Plan for legetjenester

Transkript

1 Plan for legetjenester

2 1 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING MÅL FOR LEGETJENESTEN I BODØ KOMMUNE BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANEN EVALUERING AV "PLAN FOR LEGETJENESTEN " Rettslige rammer Nasjonale politiske føringer Kommunalt planverk DEMOGRAFI OG UTFORDRINGSBILDET HELSEKONTORETS ADMINISTRASJON AV LEGENE I BODØ KOMMUNE STATUS ORGANISERING UTFORDRINGER IDENTIFISERTE BEHOV FASTLEGETJENESTEN STATUS FASTLEGEORDNINGEN UTFORDRINGER IDENTIFISERTE BEHOV ALLMENNMEDISINSKE OFFENTLIGE OPPGAVER GENERELT LEGETJENESTER I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTE OG REHABILITERINGSAVDELING Status Utfordringer Identifiserte behov HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE Status Utfordringer Identifiserte behov MIGRASJONSHELSE - ASYLSØKERE / FLYKTNINGER Status Utfordringer Identifiserte behov FENGSELSHELSETJENESTE Status Utfordringer Identifiserte behov TURNUSLEGER, MEDISINSTUDENTER OG VEILEDNING AV LEGER Status Utfordringer Identifiserte behov LEGEVAKT Status Utfordringer Identifiserte behov MILJØTJENESTEN Status Utfordringer Identifiserte behov INTERKOMMUNALT OVERGREPSMOTTAK Status Utfordringer Identifiserte behov KOMMUNALE AKUTTE DØGNPLASSER - KAD SENGER

3 Status Utfordringer Identifiserte behov SAMFUNNSMEDISINSK LEGEARBEID STATUS Smittevern og internasjonal helse Folkehelsearbeid og miljørettet helsevern Akuttmedisin og beredskap Allmennmedisin og geriatri UTFORDRINGER Behov for samfunnsmedisiner i 100 % stilling Behov for en psykiater i 100 % stilling IDENTIFISERTE BEHOV ANDRE BEHOV I PLANPERIODEN NYTT HELSEHUS ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL (EPJ) I SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE KVALITETSUTVIKLING STRATEGIPLAN FOR LEGETJENESTEN I BODØ KOMMUNE KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL PRIORITERTE TILTAK

4 1 Forord Helsekontoret legger med dette fram sin innstilling til Plan for legetjenesten i Bodø Her framgår Helsekontorets forslag til utviklingen av legetjenesten ved å angi status pr. i dag, utfordringer som vi ser i planperioden og identifiserte behov / anbefalinger om tiltak med budsjettmessige og organisatoriske konsekvenser. Planen har et tidsperspektiv på fire år, ut året Planen er en delplan under Helse og omsorgsplanen som skal utarbeides. Planen bygger videre på Plan for legetjenesten Planen er revidert av helseleder Arne Myrland og kommuneoverlegene Stefan Kjelling, Jannicke Fosdahl, Trond Mikkelsen, og Kai Brynjar Hagen. 5

5 1 Sammendrag En velfungerende legetjeneste er grunnsteinen i all kommunal helsetjeneste. Bodø kommune tilbyr sine innbyggere gode legetjenester og skal også gjøre det fremover. Vi har et fastlegekorps av høy kvalitet og som viser stor innsats og fleksibilitet i sine oppgaver for den kommunale helsetjenesten. Samtidig er det klart at vi ser krevende utfordringer fremover. Her vil vi peke på fem sentrale som må håndteres i den nye planperioden: 1. Vi har utfordringer med å rekruttere nye fastleger. Dette krever at vi tenker nytt rundt rekruttering og ansettelsesforhold. 2. Samhandlingsreformen stiller nye og økte krav til den kommunale legetjenesten i og med at stadig flere somatiske pasienter overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Pasientene overføres tidligere i behandlingsforløpet, og med behandlingsbehov som tidligere ble håndtert i spesialisthelsetjenesten. Kommunen får fremover flere nye pasientene som har mer komplekse helseutfordringer enn i dag. 3. På samme måte vil pasienter med psykiske diagnoser i større grad bli en del av fastlegenes og kommunens ansvar i tiden fremover. 4. Det forebyggende og helsefremmende aspektet ved folkehelse vil i større grad angi retning og prioritering av innsats. 5. Bodø kommune vil få flere eldre med mer komplekse helseutfordringer. Vi har spesifisert prioriterte tiltak for den neste planperioden i planens punkt 9. I planens pkt. 10 har vi pekt på syv av disse tiltakene som vi mener er sentrale for å sikre en god faglig legetjeneste i planperioden. Disse syv er prioritert i seks driftstiltak og ett investeringstiltak. Drift: 1. Rekruttere fastleger til minst syv nye fastlegehjemler de neste 4 år. Handlingsrom til å etablere minst fire av disse som kommunale stillinger, tidlig i planperioden. 6

6 2. Ansette overlege i 100 % stilling med spesialisering innen indremedisin, geriatri, nevrologi eller allmennmedisin. Stillingen etableres med faglig ansvar ved Sølvsuper Helse- og Velferdssenter (heretter benevnt Sølvsuper), og med særlig ansvar for å bistå kommunen i dialogen med spesialisthelsetjenesten innenfor den somatiske delen av samhandlingsarbeidet. 3. Ansette overlege i 100 % stilling som samfunnsmedisiner. Denne vil kunne gi økt kvalitet og medvirkning i kommunens folkehelsearbeid, forebyggende helsearbeid og øvrig planarbeid som har behov for medisinskfaglig kompetanse. Denne ressursen kan ved kortvarige behov også brukes ved kommunens øvrige legetilbud. 4. Ansette en allmennlege i 100 % stilling som kan arbeide som "supervikar" ved fravær o.l. i fastlegekorpset og ved kommunens øvrige legetilbud. Denne ressursen kan også brukes ved Legevakta slik at vaktbelastningen for fastlegene reduseres. 5. Etablere utrykningsteam ved Legevakta. Lege og sykepleier vil kunne rykke ut ved behov til sykehjem, hjemmetjeneste og hjemmeboende. Utrykningsteamet bør være tilgjengelig utenom fastlegekontorenes åpningstider. 6. Ansette overlege med spesialisering innen psykiatri. Stillingen etableres med hovedoppgaver innen bistand til fastlegene og kommunens arbeid med psykiatrisk behandlingstrengende, i tillegg til å bistå kommunen i dialogen med spesialisthelsetjenesten innen psykiatri. Investering: 1. Etablere et helsebygg som blant annet inneholder legevakta med observasjonssenger, kommunale akutte døgnplasser (heretter kalt KAD), fastlegekontor og andre kommunale tjenester i planperioden. Her bør også korttidsavdeling, rehabiliteringstjenester, psykologtjenester mv. vurderes tatt inn. Det samme gjelder evt. interkommunale samarbeidsenheter. 7

7 2 Innledning 2.1 Mål for legetjenesten i Bodø kommune Bodø kommune skal ha en faglig god og lett tilgjengelig kommunal legetjeneste for de som har behov for legetjenester i Bodø. Legetjenesten skal sikre god forebygging, utredning og behandling, samt ivareta tverrfaglig samarbeid innad i kommunen, med spesialisthelsetjenesten og øvrige relevante aktører. 2.2 Bakgrunn og formål med planen Kommunene har en lovpålagt plikt til å planlegge sin helsetjeneste, og som ledd i dette besluttet helseog sosialavdelingen våren 2007 å gi helsekontoret i oppdrag å lage en plan for legetjenesten. Også Rammeavtalen mellom KS og DNLF (ASA 4310) pkt. 6.2 "Planlegging", gir føringer for å utarbeide plan for legetjenesten i kommunene: "Kommunen skal sørge for nødvendig planlegging slik at legen har forutsigbarhet i sin virksomhet i henhold til gitte rammebetingelser, slik som forventet listestørrelse, sammensetning av pasientpopulasjon, veiledning av turnusleger mv. Kommunen skal utarbeide plan for legetjenesten i kommunen. Planen skal rulleres og forelegges samarbeidsutvalget til vurdering og uttalelsene." Første plan ( ) hadde et tidsperspektiv på 10 år. På bakgrunn av den stadig hurtigere samfunnsutviklingen og økte endringer i rammebetingelser har vi funnet det riktig å ha et tidsperspektiv på 4 år i den nye planen. Planen har flere formål: Sikre en helhetlig oversikt over tjenesteområdene for legetjenestene i Bodø kommune. Danne grunnlag for dimensjonering av tjenestene for å sikre at disse er i samsvar med krav fastsatt i regelverk. Sikre at legetjenestene i Bodø kommune fyller de behov befolkningen har for primærlegetjenester og samfunnsmedisinske legetjenester. Bidra til å sikre faglig gode helsetjenester for befolkningen. Økt kvalitet på offentlige allmennlege- og samfunnsmedisinske tjenester. 8

8 Planen skal gi bidra til en større grad av helhetstenkning innen legetjenestene i Bodø kommune, og være et beslutningsgrunnlag til bruk i politiske og administrative prosesser knyttet til utviklingen av legetjenestene i Bodø kommune. 2.3 Evaluering av "Plan for legetjenesten " De konkrete tiltakene i forrige plan er listet opp under, og merket om de er gjennomførte eller ikke. 1. Rekruttering - Nye hjemler opprettes iht. tabellen i pkt.8.1; Rekruttering av nye leger - Fastlønnssenter med utdanningsstillinger på Mørkved forsøkes realisert slik vedtatt i bystyrets vedtatt i sak 02/46. - Delelister - Subsidiering/oppstarttilskudd til nye lister uten innbyggere - Veiledning. Kostnad pr. lege - Ingen nye etableringer av solopraksiser - Fast lønn natt Bodø legevakt. - Barnehageplass 2. Tilsettinger fastlegehjemler - På grunn av liten tilgang og søknad på ledige hjemler bør Bodø kommune forsøke å dekke et etterslep på 3 hjemler innen utgangen av Nye hjemler iht. befolkningsøkning må opprettes fortløpende etter tabellen vist i pkt Ved avgang hos leger må det tilsettes nye, vist i tabell i pkt Offentlige legeoppgaver - Øke legetimer i sykehjem med ca. 100 timer pr. uke fra Økning av legetimer til helsestasjon, skole og flyktningkontor. - Fraværsordning for sykehjemsleger må utarbeides % stilling som sykehjemslege Overgrepsmottaket Bodø legevakt - Videreføring av overgrepsmottaket etter prosjektperioden utløp i oktober Samfunnsmedisinske oppgaver - Opprettholde funksjonene i dagens organisering i Helsekontoret da dette fungerer bra. Tilsette kommuneoverlege i deltids stilling innen rus- og psykiatri som vi har budsjett for. - Øke alle kommuneoverlegestillingene fra %. 6. Administrative tiltak - Tilsette saksbehandler på Helsekontoret. 7. Ansette en fjerde turnuslege i kommunen 9

9 Vi har evaluert forrige plan for legetjenesten og finner at den i store deler har blitt fulgt opp, og bidratt vesentlig til den utvikling av legetjenesten i kommunen som vi har hatt. Legetjenesten har i stor grad utviklet seg i tråd med sentrale føringer, og befolkningens behov. Samtidig ser vi at det er punkter som vi ikke har lyktes med (kommuneoverlege rus- og psykiatri og sykehjemslege), som gjør at vi har til dels store utfordringer som vi tar med oss inn i neste planperiode Rettslige rammer Kommunene har hovedansvaret for primærhelsetjenesten. Legetjenesten er en vesentlig del av kommunes ansvar. Sentrale krav til kommunene for organisering og drift av legetjenester fremkommer primært gjennom Helse- og omsorgstjenesteloven. Loven inneholder regler om kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, herunder legevakt og fastlegeordning. Pasientenes og brukernes rettigheter til de samme tjenestene er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å ansette en eller flere kommuneleger. Disse skal utføre oppgaver gitt kommunelegene direkte i lov og gjennom instruks i kommunen. Kommunelegene skal også være medisinskfaglige rådgivere for kommunen. Akuttmedisinforskriften regulerer kommunenes plikt til å sikre at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette skjer hovedsakelig gjennom den kommunale legevaktordningen. Fastlegeordningen er også regulert gjennom forskrift (forskrift om fastlegeordning i kommunene, og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen). Fastlegeordningen er i tillegg basert på et avtalesamarbeid mellom kommunene som har «sørge for» ansvaret for allmennlegetjenester (KS) og de som skal utføre tjenestene (Legeforeningen). Den individuelle avtaler som inngås mellom kommunen (Helsekontoret) og den enkelte fastlege er et påheng til rammeavtalen. Også Folkehelseloven gir føringer for kommunene. Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse. Kommunen skal ifølge 4 fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Folkehelseloven pålegger 10

10 kommunene å ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver iht. loven, blant annet rådgivning i kommunens folkehelsearbeid og utøvelsen av hastekompetanse innen miljørettet helsevern, smittevern og beredskap. Smittevernlovens formål er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land, og utdyper oppgaver som er tillagt kommunelegene Nasjonale politiske føringer Samhandlingsreformen er en reform som springer ut av Stortingsmelding nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid, og har som mål å gi bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Reformen medfører en ny og utvidet rolle for kommunene og et vesentlig større ansvar for nye og komplekse pasientgrupper. Fremtidens primærhelsetjeneste, Meld. St. 26 ( ) har fokus på helhetlige pasientforløp og tilbud og er en oppfølging og konkretisering av samhandlingsreformen. Pasientens helsetjeneste er i fokus og tjenester levert i nærhet til innbyggerne sentrale. Kommunene skal gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene. Dette vil kreve økt kompetanse og bedre ledelse i kommunehelsetjenesten fremover. Nasjonal helse og sykehusplan , Meld. St. 11 omhandler hvordan en større desentralisering og fleksibilitet i spesialisthelsetjenesten skal styrke samarbeidet med kommunal helse og omsorgstjenester. Folkehelsemeldingen 2015 Meld. St.19 omhandler det forebyggende og helsefremmende helsearbeidet som fremover skal styrkes med fokus på mestring. Psykisk helse skal bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet. I samarbeid med KS vil regjeringen sette i gang et utviklingsarbeid for å etablere et program for folkehelse i kommunene. Programmet skal legge vekt på psykisk helse og rus. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Folkehelseprogrammet vil være et virkemiddel for å integrere psykisk helse i lokalt folkehelsearbeid og på tvers av de ulike sektorene i kommunene. 11

11 2.3.3 Kommunalt planverk I kommuneplanens samfunnsdel beskrives mål og hovedstrategier for kommunen. Bodø kommune er nå i en prosess med revidering av Samfunnsplanen, utvikling av Kommunedelplan for Helse- omsorgs og sosialtjenestene og Handlingsplan for folkehelse Disse parallelle planarbeidene er forsøkt koordinert med denne planen. 2.4 Demografi og utfordringsbildet Antall innbyggere i Bodø kommune er pr. januar I tillegg har kommunen til enhver tid et betydelig antall studenter, turister, pendlere og andre tilreisende som har behov for legetjenester. Prognosen på utvikling i aldersgruppene ser slik ut for Bodø kommune frem til 2020: Figuren er sakset fra Rådmannens årsbudsjett Andelen av 0-5 åringer går ned fra 7,1 % i 2016 til 7,0 % i 2020, dette til tross for en økning på 102 personer i perioden. Samme trend ser vi for gruppen 6-15 år. Den aldersgruppen som får den største økningen i prosentpoeng er gruppen år, som går fra 9,3 % til 10,2 %. Vi vil altså få et økende antall eldre i Bodø kommune de neste årene. SSB anslår videre at det vil være 209 flere i aldersgruppen 80 + år i 2020 enn i

12 Folkehelseinstituttet publiserer "Folkehelseprofiler" for alle landets kommuner. Statistikkområdene som inngår i profilene for kommuner og fylker er grunnleggende data om befolkning og levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Profilen skal hjelpe lokale myndigheter til å skaffe seg en oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen. Profilen for Bodø kommune viser at kommunen ikke utmerker seg negativt i vesentlig grad, men har noen utfordringer knyttet til spesifikke områder som muskel/skjelett-sykdom og psykiske symptomer og lidelser. Samtidig viser profilen at vi er bedre enn gjennomsnitt på blant annet vaksinasjonsdekning og har færre type 2- diabetikere med medikamentell behandling. Til tross for at mange eldre har god helse og en aktiv satsning på folkehelsearbeid, vil økningen i antall svært gamle medføre at vi får økende sykelighet blant eldre fremover. Folkehelsearbeid er svært viktig, men vil etter vår vurdering ikke medføre at vi får færre syke eldre i Bodø kommune fremover. Arbeidet kan imidlertid dempe veksten vi vil få. Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen i krefttilfeller at vi lever lengre enn tidligere og at en økende andel av befolkningen er eldre. Mange eldre har psykiske vansker, og en økende andel bor alene uten pårørende i nærheten. I overkant av 80 % av de som har langtidsplass i sykehjem har demenssykdom, og over 40 % av de som er over 70 år og får hjemmetjenester, har demens (hyperkobling side 40) personer under 65 år har demens i Norge. Forekomst av demens stiger med alder. På grunn av økning i antall eldre, kan antallet demente fordobles fram mot år Av de eldste eldre har over halvparten hjerte- eller karsykdommer, mens 40 prosent forteller om sykdommer forbundet med muskel og skjelett.(side 46). Mange har flere sykdommer samtidig. Kravene til den kommunale legetjenesten vil også øke som følge av den medisinske utviklingen og utviklingen i spesialisthelsetjenesten, med bl.a. redusert liggetid i sykehus, økt poliklinisk behandling, og økte muligheter for å tilby kronisk syke oppfølging utenfor sykehuset, samt nedbygging av særomsorg. 13

13 Den kommunale legetjenesten vil fremover få ansvar for flere pasienter med flere og mer krevende diagnoser. Dette stiller nye og økte krav til den kommunale legetjenesten, og kravene til kompetanse i kommunehelsetjenesten og i sykehjemmene vil måtte økes tilsvarende. Det er et økt fokus på innbyggernes psykiske helse i dagens helsevesen. Dette stiller også kommunene overfor økte oppgaver og utfordringer i hvordan vi sikrer disse gode kommunale tjenester. Særlig overganger mellom NLSH Psykiatri, fastleger og kommunal oppfølgning vil i planperioden bli krevende. Vi ser klart et behov for å øke tilbudet til en sårbar gruppe blant Bodøs befolkning. Økning i befolkningen, økte krav fra befolkningen, økte krav fra samarbeidspartnere, stadig smalere sykehustilbud og kortere innleggelser, større andel eldre med mer komplekse sykdomsbilder, og innføring av nye reformer gir i sum økt arbeidsmengde og økte kompetansekrav for allmennlegene. Det forventes at allmennlegene samarbeider mer, er mer proaktive, og at både kommunene og legene er i stand til å omstille seg. Det har vært lite oppmerksomhet rundt hva denne utviklingen har ført til av behov for endringer i kommunens samlede tjenestetilbud og utforming. 3 Helsekontorets administrasjon av legene i Bodø kommune 3.1 Status organisering Fra Helsekontoret ledes og administreres blant annet fastlegeordningen for alle innbyggerne. En god fastlegetjeneste har stor betydning for alle som oppholder seg i Bodø. Fastlegene håndterer daglig et stort behov for legetjenester, både på legekontor som fastlege, på legevakt, sykehjem, fengsel, helsestasjon, skole og flyktningmottak. Gode kommunale fastlegetjenester er en forutsetning for at disse kommunale helsetjenester kan tilbys byens innbyggere. Se videre kapittel 4 "Fastleger". Det er Helsekontoret som pålegger og administrerer det offentlige allmennmedisinske arbeidet som fastlegene i Bodø er forpliktet til å utføre. Se kapittel 5 "Allmennmedisinske offentlige oppgaver". Fordeling årsverk leger tilknyttet Bodø kommune: Kurativ allmennlegetjeneste (fastleger): Allmennmedisinsk offentlig arbeid Kommuneoverleger 37,12 årsverk 8,082 årsverk 1,60 årsverk 14

14 Fast ansatte leger dagtid Bodø LV 1,0 årsverk Sum 47,8 årsverk Andre bistillinger (universitet, kontrollkommisjon): 1,0 årsverk Fordeling av Allmennmedisinsk offentlig arbeid: - Sykehjemsleger og rehabilitering 5,936 årsverk (222,75 t/uke) - Helsestasjon 1,186 årsverk (44,5 t/uke) - Skolehelsetjeneste 0,30 årsverk (11,25 t/uke) - Helsestasjon for ungdom 0,00 årsverk (0 t/u) - Migrasjon/Flyktningelege 0,06 årsverk (4 t./uke) - Fengselslege 0,40 årsverk (15t/uke) - Lege for asylmottak 0,20 årsverk (7,5t/uke) Årsverk totalt 8,082 årsverk Kommuneoverlegene er også organisert under Helsekontoret. Se kapittel 6 om Samfunnsmedisinsk arbeid. Helsekontoret har videre ansvar for kommunens to kommunale legekontorer Havna og Rønvik legekontoret med til sammen 10 leger, 2 turnuskandidater og øvrig helsepersonell. Legevakten i Bodø er organisert i en egen enhet i Helsekontoret, og har ansatt legevaktsjef i 40 % stilling med medisinskfaglig ansvar for legevakten og overgrepsmottaket. I tillegg har enheten daglig leder og fagkoordinatorer i delte stillinger som har administrative oppgaver. For tiden er det 3 legevaktsleger og 35 sykepleiere ansatt ved legevakta. Se ellers planens pkt Helsekontoret har også ansvaret for fengselshelsetjenesten. Dette innebærer å gi innsatte i Bodø fengsel tilgang til kommunale helsetjenester likt med øvrige innbyggere i kommunen. Dette tilbys gjennom 15

15 legetjenester og sykepleiertjenester i samarbeid med øvrige interne og eksterne aktører i fengselstjenesten. Se ellers planens pkt Helsekontoret har for øvrig en psykologspesialist ansatt for å forsterke vårt tilbud innenfor psykisk helse for voksne. Psykologen samarbeider nært med fastlegene, og bistår øvrige aktører i den kommunale helsetjenesten. 3.2 Utfordringer En del av oppgavene for Helsekontoret er å håndtere det kommunale ansvaret for å skaffe og finansiere vikarer for fastlegene ved fravær over 8 uker. Typisk vil det gjelde ved foreldrepermisjoner og ved lengre sykefravær. I tillegg har kommunalt ansatte leger med spesialisering rett på 4 måneders permisjon med lønn hvert 5. år. I Bodø vil dette i sum medføre at vi i snitt mangler ca. 1 fastelegeårsverk hvert kalenderår som kommunen per i dag må finansiere gjennom å leie inn vikarleger. I kommunens institusjoner er en lav grunnbemanning av leger spredt på en rekke forskjellige institusjoner noe som gjør det vanskelig å dekke opp ved korte eller plutselige fravær som kan skyldes sykdom, fagkurs mv. Hver enkelt lege har som hovedregel ansvar for en spesifikk avdeling. Ved kortere fravær betyr det at denne avdelingen kan mangle lege i det aktuelle fraværet. Slikt fravær medfører svakere kvalitet i helsetjenestene til beboerne/pasientene. Det er svært krevende å få legevikarer for oppdrag på en eller flere enkeltdager, på kort tids varsel. Helsekontoret må bruke mye tid og ressurser på å forsøke å flytte leger mellom legevakt, Sølvsuper og øvrige institusjoner gjennom året for å fordele og minimere negative konsekvenser ved fravær. Kommunen skal iht. "Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten" (februar 2017) sikre at nyansatte fastleger eller andre leger med kommunale oppgaver, er spesialister i allmennmedisin eller i spesialiseringsløp for slik spesialisering. Alternativt skal kommunen sikre at de har godkjenning som allmennleger. I og med at kommunen har leger med kommunale oppgaver som ikke er i spesialiseringsløp eller spesialister, vil dette medføre en reduksjon i hvilke leger vi har tilgjengelig for disse oppgavene. 16

16 Kommunen har videre et ansvar for å sørge for at nyutdannede og nyansatte leger skal gis 3 års veiledning fra annen allmennlege. Dette følger av "Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon". 3.3 Identifiserte behov Det er behov for å ansette en kommunalt ansatt lege ("supervikar") som kan dekke store deler av forventbart langtidsfravær hvor vi ellers har måtte leie inn leger fra vikarbyråer. I 2017 har kommunen behov for 100 % vikarlege i 11 av årets måneder knyttet til langvarige permisjoner, sykdommer mv. Det samme vil gjelde for Å leie inn vikarleger er kostbart og gir en dårligere kvalitet på legetjenesten. En "supervikar" vil både redusere kostnadene for kommunen og samtidig bidra til økt kvalitet i fastlegetjenesten ved at vår egen ansatte kjenner rutiner og arbeidsmetodikk, kvalitetsnivå og øvrige leger. En styrking av legeressursene ved legevakta vil også kunne brukes som buffer ved korttidsfravær i de kommunale institusjonene. Det er behov for å styrke dialogen mellom legekorpset og kommunen innen det forebyggende helsearbeidet. Her vil økt bevissthet på det tverrfaglige samarbeidet og legenes kompetanse gi mulighet for at kommunen i større grad tar i bruk og involverer fastlegene i de interne arbeidsprosessene. Helsekontoret ønsker å utvikle videre ledelse av den kommunale legetjenesten i planperioden. Her vil vi være bevisste på at ledelse er en påvirkningsprosess, der resultatene skapes i en relasjon mellom Helsekontoret og legene. Dette skal gjøres i nært samarbeid med legene i kommunen og de formelle samarbeidsorganene lokalt samarbeidsutvalg (LSU) og allmennlegeutvalg (ALU). 4 Fastlegetjenesten Med fastlege menes lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, uavhengig av om legen er ansatt i kommunen eller selvstendig næringsdrivende. I Bodø har vi ingen privatpraktiserende allmennleger utenom fastlegeordningen. 17

17 4.1 Status fastlegeordningen Bodø kommune har iht. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 og forskrift om fastlegeordning i kommunene et "sørge for" ansvar for å sikre innbyggerne nødvendige allmennlegetjenester. Dette skjer hovedsakelig gjennom inngåelse av individuelle fastlegeavtaler og oppfølging disse avtalene i samarbeid med legene. Fastlegeordningen er en rettighetsreform der den enkelte innbygger får rett til å stå på en fastleges liste og rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året. Fastlegene og kommunen har formalisert sitt samarbeid gjennom et lokalt samarbeidsutvalg (LSU), et allmennlegeutvalg (ALU), og med fastlegenes tillitsvalgte. Private legekontor utgjør hovedtyngden av tilbudet i Bodø med 36 leger som har fastlegeavtale med kommunen. I tillegg er 10 fastleger tilsatt på 2 kommunale legekontor. Det er 13 av fastlegene som pr ikke er spesialister i allmennmedisin. De fleste av disse 13 er under spesialisering, eller er godkjente allmennleger. Legene har i hovedsak organisert sin kurative virksomhet i gruppepraksiser/ legekontor, med unntak av 3 solopraksiser. De fleste fastleger har i tillegg pålagte kommunale deltidsstillinger innen allmennmedisinsk offentlig arbeid. Fastlegene står selv ansvarlig for at virksomheten er drevet i tråd med lov og forskrift, oppdatert kunnskap og nasjonale retningslinjer. De er videre ansvarlig for å drive systematisk kvalitetsutvikling og internkontroll i sine tjenester, mens kommunen har ansvar for tilrettelegging og kontroll av legenes systematiske arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. KOSTRA-tall for tilgjengelige legeårsverk Bodø Gr. 13 Drammen Sandefjord Tromsø Ålesund Legeårsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene pr innbyggere 9,3 10,3 11,2 10,6 11,4 10,2 Bodø kommune ligger her et stykke bak de kommuner som Bodø normalt sammenlignes med. Snitt i Kostragruppe 13 for 2016 var 10,3 legeårsverk pr innbyggere. Dette gir etter vår vurdering en indikasjon på hvilke ressurser vi bruker i Bodø kommune ift. andre kommuner. Tromsø har ca. 22 % flere legeårsverk tilgjengelig (pr innbyggere) sammenlignet med Bodø. 18

18 Den kurative allmennlegetjenesten foregår fra i alt 13 legekontor, fordelt slik på kommuneplansoner: 1 Oppdatert Geografisk område Legekontor Antall leger Ledige listeplasser pr Dr. Odinakas klinikk 2 avtaleleger 220 Fredensborgklinikken 1 avtaleleger 0 Havna legesenter 6 fastlønte leger 76 Sentrum / Værran (ca 23% av befolkningen) Rønvik / Saltvern / Nordsia (ca 28% av befolkningen) Alstad (ca 13% av befolkningen) Hunstad / Mørkved (ca 24% av befolkningen) Tverlandet / Saltstraumen (ca 9% av befolkningen) Misvær (ca 1,5 % av befolkningen) 1 turnuslege Leger i Nord 4 avtaleleger 0 Sentrumslegene 7 avtaleleger 0 1 turnuslege Tveraabak legekontor 1 avtalelege 0 Bodø legevakt dagtid 1 avtalelege Bodin legekontor 5 avtaleleger 0 Rønvik legesenter 4 fastlønte leger 0 1 turnuslege Alstad legesenter 4 avtaleleger 3 Mørkved legesenter 3 avtaleleger 0 Innstranda legesenter 5 avtaleleger 79 Tverlandet legesenter A/S 3 avtaleleger 17 Misvær legekontor 1 avtalelege 541 Totalt ledige listeplasser 936 hos 11 fastleger, hvorav 396 hos 10 leger er tilgjengelig sentralt i Bodø (Sentrum Mørkved). Belegget tilsvarer byens befolkning med tillegg av ca gjestepasienter bosatt i andre kommuner. Gjestepasienter består i hovedsak av tilflyttede studenter, gjestearbeidere og ungdom i videregående skole, som ikke har meldt innflytting til Bodø og ikke står på fastlegenes lister. Ved utlysning av ledige stillinger / hjemler har Bodø kommune lagt til grunn at en normal arbeidsuke for en fastlege med 4 dagers kurativ praksis og 1 dag offentlige oppgaver tilsier en listestørrelse på minst 1200 personer. Fastlegene kan selv sette et tak for antall personer på lista (listelengde), men ikke høyere enn 2500 plasser. Helsekontoret tar som utgangspunkt sammen med LSU i at vi har en tilstrekkelig fastlegedekning dersom minst 10 fastleger har ledige plasser til enhver tid. Det er viktig at det til enhver tid finnes både kvinnelige og mannlige leger å velge mellom. 1 Kommuneplansonene er identisk med sonene i Befolkningsprognose for Bodø kommune

19 Kommunen har i samarbeid med samarbeidsutvalget et uttalt ønske om at det ikke opprettes flere solopraksiser i Bodø. Disse kontorene har vist seg svært sårbare, og i en situasjon med legemangel i kommunen har dette kommet til uttrykk som problemer med kollegial fraværsdekning ved ordinære ferier. Kommunen beslutter selv når nye hjemler skal lyses ut. Dette vil avhenge av flere forhold, hvor hensynet til god tilgang til fastleger er det viktigste. Erstatning av oppsagte hjemler blir lyst ledig umiddelbart. Kommunen er da avhengig av at den fratredende lege og interessert lege blir enige om kjøpet av praksisen, før avtale om overdragelse av hjemmel kan inngås, med mindre det gjelder kommunale fastlegestillinger. Ved nyopprettede hjemler uten egen liste (ingen pasienter / 0-liste) har kommunen tidligere mottatt statlig tilskudd til rekruttering av fastleger. Disse midlene har blitt brukt som rekrutteringstilskudd /stipend til fastleger. Selv med tilskudd på kr ,- er det i dag svært vanskelig å få rekruttert nye fastleger. Plan for fornying og økning av antall fastlegehjemler Befolkningsøkningen og naturlig avgang blant legene fører til behov for økte legeressurser. Folkeveksten for Bodø estimeres til 500 pr år basert på statistikk. Kommuneledelsens vekstmål er 1000 nye innbyggere pr år. Gjennomsnittlig antall listepasienter pr fastlege er pr idag 1150, så vi planlegger 1 ny fastlegehjemmel annethvert år. Antall praksisoverdragelser pga pensjonering er beregnet ut fra at fastlegene pensjonerer seg ved 67 års alder. Fig. 1. Gammel tabell for antall nye legestillinger (fra 2007): Totalt i perioden - etterslep befolkningsøkning Sum nye hjemler erstatning pga naturlig avgang Totalt antall leger

20 Planen har vært fulgt til punkt og prikke, med unntak av år 2016 da rekruttering ble en utfordring. Faktiske nye hjemler i den forrige planperioden: 10 (fordelt på 11 leger). Faktiske erstatning pga naturlig avgang: 9. I Bodø kommune er det 46 fastleger totalt. Av disse er 8 eldre enn 60 år, og seks fastleger vil fylle 67 i løpet av planperioden Disse seks fastlegene har pr d.d. i overkant av pasienter på sine lister. I Rammeavtalen mellom KS og legeforeningen ASA 4310 pkt. 16 er det avtalt at fastlegeavtalen opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år. Samtidig kan kommunen og legen inngå en tidsbegrenset avtale om fastlegevirksomhet ut over fylte 70 år, likevel ikke etter at legen er fylt 75 år. Fig 2. Estimert behov for nye fastlegestillinger neste 10 år. Nye hjemler pga befolkningsøkning Erstatning for naturlig avgang Totalt TOTALT Bare i perioden 2017 til 2021 vil vi ha et estimert behov for å få inn 7 nye fastleger i Bodø for å beholde status quo. Merk at dette ikke vil håndtere evt. nye eller økte oppgaver hos fastlegene. 4.2 Utfordringer De senere årene er det flere faktorer som presser fastlegeordningen. Styresmakter (se Samhandlingsreformen og Fastlegeforskriften), pasienter, og samarbeidspartnere i kommune- og spesialisthelsetjenesten har tydelig økte forventninger og krav til fastlegene. Samtidig forventes antall fastleger og listelengder opprettholdt som før, noe som betyr økte arbeidsoppgaver pr lege. En rekke behandlinger, kontroller, og administrative oppgaver som sykehusene tidligere tok seg av blir forsøkt overført legetjenesten i kommunene, uten at dette har blitt bestemt i fellesskap. Det oppleves et stadig smalere sykehustilbud og kortere innleggelser, samtidig som andelen eldre øker. Fastlegen 21

21 forventes å være stadig mer tilgjengelig via elektroniske meldinger fra omsorgstjeneste og pasienter. Sykemeldingsarbeidet har blitt mer omfattende, og NAV forventer økt deltakelse i møter, samtidig som legeerklæringer etterspørres hyppigere. Iflg Fastlegeforskriften forventes det at fastlegene jobber mer tverrfaglig, deltar på flere møter med kommunens helseledelse, skal ha oversikt over helsetilstanden til alle sine pasienter, og oppsøke dem som trenger det. For kommunen er dette en utfordring som bidrar til et ytterligere behov for nye fastleger utover estimatet angitt i figur 2 over. Helsekontoret registrerer at mange fastleger i de siste årene reduserer antall pasienter på sine lister. Det forventes i planperioden et fortsatt økende press på fastlegetjenesten og derigjennom flere fastleger som reduserer antall pasienter. Et lavere gjennomsnittlig antall pasienter pr. fastlege vil kunne medføre et økt behov for fastleger utover det planlagte estimat. Stabiliteten i fastlegekorpset har i Bodø vært god og rekrutteringen var også god i forrige planperiode. De faktorene som er nevnt over, samt den betydelige investeringen det er å overta en privat fastlegepraksis, har gjort fastlegejobben mindre attraktiv og medført rekrutteringsvansker nasjonalt. Selv i en relativt stor by som Bodø merkes nå dette, og det siste året har Helsekontoret opplevd store problemer med å få kvalifiserte søkere. I 2017 var det både lokale avisoppslag og nasjonale avisoppslag om at det var få ledige plasser og få leger å velge mellom. Temaet var også gjenstand for omfattende diskusjoner blant våre nasjonale politikere (første innslag). Manglende fastleger har også en konsekvens ut mot kommunale institusjoner. I dag er samtlige av byens fastleger disponert til en kommunal oppgave, med noen få unntak (helsetilstand mv.). Dette er en ny situasjon som betyr at vi ikke lengre i tilstrekkelig grad har egne "disponible reserver" i fastlegekorpset tilgjengelig uten kommunale oppgaver som Helsekontoret kan bruke ved behov (sykdom, foreldrepermisjoner mv.). Helsekontoret har iht. regelverket plikt til å sørge for innleie av vikarleger ved fravær hos fastlegene over 8 uker. Fravær kan skyldes, permisjoner, sykdom mv. Pr. i dag løses dette ved at vi leier inn leger fra vikarbyråer. Dette har vi dårlige erfaringer med, og det vil etter Helsekontorets vurdering være både lønnsomt og gi økt kvalitet dersom en fast ansatt lege kan gå inn i slike fraværsperioder. 22

22 I Bodø ser vi også et økende antall personer uten fastlege i kommunen. Dette skyldes i hovedsak økt byggeaktivitet med flere ansatte uten fast bosted i kommunen og økt antall studenter. Også disse vil legge økende press på fastlegeordningen i Bodø i planperioden. Det er nå også kommet nye kompetansekrav for leger i allmennpraksis. Leger som ansettes eller inngår avtale med kommunene fra og med 1. mars 2017 må nå være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering. Kommunene har ansvar for at legen oppfyller vilkårene i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten om å være spesialist eller være under spesialisering. Disse kravene vil stille kommunen overfor nye utfordringer knyttet til det å sikre riktig kompetanse til stillinger som fastlege både i privat og offentlig tjeneste. Bodø kommune har imidlertid et fastlegekorps som i stor grad oppfyller disse nye kravene. Fastlegene brukes og skal iht. lovverk brukes, i både primær, sekundær og tertiær forebygging. Gjennom samhandlingsreformen forventer vi en fortsatt økt satsing på helsefremmende og forebyggende legevirksomhet. Det er ønskelig at fastlegene prioriterer forebyggende og helsefremmende arbeid i større grad enn det de har kapasitet til i dag. Det er også et økende behov for å få involvert fastlegene i det forebyggende planarbeid og i tverrfaglig samarbeid innen folkehelse. Det er derfor nødvendig at Bodø kommune gir fastlegene bedre kjennskap til utfordringsbildet i Bodø, planverk og de praktiske muligheter som Bodø tilbyr. Helsekontoret vil presisere at manglende involvering ikke skyldes uvilje fra fastlegekorpset, men heller et gap mellom tilgjengelige fastlegeressurser og kommunale ønsker. Oppgaveoverføringen i Samhandlingsreformen vil i stor grad berøre fastlegene. Det er behov for å utvikle og styrke de arenaer for dialog som er mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegene. På samme måte er det behov for å styrke dialogen mellom fastlegene og den kommunale helsetjenesten. I tillegg må kommunen i større grad tilrettelegge for å imøtekomme de nye krav om kvalitet- og funksjonskrav som er kommet i legetjenesten, og være pådriver for legetjenestens samarbeid med andre personellgrupper og tjenesteområder, samt spesialisthelsetjenesten. Dette er nasjonale problemstillinger som krever nasjonale tiltak for å håndteres på en god måte. I sum medfører dette et behov for å tenke nytt rundt hvordan vi organiserer og utvikler en hensiktsmessig dimensjonering av fremtidens fastlegekorps i Bodø. Her må vi samhandle tett med tillitsvalgte for fastlegene for å utvikle nye løsninger som gjør det mulig å rekruttere og beholde fastleger i Bodø. Sentralt her er nyutdannede legers ønske om fastlønnede stillinger fremfor selvstendig 23

23 næringsdrift. Men vi må også se på mulighetene for å etablere utdanningsstillinger og sikre attraktivitet til det å drive som fastlege i privat regi. 4.3 Identifiserte behov Bodø kommune vil ha et klart behov for å rekruttere 7-10 nye fastleger i planperioden. Vi estimerer at 7 fastleger vil dekke det behov som økt befolkningsvekst og naturlig avgang av fastleger skaper. Ytterligere tilgang til fastleger eller fastleger med større kommunale stillinger - vil dekke opp for både ønskene fra fastlegene om å redusere sine lister, og det økende behov for legetjenesten innen kommunehelsetjenesten som både forebyggingsperspektivet og fremtidens pasienter med stadig mer komplekse sykdomsbilder vil kreve. Rekrutteringsutfordringene kan møtes på flere måter som har sine fordeler og ulemper, og som også har forskjellige kostnadssider. Det rimeligste for kommunen er å sikre rekruttering til private fastlegehjemler. Dette har imidlertid vist seg å være stadig mer krevende. De private fastlegene står for ¾ deler av fastlegekorpset i Bodø, og de leverer en god tjeneste til en rimelig pris for kommunen. Helsekontoret ønsker derfor å arbeide for å øke attraktiviteten til å etablere seg som private fastleger i Bodø. Her vil blant annet delelister, stipendordninger og ALIS-prosjekter være sentrale virkemidler som bør vurderes. En bør også vurdere om kommunen skal inngå et tettere finansielt samarbeid når fremtidige private fastlegehjemler lyses ut. Kommunale tilskudd kan også være hensiktsmessig, dersom en ikke lykkes med å få statlige rekrutteringstilskudd. Det må vurderes å øke antall fastleger ansatt i kommunale fastlegestillinger. Det er klare signaler fra potensielle fastleger om at dette foretrekkes fremfor å satse på selvstendig næringsdrift, dette er også erfaringer vi har gjort oss her i Bodø. Fastlønnede fastleger gir også bedre muligheter for integrering av legene i kommuneorganisasjonens øvrige arbeid, og bedre muligheter for styring av legene gjennom «linjeledelsen». Ut fra erfaringer fra andre kommuner er det sannsynlig at Bodø kommune må påregne å måtte overta fastlegepraksiser enten midlertidig eller varig. Det bør vurderes å ha handlingsrom for kommunen til å kunne overta disse private fastlegehjemler som vanskelig lar seg omsette, for deretter å ansette kommunale leger i disse hjemlene, eller få etablert private hjemler på sikt. Slike overtakelser vil medføre kostnad for kommunen, og denne forhandles frem med den enkelte fastlegehjemmel. 24

24 Nye kommunale fastleger vil kreve nye kontorplasser og økte ressurser til støttepersonell og laboratorierom mv. Dette vil det være hensiktsmessig å plassere i et nytt helsebygg, jfr. pkt Frem til dette er på plass er det mulig å midlertidig plassere disse i dagens kommunale legekontorer, forutsatt nødvendige tilpasninger. 5 Allmennmedisinske offentlige oppgaver 5.1 Generelt En del av fastlegeavtalen er at fastlegene kan bli pålagt av Helsekontoret å yte kommunale allmennmedisinske legeoppgaver iht. Rammeavtalen ASA Dette er blant annet deltakelse i legevakt, lege ved helsestasjon og skolehelsetjeneste, lege ved institusjoner og hjemmetjeneste, fengsel og flyktningetjenesten. Kommunen kan tilplikte fastlegene inntil 7,5 timer allmennmedisinske oppgaver pr. uke. Det er i tillegg mulig å avtale større kommunale stillinger. Helsekontoret ønsker å få til avtaler om allmennmedisinske oppgaver fremfor å gi pålegg, da det erfaringsmessig gir best kvalitet når det er motivert personell som utfører legeoppgavene. Evt. nye oppgaver lyses normalt ut blant fastlegekorpset før Helsekontoret avtaler/beslutter hvem av legene som tilpliktes oppgaven. Deltidsstilling i allmennmedisinsk kommunalt arbeid gir fastlegene rett til reduksjon i listelengde. Fastleger i kommunal deltidsstilling har rett på praksiskompensasjon som skal kompensere for det tap legen har ved fravær fra sin praksis og kompensasjonen reguleres i sentral særavtale, SFS De fleste fastlegene i kommunen har 7,5 timer med kommunale allmennoppgaver i uka, og har da ordinære arbeidsavtaler med kommunen med ordinære arbeidsvilkår. Noen av fastlegene er fritatt for kommunale allmennoppgaver av forskjellige grunner (helse, alder mv.). Selv om det er Helsekontoret som administrerer ordningen har jo legene sine oppgaver tilknyttet forskjellige deler av kommunens tjenesteenheter. Dette medfører noen utfordringer knyttet til forankring, ledelse og personaloppfølgning, da legene følges opp av en enhet, men utfører sine oppgaver i andre. Samtidig gir små stillingsstørrelser mindre muligheter for kompetanseheving innenfor arbeidstiden, og mindre muligheter for å utvikle tverrfaglig samarbeid rundt pasientene/brukerne. Det skal imidlertid understrekes at legene selv ikke gir uttrykk for at disse ordningene er problematiske, dette skyldes nok at de jo har sitt hovedvirke som privatpraktiserende fastleger. Etter Helsekontorets vurdering er dette en god ordning bygget på tillit og autonome, indre motiverte leger. 25

25 Allikevel er det grunn til å trekke frem utfordringer knyttet til ferieavvikling, permisjoner, sykefravær mv. Med så små stillingsstørrelser er ordningen sårbar ved fravær. Takket være stor fleksibilitet og samarbeidsvilje i fastlegekorpset samt i kommunens enheter, lykkes vi i stor grad med å begrense de negative konsekvensene knyttet til fravær. 5.2 Legetjenester i sykehjem, hjemmetjeneste og rehabiliteringsavdeling Status KOSTRA-tall for 2016 legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Bodø Gr. 13 Tromsø Ålesund Drammen Sandefjord Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,61 0,68 0,72 0,54 0,87 0,61 Kostratallene viser at vi i Bodø kommune legger under snittet i gruppe 13, og godt under eksempelvis Tromsø og Drammen hva gjelder antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. For å komme opp på et legedekningsnivå som i Tromsø (0,72 t / uke / pas) trengs det 242 t/uke/pas med det antall plasser kommunen har per i dag - altså en økning på 19 legetimer pr uke. Dette tilsvarer sykehjemsarbeid én dag pr uke for 2,5 nye fastlegerhjemler utover det nivået kommunen har i dag. Institusjonsområdet i Bodø kommune leverer institusjonstjenester i form av langtidsplasser, korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og avlastning for hjemmeboende. Pr. 1. juli 2017 har kommunen til sammen 336 institusjonsplasser, fordelt på 8 bygg. Kommunene skal etter sykehjemsforskriften sørge for at legetjenesten i sykehjem utfører: god medisinsk behandling ved akutt og langvarig sykdom god utreding og observasjon av beboerne på kort- og langtidsopphold forsvarlig medisinering et godt samarbeid med fastlegen, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten (avklare ansvarsforhold med andrelinjen både i enkeltsaker og på systemnivå) god oppfølging etter opphold i spesialisthelsetjenesten god kommunikasjon med pårørende og det øvrige personalet Institusjonslegen har det medisinskfaglige ansvar for pasientene så lenge de er innlagt. Regulære arbeidsoppgaver for institusjonsleger er å yte den legehjelp han/hun finner nødvendig og forsvarlig eller 26

26 sørge for at pasienten får nødvendig medisinsk hjelp annet sted dersom slik hjelp ikke kan ytes på sykehjemmet. Sykehjemslegen skal sette av tid til samtaler med pasienter og pårørende som ber om det. Legen skal besøke institusjonen etter avtalt plan og til faste ukedager og tidspunkt, innenfor de tildelte timer for offentlig legearbeid. Organiseringen i Bodø Kommune Det er fastlegene som står for legebemanningen på sykehjemmene og rehabiliteringsavdelingen, da som offentlig kommunal allmennlegeoppgave i deltidsstilling. Stillingsstørrelsene varierer ut fra hvor omfattende legebehovet er på den enkelte avdeling, og det er nasjonale føringer for hvor stor legedekningen bør være. Vi har utarbeidet en mer detaljert tabell over legedekningen pr. september 2017 i de forskjellige institusjonene. Tabell: Legedekningen i kommunale institusjoner i Bodø kommune pr september 2017 Sykehjem Plasser Årsverk lege Legetimer / uke Legetimer pr uke pr pasient Stadiontunet Sykehjem 56 0,6 22,5 0,4 Mørkved Sykehjem 50 0,4 15 0,3 Furumoen 22 0, ,31 Hovdejordet 36 0,3 11,25 0,31 Vollsletta Sykehjem 24 0, ,5 Sentrum Sykehjem 60 0, ,33 Rehabiliteringsavdelingen 15 0, Sølvsuper Bølgen 11 1, Sølvsuper Mellombølgen 21 0,8 30 1,4 Sølvsuper Kortbølgen 21 0,6 22,5 1 Sølvsuper Langbølgen 21 0,2 7,5 0,36 Totalt 337 5, ,75 0,661 Ved Rehabiliteringsavdelingen har det i mange år vært god legedekning, og avdelingen som helhet kan vise til gode behandlingsresultater. Også Sølvsuper Bølgen og Mellombølgen har en høy legedekning sammenlignet med snitt. Dette er avdelinger for palliativ behandling, KAD, og pasienter som kommer direkte fra sykehus. Disse pasientene krever mer ressurser pga komplekseten i sykdomsbildet. 27

27 Vi gjør oppmerksom på at Kostratallene ikke helt samsvarer med våre interne tall. Dette kan skyldes at Kostratallene er beregnet tidlig 2017, mens våre interne tall er beregnet i september Det kan også skyldes at beregningsmetodikken ikke er lik. Legges våre interne tall til grunn er vi like under snitt for gruppe 13. Det er fastlegene på dagtid og legevakta på ettermiddag/kveld/natt/helg som står for legetjenester til personer med vedtak om hjemmetjenester. I praksis rykker legevaktslegen sjeldent ut på hjemmebesøk. Det er ambulansetjenesten ved NLSH prehospital klinikk som håndterer akutte hendelser hos hjemmeboende pr i dag, og om nødvendig tar pasientene til sykehus eller legevakt Utfordringer Sykehjemsmedisin og medisinhåndtering i hjemmesykepleien er en økende del av kommunens virkeområde. Dette forsterkes ytterligere gjennom samhandlingsreformens som har forskjøvet ansvar for medisinsk behandling som før ble gitt i spesialisthelsetjenesten, til primærhelsetjenesten. Pasienter skal nå føres tilbake fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten tidligere enn før, og de skal tas imot umiddelbart etter at sykehuset definerer pasientene som utskrivningsklare og overføringsklare. Pasienter utskrives dermed i økende grad tidligere enn før i sykdomsforløp, og ofte i mer ustabile faser. Offentlig statistikk underbygger denne tendensen: Liggetiden på sykehus før pasientene meldes utskrivningsklare har gått ned fra 8,9 dager i 2010 til 6,7 dager i Dette kan medføre at pasientene har høyere omsorgsbehov ved utskrivning enn tidligere. (Kilde: Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helse- og om sorgstjenesten). Pasientene skrives ut fra sykehuset med mer alvorlige, mer behandlingskrevende og/eller mer komplekse sykdomstilstander. (kilde: Rapport IRIS /382). Mange av disse pasientene tas nå imot på sykehjem, gjerne på korttidsopphold. Et sykehusopphold har etter hvert blitt den vanligste måten et sykehjemsopphold starter på. Pasienter som innvilges fast plass i sykehjem, har i snitt 5-6 aktive diagnoser. Kognitiv svikt er som regel en sterkt medvirkende årsak til at det blir innvilget fast plass. Fra 2011 til 2016 har omfanget av reinnleggelser (dvs et opphold eller behandling for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter en forutgående utskrivning) økt fra 8,5 til 9,1 prosent av dag- og døgnoppholdene. (Kilde: ). 28