Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene

Transkript

1 Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene Eva Male Davidsen Avdelingssjef/avdelingsoverlege Spesialist i nevrologi Akershus universitetssykehus Disposisjon Historikk vedr opprettelse av voksenhabiliteringstjenestene Organisering Målgruppe Kompetanse/arbeidsform Samarbeidspartnere Utfordringer Behov/ønsker samarbeid sjeldensentrene 1

2 Ansvarsreformen Historikk Stortingsmelding /90 Vidt mandat Dekke stort fagområde Begrensede ressurser Opp til hvert fylke å finne organisatoriske modeller, tilnærming/arbeidsform og målgruppe tilpasset øvrig spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste Organisering Samorganisering barnehab.- voksenhab. Voksenhabilitering tilknyttet psykiatri, rehabilitering, medisinske/somatiske divisjoner Har organisering betydning for målgruppe, arbeidsform, faglige satsningsområder? 2

3 Organisering Avdeling voksenhabilitering Ahus Ahus organisert i ulike divisjoner/klinikker: Divisjon psykisk helsevern, Barne- og ungdomsklinikk, medisinsk divisjon, kirurgisk divisjon Voksenhabilitering egen avdeling underlagt divisjon psykisk helsevern Prosess ifh til avgrensing av oppgaver mot øvrige avdelinger innen psykisk helsevern, mot nevrologisk avdeling og seksjon nevrorehabilitering Avklaring av samarbeid Barnehab, habilitering i livsløpsperspektiv. Foretakets overordnede organisering får betydning for voksenhabiliteringens plassering og oppgaver! En utfordring for hele Foretaket å dekke habilitering i et livsløpsperspektiv Målgruppe Varierer noe mellom ulike helseforetak hva voksenhabiliteringstjenestene dekker vs andre avdelinger på foretakene Større likheter enn forskjeller Kjerneoppgave knyttet til psykisk utviklingshemmede med sammensatte diagnoser og behov Pasientens funksjon ofte viktigere kriterium for inntak habiliteringstjenestene enn diagnose 3

4 Kompetanse Tverrfaglig sammensatt Leger (nevrologer/psykiatere), psykologer (habilitering, klinisk voksen, nevropsykologi), fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialpedagoger, vernepleiere (med ulik videre-/etterutdanning), sosionomer...m.fl. Der yrkesgrupper mangler dekkes dette ofte gjennom samarbeid med andre avdelinger i Foretakene evt. gjennom kliniske fellesfunksjoner Arbeidsform Arbeidsform Jobber ut i fra henvisning/problemstilling Fokus på diagnostikk/utredning Utadrettet/ambulant Målrettede/tidsavgrensede prosesser Fokus på kompetanseheving i primærhelsetjenesten 4

5 Samarbeidspartnere Kommunene (fastleger, miljøarbeidertjenester, aktivitets-/arbeidssentre, skoler ) Pårørende, hjelpeverge, advokat Annen spesialisthelsetjeneste (Barnehabilitering, psykiatri, rus, nevrologi..) NAV Fylkesmannen Barnevern (kommunalt og statlig), flyktningkontor.. Kompetansesentere, sjeldensentre.. Fagenheten Utfordringer Manglende forståelse for at vi er sykehusavdelinger, har funnet vår plass i helsesystemet. Henvisningsrutiner, helselovgivning Følger opp svært utfordrende medisinske problemstillinger med få resurser. Misforhold mellom krav/forventinger og ressurser. Mangler avgrensing mot andre fagområder Taes ikke med av RHF og Shdir. Uformelle kanaler for informasjonsutveksling 5

6 Utfordringer Rekruttering Leger Psykologer Manglende fokus på forskning og fagutvikling Må styrke tilknytning til egne Helseforetak ytterligere, knyttes opp mot universitets- og FOU-enheter Utvikle bedre samarbeid med høyskoler Videreutvikle samarbeid mellom voksenhabiliteringstjenester, kompetansemiljøer? Mangler kvalitetsmål, aktivitetsregistrering med mer Behov/ønsker samarbeid sjeldensentrene Medisinsk spisskompetanse på tilleggsproblemer? Hva er syndromspesifikke problemstillinger vs generell habilitering? Nasjonale kompetansesenter, fokus på syndromspesifikke problemstillinger La kommunene og habiliteringstjenestene ta ansvar for habilitering Muligheter for henvisning av enkelte pas. som trenger informasjon mer enn sammensatt habilitering Hente informasjon, samarbeid om kurs mot pasienter, pårørende, primærhelsetjenesten Fokus på kompetansetrapp 6