Plan for legetjenesten

Transkript

1 Plan for legetjenesten

2 BODØ KOMMUNE Helsekontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv /07 07/966 1 FORORD SAMMENDRAG OG TILRÅDINGER BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER FAKTA ANALYSER OG BEHOVSVURDERINGER TILRÅDINGER OG BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER INNLEDNING MÅLSETTINGER BAKGRUNN LOVGRUNNLAG FASTLEGEORDNINGEN ORGANISERING OG ØKONOMI Organisering av legetjenesten Økonomi ALLMENNLEGETJENESTEN I BODØ ALLMENNMEDISINSK KURATIVT LEGEARBEID Listelengde Oversikt over legekontor LEGEVAKTORDNINGER Bodø legevakt Dagberedskapen Interkommunalt overgrepsmottak ALLMENNMEDISINSK OFFENTLIG ARBEID Sykehjem- og rehabilteringsleger Helsestasjon og skolehelsetjeneste Legetjeneste til innsatte i fengsel Flyktningelege TURNUSLEGER, MEDISINSTUDENTER OG VEILEDNING AV LEGER SAMFUNNSMEDISINSK LEGEARBEID SMITTEVERN OG INTERNASJONAL HELSE FOLKEHELSEARBEID AKUTTMEDISIN OG BEREDSKAP ALLMENNMEDISIN OG GERIATRI PSYKIATRI, RUSMISBRUK OG FENGSELSHELSETJENESTEN BEHOVSVURDERINGER ALLMENNMEDISINSK KURATIVT LEGEARBEID Listelengde og geografisk fordeling Rekruttering av nye leger LEGEVAKTEN ALLMENNMEDISINSKE OFFENTLIGE OPPGAVER Behovet for flere leger i sykehjemmene og rehabiliteringsavdelingen Leger i framtidige intermediæravdelinger Behovet for bedre dataløsninger for sykehjemslegen Helsestasjon og skolehelsetjeneste Legetjeneste til innsatte i fengsel Flyktningelege SAMFUNNSMEDISINSK LEGEARBEID TURNUSLEGE, MEDISINSTUDENTER OG VEILEDNING AV LEGER KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL TILTAK av 30

3 1 Forord Helse- og sosialavdelingen legger med dette fram sin innstilling til Plan for legetjenesten i Bodø. Her framgår Helsekontorets forslag til utviklingen av legetjenesten ved å angi rekrutteringsbehov og dimensjonering av legetjenesten. Planen har et tidsperspektiv tom Den gir en beskrivelse av dagens situasjon og anbefalinger om tiltak med budsjettmessige og organisatoriske konsekvenser. Planarbeidet har vært gjennomført ved at en oppnevnt arbeidsgruppe har drøftet seg fram til enighet om utfordringene, prioriteringene og anbefalingene. Det har vært innhentet innspill fra omsorgstjenesten, helsesøstertjenesten og fengselshelsetjenesten. Arbeidsgruppen har bestått av kommuneoverlegene Tor Anvik, Kai Brynjar Hagen, Jan Petter Lea og Trond Mikkelsen, samt konst. helseleder Rolf Robertsen. Ansvarlig for ledelsen av arbeidet og skriving av planen har vært Maren Isabella Karlsen. 2 av 30

4 2 Sammendrag og tilrådinger 2.1 Bakgrunn og forutsetninger 1. Kommunene har en lovpålagt plikt til å planlegge sin helsetjeneste, og som ledd i dette besluttet helse- og sosialavdelingen våren 2007 å gi helsekontoret i oppdrag å lage en plan for legetjenesten. 2.2 Fakta 2. Allmennlegetjenesten regulert av Fastlegeordningen, er grunnsteinen i legetilbudet i Bodø. Private sentra utgjør hovedtyngden av tilbudet med 28 leger med fastlegeavtale med kommunen. I tillegg arbeider 7 leger på fast lønn, tilsatt på 2 kommunale legesentra. 3. Dagens samlede listelengde hos fastlegene er personer. (tall mars 2007) Dette tilsvarer byens befolkning med tillegg av ca gjestepasienter. Antall tilflyttede studenter, gjestearbeidere og ungdom i videregående skole, som ikke har tatt innflytting og ikke står på fastlegenes lister er anslagsvis 4000 personer. 4. Det er etablert en akuttmedisinsk dagberedskap som gir tilbud til personer som oppholder seg i Bodø, men ikke har fastlege i kommunen. Alle fastlegene deltar i beredskapsordningen. 5. Bodø legevakt yter akutte legetjenester utenom fastlegekontorenes åpningstider og i helgene, og kommunen inngår i et legevaktsamarbeid med Beiarn kommune. 6. De offentlige allmennlegeoppgavene som sykehjemsleger, helsestasjon- og skoleleger, flyktningelege og fengselsleger utføres av samtlige fastleger i Bodø. 7. Kommunens samfunnsmedisinske oppgaver som smittevern og internasjonal helse, folkehelse, sykehjemsmedisin, akutt- og beredskapsarbeid ivaretas av kommuneoverleger i deltidsstillinger. 2.3 Analyser og behovsvurderinger 8. Hovedmålene med planen er å bidra til: - forsvarlig dimensjonering av allmennlegetjenesten og angivelse av rekrutteringsbehov for de kommende 10 årene. - å forbedre helsetilbudet slik at Bodø blir en konkurransedyktig og velfungerende universitetsby - økt kvalitet på offentlige allmennlege- og samfunnsmedisinske tjenester - helhetstenkning innen legetjenesten i kommunen 3 av 30

5 9. Befolkningsøkningen og naturlig avgang blant legene fører til behov for økte legeressursene som angitt i følgende tabell: Fig. 1. Nye legestillinger til dekning av følgende forhold : Totalt i perioden - etterslep 3 3 -befolkningsøkning Sum nye hjemler erstatning pga naturlig avgang Totalt antall leger Døgnåpen legevakt vil etter våre vurderinger ikke bli nødvendig de neste 10 årene, dersom behovsvurderingen av nye legestillinger følges. (jfr. pkt.9, fig.1. ) 11. Behovet for økning av legetimer i sykehjem og i rehabiliteringsavdelingen er 100 timer pr. uke, fra år Dette innebærer en økning med 3 fastlegehjemler i tillegg til de overnevnte hjemlene. Eventuelt må det ansettes egne sykehjemsleger på heltid. 12. Når deltidsstillingen for kommuneoverlege i rus og psykiatri blir besatt, vil de mest grunnleggende samfunnsmedisinske oppgavene være ivaretatt med dagens bemanning. Kommunens størrelse og kravene om samordnede tjenester tilsier imidlertid at det er behov for økte legeressurser innenfor samfunnsmedisin. 2.4 Tilrådinger og budsjettmessige konsekvenser 13. Det foreslås følgende innsatsområder og planrammer f.o.m 1. år (2008): Innsatsområder Økte kostnader pr. 1.år 1. Rekruttering a) Kommunalt legesenter på Mørkved kr b) Fast lønn natt Bodø legevakt kr c) Veiledning for nyutdannede leger kr pr. lege 2. Tilsettinger fastlegehjemler a) Dekke etterslep på hjemler hvis tilskudd til etablering kr b) Pr. capita tilskudd /befolkningsøkning kr Offentlige legeoppgaver a) Økning legetimer sykehjem 4 av 30 1 I tillegg kommer kr ,- i etablering av senteret (engangsbeløp)

6 Estimert 50 % økning kr b) Økning av legetimer til helsestasjon, skole og flyktningekontor, 1t.pr.helsest. kr c) Fastlønnet hel stilling for sykehjemslege kr Overgrepsmottaket Bodø legevakt - Videreføring av overgrepsmottaket etter prosjektperiodens utløp i oktober 2007 kr Samfunnsmedisinske oppgaver a) Opprettholde funksjonene i dagens organisering i Helsekontoret Budsjettert b) Tilsette kommuneoverlege i deltidsstilling innen rus- og psykiatri Budsjettert c) Økning fra 20 til 40 % stillinger for kommuneoverleger og 10 % økning legevaktsjef kr Administrative tiltak a) Tilsette saksbehandler på Helsekontoret kr Turnuslege a) Økning fra 3 til 4 turnusleger kr Sum kostnader første året (fra år 2008) kr av 30

7 3 Innledning Det er bred oppslutning om at en godt utbygget allmennhelsetjeneste skal være grunnmuren i helsetjenesten i Norge. Legetjenesten er en viktig del av kommunens totale helsetjeneste og legenes oppgaver finnes innen så vel forebyggende oppgaver, som de miljørettede og rent kurative. En god allmennlegetjeneste har stor betydning for alle som lever og oppholder seg i Bodø. Enten det gjelder å få en fastlege, beholde godt drikkevann, benytte seg av forebyggende helsetjenester, motta behandling hvis en lever i et sykehjem eller hvis en trenger akutt medisinsk behandling, er det legenes tjenester som etterspørres. I Bodø ligger Nordlandssykehuset med separate sykehus for somatikk og psykiatri. I tillegg er privatpraktiserende spesialister innen gynekologi, hudsykdommer, indremedisin, kirurgi, psykiatri, øyeog øre-nese-halssykdommer etablert i byen. For å benytte seg av disse tilbudene må befolkningen ha henvisning fra fastlege. Kommunen har ansvar for fastlegeordningen /allmennlegetjenesten, noe som er blitt tydeligere etter innføringen av fastlegeordningen i Endringer i ulike lovverk og nye reformer innen Helse og sosialfeltet stiller krav til at både kommunen og legene er i stand til å omstille seg. Økning i befolkningen, økte krav fra befolkningen, større andel eldre og innføring av nye reformer er eksempler på endringer i arbeidsoppgaver og kompetansekrav for legene. Dette medfører krav om mer samarbeid eksternt så vel som internt. Innen samfunnsmedisin og smittevern kreves det at alle kommuner skal ha en kommunelege eller flere som skal utføre lovpålagte oppgaver. Fra 2007 er smittevernberedskap, å hindre utbrudd av legionella samt kvalitetssikring av den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus, spesielt viktig. (jfr. IS-1/2007 Nasjonale mål) Regjeringen har i mars i år lagt fram rundskriv I-4/2007; Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem, der de mener det bør skje en økning i legedekningen på sykehjem med 50 % innen Kommunene skal innen utgangen av 2007 bl.a. ha vedtatt et lokalt nivå for bemanning av leger i sykehjem, og etablere systemer for evaluering og revidering. De statlige føringene i Nasjonale mål påpeker videre at: det er viktig at kommunelegene også ivaretar helseaspektet i kommunal planlegging samt følger opp arbeidet med konsekvensutredning slik Plan- og bygningsloven forutsetter. I Bodø har vi en god allmennlegetjeneste. Samlet har legene god kompetanse og de aller fleste av dem har lang erfaring og er spesialister innen allmennmedisin. Flere har i tillegg andre spesialiseringer. Stabilitet har preget legetjenesten over flere år, men nyrekrutteringen til allmennlegestillinger har stått i stampe her som i resten av landet. I Bodø har befolkningen nå problemer med å velge seg fastlege der de ønsker det, og vi har nådd smertegrensen for hvor lavt antallet leger i legevakttjenesten kan være. Kommunen har fått en rekke eksterne utfordringer og de interne endringene som er nødvendig etter at fastlegeordningen ble innført, står i kø. 6 av 30

8 4 Målsettinger I følge Økonomiplanen for Bodø kommune er hovedprioriteringer og overordnede mål i perioden bl.a.: - Bodø kommune skal tilby tjenester av høy kvalitet. - Bodø kommune skal være en lærende organisasjon Legetjenestene i Bodø har en privat og en offentlig kommunal side. Den private delen er fastlegens allmennpraksis som er egen næringsvirksomhet. Den offentlige delen er kommunens lovpålagte ansvar for å ha en god allmennlegetjeneste og legedekning til befolkningen, samt å dekke de offentlige allmennlegeoppgavene (sykehjemsleger, skolehelseleger m.v.) og de samfunnsmedisinske oppgavene. Endrede arbeidsoppgaver for legene som følge av flere reformer øker behovet for økte ressurser fordi de forutsetter og krever mer tid til samhandling eksternt. NAV reformen (Norsk arbeids- og velferdsforvaltning) LAR reformen (Legemiddel Assistert Rehabilitering) er eksempler på dette. Nye kommende nasjonale standarder for legetjenester i sykehjem vil kreve betydelig økning i antall legetimer på sykehjem. Ansvaret for syketransport og ambulansetjenesten ligger hos Helse Nord, og vil ikke være del av denne planen. Omorganiseringen i 2006 for syketransport i utkantene hadde den følge at de lokale ambulansestedene ble fjernet, noe kommunen må forholde seg til. Kommunen har ansvaret for skyss av helsepersonell som før. Dette er heller ikke et tema i planen. Kommunen plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, også leger. Denne plikten er ytterligere formalisert fra 2007 ved nye EU regler om obligatorisk veiledning for nyutdannede leger. I tverrfaglige sammenhenger internt i kommunen er behovet for legefaglig deltakelse etterspurt. Denne planen skrives først og fremst for å kunne dimensjonere allmennlegetjenesten riktig i årene framover og for å peke ut områder der vi må satse ekstra. Kanskje kan planen også være et bidrag for å få til en helhetstenkning innen helsetjenesten i kommunen. Hovedmålet er at planen skal bidra til: forsvarlig dimensjonering av allmennlegetjenesten og angivelse av rekrutteringsbehov for de kommende 10 årene. å forbedre helsetilbudet slik at Bodø blir en konkurransedyktig og velfungerende universitetsby økt kvalitet på offentlige allmennlege- og samfunnsmedisinske tjenester helhetstenkning innen legetjenesten i kommunen Planen har følgende hovedområder: - Det allmennmedisinske kurative legearbeidet - Legevakt - Det allmennmedisinske offentlige legearbeidet - Det samfunnsmedisinske legearbeidet 7 av 30

9 5 Bakgrunn 5.1 Lovgrunnlag Kommunen har hovedansvaret for primærhelsetjenesten. Legetjenesten er en del av kommunens ansvar og reguleres av bl.a. følgende sentrale lover: Lov om helsetjenesten i kommunene (av ) inneholder bl.a.følgende bestemmelser: 1-1 Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører inn under stat og fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunene. 1-3 Oppgaver i helsetjenesten: 1 Fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte A miljørettet helsevern B helsestasjonsvirksomhet C helsetjenester i skoler D opplysningsvirksomhet E helsetjenester for innsatte i de kommuner det ligger anstalter under fengselsvesenet 2 Diagnose og behandling av sykdom, skade og lyte 3 Medisinsk habilitering og rehabilitering 4 Pleie og omsorg 1-4 Planlegging, informasjon og samordning, bl.a. oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. 3-4 Medisinsk-faglig rådgivning 4a-1 Miljørettet helsevern som omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. 4a-2 Kommunestyret skal ha tilsyn med de faktorer som er nevnt i 4 a-1. Denne myndigheten er i Bodø delegert til kommuneoverlegen, iht. Bystyrets vedtak i K-sak 117/96 av 27 juni Lov om vern mot smittsomme sykdommer (av ) beskriver kommunelegenes (smittevernleder) oppgaver i smittevern. Kommunen gis relativt stort ansvar i de situasjoner smittevernloven dekker. Lov om psykisk helsevern, samt forskrifter beskriver offentlig myndighets plikt til å gi nødvendig bistand til undersøkelse og kommunens plikt til ivaretakelse av behov for tutorerklæringer ved tvangsinnleggelser etter psykisk helsevernlov. Rundskriv 2006/011 utdyper helsetjenestens og politiets ansvar til samarbeid for psykisk syke. 8 av 30

10 Lov om helsepersonell (av ) regulerer legers yrkesutøvelse og rettigheter og plikter i yrkesutøvelsen. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (av ) bestemmer at Statens helsetilsyn ved Fylkeslegen har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet. Sentrale avtaler om legetjenesten i kommunene: ASA 4301; Statsavtalen, ASA 4310; Rammeavtalen, SFS 2305; sentral forbundsvis særavtale mellom Kommunenes sentralforbund, (KS) og Den norske lægeforening, (DNLF) regulerer forholdene mellom kommunen og legene i fastlegeordningen. 5.2 Fastlegeordningen Fastlegeordningen ble innført gjennom endringer i kommunehelsetjenesteloven i 2001 som en plikt for kommunene til å organisere en fastlegeordning, jfr. 1-3 andre ledd. Den er en rettighetsreform der den enkelte innbygger får rett til å stå på en fastleges liste og til å skifte fastlege inntil to ganger i året. Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved at alle som ønsker det, skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen skal gi befolkningen større trygghet og bidra til en tilgjengelig og effektiv allmennlegetjeneste av god kvalitet. Kommunens ansvar Det er vedtatt en generell tilretteleggingsplikt for kommunene i helsetjenesteloven 1-3 a ; kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens innhold Fastlegereformen innebærer en ny organisering av allmennlegetjenesten ved at kommunene er forpliktet til å tilby innbyggerne å være tilknyttet en fast lege eller legepraksis. Kommunen er ansvarlig for å inngå og forvalte fastlegeavtaler med et nødvendig antall allmennleger. Kommunen må i tillegg sikre tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene til blant annet å kunne ivareta behov for legehjelp hos tilreisende, studenter, turister og andre utenfor fastlegeordningen. Dette forutsetter en regelmessig dialog mellom fastlegene og kommunen om arbeidsmengde, kapasitet og behov. Kommunen må jobbe for en felles forståelse og ansvar som avklares i det lokale samarbeidsutvalg, som har representanter fra allmennlegeutvalget og kommunens administrasjon. Det er kommunen som formelt avgjør hvilken lege som skal gis tilbud om avtalehjemmel ved ledighet, normalt etter uttalelse fra samarbeidsutvalget. Tildelingen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, 2. Kommunen har beslutningsmyndighet når en nyopprettet hjemmel skal lokaliseres. Kommunen har ansvar for at behovet for øyeblikkelig legehjelp blir ivaretatt 24 timer i døgnet. Kommunen skal sørge for at kommunale legeoppgaver ved helsestasjoner, skolehelsetjenesten, sykehjem og andre legebehov er dekket. Dette gjøres ved å tildele den enkelte lege en allmennmedisinsk offentlig oppgave når fastlegeavtale inngås. Kommunen har, i kraft av sin arbeidsgiverposisjon for de offentlige oppgavene og som kontraktspart med fastlegene, ansvar for å sørge for å etablere rutiner som sikrer samarbeid for eksempel mellom kommunens omsorgstjenester og fastlegene. 9 av 30

11 Legens ansvar Fastlegens ansvar reguleres i egen forskrift om fastlegeordningen i kommunen samt i sentrale rammeavtaler (ASA 4310) og individuell fastlegeavtale mellom kommunen og legen. Fastlegene som er private næringsdrivende er utover det som rammeavtaler og fastlegeavtalen regulerer, ikke underlagt kommunen. Kommunalt ansatte leger følger det generelle regelverket for kommunalt ansatte. Fastlegen skal sørge for at innbyggerne på vedkommendes liste får tilgang til kurative legetjenester, herunder konsultasjoner, sykebesøk og øyeblikkelig hjelp i legekontorets åpningstid. Fastlegene er pålagt å delta i øyeblikkelig hjelp ordningene i kommunen, både i dagberedskap og kommunalt organisert legevakt. I tillegg tilpliktes legene til å utføre allmennmedisinske offentlige oppgaver inntil 7,5 timer pr. uke i sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjeneste, fengselshelsetjeneste eller annet. Legene er i sitt pasientrettede faglige arbeid ikke underlagt noen kommunal faglig instruksjonsmyndighet. Av helsepersonelloven følger at legen opptrer faglig autonomt i forhold til behandling av den enkelte pasient. Helsetilsynet utfører tilsyn med legenes faglige arbeid. 5.3 Organisering og økonomi Organisering av legetjenesten Allmennlegetjenesten i Bodø kommune er organisert under Helsekontoret. Herfra ledes og administreres fastlegeordningen for alle innbyggerne, 2 kommunale legekontor og Bodø legevakt. Helsekontoret har i tillegg til legetjenestene ansvaret for 4 tjenester innen forebygging, samt fengselhelsetjenesten. Kommunen har tilsammen 90 % stilling som kommuneoverlege for å ivareta de samfunnsmedisinske oppgavene. Stillingene er fordelt på 4 leger i prosentstillinger, og er plassert i stab hos leder av Helsekontoret. Kommuneoverlegene har ansvaret for de medisinskfaglige oppgavene innenfor smittevern, folkehelse, akuttberedskap, sykehjemsmedisin og medisinskfaglige rådgivningsoppgaver i kommunen. En stilling som kommuneoverlege for fagfeltet rus og psykiatri står ubesatt. Legeressursene fordeler seg slik i årsverk pr.mars 2007: Kurativ allmennlegetjeneste: 31, 50 årsverk Legevaktarbeidet ikke inkludert Allmennmedisinsk offentlig arbeid 3, 79 årsverk Samfunnsmedisin 0, 90 årsverk Legevaktsjef 0, 20 årsverk Sum 36, 39 årsverk Økonomi Hovedmodellen i fastlegeordningen er at det skal inngås fastlegeavtale med leger som næringsdrivende. Det er forutsatt at kommunalt ansatte leger skal kunne fortsette å være kommunalt ansatte i en fastlegeordning. Av kommunehelsetjenesteloven 1-3 følger også at kommunen kan ansette leger til å utføre allmennmedisinske og offentlige legeoppgaver. 10 av 30

12 Staten/KS og Den norske lægeforening forhandler sentralt om et per-capita tilskudd pr. pasient, som utbetales av kommunen. Pr. tiden er tilskuddet på 332 kr pr. pasient pr. år. I tillegg betaler kommunen praksiskompensasjon og lønn for de timene legen er borte fra kontoret for å utføre allmennmedisinske offentlige oppgaver, for eksempel på sykehjem eller helsestasjon. Netto budsjett for legetjenestene i 2007 var til sammen ca. 34 mill. kr. Disse fordeler seg på følgende delbudsjett: - Basistilskudd privatpraktiserende leger - Helsekontoret m/samfunnsmedisin - Legetjeneste Skjerstad m/legevakt - Saltstraumen legekontor - Bodø legevakt - Havna legesenter - Rønvik legesenter - Fengselhelsetjenesten * - Sykehjemsleger inkl. døgnrehabilteringen - Helsestasjons-, skole- og flyktningelege * mrk. Tilskudd fra staten 11 av 30

13 6 Allmennlegetjenesten i Bodø 6.1 Allmennmedisinsk kurativt legearbeid Legetjenesten i Bodø skal dekke alle innbyggeres behov for legehjelp. Enhver som er bosatt i kommunen har rett til å stå på liste hos en fastlege, til å bytte lege og få en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen fastlege. Også de som oppholder seg i kommunen midlertidig har krav på legehjelp. Antallet personer som er bosatt i Bodø men ikke har tatt innflytting, anslås til ca (jfr. kommuneplan befolkningsprognose) Kommunen må inngå og forvalte avtaler med et tilstrekkelig antall leger for å dekke befolkningens behov. I alt har Bodø kommune 35 allmennleger. Av disse driver 28 leger privat praksis, og 7 leger er ansatt på fast lønn ved de to kommunale legesentrene Rønvik- og Havna legesenter. Legene har i hovedsak organisert sin kurative virksomhet i gruppepraksiser/ legesenter, med unntak av 4 solopraksiser. Alle fastleger har i tillegg deltidsstillinger innen allmennmedisinsk offentlig arbeid. Listelengde Fastlegene kan selv sette et tak for antall personer på lista (listelengde), men ikke høyere enn 2500 plasser. Størrelsen på listene blant fastlegene i Bodø varierer fra 825 til ca (tall våren 2007) Antall ledige plasser på fastlegenes lister har vært gradvis synkende over år, og er nå konsentrert om en håndfull leger. Det har ikke vært ledige plasser på Alstad, Hunstad og Mørkved på mange år. Tabellen nedenfor viser innbyggertall fordelt geografisk, listelengde, antallet leger og ledige listeplasser, iht. kommuneplansoner pr.mars Geografisk område Antall innbyggere 2 Total listelengde alle leger Antall leger Ledige plasser hos fastlegene Sentrum/Værran Rønvik/Saltvern/ Nordsia/Kjærringøy Alstad Hunstad/Mørkved Tverlandet / Saltstraumen Misvær Totalt Ved utlysning av ledige stillinger / hjemler har Bodø kommune lagt til grunn at en normal arbeidsuke for en fastlege med 4 dagers kurativ praksis og 1 dag offentlige oppgaver tilsier en listestørrelse på minst 1200 personer. 2 Innbyggertall iht. Befolkningsprognose for Bodø kommune av 30

14 Oversikt over legekontor Den kurative allmennlegetjenesten foregår fra i alt 14 legesenter, fordelt slik på kommuneplansoner: 3 Geografisk område Legesenter Antall leger Merknad Dr. Odinakas klinikk 1 avtalelege Fredensborgklinikken 2 avtaleleger Havna legesenter 3 fastlønte leger Utedag på Sørvær Sentrum/Værran 1 turnuslege Nordland Medisinske Senter 2 avtaleleger Sjøsiden legekontor 3 avtaleleger 4 5 Storgata legesenter 3 avtaleleger Tveraabak legekontor 1 avtalelege Rønvik / Saltvern / Nordsia /Kjærringøy Viva klinikken Bodin legekontor Rønvik legesenter 1 avtalelege 4 avtaleleger 1 turnuslege 4 fastlønte leger 1 turnuslege Alstad Alstad legesenter 4 avtaleleger Hunstad / Mørkved Mørkved legesenter 3 avtaleleger Utedag på Kjærringøy Tverlandet / Saltstraumen Tverlandet legesenter A/S 3 avtaleleger Utedag på Saltstraumen Misvær Misvær legekontor 1 avtalelege 3 Kommuneplansonene er identisk med sonene i Befolkningsprognose for Bodø kommune Sjøsiden legekontor og Storgata legesenter slås sammen til Sentrumslegene i desember av 30

15 6.2 Legevaktordninger Bodø legevakt Legevakten er kommunens akutte legetilbud og skal gi øyeblikkelig hjelp utenom fastlegekontorenes åpningstid. Legevakten skal gi øyeblikkelig hjelp til alle som oppholder seg i Bodø kommune ved akutt sykdom eller skade som ikke kan vente til første hverdag. Legevakten i Skjerstad foregår i et samarbeid med Beiarn kommune. Legevakten i Bodø er organisert i en egen enhet i Helsekontoret, og har ansatt legevaktsjef i 20 % stilling. I tillegg har enheten daglig leder som er sykepleier og fagkoordinator for sykepleierne som har administrative oppgaver. Bodø legevakt er åpen mellom kl og kl på hverdager og hele døgnet i helgene. Alle allmennleger plikter å delta i arbeid ved legevakta. Etter bestemmelsene i særavtale SFS kan leger kreve seg fritatt etter fylte 60 år. Særavtalen sier videre at det skal tas særlig hensyn til leger over 55 år, som etter søknad kan fritas for eksempel av helsemessige grunner. Alle fastlegene over 60 år i Bodø er fritatt på grunn av alder. I 2008 vil ytterligere 2 stk kunne bli fritatt fra nattevakter på grunn av alder. Noen av legene er fritatt av helsemessige grunner. 20 leger deltar fast, hvorav 16 deltar i nattevakter. Turnuslegene er med i legevaktordningen. Fastlegen i Misvær inngår i en vaktordning sammen med Beiarn kommune. Dagberedskapen Fastlegene har ansvar for å gi akuttmedisinsk behandling for alle personer på sin liste i kontortiden. For personer som oppholder seg i Bodø, men ikke har fastlege her, og i den tiden fastlegen er opptatt med offentlige allmennmedisinske oppgaver, har kommunen organisert en akutt legetjeneste også på dagtid. Alle fastleger deltar i dagberedskapen etter turnus. Sykepleier ved Bodø legevakt betjener vakttelefonen under dagberedskapen og pasientene må møte på den respektive vaktleges kontor. Interkommunalt overgrepsmottak Overgrepsmottaket er et døgnåpent akuttmottak for personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner i Salten politidistrikt. Den hjelp og bistand som gis fra mottaket skal, i tillegg til medisinsk undersøkelse, forebygge fysiske, psykiske og sosiale skader og hjelpe den enkelte til å gjenvinne kontroll over livet sitt. Tilbudet er døgnkontinuerlig med 6 leger og 7 sykepleiere i beredskap. Det er etablert samarbeid med Nordlandssykehuset, Krisesenteret i Bodø, familievoldkoordinator Salten politidistrikt og rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Salten. 14 av 30

16 6.3 Allmennmedisinsk offentlig arbeid Det offentlige allmennmedisinske arbeidet som fastlegene i Bodø er tilpliktet fordeler seg slik; leger i sykehjem og rehabiliteringsavdeling leger ved helsestasjon skolehelsetjeneste legetjeneste ved helsestasjon for ungdom lege for flyktninger leger for innsatte i fengselet Inntil asylmottaket ble nedlagt i Bodø hadde vi også lege for asylsøkere. I Helsestasjon for ungdom har det vært nødvendig å tilsette leger fra sykehuset, da det ikke har vært leger nok til å dekke alt av allmennmedisinsk offentlig arbeid i kommunen. Tildelingen av offentlige oppgaver for legene er tilpliktet dem fra fastlegeordningen ble innført og etter hvert som behovene er meldt for eksempel ved åpning av nye sykehjem. Kommunen har totalt 3,79 årsverk innen allmennmedisinsk offentlig legearbeid som fordeler seg slik: - Sykehjemsleger 2,12 årsverk (79,5 t/uke) - Helsestasjon og skolehelsetjenesten 1,38 årsverk (ca.52 t/uke) - Helsestasjon for ungdom 0,04 årsverk (1,5 t/u) - Flyktningelege 0,11 årsverk (4 t./uke) - Fengselslege 0,27 årsverk (10t/uke) Årsverk totalt 3,92 årsverk Sykehjem- og rehabilteringsleger Sykehjemslegen har det medisinske ansvaret for pasienter innlagt i sykehjem. Regulære arbeidsoppgaver er å yte den legehjelp han/hun finner nødvendig og forsvarlig eller sørge for at pasienten får nødvendig medisinsk hjelp annet sted dersom slik hjelp ikke kan ytes på sykehjemmet. Sykehjemslegen skal sette av tid til samtaler med pasienter og pårørende som ber om det. Legen skal besøke institusjonen etter avtalt plan og til faste ukedager og tidspunkt, innenfor de tildelte timer for offentlig legearbeid. Det har vært forsøkt tilsetting av fast legevikar i sykehjemmene, uten at vi har fått søkere til stillingen. 15 av 30

17 Sykehjemslege ressursene fordeler seg slik: Navn sykehjem Antall pasienter Legetimer pr. uke Ant. Pasienter pr. legetime Sentrum sykehjem (2 leger) 4,6 Vollsletta sykehjem 24 8 ( 2 ) 3 Stadiontunet ( 3 ) 4,6 Mørkved sykehjem (2 leger) 5 Tverlandet BSS 8 1,5 (1 lege) 5,3 Korttidsavdelingen (2 leger) 2,3 Furumoen sykehjem 24 4 (1 lege) 6 Hovdejordet sykehjem 24 5 (1 lege) 4,8 Vollen ,4 Hovdejordet B4 60 Åpner 2009 Døgnrehabiliteringen (1 lege) 1,5 Timetallet for det enkelte sykehjem har vært tildelt etter omsorgstjenestens vurdering av behov. Gjennomsnittlige legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem er 0,2. (Gjennomsnittlig legetid pr. pasient pr. uke er ca. 14 min.) Landsgjennomsnittet for sykehjem er 0,3. Bodø kommune ligger noe under landsgjennomsnittet når det gjelder legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Med unntak av avdeling for døgnrehabilitering, er gjennomsnittet tildelte timer pr. sykehjemslege 4,5 timer pr. uke. Hver lege kan tilpliktes opp til 7,5 timer pr. uke i offentlige allmennlegeoppgaver. ( se for øvrig vurdering og konklusjoner under pkt. 6.3, side 24 ) Helsestasjon og skolehelsetjeneste Lege i helsestasjoner og i skolehelsetjenesten utgjør den nest største ressursen av allmennmedisinsk offentlig arbeid som legene fast forpliktes til. Legeoppgavene ved helsestasjoner og skolehelsetjenesten er av forebyggende karakter, og skiller seg derfor i noen grad fra det ordinære kurative arbeidet. Hovedfunksjonene i det forebyggende legearbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å foreta vurdering av helsetilstand og risiko hos barn i form av screening og målrettede undersøkelser etter fastsatt plan. I tillegg vil helsesøster eller foreldre etter behov, etterspørre legens vurdering og eventuell behandling innenfor tidsrammene som er gitt. Henvisninger til andre instanser, helseopplysning og deltakelse i tverrfaglig samarbeid er en del av legens oppgaver. Legeressursene er fordelt slik på kommunens helsestasjoner og skoler: Misvær helsest./skole 4 t/mnd. Løpsmark helsest., Løpsmark og Skaug skole 3,75 t /uke Saltstraumen helsest. Kjerringøy helsestasjon og skole h Etter behov Tverlandet helsest. 4 t /uke Rønvik skole og Saltvern skole 3 t /uke Mørkved familiesenter 4 t /uke Aspåsen- og Østbyen skole Etter behov Hunstad helsestasjon 4 t /uke Alstad-, Grønnåsen- og Bodøsjøen skole 4 t /uke Alsgård helsestasjon 7,5 t /uke Støver-, Hunstad- og Mørkvedmarka skole 3 t /uke Sentrum helsestasjon 8 t /uke Helsestasjon for ungdom Sentrum 1,5 t /uke Rønvik helsestasjon 8 t /uke 16 av 30

18 Legetjeneste til innsatte i fengsel Kommuner med fengsel har en lovpålagt plikt til å yte helsetjenester til innsatte i fengsel. Tjenesten finansieres av Justisdepatementet. Fengselhelsetjenesten i Bodø består av 2 sykepleiere og 10 t. legetjeneste pr. uke. I tillegg har fengselet avtale med Nordlandssykehuset psykiatri om psykologtilbud. Legetjenesten i fengselet er i stor grad preget av den særlige problematikk en ser i forbindelse med en opphoping av personer med rusproblemer og psykiske lidelser som er det vanlige i norske fengsler i dag. Spesielt har personer med diagnosen ADHD (ofte udiagnostisert) hatt stor fokus de senere årene. De siste 5 årene utgjør også metadonbrukere en stor del av gruppen som mottar helsehjelp i fengselet. Samarbeidet med andre instanser og spesialisthelsetjenesten er sentralt for legen. Legeressursene i Bodø fengsel er 10 timer pr. uke. Flyktningelege Det er organisert en egen forebyggende helsetjeneste for flyktninger bestående av lege og helsesøster. Flyktninger har ofte en sammensatt og kompleks helsetilstand på grunn av traumatiske opplevelser og belastninger ved å flytte til en ny kultur. Legen foretar vurdering av risiko og helsetilstand i 1.gangsundersøkelsen. Legen må delta i tverrfaglig samarbeid i enkeltsaker, for eksempel ved funksjonsvurderinger før vedtak i Introduksjonsprogrammet for flyktninger. Flyktningelegens oppgave med funksjonshemmede flyktninger er å bistå med bidrag til individuell plan og søknad om tilskudd fra staten. Flyktningelegen og helsesøster er viktig i informasjonsarbeid til flyktninger. Det er tildelt 4 timer legearbeid pr. uke. 6.4 Turnusleger, medisinstudenter og veiledning av leger Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell iht. Kommunehelsetjenesteloven. Helsetilsynet ved Fylkeslegen kan pålegge kommuner å opprette turnuslegeplasser ut fra dette hensyn. Fra innføringen av fastlegeordningen gjorde Bodø kommune avtale om å ta imot 2 turnusleger ved de kommunale legesentrene Rønvik og Havna. Fra 2005 ble det opprettet en turnuslegestilling til ved et privat senter. Kommunens, legesentrenes og turnuslegens rettigheter og plikter er regulert i avtaleverket SFS Turnuslegen skal ha 3 t. veiledning pr. uke, noe som gir rett til listereduksjon hos legen som er veileder. Av turnuslegeforskriften framgår det at turnustjenesten for leger i kommunen skal innbefatte allmennmedisinske offentlige legeoppgaver. I Bodø har turnuslegene tjeneste ved sykehjem og helsestasjon. Iht. legedirektivet skal kommunen fra 2007 sørge for at nyutdannede leger skal ha 3 års veiledning fra allmennleger fra de inntrer i allmennlegestillinger. Kommunen skal rekruttere og lage avtaler med fastleger. Fastlegekontorene tar hvert år imot 8-10 studenter fra medisinutdanningen i Tromsø. 17 av 30

19 7. Samfunnsmedisinsk legearbeid Ivaretakelse av lovpålagte oppgaver innenfor smittevern, miljørettet helsevern og helsemessig beredskap må utføres av lege. I Helsekontoret er det opprettet flere deltidsstillinger for kommuneoverleger som skal ivareta lovpålagte oppgaver innen samfunnsmedisin. For alle arbeidsområdene må kommunen ha et kvalitetssikringssystem som oppdateres. 7.1 Smittevern og internasjonal helse Arbeidsområdet innenfor smittevern inneholder følgende hovedområder: Utarbeidelse av Plan for smittevern, herunder influensa og pandemiplan. Ansvar for tuberkulosearbeidet Medisinskfaglig ansvar for vaksinasjons- og smittevernkontoret Medisinsk faglig ansvar for smittevernarbeid blant innvandrere, asylsøkere og flyktninger Medisinsk faglig ansvar for mottak og oppfølging av MSIS meldinger (nominative) 7.2 Folkehelsearbeid Bystyret har delegert sin myndighet etter Kommunehelsetjenesteloven kap. 4a til kommuneoverlegen for folkehelse. Helsekontorets arbeid innen folkehelsearbeid innebærer følgende ansvarsområder: Miljørettet helsevern iht. Kommunehelsetjenestelovens 1-4, i samarbeid med Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Plan og utviklingsarbeid o oversikt over helsetilstand i befolkningen o strategier innen helsefremmende og forebyggende arbeid o ivaretakelse av helsehensyn i kommunal planlegging (jfr. Plan og bygningsloven) mottak og registrering og viderebehandling av dødsmeldinger 7.3 Akuttmedisin og beredskap I tillegg til at kommunen plikter å ha et akuttilbud til befolkningen med allmennlege hele døgnet, må vi ha en beredskapsplan i tilfelle større ulykker. Kommuneoverlegens ansvar innenfor dette feltet er bl.a. følgende : medisinsk faglig ansvar for legevakt og dagberedskap medisinsk faglig rådgiver for kommunens beredskapsstab medisinsk faglig rådgivning overfor politi og i lokal redningssentral (LRS) 18 av 30

20 7.4 Allmennmedisin og geriatri Sykehjemsmedisin og medisinhåndtering i hjemmesykepleien er en økende del av kommunens virkeområde. I stillingen som kommuneoverlege innenfor dette feltet er arbeidet bl.a.: Medisinsk faglig rådgivning overfor omsorgstjenesten Medisinsk faglig koordinering av legetjenesten i sykehjem Medisinsk faglig ansvarlig for legemiddelhåndtering i hjemmetjenesten Medisinsk samarbeid med andrelinjetjenesten somatikk 7.5 Psykiatri, rusmisbruk og fengselshelsetjenesten Psykiatri og rusmisbruk er et stort og omfattende felt innen samfunnsmedisin. Fastlegene og kommunens ansatte møter daglig klienter som illustrerer denne problematikken hos stadig flere i samfunnet. Helsekontoret har beskrevet behovet for en overordnet legestilling innen ovenstående felt, der arbeidsoppgavene bør være medisinsk faglig rådgivning i saker som gjelder: psykisk helsevern rusmiddelmisbruk legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Prinsen helsestasjon (Lavterskel helsetilbud til rusmisbrukere) I tillegg skal kommuneoverlege ha en koordinerende og rådgivende oppgave overfor ansatte i fagstillinger i kommunen, inkludert fengselhelsetjenesten.. Alle kommuneoverlegene har ansvar for stedfortrederfunksjoner for smittevernlege og medisinsk faglig rådgivning i Helsekontoret. 19 av 30

21 8 Behovsvurderinger 8.1 Allmennmedisinsk kurativt legearbeid Behovene i allmennlegetjenesten må ses på bakgrunn av ulike utviklingstrekk for framtida og kommunens underdekkede behov som følge av etterslep av udekkede behov fra årene forut. Utviklingstrekk og nye trender framover: Befolkningsøkning Økning i andel eldre i befolkningen Lokalisering av legesentra Endrede fagområder innen allmennmedisin og forebyggende medisin Nye statlige reformer krever tid til samarbeid (eks. NAV og LAR) Naturlig avgang Økte krav fra befolkningen og hyppigere bruk av lege Sentrale krav til styrkning av legetjeneste i sykehjem Leger som er fylt 55 år kan på visse vilkår kreve fritak fra legevakt Sentrale krav om veiledning av yngre leger Universitet i Bodø Underdekkede behov i dag: For få fastleger til å dekke legevaktene Erstatning for leger som er over 60 år som har krav på fritak fra legevaktene Økning i legetimer til sykehjemmene og rehabiliteringsavdelingen Rekruttering av fastleger iht. demografi (befolkningsvekst og geografisk plassering) Rekruttering av fastleger pga. færre ledige listeplasser Listeplasser til personer (pendlere, studenter ved Høgskolen i Bodø, ungdom i videregående skole og militære) som ønsker å skifte til fastlege i Bodø Kollegiale fraværsordninger ved ordinært fravær Listelengde og geografisk fordeling Samlet antall personer på listene hos fastlegene i Bodø var pr. mars 2007, innbyggere. På samme tidspunkt var det 2336 ledige plasser på listene. Antallet personer på fastlegelistene totalt er alltid høyere enn innbyggertallet i kommunen fordi personer fra nabokommuner, pendlere, studenter fra videregående skole og høgskole velger fastlege i Bodø. Økonomisk skjer det et oppgjør om gjestepasienter en gang pr. år kommunene imellom. Samlet tall på fastlegenes lister tilsvarer 39 legehjemler. (1200 innbyggere + 7,5 t. offentlig legearbeid). I Bodø har vi 35 hjemler. Dette innebærer at fastlegene i Bodø samlet sett har større lister enn det som anses som ett årsverk. Når listeplassene reduseres totalt, trengs det flere leger for å dekke befolkningens og kommunens behov. I følge ovenstående mangler 4 stillinger i kurativt arbeid. (Jfr. tabell neste side) Ledige plasser på fastlegenes lister har vært i stadig nedgang de siste 5 årene. Det har vist seg at leger som ved oppstart av fastlegeordningen tok lange lister nå ønsker å redusere listene ned til det som er definert som et årsverk. (Jfr. pkt. 6.1; Listelengde) 20 av 30

22 Ledige plasser er konsentrert på et fåtall leger i sentrum og denne tendensen er stabil over år. I Alstaddistriktet og for Mørkved og Hunstadområdet er det ingen ledige listeplasser, også dette en tendens helt siden fastlegeordningen ble innført. I disse distriktene er det kun etablert 7 leger på to legesenter og det har ikke kommet nye leger til området. Fastlegeordningen legger i utgangspunktet opp til privateide senter og leger som selvstendige næringsdrivende. Iht. særavtalens 5.2 står: Kommunen avgjør lokalisering av nyopprettet hjemmel (ASA 4310) I praksis er kommunen alltid avhengig av at legen selv vil etablere seg i et område Det er Mørkvedområdet som peker seg ut som det distrikt med for få leger lokalisert. Bystyret vedtok i 2002 (sak 02/46) at kommunen skulle inngå et samarbeide med Høgskolen i Bodø om etableringen av et kommunalt senter på Mørkved. Dette vedtak er ikke fulgt opp med bevilgning i Økonomiplanen. Rekruttering av nye leger Det anses å være midlertidig legemangel dersom det ikke er et tilstrekkelig antall leger i kommunen til at legen kan benytte kollegiale fraværsordninger ved ordinært fravær eller vikar ved langvarig fravær pkt. 6.3 ASA Dette er tilfellet i Bodø. Alderssammensetningen blant Bodøs legestand gir grunn til bekymring dersom rekrutteringstakten blir så lav som hittil. 57 % av legene er over 50 år, og 50 % av disse er over 60 år. Bare 42,8 % (15 leger) er under 50 år. 12 av legene går av for aldersgrensen i årene 2010 til Antall fastleger som går av med alderspensjon v/ 67 år, fordeler seg slik de nærmeste årene: År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År lege 2 leger 1 lege 2 leger 4 leger 1 lege 1 lege Kommunens innbyggertall øker med ca. 500 personer pr. år. Økningen tilsvarer en ny lege hvert annet år. Mange hjemler må erstattes med nye allmennleger, og et meget aktivt og systematisert rekrutteringsprogram bør utvikles. Det er behov for dekning av et etterslep i tilsettinger, nyrekruttering på grunnlag av befolkningsøkning og erstatning av leger ved naturlig avgang. Oversikt viser behovet for legestillinger til og med året 2016: Totalt i perioden -etterslep 3 3 -befolkningsøkning Sum erstatning for naturlig avgang Totalt For å få tildelt nye hjemler må kommunen søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Dette vil gjelde nyopprettelser på grunn av befolkningsøkning og/eller behovet for utvidelse av allmennmedisinske offentlige oppgaver, mens erstatning av oppsagte hjemler blir lyst ledig umiddelbart. Kommunen er avhengig av at den fratredende lege og interessert lege blir enige om kjøpet av praksisen, før avtale om overdragelse av hjemmel kan inngås. 21 av 30

23 Ved nyopprettede hjemler uten egen liste har kommunen bidratt med økonomisk støtte i 1 år til to nyutdannede leger ved to sentre. Disse etablerte seg i private senter på Bodin legekontor og Storgata legesenter. Kommunen har i samarbeid med samarbeidsutvalget et uttalt ønske om at det ikke opprettes flere solopraksiser i Bodø. Disse kontorene har vist seg svært sårbare og i en situasjon med legemangel i kommunen har dette kommet til uttrykk som problemer med kollegial fraværsdekning ved ordinære ferier. 8.2 Legevakten For at dagens legevakt skal fungere optimalt bør det være fast 35 leger i vaktsystemet. I et 10-års perspektiv kan det bli behov for 2 leger på vakt deler av døgnet. Dette vil utgjøre minst 10 leger i tillegg. Dersom rekrutteringsplanen vist i pkt. 8.1 følges, vil dette dekke legevaktas behov for leger. Det er viktig at Bodø legevakt gir publikum trygghet for at de får den medisinske hjelpen de trenger. For å få dette til må bemanningen være sikret ved at det ansettes nok leger i kommunen til at vaktene kan bemannes i en turnus som er innenfor det forsvarlige med hensyn til belastning på den enkelte. Det er allerede i dag et presserende behov for flere leger til å delta i legevaktarbeidet. Dette oppnås best ved de tiltak for bemanning av allmennlegetjenesten som er beskrevet ovenfor. For å kunne betjene Bodø kommunes ytterkant Skjerstad og samtidig fortsette samarbeidet med Beiarn kommune arbeides det med å etablere en interkommunal legevaktordning for de to kommunene eller flere kommuner i Salten. Dagberedskapen må evalueres hvert annet år. Slik kan vi sikre at dette er den beste organisering av akutt legetjeneste på dagtid i tillegg til fastlegenes ansvar for mottak av akutte henvendelser fra sine pasienter. Det interkommunale overgrepsmottaket må videreføres etter prosjektperiodens utløp i oktober av 30

24 8.3 Allmennmedisinske offentlige oppgaver Det er sykehjemmene og rehabiliteringsavdelingen som står for den største andelen av tildelte legetimer til allmennmedisinske offentlige oppgaver. Alle virksomheter i kommunen ønsker en økning av legetimer. Den marginale situasjonen når det gjelder mangel på ressurser til å dekke de allmennmedisinske legeoppgavene, spesielt i sykehjemmene, har hatt de synligste negative konsekvenser i ferietiden. Det har hittil fungert slik at ved siden av å dekke egen liste, hverandres lister, egen- og andres dagberedskap og egne offentlige oppgaver har den enkelte lege også tatt på seg kollegaers allmennmedisinske oppgaver når Helsekontoret har bedt dem om det. Dette betyr at ferietiden er spesielt travel for alle legene som ikke er på ferie. Det er kun for de som har skolehelsetjenesten som offentlig oppgave at sommerferieperioden medfører færre timer enn flesteparten av kollegaene har. 23 av 30

25 Behovet for flere leger i sykehjemmene og rehabiliteringsavdelingen Det har de siste årene vært store endringer i helsesituasjonen til de som får tilbud i sykehjemmene og ved rehabiliterinsavdelingen. Helseproblemene til de som får tildelt plass, er sammensatte og komplekse. Den økende andel av sykehjemspasienter med ulike demenssykdommer med dertil sterkt redusert evne til å tilkjennegi sine problemer er en ekstra utfordring. Mange av pasientene som tidligere fikk sine behov for observasjon, behandling og omsorg dekket i sykehuset blir nå mottatt i sykehjemmene. Dette medfører økte behov for legeressurser i kommunens institusjoner. Behovene for økning av legetimer i sykehjemmene og døgnrehabiliteringen er følgende: Navn sykehjem Antall pasienter Legetimer pr. uke i dag Antatt behov for legetimer Økning i legetimer Sentrum sykehjem (2 leger) 20 7 Vollsletta sykehjem 24 8 ( 2 ) 12 4 Stadiontunet ( 3 ) Mørkved sykehjem (2 leger) 17 7 Tverlandet BSS 8 1,5 (1 lege) 1,5 0 Korttidsavdelingen (2 leger) 15 5 Furumoen sykehjem 24 4 (1 lege) 7 3 Hovdejordet sykehjem 24 5 (1 lege) 7 2 Vollen ,5 2,5 Eksisterende ,5 111,0 42,5 sykehjem Hovdejordet B4 60 Åpner ,5 (100 %) 37,5 Sum sykehjem ,5 80,0 fra år 2009 Døgnrehabiliteringen (1 lege) Sum fra år ,5 180,5 100,0 Tallene i ovenstående tabell viser at det i Bodø allerede er behov for en 60 % økning i legetimer i eksisterende sykehjem. Når Hovdejordet nye sykehjem åpner i 2009 vil det bli behov for ytterligere ett årsverk i legetimer. I tillegg til dette er det beregnet et behov for en økning med 20 legetimer for å kunne drive Døgnrehabiliteringen på en optimal måte. Generelt sett er ønskene fra kommunes sykehjem og rehabiliteringsavdelingen i tråd med nasjonale retningslinjer. Helse- og omsorgsdepartementet har i Rundskriv I-4/2007 anslått at det er behov for å øke innsatsen knyttet til legeårsverk med minst 50 % i perioden 2005 til Samlet sett vil vi altså trenge 100 nye legetimer i kommunale institusjoner innen Dette kommer i tillegg til økningen av fastleger som er vist i tabellen side 22. Vi ser til sammen tre måter å dekke opp økningen i antall legetimer i de kommunale institusjonene: 1) Noen av timene vil kunne ytes av eksisterende fastleger ved å øke deres timetall i offentlig legearbeid.(utgjør ca. 32 timer) I så fall må en være forberedt på at en økning i antall timer offentlig legearbeid medfører reduksjon i listestørrelse for de legene som blir berørt av dette. 2) Største parten av timene vil kunne dekkes av de 7 nye fastlegehjemlene som det er behov for innen 2009 (jfr. tabell s. 22), dersom disse blir opprettet. (utgjør ca. 52 timer) 3) I tillegg øke med 3 fastlegehjemler fram til år Alternativet til dette pkt. vil være å tilsette 1 fast sykehjemslege i 100 % stilling. (utgjør 30 timer iht norm fra Helsedirektoratet) 24 av 30

26 Leger i framtidige intermediæravdelinger Trendene for framtida er å opprette kommunale intermediære sykehjemsavdelinger. Disse avdelingene skal ta imot pasienter som ikke har behov for plass i sykehus, men som trenger behandling utover det nivå som gis i dagens sykehjemsavdelinger. De nasjonale retningslinjer legger opp til 1 hel legestilling (37,5 t/u) pr. 10. pasient i intermediære avdelinger. Sykehusene vil på sikt endre sin drift og vil ha færrest mulig innlagte pasienter bl.a på grunn av alvorlige infeksjoner (sykehusinfeksjoner). Pasientene vil da møte sykehuset poliklinisk eller ved inntak i mottakelsen for sikker diagnostisering og oppstart på medikamentell behandling. Den videre oppfølging, observasjon og videreføring av behandling vil i økende grad skje i kommunehelsetjenesten. Det er grunn til å tro at en stor del av denne oppfølgingen vil skje i sykehjemmene / intermediære avdelinger i kommunen. Dette er trender for framtiden og en må regne med at også Bodø kommune vil måtte møte disse behovene. Behovet for bedre dataløsninger for sykehjemslegen I St.meld.nr.25 vektlegges behovet for å styrke infrastrukturen rundt sykehjemslegen for å bedre kvaliteten på legetjenesten. Kommunene bør vurdere å knytte sine sykehjem til Norsk helsenett, slik at nettbasert overføring av epikriser og henvisninger kan bidra til en rask informasjonsutveksling. Det ligger da til rette for oppfølging av prøvesvar, nettbasert veiledning og beslutningsstøtte til legene. For å oppnå dette vil kommunen ytterligere bedre WINMED systemet for sykehjemslegene, slik at en bl a er online med NLSH, og sørge for at dette systemet ikke står noe tilbake for den standarden som ellers er vanlig rundt om på fastlegekontorene. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Det er ønskelig at legene også skal kunne bidra i planleggingen og evalueringen av tiltak, delta i foreldreveiledning, tverrfaglig samarbeid og å bidra i utviklingen av helsetjenester for barn og unge. De nye retningslinjene for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn blir fra 2007 en viktig oppgave for kommunen, og det må påregnes etterspørsel av legens kompetanse i disse undersøkelsene. Det er et nasjonalt mål å avverge kjønnslemlestelse av jenter. Informasjon om dette skal særlig gis i tilknytning til ordinære helsekontroller og annet forebyggende arbeid. Fra sentralt hold jobbes det med konkrete tiltak, og Bodø kommune må påregne å måtte bruke økte ressurser og aktiv deltakelse fra legene. Helsestasjon for ungdom, helsestasjoner og skolehelsetjenester må ha faste leger. Fra tjenestene forventes det at legene har kunnskap og interesse for forebygging og fagfeltet generelt. Legetjeneste til innsatte i fengsel Legetjenesten i fengselet har store utfordringer knyttet til de innsattes særlige problematikk med rusavhengighet og psykiske lidelser. Denne offentlige allmennlegeoppgaven stilles overfor kravet om felles planer både regionalt og lokalt for å finne gode samarbeidsløsninger med spesialisthelsetjenesten. Bodø kommune må på formelt grunnlag stille krav til at det ordinære spesialisthjelpeapparatet for personer med psykiske lidelser opprettholder det lovpålagte tilbudet som er nødvendig for den enkelte, i fengselet. Dersom dette fungerer, vil allmennlegene kunne gjøre sin del av jobben på en mer tilfredsstillende måte enn tilfellet er i dag og ressursene som kommunen har satt av vil være nok. Innholdet og kvaliteten på legetjenesten i fengselet må likevel tilpasses og eventuelt styrkes i en løpende vurdering i årene framover. Kommunen vil alltid være avhengig av at departementet bevilger penger til økning av budsjettet for fengselhelsetjenesten. 25 av 30