telefonintervjuet. Alle de 7 tjenestene som er inkludert i diagrammet ovenfor oppgir at de er positive til ambulant arbeid. Som det framgår av 17
18 talleneovererdetlikevelklareforskjellernårdetgjelderhvormyevifaktiskvelgeråjobbeambulant, ogdetserikkeutsomreiseavstanderenavgjørendefaktor. Opplæringavhelsepersonell Det var bare noen få av lederne som kunne tallfeste tid som brukes på opplæring av helsepersonell.gjennomintervjurundenkomdetimidlertidframatdeallerflestetjenestene tarimotstudenteripraksisavbådekortoglangvarighet.bareentjenestesaatdeikkehar anledningtilåtainnstudenterpågrunnavforlitenkapasitet,menfiretjenesteroppgirat detarinnstudenterilitengrad.deflesteyrkesgruppeneihabuseruttilåværeaktuellefor praksis: De som nevnes er vernepleiere, pedagoger, sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter,sykepleiere,psykologeroglegerispesialisering.fleretjenesterharvalgtå avgrensesegtilstudentersomerisistedelavutdanningenogmastergradsstudenter. Kursvirksomhet Ispørreskjemableallebedtomåoppgiantallkursdageri2012.Detvarfåsomkunneoppgi tallpådette,og kursdager varfordårligpresiserttilågisammenlignbaresvar.deteren utfordring ved sammenligning av kursdager at noen legger opp til mye opplæring av nettverket rundt henviste pasienter, mens andre i større grad arrangerer tradisjonelle temakursforkommunalebistandsytere. Forskning Deterenighetomatviønskermerforskningsaktivitetinnenforbarnehabilitering.Likevelhar detvistsegvanskeligåfåtildette.kartleggingenbekrefteratvifortsattharenutfordringpå detteområdet.lederneblespurtomsamletstillingsprosentbruktpåforskningi2012.det er ikke presisert i spørreskjema hva slags forskningsaktivitet det tenkes på, men begrepet sombrukeserforskningogikkefou. Det kan likevel ikke utelukkes at både forskning og fagutviklingerinkludertitallenesomeroppgitt.17avlederneharbesvartdettespørsmålet, og det generelt lite ressurser som brukes på forskning. 7 tjenester oppgir at samlet stillingsprosentbruktpåforskninger0.deandreoppgir10%,20%,25%,40%,50%,100%, 120%og150%. 18
19 FaggrupperiHABU I handlingsplanen presenteres en oversikt over det samlede antall av ulike faggrupper i landets barnehabiliteringstjenester. Nedenfor vises en oversikt over antall basert på spørreskjema besvart høsten Disse tallene er mangelfulle fordi en av de største tjenestene ikke har deltatt i kartleggingen. Samtidig er tallene fra OUS inkludert, og de er misvisende høye fordi det ikke er korrigert for ansatte med nasjonale og regionale funksjoner.detsompresenteresnedenformåderforoppfattessom omtrentlige tall. leder merkantil psyko. lege fysio ergo Pedagog vernepl. sykepl. sosionom 1,00 1,50 1,50 1,00 1,50 1,503,00 7,00 1,50 0,50 1,00 0,50 4,00 1,00 5,00 3,005,60 0,90 T1,00 1,00 2,40 6,00 3,00 4,00 2,004,80 3,00 1,60 1,80 0,30 0,30 2,00 0,20 1,00 1,001,00 3,00 T1,00 0,50 1,50 2,00 2,50 2,90 2,301,20 1,00 0,27 0,50 0,50 1,00 1,00 0,10 0,80 T 1,50 1,00 T1,00 1,00 3,00 6,00 1,40 3,70 3,004,00 T4,00 2,00 2,00 4,00 4,00 3,50 7,00 2,756,00 T T1,75 1,00 1,80 2,50 0,70 3,00 0,603,60 3,60 3,00 T 1,00 1,00 3,00 0,20 1,80 2,000,50 1,00 1,00 T 1,00 0,30 2,00 0,20 1,00 1,001,00 1,00 T1,00 1,00 2,00 3,00 1,80 3,00 2,002,00 3,00 1,00 2,00 1,00 2,70 3,00 1,30 2,90 1,903,50 2,00 1,60 1,50 1,606,40 5,10 4,00 3,80 3,005,80 1,00 1,00 3,00 0,25 0,50 2,00 0,75 1,00 0,801,00 T1,80 T 6,00 9,00 21,00 15,00 20,00 6,009,00 T7,00 4,00 1,00 3,00 4,20 2,00 2,00 1,004,00 1,00 T T 1,00 3,00 2,50 0,20 4,00 3,005,00 4,00 T1,00 1,00 2,50 6,40 2,40 7,00 1,001,00 6,00 1,00 1,00 Tjenestene har litt ulike profiler når det gjelder sammensetningen av faggrupper. Det må understrekes av dette ikke nødvendigvis betyr at pasientene får ulikt tilbud. Det er mange somharmulighettilåbeomhjelpfraandredeleravhelseforetaketnårpasientenetrenger kompetansedeikkeselvharansatt.dessutenbestårhabiliteringsarbeidimangeoppgaver som kan ivaretas av flere ulike profesjoner. Eksempelvis er veiledning om individuell plan, målarbeidogandregenerelletemanoedeflesteyrkesgrupperihabukanivaretapåengod 19
20 måte.vimålikevelantaatsammensetningenavfaggruppertilenvissgradfortellernoeom denenkeltetjenestensarbeid. Samtligehabiliteringstjenesterharansattleder,fysioterapeutogpsykolog.Noenavlederne harimidlertidansvarformerennhabiliteringstjenesten.alleharogsåmerkantilstøtte,selv om mange får denne hjelpen av sekretær ansatt i en merkantil avdeling eller deler kontorhjelp med andre enheter. Alle tjenestene har også tilgang til noe legeressurs, men svært mange får bistand fra lege ansatt i enhet for leger eller barneavdelingen. 18 av 19 tjenester har ergoterapeut. 18 av 19 tjenester har pedagog. 15 av 19 tjenester har vernepleier. 12 av 19 tjenester har sykepleier. 14 av 19 tjenester har sosionom. 4 av 19 tjenesterharkliniskernæringsfysiolog.6av19tjenesterharlogoped.3av19tjenesterhar barnevernspedagog.3av19tjenesterharhjelpepleier.1av19tjenesterhartesttekniker. Nedenfor presenteres oversikter over prosentandel for de vanligste faggrupper for tjenestene.bokstavenepådenhorisontaleaksenrepresentererdeenkeltetjenestene,mens tallene på den vertikale aksen er prosent den aktuelle faggruppen utgjør av tjenestens ansattetotalt. 20
21 21
22 fysioterapeut 25,0#% 20,0#% 15,0#% 10,0#% fysioterapeut 5,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 22
23 ergoterapeut 18,0#% 16,0#% 14,0#% 12,0#% 10,0#% 8,0#% 6,0#% 4,0#% 2,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S ergoterapeut pedagog 30,0#% 25,0#% 20,0#% 15,0#% pedagog 10,0#% 5,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S vernepleier 35,0#% 30,0#% 25,0#% 20,0#% 15,0#% vernepleier 10,0#% 5,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S 23
24 sykepleier 25,0#% 20,0#% 15,0#% 10,0#% sykepleier 5,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S sosionom 16,0#% 14,0#% 12,0#% 10,0#% 8,0#% sosionom 6,0#% 4,0#% 2,0#% 0,0#% A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S Formellespesialiteter Detstoreflertalletavlegersomjobbermedbarnehabiliteringerspesialisteripediatri,men deterogsåenmedspesialiseringipsykiatri.deflestepedagogeneerspesialpedagoger,og det er mange som har spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter. Det er også flere fysiot og ergoterapi spesialister. Mange har psykologspesialister, og nevropsykologi er den spesialiteten som er vanligst. Det er også flere som har spesialitet innenfor habilitering, klinisk voksen og klinisk barn og unge. Blant sykepleierne er det uroterapeuter, barnesykepleiere,gastrosykepleier,stomisykepleieroghelsesøstre.vernepleierogsosionom medspesialutdanningnevnesogså. 24
25 Ledersfagbakgrunn Desomvarlederedaspørreskjemablebesvarthaddefølgendefagbakgrunn: 3sykepleiere 2vernepleiere 3psykologer 2ergoterapeuter 4spesialpedagoger 1kliniskernæringsfysiolog 2sosionomer 1lege 1Cand.Politipsykologi Deltestillinger Determangeavtjenestenesomdelerstillingermedandreenheter.Legeneersværtofte ansattienlegeenhetellerknyttettilenbarneavdeling.noenfårogsåkontorstøttefraen merkantilavdeling.itilleggerfireavlederneogsåledereforandreenheter.hosde tjenestenesomerorganisertsammenmedhavoerdetvanligatnoenfagpersonerjobberi bådehabuoghavo.andrestillingersomdelesienkeltetjenestererernæringsfysiolog, sosionom,sykepleier,ergoterapeut,psykologogspesialpedagog. Itelefonintervjuetbleledernespurtomsinerfaringmeddeltelegestillinger.7lederemeldte atordningenfungerergodt,ogatdefårenstabilogforutsigbarlegedekning.5meldteatdet ikkefungereroptimalt,blantannetfordideoppleverathabunedprioriteresiforholdtil andreenheternårdetgjeldervikarvedfraværellerplasseringavkursforlegene.2meldteat ordningenfungerer,menatdeterforlitenlegeressurs.detmåunderstrekesatdissetallene omfatterbådetjenesterderlegenedeltarivaktordningpåbarneavdelingenogtjenesterder deharhelearbeidstidenpåhabumenorganisatorisktilhørerenannenenhet. 25
26 Foråfåetbildeavkompetanseprofilbleledernebedtomåvurderetjenestenskompetanse på en rekke områder innenfor utredning og tilrettelegging. Områdene var relativt vidt definert,foreksempel kartleggingavfinmotorikk eller genetiskutredning.alleblebedt omåvurderekompetansepåfølgendeskala:utilstrekkelig tilstrekkelig sværtgod.detble Fellestrekkogulikheter Legedekning i habiliteringstjenestene har vært i fokus de siste årene, fordi flere tjenester slitermedårekruttereleger.detframgåravtalleneat14tjenesternåharenordningder habiliteringslegene er ansatt i enhet for leger eller barneavdeling. Noen jobber både i HABUogibarneTogungdomsmedisinskeavdelinger.Dennedelingenvurderesfraledernes side noe ulikt, men flertallet opplever at ordningen fungerer godt. Samtidig er det 5 tjenestersomvurdereratordningenmeddeltlegeikkeeroptimal,og5somharvalgtåha legeansattihabu. Oversiktenoverprosentandelenavulikeyrkesgrupperviserattjenestenevarierernoemed hensyntilformellkompetanse.deterbarefysioterapeut,lege,psykologogmerkantilsomer representert i alle tjenester, men det store flertallet har også ergoterapeut og pedagog. Mange har også vernepleier, sykepleier og sosionom. Klinisk ernæringsfysiolog, logoped, barnevernspedagog,hjelpepleierogtestteknikerfinnesietlitemindretallavtjenestene. Nårdetgjelderandelavulikefaggruppererdetsomsagtogsåbetydeligvariasjon.Spesielt gjelder dette andel av lege, vernepleiere, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og ergoterapeuter.hosnoenutgjørforeksempellegeneover16%avdeansatte,mensdehos andreutgjørca1%.etanneteksempelervernepleiernesomhosnoenutgjør35%,mensde hosandreutgjør2,5%. Deteretlikhetstrekkmellomtjenesteneatalleharliteforskningsaktivitet. Deterogsåetlikhetstrekkatdeallerflesteprioritererambulantarbeidhøyt. Når det gjelder målgruppe gir de fleste tilbud til barn og unge med ervervet hjerneskade, inkluderttumorcerebri.nårdetgjelderbarnogungemedsansetap,narkolepsi,spesifikke språkvanskerogkronisksykdomutenkognitivsvikterdetderimotbareetmindretallsomgir tilbudtildissegruppene. 4.Kompetanseprofil 4.1Metode Kartleggingavkompetanse
27 ikkegittnoenærmeredefinisjonpåhvasomskulleleggesiskalaen,sådetersannsynligat lederneharvurdertdettelittforskjellig.hensiktenmeddennedelenvarimidlertidåseetter destorelinjene/fåetgrovtbildeavlikheterogforskjellerikompetanseprofil. Itelefonintervjuetbledetstiltoppfølgingsspørsmålomtolkningavskala.Detvistesegatde flestehaddetolketskalaenslik: Utilstrekkeligkompetanse medføreratmanikkekangjøre denjobbenmanmenerbørgjøres, tilstrekkeligkompetanse medføreratmaneristandtil å gjøre en god jobb, og har kompetanse på linje med det man antar de fleste habiliteringstjenesterhar. Sværtgodkompetanse indikereratmanharkompetanseutover detmanantarervanlig.noenfortalteatdeharlagtlistalittlavereforåvelge sværtgod kompetanse.vimenerlikeveltallenegiretbilde avkompetanseprofilenvår. Iintervjuetblealleogsåspurtomdetvarområdermanmentevarirrelevante,ogomdetvar andrekompetanseområdermanmentevarsentraleforhabu. 4.2 Resultater kompetanseprofil Ledernesvurderingavkompetanse Alle19lederesvartepådeflesteavspørsmåleneomkompetanse.Detvarnoenfåområder medfærresvar:18besvartespørsmåleneomkompetansemedhensyntilvurderingav suicidalitet,psykisketilleggsvanskerogvoldsrisiko.17besvartespørsmåleneom førerkortvurderingogarbeidsevne. Nedenforerresultatenepresentertietdiagram.Kommentareroginformasjonsomkom framitelefonintervjuenepresenteresetterpå.diagrammetviserdenprosentvise fordelingenmellomdesomharsvart utilstrekkelig, tilstrekkelig og sværtgod kompetanse påhvertavområdenedetblespurtom. 27
28 Kompetansemedhensyntilkartlegging: utilstrekkelig tilstrekkelig sværtgod 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% barnenevrologiskundersøkelse genetiskundersøkelse kognitivutredning nevropsykologiskutredning kartleggingavadaptivefunksjoner kartleggingavkostholdogernæring kartleggingavgrovmotorikk kartleggingavfinmotorikk kartleggingmunnmotorikk/ svelgfunksjon kartleggingavspråkfunksjon kartleggingsamhandling/sos.funksjon kartleggingavpsykisketilleggsvansker kartleggingavproblemadferd førerkortvurdering vurderingavarbeidsevne vurderingavvoldsrisiko vurderingavsuicidalitet 28
29 Kompetansemedhensyntilveiledning: I diagrammet nedenfor vises vurdering av kompetanse for tilrettelegging og veiledning på alleområdenedetblespurtom.detvarnødvendigåforkortetekstenavpraktiskegrunner, menallespørsmålenevarformulertslikatledernevurdertetjenestenskompetansenårdet gjelder veileding og tilrettelegging for reduserte vansker eller bedret funksjon på de ulike områdene. utilstrekkelig tilstrekkelig sværtgod 0% 20% 40% 60% 80% 100% Alternativogsupplkomm. kognitivehjelpemidler tiltakv/forståelsesvansker tiltakv/samhandlingsvansker adferdsregulerendetiltak tiltakv/selvskading tiltakv/vanskerknyttettilseksualitet kap9/tvangogmakt stønadsordningerogrettigheter brukavindividuellplan tilretteleggingv/epilepsi tiltakv/overd ogunderernæring spasmedempendebehandling bevegelseshjelpemidler forebyggingavfeilstillinger posisjonering motorisktrening munnmotorisktrening lungefysioterapi samspillogtilknytning tiltakv/psykiske vansker funksjonshemmingogselvbilde risikomomenterforeldressamliv risikomomenterforsøsken 29
30 Utdypendeinformasjonfratelefonintervjuer: Nårdetgjeldervurderingavkompetanseitjenesteneframgårdetikkeavvåretallhvemsom harsvarthva,mendeternærliggendeåantaatnoenforskjellerkanhengesammenmed målgruppe.foreksempelerdetmuligåtenkesegatdesomharansvarforutredningog oppfølgingavbarnmedautismeharmerkompetansepåselvskading,sidenselvskading forekommerrelativthyppighosbarnmedautismespekterforstyrrelser. Hvis kompetanse vurderes som utilstrekkelig kan dette i teorien skyldes flere forhold. Det kan være at man ikke har ressurser til å ansette aktuelle fagpersoner eller ikke klarer å rekruttereaktuellefagpersoner.detkanogsåværeatmanvurdereråhakompetansen,men ikkekapasitettilåbrukedenpådetaktuelleområdet.gjennomtelefonintervjuenekomdet fram supplerende informasjon på dette punktet: Når lederne vurderte tjenestens kompetansehaddenoenfålagtdettesistetilgrunn,mendetstoreflertallethaddevurdert tjenestenskompetanseuavhengigavomdehaddekapasitettilåbenyttedenellerikke.for å illustrere med et eksempel: Lederne vurderte å ha kompetanse for samtaleterapi med ungdom, selv om psykologene i praksis ikke rakk så mye annet enn å utrede kognitive vansker. På noen av de områdene vi spurte om har tjenestene ikke utviklet kompetanse fordi det aktuelletilbudetblirgittavenanneninstansispesialisthelsetjenesten.detteønsketviåha som et svaralternativ i spørreskjemaet, men det lot seg ikke gjennomføre av tekniske grunner. Gjennom telefonintervjuene kom det fram at mange mener dette gjelder førerkortvurdering, vurdering av suicidalitet, voldsrisiko, arbeidsevne og vurdering og behandlingavpsykiskevansker. Detersværtmangetjenestersomvurderersinkompetansepåutredningogoppfølgingav psykiske lidelser i målgruppen som utilstrekkelig. Dette er et tema habiliteringsmiljøet har hattfokuspådesisteårene,ogresultatetvilnokikkeoverraskenoen.itelefonintervjuetble lederne spurt om hvordan de mente denne utfordringen burde løses. 11 ledere gav klart uttrykkforatbehandlingavpsykiskelidelserimålgruppenbørivaretasavbup.envilunngå særomsorg ogdiskrimineringavmålgruppen.2lederetrakkframathavoharansvarfor behandling av psykiske lidelser for gruppen med moderat eller mer alvorlig psykisk utviklingshemming, og at dette kan være en aktuell arbeidsdeling også for HABUTBUP. 6 lederegavklartuttrykkforathabubørgåmerinnisamarbeidmedbuppådetteområdet. Når det gjelder utredning var det flere som mente at HABU bør spille en viktig rolle, men detteharviikkefåttpresisetallpå. I telefonintervjuet ble alle spurt om det var noen kompetanseområder de oppfattet som irrelevante, og om det var noen områder de savnet. Det var 3 som nevnte områder de savnet,ogdisseområdenevar: 30
31 1. Kompetansepåsamarbeidmed1.linjen,kunnskapomhensiktsmessigarbeidsdeling ogdialogmedaktuellesamarbeidspartnere. 2. Intensivhabilitering,TIOBA 3. Psykososialoppfølgingavfamilien, hvamedoss perspektivet 4. Overgangsproblematikkknyttettilbarn voksen Når det gjaldt spørsmålet om irrelevante kompetanseområder var det 3 som svarte ja på dette.itilleggvardetfleresomnevnteatnoenområdervaruaktuellefordem,menatde antok det var andre habiliteringstjenester som arbeidet med det. Dette var delvis sammenfallendemedhvade3ledernevurdertesomirrelevanteområder: 1. 1nevntelungefysioterapi 2. 3nevntegenetiskundersøkelse 3. 5nevntesuicidalitet 4. 4nevntevoldsrisiko 5. 4nevnteførerkort 6. 2nevntearbeidsevne Disse tallene må tolkes med forsiktighet. Telefonintervjuet ble gjennomført lenge etter at spørreskjema var besvart, og det kan være litt tilfeldig hva den enkelte husker i ettertid. Noenkanselvfølgelighabesvartskjemaifullfartutenåvurdereomdeutvalgteområdene var i tråd med hva de selv mente HABU bør ha kompetanse på. Sett i sammenheng med ledernes vurdering av tjenestens kompetanse kan de likevel fortelle oss noe om hvilke områdermangemenereruaktuelleforhabu.detmåpresiseresatspørsmåletomgenetisk undersøkelse var litt uheldig formulert. Det burde stått kunnskap om når henvising til genetisk undersøkelse er aktuelt. Med den formuleringen hadde nok flere vurdert sin kompetansesomtilstrekkelig. 4.3Fellestrekkogulikheter Når det gjelder kompetanseprofil var det mange fellestrekk hos tjenestene. Samtlige vurderer å ha tilstrekkelig eller svært god kompetanse på områdene kognitiv utredning, kartlegging av adaptive funksjoner, kartlegging av grovmotorikk, og kartlegging av finmotorikk,alternativogsupplerendekommunikasjon,bevegelseshjelpemidler,forebygging av feilstillinger, posisjonering og motorisk trening. Det store flertallet 90 % eller mer) vurdererogsååhatilstrekkeligellersværtgodkompetansepåområdenebarnenevrologisk undersøkelse,kartleggingavsamhandlingogsosialfunksjon,kartleggingavproblemadferd, tilretteleggingforforståelsesvansker,kognitivehjelpmidler,tiltakvedsamhandlingsvansker, 31
32 adferdsregulerende tiltak, tiltak ut fra kapittel 9 i HelseT og Omsorgstjenesteloven, stønadsordninger og sosiale rettigheter, individuell plan, spasmedempende behandling og munnmotorisktrening. Deterogsåetfellestrekkatfåunder10%)meneråhasværtgodkompetansepåområdene vurdering av suicidalitet, voldsrisiko, arbeidsevne og førerkort. 50 % eller mer vurderer kompetansenpådisseområdenesomutilstrekkelig.påtiltakssidenerdetingensommener åhasværtgodkompetansenårdetgjeldertiltakvedpsykiskevanskerimålgruppen,ogca 70%oppgirkompetansensomutilstrekkelig. De områdene tjenestene oppgir å ha mest ulik kompetanse på er nevropsykologisk utredning,kartleggingavpsykisketilleggsvansker,lungefysioterapiogfunksjonshemmingog selvbilde. 5. Avsluttendebetraktninger Habiliteringstjenestenshistoriegjørdetforståeligattjenesteneharutvikletseglittulikt.Vi harvalgtulikearbeidsdelingerifylkene,bådemellomulikedeleravspesialisthelsetjenesten ogmellomsykehusogkommune.deterimidlertidproblematiskhvisbarnogungefårsvært ulike tilbud avhengig av hvor de bor. I forordet til Helsediretoratets handlingsplan 2009) heter det: Det er behov for nasjonale fellesløsninger og større grad av standardisering av tjenestetilbudet som ytes til barn og unge med behov for habilitering og rehabilitering. Målsetningenerbådeåsikrebrukerneetgodtoglikeverdigtjenestetilbud,ogsikreoptimal fagutvikling. Det at habiliteringstjenestene ved de forskjellige helseforetakene er så ulike vanskeliggjørensammenligningavdettilbudetvigirpasientene.hvismanlikevelønskerå gjøreensliksammenligningerdetheltnødvendigåsepåtilbudettjenestengirisamarbeid medandreinstanserisykehusområdet.hvisdetskalutformesklarere minimumskrav enn detsomforeliggeridag,tilsierulikarbeidsdelingatdeterdetsamledetilbudetfrakommune ogspesialisthelsetjenestedetmåstilleskravtil,ogikkedeenkeltehabiliteringstjenestene. IHelsedirektoratetshandlingsplanfra2009anbefalesdetatvirksomhetstallbrukessomet styringsverktøyforhabu.dennekartleggingenviseratdettefortsatterproblematiskfordi mangesentralefaktorerregistreresulikt,foreksempelantallkonsultasjoner.detmåfortsatt gjøresenjobbnårdetgjeldertjenestenesregistreringspraksishvisvirksomhetstallskalgioss meningsfullinformasjon. Prinsippetomlikeverdigetjenestererallmentakseptertsomenretningslinjeforalledelerav helsetjenesten. Samtidig er det vel kjent at det på mange områder ikke er likeverdige tjenester. Norge er et land med stor variasjon i geografi, og stedvis spredd befolkning. 32
33 Mangetilbuderderforulikepåulikestederilandet.Detharforeksempelvistsegvanskelig å opprettholde et stabilt fastlegetilbud i mange utkantkommuner, og det er lenger til legevakt i utkantkommuner enn i større bykommuner. Samtidig er det generelt færre innbyggeremedutdanningimangesmåkommuner,ogdeterrimeligåantaatdetteogså gjelderhelsepersonell.istorebykommunererdetsannsynligvisofteregodkompetansepå kommunalt nivå, men til gjengjeld kan det være andre typer utfordringer. Stor andel av personer med minoritetsbakgrunn i befolkningen kan eksempelvis medføre større utfordringer med både utredninger og veiledning på grunn av språklige og kulturelle barrierer. Disse og mange andre faktorer gjør at verken kommuner eller habiliteringstjenester kan være like for å gi like godt tilbud til befolkningen i sitt opptaksområde.deterenstorutfordringåfinneframtildekriterienesomskalvurderesnår man ønsker å sammenligne tjenestetilbudet for å vurdere om det er likeverdig eller godt nok. De fleste har vært gjennom innsparingsprosesser de siste årene, og føler seg skåret til beinet iforholdtildettilbudetdehargittsinebrukere.determuligåtenkesegatvihar hattulikeressurserientidligfase,ogdermedutvikletetkvalitativtogkvantitativtuliktilbud. Innsparingsprosesser har gjort seg gjeldene hos de fleste uavhengig av utgangspunktet. Habilitering i spesialisthelsetjenesten er preget av litt uklare mål på hva som er et tilstrekkelig tjenestetilbud: Det enkelte team rundt en pasient og dennes familie vil ofte oppleve at det er mye man kunne gjort, og ofte måtte prioritere det viktigste innenfor en visstidsramme.tidbruktpåpasientogfamilieerikkebarestyrtavfamiliensbehov,menav dentidenhabiliteringstjenestenhartilrådighet.selvomprioriteringsveilederenharbidratt tilåklargjøre kravet tilosserdetfortsattenskjønnsmessigvurderingnårvihargjortnok. Foråsettedetpåspissenkunnemangetjenesterbruktalltidenpåhalvepasientgruppen,og likevelhattmyeviktigogfornuftigåbidramed.pågrunnavdenne fleksibiliteten kanman tenke seg at opplevd arbeidspress og følelsen av å være skåret til beinet kan gjenspeile ulikefaktiskeressurssituasjoneriuliketjenester,fordidetharutvikletsegulikekulturerfor hvasomernødvendigoghvasomerbranok.hvilkeressurserviharhattiutgangspunktet harsannsynligvisformettilbudetitjenestenistorgrad.vårtservicenivåoverforfamilieog kommunekanforeksempelværestyrtavdette. I 2006 hadde helsetilsynet et landsomfattende tilsyn med HABU Helsetilsynets rapport 4, 2007).Detblenotertsometavvikatavgrensingiforholdtilkommunaletjenestervaruklar. Dette er et interessant perspektiv.habu har et ansvar for å gi veiledning til kommunale bistandsyterevedbehov.habiliteringstjenestenebleopprettetetteransvarsreformenblant annet fordi de enkelte kommuner ikke kan forventes å opparbeide seg tilstrekkelig kompetansenårdetgjelderhabilitering.detteskyldesbådeatnoentilstanderersåsjeldne at man i enkelte kommuner ikke kan få tilstrekkelig erfaring, og fordi det ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt å opparbeide seg kompetanse som sjelden etterspørres i 33
34 enenkeltkommune.pågrunnlagavdetteresonnementeterdetnaturligatgrensenmellom kommunenoghabiliteringmåbliuklar,ogulikfrakommunetilkommune. Helse Sør Øst har opprettet RHABU, og Helse Vest har opprettet Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering. Disse enhetene skal ha som sitt overordnedemålåhevedetfagligenivåetpåhabiliteringstjenesteneiregionen,ogbidratil merlikeverdigetjenester.kandisseenheteneværenyttigeogsåforrestenavlandet?skal tilsvarende opprettes i alle regioner, eller bør det bygges opp noe som har nasjonal funksjon? Spørsmålsombørdrøftesvidere: MedutgangspunktidengjennomførtekartleggingenharAUtrukketframnoenspørsmåldet børjobbesvideremed. DetoverordnedespørsmåleterhvamanskalkunneforventeavHABU,oghvordanmanskal gåframforåskapelikeverdigehabiliteringstilbudispesialisthelsetjenesten.sentraleføringer girhabuetstortansvarforoppfølgingavbarnogungemedkomplekseproblemstillinger. Vårrapportgirgrunntilåantaatdetfortsattikkeerlikeverdigehabiliteringstilbudrundtom ilandet. Følgendespørsmålblirderforaktuelleforvideredrøfting: 1. Bør det beskrives en minstestandard for hva som skal være et basistilbud i hver tjeneste? 2. Bør det defineres klarere hva som er anbefalt arbeidsdeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste? 3. Erdeteventueltønskeligatdetsiesnoeomhvilkenbemanningogkompetansesom ernødvendigforåivaretadetdefinertebasistilbudet? 4. SkaldetdefineresklarerehvasombørværearbeidsdelingenmellomHABUogandre deleravspesialisthelsetjenestsen?eksempelvisenavklaringavhvemsombørgjøre hvaoverforbarnogungeihabusmålgruppemedpsykisketilleggsvansker,someret avområdenehvorarbeidsdelingoftediskuteres). 5. Børvisenærmerepåbetydningenavambulantarbeid? 6. Hvordankommervividereiarbeidetmedåfåvirksomhetstallsomfortellernoereelt omtilbudetitjenestene? 34
35 Vedlegg Organisasjonskart Det er bare noen få tjenester som har sent inn organisasjonskart. Disse sendes ved som vedleggimail. 35
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerSpesialisert habilitering
Ledersamling HAVO, Sommarøy, 07.09.16 : Spesialisert habilitering utfordrende oppgaver med begrensede ressurser www.habilitering.no Psykologspesialist Nils-Øivind Offernes Prosjekt: Nasjonal kartlegging
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014
Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i
DetaljerNasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade.
Nasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade. Kartlegging av tilbudet til barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade ved
DetaljerSamhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen
Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Avdeling for habilitering - BUK, Ahus. Avdeling for habilitering er en av sju avdelinger/ fagområder BUK favner. Rundt 45
Detaljer01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total
DetaljerGjennomføre ulike tiltak som skal gi kompetanseheving og eventuelt endret praksis i HABU på følgende prioriterte områder:
RHABU er en regional kompetansetjeneste i Helse Sør-Øst som skal bidra til å styrke kvaliteten på habiliteringstjenestene i regionen gjennom formidling av kunnskap og bygging av kompetanse. Målet er å
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.
Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerHAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger
HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger Rapport laget: 09.jun.2017 Undersøkelsesperiode: 06.feb.2017-01.apr.2017 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate: 97 Skjema til: Skjema vil bli utlevert
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerKommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten
Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerHøring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR
Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerRegional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø
Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog
DetaljerTilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016
Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 HAVO Seksjon Habilitering for voksne Hvem er vi? Ergoterapeut Fysioterapeut Overlege (psykiater) Psykologer(3) Vernepleiere(5) Seksjonsleder (vernepleier) Barne- og
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerHabilitering i spesialisthelsetjenesten 2016
Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
DetaljerHabilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?
Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013 Ønske om en flott forsommer Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i
DetaljerVoksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene
Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Eva Male Davidsen Avdelingssjef/avdelingsoverlege Spesialist i nevrologi Akershus universitetssykehus Disposisjon Historikk vedr opprettelse
DetaljerMØTEPLASS HABILITERING/REHABILITERING
MØTEPLASS HABILITERING/REHABILITERING 31.5.2018 1 2 Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne og over tid overtar flere rehabiliteringsoppgaver
DetaljerÅrsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg
Årsrapport 2015 - Årsrapportering for: Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Helseforetak: OUS HF Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale
DetaljerSamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes
Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes 15.11.16 Barnehabiliteringen Finnmarkssykehuset Spesialisthelsetjeneste Organisert som egen enhet i
DetaljerAvdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle
Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og
DetaljerErfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern
Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern Samarbeid Samarbeid staves med to bokstaver V I v/karina Helgeland, HAVO og Eivind Mikkelsen, EFF i Sandnes kommune Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
DetaljerHvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen
Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerFagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus
Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på
DetaljerHverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014
Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å
DetaljerAmbulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -
1 Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø - hele mennesket, hele veien - Spesialfysioterapeut Eva Grønning og spesialergoterapeut Solveig Mørk 2 ART UNN Tromsø
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: RHABU er en regional kompetansetjeneste innen
DetaljerPå go fot med fastlegen
Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens
DetaljerRehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering
Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 GOD SOMMER FRA AUene Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i Tromsø
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering
DetaljerHelsedirektoratet informerer
Helsedirektoratet informerer Seniorrådgiver Inger Huseby Tromsø,7. september 2016. Samdata Hjernehelse Retningslinje hørsel Hjerneslag Tilskudd 2016 Annen informasjon, Helsedirektoratet informerer 24.09.2015
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerBUP-leder konferanse Sandnes v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
BUP-leder konferanse Sandnes 23.10.18 v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens Helsepolitikk: 6 Stortingsmeldinger: - Folkehelse (2015) - Primærhelsemelding (2015) - Legemiddelmelding
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerHabilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten - utfordrende oppgaver med begrensede ressurser Sluttrapport fra prosjektet «Nasjonal kartlegging
Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten - utfordrende oppgaver med begrensede ressurser Sluttrapport fra prosjektet «Nasjonal kartlegging av habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten.
DetaljerDen 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva?
Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Hvordan sikre rød tråd i behandling i en døgninstitusjon med et multifaglig miljø? Hvem bestemmer
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste
Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerNærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet
1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen
DetaljerHabilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten - utfordrende oppgaver med begrensede ressurser Sluttrapport fra prosjektet «Nasjonal kartlegging av habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten.
DetaljerBasiskurs 21. august 2015
Basiskurs 21. august 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spiseteamet Barneavdeling for nevrofag, Rikshospitalet Spiseutvikling går det av seg selv?
DetaljerStrategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge
Notat til Strategigruppen 2020 Helse Midt-Norge RHF fra Regionalt Fagnettverk Habilitering Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Arbeidsgruppe: Kari Torvik, Habiliteringstjenesten
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,
DetaljerVidere utfordringer i psykisk helsevern
Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerÅrsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg
Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken
DetaljerKunnskapsbasert habilitering
Kunnskapsbasert habilitering Av Cathrine Utne Sandberg, RHABU, Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst csandber@ous-hf.no og Erik Søndenaa, RHAB, NTNU erik.sondenaa@ntnu.no Kunnskapsbasert habilitering
DetaljerKommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1
HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst
DetaljerOppsummering av Questback-undersøkelse: brukertilfredshet med Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker.
1 Oppsummering av Questback-undersøkelse: brukertilfredshet med Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker. Sammendrag I november 01 ble det sendt ut en Questback-undersøkelse
DetaljerSAFO Sør-Øst samarbeidet sitt høringssvar til Helse Sør-Øst regional utviklingsplan
Helse Sør-Øst Dato 12.10.2018 SAFO Sør-Øst samarbeidet sitt høringssvar til Helse Sør-Øst regional utviklingsplan SAFO Sør-Øst samarbeidet ønsker med dette å gi noen innspill til den regionale utviklingsplanen
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering
Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1 og 2 2015 God vår Au barn og voksne har hatt to møter i 2015. Dette nyhetsbrevet
DetaljerErfaringskonferanse koordinerte tjenester
Foto: Grethe Lindseth Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Erfaringer fra rehabiliteringstilsynet 2015 Regionalt tilsyn Tilsyn med tjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade
DetaljerSTRATEGIPLAN RHABU. -en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst
STRATEGIPLAN RHABU -en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst 2018-2022 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Føringer og rammer for RHABU... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Målgruppe... 3 2.3
DetaljerÅRSPLAN Kunnskapsformidling og kompetansebygging Basiskurs i habilitering og 2. april 3. september 4. og 5. november
RHABU er en regional kompetansetjeneste i Helse Sør-Øst som skal bidra til å styrke kvaliteten på habiliteringstjenestene i regionen gjennom formidling av kunnskap og bygging av kompetanse. Målet er å
DetaljerForfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen
Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 26. Februar 2015 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Hanne Langeland, Anne Karin Hagen, Cathrine Utne
DetaljerAvdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram
Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning
DetaljerByrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39
Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets
DetaljerKARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM
KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM HABILITERING OG REHABILITERING RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I 2015 MARIT BERGELAND - SENIORRÅDGIVER/JURIST ANNE BARKVE ANDERSEN - SENIORRÅDGIVER/
Detaljer«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)
«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO) -www.sthf.no/havo Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Vil variere fra
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
DetaljerHabiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016
Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016 Dette er en oversikt over Habiliteringssenterets planlagte kurs våren 2016. Invitasjoner legges ut på våre nettsider i god tid før aktuelle kursdato.
DetaljerDelavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering. Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide
Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide Arbeidsgruppe Kommunene: Christine Spence, rådgiver Oppvekst og Levekår, Stavanger kommune Anne Margrethe
DetaljerAmbulerende innsatsteam (AIT)
Ambulerende innsatsteam (AIT) Kristin M. Clarholm fysioterapeut Hanna Iversen fysioterapeut Mariann Thuv ergoterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Bakgrunn for prosjektet Stavanger kommune mangler et
DetaljerKjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene
Fra: Kjell Dalløkken [mailto:kjell.dallokken@tynset.kommune.no] Sendt: 3. januar 2013 10:52 Til: Postmottak KD Kopi: Stein Halvorsen; Erling Straalberg Emne: SVAR HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerCP-KONFERANSEN Voksne med cerebral parese
CP-KONFERANSEN 2019 - Voksne med cerebral parese Erfaring fra Avdeling voksenhabilitering Ahus HF Eva Male Davidsen, avdelingsleder/spesialist i nevrologi Min erfaring: litt historie: Ferdig spesialist
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerSAMBA (SAMmen om BArna)
SAMBA SKIEN Kommune SAMBA (SAMmen om BArna) Fra ide til nyskapning Ordfører- kollegiet i Grenlandskommunene, 2003 et prosjekt. Det ble i 2004 omdefinert til et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Telemark
DetaljerRegional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling
Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange
DetaljerVeileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
Veileder for Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Eva Male Davidsen Avd.sjef, overlege/spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Akershus universitetssykehus HF Disposisjon Hvorfor veileder,
DetaljerEt stykke igjen til likeverdige tjenester
Dagssamling Bærum DPS Asker kulturhus, 22. mai 2019 Et stykke igjen til likeverdige tjenester Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2017 2018, spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse
DetaljerAmbulante akutteam, nasjonale anbefalinger
Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville
DetaljerVår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring
DetaljerNår det gnistrer i hjernen
NORSK EPILEPSIFORBUND Når det gnistrer i hjernen - Fagkonferanse om subklinisk aktivitet Rehabilitering - 2009/3/0104 Rapport vedrørende prosjektet Når det gnistrer i hjernen FORORD Norsk Epilepsiforbund
DetaljerSamhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?
Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling
DetaljerOppsummering fra møter med DPSene Våren 2009
Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 DPS konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Aina Irene Olsen Helse Nord RHF Noen bor i en bokstav, mens andre bor i en by Årets dialogmøter har hatt psykisk
DetaljerNåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak
Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerBarn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade
Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, Barne- og ungdomsklinikken 0-15 år, unntak Habu 0-18 år Barne- og ungdomssjukehus 2022/23 aldersgrense somatikk 18 år HUS startet overføring av pasienter,
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerHABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering
DetaljerDykkar ref: 2013/71 4707/3013 Vår ref: Dato: 25.09.2013
Klinikk for psykisk helsevern Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Seksjon for Voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 Stjørdal Dykkar ref: 2013/71 4707/3013
DetaljerLogopeddekning i Norges kommuner Afasiforbundets statusrapport
Logopeddekning i Norges kommuner Afasiforbundets statusrapport "#$%/"#$' Rapport 2016/2017 Afasiforbundet i Norge Logopeddekning i Norges kommuner Undersøkelsen Afasiforbundet gjennomførte i 2016/2017
DetaljerSTRATEGIPLAN RHABU. en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering
STRATEGIPLAN RHABU en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering 2015 2017 1 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for opprettelsen av RHABU... 3 1.2 Formål... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Organisering...
Detaljer