Møteinnkalling. Utvalg: Indre Fosen Fellesnemnd Møtested: Rissa rådhus, Storsalen Møtedato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Indre Fosen Fellesnemnd Møtested: Rissa rådhus, Storsalen Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes på elektronisk skjema På bakgrunn av dette skjemaet sørger servicekontoret i Rissa for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug LEDER IF-HØ Ove Vollan NESTL IF-HØ Bjørnar Buhaug NESTL IF-SP Liv Darell NESTL IF-SP Raymond Balstad MEDL IF-SP Erling Kristian Pedersen MEDL IF-SP Camilla Sollie Finsmyr MEDL IF-SP Eivind Myklebust MEDL IF-SP Randi Kvitland Brødreskift MEDL IF-SP Aud Dagmar Ramdal MEDL IF-SP Randi Hindrum Dahl MEDL IF-SP Benjamin Schei MEDL IF-HØ Arvid Penna Steen MEDL IF-HØ Rune Schei MEDL IF-HØ Ragnar Lyng MEDL IF-HØ Bjørn Vangen MEDL IF-HØ Malin Lyng MEDL IF-HØ Daniel Lyngseth Fenstad MEDL IF-HØ Karl Idar Frengen MEDL IF-HØ Lillian Nøst MEDL IF-HØ Alvin Berg MEDL IF-HØ Kurt Håvard Myrabakk MEDL IF-FRP Tormod Overland MEDL IF-FRP Dag Jøran Ness MEDL IF-FRP Per Brovold MEDL IF-SV Sigrid Topsøe Strøm MEDL IF-SV Gilleberg Geir Ole Gjølgali MEDL IF-AP Knut Ola Vang MEDL IF-AP Merethe Kopreitan Dahl MEDL IF-AP Maria Husby Gjølgali MEDL IF-AP Viggo Lian MEDL IF-AP Gerd Janne Husby MEDL IF-AP Torkil Berg MEDL IF-AP 1

2 Per Kristian Skjærvik MEDL IF-AP Petter Harald Kimo MEDL IF-AP Anne Berit Skjerve Sæther MEDL IF-AP Wenche Stenkjær MEDL IF-AP Sylvia Elverum MEDL IF-AP Barbro Hølaas Vang MEDL IF-AP Jomar Tømmerdal MEDL IF-AP Odd Arne Sakseid MEDL IF-KRF Jon Normann Tviberg MEDL IF-KRF Reidar Gullesen MEDL IF-V Line Marie Rosvold Fjeldahl MEDL IF-V Harald Fagervold MEDL IF-PP Jan Stølen MEDL IF-PP Vegard Heide MEDL IF-MDG Agenda: Kulturelt innslag ved kulturskolen Politiske saker Orienteringssaker: - Lycro AS v/ daglig leder Alvin Berg - Fosen Innovasjon v/ daglig leder Bjørn Damhaug - Indre Fosen Utvikling KF v/ daglig leder Olbert Aasan - Næringsliv i Indre Fosen v/ ordførerne - Perler på en snor v/ Ken Robin Sivertsvik og Elizabeth Brødreskift - Utvikling av Indre Fosen kommune Informasjon ordførerne Informasjon rådmann 2

3 Saksnr Sakstittel Lukket PS 23/17 Villighetserklæring for sammenslåing til én Fosen-kommune PS 24/17 Rapport om utviklingsarbeid for videregående skole i Vanvikan PS 25/17 Søknad om tilskudd til veier og digitaliseringstiltak PS 26/17 Reglement for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Indre Fosen kommune PS 27/17 Valg av leder og nestleder for styret i KulturCompagniet KF PS 28/17 Forslag til revidert budsjett for Indre Fosen utvikling KF 2017 PS 29/17 Høringsuttalelse om formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede PS 30/17 Samarbeid mot svart økonomi - strategiske grep for å hindre arbeidslivskriminalitet ved offentlige anskaffelser PS 31/17 Omlegging av takst og rabattstruktur for Fosenvegene AS, Krinsvatnet bomstasjon PS 32/17 Kontrollutvalgenes fremsending av sin behandling av sak 01/17 i Indre Fosen fellesnemnd "Søknader til ekstern kulturbygging - merknader" 3

4 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Vigdis Bolås VILLIGHETSERKLÆRING FOR SAMMENSLÅING TIL ÉN FOSEN-KOMMUNE Vedlegg 1 Villighetserklæring for sammenslåing til én Fosen-kommune 2 Ny Fosen kommune - Fosen Regionråd desember 2014 Sakens bakgrunn og innhold: Saksframlegg og forslag til villighetserklæring er utarbeidet av rådmenn i Ørland, Bjugn, Roan, Åfjord, Leksvik og Rissa. Bakgrunn: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin primære tilråding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vedrørende kommunestruktur, var én kommune på Fosen. Etter møter mellom ordførere, Fylkesmann og politisk ledelse i KMD bestilte Fylkesmannen en utredningsrapport. NIVI Analyse fikk oppdraget, og rapporten er allerede distribuert til kommunestyrene. Utredningen konkluderer med at det anbefales én kommune på Fosen fra Rapporten ble presentert for ordførerne og rådmenn Ordførerne bad om at rapporten skulle presenteres for kommunestyrene i fellesskap, og rådmenn fikk i oppdrag å utarbeide en villighetserklæring for sammenslåing av alle Fosen-kommunene til en Fosen-kommune. Vurdering: I regjeringens proposisjon (Prop. 96 S ( )) om endringer i kommunestrukturen framgår det at små kommuner som gruppe er mindre økonomisk robust enn større kommuner. Små kommuner har også større utfordringer med å utnytte ressursene til å oppnå resultater, jmf pkt 3.4: «De mindre kommunene har imidlertid dårligere resultater knyttet til innholdet i tjenestene som nasjonale prøver samt at de vurderer egen kapasitet og kompetanse som relativt lav, både innenfor større tjenester som grunnskole og pleie og omsorg og spesialiserte tjenester som rus, barnevern og psykisk helse.» 4

5 I pkt i proposisjonen står følgende: «En annen utfordring er at små kommuner har begrenset kapasitet og kompetanse til å ivareta samfunnsplanlegging, arealplanlegging, byggesaksforvaltning, miljøvern og næringsutvikling.» I tillegg framgår det av pkt at store kommuner, som gruppe, gjennomgående er mer bærekraftig og økonomisk solide kommuner. Det betyr at de er mindre sårbare overfor svingninger i inntekter og uforutsette utgifter og har bedre evne til å utvikle og bygge ut tjenestetilbudet. Proposisjonens vurderinger bygger på forskningsoppdrag gjennomført av Senter for økonomisk forskning, Telemarksforskning, NIVI Analyse AS, Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) og Samfunnsøkonomisk analyse. Fosen Regionråd utarbeidet i 2014 en rapport om Fosen som en kommune (vedlagt). I rapporten fra Fosen Regionråd som ble behandlet i alle kommunestyrer våren 2015, står følgende: 1. Befolkningsutvikling Befolkningsutviklinga på Fosen er negativ, og vesentlig dårligere enn i Sør-Trøndelag og landet totalt. Samla sett er det fødselsunderskudd i regionen. De siste års økning i folketall kan tilskrives tilflytting fra utlandet. Prognoser for befolkningsutviklinga fram til 2040 sier at det vil bli en økning i folketallet på 4100 personer. Nærmere 60 % av økninga vil komme i aldersgruppene over 67 år. Det er et åpent spørsmål hvilken betydning dette vil ha for kommuneøkonomien framover. Trolig vil kommunene bli sterkt utfordra særlig innenfor sektoren pleie- og omsorg både med tanke på tjenestetilbud og finansiering av disse. 2. Næringsliv og verdiskaping i regionen Verdiskapinga i regionen er lav, ca. 60 % av landsgjennomsnittet. Selv om det vil foregå betydelige aktiviteter i regionen de kommende år, er det langt fram til målet om å komme opp på landsgjennomsnittet i verdiskaping. Sannsynligvis har regionen et næringsliv med lav inntjening. Utdanningsnivået til innbyggerne er forholdsvis lavt sammenligna med landet for øvrig. Dette «speiler» kompetansekravene i lokalt næringsliv. Den største andelen av innbyggerne med høyere utdanning jobber i kommunene eller i annen offentlig virksomhet. Kommunene på Fosen skiller seg ikke vesentlig ut i forhold til fordelingen av sysselsetting mellom privat og offentlig sektor. I 2013 var ca. 40 % sysselsatt i offentlig sektor på Fosen, mens landsgjennomsnittet lå på ca. 38 %. Det utfordringsbildet som proposisjonen peker på for små kommuner generelt, bekreftes langt på veg for Fosen av Fosen Regionråd sin rapport 2014 og av NIVI Analyse sin rapport Fosen har imidlertid også store muligheter som ikke er godt nok utnyttet i dag. Investeringsomfanget er i dag rekordhøyt og vil være høyt i mange år framover. Vi har et unikt potensial som kan utnyttes; vindkraft, reiseliv, industri, teknologi, kampflybase, havrom og landbruk. Også innenfor kommunale tjenester har vi eksempler på at vi ligger langt framme i deler av tjenestetilbudet. Vi har også eksempler på at det drives et godt utviklings- og omstillingsarbeid. 5

6 Samtidig peker både Fosen Regionråd sin rapport og NIVI Analyse sin rapport på at en storkommune på Fosen vil være best egnet til å videreutvikle og bygge ut tjenestetilbudet og for å gi vekst og utvikling i alle deler av samfunnet. Som det framgår av Fosen Regionråd sin rapport av 2014, vil Fosen kommune «stå sterkere i Trøndelag og ha bedre forutsetninger for å samhandle med Trondheim som motor i landsdelen. En storkommune på Fosen vil også være en tyngre kraft opp mot regionale og nasjonale myndigheter. I en sammenslått kommune kan det bygges opp større og mer robuste fagmiljø som også vil være med på å utvikle tjenestenes kvantitet og kvalitet. Tjenester må i utgangspunktet gis der innbyggerne bor. Dette er viktig for å hindre økt byråkrati i en større organisasjon». Rådmannsgruppen vil også peke på at dette er viktig for innbyggerne. En ny felles Fosen-kommune vil også etter rådmannsgruppens oppfatning ha bedre muligheter til å løse utfordringer og skape vekst og utvikling. En ny kommune vil få økt plankapasitet og se areal, transport og miljø/klima i sammenheng. Kommunen vil ha økonomisk slagkraft og handlingsrom til å forme egen utvikling. Fosen kommune vil gi mer direkte politisk og administrativ styring over tjenester som i dag løses interkommunalt. Fosen kommune begrunnes først og fremst i ønsket om å styrke samfunnsutviklingen. Sammenlignet med de andre løsningene for kommunestrukturen, kan den samle og styrke ressurser til bl.a. samfunns- og næringsutvikling og få større kraft og muligheter til å iverksette vedtatte planer og strategier. Fosen kommune vil ha forutsetninger for å bli pilot for nye oppgaver, forsøk og prosjekter, og vi kan prioritere større ressurser til utvikling. Fosen kommune må, og skal også sikre, gode og likeverdige velferdstjenester, med sterke og attraktive fagmiljøer som kan møte demografiske endringer og krav til samordning av tjenesteområder. Rådmannsgruppen er selvsagt også klar over at det å danne en storkommune på Fosen er krevende. Det er derfor en viktig forutsetning for oss at staten bidrar til å løse sentrale utfordringer for den nye kommunen. Eksempler på dette er samferdsel, digitalisering, statlige arbeidsplasser, arbeidsgiveravgift og videregående utdanning. Rådmannsgruppen kan selvsagt ikke på noen måte garantere for at dette blir oppfylt, men det er tatt inn formuleringer på dette i villighetserklæringen. I tillegg vil det å etablere en storkommune også ha negative effekter. NIVI Analyse viser til flere slike, jmf s 31 og 32 i rapporten. Rådmannsgruppens oppfatning er at fordelene veier tyngre enn ulempene. Skal man komme i mål på en god måte, krever det gode prosesser med bred innbyggerinvolvering, klar politisk og administrativ styring og et godt samarbeid med andre forvaltningsnivå i stat og fylke. Mange vil mene at kommunestyrene får svært kort tid på å behandle en så omfattende sak. Rådmannsgruppen deler denne vurderingen, men vi forholder oss til at Stortinget skal fatte vedtak om kommunestruktur i juni. Det å vedta en storkommune, uansett tidsrom og utredning, vil være beheftet med usikkerhet. Denne usikkerheten må veies opp mot at vi nå har en historisk mulighet til å fatte en beslutning om en storkommune på Fosen. Det å ikke vedta en storkommune er også beheftet med risiko spesielt når det foreligger faglige utredninger som viser at en storkommune er den modellen som gir de beste forutsetningene for vekst og utvikling på Fosen. Rådmannsgruppen har drøftet ulike organiseringsformer for den nye kommunen bl.a. ut fra forslag i NIVI-rapporten. Rådmannsgruppen foreslår prinsipper for ny kommune som vist i 6

7 villighetserklæringen. Med tiden som har vært til disposisjon, har det ikke vært mulig å beskrive de ulike prinsippene nærmere. På enkelte punkter vil det også være nødvendig med nærmere utredninger. Regionkommunemodellen er det liten erfaring med i Norge. NIVI Analyse foreslår etablering av Fosen kommune fra Dette hensyntar prosessen i Indre Fosen kommune samt ønsket om å ha tilstrekkelig framdrift. Rådmannsgruppen støtter denne framdriften. Oppsummering: Rådmannsgruppen støtter etablering av en storkommune på Fosen fra 2022 basert på vedlagte villighetserklæring. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret / fellesnemnda støtter en framtidig etablering av Fosen kommune. 2. Kommunestyret / fellesnemnda vedtar vedlagte villighetserklæring. 3. Kommunestyret / fellesnemnda vedtar etablering av Fosen kommune fra

8 Villighetserklæring for sammenslåing til én Fosen-kommune Innledning Fosen kommune vil gi innbyggerne gode og likeverdige tjenester der de bor, og gi økt styrke til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn med vekst i befolkningen. Små kommuner vil få utfordringer de neste ti-årene ved å stå alene. Vi blir presset på kompetanse/rekruttering og ressurser til strategisk utvikling der omstilling og bruk av ny teknologi blir helt nødvendig. Fosen kommune vil være i bedre stand til å møte disse utfordringene. Fosen-kommunene har i dag store utviklingsmuligheter med kampflybase, blå sektor, vindkraft, landbruk, reiseliv, industri og teknologi. Dagens samarbeidsløsninger på Fosen har ikke i tilstrekkelig grad forløst vårt felles utviklingspotensial. En ny kommune vil ha slagkraft til vekst og utvikling, og skape et samfunn som tiltrekker seg mennesker og næringsliv. Fosen kommune vil bli den nest største kommunen i Trøndelag. Det gir økt innflytelse på regionale og nasjonale beslutninger bl.a. innenfor samferdsel, utdanning og næringsutvikling. Kommunen vil være godt rustet for å konkurrere om statlige arbeidsplasser. En ny felles Fosen-kommune vil ha bedre muligheter til å løse utfordringer og skape vekst og utvikling de neste ti-årene enn de eksisterende kommunene vil ha hver for seg eller i en løsning med tre/fire kommuner på Fosen. En ny kommune vil få økt plankapasitet og se areal, transport og miljø/klima i sammenheng. Kommunen vil ha økonomisk slagkraft og handlingsrom til å forme egen utvikling. Den nye kommunen vil ha forutsetninger for å bli pilot for nye oppgaver, forsøk og prosjekter, og vi kan prioritere større ressurser til utvikling. Mål Den nye kommunen skal: sikre kvalitet i tjenestene nær innbyggerne. tilrettelegge for befolkningsvekst og balansert utvikling i alle deler av Fosen. skape fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet, med nye politiske roller, utvikling av nye arenaer for politisk deltakelse. søke nye og utvidede offentlige oppgaver. være landsledende i digital døgnåpen forvaltning. Prinsipper Den nye kommunen skal organiseres som en balansert flersenterkommune, der kommunen tar vare på nærhet til innbyggerne, styrker kompetansen, fagmiljø og tar i bruk ny teknologi. Kommunen skal ha tre kommunesenter (Ørland/Bjugn, Åfjord/Roan/Osen og Leksvik/Rissa). Disse skal være likeverdige servicepunkter der alle grunnleggende velferds- og utviklingstjenester for innbyggere/næringsliv i kommunen skal kunne leveres. For å sikre god regional balanse i den nye kommunen, brukes arbeidsdeling av administrative funksjoner mellom de tre kommunesentrene. Hvert kommunesenter skal ha ansvar for minst ett hovedområde for kommunen. 8

9 Det skal lages en plan for hvordan felles administrative funksjoner kan legges til andre lokalsamfunn utenfor kommunesentrene. Hver av dagens kommuner skal være vertskap for minst en regional funksjon. For å sikre gode lokale tjenesteleveranser, satses det aktivt på lokale kommunekontor, samorganisering av kommunale og statlige tjenester og aktiv mobilisering av private og frivillige tjenesteytere i lokalsamfunnene. Klare forventninger til staten bidrar til at Fosen kommune blir en sterk regional aktør. Ordfører velger selv kommunesenter. Rådmannen følger ordfører. For å sikre demokratisk forankring og gode muligheter for lokal deltakelse, satses det aktivt på lokalstyrer med delegert beslutningsmyndighet for typiske lokale saker. Det skal jobbes aktivt med lokal organisering og nye modeller for deltakelse og medvirkning. Satsingsområder for regionkommunen Det skal lages en regional utviklingsplan for Fosen som første strategiske tilnærming til utvikling av Fosen mot felles bo- og arbeidsmarked. Dette skal være et dokument der staten og andre myndigheter utfordres til å bidra. Det skal lages en opptrappingsplan for digitalisering og døgnåpen forvaltning. Viktige konkrete satsinger: o Næring: Videreutvikle strategisk næringsplan og opprette flere næringssenter som legges til de kommunene som ikke blir tildelt kommunesenter. o Utvidet lokalt ansvar for samferdsel. Utarbeide felles samferdsels- og transportplan for Fosen med satsing på intern kommunikasjon, rassikre veger og fjordkryssing. o Mobil- og bredbåndsutbygging. o Videreutvikle de kommunale tjenestene gjennom å lære av hverandre og skape sterke fagmiljø. o Forsterket helsetilbud, ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester til Fosen. o Utvikling og styrking av de tre videregående skolene på Fosen: Vanvikan, Fosen, Åfjord. o Delansvar for videregående opplæring. Forventninger til staten og fylkeskommunen Arbeidsgiveravgift som Osen, Roan og Åfjord. Anledning til å drive forsøk med nærmere angitte oppgaver, herunder helhetsansvar for lokal og regional næringsutvikling og innovasjon inkl. distriktspolitiske virkemidler. Finansiell medvirkning til viktige regionale investeringer/satsinger som opptrappingsplan for IKT og samferdsel og garanti for 40 års nedbetalingstid av Stjørnfjordbrua og kryssing av Trondheimsfjorden. Statlige arbeidsplasser til Fosen. Midler til forsterkning av felles utviklingskompetanse; innovasjonssenter på Fosen. Videre prosess Dersom kommunestyrene ønsker en sammenslåing og Stortinget bekrefter dette 8. juni når ny kommunestruktur behandles, starter arbeidet med å gjennomføre en kommunesammenslåing. God medvirkning fra innbyggere og ansatte i dette arbeidet blir viktig. Indre Fosen etableres som ny kommune fra

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/17 Formannskap /17 Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Sissel Grimsrud RAPPORT OM UTVIKLINGSARBEID FOR VIDEREGÅENDE SKOLE I VANVIKAN Vedlegg 1 Rapport A strategi konsekvens felles videregående skole Vanvikan 2 Rapport- B-VEDLEGG-bakgrunn-fakta-medvirkning-felles vgs Sakens bakgrunn og innhold: Viser til fellesnemdas sak 36/2016 «Utviklingsarbeid for felles videregående skole i Vanvikan». Vedtaket ble: 1. Utviklingsarbeidet for felles videregående skole organiseres som et prosjekt. Fellesnemdas prosjektleder utpeker medlemmene i en administrativ flerfaglig prosjektgruppe. 2. Arbeidet skal resultere i en rapport som beskriver dagens status ved skolene og et realistisk scenario for felles/ny skole. I tillegg skal det gjøres en helhetlig vurdering som bygger på dagens status og fremtidsscenariet. Rapporten skal også inneholde en anbefaling om hvilken stedlig plassering i Vanvikan som totalt sett er best for fremtida i Indre Fosen. Resultatet skal foreligge innen Styringsgruppe for prosjektet blir Arbeidsgruppe 12, «Videregående skole» pluss ordfører i Leksvik og varaordfører i Rissa. Vurdering: Utgangspunktet for saken er at Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner ønsker robuste skoler. Leksvik og Rissa er vertskommuner for videregående skoler med spinkle studietilbud og elevtall. Fellesnemnda i Indre Fosen er opptatt av en helhetlig vurdering av skoletilbudet. Det er ønskelig å skape en langsiktig lokal løsning som gagner fylket, fosen-området og kommunen. 46

47 Styringsgruppa har hatt 9 møter og vært tett på prosjektgruppa. Styringsgruppa vurderte rapporten i møte den og kom med innspill til utbedring. Prosjektgruppa har hatt 8 møter og vurderte rapporten i møte Fylkeskommunens representanter har bidratt med fakta og refleksjon. På nåværende tidspunkt er det uklart om prosjektgruppa, som består av 15 representanter, slutter seg til hele eller kun til deler av rapporten. Prosjektledelsen håper at alle vil godkjenne faktadelen. Samtlige representanter vil trolig ikke slutte seg til forslaget om en felles fremtidig skole i Vanvikan. I tillegg til møter i styrings- og prosjektgruppa har det vært 8 møter i skolefaglig gruppe og noen i tomtegruppa. Fylkestinget i Sør-Trøndelag skal trolig behandle videregående skole med vekt på studietilbud og elevtall i juni Saken om en felles videregående skole i Indre Fosen avgjøres trolig av Fellesnemnda for Trøndelag i løpet av desember Prosjektleders innstilling: 1. Rapporten godkjennes og oversendes Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Referat fra styringsmøtet ble delt ut i møtet: 47

48 Votering: Et enstemmig Indre Fosen formannskap godkjente rådmannens innstilling med styringsgruppas justeringer. Endelig vedtak: 2. Rapporten, med vedtatte endringer, godkjennes og oversendes Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. 48

49 Etablering av en felles videregående skole i Vanvikan Arena for fag-, næring- og samfunnsutvikling Rapport med strategier og konsekvenser Indre Fosen Fellesnemd

50 INNHOLDSFORTEGNELSE STRATEGIDEL forslag til fremtidig situasjon... 2 INNSPILL FRA INNBYGGERE... 3 SKOLEFAGLIG TILBUD OG ELEVTALL... 4 NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV... 7 TRANSPORT... 8 SAMFUNN TOMT KONSEKVENSDEL endring for innbyggere og samfunn

51 Utgangspunktet for utredningen er at skoleeier, Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, ønsker robuste skoler. Leksvik og Rissa er vertskommuner for videregående skoler med nokså spinkle elevtall og studietilbud. Indre Fosen Fellesnemd har forsøkt å gjøre en helhetlig vurdering av lokalt skoletilbud og samfunn. Rapporten med vedlegget viser at det kan skapes en langsiktig løsning som gagner fylket, fosen-området og kommunen. Fylkeskommunene har bidratt med overordnede strategier og skolefaglige fakta. Indre Fosen Fellesnemd er ansvarlig for resultatet. Målet er å skape en felles videregående skole som blir en verdifull del av tilbudet for Fosen og Trøndelag, og representerer en løsning som totalt sett er best for fremtida i Indre Fosen kommune. Arbeidsmål har vært å lage en enkel helhetlig rapport med klart budskap. Rapporten inneholder: Strategidel med forslag om ett felles skoletilbud med innspill til studietilbud og elevtall samt noen samfunnsrelaterte tiltak. Konsekvensdel med refleksjon om endringer for samfunn og innbyggere. Vedlegget inneholder: Bakgrunn for arbeidet Faktadel med beskrivelse av dagens lokale studietilbud og elevtall samt noen tettsteder. Medvirkningsdel med synspunkter fra ulike innbyggergrupper. Både rapporten og vedlegget er forsøkt skrevet med en utforskende og saklig profil. Indre Fosen Fellesnemd anbefaler å etablere en fremtidsrettet skole med sterkt elevtall bredt og dypt yrkesforberedende og studieforberedende tilbud - teknologirelatert profil - spesialiserte relasjoner til variert nærings- og arbeidsliv med praktiske opplæringsmuligheter i hele kommunen - overkommelige reiseavstander for størsteparten av ungdommene - samlokalisert med annen virksomhet sentralt plassert i Vanvikan. Fremtidsbildet innfrir både skoleeiers og vertskommunenes ønskede kvaliteter. Dette blir et verdifullt skoletilbud, regionalt og lokalt. Løsningen er totalt sett best for fremtida i Indre Fosen kommune. STRATEGIDEL forslag til fremtidig situasjon Strategidelen bygger på faktadelens beskrivelse av eksisterende skoler og lokalsamfunn, medvirkningsdelen med innspill fra ulike grupper samt refleksjon i prosjekt- og styringsgruppa. Følgende spørsmål er sentralt: Innfris Trøndelags og Indre Fosens kvaliteter for felles videregående skole? Konklusjonen er at fylkeskommunale og kommunale kvaliteter innfris. Det betyr en moderne og framtidsrettet videregående skole - attraktiv og forutsigbar tilbudsstruktur for elever, næringsliv og ansatte - høy kvalitet med vekt på teknologi og realfag - samarbeid med lokalt næringsliv og FOU-miljøet ved NTNU minst ett attraktivt fylkestilbud - mulighet for å tiltrekke seg elever fra Trondheim. (Se Høringsnotat Felles videregående skole for Leksvik og Rissa, april 2016). Det innebærer også en felles videregående skole som blir en verdifull del av tilbudet for Fosen og Trøndelag samtidig som det representerer en løsning som totalt sett er best for fremtida i Indre Fosen kommune. (Se Intensjonsavtalen fra mars 2015 og Prosjektskisse fra oktober 2016.) 2 51

52 Forslaget til fremtidig situasjon har noe vekt på forebyggende folkehelse samt miljø og bærekraft, men har ikke vurdert løsninger i forhold til universell utforming og estetikk. Dette på grunn av fylkeskommunens ønske om selv å utrede aspekter ved bygg og økonomi. (Se Prosjektskisse fra oktober 2016 og Kommuneplanens samfunnsdeler fra 2014/2015.) INNSPILL FRA INNBYGGERE Figuren over er resultatet av medvirkningen. Det vil si innspill fra ungdomsrepresentanter, næringsledere, foreningsledere og innbyggere i Indre Fosen. 3 52

53 SKOLEFAGLIG TILBUD OG ELEVTALL Vi mener at løsningen ligger i å øke elevtallet. Det betyr å slå sammen skolene, rekruttere flere elever fra Rissa, Fosen og Trondheim. Det lar seg realisere om det studiefaglige tilbudet videreføres og utvides i bredde og dybde. I tillegg bør det bli et fylkesbasert tilbud. En felles skole bør ha et interessant og fremtidsrettet teknologirelatert tilbud, som er tilgjengelig både for studieforberedende og yrkesforberedende elever. Tilbudet kan relatere seg til flere fagområder: Olje og gass, maritimt (skipsfart), marint (hav), helse, IKT, energi- og miljøteknologi, mekanisk produksjon og produktutvikling, teknisk konsulentvirksomhet og annen industri. Under viser vi noen oversikter fra faktadelen. En videregående skole har følgende viktige funksjoner: - Utvikle elevers holdninger og verdier. - Formidle praktisk og teoretisk kunnskap med problemløsning. - Kvalifisere ungdom og voksne for faglærte yrker og videre studier. - Levere arbeidskraft til arbeids- og bedriftsliv. - Bidra til utvikling av fag, næring og samfunn. Videregående skoler er viktige leverandører av lokal, regional og nasjonal kompetanse. Lokale videregående tilbud, YRKESFAG Rissa vgs Leksvik vgs VG1 VG2 VG3 Bygg og anlegg x x Byggteknikk - x Helse og oppvekst x x Helsefagarbeider x x Barne- og ungdomsarbeid - x Elektro x - Teknikk og ind.prod. x x Industriteknologi x x Arbeidsmaskiner x - Påbygg studiekompetanse - x STUDIEFORBEREDENDE med studiespesialisering VG1 VG2 VG3 Fellesfag språkvalg: Tysk x x Fransk - x Spansk x - Realfag Matematikk R1 Matematikk R2 x x Kjemi 1 Kjemi 2 x x TOFX x - Biologi 1 / Biologi 2 x x Fysikk 1 x x Språk, samfunnsfag, økonomifag Internasjonal engelsk Samf. faglig engelsk x x Samfunnsøkonomi 1 Samfunnsøkonomi 2 x - Politikk og menneskerettigheter x - Samfunnsgeografi - x Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 - x Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 - x Sosiologi og sosialantropologi - x Psykologi 1 / Psykologi 2 - x Programfag fra idrettsfag (uten fordypning) Breddeidrett 1 x (+ VG1) x 4 53

54 Breddeidrett 2 x (+ VG1) - Elevtall for ett skoleår, Antall Leksvik videregående skole Rissa videregående skole VG1 42 av 47 = 89 % (16 år) 81 av 103 = 79 % (16 år) VG2 52 av 45 = 116 % (17 år) 40 av 93 = 43 % (17 år) VG3 25 av 38 = 66 % (18 år) 21 av 103 = 20 % (18 år) VG4 Sum 119 av 130 = 92 % (16-18 år) 142 av 299 = 47 % (16-18 år) Kilde: Rektorene Det er hovedsakelig Rissa-ungdom som går ved andre skoler. Om vi snur denne tendensen kan de bidra til å øke elevtallet ved en felles videregående skole. Leksvik-ungdommen har allerede en praksis med å gå lokalt. I faktadelen går det frem at «lekkasjen» til andre skoler skjer fra ungdom i flere Rissa-bygder. Lærlinger med hjemmeadresse i Indre Fosen med lærekontrakt i bedrift, snitt siste 10 år Leksvik Rissa Sum Kilde: Fylkeskommunene Det inngås årlig om lag 50 lærlingkontrakter med elever fra Leksvik og Rissa. I fylkeskommunens rapport våren 2016 mente Norconsult at et elevtall på var realistisk. Fylkeskommunens beregning våren 2017 er at det kan bli om lag elever mot år Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningen: 1. Prognosen til Norconsult. 2. Inngåtte lærekontrakter med bedrifter med postadresse i Rissa og Leksvik kommuner. 3. Dagens to skoletilbud slås sammen. a. Det utløser synergieffekter som kan gi økt elevtall på trinn 1, 2 og 3. b. Utvidelse av tilbudet med ett utdanningsprogram må vurderes opp mot muligheter ved trinn 2 og skolens kjønnsbalanse. 4. Ungdommens søkermønster endres ikke vesentlig selv om det blir en sammenslått skole. 5. Utvidet kapasitet på studiespesialisering gir grunnlag for utvidet programfagtilbudet på trinn 2 og 3. Dette forventes å redusere lekkasjen til andre studieforberedende programmer. 6. Det tas forbehold om endring i sentralt bestemt tilbudsstruktur. I foreløpig utkast er det foreslått en deling av programområdene på trinn 2 bl.a. innenfor byggfagene. 7. Ved beregning av andel kvinner og menn ved skolen legges fylkessnittet for utdanningsprogrammene til grunn. 8. Et fylkestilbud vil trekke til seg søkere fra Trøndelag. Inndeling av studietilbudet Plasstall Studieforberedende 165 Tunge yrkesfag 108 Lette yrkesfag 50 Totalt 323 Kilde: Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Andel kvinner Andel menn 43,6 % 56,2 % 5 54

55 Kilde: Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Om dagens skoler slås sammen får fellesskolen et nokså robust elevtall, yrkesfaglig tyngde og mest mannlige elever. Forslag til profil ved ett fremtidig felles studietilbud Skolens profil bør knyttes til det tekniske begrepet AUTONOME SYSTEMER. «Et autonomt system har evnen til å ta avgjørelser om egne handlinger mens det utfører en operasjon uten å påvirkes direkte av en operatør». Se Gemini.no. Begrepet er foreløpig mest brukt om selvgående farkoster (bil, båt, drone og robot), men teknologien vil etter hvert gjøre seg gjeldene i velferdsteknologi (omsorgsteknologi), landbruk, olje og gass, havbruk, forsvar og sannsynligvis alle skolens opplæringsområder. En slik PROFIL vil kunne prege hele skolen, fra fysisk utforming til innhold i så vel Helse og oppvekst, Teknikk og industriell produksjon, Elektrofag, og Bygg. Med dagens læreplaner vil trinn 2-løpet Automatisering naturligvis være høyaktuelt (Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag). Studieforberedende med Teknologi og forskningslære samt Entreprenørskap kan også uten videre spisse seg med en slik profil. Et test-område for selvgående fartøyer er under etablering i Trondheimsfjorden. Teknologimiljøet i Vanvikan har gjennom Fosen Innovasjon AS god kommunikasjon med NTNU innenfor flere områder. På dette området er det interessant å søke samarbeid med NTNU AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems). I samarbeid med lokalt næringsliv og FOU-miljøer i Trondheim bør det være mulig å utvikle nye læreplaner til et mer dedikert tilbud innenfor dette feltet, enten på videregående nivå eller som fagskoletilbud. Vi foreslår flere relevante tiltak som er utviklet fra fakta- og medvirkningsdelen. Styrke elevtallet og utvide studietilbudet med en teknologirelatert profil Nr Innspill til tiltak 1. Slå sammen dagens skoler for å styrke elevtall og utdanningstilbud. 2. Tilrettelegge for økt funksjonalitet, pedagogikk, administrativ drift og fagmiljø i nytt felles bygg. 3. Knytte skolens profil til det tekniske begrepet AUTONOME SYSTEMER. Profilen vil kunne prege hele skolen, fra fysisk utforming til innhold i alle fag. 4. Lage et fagskoletilbud tilsvarende forslaget over. 5. Videreføre dagens yrkesfag med Teknikk og industriell produksjon, Bygg og anlegg, Elektro, Helse og oppvekst. 6. Vurdere opprettelse av nytt yrkesfag som Naturbruk, Restaurant og matfag, eller annet. 7. Videreføre dagens studiefag med studiespesialisering. 8. Vurdere opprettelse av nytt studiefag, som Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, eller annet. 9. Videreføre dagens valgfag og fordypninger, som påbygg/studiekompetanse for yrkesfaglige elever, og tilsvarende for studieforberedende elever. 10. Vurdere opprettelse av nye valgfag og fordypninger, for eksempel innen Jord- og skogbruk, Natur- og havbruk, Maritim virksomhet, Velferdsteknologi, Energi og klima, Merkantile og administrative fag, Internasjonalisering marked, Kultur og kommunikasjon, samt Varehandel. 11. Øke elevenes arbeids-, omstillings- og innovasjonskompetanse. 12. Etablere voksenopplæring sammen med videregående skole. 6 55

56 13. Tilrettelegge for kantinedrift med varme måltider for å bygge folkehelse og bygge felles miljø. Kilde: Involverte i utredningsprosessen Innspillene til tiltak støtter flere av Trøndelags ønskede kvaliteter om en moderne og framtidsrettet videregående skole, med en attraktiv og forutsigbar tilbudsstruktur for elever, næringsliv og ansatte, høy kvalitet med vekt på teknologi og realfag, og minst ett attraktivt fylkestilbud. Innspillene støtter også Indre Fosens visjon om et verdifullt skoletilbud. Flere innspill dreier seg også om folkehelse og miljø med kantinedrift med varme måltider. NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Mulighetsrommet ligger i utvikling av et felles fremtidig tilbud med flere yrkesfaglige programmer og fordypninger, samt en sterkere studiespesialisering med flere valgfrie programmer. Skoletilbudet bør ha en teknologirelatert profil. Vekt på internasjonalisering, marked, kulturell innsikt og kommunikasjon er også aktuelt. Det er usikkert om varehandelens kompetansebehov blir ivaretatt. Det er imidlertid klart at landbruket ønsker et lokalt tilbud. Det bør nok også utvikles en flerfaglig lærlingestrategi. En felles skole bør også ha et fylkesbasert tilbud. I medvirkningsdelen viste næringsledere stort engasjement for de lokale videregående tilbudene med spesialiserings- og rekrutteringsmuligheter. Dagens næringsfaglige relasjoner kan videreføres og styrkes i en felles skole. Dette fordi det varierte arbeids- og næringslivet ligger på flere geografiske steder - der hvor innbyggerne bor. Under viser vi noen oversikter fra faktadelen. Bransjer i Indre Fosen med fordeling, 2015 Større arbeidsplasser, godkjente lærebedrifter og teknologibedrifter i Indre Fosen, feb Indre Fosen har få store virksomheter. De største er Rissa og Leksvik kommuner. Leksvik har om lag 30 opplæringsbedrifter siste 2 år. Mer enn 13 av om lag 100 sluttkompetanser er underveis. Dagens opplæringsbedrifter ligger i Leksvik sentrum, noen i Vanvikan og få i Seter- Hindrem. Kommunene har en stor andel av lærlingene. 7 56

57 Rissa har om lag 40 opplæringsbedrifter siste 2 år. Mer enn 20 av omlag 110 sluttkompetanser er underveis. Flesteparten av opplæringsbedriftene ligger i Rissa sentrum, flere i Stadsbygd, noen i Stjørna-Råkvåg, samt få i Fevåg-Hasselvika og Skaugdalen. Indre Fosen har potensiale til å få flere opplæringssteder og sluttkompetanser - særlig ved teknologirelaterte virksomheter i Vanvikan, men også i Leksvik og Rissa sentrum. Det er mange små virksomheter i landbruk, industri og service som også bør med her. Indre Fosen har 35 teknologirelaterte virksomheter, 29 i Leksvik og 6 i Rissa. I følge Impello-analysen 2016 kjennetegnes et teknologiselskap av at: Selskapets hovedaktivitet er basert på ny eller eksisterende teknologi (høyt kunnskapsinnhold) og der en vesentlig del av selskapets omsetning kommer fra egenutviklede produkter, metoder, teknologier, tjenester og kunnskap. Indre Fosen har et sårbart næringsliv der flere bedrifter sliter med å få positiv bunnlinje. Det er etablert et stort omstillingsprosjekt, med programleder og omstillingsstyre. Det skal brukes midler for å skape og utvikle varige arbeidsplasser. (Jfr. oversikten i vedleggets faktadel.) Vi foreslår flere relevante tiltak som er utviklet fra fakta- og medvirkningsdelen. Styrke nærings- og arbeidslivets relasjoner og dekke kompetansebehovene Nr Innspill til tiltak 1 Videreføre dagens skolefaglige tilbud og tilby noen nye programfag, valgfag og spesialiseringer som foreslått i tiltaksdelen over. 2 Videreføre dagens relasjoner med nærings- og arbeidsliv samt forskningsinstitusjoner. 3 Tilrettelegge for kontakt med private og offentlige virksomheter i hele den nye kommunen. 4 Utvikle en bransjerettet lærlingestrategi som styrker offentlige og private virksomheter. 5 Vurdere om det er et ubenyttet opplæringspotensiale hos vektsbedriftene. Kilde: Involverte i utredningsprosessen Flere av innspillene til tiltak støtter Trøndelags ønskede kvalitet om samarbeid med lokalt næringsliv og FOU-miljø ved NTNU. Flere innspill støtter også Indre Fosens visjon om et verdifullt skoletilbud. Flere innspill dreier seg om forebyggende folkehelse ved at elevene får nær kontakt med arbeidslivet og økt mulighet for senere arbeid. TRANSPORT Mulighetsrommet ligger i å plassere en felles videregående skole på et sentralt sted i Indre Fosen. Av de tre tettstedene er det Vanvikan som gir størsteparten av dagens ungdommer overkommelig reiseavstand på under 30 km. Det må tilrettelegges for hurtig skoleskyss fra bygdene til Vanvikan, særlig med tanke på Stjørna-Råkvåg og Fevåg-Hasselvika i Rissa kommune og Markabygda i Leksvik kommune. Rutetidene til hurtigbåt og ferge passer fint med skolestart og skoleslutt. Det offentlige busstilbudet må styrkes, særlig på strekningen Leksvik Vanvikan Rissa, på dag og kveld. 8 57

58 Under viser vi noen oversikter fra faktadelen. Kart over Indre Fosen med tettsteder, bygder og enkelte grender Avstander i Indre Fosen, 2016 Steder-avstander Skaugdalen Fevåg - Avstand til Leksvik sentrum Avstand til Rissa sentrum, km Avstand til Vanvikan, km Kilde: Google Råkvåg - Stadsbygd Rissa Hindrem - Vanvikan Leksvik Hasselvika Stjørna sentrum Seter sentrum Innbyggergrupper i Indre Fosen, 2016 Innbyggere Skaugdalen Fevåg - Råkvåg - Stadsbygd Rissa Hindrem - Vanvikan Leksvik Totalt Hasselvika Stjørna sentrum Seter sentrum Antall innbyggere Antall ungdom år Antall elever år ved skolene Antall år ved andre skoler, lærlinger, ansatte og hjemmeværende Kilde: Rektorene, desember Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2016, middels alternativ Elever med offentlig skyss og skysskostnader, (Det kommer mer fra ATB) Leksvik videregående Skole i Vanvikan Rissa videregående Antall elever 50 av 119 = 42 % 85 av 142 = 52 % Kostnader Kilde: Fylkeskommunen og rektorene 9 58

59 I dag skysses om lag halvparten (52 %) av elevene til sine skoler. Ved en eventuell felles videregående skole vil andelen med offentlig skyss øke. Dette vil skje om den felles skolen ligger i alle de tre tettstedene. Alle ungdommer i Indre Fosen, 2016 Ungdommer og Skole Skole Skole Akkumulert Skole Skole Skole Rissa reiseavstander Leksvik sentrum Vanvikan Rissa sentrum Leksvik Vanvikan Kortere enn 1 mil Antall / pros 89 / 21% Ant / pros 36 / 8% Ant / pros 115 / 27% Kortere enn 1 mil Ant pros 89 / 21% Ant pros 36 / 8% Ant pros 115 / 27% 1-2 mil 5 / 1% 203 / 47% 172 / 40% Mindre enn 2 mil 94 / 22% 239 / 56% 287 / 67% 2-3 mil 36 / 8% 118 / 28% 0 / 0% Mindre enn 3 mil 130 / 30% 357 / 83% 287 / 67% 3-4 mil 29 / 7% 24 / 6% 5 / 1% Mindre enn 4 mil 159 / 37% 381 / 89% 292 / 68% 4-5 mil 198 / 46% 48 / 11% 137 / 35% Mindre enn 5 mil 357 / 83% 429 / 100% 429 / 100% 5-6 mil 48 / 11% Mindre enn 6 mil 405 / 94% 429 / 100% 429 / 100% 6-7 mil 24 / 6% Mindre enn 7 mil 429 / 100% 429 / 100% 429 / 100% 429 elever = 100% 429=100% 429=100% 429=100% 429=100% 429 / 100% Kommentarer Om skolen blir i Leksvik sentrum vil 30 % ungdom ha mindre enn 30 km reiseavstand og 63 % vil ha lengre enn 40 km reiseavstand. Om skolen blir i Rissa vil 67 % ungdom ha mindre enn 30 km reiseavstand og 32 % vil ha lengre enn 40 km reiseavstand. Om skolen blir i Vanvikan vil 83 % ungdom ha mindre enn 30 km reiseavstand og 11 % vil ha lengre enn 40 km reiseavstand. Skole i Rissa sentrum Skole i Vanvikan Skole i Leksvik sentrum Alle ungdommer i Indre Fosen Lengre enn 30 km reisevei 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 3-4 mil 4-5 mil 5-6 mil 6-7 mil Skole i Rissa sentrum Skole i Vanvikan Skole i Leksvik sentrum Alle ungdommer i Indre Fosen Kortere enn 30 km reiseavstand Kortere enn 1 mil 1-2 mil 2-3 mil Hele 83 % av ungdommen i Indre Fosen vil få kortere reiseavstand enn 30 km om skolen blir i Vanvikan, 67 % om den blir i Rissa og 30 % om den felles videregående skolen blir i Leksvik. Vi foreslår flere relevante tiltak som er utviklet fra fakta- og medvirkningsdelen

60 Etablere hurtig transport og korte reiseavstander for flesteparten av ungdommene Nr Innspill til tiltak 1 Gå inn for at flesteparten av elevene får kortere reisevei enn 30 km. 2 Bygge ny felles skole i sentrale Vanvikan - gjerne samlokalisert med voksenopplæring, kulturskole, bibliotek, samfunnshus, aula og konferanserom samt kantine. (Samlokalisering med barne- og ungdomsskole er aktuelt.) (Samlokalisering med varehandel er også aktuelt, men ikke med industri.) 3 Tilrettelegge for hurtig transport til og fra skolen med korteste vei. Gjelder særlig for elever fra Stjørna Råkvåg. 4 Utvide det offentlige busstilbudet mellom tettstedene Leksvik, Vanvikan og Rissa, på dag og kveld. 5 Tilrettelegge for trafikksikre løsninger for gående og syklende samt elever og ansatte som kommer med buss, hurtigbåt og bil. 6 Tilrettelegge for et utvidet busstilbud mellom tettsteder, bygder og grender, særlig på kveld. 7 Markedsføre utdanningstilbudet overfor Trondheim og andre kommuner på Fosen. Kilde: Involverte i utredningsprosessen To innspill støtter Trøndelags ønske om mulighet for å tiltrekke seg elever fra Trondheim. Flere innspill støtter Indre Fosens om løsning som totalt sett er best for fremtida. Flere innspill dreier seg også om forebyggende folkehelse ved at elevene kan bo hjemme. SAMFUNN Mulighetsrommet ligger i det sentrale tettstedet Vanvikan - med nødvendig infrastruktur. Etablering av en felles videregående skole vil realisere både kommuneplanens samfunnsdel og intensjonsavtalen gjennom ekstra samfunnsutvikling. Det vil også medføre en betydelig satsing på utvikling av fellesskap. Felles skole i Vanvikan vil gi ungdom en fremtidsrettet plattform med flere muligheter: Samtidig som elevene gjennomfører interessante utdanningstilbud, har kontakt med teknologirelaterte og andre virksomheter, deltar i mangfoldig ungdomsmiljø, utvikler tettstedet, så har de korte reiseavstand til hele Indre Fosen og Trondheim. Under viser vi noen av oversiktene fra faktadelen. Befolkning Innbyggere i Leksvik kommune, fakta 2016 og prognose 2026 Seter-Hindrem Vanvikan Leksvik sentrum Leksvik totalt Alle åringer Alle innbyggere Innbyggere i % av total befolkning 7 % 7 % 30 % 30 % 63 % 63 % 100 % 100 % Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2016, middels alternativ Befolkning i Rissa kommune, fakta 2016 og prognose 2026 Fevåg- Stjørna- Rissa Skaugdalen Hasselvika Råkvåg Stadsbygd sentrum Rissa totalt Alle åringer Alle innbyggere Innbyggere i % av tot.befolkning 7 % 7 % 9 % 9 % 11 % 11 % 28 % 28 % 44 % 45 % 100 % 100 % 11 60

61 Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2016, middels alternativ Befolkning i Indre Fosen kommune, fakta 2016 og prognose 2026 Leksvik kommune Rissa kommune Indre Fosen totalt Alle åringer Alle innbyggere Innbyggere i % av total befolkning 35 % 35 % 65 % 66 % 100 % 100 % Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2016, middels alternativ Befolkningsprognosen for Indre Fosen og tettstedene Leksvik sentrum, Rissa og Vanvikan er positiv. Prognosen for åringer er i forsiktig nedgang, særlig i Rissa. Faktadelen viser at Vanvikan har mange innbyggere, offentlige tjenester, private tilbud, ungdomsaktiviteter og et innovativt næringsliv. Vi foreslår flere relevante tiltak som er utviklet fra fakta- og medvirkningsdelen. Bygge og trygge fellesskap og samfunn Nr Innspill til tiltak 1 Realisere Indre Fosens Intensjonsavtale fra Realisere Kommuneplanens samfunnsdel for Leksvik fra Tilrettelegge for en fremtidsrettet arena med mange muligheter i skoletiden, så som dialog med næringsdrivende, sosialt ungdomsfelleskap, kontakt med foreninger, utvikling av tettstedet og kort avstand til ulike deler i den nye kommunen og regionhovedstaden. 4 Tilrettelegge aktiviteter og bespisning for elever som av forskjellige grunner tilbringer noe av fritiden sin ved skolens område. 5 Øke helsesøsterressursen fra dagens % opp til %. 6 Markedsføre Vanvikan som en god fremtidig bokommune overfor Trondheim. Kilde: Involverte i utredningsprosessen Flere innspill støtter Trøndelags ønske om mulighet for å tiltrekke seg elever fra Trondheim. Flere innspill støtter Indre Fosens ønske om et verdifullt skoletilbud og en løsning som totalt sett er best for fremtida. Flere innspill dreier seg også om folkehelse som fremmer aktiviteter, bespisning og økt helsesøsterressurs. TOMT Mulighetsrommet er stort og variert ved tomtealternativene Vanvikan barne- og ungdomsskole, Bortistu/Samfunnshuset samt Småbåthavna. Alle tre kan trolig realiseres som arenaer med interessante utdanningstilbud, dialog med offentlige og private virksomheter, sosialt fellesskap, tilgang til idrettshall, utvikling av tettsted og ny kommune, samt med korte avstander til hele Indre Fosen og Trondheim. Det kan skapes attraktive visuelle skoler på de tre stedene. Barne- og ungdomsskolen og Bortistu/Samfunnshuset er de planfaglig foretrukne alternativene. Småbåthavna har allikevel en markedsrelatert betydning som Bortistu/Samfunnshuset og Vanvikan barne- og ungdomsskole ikke har: En spektakulær arena ved fjorden og hurtigbåten. De kapital- og miljørelaterte aspektene ved tomta er noenlunde kjent, men det er ikke arealstørrelsen eller behovet for øvrig sentrumsvekst

62 Under viser vi kartet fra faktadelen. Tomtealternativene i Vanvikan Vi foreslår flere relevante tiltak som er utviklet fra fakta- og medvirkningsdelen. Tilgjengelig og iøynefallende beliggenhet Nr Innspill til tltak 1 Velge tomt for ny felles videregående skole ved: Vanvikan barne- og ungdomsskole Bortistu/Samfunnshuset Småbåthavna 2 Starte klargjøring av tomtealternativene som har flere rekkefølgekrav med tidshorisont og prisanslag. Kilde: Involverte i utredningsprosessen Innspillene støtter Trøndelags ønske om mulighet for å tiltrekke seg elever fra Trondheim. Innspillene støtter Indre Fosens om verdifullt skoletilbud og en løsning som totalt sett er best for fremtida. Det er ukjent hvilken tomt som er best for folkehelse, miljø og estetikk. Kvaliteten ved en videregående skole synes særlig avhengig av skolefaglig tilbud og elevtall, relasjonener til nærings- og arbeidsliv, gode transportmuligheter og nødvendig tjenester (som helsesøster, psykolog, osv.). Lokalsamfunnets infrastruktur synes ikke av vesentlig betydning for skolerelaterte aktiviteter (jfr. skolegruppas møte ) Flere forhold kvalifiserer for at en felles videregående skole bør ligge i sentrale Vanvikan

63 KONSEKVENSDEL endring for innbyggere og samfunn Det er godt å bo i Trøndelag, på fantastiske Fosen og i Indre Fosens tettsteder, bygder og grender. Vi inngår i en stor bolig-, arbeids- og serviceregion. Daglig pendler over 1000 innbyggere til jobber i Trondheim og omegn. Daglig reiser flere hundre trondheimere til Fosen. Det synes lite fremtidsrettet å kreve stillstand i tettsteder, arbeidsplasser og skoler. Regioner, regionbyer og kommuner er i endring, på mange områder. Kommunereformens intensjon om bedre tjenester, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokrati medfører forandring. Innbyggere, ansatte og elever bør omstille seg og skape nye langsiktige og robuste løsninger for framtida. Det er mange grunner til at Indre Fosen Fellesnemd ønsker felles videregående skole i Vanvikan. 1. Langsiktig og fremtidsrettet tilbud som er interessant for hele bo-, arbeids- og serviceregionen. 2. Regionens og kommunens flerfaglige satsing på teknologirelaterte virksomheter. 3. Sterke bånd mellom skole, forskningsmiljø og arbeidsliv. 4. Relasjonene til nærings- og arbeidsliv i regionen og hele den nye kommunen. 5. Felles videregående opplæring for ungdom fra hele den nye kommunen. 6. Dekning av elevers og arbeidsgiveres fremtidige kompetansebehov. 7. Relevante lag og foreninger i undervisningen. 8. Overkommelige reiseavstander for flesteparten av ungdommer og ansatte. 9. Kommunereformens intensjon om sterkere regional og lokal samfunnsutvikling. 10. Intensjonsavtalen mellom Leksvik og Rissa. 11. Kommuneplanens samfunnsdel i Leksvik. 12. Felles tilhørighet blant innbyggere i hele kommunen. 13. Ungdom i hele kommunen blir kjent med hverandre. 14. Felles skole på sentral utsiktstomt nært Trondheim, samlokalisert med kommunale tjenester som bibliotek, voksenopplæring, aula og møtelokaler. Eventuelt samlokalisert med barne- og ungdomsskole eller handel, ikke industri. 15. Bygg med klare kvaliteter med tanke på estetikk, funksjonalitet, pedagogikk, administrativ drift og fagmiljø. 16. Folkehelse og miljø med kantine som har varme måltider og sosialt samvær. Det er også mange argumenter for at fellesskolen skal forbli i Rissa eller i Leksvik. Den forrige utredningen, våren 2016, belyste fordeler og ulemper ved ulike organisatoriske løsninger. Her er det ønskelig å reflektere litt omkring 2 scenarier: Hva skjer med dagens skoler ila. av 5-10 års tid når elev- og undomstall reduseres? Hva skjer med bygder, virksomheter, elever og ansatte når en felles videregående skole etableres i Vanvikan? Fremtidsbilde dagens skoler opprettholdes Betraktningen er at Leksvik videregående skole trolig avvikles først så kommer turen til Rissa. Ungdommene kan velge å reise til Åfjord, Bjugn eller Trondheim. Uten videregående skole i den nye kommunen må visjoner og mål justeres. Ønsket om økt innbyggertall, verdiskaping, flere næringsdrivende, bedre tjenester og samferdsel, samt utvikling av sjarmerende tettsteder kan trolig glemmes. Tilbake er voksne og eldre innbyggere - mange unge reiser ut, bor på hybel, får jobb og bosetter seg andre steder. Fremtidsbilde etablering av en attraktiv fellesskole i Vanvikan 14 63

64 Vurderingen er at Trøndelag, Fosen og Indre Fosen kan få et nytt verdifullt skoletilbud. Både elever samt nærings- og arbeidsliv får dekt sine kompetansebehov og det blir optimisme. Det blir økt innbyggertall, verdiskaping, flere næringsdrivende, bedre tjenester og samferdsel, samt utvikling av sjarmerende tettsteder. Mange unge går på skole, får jobb og bosetter seg lokalt. Hva koster det egentlig elever, som allerede har offentlig skyss til skolen, å skysses et annet sted? Hva koster det de som hittil har sluppet skyss, faktisk å bli skysset? Det samme gjelder på lærersiden. For mange dreier kostnaden seg om minutter tapt fritid. Verdifull tid, men isteden er elever og ansatte ved et attraktivt og stabilt skoletilbud og arbeidssted, med regional og lokal betydning. Hva koster det egentlig arbeidsgivere i Rissa og Leksvik sentrum at felles skole ligger km lengre vekk? Med dagens og fremtidens kommunikasjonsløsninger koster det trolig lite. Elever kan fortsatt være lærlinger i tettsteder og bygder, der de bor. Nærings- og arbeidsliv får tilgang på bredere og mer spesialisert kompetanse, og kan rekruttere arbeidskraft fra alle deler av den nye kommunen. Omstilling til ny virkelighet kan kjennetegnes av lyst og ulyst. Det synes lite visjonært å kreve stillstand i tettsteder, arbeidsplasser og skoler. Alle bør ta aktive valg og trene på omstilling. Indre Fosen Fellesnemd er trygg på at etablering av en felles videregående skole i Vanvikan blir en langsiktig og god løsning - for Indre Fosen, Fosen og Trøndelag

65 Etablering av en felles videregående skole i Vanvikan Arena for fag-, næring- og samfunnsutvikling Vedlegg med bakgrunn, fakta og medvirkning Indre Fosen Fellesnemd

66 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN med informasjon om saken... 2 FØRINGER... 2 ORGANISERING AV ARBEIDET... 3 PRESISERING AV OPPDRAGET... 4 TILNÆRMING... 6 FAKTADEL beskrivelse av dagens situasjon... 6 SKOLEFAGLIG TILBUD OG ELEVTALL... 7 NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV TRANSPORT SAMFUNN TOMT ØKONOMI OG BYGG MEDVIRKNINGSDEL innspill fra forskjellige grupper

67 Utgangspunktet for utredningen er at skoleeier, Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, ønsker robuste skoler. Leksvik og Rissa er vertskommuner for videregående skoler med nokså spinkle elevtall og studietilbud. Indre Fosen Fellesnemd har forsøkt å gjøre en helhetlig vurdering av lokalt skoletilbud og samfunn. BAKGRUNN med informasjon om saken FØRINGER Utredningen om en felles videregående skole i Indre Fosen styres av flere politiske dokumenter og vedtak. De viktigste refereres her - oversikten er ikke fullstendig. Sør-Trøndelag fylkeskommune - fylkestingets vedtak i sak 133/16 Fylkeskommunen som skoleeier skal ha en førende rolle i utredningsarbeidet om mulig sammenslåing av Leksvik og Rissa videregående skoler. Fylkesrådmannen bes innlede dialog med Indre Fosen kommune om roller, ansvar og samarbeid i utredningsarbeide. Sør-Trøndelag fylkeskommune - fylkestingets vedtak i sak 92/16 1. Fylkestinget ber om at rådmannen foretar videre utredning av spørsmålet om sammenslåing av Rissa og Leksvik videregående skoler, med spesiell vekt på følgende: Økonomien i prosjektet, herunder tomtekostnad, inntekt som følge av evt salg av dagens bygningsmasse og tomt, og besparelser som følge av at man går fra to til en skole. Det totale transportbehovet og skysskostnader. Skolestørrelse og mulig tilbudsstruktur, og hvordan dette påvirker elevtallet. Involvering av aktuelle aktører som næringsliv, idrett og frivillighet. 2. Spørsmålet om sammenslåing og eventuell lokalisering av ny skole, må ses i sammenheng med diskusjonen om tilbudet på Fosen som helhet. Ny sak om Rissa og Leksvik videregående skoler legges fram i løpet av 2017 og må sees i sammenheng med samlet skolestruktur og ressursbruk i det nye fylket. Nord-Trøndelag fylkeskommune - fylkestingets vedtak i sak 35/16 1. Fylkestinget vedtar at Leksvik- og Rissa videregående skole slås sammen til en felles videregående skole. 2. Fylkestinget vedtar at den nye videregående skolen samles i et felles bygg og mener at Vanvikan er den beste løsningen for lokalisering. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet innlede forhandlinger med vertskommunen om forhold som angår lokalisering, bygging, økonomi og framdrift for den eventuelle nye videregående skolen i Vanvikan. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet om å arbeide for en framdriftsplan som gjør det mulig at den nye skolen står ferdig høsten Fylkestinget ber om at det legges fram en ny sak for fellesnemnda i desember 2016 som omfatter: - Innhold i skolen, skolestørrelse, skoleskyss og kostnader. - Anbefaling om iverksettelsestidspunkt for felles videregående skole. Indre Fosen kommune - intensjonsavtale - vedtatt av Leksvik og Rissas kommunestyre Videregående skole er fylkeskommunes oppgave, men det er viktig for lokalpolitikerne i Rissa og Leksvik å mene noe om framtidig struktur. - Vårt fremtidige mål er en attraktiv og moderne skole som satser på høy kvalitet innen studiespesialisering, teknologi, realfag, yrkesutdanning og gründerskap, som drar veksler på forsknings- 2 67

68 og utdanningsmiljøet i Trondheim, Matematikkbølgen på Amborneset, næringslivet og geografien i den nye kommunen. - Det er ambisjoner om å tilby flere valgmuligheter enn dagens to skoler. Nærheten og tilknytningen til Trondheim betyr imidlertid mye for begge kommuner. I samarbeid med fylkeskommunene skal det utredes og arbeides for en felles videregående skole som legges til Vanvikan. - Målet er at skolen blir så god at den også tiltrekker seg elever og lærere/kompetanse fra bl.a. Trondheim. Indre Fosen kommune - samfunnsdel - vedtatt av Leksvik kommunestyre , Rissa Planen i Leksvik har blant annet følgende tekst: Bidra til at videregående skole får en sterk og hensiktsmessig utvikling og plassering i forhold til behov i befolkning, arbeidsliv og samfunn. Begge kommunene har mål med betydning for utvikling av samfunn. Begge ønsker å vektlegge: - Forebyggende arbeid og folkehelse. - Miljø og bærekraft. - Universell utforming og estetikk. Dette kan ses som satsingsområder eller suksessfaktorer i arbeid med utvikling av samfunn. Indre Fosen kommune - fellesnemdas vedtak Utviklingsarbeidet for felles videregående skole organiseres som et prosjekt. Fellesnemdas prosjektleder utpeker medlemmene i en administrativ flerfaglig prosjektgruppe. 2. Arbeidet skal resultere i en rapport som beskriver: a. Dagens status ved skolene. b. Realistisk scenario for felles/ny skole. I tillegg skal det gjøres: c. En helhetlig vurdering som bygger på dagens status og fremtidsscenariet. Rapporten skal også inneholde: d. En anbefaling om hvilken stedlig plassering i Vanvikan som totalt sett er best for fremtida i Indre Fosen. Resultatet skal foreligge innen Styringsgruppen for prosjektet blir Arbeidsgruppe 12 «Videregående skole» pluss ordfører i Leksvik og varaordfører i Rissa. ORGANISERING AV ARBEIDET Utredningen er gjort av en kommunal prosjektgruppe i samarbeid med noen fylkeskommunale representanter. Prosjektlederen fra Indre Fosen har rapportert jevnlig til lokal administrativ og politisk ledelse. Prosjektsjefen fra Sør-Trøndelag, og de øvrige fylkeskommunale representantene, har også holdt sine ledere orientert. Utredningen er bestilt av og levert til Fellesnemda for Indre Fosen. Styringsgruppe Politiske aktører Leksvik kommune Rissa kommune Steinar Saghaug fellesnemdas leder/ordfører Bjørnar Buhaug varaordfører Knut Ola Vang opposisjonsleder Ove Vollan fellesnemdas nestleder/ordfører/leder styringsgruppa Liv Darell varaordfører Tone Sumstad Nyeng medlem av kommunestyre/fylkesting Prosjektgruppe 3 68

69 Indre Fosen kommune Siri Vannebo - arealsjef Anthonios Bruheim Markakis - planlegger Ørjan Dahl - økonomisjef Olbert Aasan - næringssjef Sissel Grimsrud - prosjektleder Fylkeskommunal samarbeidsgruppe Faglige aktører Fylkeskommunen i Nord- Trøndelag Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Leksvik videregående skole Rissa videregående skole Bente Kvam - fagleder/saksbehandler Tore Bruem - seksjonsleder for struktur og pedagogisk utvikling Rune Gjermo eiendomsleder Roger Nordahl prosjektsjef/saksbehandler i Bygg- og eiendomstjenesten Kari Solberg brukerkoordinator i Bygg- og eiendomstjenesten John Evjenth seniorrådgiver i Fagenhet for videregående opplæring Rune Venås - bygge- og eiendomssjef Borghild Buhaug rektor Wenche Bygballe - tillitsvalgt Arild Ofstad - rektor Geir Arne Bosnes - tillitsvalgt Rissa kommunes satsingsgruppe for folkehelse, miljø og estetikk er orientert og har gitt noen innspill underveis i prosessen. PRESISERING AV OPPDRAGET Oppdraget består i å belyse mange faktorer, noen gamle og noen nye, omtrent som under. Fylkestinget i Sør-Trøndelag 1-Økonomi 2- Transport 3- Skole 4- Involvering Tomtekostnad Total transport Tilbud Næringsliv Inntekt ved salg av bygningsmasse og tomt Besparelse ved overgang fra to til en skole Skysskostnader Elevtall Idrett Frivillighet Fylkeskommunen ønsker at de nevnte faktorene blir belyst/behandlet i juni og desember Fylkestinget i Nord-Trøndelag 1-Økonomi 2- Transport 3- Skole 4- Involvering Kostnader Skoleskyss Innhold i skolen Anbefaling om iverksettelsestidspunkt for felles videregående skole Fylkeskommunen ønsker at de forannevnte faktorene blir belyst. Fremstilling av de nye faktaene som Fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag ba om, er innlemmet i oppdraget fra Fellesnemda for Indre Fosen. Den kommunale prosjektgruppa har belyst både foreliggende og nye fakta, og forsøkt å sette de inn i en en helhetlig sammenheng. Totalt er det 42 fakta. 4 69

70 Fakta-oversikt Skoletilbud Tomt Økonomi-bygg Transport Næring Samfunn Involvering Tilbudsstruktur - med vekt på teknologi-realfag Elevtall Skolens visjon og mål Yrkesfaglig fordypning med arbeidspraksis Antall lærlingeplasser med faglig fordeling lokalt og regionalt Samarbeid med lokalt næringsliv og forskningsmiljø Skolens bruk av lokalsamfunnet Lokalsamfunnets bruk av skolen Tomtebeskriv elser og - alternativer Tomtealternativenes kostnader (grunnlagsinvesteringer) Lokalisering -Havna -Bortistu -Hallen Samlet driftsregnskap/budsjett Kostnad per elev Avstander - reisetider Antall elever med offentlig skyss Næringsstruktur i kommunene Aktive foretak/virksomheter i tettstedene med antall ansatte Energibruk Skysskostnader Viktige nærings- og arbeidslivsaktører Kostnad ved oppgradering av trafikksikkerhet Kostnad ved renovering og påbygg som innfrir dagens og fremtidens tilbudsstruktur -aula? Kostnad ved å bygge ny skole som innfrir dagens og fremtidens tilbudsstruktur -aula? Skisser med innvendig og utvendig areal Flyttekostnad Tomtekostnad Behov for hybler for ukependlende elever Muligheter for offentlig transport Total transport Sentrum, tettsteder, bygder og grender Forventet elevtallsutvikling Befolkningstall med utvikling Tilrettelagte naturområder Sportslige arenaer Sosiale møtesteder Organisasjoner Kort beskrivelse av lokalsamfunn Næringsliv Idrett Frivillighet Arild, Borghild, Wenche, Geir Arne, Sissel + fylkeskomm. adm. repres. Siri, Anthonios + fylkeskomm. adm. repres + ordførere Inntekt ved salg av bygnings-masse, tomt Besparelse ved overgang fra to til en skole Fylkekommunens adm. representanter Wenche, Geir Arne, Sis + fylkeskommunens adm. representanter Olbert + ordfører Ove og Steinar Sis + prosjektgruppe + styringsgruppe Ordfører Ove og Steinar Prosjektsjef R. Nordahl og prosjektleder S. Grimsrud gjorde følgende avtale i møte : Fosen fortsetter med å kartlegge dagens status på flere områder ved skolene. Prosjektleder Indre Fosen sender prosjektleder i Sør-Trøndelag fylkeskommune en oppjustert prosjektskisse, slik at det kan lages en fremdriftsplan ila. 14. dager/desember. Fosens tidshorisont tilpasses fylkeskommunens politiske fremdrift. Dvs. at det blir 2 måneder lengre horisont på prosjektarbeidet, ca. 1. mai. Prosjektgruppa samarbeider med flere representanter fra Sør- og Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen vil ta den bygnings-økonomiske prosessen selv. (Noe dårlig erfaring med å la eksterne ta dette, pluss at det er 2-3 måneder for tidlig.) Fylkeskommunen lager en politisk sak i juni 2017 om studieprogram og elevtall. Vedtaket er forutsetning for å la en arkitekt gjøre et mulighetsstudie høsten Det blir et administrativt fellesmøte med noen få fra Nord- og Sør-Trøndelag og Indre Fosen 11. januar klokka i LIV- bygget. Deretter blir det administrative møter i hovedsak hver tredje uke på nyåret. Møtet resulterte i et notatet som ble lagt frem for prosjektleder Vigdis Bolås i Indre Fosen og oppvekstdirektør Inger Christensen i Sør-Trøndelag fylkeskommune. 5 70

71 Prosjektsjef R. Nordahl viste også til at fylkeskommunens tomtekriterier består av flere forhold: Skolebygg bør også brukes utenfor skoletida. Kompakte bygg bør helst være uten skråning pga. blindsoner. Det bør være sammenheng mellom utdanningsprogram og felles miljø. Det er behov for å sikre utearbeidsområder. Varelevering bør skje i trafikksikker sone uten rygging, helst med sirkel. Det bør tilrettelegges for gående og syklende, men helst ikke for elever med scootere. Det bør bygges nært ferdselsårer for buss, hurtigbåt, osv. Det bør helst være moderat parkering for ansatte. Rekkefølgekravene bør avklares. Kravene ble formidlet til tomtegruppa ved plansjef Siri Vannebo og planmedarbeider Anthonios M. Bruheim 30. november TILNÆRMING Vedlegget med bakgrunnsinformasjon samt fakta- og medvirkningsdel er forsøkt fremstilt enkelt, forståelig og kort. Det samme gjelder for rapporten med strategidel og konsekvensdel. Status ved dagens skoler forelå i hovedsak før konkretisering av kvaliteter ved en ny felles skole. Hensikten var å sammenligne på tvers av dagens to skoler, og så utvikle forslag om en ny fremtidig skole. Omtrent som vist under. Fremdriftsoversikt Aspekter Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Dagens skoletilbud Fremtidig skoletilbud Beskrivelse tomter Valg av tomter Dagens transport Fremtidig transport Næring Samfunn Økonomi og bygg? Involvering Sak - Indre Fosen Sak - Trøndelag Prosessen ble altså delt inn i faktadel i november februar og vurderingsdel i mars april. Det har vært medvirkning for medlemmer i Ungdomsråd, næringsledere, foreningsledere og innbyggere. Møtereferatene ligger på kommunens hjemmeside og en oppsummering er med i vedlegget her. En figur som viser innbyggergruppenes innspill står i rapportens strategidel. FAKTADEL beskrivelse av dagens situasjon Det dreier seg om 2 av totalt 32 videregående skoler i Trøndelag - 21 i sør og 11 i nord. Her beskrives noen forhold ved Leksvik og Rissa videregående skoler med foreliggende og nye fakta. I tillegg fremheves noen forhold ved lokalsamfunnene. Temaene deles inn i skolefag og elevtall, næring, samfunn, transport og tomtealternativer. På slutten av hvert område gjøres det noen betraktninger. (Økonomi og bygg tas ikke - de utredes av fylkeskommunen selv.) 6 71

72 SKOLEFAGLIG TILBUD OG ELEVTALL Her belyses følgende spørsmål: Dekkes elevenes behov for kompetanse av dagens skolefaglige tilbud, eller bør noe endres i ett felles tilbud? Kan dagens elevtall videreføres og faktisk styrkes i en felles skole? I det følgende ser vi noe på lovverk, intensjoner og føringer - så på lokale forhold med vekt på yrkesforberedende og studieforberedende tilbud. Vi fokuserer kanskje noe mindre på den studieforberedende situasjonen. Dette fordi den yrkesforberedende situasjonen er særdeles viktig. Det fins flere utfordringer: Arbeids- og næringslivets behov for kompetanse, yrkesfaglige program med fordypnings- og påbygningsmuligheter, samt bærekraftige elevtall. FØRINGER Trolig kan en si at videregående skoler har flere viktige funksjoner. Det dreier seg om å: - Utvikle elevers holdninger og verdier. - Formidle praktisk og teoretisk kunnskap med problemløsning. - Kvalifisere ungdom og voksne for faglærte yrker og videre studier. - Levere arbeidskraft til arbeids- og bedriftsliv. - Bidra til å utvikle fag, næring og samfunn. Videregående skoler er viktige leverandører av både lokal, regional og nasjonal kompetanse. Opplæringslovens intensjoner og kompleksitet 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. 7 72

73 Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. Departementet gir forskrift i medhald av 3-4 første leddet om kva for fag som skal ha læretid i bedrift, og nærmare føresegner om opplæringsordninga for dei ulike faga Kven som er lærling, praksisbrevkandidat og lærekandidat Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i 3-4. Praksisbrevkandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve. Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Når lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar får opplæring i skole, gjeld reglane for elevar. Andre nasjonale føringer Målet for Kunnskapsløftet (som ble innført 2006) er forbedrede læringsresultater for alle elever. Norsk skole skal være en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal gis de samme mulighetene til å utvikle evnene sine. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring. Lærlingplakaten Skolen og lærebedrifta skal: Gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre. Stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane. Stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking. Stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. Leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid. Fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar. Stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren. Medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring. Leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen. Leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte. Teksten over bekrefter at skolen og lærebedriftene er underlagt svært klare føringer og ambisjoner. Planprogram - Regional strategi for arbeidskraft og kompetanse Tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse, samt opprettholdelse og videreutvikling av eksisterende kompetanse i virksomheter, er avgjørende for å sikre økt verdiskaping, vekst og likeverdige levekår i hele landet. Det jobbes med en nasjonal kompetansestrategi som favner de største utfordringene på tvers av ulike 8 73

74 sektormyndigheter og forvaltningsnivå innen utdannings-, arbeidsmarkeds og næringsområdene. Regional planlegging gir et godt utgangspunkt for bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og sektorer og mellom private og offentlige aktører på dette feltet. Utfordringsbildet må drøftes ut fra ulike ståsted. Fokus vil ikke primært ligge på kompetanse-tilbydernes ansvar og tilbud, men like mye rettes mot kompetansebehov og -etterspørsel, inkludert rekruttering og kvalifisering av arbeidskraft. Tilnærmingen må dekke flere innfallsvinkler: Individets med ungdom som skal finne sin retning og «lære å lære» samt voksne som må/vil omstilles. Arbeidslivets virksomheter som skal rekruttere arbeidskraft og sikre kompetanse. Samfunnets behov, interesser og perspektiver. Det må utvikles felles mål og strategier innenfor de viktigste områdene, med utgangspunkt i hver aktørs ansvarsområde og virkemidler. Regionale og lokale føringer Fokus Leksvik videregående skole Rissa videregående skole Fylkeskommunens ambisjon/visjon Fylkets mål Fylkeskommunens verdier Her alt e mulig uansett. 1.Elevene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden. 2.Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. 3.Elevene skal ha et snitt på minimum karakteren 3 i eksamenskarakter for matematikk fellesfag. 4.Fraværet i Nord-Trøndelag skal reduseres. Du skal være med å bestemme. Du skal kunne utvikle dine talenter. Det skal være kort vei fra idé til handling. Bli Europas mest kreative region (Kreative Trøndelag). 1.Økt læringsutbytte for alle elever. 2.Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 3.Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, og det er nulltoleranse for mobbing. 4.Det skal sikres kvalitet i hele det 13-årige opplæringsløpet. Gjøre hverandre gode, være grensesprengende. Sammen skaper vi den beste framtida. Skolens visjon En skole for lokalsamfunnet. Et godt sted å lære hvor vi vil: -Gjøre hverandre gode. -Være grensesprengende. Skolens verdier Skolens logo Kvalitet. Nærhet. Respekt. Glede. Preget av: -Arbeidsglede. -Gjensidig respekt og omsorg. -Likeverd og mangfold. Dagens skoler har spenstige og verdige «slagord» for arbeidet med elevene. Det er kanskje for tidlig å foreslå hva en ny fremtidig skole bør ha av visjon, mål, verdier og logo? UTDANNINGSTILBUD Dagens to skoler har et ganske likt skolefaglig tilbud. Det er få yrkesfaglige program første året med få fordypningsmuligheter andre året. Det er ett studieforberedende program, studiespesialisering, med få 9 74

75 valgfrie programfag. Forskjellen på det nasjonale og lokale yrkesfaglige og studieforberedende tilbudet fremgår under. Nasjonalt videregående tilbud Yrkesfaglige studieprogrammer 1. Bygg og anlegg (BA) 2. Design og håndverk (DH) 3. Elektro (EL) 4. Helse og oppvekst (HO) 5. Natur (NA) 6. Restaurant og matfag (RM) 7. Service og samferdsel (SS) 8. Teknikk og industriell produksjon (TP) Hvert studieprogram har flere/mange fordypningsområder og omlag 150 sluttkompetanser. Mulig med påbygg til generell studiekompetanse etter 2 år/evt. 2 års læretid med yrkesforberedende program. Studieforberedende programmer 1. Idrettsfag 2. Musikk, dans og drama 3. Studiespesialisering 4. Medier og kommunikasjon 5. Kunst, design og arkitektur Hver studiespesialisering gir i hovedsak anledning til valgfag på tvers av programmene. Lokale videregående tilbud YRKESFAG Rissa vgs Leksvik vgs VG1 VG2 VG3 Bygg og anlegg x x Byggteknikk - x Helse og oppvekst x x Helsefagarbeider x x Barne- og ungdomsarbeid - x Elektro x - Teknikk og ind.prod. x x Industriteknologi x x Arbeidsmaskiner x - Påbygg studiekompetanse - x STUDIEFORBEREDENDE med studiespesialisering VG1 VG2 VG3 Fellesfag språkvalg: Tysk x x Fransk - x Spansk x - Realfag Matematikk R1 Matematikk R2 x x Kjemi 1 Kjemi 2 x x TOFX x - Biologi 1 / Biologi 2 x x Fysikk 1 x x Språk, samfunnsfag, økonomifag Internasjonal engelsk Samf. faglig engelsk x x Samfunnsøkonomi 1 Samfunnsøkonomi 2 x - Politikk og menneskerettigheter x - Samfunnsgeografi - x 10 75

76 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 - x Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 - x Sosiologi og sosialantropologi - x Psykologi 1 / Psykologi 2 - x Programfag fra idrettsfag (uten fordypning) Breddeidrett 1 x (+ VG1) x Breddeidrett 2 x (+ VG1) - Merknad til Leksvik videregående skole: - Faget tilbys annet hvert år slik at elevene får det med i sitt 2-årige løp VG2/VG3. Merknad til Rissa videregående skole: - Breddeidrett kan velges på VG 1 også. - I tillegg kjøres TOFX på VG2. - Elevene kan velge mellom spansk 2, tysk 1+2 og tysk 2. - Fysikk 2 kjøres ikke skoleåret , men kommer høsten ELEVTALL Flesteparten av dagens 16 åringer begynner ved lokalskolene i Rissa og Leksvik. Andelen synker blant 17 åringer i Rissa. Det er høyere andel av åringer ved leksvik-skolen enn ved rissa-skolen. Omlag 60 % av alle åringene er elever ved lokalskolene (261 av 429 = 168). Det er viktig å være klar over at lærlingene på trinn 3 ikke regnes med i skolenes elvtall, dvs. omtrent 30 i Rissa og 20 i Leksvik. Når 50 lærlinger trekkes fra 168 ungdommer, så er det mer enn 100 ungdommer som enten går ved andre skoler, er i arbeid eller er hjemmeværende. Dette er ungdom som bør forsøkes rekruttert til en felles fremtidig. Noen går selvsagt ved andre skoler for å ta studieprogram som ikke finnes lokalt på videregående trinn 1 og 2. Elevtall for ett skoleår, Antall Leksvik videregående skole Rissa videregående skole VG1 42 av 47 = 89 % (16 år) 81 av 103 = 79 % (16 år) VG2 52 av 45 = 116 % (17 år) 40 av 93 = 43 % (17 år) VG3 25 av 38 = 66 % (18 år) 21 av 103 = 20 % (18 år) VG4 Sum 119 av 130 = 92 % (16-18 år) 142 av 299 = 47 % (16-18 år) Kilde: Rektorene Merknad fra Leksvik videregående skole: - Videregående trinn 1: Størstedelen av elevene begynner ved lokalskolen. Ulikt fra år til år søker en del videregående opplæring i andre områder av fylket. Dette gjelder program som Idrettsfag, Naturbruk, Medier og kommunikasjon. - Videregående trinn 2: De fleste elevene fortsetter med de tilbud som er ved skolen. Typiske unntak er bilfag og anleggsfag. Årlig velger elever fra studiespesialisering å ta trinn 2 i utlandet, fortrinnsvis England eller USA. De fortsetter med trinn 3 ved lokalskolen. - Skolen har også 1 elev fra Mosvik. Merknad fra Rissa videregående skole: - En stor andel av 10. klassingene begynner ved lokalskolen. - Elevtallet ved 10. klasse har vært ca. 85. Det er det inneværende år også, før det igjen stiger. - Et begrenset tilbud ved yrkesforberedende trinn 2, har ført til at elevtallet halveres. Dette er et resultat av arbeidsdelingen mellom de tre skolene på Fosen og skolens nærhet til Trondheim. - Skolen har også 3 elever fra Leksvik/Vanvikan. Det er hovedsakelig rissa-ungdom som går ved andre skoler. De kan bidra til å øke elevtallet ved en felles videregående skole. Leksvik-ungdommen har allerede en praksis med å gå lokalt. Senere ser vi at «lekkasjen» til andre skoler antageligvis skjer fra ungdom i flere rissa-bygder

77 Ungdom og elever i tettsteder og bygder, 2016 Steder- Avstander Skaugdalen Fevåg - Hasselvika Råkvåg - Stjørna Stadsbygd Rissa sentrum Bergbygda Markabygda Hindrem - Seter Vanvikan Leksvik sentrum Totalt Antall år Antall elever år Antall år ved andre skoler, som er lærlinger, i arbeid og hjemmeværende Prosent som ikke er elev ved lokalskolen 62 % 42 % 77 % 46 % 46 % 60 % 14 % 3% Kilde: Rektorene, desember Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2016, middels alternativ (tallene i rødt over). Utdypende forklaring fra rektor ved Rissa videregående skole: Det må sies noe om politiske vedtak om inntaksområde Fosen, og om arbeidsdeling for VG2 mellom skolene på Fosen. Dette forklarer ganske mye. Det er en misforståelse at noen tror at elever fra Rissa ikke ønsker å gå ved skolen. Det er feil. Det er ikke slik at Rissa ikke har tilbud på VG2 fordi elever ikke vil gå der pga. manglende attraktivitet. Man har ikke fått anledning til å opprette tilbudene av hensyn til de andre skolene på Fosen. Tilbud er en del av attraktiviteten. Dette er nå endret, og vi har nå VG2-tilbud på 3 av 4 yrkesfag fra høsten Man har erkjent at våre elever ikke drar utover Fosen uansett, men til Trondheim dersom tilbudet ikke finnes i Rissa. En skole i Rissa med VG2 på alle fire yrkesfag med dertil grunnlag for Påbygg 3 og 4, vil ha et elevtall nærmere 200, og det uten at en eneste elev fra Vanvika eller Leksvik er tatt med i regnestykket. Ingen gigantisk skole, men bærekraftig dersom kvalitet og tilbud legges til grunn for drift i en fylkeskommune med et desentralisert skoletilbud. Elevtallet fra grunnskolen er nå på sitt laveste med ca. 85 elever på 10. trinn. På VG1 har vi i år 62 elever på YF og 22 elever på ST inkludert 5 elever fra VO. (84 totalt) Beholder vi 2/3 av YF elevene videre til VG2 vil vi til enhver tid ha 100 elever på YF, og med et snitt på på ST, vil man ha 70 på ST + en klasse på 20 på påbygg. Dette med utgangspunkt i rekordlave årskull ut av 10. klasse Studieforberedende og yrkesfaglige elever, Skole Leksvik Rissa Antall Studie Yrke Sum Studie Yrke Sum Totalt VG VG VG påbygg Sum Kilde: Rektorene Merknad til oversikten: - Videregående trinn 3 dreier seg om læring i bedrift og trinn 4 om verdiskaping i bedrift med lønn. Elevene har i hovedsak lærlingekontrakt og følges opp av bedrifter og opplæringskontor. Elevenes opplæringssted kan være lokalt i Leksvik og Rissa kommune, på Fosen eller i Trondheim. På videregående trinn 1 er flesteparten dagens elever ved yrkesrettede studieprogram. Situasjonen snur noe på trinn 2 da er studieforberedende elever i flertall i Rissa mens fordelingen er rimelig lik i Leksvik. Andelen yrkesfaglige elever er noe høyere i Rissa enn i Leksvik

78 Yrkesfaglig fordypning med arbeidspraksis Trinn Leksvik videregående skole Rissa videregående skole VG1 YF Minimum 23 arbeidsdager i bedrift 3 dager per uke fordelt på 2-3 perioder VG2 YF Minimum 34 arbeidsdager 3 dager per uke fordelt på 2-3 perioder Alle elever har 3 perioder a 2 uker ute i bedrift, totalt 6 uker Alle elever har 3 perioder a 3 uker ute i bedrift, totalt 9 uker Skolene har noenlunde lik metode for arbeidspraksis i bedrift, både på trinn 1 og 2. Lærlinger med hjemmeadresse i Leksvik og Rissa med lærekontrakt i bedrift, snitt siste 10 år Leksvik Rissa Sum Kilde: Fylkeskommunene Merknader fra Leksvik videregående skole: - De fleste har praksis i lokale bedrifter. - Barne- og ungdomsarbeiderfaget skjer i Leksvik kommune og i private barnehager. - Byggteknikk med plasser ved firma i Leksvik, Rissa og Innherred. - Skolen deltar aktivt i prosessen med å finne aktuelle læreplasser for elevene. Mange av elevene har avtale om læreplass før de går ut fra skolen. Skolens formidlingskoordinator samarbeider med faglærerne YFF og elevene i prosessen med å finne aktuelle praksissteder med tanke på lærlingeavtaler. - Skolens oppfølgingstjeneste (OT) i samarbeid med opplæringskontorene hjelper elevene uten lærekontrakt med - læreplasskurs og arbeidspraksis inntil lærekontrakt er underskrevet. - Skolen deltar sammen med fagopplæringen i AVGO i arbeidet med å finn praksissteder til lærekandidater. Skolen samarbeider med den lokale vekstbedriften etter Accretio-avtalen. Det inngås årlig om lag 50 lærlingkontrakter med elever fra Leksvik og Rissa. Senere skal vi se på lærlingebedriftene, hvor de ligger og hva de gir av sluttkompetanser. Yrkesrettet samarbeid med lokalt næringsliv og forskningsmiljø Type Leksvik videregående skole Rissa videregående skole Forskningsmiljøer Arrangementer gjennom NTNU. Medlemskap i NCE AQUATECH CLUSTER. Totalt åtte delprosjekter (gjennom Institutt for samfunnsforskning, Institutt for pedagogikk og livslang læring, Program for lærerutdanning og Norsk senter for barneforskning). Prosjekt Utvikling av kvalitet i videregående opplæring i samarbeid med NTNU. Diverse partnerskap med Matematikkbølgen. NTNU med SKUV skolebasert kompetanseutvikling i vurdering NTNU ved Institutt for pedagogikk og livslang læring /19. Forskernatt i regi av NTNU/Sintef/Nina med flere deltagende elever hvert år. Nærings- og arbeidsliv Ressursgruppe Fosen Industriforum LVS. Møtes noen ganger i året. Internasjonalt entreprenørskapsprosjekt (Erasmus+). Skolen har samarbeid med over 100 bedrifter og offentlig sektor i forbindelse med formidling av lærlinger, yrkesfaglig fordypning (YFF), internasjonalisering, 13 78

79 Inter.reg-prosjekt i entreprenør-skap. Gründercamper. Deltakelse i Vekslingsmodellen, nasjonal pilot innenfor Helse- og oppvekstfag. Samarbeid med flere industri-relaterte virksomheter om fag, entreprenørskap, praksis, mentorer, utstyr og motivasjon. Kjøper tjenester av vekstbedrift for tilpassa opplæring. Jevnlig samarbeid /deltakelse gjennom Ungt Entreprenør-skap. opplæring, undervisning, hospitering (ansatte) og skarpe oppdrag. Kjøper tjenester av vekstbedrift for tilpasset opplæring. Medarrangør av språkkafe, et virkemiddel for bedre integrering av minoritets-språklige elever ved VO. Samarbeid med Rissa Frivilligsentral. Yrkesmesse for 10. klasse og elever ved VO. Fosen Industriforum. 10 partnerskapsavtaler med lokale bedrifter. Kilde: Rektorene Merknad fra Rissa videregående skole: - I tillegg kommer skarpe oppdrag, både på huset og ute i lokalsamfunnet, i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. - Studieforberedende har også relasjoner til nærings- og arbeidsliv med «Karriere i egen kommune» samt «Næringsliv inn i klasserommet elever ut i næringsliv». - Næringslivsdag for yrkesforberedende elever på høsten hvert år, med realitetsorientering, krav, gode råd med mer. Alle aktivitetene skjer i samarbeid med lokalt næringsliv, kommunen og opplæringskontorene. - Yrkesmesse er et samarbeid mellom videregående, frivilligsentral, opplæringskontor, lokalt næringsliv og kommune. Studenter, lærlinger og fagarbeidere stiller seg til disposisjon med speed-dates med mer en dag i november hvert år. - Skolen kjøper tjenester av vekstbedriften NORIS for elever med behov for spesialtilrettelagt praksis. Skolene har aktive relasjoner til forskningsmiljøer og meget godt samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv. Det er sjelden i Trondheimsregionen at skoler har så høy elevandel med praksis i bedrift. Skolens bruk av lokalsamfunnet undervisning utenfor skolen Trinn Leksvik videregående skole Rissa videregående skole Veldig mye samarbeid mellom INA - lokale bedrifter og BYA lokale bedrifter. Samarbeid om yrkesfaglig praksis (YFF) på trinn 1 og 2. Byggfag deltar for tiden i bygging av næringslokaler for privat bedrift. Absolutt all yrkesfaglig praksis (YFF) gjennomføres utenfor skolen. Det gjelder Bygg og anlegg, Elektro, Helse og oppvekst samt Teknikk og industriell produksjon, altså alle yrkesfag på trinn 1 og 2. Yrkesforberedende Studieforberedende Tett samarbeid mellom helse- og oppvekstfagene og kommunale og private barnehager. Det er ikke mulig å ha samme læringsmuligheter inne i skolen. Elevene må ut og kommunisere med barn, unge, eldre og mennesker med fysiske og psykiske utviklingshemminger for å se/lære helheten. Studieforberedende elever har også samarbeidsprosjekter i bedrift. Praksis i bedrifter og offentlig sektor er nødvendig for å få relevant praksiserfaring, og ikke minst for formidling av lærlinger og lærekandidater. Karriere i egen kommune. Studieforberedende ut i næringsliv. ST deltar på forskernatt i Trondheim. Kilde: Rektorene Merknad fra Rissa videregående skole: - Karriere i egen kommune: Studieforberedende elever har årlig en dag med Rissa kommune (karriere i egen kommune) for å synliggjøre hvilke jobbmuligheter som finnes lokalt i kommunal sektor. Dette er også en 14 79

80 mulighet for kommunen til å vise seg fram for elever som må ut for å ta utdanning før de forhåpentligvis kommer tilbake. - Studieforberedende ut i næringsliv har samme formål som Karriere i egen kommune. Det gir bedrifter muligheter for å rekruttere arbeidskraft med høyere utdanning. Det kan være banker og industri. Skolene er rimelig like når det gjelder yrkesfaglig praksis i offentlig og private virksomheter. Lokalsamfunnets bruk av skolen (på kveld og helg som ikke er skolerelatert) Leksvik videregående skole Rissa videregående skole - Korøvelser. - Diverse møter. - Utlån av auditorium. - Barnedåper og konfirmasjoner. - Lørdagskafé (lag- og organisasjoner). - Bespisning og overnatting i hallen ved stevner. Kilde: Rektorene Skolene brukes til mange forskjellige formål på kveld og helg. - Møtelokaler for lag og foreninger. - Kursvirksomhet for eksterne aktører. - Konfirmasjoner og barnedåper. - Overnatting og bespisning ved stevner og idrettsarrangementer. Ressurssenter i Rissa I 1986 vedtok fylkespolitikerne at det ved alle videregående skoler i STFK skulle opprette et ressurssenter som en avdeling underlagt rektor ved skolen. På grunn av positiv drift, både økonomisk og i form av service til lokalsamfunnet, er senteret forespurt om å bidra i mange sammenhenger i hele fylket. Det dreier seg om opplæring av ansatte i bedrifter i forhold til krav fra Arbeidstilsynet. I tillegg har senteret bidratt med betydelige midler til skolen. Det gjelder verktøy, maskiner og utstyr. Senteret administrer og sørger også for at elever og andre i lokalsamfunnet har nær tilgang til trafikk- og kjøreopplæring gjennom samarbeid med ekstern trafikkskole. Fosen Folkehøyskole Det er naturlig å spørre om Fosen Folkehøyskole, som ligger rett ved Rissa videregående skole, faktisk konkurrerer om ungdommene. Tanken oppsto siden Rissa har 79 % av alle 16 åringer på VG1 og 43 % av alle 17 åringer på VG2. (Se tabell foran.) Følgelig ba vi om litt fakta derfra. Studietilbudene ved folkehøyskolen er årskurs i Båtbygging, Seiling, Håndverk og design, Økologisk jordbruk, Sjølberging, og Mat fra jord til bord. Filosofien er at elevene skal være med på hele prosesser, fra tre til båt, fra fiber til tau, fra sauesanking til skinnfell, og fra frø til mat. Elevene blir med på seilturer i Trøndelags skjærgård og fjellturer på ski om vinteren. Skolen har eget gårdsbruk, båtbyggeri og håndverksrom. Det er et internasjonalt miljø, og elevene bor på skolens internat som har plass til 60. I inneværende år har skolen 66 elever og bare 2 av disse er mellom år. På denne bakgrunnen konkluderer vi med skolene ikke konkurrerer om å få åringer som elever ved sine skoler. BETRAKTNING Indre Fosen har to skoler med nokså spinkle elevtall og studietilbud. Dagens skolefaglige tilbud er under halvparten av det en skole kan ha. Rissa videregående har forholdsmessig magrere elevtall enn Leksvik, særlig i det andre skoleåret. Medvirkningsdelen bekrefter dette inntrykket. Ungdommer, næringsledere, foreningsledere og innbyggere mener i hovedsak at skolene har en delvis dekning av elevenes og arbeidslivets behov for kompetanse

81 NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Her belyses følgende spørsmål: Dekkes nærings- og arbeidslivets behov for kompetanse av dagens skolefaglige tilbud, eller bør noe endres i et felles tilbud? Kan dagens næringsfaglige relasjoner videreføres og faktisk styrkes i en felles skole? I det følgende ser vi på lokal næringsstruktur med jordbruk skogbruk, industri teknologi, og tilbud tjenester. Vi fokuserer kanskje noe mindre offentlig arbeidsliv enn privat. Dette fordi privat sektor er fundamentet for vekst og utvikling. Næringsstruktur i Indre Fosen, 2009/2010 til 2015/2016 Kilde: og Indre Fosen Utvikling 16 81

82 Større arbeidsplasser, godkjente lærebedrifter og teknologibedrifter i Leksvik og Rissa, feb Godkjente lærebedrifter, som har hatt lærling ila. av de to siste årene, er skråstilt. - Teknologibedrifter har grå bakgrunn. Virksomheter i Leksvik Ansatte Lærlinger Sluttkompetanse Leksvik kommune - skoler, barnehager, sykehjem, med mer Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Institusjonskokk Steinveien barnehage - privat Barne- og ungdomsarbeider Tuppen og Lillemor barnehage privat Barne- og ungdomsarbeider NTE Leksvik Elektrikerfag Barne- og ungdomsarbeider Kontor- og adm. Fag IKT-servicefag Leksvik videregående skole Ambulanse Midt-Norge HF Leksvik stasjon Ambulansefaget Lycro AS (mek. prod. og prod.utvikling) 35 2 Industrimekanikerfag Industriverktøy AS/Microplast 40 Verktøymakerfag CNC Produkter AS (mekanisk produksjon og produktutvikling) 30 3 CNC - maskineringsfag Schlumberger AS 30 PTM Industrier AS (energi- og miljøteknologi) 25 CNC - maskineringsfag MSP AS (mek. prod. og prod.utvikling) 11 0 Lyng Triangel AS (mek. prod. og prod.utvikling) 13 1 Acano AS (okt) Inconspicuos AS (ikt) IV Group AS (mek. prod. og prod.utvikling) IV Microplast AS (mek. prod. og prod.utvikling) Seat4You AS (annen industri) Produksjonsteknikkfag Salgsfag Kroa Produkter AS, vekstbedrift 8+ 2 Leksvik Industrimekanikk AS (mek.prod. og prod.utvikling) 7 Leksvik Engineering AS (mek. prod.og prod.utvikling) Handfast AS 1 0 Hjellup Entreprenær AS 3 1 Anleggsmaskinfører Robertsen butikk og verksted AS 4 1 Bilfag Robertsen og Co AS 20 0 Yrkessjåførfag Dalbygda Transport AS Yrkessjåførfag Byggmester Lysvand, Stig Tømrerfag? Tømrer Olsen og Sæther AS 2 1 Tømrerfag Vågen By Tømrerfag TS Bygg Tømrerfag Salong Hårmagi AS 3 1 Frisørfag Salong Picasseo AS Frisørfag 17 82

83 Seter-Hindrem Ansatte Lærlinger Sluttkompetanse Vamec AS (mek. prod. og prod.utvikling) 10 1 CNC - maskineringsfag Borgly barnehage - privat 12 1 Barne- og ungdomsarbeider Vanvikan Ansatte Lærlinger Sluttkompetanse CTM Lyng AS + Lyng Elektronikk AS (mek.prod og prod.utv) 76 Produksjonsteknikkfag Eltorque AS (maritim) 36 Rissa kommune - skole, barnehage, sykehjem, lege, adm Fosen Yard AS PMC Cylinderservice AS 72 3 CNC maskineringsfag Industrimekanikerfag Lyng Drilling AS (olje og gass) 28 3 Leksvik kommune - skole, barnehage, lege Lyng gruppen AS 5 0 Inrigo AS (mek. prod. og prod.utvikling) 30 1 Konveks AS (mek. prod. og prod.utvikling) 2 0 Ortodent AS (helse) 1 0 Vibrasens (helse) Pelagic Power AS (energi- og miljøteknologi) 0 0 Idletechs AS (ikt) 8 0 Fosen Innovasjon AS 7 0 Cfeed AS 8 Dynavec AS (energi- og miljøteknologi) 6 0 Termosveis AS (mek. prod. og prod.utvikling) 5 Aqvafresh AS (marin) 8 0 Pengineer AS (mek. prod. og prod.utvikling) 2 0 Aqualyng AS Vanvikan Hazard og Finans AS (olje og gass) 1 0 Hjellup Entreprenør AS Rissa sentrum Ansatte Lærlinger Sluttkompetanse Helsefagarbeider Institusjonskokk Kontor- og adm. fag IKT-servicefag Bakøy Petter AS 65 5 Betongfag Tømrerfag Servi Sylindersegvice AS (mek. prod. og prod.utvikling) 73 Industrimekanikerfag Servi AS avd Rissa (mek. prod. og prod.utvikling) Leira Bil AS 31 3 Bilfag, lette kjøretøy Bilskadefag Ragnar Skånøy AS 40 1 Murerfag Pallin AS 28 2 Anleggsmaskinfører Elektrikerfag Energimontørfag Rissa Kraftlag BA 35 4 Rissa videregående skole 40 1 IKT-servicefag Norsk Coating AS (mek. prod. og prod.utvikling) 14 2 Industriell overflatebeh. Tung Rør AS 21 1 Rørleggerfag Bilhjelp1 Rissa AS 20 3 LC Production AS 21 Rissa Byggvare 10 0 Brovold Interiør AS AS 7 0 Snadder & Snaskum AS 13 Sand Bygg AS 10 1 Tømrerfag Dyrendahl Bygg AS 9 3 Tømrerfag Lyshaug Einar Tømrermester 8 1 Tømrerfag VS Bygg AS 8 0 Tømrerfag ABD Rørservice AS 8 1 Rørleggerfag Fosen Folkehøyskole 17 1 Kokkfag Tryllefløyten Musikkbarnehage - privat 9 0 Barne- og ungdomsarbeider 18 83

84 Fosen Utvikling AS (IKT) N og U AS (marin) Landbruksmaskinmek.fag Felleskjøpet AGRI SA 5 0 Bue Bilverksted AS 2 0 Bilfag, lette kjøretøy Museet Kystens Arv 1 Trebåtbyggerfag Fallmyr Gartneri AS 4 1 Anlegggartner Rissa Vakt og Bergingsselskap Bilfag, lette kjøretøy Reservedelsfag Din Frisør G.I.L 4 1 Frisørfag Rissa Frisørteam AS 13 1 Frisørfag Fosnafolket AS 16 0 Mediegrafiker Fosenkjøtt AS 2 0 Pølsemakerfag Stadsbygd Ansatte Lærlinger Sluttkompetanse Itab Industrier AS Platearbeiderfag Stadsbygd skole - Rissa kommune 40 0 Sverre Schei Entreprenør AS 0 Anleggsmaskinfører Jensen Blikk AS 4 1 Ventilasjon- og blikkenslag Abelsen Tømrersrvice AS 2 0 Tømrerfag Skaugdalen Ansatte Lærlinger Sluttkompetanse Skaugdalen skole privat - montessori 8 0 Skaugdalen barnehage - privat 12 0 Rathe John Transport 4 0 Yrkessjåfør Proaqcon AS (marin) 1 0 Hasselvika - Fevåg Ansatte Lærlinger Sluttkompetanse Noris AS, vekstbedrift Hasselvika skole - Rissa kommune Solbakken Gård DA 2 1 Hestefag Øvergård Eivind 11 2 Anleggsmaskinfører Vei- og anleggsfag Frengen Per Einar 1 1 Tømrerfag Stjørna-Råkvåg Ansatte Lærlinger Sluttkompetanse Mælan skole - Rissa kommune Aune Byggvare AS 11 GH Maskin og Marineservice 3 0 Anleggsmaskinfører Løkke Tore AS Anleggsmaskinfører Lantmænnen Maskin 8 1 Landbruksmaskinmek.fag Kilde: Indre Fosen Utvikling, Impello-analysen 2016, opplæringskontorene, rektorene og individuell bedriftskontakt Merknad til oversikten: - Lærlingene her har hjemmeadresser i Leksvik, Rissa og i andre kommuner. Mange har selvsagt gått ved de to lokalskolene, men en del har gått på skoler andre steder. - Fosen Yard på Kvithyll i Rissa har svært svingende arbeidssituasjon. Det jobbes godt med å sikre fremtidige oppdrag slik at arbeidsstokken kan økes (tidligere 250 egne ansatte). I Leksvik er det om lag 30 opplæringsbedrifter siste 2 år. (De er merket med grønn farge og kommunen teller som en). Mer enn 13 av om lag 100 sluttkompetanser er underveis. Dagens opplæringsbedrifter ligger i Leksvik sentrum, noen i Vanvikan og få i Seter-Hindrem. I Rissa er det om lag 40 opplæringsbedrifter i Rissa siste 2 år. Mer enn 20 av omlag 110 sluttkompetanser er underveis. Flesteparten av opplæringsbedriftene ligger i Rissa sentrum, flere i Stadsbygd, noen i Stjørna-Råkvåg, samt få i Fevåg-Hasselvika og Skaugdalen. Oversikten viser at det er potensiale for å få flere opplæringssteder og sluttkompetanser, særlig ved teknologirelaterte virksomheter i Vanvikan, men også noe i Leksvik og Rissa sentrum. Vi gjør oppmerksom på at det er mange mindre virksomheter innen landbruk, industri og service som ikke er med i oversikten

85 I Indre Fosen er det om lag 35 teknologirelaterte virksomheter, 29 i Leksvik og 6 i Rissa. I følge Impello-analysen 2016 kjennetegnes et teknologiselskap av at: selskapets hovedaktivitet er basert på ny eller eksisterende teknologi (høyt kunnskapsinnhold) og der en vesentlig del av selskapets omsetning kommer fra egenutviklede produkter, metoder, teknologier, tjenester og kunnskap. Teknologiselskaper plasseres i en av ni bransjekategorier: 1-Olje og gass, 2-Maritim(skipsfart), 3-Marin (hav), 4-Helse, 5-IKT, 6-Energi- og miljøteknologi, 7- Mekanisk produksjon og produktutvikling, 8-teknisk konsulentvirksomhet og 9-Annen industri. Selskaper jobber ofte med innovasjonssystemer som i hovedsak dreier seg om: a-marked og nettverk, b-menneskelig kapital, c-finansiering, d-støttesystemer, e-rammebetingelser, f-utdannelse, g-universitet som katalysator og h-støttende kultur. Kommunene som største arbeidsplasser, med sektorer og ansatte, januar 2017 Sektor Leksvik Rissa Indre Fosen Rådmann og administrasjon Oppvekst Helse og omsorg Areal Sum Kultur Næring 8 8 Lærlinger Totalt 1029 Kilde: Personalkontorene i Leksvik og Rissa Våren 2017 ble det underskrevet en samarbeidsavtale mellom NTNU Havrom i Trondheim og Fosen regionråd. Avtalen dreier seg om følgende: «NTNU Brohode Havbruk et program som skal styrke samspillet mellom studenter, næringsliv og elever innenfor havbrukssektoren, for å oppnå studier med større relevans og en mer kunnskapsbasert næring. Målet er å skape regional verdiskapning og næringsutvikling med utgangspunkt i ekte engasjement. Programmet er organisert under NTNU Havrom / NTNU Oceans. Målgruppene for dette prosjektet er bachelor- og masterstudenter, elever i videregående skole, næringsaktører, lærere og forskere. Aktiviteter i regi av prosjektet vil inkludere fagseminar, bedriftsbesøk, campusbesøk, speed-dating mellom studenter og næringsliv, og samarbeidsprosjekter slik som masteroppgaver, prosjektoppgaver, større forskningsprosjekter, praksis, og Eksperter i Team.» Programmet har en avtale med Frøya videregående skole. Nå har også Fosen regionråd skrevet under en avtale.» (Sitat fra Fosnafolket ) Landbruket i Indre Fosen kommune, 2016 Beskrivelse: Størst husdyrkommune i Sør-Trøndelag (på melk, storfekjøtt og kalkun, nest størst på fjørfekjøtt, og blant de større på gris). Bidrag: Sysselsetter 235 personer direkte gjennom sin produksjon jord og skog. Bidrar totalt med sysselsetting av ca. 550 personer. Omsetter mat for om lag 140 Mill kroner i året. Samlet omsetning i regionen utgjør om lag 305 mill. Kjøper arbeidskraft, varer og tjenester i distriktet for ca. 88 mill. Nøkkeltall: 20 85

86 Rissa har 218 aktive gårdsbruk, 52 aktive melkebruk, da produktivt jordbruk, da korn, 1760 melkekyr, 660 amme kyr, øvrige storfe, vinterfôra sau, griser, kyllinger og kalkuner. Leksvik har 97 aktive gårdsbruk, 39 aktive melkebruk, da produktivt jordbruk, 860 da korn, 950 melkekyr, 407 amme kyr og 1475 søyer. Produksjon jordbruk: Rissa lager ca liter melk, tonn korn, 750 tonn storfekjøtt, 209 tonn svinekjøtt, 30 tonn sau og lammekjøtt, 603 tonn kyllingkjøtt og 909 tonn kalkunkjøtt. Leksvik lager ca liter melk, 280 tonn korn, 274 tonn storfekjøtt og 30 tonn sau/lam/villsau. Produksjon skogbruk: Rissa har ca da produktivt skogareal, m3 langsiktig hogstkvantum per år og 1.3 Mill stående kubikkmasse. Leksvik har ca da produktivt skogareal, m3 langsiktig hogstkvantum per år og 1 Mill stående kubikkmasse. Indre Fosen kan omtales som landbrukets mulighetskommune. Faglag i Indre Fosen Landbruksråd, april 2017 Leksvik kommune Rissa kommune Felles Leksvik Bondelag Rissa Bondelag Nortura Fosen Sør Tine Leksvik produsentlag Tine Rissa produsentlag Leksvik Skogeierlag Rissa skogeierlag Leksvik Bonde og Småbrukarlag Leksvik Beite- og sankelag Rissa Beitelag Leksvik sau og geit Kilde: Indre Fosen Utvikling Viktige nærings- og arbeidslivsaktører Næringsselskaper Fosen Innovasjon AS har 10 ansatte. Indre Fosen Utvikling KF har 7 ansatte. Næringsforeninger Rissa Næringsforum er for handelsstanden i Rissa sentrum. Fosen Industriforum er en medlems-/interesseorganisasjon for industribedrifter. Landbruksforeninger Flere faglag i begge kommuner som er med i Indre Fosen Landbruksråd se over! Vekstbedrifter Kroa Produkter AS i Leksvik sentrum har 8 ansatte, 2 lærlinger, 22 tiltaksplasser, 3 kommunale plasser, 4 flyktninger og 1 praksiselev fra videregående skole. Selskapets formål er å tilby arbeid og opplæring til mennesker med midlertidig og varig nedsatt arbeidsevne. Bedriften er i tillegg godkjent lærebedrift i salgsfag og produksjonsteknikkfag. (Kilde: Daglig leder og bedriftens hjemmeside) Noris AS i Hasselvika i Rissa har 11 ansatte, 2 lærlinger, 20 tiltaksplasser, 20 på AMO-kurs og 2 praksiselever fra videregående skole. Selskapets formål er gjennom meningsfylt arbeid, kompetanseøkning og kvalifisert veiledning bidra til å se ressurser hos mennesket, og legge til rette for at disse utvikles. Gjennom produksjon av varer og tjenester til private og offentlige 21 86

87 kunder skal vi bli anerkjent for vår samhandling mellom arbeidsmarkedsbedrifter og det ordinære arbeidsliv. (Kilde: Daglig leder og bedriftens hjemmeside) Kommunene har mange viktige nærings- og arbeidsaktører. Omstillingsprosjektet Indre Fosen Kommune har et sårbart næringsliv der flere bedrifter sliter med å få positiv bunnlinje. I forbindelse med dette kjøres det i gang et storstilt omstillingsprosjekt, med programleder og eget omstillingsstyre, der det ligger 36 millioner i potten. Dette er midler som i hovedsak skal brukes til å skape, utvikle og trygge varige arbeidsplasser. For øvrig jobbes det politisk med å få redusert arbeidsgiveravgiften. BETRAKTNING Nærings- og arbeidslivet i Leksvik og Rissa kan se rimelig likt ut. Begge er service dominerte, med klare innslag av industrirelatert virksomhet og landbruk. Det er noe mer handelsvirksomhet i Rissa og mer teknologirelatert virksomhet i Leksvik og Vanvikan. Det er få store arbeidsplasser de største er Rissa og Leksvik kommune. Det er mange mellomstore og små selskaper og virksomheter. Selv om flere bransjer er sårbare, regnes muligheten for å få lærlingekontrakter og fast arbeid som ganske gode. Medvirkningsdelen forteller at skolene dekker arbeidslivets behov rimelig bra. Behovene er imidlertid i løpende endring. TRANSPORT Her belyses følgende spørsmål: Har elevene så akseptable reiseavstander at en av dagens skoler kan bli et felles videregående tilbud, eller bør fellestilbudet gis en sentral stedlig plassering? Er dagens offentlige kommunikasjon tilstrekkelig for effektiv frakt mellom tettsteder, eller bør noe endres i tilbudet? I det følgende ser vi på kart for Leksvik og Rissa, avstander, elevgrupper, elever med offentlig skyss, skoleruter, bussforbindelser mellom tettsteder og forbindelser til hurtigbåt og ferge

88 Avstander i Indre Fosen, 2016 Steder-avstander Skaugdalen Fevåg - Avstand til Leksvik sentrum Avstand til Rissa sentrum, km Avstand til Vanvikan, km Kilde: Google Råkvåg - Stadsbygd Rissa Hindrem - Vanvikan Leksvik Hasselvika Stjørna sentrum Seter sentrum Merknad fra innbyggere om noen ytterpunkter: Elever fra Markabygda i Leksvik kommune har om lag 18 km om fellesskolen blir i Leksvik, 65 km reiseavstand om skolen blir i Rissa, og 46 km om den flyttes til Vanvikan. Elever fra Fevåg-Hasselvika i Rissa kommune har om lag 18 km om fellesskolen blir i Rissa, 35 km om den blir i Leksvik og 36 km om den flyttes til Vanvikan. Elever fra Råkvåg/Stjørna i Rissa kommune får kortere veg til skole i Vanvikan enn til skolen i Rissa. Dette på grunn av ny vei fra Olsøy krysset til Kroknes. Det fremkommer ikke i oversikten. Innbyggergrupper i Indre Fosen, 2016 Innbyggere Skaugdalen Fevåg - Råkvåg - Stadsbygd Rissa Hindrem - Vanvikan Leksvik Totalt Hasselvika Stjørna sentrum Seter sentrum Antall innbyggere Antall år Antall elever år ved skolene Antall år ved andre skoler, lærlinger, ansatte og hjemmeværende Kilde: Rektorene, desember Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2016, middels alternativ 23 88

89 Elever med offentlig skyss og skysskostnader, (Det kommer mer fra ATB) Leksvik videregående Skole i Vanvikan Rissa videregående Antall elever 50 av 119 = 42 % 85 av 142 = 52 % Kostnader Kilde: ATB, fylkeskommunen og rektorene Reiseavstander Kortere enn 1 mil 1-2 mil 2-3 mil 3-4 mil 4-5 mil 5-6 mil 6-7 mil Merknad fra Leksvik-videregående skole: - 50 elever har skyss i dag. Hvis skolen hadde ligget i Vanvikan hadde 86 elever hatt behov for skyss (vi regner da ut fra 115 elever). Kostnadene til skyss er ukjent for oss, det er ikke i skolens regnskap. Merknad fra Rissa vidergående skole: - Egenandeler for ordinær skoleskyss for perioden august-november 2016 er kr Det er ikke fakturert for ITS-elever i perioden da de er fylkeskommunens ansvar og dermed dekkes av AtB. Om lag halvparten av dagens elever skysses til sine skoler. Ved en eventuell felles videregående skole vil andelen med offentlig skyss øke. Dette er uavhengig av skolens plassering. Elever ved Rissa og Leksvik videregående skole, Skole Skole Skole Akkumulert Leksvik sentrum Vanvikan Rissa sentrum Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Skole Leksvik Skole Vanvikan Skole Rissa Kortere enn 1 mil Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent % % % % % % Mindre enn 2 1 % % % 2 mil % % % Mindre enn % % 0 0 % 3 mil % % % Mindre enn 11 4 % 14 5 % 2 1 % 4 mil % % % Mindre enn % 11 4 % % 5 mil % % % Mindre enn 11 4 % 0 0 % 0 0 % 6 mil % % % Mindre enn 14 5 % 0 0 % 0 0 % 7 mil % % % Samlet 100% % % Kommentarer alternative fremtidsbilder: Om felles skole blir i Leksvik sentrum vil 46 % av elevene ha mindre enn 30 km reiseavstand. Om felles skole blir i Rissa vil 62 % av elevene ha mindre enn 30 km reiseavstand. Om felles skole plasseres i Vanvikan vil 90 % av elevene ha mindre enn 30 km reiseavstand. 4 % av elevene vil ha lengre enn 40 km reiseavstand hvis skolen plasseres i Vanvikan. 37 % av elevene vil ha lengre enn 40 km reiseavstand hvis skolen blir i Rissa. 49 % av elevene vil ha lengre enn 40 km reiseavstand hvis skolen plasseres i Leksvik. Skole i Rissa sentrum Skole i Vanvikan Skole i Leksvik sentrum Alle elever ved videregående i Indre Fosen Lengre enn 30 km reisevei 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 3-4 mil 4-5 mil 5-6 mil 6-7 mil 24 89

90 Skole i Rissa sentrum Skole i Vanvikan Skole i Leksvik sentrum Alle elever på videregående i Indre Fosen Kortere enn 30 km reiseavstand Kortere enn 1 mil 1-2 mil 2-3 mil Om skolen blir i Vanvikan får om lag 90 % av elevene i Indre Fosen kortere reiseavstand enn 30 km, og 4 % får lengre enn 40 km. Oversikten under gir omtrentlig samme resultat. Det viser reiseavstandene til alle ungdommene i Indre Fosen. Alle ungdommer i Indre Fosen, 2016 Ungdommer og Skole Skole Skole Akkumulert Skole Skole Skole Rissa reiseavstander Leksvik sentrum Vanvikan Rissa sentrum Leksvik Vanvikan Kortere enn 1 mil Antall / pros 89 / 21% Ant / pros 36 / 8% Ant / pros 115 / 27% Kortere enn 1 mil Ant pros 89 / 21% Ant pros 36 / 8% Ant pros 115 / 27% 1-2 mil 5 / 1% 203 / 47% 172 / 40% Mindre enn 2 mil 94 / 22% 239 / 56% 287 / 67% 2-3 mil 36 / 8% 118 / 28% 0 / 0% Mindre enn 3 mil 130 / 30% 357 / 83% 287 / 67% 3-4 mil 29 / 7% 24 / 6% 5 / 1% Mindre enn 4 mil 159 / 37% 381 / 89% 292 / 68% 4-5 mil 198 / 46% 48 / 11% 137 / 35% Mindre enn 5 mil 357 / 83% 429 / 100% 429 / 100% 5-6 mil 48 / 11% Mindre enn 6 mil 405 / 94% 429 / 100% 429 / 100% 6-7 mil 24 / 6% Mindre enn 7 mil 429 / 100% 429 / 100% 429 / 100% 429 elever = 100% 429=100% 429=100% 429=100% 429=100% 429 / 100% Kommentarer alternative fremtidsbilder: Om felles skole blir i Leksvik sentrum vil 30% av ungdommen ha mindre enn 30km reiseavstand. Om felles skole blir i Rissa vil 67 % av ungdommen ha mindre enn 30 km reiseavstand. Om felles skole plasseres i Vanvikan, vil 83 % av ungdommen ha mindre enn 30 km reiseavstand. 11% av ungdommen vil ha lengre enn 40 km reiseavstand hvis skolen plasseres i Vanvikan. 32% av ungdommen vil ha lengre enn 40 km reiseavstand hvis skolen plasseres i Rissa. 63% av ungdommen vil ha lengre enn 40 km reiseavstand hvis skolen plasseres i Leksvik. Skole i Rissa sentrum Skole i Vanvikan Skole i Leksvik sentrum Alle ungdommer i Indre Fosen Lengre enn 30 km reisevei 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 3-4 mil 4-5 mil 5-6 mil 6-7 mil 25 90

91 Alle ungdommer i Indre Fosen Kortere enn 30 km reiseavstand Skole i Rissa sentrum Skole i Vanvikan Skole i Leksvik sentrum Kortere enn 1 mil 1-2 mil 2-3 mil Skoleskyss knyttet til Leksvik videregående skole, januar 2017 (Rutens utgangspunkt er skråstilt) Markabygdruta LVS Aune Markabygda Mosvik Straumen Bergbygdruta LVS Landsem Myrenget Vanvikanruta LVS Hindrem/Seter Vanvikan Roten Kråkmo Kilde: Trønderbilene, Leksvik kommune og «kjentmann HK» Merknad: - Leksvik videregående skole starter kl og slutter Rutene gjelder også for barne- og ungdomsskolene i Leksvik og Vanvikan, bortsett fra Roten/ Kråkmo ruta. Skoleskyss knyttet til i Rissa videregående skole, januar 2017 (Rutens utgangspunkt er skråstilt) Ordinær rute 450, Trondheim Rissa - Stadsbygd- Råkvåg Åsly Hasselvika Fevåg Råkvåg Skolerute 5521; Åsly- Bergmyran/Foss bru- Skaugdalen Åsly Skaugdal skole Olsøy Bergmyran Skolerute 5507; Åsly - Olsøy Åsly Skaugdalen Spakmo Skolerute 5501; Olsøy- Åsly- Almo/Skogen/Flyta Åsly Rein Flyta Skolerute 5505; Vanvikan- Rørvika- Statsbygd- Åsly Åsly Kvithylla Brødreskift Statsbygd Vanvikan Skolerute 5504; Statsbygd- Hermstad- Åsly Åsly Rein Hermstad Kvidalshaugen Ordinær Rute 552; Rissa - Vanvikan Åsly Tjønnbakken Denstad Vanvikan 26 91

92 Kilde: ATB, RVS og «kjentmann HK» Merknad: Rissa videregående skole starter klokka og slutter Vi ser at dagens skoler starter på forskjellig tidspunkt, men slutter samtidig. Skolerutene er tatt med for å vise at det totalt sett går mange busser, om lag 12, på kryss og tvers av begge kommunene. De starter fra bygdene om morgenen og vender tilbake om ettermiddagen. Opplæringsloven sier at elever i hovedsak har rett på offentlig skyss eller skyssgodtgjørelse når videregående skole ligger minst 6 km fra hjemmet. Elever som er syke, skadde eller funksjonshemmede har i hovedsak rett til skyss uavhengig av avstanden mellom hjem og opplæringssted. Bussforbindelser mellom tettsteder i Indre Fosen, hverdager (uten skoleruter), januar 2017 (Rutens utgangspunkt er skråstilt) Leksvik sentrum - Vanvikan Vanvikan - Rissa Rissa - Vanvikan Vanvikan Leksvik sentrum Kilde: Trønderbilene og ATB samt «kjentmann HK» Kommentar - dagens situasjon ved to skoler Fra Leksvik til Vanvikan er det 4 transportmuligheter ila. dagen, men ikke på kveld? Fra Vanvikan til Rissa går det 2 busser, på ettermiddag, men ikke på dag og kveld? Fra Rissa til Vanvikan går det det 3 busser, morgen og middag, men ikke på kveld? Fra Vanvikan til Leksvik sentrum er det 4 muligheter ila. dagen, men ikke på kveld? Konklusjonen er at bussforbindelsen mellom: Leksvik sentrum og Rissa sentrum er svak. Rissa og Vanvikan er svak. Leksvik sentrum og Vanvikan er moderat. Ingen av strekningene synes å ha god kommunikasjon - dette fordi det ikke er kveldsruter

93 Hurtigbåten Trondheim Vanvikan, tur-retur, fra Om skolen i Vanvikan starter klokka 8 og slutter klokka 15 passer det fint med hurtigbåtens avganger. Man kommer seg også fint til og fra Vanvikan på ettermiddag og kveld. Ferga Flakk Rørvik, Det er fine fergeforbindelser mellom Trondheim og Rørvik. Skolen i Vanvikan kan nås på nesten alle døgnets tider, unntatt natt. Behov for hybler for ukependlende elever Opplæringsloven har følgende ordlyd: Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elevar i vidaregåande skole som bur slik til eller som har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen byggje elevheim. I dagens situasjon er det ingen elever som bor på hybel. Kartet og avstandsoversikten viser at elever ikke trenger hybler om skolen blir i Vanvikan. Elever og ansatte kan bli boende på dagens hjemsteder. Total transport??? BETRAKTNING Det er rimelig lange avstander mellom enkelte tettsteder og bygder i Leksvik og Rissa. Avstandene gjør at en av dagens skoler ikke bør bli et fremtidig fellestilbud. Videregående skole bør ligge et sentralt sted i Indre Fosen og gi overkommelig reiseavstander for de fleste elevene. Den offentlige kommunikasjonen er ikke tilstrekkelig for hurtig transport mellom tettsteder og bygder. Bussforbindelsen må styrkes, særlig på strekningen Leksvik Vanvikan - Rissa

94 SAMFUNN Her belyses følgende spørsmål: Har Rissa sentrum, Leksvik sentrum og Vanvikan tilstrekkelig med innbyggere, tjenester, tilbud og aktiviteter til å dekke elevers behov i skole- og i fritid, eller må noe gjøres med fellesskolens omgivelser? Er videregående skole avhengig av omgivende samfunn, eller bestemmes skolefaglig kvalitet av forhold som studietilbud, relasjon til arbeids- og bedriftsliv, transport og nødvendige tjenester? Befolkning Innbyggere i Leksvik kommune, fakta 2016 og prognose 2026 Seter-Hindrem Vanvikan Leksvik sentrum Leksvik totalt Alle åringer Alle innbyggere Innbyggere i % av total befolkning 7 % 7 % 30 % 30 % 63 % 63 % 100 % 100 % Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2016, middels alternativ Befolkning i Rissa kommune, fakta 2016 og prognose 2026 Fevåg- Stjørna- Rissa Skaugdalen Hasselvika Råkvåg Stadsbygd sentrum Rissa totalt Alle åringer Alle innbyggere Innbyggere i % av tot.befolkning 7 % 7 % 9 % 9 % 11 % 11 % 28 % 28 % 44 % 45 % 100 % 100 % Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2016, middels alternativ Befolkning i Indre Fosen kommune, fakta 2016 og prognose 2026 Leksvik kommune Rissa kommune Indre Fosen totalt Alle åringer Alle innbyggere Innbyggere i % av total befolkning 35 % 35 % 65 % 66 % 100 % 100 % Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2016, middels alternativ Befolkningsprognosen for Indre Fosen og tettstedene Leksvik sentrum, Rissa og Vanvikan er positiv. Prognosen for befolkningen i tettstedene er positiv. Prognosen for åringer er i forsiktig nedgang, særlig i Rissa. Offentlige virksomheter innen 2 km radius fra midtpunkt i sentrum Leksvik sentrum Vanvikan Rissa sentrum Om lag 28 offentlige tjenester: Om lag 10 forskjellige tjenester: Om lag 32 offentlige tjenester: Statlige: -Lensmannskontor -NAV (som også er kommunal) Fylkeskommunale: -Leksvik Videregående skole -Trønderbilene Kommunale: Statlige: Fylkeskommunale: Kommunale: Statlige: -Lensmannskontor -NAV (som også er kommunal) Fylkeskommunale: -Rissa videregående skole -Trønderbilene m. Fosen Trafikklag Kommunale: 29 94

95 -Kultursal -Kulturskole -Bibliotek -Barnehager (2 priv + 1 off) -Helsestasjon -Pedagogisk-psykologisk tilbud -Barne- og ungdomsskole m basseng -Legekontor og legevakt -Psykisk helsearbeid -Fysio og ergoterapi -Hjemmetjenester -Sykehjem -Omsorgsboliger/utleieboliger -Landbruk og miljø -Veinett -Vannverk -Avløp -Kart og oppmåling -Eiendomsforvaltning -Byggesak og plantjeneste -Avfall -Barnevern -Skatt -Brann og redning -Kulturskole -Bibliotek -Barnehage (1) -Barne- og ungdomsskole -Legevakt og legekontor -Hjemmetjenester -Beredskapsbolig -Omsorgsboliger/utleieboliger -Svømmebasseng -Brann og redning -Kultursal i Åsly skole -Kulturskole -Bibliotek -Barnehager (3 priv + 1 off ) -Helsestasjon - jordmor -PPT pedagogisk psykologisk tilbud -Barne- og ungdomsskole -Legekontor legevakt dagtid -Psykisk helse og rus -Fysio- og ergoterapi -Hjemmetjenester -Sykehjem -KAD-senger (komm. akutt enhet) -Forvaltningskontor -Omsorgsboliger -Oppfølgingstjenesten -Landbruk og miljø -Veinett -Vannverk -Avløp -Kart og oppmåling -Eiendomsforvaltning -Byggesak og plantjeneste -Barnevern -Fosen Inkasso -Fosen IKT -Fosen Renovasjon -Brann og redning Kilder: Kommuneplanenes samfunnsdel for Rissa 2014 og Leksvik 2015 samt «kjentmenn» ABM, ES og ØD De tre tettstedene har flere kommunale tjenester. Tilbudet i Leksvik og Rissa sentrum er bredspektret - Vanvikan har noe smalere tilbud. Friluftsområder innen 2 km radius fra midtpunkt i sentrum Nærturterreng, turområder m. tilrettelegging, turterreng u. tilrettelegging og strandsoner for friluftsliv Leksvik sentrum Vanvikan Rissa sentrum Om lag 7 friluftsområder: -Storhaugen - Tømmerdalsvatnet -Grandmarka -Leksvik sentrum langs innerelva til -Kirka -Våttahaugen -Kroa - Hjellup -Grandefjæra -Bonesfjæra Om lag 7 friluftsområder: -Arnfjæra -Storlia kulturlandskap -Skavelmyra -Hemmeldalsheia? -Grønnliklumpen? -Storhaugen? -Bjørgan? Om lag 6 friluftsområder: -Lysløypa i Årnseth -Botn m/kanoutleie -Strømmen fuglefredningsområde -Sundsåsen -Høgåsen -Høgåsmyra gapahuk Kilder: Kommuneplanenes samfunnsdeler for Rissa 2014 og Leksvik 2015 samt «kjentmenn» ABM, ES og ØD De tre tettstedene har flere typer friluftsområder. Sportslige arenaer innen 2 km radius fra midtpunkt i sentrum Leksvik sentrum Vanvikan Rissa sentrum Omlag 3 sportsarenaer: -Leksvikhallen med håndball, badminton, miniatyrskyting, basketball og allidrett -Trøa idrettsanlegg -Basseng Omlag 5 sportsarenaer: -Vanvikhallen med håndballhall, klatrevegg, squashhall, styrkerom og kunstgressbane -Skavelmyra idrettsanlegg med fotballbaner, løpebane og lysløype Om lag 10 sportsarenaer: -Rissahallen med miniatyrskyting, turnhall, håndball, innebandyrink, badminton, volleyball, styrkerom, scene, tribune, planlagt klatrevegg -Kunstgressbane (Åsly) 30 95

96 -Skyteanlegg (innen og utendørs) -Skyteanlegg (innen- og utendørs) -Ballbinge, sandvolleyballbane -Volleyball ballbinge - skatepark -Basseng -Årnset lysløype -Rissa Terapibad (saniteten) -Treningssalen -HOT treningssenter -Buldrevegg Fosen folkehøgskole -Skiløype mot Leira Kilder: Kommuneplanenes samfunnsdeler for Rissa 2014 og Leksvik 2015 samt «kjentmenn» ABM, ES og ØD De tre tettstedene har flere ulike sportsarenaer. Møtesteder innen 2 km radius fra midtpunkt i sentrum Leksvik sentrum Vanvikan Rissa sentrum Omlag 7 møtesteder: -2 kafeer (Kroa og på Coop en) -1 misjonshus -1 kultursal (Leksvik Kultursal) -1 bibliotek -2 museum (Nerkillingberg og Grande Landhandelmuseum) Om lag 4 møtesteder: -1 vertshus (Landgangen) -1 samfunnshus (Vanvikan) -Stranda pub -Menighetshus Om lag 13 møtesteder: -6 kafeer (Go Tid (bakeri og kafe), Fru Nellik, Diner, Thaikafeen, Venezia (restaurant pizzeria/bar), Smørehallen -Kantina Rissa helsetun -Bojersalen Åsly -Biblioteket -Ungdomskafe Åsly skole -Kløverstua -Leikarstua -Gammelbanken (kunstforeninga) Kilder: Kommuneplanenes samfunnsdeler for Rissa 2014 og Leksvik 2015 samt «kjentmenn» ABM, ES og ØD De tre tettstedene har flere møtesteder, Rissa flest og Vanvikan minst. Organisasjoner - omfatter ikke politiske lag eller offentlige representanter for råd Leksvik sentrum Vanvikan Rissa sentrum Om lag 29 foreninger: Om lag 8 foreninger: Om lag 27 foreninger: Idrettslag, frivilligsentral, badmingtonklubb, seniordans, linedance, friluftslag, skytterlag, jeger- og fisklag, dykkerklubb, speider, Røde Kors, fortidsminneforening, amcarklubb, båtforening, LHL, diabetesforbund, helselag, pensjonistlag, historie- og museumslag, travlag, husflidlag, kaninklubb, naturforum, barnekor, trekkspillklubb, torader, misjonsselskap, teatertropp, velforening Idrettslag, skytterlag, båtforening, helselag, mannskor, badmintonklubb, speider, frivilligsentral? Idrettslag, sanitetsforening, kunstforening, frivilligsentral, badmintonklubb, seilforening, turlag, skytterlag, naturvernforening, speider, ungdomslag, 4H, LHL, seniordans, sangkor, grunneierlag, økologisk produsentlag, fortidsminneforening, næringsforening, velforening, dansegruppe, hundeklubb, bygdekvinnelag, klatreklubb, sykkelklubb, pensjonistforening, LIONS Kilder: Kommuneplanenes samfunnsdeler for Rissa 2014 og Leksvik 2015 samt «kjentmenn» ABM, ES og ØD De tre tettstedene har flere lag og foreninger. Tilbudet i Leksvik og Rissa sentrum er bredspektret - Vanvikan har noe smalere tilbud. Tettstedene Tre sentrale politikere beskriver sine tettsteder: 31 96

97 Leksvik ligger sørvendt og vakkert til på nordsiden av Trondheimsfjorden. Som en grønn oase mellom fjord og fjell, og med panoramautsikt over fjorden framstår Leksvik som en aldri så liten perle i Trøndelag. Sentrum preges av en vakker og ærverdig trehusbebyggelse langs sjøkanten, og handelsnæringen og kommunehuset ligger ved torget i sentrum av bygda. Bygda har kultursal, videregående skole og gode idrettsfasiliteter, og med et aktivt idretts- og kulturliv så er det alltid liv og røre i bygda. Bygda har alltid hatt et sterkt landbruk- og setermiljø, men har i etterkrigstiden utviklet seg til å bli en industribygd med høyteknologisk næringsliv. Så omtales bygdas historie også gjerne som utviklingen «fra geit til industri». Med full barnehagedekning og en varm eldreomsorg er Leksvik et godt sted å leve gjennom hele livet. Rissa er kommunesenteret i den nye kommunen, og ligger ved terskelfjorden Botn. Rissa har et godt service- og handelstilbud. Innbyggertallet vokser, og det har den senere tid vært stor utbyggingsaktivitet i sentrum; med helsesenter, skole, barnehage, bygg til oppfølgingstjenesten, idrettshall, brannstasjon, sentrumsnære leiligheter, butikksenter etc. Bojersalen er et nytt samlingspunkt for til kultur- og organisasjonslivet. Det er en aktiv handelsnæring i sentrum, og vi finner en rekke bedrifter innen industri, bygg, anlegg og entreprenørvirksomhet og sjøbasert næring i området mellom Leira og Kvithyll. Rissa sentrum favner et stort omland, og er et knutepunkt for busstransport på Fosen. Det er mange daglige avganger til Trondheim. Det er et godt og komplett offentlig tjenestetilbud i Rissa sentrum. Blant annet dekker Rissa helsetun 20 ulike funksjoner innen helse- og omsorg, det er 3 barnehager og ny 1-10 skole. Det er et yrende idretts- og kulturmiljø som dekker et vidt spekter av aktiviteter for alle aldersgrupper, og hvor en svært stor del av innbyggerne er involvert. Det er også gode tur- og aktivitetsmuligheter i nærmiljøet. Vanvikan er Fosens brohode til Trondheim. Et trafikknutepunkt i Indre Fosen kommune, med buss og båt forbindelse utover Fosen og inn til Trondheim. Beliggenheten er sørvendt og midt mellom kommunesentra i Leksvik og Rissa. På slutten av 70 og starten av 80 tallet fikk bygda en oppblomstring av nye boliger. Det var i all hovedsak barnefamilier fra Trondheimsområdet som "oppdaget" Vanvikan med nærheten til Trondheim i landlige omgivelser. Denne tilflyttingen stoppet litt opp blant annet på grunn av usikkerheten rundt båtforbindelsen til Trondheim. I det nye Trøndelag, sett i sammenheng med behov for sentrumsnære boligområder til Trondheim, og med et stabilt og sikkert kollektivtilbud, vil Vanvikanområdet være et attraktivt boområde i framtiden. Med utbygning av infrastruktur slik som skoler og barnehager, utvikling av nye boligfelt, nærhet til sjø og båthavn, utnyttelse av Vanvikanhallen, og nærhet til kompetansearbeidsplasser vil Vanvikan utvikles til et framtidsrettet, attraktivt bosted. I Vanvikan er det stor aktivitet innenfor idrett, friluftsliv og frivillig arbeid. Folk er opptatt av å holde seg i aktivitet med trening og ellers bruk av naturen som rekreasjonssted noe som gjør at bygda er et godt sted for barn å vokse opp i. Vanvikanhallen er en møteplass på Fosen, her er stor aktivitet fra morgen til sent på kveld. Idrettslag fra hele Fosen og Trondheimsområdet benytter seg av hallens fasiliteter, og omliggende infrastruktur, både på ukedager og i helger. Folk som bor her i dag har en variert utdanning, tendensen ar at flere har høyere utdanning og har sitt daglige virke i kompetansemiljøene i Trondheim, så vel som i internasjonale bedrifter lokalt. Etter utflagging av hjørnesteinsbedriften Pipelife i 2003, ble industriklyngen Leksvik Industriell Vekst etablert. Her finnes nå et 20 talls virksomheter innenfor et variert spekter av teknologier og kompetanse. I denne klyngen av bedrifter finner vi Fosen Innovasjon AS, et kompetent bedriftsutviklingsselskap med fokus på akvakultur, vannbehandling, forsvar og industri, med et stort regionalt og nasjonalt nettverk innenfor næringsliv, offentlig sektor og akademia. Fosen Innovasjon driver også nasjonale klynger og nettverk og er Fosens eneste næringshage i statens foretak for industriell vekst (SIVA)

98 BETRAKNING Grovt sagt består Leksvik av to tettsteder og flere grender mens Rissa har tre tettsteder, flere bygder og grender. Størstedelen av innbyggere og ungdom bor i tilknytning til tettstedene: Rissa sentrum, Leksvik sentrum, Stadsbygd og Vanvikan. I Kommuneplanens samfunnsdeler, som er vedtatt av politikerne, skal disse tettstedene ha en sterkere samfunnsutvikling enn øvrige steder. Rissa sentrum, Leksvik sentrum og Vanvikan har tilstrekkelig med innbyggere, offentlige tjenester, private tilbud og aktiviteter til å dekke ungdommens behov i skole- og i fritid. Tidligere har vi også sett at de tre tettstedene har rikt med næringsliv. Vanvikan utmerker seg med teknologibedrifter, som er industriens innovative horisont. Det må imidlertid være tilgang på nødvendige tjenester som helsesøster og psykolog, tannlege og lege. I tillegg noe kontakt med politi. Medvirkningsdelen viser at ungdommen ønsker økt tilstedeværelse av helsesøster ved en felles videregående skole. Kvaliteten på videregående skole avgjøres mest av studietilbud, relasjoner til arbeids- og bedriftsliv, transportmuligheter og nødvendige tjenester. TOMT Her belyses følgende spørsmål: Hvilken tomt anses som mest velegnet etter en helhetlig vurdering av 20 forhold? Tilfredsstiller Småbåthavna mange spesifikasjoner, eller foretrekkes den på grunn av sitt stedlige, visuelle, transport- og markedsmessige egenart? Tomtealternativene i Vanvikan Vurdering av alternative tomter Temaer A. Småbåthavna B. Vanvikan b&uskole C. Bortistu/Samfunns D. Akjørga huset Avstand til 100 m 400 m 300 m 1200 m hurtigbåtkaia Eierforhold Stort sett private eiere. Leksvik kommune eier molo/havna og stranda ved Sjølyst. Leksvik kommune eier det meste. Telenor eier liten eiendom i sørvest. Samfunnshuset er kommunal grunn. Det resterende er i all hovedsak privat eid.? 33 98

99 Temaer A. Småbåthavna B. Vanvikan b&uskole Planstatus Regulert til diverse Regulert til offentlig formål (bolig, formål. forretning, havn, friområde, allmennyttig mm). G/s-veger Kjøreveger Kollektivtrafikk Parkering Støy Trolig ikke behov for å bygge nye g/s-veger utenfor skoleområdet. Trolig ikke behov for å bygge nye kjøreveger utenfor skoleområdet. Hurtigbåt: universell utforming av landgang Buss-stopp: Trolig behov for utvidelse så flere busser kan stoppe samtidig. Eksisterende parkeringsplasser som brukes av pendlere må erstattes. Parkeringsplasser for virksomheter som skal videreføres må erstattes. P-plasser for skolens behov må opparbeides. Støy fra havna. Mulig støy fra fv Det må bygges ny gangforbindelse fra havna til skolen. Det er nødvendig med standardheving på Vanvik veien. Hurtigbåt: universell utforming av landgang Buss-stopp: Trolig behov for utvidelse så flere busser kan stoppe samtidig. P-plasser for skolens behov må opparbeides. C. Bortistu/Samfunns huset Regulert til diverse formål (landbruk, bolig og offentlig formål). Det må bygges ny gangforbindelse fra havna til skolen. Det er nødvendig med standardheving på Vanvik veien. Hurtigbåt: universell utforming av landgang Buss-stopp: Trolig behov for utvidelse så flere busser kan stoppe samtidig. P-plasser for skolens behov må opparbeides. D. Akjørga Regulert til industri Det må etableres trygg kryssing av fv 755 og gangforbindelse fra fv. til skolen. Trolig ikke behov for å bygge nye kjøreveger utenfor skoleområdet. Hurtigbåt: universell utforming av landgang Buss-stopp: Må etableres ved skolen. Parkeringsplasser for virksomheter som skal videreføres må erstattes. P-plasser for skolens behov må opparbeides. Trolig ingen. Mulig støy fra fv Støy fra nærliggende industrivirksomhet. Mulig støy fra fv Trolig ingen. Kulturminner Trolig ingen. Trolig ingen. Sefrak-registrert gårdstun. Grønnstruktur Regulert Landbruksområde i friluftsområde berøres drift. ved utbygging. Vann/bekker/sjø Diverse ledningsnett Grunnforhold Strandsone berøres ved utbygging. Fiber ikke utbygd i havna. Vanskelige forhold i sjøen. Både topografi og stabilitet (flere rapporter). Geoteknisk vurdering kreves. Uteområdet til Vanvikan skole brukes som lekeområde også utenfor skoletid. Bekk i rør. Trolig utenfor området. Det går en bekk i dagen gjennom området. Vurdering av flomfare. Fiber i området. Fiber i området.? Rapporter fra bygging av flerbrukshallen, tilbygg på b&uskolen, samt utfylling av idrettsplassen ved skolen. Geoteknisk vurdering kreves. Ukjent. Det finnes en rapport fra utvidelse av Vanvikan krk.-gård (naboeiendom). Geoteknisk vurdering kreves. - Det går en bekk i dagen gjennom området. Vurdering av flomfare.? 34 99

100 Temaer A. Småbåthavna B. Vanvikan b&uskole Forurensning Sjøbunnen utenfor Ikke undersøkt. Det småbåthavna er har ikke vært undersøkt. forurensende Forurensning ikke virksomhet i området. påvist. Småbåthavna er ikke undersøkt. Andre forhold/ andre mulige rekkefølgekrav Avstand til Vanvikanhallen Samlokalisering Kostnad klargjøring av tomt Småbåthavna med tilhørende infrastruktur må erstattes. Eldreboligene i Sjølyst med tilhørende infrastruktur må erstattes. Eksisterende b&uskole må flyttes. Bygge ny b&u-skole. C. Bortistu/Samfunns huset Ikke undersøkt. Det har ikke vært forurensende virksomhet i området. Boligbebyggelse med tilhørende infrastruktur må erstattes. Samfunnshus/barnehageavdeling må erstattes. D. Akjørga Ca. 400 m Ca. 100 m Ca. 150 m Ca m Mulig samlokalisering med privat/ offentlig tjenesteyting Mulig samlokalisering med barne- og/eller ungdomsskole, annen offentlig/privat tjenesteyting Mulig samlokalisering med barne- og/eller ungdomsskole, annen offentlig/privat tjenesteyting?? Mulig samlokalisering med privat tjenesteyting, næring og/eller industri Trolig høy. Trolig middels-lav. Trolig middels. Trolig middels. Kilder: Hovedsakelig dokumenter fra Leksvik kommunes arkiv Klargjøring av tomter A. Småbåthavna B. Vanvikan b&u-skole C. Bortistu/Samfunnshus D. Akjørga Småbåthavna må flyttes/erstattes. Hele eller deler av skolen må erstattes. Noen bolighus må erstattes/fjernes. Deler av næringsbygg må integreres eller erstattes. Parkering ved Havna må flyttes/erstattes. Ny tomt til skolen hvis den flyttes. Dyrkajord må erstattes. Utvide tomt ved fylling i sjø. Miljøundersøkelser i havna. Noen bolighus må erstattes/fjernes. Gårdstun må integreres eller erstattes. Fjerne forurensa grunn i Vanvikveien må utbedres. Vanvikveien må utbedres. småbåthavna. Grunnundersøkelser må gjøres. Grunnundersøkelser må gjøres. Grunnundersøkelser må gjøres. Grunnundersøkelser må gjøres. Spunting, fylling. Gangvei fra havna. Gangvei fra havna. (Gangvei langs sjøen.) Barnehagen må flyttes/erstattes. Kostnader ved klargjøring Havna: Basert på Multiconsults (MC) foreløpige notat, ser det ut til at det er mulig å etablere en skoletomt ved Havna basert på utfylling. Kostnadene er trolig høye (omkring 25 Mill). Det antydes fra MC at etter utfylling må området ligge inntil et år pga. setninger før bygging kan starte. Vanvikan b&u-skole: Området er utbygd. Det reduserer usikkerheten om realismen av alternativet. Eksisterende skolebygninger må rives. Erfaringstall fra gamle Åsly skole i Rissa er ca. 10 mill. Bortistu/Samfunnshuset: Området er bebygd. Det er noe usikkerhet om byggegrunnen er god nok. Det må undersøkes. Det er også usikkert om det er nødvendig med tiltak for å etablere sikker

101 byggetomt og evt. kostnad. Eksisterende bygninger må rives eller deler av bygningsmassen integreres i ny virksomhet. Akjørga: Området er delvis bebygd. Ny byggegrunn i sjø må etableres (usikkert om det er mulig, og evt. kostnad) eller noe av eksisterende bebyggelse må rives/ombygges. Alternativenes virkning på stedet Vanvikan b&u-skole og Bortistu/Samfunnshuset likestilles med hensyn til nærhet til Vanvikanhallen, og mulighet for sambruk med diverse offentlige funksjoner (samfunnshus, lag/foreninger, o.l.). Disse to alternativene har trolig små muligheter for sambruk med handel/service (butikker osv.). Beliggenhet i lia gjør det mulig å tilpasse et stort bygg i terrenget. Havna har trolig gode muligheter for sambruk med både offentlige funksjoner og sentrumsfunksjoner. Det kan være utfordrende å tilpasse et stort bygg til den småskalabebyggelsen som fins i Vanvikan pr i dag. Det gjelder blant annet kirken som ligger i bakkant. Akjørga har kun mulighet til sambruk med næringsliv. Grunnlaget for sambruk oppleves usikkert (variasjon i konjunkturer og eierskap i næringslivet). Området kan takle en stor bygningskropp. Tomtealternativenes kostnader??? BETRAKTNING I utgangspunktet har Vanvikan begrenset areal, utfordrende terreng og allikevel mange tomter. Hele 20 forhold er vurdert ved 4 av de mest sentrale tomtene alle med kort vei til hurtigbåtanløp, idrettshall og sentrum. Det dreier seg om Småbåthavna,Vanvikan barne- og ungdomsskole, Bortistu/Samfunnshuset og LIV-bygget. Tomtene til Vanvikan skole og Bortistu/Samfunnshuset skårer bedre på viktige faktorer og Småbåthavna mindre. Multiconsults rapport støtter denne oppfatningen. Småbåthavna er kapital og miljøkrevende. Alternativet kan også hemme fremtidig sentrumsutvikling. Allikevel er Sjøalternativet en favoritt for mange. Dette på grunn av sitt stedlige, visuelle, markeds- og transportmessige egenart. LIV-bygget er uaktuelt av flere grunner. ØKONOMI OG BYGG Alt her tas av fylkesnivået. Samlet driftsregnskap/budsjett Kostnad per elev Energibruk Kostnad ved oppgradering av trafikksikkerhet Kostnad ved renovering og påbygg som innfrir dagens og fremtidens tilbudsstruktur aula? Kostnad ved å bygge ny skole som innfrir dagens og fremtidens tilbudsstruktur aula? Skisser med innvendig og utvendig areal Flyttekostnad Tomtekostnad? Inntekt ved salg av bygningsmasse og tomt? Besparelse ved overgang fra to til en skole? Besparelse ved samlokalisering?

102 MEDVIRKNINGSDEL innspill fra forskjellige grupper Sør-Trøndelag fylkeskommune har ønsket en sterkere involvering fra næringsliv, idrett og frivillighet. Følgelig har Indre Fosen arrangert fire medvirkningsmøter i Vanvikan. Stedet ligger sentralt i Indre Fosen, og flesteparten av innbyggerne kan nå dit innenfor 3 mils reise. Når vi skaper en ny kommune, er det ønskelig å tone ned en geografisk dialogprofil med rundturer i 7 bygder, henholdsvis 5 i Rissa og 2 i Leksvik, over til en strategisk dialog med vekt på utvalgte innbyggergrupper. Møtene ble annonsert i Fosnafolket, på Facebook og med flygeblad til lag og foreninger, næringsorganisasjoner og butikker. I mars 2017 informerte og reflekterte deler av styrings- og prosjektgruppa sammen med medlemmer i ungdomsråd, næringsledere, foreningsledere og innbyggere. Følgende personer deltok på arrangementene; ordførere, prosjektleder/rådmann, rektorer, plansjef og planmedarbeider, næringssjef, økonomisjef og prosjektleder/samfunnsviter. Fylkeskommunens representanter var invitert, men deltok ikke. Her gjengis stikkord av de ulike gruppenes refleksjoner. Fullstendige referater ble lagt ut på Indre Fosens hjemmeside. Innbyggerne ble oppfordret til å være kreative, utforskende og saklige i dialogen og sende sine innspill til postmottak@rissa.kommune.no. På medvirkningsmøtene for næringsledere, foreningsledere og ungdomsrepresentaner var det rimelig god dekning fra begge kommunene. På medvirkningsmøte for innbyggere var det flest fra Leksvik og Vanvikan - noen var imidlertid fra Rissa, Stadsbygd og Hasselvika. Utgangspunktet er gitt av Fylkeskommunen i Nord- og Sør-Trøndelag som ønsker en videregående skole med følgende kjennetegn: En moderne og framtidsrettet videregående skole. Med en attraktiv og forutsigbar tilbudsstruktur for elever, næringsliv og ansatte. Høy kvalitet med vekt på teknologi og realfag. Samarbeid med lokalt næringsliv og FOU-miljøet ved NTNU. Minst ett attraktivt fylkestilbud. Muligheten for å tiltrekke seg elever fra Trondheim. Se Høringsnotat Felles videregående skole for Leksvik og Rissa, april Fellesnemda i Indre Fosen har som tidligere nevnt følgende visjon: Felles videregående skole som blir en verdifull del av tilbudet for Fosen og Trøndelag og representerer en løsning som totalt sett er best for fremtida i Indre Fosen kommune. Se Intensjonsavtalen fra mars 2015 og Prosjektskisse fra oktober SYNSPUNKTER BLANT INNBYGGERE Etterspørsel 1. HVILKE BEHOV FOR KOMPETANSE HAR UNGDOM OG ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV? Her konkretiser forskjellige grupper ulike behov. Ungdomsrådet for Indre Fosen elever fra ungdomsskoler og videregående skoler Kompetansebehov: - Bredt skoletilbud både yrkesfag og studieforberedende med fordypning og spesialisering

103 - Dagens yrkesfag (teknikk og industriell produksjon, bygg og anlegg, elektro, helse og oppvekst bør videreføres. - Det bør også bli noen nye fag, for eksempel agronomi med jord- og skogbruk samt natur- og havbruk. Fag som er relevant for Ørland militære flyplass bør også vektlegges. - Handlings og omstillingskompetanse er relevant. Vi må håndtere endring av fag, arbeidsplasser og samfunn. Næringsledere 27 hovedsakelig fra industri og teknologi Kompetansebehov: - IT, digitalisering, robotisering/automatisering med sensorer er klare teknologiske utviklingstrekk. - Merkantile- og administrative fag. Spesielt ingeniørfag. Internasjonalisering krever kombinasjon av teknologi og salg mot store markeder. - Oppdatert kompetanse, for eksempel AutoCAD, Solid Works, PLS, 3D-printing og robotisering. - Mat og reiseliv er en voksende næring det bør satses på. Det er stort potensiale i regionen. - Operatører av plast og maskin trengs fremover. Generell industrimekanikk, ingeniører- med automatisering/robotisering og havbruk/bio som fokusområder. Foreningsledere 19 fra forskjellige lag og foreninger Kompetansebehov: De fikk ikke dette spørsmålet. Vi har tatt stikkord fra svaret om forventninger til en ny felles skole og plassert de her: - Flere studieretninger og fordypninger - innen idrett og fotball, maritim virksomhet. - Flere toårige tilbud på yrkesfag. Innbyggere 125 unge, voksne og eldre personer Kompetansebehov: De fikk ikke dette spørsmålet. Vi har tatt stikkord fra svaret om forventninger til en ny felles skole og plasserte de her: - Bredere studietilbud enn dagens situasjon. - Fotball- og kulturlinjer samt helse- og oppvekstlinje. - Fokus på teknologi - innen havbruk, energi- og miljøteknologi, IKT, mekanisk produksjon og produktutvikling, samt helse med velferdsteknologi. - Bruke teknologimiljøet i kommunene og ved NTNU. - Skolen må kunne gi et fagskoletilbud, gjerne i blå sektor. Dagens status 2. HVORDAN DEKKES KOMPETANSEBEHOVENE AV DAGENS VIDEREGÅENDE SKOLER? Her nevner forskjellige grupper det som er bra og det som bør utbedres. Ungdomsrådet for Indre Fosen Dagens kompetansedekning: - Dagens studietilbud og sluttkompetanser er for smalt. Det gjør at behovene ikke dekkes ordentlig. - Kompetansebehovene kan dekkes bedre ved en større skole. Næringsledere Dagens kompetansedekning: - Primærbehovene er dekt. Yrkesfagene som industrien trenger i lokalsamfunnet er godt dekt og det trengs nok ingen særlig forbedring her. - Rissa VGS er i dag gode på EL-fag. - Bruke teknologiske nyvinninger og entreprenørskap i voksende næringer som blå/grønne områder (med fornybar energi, lokalprodusert mat, med videre). - Dyrke mer interesse for praktisk utforskning. For mye teori kan ødelegge nytenking og entusiasme. Legge til rette for mer teknisk interesse med innovasjonskraft. Fremme innovasjon og «aktualisere» fag i takt med næringslivs-endringene. - Satse mer på VG2-tilbud fremover

104 - Lærlinger mangler ofte elementær arbeidslivskompetanse (oppmøte, oppførsel, fokus osv.). Kan det være en del av fagene på VGS? Foreningsledere Dagens kompetansedekning: De fikk ikke dette spørsmålet. Vi har tatt stikkord fra svaret om forventninger til en ny felles skole og plassert de her: - I hovedsak er det ikke god nok dekning av kompetansebehovene. Innbyggere Dagens kompetansedekning: De fikk ikke dette spørsmålet. Vi har tatt stikkord fra svaret om forventninger til en ny felles skole og plassert de her. - Ha mer fokus på innovasjon, endringskompetanse og ny teknologi. Lokale synspunkter 3. HVILKE FORVENTNINGER HAR LOKAL UNGDOM, INNBYGGERE, ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV, ORGANISASJONER OG SAMFUNN TIL FELLES VIDEREGÅENDE SKOLE? Her forteller ulike grupper om sine forventninger. Ungdomsråd Forventninger til felles skole: - Dagens studietilbud pluss noen nye muligheter. - Gode næringsrelasjoner samt mange elever og lærlinger. - Bli kjent med hverandre. Skolen kan bidra med fellesskapsfølelse. - Gode transportmuligheter mellom bygder og tettsteder. - Alle elever må kunne bo hjemme. Næringsledere Forventninger til felles skole: - Mange lærlingeplasser. - Godt samarbeid mellom VGS og næringsliv. - Kvalitet på undervisningen. - Kompetent arbeidskraft fremmer gode studenter og lærere. Foreningsledere Forventninger til felles skole: - Innovativ holdning trekker eksterne elever. Tomt og avstander er viktig, samt parkeringsforhold. - Moderne og bredt tilbud med noen unike fag (som ingen andre har). - Elevene som ressurs - innen politikk, samfunn, frivillighet med mer. - Lag og foreninger må fortsatt kunne vise sine aktiviteter i skolen - skyting, seiling og fotball. - Tilgjengelighet for offentlighet og elever - også etter skoletid. Helst sambruk. - Ungdom mister lokal fritid og kan begynne å reise til byen. (Vi fra Hasselvika-Fevåg får lengre reisevei til Vanvikan enn til Rissa. Det kan gå utover våre lokale anlegg.) - Ny tenkning om organisering av fritid for elever med lang reisevei. Innbyggere Forventninger til felles skole: - Fullstendig linjeløp med gode tilbud innen studiespesialisering og yrkesfag knyttet opp mot næringsliv. - Skolen er så fremragende at ungdommene ønsker å gå der. (Da tenker vi Indre Fosen hovedsakelig, men rekruttering fra nabokommunene ønskes også.) Den nye skolen må være et førstevalg! - Attraktiv skole med de beste lærerkreftene. - Møteplass der bygget også brukes av lokalsamfunnet. - Skolen ligger i et geografisk midtpunkt - Vanvikan - et regionalt kommunikasjonssentrum. - Alle elever kan bo hjemme

105 - Skolen har både lokal- og global tenkning. - Tilrettelagt for voksenopplæring. - Ressurs som tilrettelegger for lærlinger og fremtidige elever. - Aktivt samarbeid med næringsliv, industri og teknologibedrifter. - Viktig samfunnsaktør - flerbruks hus med scene, aula, møtelokaler, bibliotek, kultur eller lignende. - Grunnskole og VGS i samme bygg? - Oppdatert utstyr/læremidler. - Egen kraftproduksjon og er energi- og miljøvennlig. - Pedagogisk. - Tett oppfølging av elevene. - Fokus på psykisk helse i skolen - helsesøstre, forebyggende helseteam- «robust ungdom». - Bygge ny felles identitet blant elevene i den nye kommunen. - God kommunikasjon (også på kveldstid) gjør at alle elevene kan bo hjemme. - Være en god arbeidsplass for alle ansatte. - Mange elevbedrifter. - Ha overnattingsmuligheter og kantine. Fremtidig tilbud 4. HVILKE KVALITETER MÅ EN FELLES SKOLE HA FOR Å BLI ET ATTRAKTIVT OG FREMTIDSRETTET OPPLÆRINGSTILBUD FOR INDRE FOSEN, FOSEN, TRØNDELAG? Her oppsummerer ulike grupper ønskede kvaliteter ved en ny felles skole. Det berører studieprogramfordypning, elevandel-ungdom, plassering-tomt, bygg-samlokalisering, avstander-transport, næringbransjer, samfunnsstruktur-andre forhold. Ungdomsråd Fremtidig kvaliteter ved fellesskole: - Studietilbudet må være ekstra lokkende - media og kommunikasjon, musikk eller lignende. - God kontakt med næringslivet. - Skysstilbudet må også være godt. - Handel med butikk må være nært. - Helst også kantine/kafe. - Fint om det blir auditorium. - Helsesøstertilbudet bør opp fra dagens % stilling opp mot 100 %. - Fraværsgrensa er selvsagt viktig - helsesøster kan bekrefte gyldig fravær. Næringsledere Fremtidig kvaliteter ved fellesskole: De fikk ikke dette spørsmålet - vi har tatt stikkord fra svaret om forventninger til en ny felles skole og plassert de her: - Studietilbud som fremmer teknisk utforskning og innovasjon og tilrettelegger undervisningen i overensstemmelse med næringslivets fremtidige behov gjerne med et visst internasjonalt preg. - Flere VG2-tilbud. - Lærlinger med grunnleggende arbeidslivskompetanse (oppmøte, oppførsel, fokus osv.). - Samarbeid med nærlingslivet. Foreningsledere Fremtidig kvaliteter ved fellesskole: De fikk ikke dette spørsmålet - vi har tatt stikkord fra svaret om forventninger til ny felles skole og plassert de her. - Innovativ og moderne skole med spennende tilbud som er attraktiv for elever også utenfor Indre Fosen. - Toårige tilbud på yrkesfag. Innbyggere Fremtidig kvaliteter ved fellesskole:

106 De fikk ikke dette spørsmålet - vi har tatt stikkord fra svaret om forventninger til ny felles skole og plassert de her. - Minst ett fagskoletilbud. - Bredt tilbud innen studieforberedende og yrkesforberedende. - Fullstendige studieløp. - Fokus på innovasjon, endringskompetanse og ny teknologi. - Møteplass for elever og innbyggere. - Merkevare identitet. - Nært Vanvik-hallen. - Utvidet tilbud også på kveldstid. - Voksenopplæring. - Samarbeid med forskning, teknolog og industri. - Samfunnsaktør. - Flerbruks hus med kultur, kantine, aula, møtelokaler, - Pedagogisk. - Tett oppfølging av elevene. - Effektiv transport med bedre reisetilbud, også på kveldstid. - God arbeidsplass for ansatte. Lokasjon 5.HVILKEN STEDLIG PLASSERING I VANVIKAN ER TOTALT SETT BEST FOR FREMTIDA INDRE FOSEN? Ungdomsråd Lokasjon som er best for fremtida i Indre Fosen: - Skolen blir i Vanvikan. - Helst ikke rett ved barne- og ungdomsskolen. - Helst på tomta til barne- og ungdomsskolen. - I hvert fall nært hallen. - Lett for elever og lærere å pendle fra byen. Næringsledere De fikk ikke dette spørsmålet. Foreningsledere De fikk ikke dette spørsmålet. Innbyggere De fikk ikke dette spørsmålet

107 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 25/17 Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Ørjan Dahl SØKNAD OM TILSKUDD TIL VEIER OG DIGITALISERINGSTILTAK Sakens bakgrunn og innhold: Kommunal- og moderniseringsdepartementet kunngjør nå at det er mulig å søke støtte til etablering eller forbedring av veier og digitaliseringstiltak i kommuner som slår seg sammen i kommunereformen. Det er totalt satt av 150 millioner til ordningen i Fylkeskommunen og kommunen kan søke i samråd med hverandre. Søknadsfrist er 01. juni Tilskuddet er ment til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak i kommuner som er i sammenslåingsprosess. I behandlingen i Stortinget om bevilgningen på kr 150 mill ble det lagt vekt på at bedre infrastruktur kan legge til rette for og forsterke effekten av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur. Det kan søkes støtte til etablering eller forbedring av veier og digitaliseringstiltak. Med veier menes ulike typer veier og infrastruktur knyttet til vei. Med digitaliseringstiltak menes for eksempel utvikling av digitale tjenester til innbyggerne. Det kan også gis støtte til bredbånd til drift av den nye kommunen. Det vil ikke gis tilskudd til generell bredbåndutbygging for kommunens innbyggere. Søknaden må inneholde: En beskrivelse av tiltaket og hvordan det vil gagne sammenslåingen. En kort plan for gjennomføring og ferdigstilling av tiltaket. Summen det søkes om og en finansieringsplan. Tildelingskriterier: Kommunene må være vedtatt slått sammen i kommunereformen. Tiltaket må være planlagt ferdigstilt innen 1. januar Maksimal sum for tilskudd til den enkelte sammenslåing i 2017 vil være kr 5 mill. Det vil være en målsetning at så mange sammenslåinger som mulig skal motta tilskudd, 2016 og 2017 sett under ett. 107

108 Vurdering: I sak 12/2016 den ble det fattet følgende vedtak i fellesnemnda: Rissa kommune og Leksvik kommune søker på følgende tiltak, i prioritert rekkefølge: 1. Fylkesveien over Kråkmo, kr 5,0 mill. 2. Bredbåndutbygging i Rissa kommune og Leksvik kommune, kr 3,0 mill. pr kommune. Totalt kr 6,0 mill. 3. Prosjektering nytt anløp for hurtigbåt, totalt kr 2,5 mill. 4. Prosjektering bru over Trondheimsfjorden, totalt kr 2,5 mill. Ordførerne og rådmann har drøftet aktuelle tiltak for en søknad i Drøftingene ligger til grunn for rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling: Fellesnemnda vedtar følgende prioritering: 1. Fosenbrua AS, kr 1 mill. 2. Forskuttering fylkesveien over Kråkmo, kr 4 mill. 3. Utvikling av digitale tjenester til innbyggerne og utvikling av bredbånd til drift av den nye kommunen, kr 3 mill. 4. Utbedring gang- og sykkelvei i den nye kommunen, kr 1 mill. 108

109 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 26/17 Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Ola Andreas Stavne REGLEMENT FOR GODTGJØRING OG UTGIFTSDEKNING FOR FOLKEVALGTE I INDRE FOSEN KOMMUNE Vedlegg 1 Reglement for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Indre Fosen kommune Sakens bakgrunn og innhold: vedtok fellesnemnda for Indre Fosen ny politisk organisering fra (sak 40/16). Tilsvarende vedtak ble gjort i Leksvik kommunestyre og Rissa kommunestyre, henholdsvis (sak 69/16) og (sak 79/16). På bakgrunn av dette er det behov for å harmonisere satsene for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Leksvik og Rissa kommuner. Forslag til nytt reglement for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Leksvik og Rissa kommuner (sak 8/17) ble lagt fram for Leksvik kommunestyre og det ble gjort følgende vedtak: 1. Gjeldende REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE OG UTGIFTSDEKNING FOR FOLKEVALGTE I LEKSVIK KOMMUNE beholdes fram til Tidligere komiteer i Leksvik kommune er erstattet med hovedutvalg, men leder og medlemmer fra Leksvik skal fortsatt godtgjøres i tråd med kapitel og i eksisterende reglement. 3. Ved andre uklarheter om hvordan reglementet skal tolkes fram til vises det til kapitel 10 FORTOLKNINGER OG LIGNENDE. 4. Det settes ned en felles arbeidsgruppe med tre politikere og administrativ representant fra begge kommuner som får i oppdrag å utarbeide felles reglement for godtgjøring i Indre Fosen kommune som skal gjelde fra Forlag til nytt reglement legges fram for behandling i fellesnemda i løpet av våren Fra Leksvik kommune foreslås Bjørnar Buhaug, Knut Ola Vang og Line Marie Fjeldahl som politiske representanter i arbeidsgruppen. 6. Rådmannen velger administrativ representant. 7. Punkt 4-6 forutsetter tilsvarende vedtak i Rissa kommunestyre. Fra Rissa kommunestyre ble Per Kristian Skjærvik, Liv Darell og Vegar Heide valgt til å delta i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens forslag til reglement for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Indre Fosen kommune er vedlagt. Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til reglement for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Indre Fosen kommune vedtas som fremlagt. 109

110 Indre Fosen kommune Reglement for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Indre Fosen kommune I henhold til kommunelovens 42 vedrørende arbeidsgodtgjøring tar reglementet sikte på å yte en rimelig kompensasjon for den arbeidsinnsats som ytes av de folkevalgte representanter, samt gi erstatning for tap av arbeidsinntekt og dekke reelle utgifter forbundet med tillitsvervet. 1. TAPT ARBEIDSFORTJENESTE Alle folkevalgte har krav på å få dekt tapt arbeidsinntekt som følge av verv i Indre Fosen kommune, det være seg i forbindelse med formelle møter eller andre oppdrag som folkevalgt/tillitsvalgt, jf. pkt Tapt arbeidsfortjeneste må kreves skriftlig Legitimerte tap For folkevalgte som får tap i arbeidsinntekt på grunn av kommunale verv, dekker kommunen dette tapet på grunnlag av arbeidsattest fra arbeidsgiver. Denne skal omfatte trekk i lønn, tapte feriepenger og ev. tapt pensjonsgrunnlag. Øvre grense for krav per dag er inntil dagslønn for ordfører For lønnstakere kan det inngås avtale med arbeidsgiver til vedkommende om at den ansatte utbetales full lønn under deltakelse i folkevalgte møter, og at Indre Fosen kommune refunderer arbeidsgivers lønn- og sosiale utgifter direkte til arbeidsgiver etter samlet krav Folkevalgte som er ansatt i offentlig eller privat virksomhet og som ikke blir trukket i lønn for fravær ved ivaretakelse av kommunale verv, vil ikke få vederlag for tapt arbeidsinntekt Dersom andre tillitsvalgte enn valgte i kommunale tillitsverv ønskes til fellesmøter eller drøftinger i kommunal regi, kan disse etter godkjenning av ordfører få refundert tapt arbeidsfortjeneste fullt ut etter regning

111 Indre Fosen kommune 1.2. Ulegitimerte tap Hjemmearbeidene, studenter, frilansere og andre som har ulegitimert tap av inntekt pga. kommunale verv, kan etter skriftlig krav få godtgjort kr 155,- pr. time, inntil kr 1.150,- pr. møtedag uten dokumentasjon. Tapt arbeidsfortjeneste etter denne bestemmelse utbetales for møter som medfører fravær på dagtid, dvs. før kl Yrkesaktive som er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i bedrifter hvor de er medeier, styremedlem eller daglig leder, og som ikke kan dokumentere direkte tapt arbeidsfortjeneste kan etter skriftlig krav få godtgjort kr 275,- pr. time, inntil kr pr. møtedag uten dokumentasjon. 2. VEDERLAG FOR UTGIFTER TIL OMSORGSARBEID Folkevalgt som har omsorg for barn, syke, eldre og funksjonshemmede, får etter regning dekt utgifter til tilsyn og pleie. 3. REISEUTGIFTER Godtgjøring utbetales etter den til enhver tid gjeldende reiseregulativ for fast ansatte i kommunen. Reisene må være mest mulig samordnet, både av økonomiske og miljømessige hensyn. Det er en forutsetning at reiseavstand fra bosted til møtet hver vei er minimum 15 km. Krav om dekking av reiseutgifter skal leveres etter hvert møte, og senest innen 3 mnd. Studenter som er folkevalgt, men som pga. studier har midlertidig bosted i en annen kommune, vil få dekket hjemreise for inntil kr 2.000,- per møte. 4. GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE Godtgjøring til folkevalgte skal fastsettes ut i fra den arbeidsbelastning en antar vervet medfører, uavhengig av viktigheten av de enkelte verv Ordfører gjøres gjeldende fra Ordføreren frikjøpes i 100 % stilling. Som godtgjøring utbetales lønn tilsvarende 100 % av stortingsrepresentantens grunnlønn. Ordføreren gis verken fast- eller møtegodtgjøring som leder eller medlem av utvalg, råd eller nemnder. Ordfører tilknyttes egen pensjonsordning for folkevalgte Varaordfører - gjøres gjeldende fra Varaordfører blir frikjøpt i inntil 50 % stilling. Som godtgjøring blir det utbetalt lønn tilsvarende 90 % av ordfører sin grunnlønn. Varaordføreren gis verken fast- eller møtegodtgjøring som leder eller medlem av utvalg, råd eller nemnder. Tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter gjeldene satser dersom samlet arbeidsfravær overstiger 50 % stilling pr. år. Ved ordførers fravær i forbindelse med ferieavvikling, skal varaordfører ikke tiltrå i høyere stillingsprosent. Ved behov kan det likevel gjøres unntak av denne bestemmelsen. Behov vurderes fortløpende av ordfører og/eller Formannskapet

112 Indre Fosen kommune 4.3. Faste godtgjøringer Formannskapets medlemmer mottar årlig fast godtgjøring på 2,7 % av ordførers godtgjøring Ledere av utvalg mottar årlig en fast godtgjøring på 2,7 % av ordførers godtgjøring. Fravær med mer enn ¼ av møtene fører til 25 % reduksjon i den faste godtgjøringen Møtegodtgjøring Godtgjøringen for møter i formannskap, utvalg og råd valgt i medhold av kommuneloven, eller nedsatt av annet kommunalt organ, settes til 1 av ordførers godtgjøring. Dette gjelder også ad-hoc komiteer og møter hvor folkevalgte deltar på vegne eller i regi av Indre Fosen kommune. Slik deltakelse skal på forhånd godkjennes av ordfører Godtgjøring for møter i kommunestyret settes til 1,5 av ordførers godtgjøring Møteledere i råd og utvalg oppnevnt av kommunestyret, som ikke mottar fast godtgjøring, gis et tillegg på kr. 300,- per møte. Dette gjelder også for nestledere eller setteledere i møter hvor disse fungerer som ledere. Der flere møter faller på samme dag, utbetales godtgjøring kun for ett møte. Godtgjøringens størrelse bestemmes av det møtet som gir den høyeste sats/godtgjøring. For møter med en varighet på inntil to timer blir det utbetalt halv møtesats Godtgjøring for PC/nettbrett - gjøres gjeldende fra Alle faste medlemmer i kommunestyret og kommunale utvalg får mot kvittering dekket utgifter til utstyr for elektronisk kommunikasjon (for eksempel mobil, pc og nettbrett) med inntil kr ,- per valgperiode. Varamedlemmer mottar denne godtgjøringen etter følgende fordeling: Partigruppe på 1-4 representanter i kommunestyret: 1. vara Partigruppe på 5-9 representanter i kommunestyret: 1. og 2. vara Partigruppe på 10 + representanter i kommunestyret: 1., 2. og 3. vara 4.6. Gruppeledere i kommunestyret Gruppeledere fra partigrupperinger i kommunestyret gis en årlig fast godtgjøring på kr 3.000,- med kr 275,- i tillegg per fast medlem i kommunestyret

113 Indre Fosen kommune 5. PENSJONSRETTIGHETER, SYKELØNNSORDNING OG FERIEPENGER 5.1. Pensjon Folkevalgte som mottar godtgjøring beregnet ut fra minst 1/3 stilling blir innmeldt i kommunens pensjonsordning for folkevalgte Sykepenger For folkevalgte omfatta av pkt. 6.1 vil det ved fravær grunnet sykdom meldt i samsvar med NAV sine regler for sykelønn, ikke foretas reduksjon i de faste godtgjøringene Feriepenger Folkevalgte omfattes ikke av ferieloven, men årlig fritid beregnes tilsvarende ferielovens bestemmelser. 6. UTBETALING AV GODTGJØRING OG ERSTATNING 6.1. Utbetaling av fast godtgjøring og tapt arbeidsinntekt Folkevalgte som godtgjøres på hel- og deltid får årlig fast godtgjøring utbetalt som 12 like store deler. Andre som har fast godtgjøring, får utbetalt godtgjøringen etterskuddsvis 2 ganger pr. år Utbetaling av møtegodtgjøring Møtegodtgjøringer blir i hovedsak utbetalt i påfølgende måned. I møter hvor det ikke er kommunal sekretær tilstede, har møteleder ansvar for å innrapportere møtedeltakelse. Ved andre representasjonsoppdrag som utløser krav om møtegodtgjøring må hver enkelt selv innrapportere dette til kommuneadministrasjonen. Krav må sendes inn fortløpende og senest innen 3 måneder Utbetaling av erstatning for tapt arbeidsinntekt Som hovedregel skal kravet leveres etter hvert møte, og senest innen 3 måneder. 7. ETTERGODTGJØRING/ETTERLØNN Folkevalgte i verv på 60 % eller mer gis slik ettergodtgjøring/etterlønn ved valgperiodens utløp: a) Om vedkommende gjeninntrer i tidligere stilling eller inntrer i ny stilling etter valgperiodens utløp, mottar vedkommende godtgjøring for 1 måned i tillegg til den måneden valgperioden utløper. b) Om vedkommende ikke inntrer i ny stilling etter valgperiodens utløp, mottar vedkommende godtgjøring for 3 mnd. Ettergodtgjøring som beskrevet i punkt a) og b) opphører i det vedkommende trer inn i jobb før angitt periode er utløpt

114 Indre Fosen kommune 8. TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - gjøres gjeldende fra Politiske partier og grupperinger som er representert i kommunestyret i valgperioden får følgende tilskudd per år i perioden : - Grunnbeløp kr 3.565,- - Tillegg per faste kommunestyremedlem kr 1.280,- Politiske ungdomspartier som leverer årsmøteprotokoll får kr 2000,- i årlig tilskudd. 9. REGULERING AV SATSER Der det ikke er beskrevet noe annet gjelder satsene i dette reglementet fra og med Ordførerens godtgjøring, og følgelig kommunens satser for møtegodtgjøringer, blir regulert fortløpende etter stortingsrepresentantenes grunnlønn. Andre timesatser og godtgjøringer ligger fast for hele perioden, og revideres først ved inngangen til neste valgperiode. 10. FORTOLKNINGER OG LIGNENDE Reglement for godtgjøring til folkevalgte administreres av rådmannen. Dersom det oppstår uklarheter om fortolkning av bestemmelsene i dette reglement legges saken fram for formannskapet. Formannskapet gis fullmakt til å avgjøre tvilsspørsmål omkring dette reglementet. Saker om fortolkning kan av folkevalgte påklages til kommunestyret

115 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 27/17 Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Ola Andreas Stavne VALG AV LEDER OG NESTLEDER FOR STYRET I KULTURCOMPAGNIET KF Sakens bakgrunn og innhold: i sak 21/17 valgte fellesnemnda politiske medlemmer til styret for KulturCompagniet KF. Samtidig ble følgende endring i vedtektene vedtatt: Fellesnemnda velger leder og nestleder til styret. Styrets sammensetning er beskrevet i 7 i vedtektene: Foretaket skal ha et styre på 6 medlemmer med personlige varamedlemmer. a. Styret skal ha 2 politisk valgte representanter, 2 administrativt valgte representanter, 1 valgt representant fra Musikk- og teaterrådet og 1 valgt representant fra reiselivsnæringen i kommunen. b. Fellesnemda/kommunestyret velger leder og nestleder. c. Styrets medlemmer/varamedlemmer velges av fellesnemnda/kommunestyret for en periode på 4 år. d. Aktuelt frivillig lag/organisasjon velger selv en representant, og reiselivsnæringen velger selv sin representant. Oppsummering: Fellesnemnda valgte i sak 21/17 følgende politiske representanter som medlemmer og personlige varamedlemmer til styret i KulturCompagniet KF: Styremedlemmer: Vegard Heide (RI-MDG) Barbro Hølaas Vang (LE-AP) Personlige varamedlemmer: Jan Stølen (RI-PP) Arvid Penna Steen (LE-H) Samvirkeforetaket Perler på en snor, som representerer reiselivsnæringen i Indre Fosen, har valgt Torill Iversen fra Rissa som styremedlem. Administrasjonen har valgt Kine Larsen Kimo og Laila Bragstad som styremedlemmer. Representant fra musikk- og teaterrådet må bli forespurt. Valgnemndas innstilling: Valgnemnda legger fram sin innstilling til fullstendig styre for KulturCompagniet KF, samt styrets leder og nestleder, i møtet. 115

116 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 28/17 Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Torbjørn Dahle FORSLAG TIL REVIDERT BUDSJETT FOR INDRE FOSEN UTVIKLING KF 2017 Vedlegg 1 Revidert budsjett for Indre Fosen utvikling KF 2017 Sakens bakgrunn og innhold: Styret i Rissa utvikling KF behandlet budsjett for 2017 i styremøte (sak 24/16). Da styret i Rissa Utvikling KF behandlet budsjettet var det uavklart om videreføring til Indre Fosen utvikling KF skulle bli en realitet. Rissa kommunestyre behandlet saken (sak 74/16) og godkjente fremlagte budsjett som Rissa utvikling KF/Indre Fosen utvikling KF s budsjett for I løpet av oppstartsfasen for foretaket ble det endringer i noe av forutsetningene for foretaket. De ansatte ved landbruk i Leksvik kommune ønsket å videreføre sitt ansettelsesforhold til Leksvik kommune ut 2017 og leies ut til Indre Fosen utvikling KF i denne perioden. Dette medførte at budsjettet måtte endres. I styremøte ble revidert budsjett for Indre Fosen utvikling KF (sak 3/17) behandlet. Budsjett ble lagt fram i møtet og enstemmig godkjent. Oppsummering: I sak 3/17 Forslag til revidert budsjett Indre Fosen utvikling KF 2017 ble følgende vedtak enstemmig godkjent: Fremlagte forslag til revidert budsjett for Indre Fosen utvikling KF for 2017 godkjennes. Budsjettet fremmes for Fellesnemda for Indre Fosen kommune for endelig godkjenning. Styret i Indre Fosen utvikling KFs innstilling: Forslag til revidert budsjett godkjennes og vedtas som Indre Fosen utvikling KFs budsjett for

117 117

118 118

119 119

120 120

121 121

122 122

123 123

124 124

125 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 29/17 Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen HØRINGSUTTALELSE OM FORMIDLING AV HJELPEMIDLER TIL FUNKSJONSHEMMEDE Vedlegg 1 Høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen 2 Høringsrunde formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede 3 Oppfordring om å levere høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen Sakens bakgrunn og innhold: Regjeringen presenterte i februar 2017 en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er nå ute på høring, med høringsfrist 21. mai. Rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling» er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. I følge Norges Handikapforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, foreslår ekspertutvalget flere positive endringer, men de foreslår samtidig endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt og som vil få store konsekvenser for kommunene. I korte trekk går disse ut på å redusere folketrygden og hjelpemiddelsentralenes rolle, ved å overføre statens ansvar for viktige hjelpemiddelgrupper til kommunene og øke bruken av tilskudd. Konsekvensen for kommunene kan bli at de får tilført nye oppgaver uten sikkerhet for at det følger med penger, kapasitet og kompetanse. Risikoen for at de økonomiske rammene blir forskjellige fra kommune til kommune er også til stede og dette vil få konsekvenser for hjelpemiddelbrukerne. Norges Handikapforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon anbefaler alle landets kommunale råd for funksjonshemmede om å oppfordre sine kommuner til å sende inn høringsuttalelse. 125

126 Vurdering: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Rissa vedtok i møte å sende en oppfordring til Rissa kommunestyre om å levere høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Leksvik er kjent med saken og stiller seg bak Rissas oppfordring om at det sendes høringsuttalelse. Saken blir derfor behandlet i fellesnemnda og høringsuttalelsen blir sendt på vegne av Indre Fosen kommune. Ergoterapeut i Leksvik og Rissa kommune stiller seg bak Norsk Ergoterapiforbunds vurdering og dermed også høringsuttalelsen. Følgende uttalelse foreslås som høringssvar: «Indre Fosen kommune mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler og alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta». Oppsummering: Regjeringen presenterte i februar 2017 en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er nå ute på høring, med høringsfrist 21. mai. Norges Handikapforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er bekymret for hvilke konsekvenser enkelte av forslagene i rapporten vil få for kommunene og for funksjonshemmede og anbefaler alle landets kommunale råd for funksjonshemmede om å oppfordre sine kommuner til å sende inn høringsuttalelse. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Rissa vedtok i møte å sende en oppfordring til Rissa kommunestyre om å levere høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Leksvik er kjent med saken og stiller seg bak Rissas oppfordring om at det sendes høringsuttalelse. Saken blir derfor behandlet i fellesnemnda og høringsuttalelsen blir sendt på vegne av Indre Fosen kommune. Ergoterapeut i Leksvik og Rissa kommune stiller seg bak Norsk Ergoterapiforbunds vurdering. Rådmannens innstilling: Fellesnemnda for Indre Fosen kommune sender høringssvar til rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», som foreslått av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Rissa og Leksvik kommuner. 126

127 Til Rissa kommune Rissa v/ kommunestyret Oppfordring om å levere høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Rissa kommune ber Rissa kommune, ved kommunestyret, om å avgi høringsuttalelse på Ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», med høringsfrist 21.mai Forslaget om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene må avvises. Rådet ber derfor om at følgende uttalelse blir vedtatt som høringssvar: «Rissa kommune mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler og alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta». Med hilsen Gudmund Berge Leder for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rissa kommune 127

128 128

129 129

130 130

131 131

132 132

133 133

134 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 30/17 Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Ørjan Dahl SAMARBEID MOT SVART ØKONOMI - STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Vedlegg 1 Ti grep mot svart økonomi i offentlige innkjøp - datert Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner Sakens bakgrunn og innhold: Ordførere og rådmann har gjennomført møte med Skatt Midt-Norge ved Torgeir Strøm i forbindelse med arbeid mot svart økonomi i Norge. Indre Fosen kommune ble bedt om å slutte seg til ved å vedta de ti strategiske grep som er utarbeidet for å forebygge svart økonomi. Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) består av KS Sør-Trøndelag, NHO Trøndelag, LO Sør-Trøndelag, YS Sør-Trøndelag, Skatt Midt-Norge og UNIO Nord-Trøndelag. SMSØ har utarbeidet ti strategiske grep mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Disse skal gjøre det lettere for kommuner å velge seriøse leverandører. I tillegg har Difi, BNL, Fellesforbundet og KS utarbeidet spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter. Det handler blant annet om at kommunen som oppdragsgiver skal vite hvem som arbeider for oss, sette krav til faglærte og lærlinger, ha færre kontraktsledd og foreta betaling via bank. Det handler også om å kreve innsyn i relevante skatteopplysninger hos leverandører og underleverandører, samt å sikre gjennomføring av kontroller i hele kontraktsperioden. 134

135 Vurdering: Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar og som vi må ta på alvor. Det fører blant annet til: Manglende sikkerhet, vern, lønn og trygderettigheter for arbeidstakere Urettferdig konkurranse for seriøse bedrifter og dårlig rekruttering til enkelte bransjer Usikkerhet i forhold til ansvar, seriøsitet, kvalitet mv. for byggherrer Tapte inntekter og mindre velferdsgoder for det norske samfunnet Finansiering av annen kriminalitet Det utfordrer den norske modellen Rådmannen er av den oppfatning at Indre Fosen kommune bør bidra til arbeidet mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet ved å slutte seg til Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner (Samarbeid mot svart økonomi KS, NHO, Skatteetaten, Unio, YS og LO) og Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter (DIFI, BNL, Fellesforbundet og KS). Rådmannens innstilling: Indre Fosen kommunestyre vedtar at innkjøpsstrategien for Indre Fosen kommune skal baseres på: Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner (Samarbeid mot svart økonomi KS, NHO, Skatteetaten, Unio, YS og LO) Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter (DIFI, BNL, Fellesforbundet og KS). 135

136 Til politisk og administrativ ledelse i Rissa kommune 15. juni 2016 Ti grep mot svart økonomi i offentlige innkjøp Samarbeid mot svart økonomi har utarbeidet ti strategiske grep mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Disse skal gjøre det lettere for kommuner å velge seriøse leverandører. I fjor handlet trønderske kommuner og fylkeskommuner varer og tjenester for milliarder av kroner. Din kommune bidro til dette. Omfanget og utbredelsen av arbeidslivskriminalitet er økende og spesielt stort i enkelte bransjer. Offentlig sektor er en stor oppdragsgiver innenfor mange tjenester, som blant annet bygg og anlegg, renhold og transport. Dette gjør at kommuner er en potensiell honningkrukke for useriøse tilbydere. Derfor har Samarbeid mot svart økonomi som er et samarbeid mellom Skatteetaten, KS, NHO, Unio, YS og LO, utviklet 10 strategiske grep mot arbeidslivskriminalitet til bruk i kommuner og fylkeskommuner. Disse skal hindre at useriøse får adgang til offentlige oppdrag. Det handler blant annet om at du som oppdragsgiver skal vite hvem som arbeider for deg, sette krav til faglærte og lærlinger, færre kontraktsledd og betaling via bank i dine anskaffelser. Krev også innsyn i relevante skatteopplysninger hos leverandører og underleverandører, samt å sikre gjennomføring av kontroller i hele kontraktsperioden. Samarbeid mot svart økonomi oppfordrer derfor din kommune til å vedta de 10 strategiske grepene som vedlegg til sin innkjøpspolicy og sikre oppfølging av disse, for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser. Vi er alle enige om at det er viktig å bekjempe svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Det krever klare standpunkt og konkrete handlinger. Med vennlig hilsen Samarbeid mot svart økonomi i Sør-Trøndelag Ole Gunnar Kjøsnes, KS Sør-Trøndelag Jon Uthus, NHO Trøndelag Kristian Tangen, LO Sør-Trøndelag Siw Marit Dalheim Bårdvik, YS Sør-Trøndelag Trude Vollheim Webb, Skatt Midt-Norge Helge Foss Hansen, UNIO Nord-Trøndelag 136

137 Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner 1. Ta et klart standpunkt: Vi skal ikke ha svart økonomi eller arbeidslivskriminalitet i våre anskaffelser 2. Rett innsatsen inn der risikoen er størst 3. Gå konkret til verks sjekk at leverandører faktisk har alt på plass 4. Begrens antall ledd i kontraktskjeden 5. Sett krav til fagkunnskap 6. Vit hvem som arbeider for oss 7. Vit hvem vi betaler til 8. Krev innsyn i relevante skatteopplysninger 9. Gjennomfør kontroller 10. Bruk de gode verktøyene som finnes (sjekk gjerne ut Ønsker du en digital utgave av grepene? Disse finner du på Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med: Johan Hægstad, Skatt Midt-Norge og leder i SMSØ i trøndelagsfylkene: mobil eller e-post johan.haegstad@skatteetaten.no Torgeir Strøm, Skatt Midt-Norge og satsingsleder Akrim medspillere: mobil eller e-post torgeir.strom@skatteetaten.no 137

138 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER VI VIL GJØRE DET ENKLERE FOR KOMMUNER Å BEKJEMPE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET 138

139 Hva bør kommuner og fylkeskommuner gjøre for å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontrakter? Hva bør de gjøre for å følge opp risikoanskaffelser? Svaret finnes i Samarbeid mot svart økonomis 10 strategiske grep. Grepene skal gjøre det enklere å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontraktene i risikoanskaffelser som f.eks bygg, renhold, bilvask mv. Dokumentet er laget slik at det kan danne grunnlag for vedtak i kommunestyrene. I de strategiske grepene peker vi på de gode verktøyene som allerede finnes og gir veiledning på når, hvor og hvordan disse skal brukes

140 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 10 gode råd for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Man må: -Ta aktive grep for å motvirke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet - Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i særdeleshet påligger innkjøp i offentlig sektor. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i slike kontrakter har store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse, arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Dette må tas på alvor: Vurder hvilke anskaffelser som har høy risiko for å bli utsatt for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Still høye krav til leverandører og underleverandører i disse anskaffelsene, slik at useriøse og kriminelle aktørene ikke får tilgang til kontraktene. Følg opp disse anskaffelsene spesielt, ved å bruke de gode verktøyene som finnes og ved å gjennomføre nødvendig kontroll gjennom hele kontraktsperioden. Difi, BNL, Fellesforbundet og KS har utarbeidet spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter, (Seriøsitetsbestemmelser for bygg- og anleggskontrakter). Dette er ett av flere gode verktøy som åpenbart vil ha god effekt dersom de brukes aktivt, se side 10. SMSØ har sett behovet for å samle 10 gode råd for en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Rådene tar utgangspunkt i beste praksis. Dette er ikke en fasit, men et grunnlag eller en mal den enkelte kommune og fylkeskommune kan ta utgangspunkt i for et slikt vedtak. Vedtaket bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeids- og næringslivet lokalt

141 1. TA ET KLART STANDPUNKT: VI SKAL IKKE HA SVART ØKONOMI ELLER ARBEIDSLIVSKRIMINALITET I VÅRE ANSKAFFELSER Vi skal rette en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Gjennom innsatsen skal vi så langt det er mulig hindre at de useriøse og kriminelle aktørene får tilgang til kontraktene. Dette gjør vi ved å stille ekstra høye krav til leverandører og underleverandører der risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er størst. Vi skal ha egne rutiner for oppfølging og sanksjonering av kontraktsbrudd i disse anskaffelsene. Vi rapporterer alle tilfeller av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet til kontrollmyndighetene og/eller politiet. 2. RETT INNSATSEN INN DER RISIKOEN ER STØRST Risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er etter Skatteetatens erfaring høy i enkelte typer anskaffelser, slik som f.eks: Bygg og anlegg, rehabilitering mv Renhold Bilvask og bilpleie Selv om dette er typiske eksempler, må vi gjennomføre en konkret risikovurdering hos oss. Når risikoen er høy, stiller vi spesielle krav i kontraktene og vi har egne rutiner for oppfølging og sanksjonering: Vi retter en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. 3. GÅ KONKRET TIL VERKS - DETTE SER VI ETTER: For å sikre oss mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi må vi ha leverandører og underleverandører der: Lønns- og arbeidsforhold er i orden Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden Tilstrekkelig fagkunnskap er på plass Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til Vi stiller relevante kvalifikasjonskrav for å sikre oss at leverandøren har evne til å gjennomføre kontrakten ut fra disse punktene. Dette inkluderer også lovpålagte godkjenninger, slik som f.eks godkjenning i Renholdsregisteret. Billigst er ikke alltid best. Dersom et tilbud er unormalt lavt bør dette avvises. Dette krever at vi gjør en konkret vurdering av tilbudene. For å oppnå det beste forholdet mellom pris og kvalitet må det legges til rette for å vurdere kriterier som sosiale hensyn, kvalitet, innovasjon, miljø, livsløpskostnader, pris m.m. ved tildeling av kontrakter

142 4. BEGRENS ANTALL LEDD I KONTRAKTSKJEDEN Ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden gjør vi oppfølgingen lettere og mer effektiv. Samtidig blir det vanskeligere å skjule arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter sier at leverandøren ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg uten byggherrens skriftlige samtykke. Tilsvarende eller strengere begrensninger bør gjøres også i andre anskaffelser der vi vurderer risikoen som høy. 5. SETT KRAV TIL FAGKUNNSKAP Ved å sette krav til faglærte og lærlinger sikrer vi kvalitet og seriøsitet både på kort og lang sikt. Bestemmelser for bruk av lærlinger generelt er under utarbeidelse av regjeringen. Eksempelvis er det i Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter satt et prosentkrav for arbeidede timer utført av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring, (minimum 40%). Videre er det satt et prosentkrav til arbeidede timer utført av lærlinger, (minimum 7%). Begge kravene kan også oppfylles av personer som er oppmeldt etter Praksiskandidatordningen, jf opplæringslova 3-5. Prosentsatsene vil være under revisjon. I enkelte regioner eller prosjekter kan det være aktuelt å stille strengere krav. Det kan også etter de lokale forhold være aktuelt å stille ytterligere krav til enkelte fag. Endringer anbefales drøftet med partene i arbeidslivet og bransjene lokalt. I andre anskaffelser, der vi vurderer risikoen som høy, bør det stilles tilsvarende eller strengere krav til faglærte og lærlinger. 6. VIT HVEM SOM ARBEIDER FOR OSS Vi kontraktsfester at alle underentreprenører i hele kontraktskjeden skal være kjent for oss før arbeidet tar til. Videre skal alle ansatte på prosjektet være navngitt før oppmøte. Vi kontraktsfester at alle arbeidstakere skal bære gyldig HMS-kort der regelverket krever det. 7. VIT HVEM VI BETALER TIL Vi kontraktsfester at all betaling i hele kontraktskjeden skal gå via bank, både til virksomheter og til ansatte. Difi's standard kontraktskrav gir eksempler på dokumentasjon som kan kreves fremlagt for å kontrollere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Vi skal kunne kontrollere at lønn og annen godtgjørelse faktisk har gått til den personen som har utført arbeidet. 8. KREV INNSYN I RELEVANTE SKATTEOPPLYSNINGER Vi kontraktsfester at alle firma i kontraktskjeden skal gi oss fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. Dette gjør vi via Skatteetatens ordning Registerinfo (SKAV-skjema) eller tilsvarende ordning. Gjennom Registerinfo får vi bl.a tilgang til opplysninger om registrering for merverdiavgift, at merverdiavgiftsoppgaver og A-melding er levert de siste 6 månedene, og om skatter og avgifter er betalt

143 9. GJENNOMFØR KONTROLLER Vi gjennomfører kontroller der risikoen er høy. Det betyr å legge inn tilstrekkelige ressurser på dokumentasjonsgjennomgang og stedlig kontroll for å sikre at kontraktens krav blir oppfylt. Kontroller skal gjennomføres i hele kontraktsperioden. Difis anbefalte standard kontraktskrav for lønns- og arbeidsvilkår gir oss adgang til å foreta anmeldte eller uanmeldte stedlige kontroller hos leverandør/underleverandør, og ved lokasjon der tjenesten utføres. En slik kontroll kan inkludere tilgang til lønns- og personalsystemer. Vi gjennomfører kontroll av HMS-kort og annen kontroll på arbeidsplassene. 10. BRUK DE GODE VERKTØYENE SOM FINNES Difi har samlet gode verktøy for å stille og følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. Dette finnes på nettstedet KONTRAKTSKRAV Vi benytter Difi's standard kontraktskrav om lønns- og arbeidsvilkår som utgangspunkt for våre kontraktskrav i hele kontraktskjeden Vi skal kontraktsfeste sanksjoner i hele kontraktskjeden for brudd på kontraktskravene, herunder også sen innsending av dokumentasjon, samt dersom leverandøren ikke leverer egenrapporteringsskjema innen fastsatt frist. Tiltak og sanksjoner skal iverksettes ut fra bruddets alvorlighetsgrad og omfang. Mulige sanksjoner er retting, dagbøter, tilbakeholdelse av kontraktssum, stans og heving. Vi benytter bransjespesifikke seriøsitetskrav der disse finnes. For å sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter har Difi, BNL, Fellesforbundet og KS utviklet et sett egne seriøsitetskrav. Dokumentet brukes i sin helhet som et vedlegg til kontrakten. Bestemmelsene stiller bl.a krav til faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, HMS-kort, pliktig medlemskap i StartBank eller tilsvarende leverandørregister og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører. OPPFØLGING Vi benytter Difi's veileder om beste praksis som utgangspunkt for arbeidet vårt med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Veilederen om beste praksis deler inn tiltakene i hva vi må, bør og kan gjøre. "Bør" og "kan"-tiltakene er ment for områder med høy risiko, slik som f.eks bygg, anlegg og rehabilitering mv, renhold, bilvask og bilpleie og andre anskaffelser etter en risikovurdering. Vi skal derfor bruke tiltakene i veilederen fullt ut (må, bør og kan) så langt det passer. I tillegg til vår egen oppfølging har både byggenæringen og bilbransjen utviklet sine egne veiledere for valg av seriøse underentreprenører. Hovedleverandøren skal bruke malene og sjekklistene som en del av sitt kvalitetsystem

144 SØK RÅD HOS PARTENE I ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Disse gode rådene er utarbeidet som et utgangspunkt som kan passe i hele landet. Samtidig er det slik at det kan være store forskjeller fra sted til sted og fra fag til fag. Samarbeid mot svart økonomi anbefaler at et vedtak om en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet diskuteres med partene i arbeids- og næringslivet

145 SERIØSITETSBESTEMMELSENE FOR BYGG- OG ANLEGGSKONTRAKTER SERIØSITETSKRAV 1. HMS-KORT Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 2. PLIKTIG MEDLEMSKAP I STARTBANK ELLER TILSVARENDE LEVERANDØRREGISTER Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente SKAV-info (skatte- og avgifts informasjon) i hele kontraktsperioden. 3. KRAV OM FAGLÆRTE HÅNDVERKERE Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 40 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØSland. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier. Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. 4. LÆRLINGER Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova 4-1. Kravene kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5. Kravene kan også oppfylles ved å benytte lærlinger etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS- land og personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter tilsvarende ordning som kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, i annet EU/EØS-land. Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører

146 Dersom arbeidene ikke er egnet ut fra arbeidets art og helse, miljø og sikkerhet kan byggherren tillate at prosentkravene ovenfor fravikes. Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, sannsynliggjøre at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning. 5. RAPPORTERINGSPLIKT TIL SENTRALSKATTEKONTORET FOR UTENLANDSSAKER Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til ligningsloven 5-6. Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn. Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 6. INTERNKONTROLL. SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres. Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, gjelder følgende: Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på. Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk. Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig

147 Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, som ikke blir rettet innen en rimelig frist, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 7. KRAV TIL LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: Forskrift om allmenngjort tariffavtale. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønnsog arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser

148 8. BRUK AV UNDERLEVERANDØRER, HERUNDER INNLEID ARBEIDSKRAFT Leverandøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i 14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn. Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr eks. mva skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten. Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger dersom forholdet ikke rettes innen en rimelig frist, gitt ved skriftlig varsel. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 9. KRAV OM BETALING TIL BANK Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10. MISLIGHOLD AV KONTRAKTSFORPLIKTELSER - KONSEKVENSER FOR SENERE KONKURRANSER Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11. REVISJON Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser

149 HVORFOR TRENGER VI POLITISKE VEDTAK? Vi har klippet følgende fra DIFI's veileder for Anskaffelsesstrategi: SAMMENHENG MELLOM ANSKAFFELSESSTRATEGI OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Anskaffelsesstrategi vil være koblingen mellom politiske forventninger og daglig innkjøp av varer og tjenester. Hvordan dette kan styres og følges opp på ulike nivå vises i figuren. Den politiske ledelse tar stilling til hvilken innkjøpspolitikk visjon og policy - virksomheten skal ha. En slik policy vil kunne være førende for alle anskaffelser og være viktig for å regulere forhold som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Slike forhold omtales gjerne som strategiske innkjøpsinitiativ. Eksempler er samarbeid på tvers internt og eksternt, samfunnsansvar, små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø, innovasjon m.m. Har virksomheten en klar policy vil prinsippdiskusjoner ikke være en del av enkeltanskaffelser. Velger en virksomhet å ha et mål på for eksempel økt samfunnsansvar i strategien, vil dette forplikte til å jobbe målrettet mot å øke samfunnsansvar i anskaffelsene. Hvis behovet for innkjøper er å unngå prinsippdiskusjoner rundt samfunnsansvar i enkeltanskaffelser, kan det være riktigere å jobbe for å få på plass en anskaffelsespolicy. Administrativ ledelse følger opp gjennom å etablere og forankre en anskaffelsesstrategi i organisasjonen. En anskaffelsesstrategi gjelder for alt anskaffelsesarbeid i virksomheten, ikke bare det som håndteres av en sentral innkjøpsfunksjon/-avdeling. Arbeidet med implementering av anskaffelsesstrategien operasjonaliseres i handlings- og tiltaksplaner. I det daglige anskaffelsesarbeidet bruker organisasjonen anskaffelsesregelverket, håndbøker, retningslinjer og rutiner for gjennomføring av anskaffelser. For noen anskaffelser lages det kontraktstrategier, og for å ha et helhetlig perspektiv på et anskaffelsesområde etableres det gjerne en kategoristrategi for styring og oppfølging av en vare- eller tjenestekategori. Hele veilederen finner du her:

150 OM SAMARBEID MOT SVART ØKONOMI Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) arbeider holdnings- og handlingsendrende mot svart økonomi. SPLEISELAGET - UNGDOM Ungdom trenger kunnskap om sammenhengen mellom verdiskaping, skatt og velferd, samt starthjelp om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Vi treffer ungdommer årlig med undervisningsopplegget Spleiselaget i videregående skole. Vi tilbyr dataspillet Spleiselaget Byen for ungdomskole, spilt ganger i Vi tilbyr også regnskapsopplæring til alle ungdomsbedrifter i regi av Ungt entreprenørskap. HANDLE HVITT FORBRUKERE Handle hvitt er en handlingskampanje, ikke en holdningskampanje! Vi skal gjøre det enkelt for forbrukere å handle hvitt. I perioden arbeidet vi bl.a med firmasjekken og en enkel måte å gjøre arbeid i hjemmet hvitt på, via nettstedet og aktiviteter i hele landet. Vi planlegger å komme med en ny utgave av Handle hvitt-kampanjen i NÆRINGSLIV MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Partene i arbeids- og næringsliv er viktige medspillere for kontrolletatene. Kontrolletatene får innspill om hvordan de kriminelle opererer, utviklingstendenser og konkrete tips om kriminelle miljøer og enkeltsaker. Vi har under arbeid en tipsrutine der partene i arbeidslivet løpende kan tipse kontrolletatene om arbeidslivskriminalitet. INNKJØP BESTE PRAKSIS SMSØ tar mål av seg til å påvirke innkjøpere i privat og offentlig sektor til å ta i bruk retningslinjer, rutiner og verktøy som holder kriminelle ute fra kontraktskjedene i bransjer som bygg og renhold. DEBATT SMSØ har gjennom mange år fulgt utviklingen av svart økonomi gjennom befolkningsundersøkelser. I tillegg til kunnskap om temaet, bidrar undersøkelsene til å sette agenda for samfunnsdebatten. Befolkningsundersøkelser utføres også for å avdekke hvilke tiltak befolkningen mener vil være nyttig i den videre kampen mot svart økonomi. Vi arrangerer debatter f.eks på Arendalsuka og andre konferanser nasjonalt og lokalt. Lokalt deltar SMSØ i samfunnsdebatten gjennom kronikker, leserinnlegg mv

151 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 31/17 Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Ola Andreas Stavne OMLEGGING AV TAKST OG RABATTSTRUKTUR FOR FOSENVEGENE AS, KRINSVATNET BOMSTASJON Vedlegg 1 Omlegging av takst og rabattstruktur Fosenvegene AS, Krinsvatnet bomstasjon Sakens bakgrunn og innhold: mottok Leksvik og Rissa kommuner brev (se vedlegg) fra Statens vegvesen om deres forslag til omlagt takst- og rabattstruktur for Bompengeinnkrevingen, som gjelder innkrevingen av bompenger i den automatisk bomstasjonen på Krinsvatn i bompengeprosjektet Fosenpakken Ei tim te by n. De viser for øvrig til vårt tidligere brev av om kommende lokalpolitisk behandling av omlegging av takst og rabattstruktur for eksisterende prosjekt i Nord og Sør-Trøndelag fylke. Takst- og rabattsystemet gjeldende for innkrevingen av bompenger på ferjesambanda Brekstad- Valset og Flakk- Rørvik omfattes ikke av omleggingen. Omleggingen som Statens vegvesen nå foreslår har som hensikt å redusere driftskostnadene, samt å bedre brukervennligheten for sektoren som helhet. Det nye systemet legger opp til en standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. For å oppnå en av effektiviseringsgevinstene ved 5 regionale bompengeselskap, er det av stor betydning at alle prosjektene/bompengeselskapene under det regionale selskapet har samme takstog rabattstruktur. Det er lagt til grunn at ingen takstgruppe skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen. Føringene for en omlegging til nytt takst og rabattsystem er nærmere gjort rede for i Meld. St. 25 ( ) og departementet og Stortingets behandling Prop.1 S Tillegg 2 ( ). Statens vegvesen sitt forslag til vedtak: 1. Å endre takst- og rabattstrukturen for Innkrevingspunktet Krinsvatnet i Rissa kommune Sør Trøndelag fylke i tråd med Prop. 1 S. Tillegg 2 ( ) og iht. det beskrevne bompengeopplegget i dette saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabell 4 i punkt 4. De nye takstene blir kr. 80,- for takstgruppe 1 og kr. 192,- for takstgruppe Brikkerabatten for takstgruppe 1 endres til 20 % for alle avtalegrupper. 4. Det innføres passeringstak på 40 passeringer pr måned for takstgruppe Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 6. Alle lokale avtaler faller bort. 7. De nye takstene prisjusteres med utgangspunkt i 1. januar Takstene legges om til ny takst og rabattstruktur innen 1. juli

152 Leksvik kommune Vinnsand LEKSVIK Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Knut Erik Bjerkan / / Omlegging av takst og rabattstruktur Fosenvegene AS, Krinsvatnet bomstasjon 1. Bakgrunn Vi sender herved over vårt forslag til omlagt takst- og rabattstruktur for Bompengeinnkrevingen som gjelder innkrevingen av bompenger i den automatisk bomstasjonen på Krinsvatn i bompengeprosjektet Fosenpakken Ei tim te byn. Vi viser for øvrig til vårt tidligere brev av om kommende lokalpolitisk behandling av omlegging av takst og rabattstruktur for eksisterende prosjekt i Nord og Sør-Trøndelag fylke. Takst- og rabattsystemet gjeldende for innkrevingen av bompenger på ferjesambanda Brekstad- Valset og Flakk- Rørvik omfattes ikke av omleggingen. I tillegg til at den omleggingen som nå foreslås har som hensikt å redusere driftskostnadene, er det også lagt til grunn at dette vil bedre brukervennligheten for sektoren som helhet. I det nye systemet legges det opp til en standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. I prosjekter som er/vil bli lagt fram for Stortinget etter , er/vil rabattene bli fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette tidspunktet, heretter omtalt som igangsatte prosjekter, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokalpolitiske myndigheter. Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å sørge for omlegging av rabattsystemet i igangsatte prosjekter. For å oppnå en av effektiviseringsgevinstene ved 5 regionale bompengeselskap, er det av stor betydning at alle prosjektene/bompengeselskapene under det regionale selskapet har samme takst- og rabattstruktur. Dette er også av stor betydning for utformingen og kostnadene knyttet til det nye sentralsystemet som skal anskaffes innen sommeren Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Fylkeshuset. Julsundvegen 9, 3. etg. Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 6412 MOLDE Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø 152

153 2 Føringene for en omlegging til nytt takst og rabattsystem er nærmere gjort rede for i Meld. St. 25 ( ) og departementet og Stortingets behandling Prop.1 S Tillegg 2 ( ). Fra 4. april 2016 ble nye takstgrupper gjort gjeldende for alle landets bompengeprosjekter. De nye takstgruppene er: - Takstgruppe 1: kjøretøy opp til 3500 kg og alle personbiler, uavhengig av vekt, som er registrert i kjøretøygruppe M1. - Takstgruppe 2: dvs. kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med unntak av personbiler i kjøretøykategori M1 i Autosys. Det nye rabattsystemet innebærer følgende endringer: - Evt. tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt avvikles. - Den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 pst. for takstgruppe 1. - Ingen brikkerabatt for takstgruppe 2. Hovedformålet med dagens rabatt er å gi insentiv til å bruke brikke. Med obligatorisk brikke falt i all hovedsak hensikten med rabatter overfor denne gruppen bort. - Det er videre lagt til grunn at ingen gruppe og/eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen. Ved behov kan månedlig passeringstak og timeregel benyttes for eventuelle ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. - For nye prosjekter settes takst for takstgruppe 2 til dobbel takst i forhold til takstgruppe 1. For igangsatte prosjekter kan dette avvikes for å sikre at ingen gruppe/bransjer komme vesentlig dårligere ut enn i dagens system. For dette prosjektet innebærer innføringen av et standardisert rabattsystem at den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 pst. for takstgruppe 1. Det blir ingen brikkerabatt for takstgruppe 2. Ordningen med innbetaling av forskuddsbeløp opphører og erstattes av en ordning med etterskuddsbetaling. Det er lagt til grunn at ingen takstgruppe skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen. En ordning med passeringstak, gjelder kun for takstgruppe 1, er vurdert for å hindre en kostnadsomfordeling mellom takstgruppe1 og takstgruppe 2. Dette gjelder med utgangspunkt i hva som faktisk blir belastet de enkelte takstgruppene, dvs. betaling etter rabatt. Det er videre en forutsetning at de totale bompengeinntektene skal være på samme nivå som før omleggingen. Omleggingen baseres på lokalpolitisk tilslutning. Begrunnelse for omleggingen av takst- og rabattstruktur Ansvarlig for bompengeordningen er pr Fosenvegene ein tim te byen AS. Stordriftsfordelene for det nye selskapet er i første omgang ventet å komme som et resultat av omleggingen til et felles takst- og rabattsystem. En omlegging av takst og rabattsystemet vil kunne medføre at bompengeselskapets administrasjons- og innkrevingskostnader reduseres som følge av en forenkling av innkrevingssystemet, blant 153

154 3 annet i bakenforliggende IKT-systemer. Omleggingen vil også gi mer forutsigbarhet for trafikantene og rette opp uheldige fordelingseffekter. 2. Nærmere om Fosenpakken, Krinsvatnet bomstasjon Beskrivelse av prosjektet Fosenpakken er et prosjekt med etterskuddsinnkreving av bompenger. Bompengeinnkrevingen på Krinsvatnet i Rissa kommune startet 7. mai Fosenvegene AS sin rett til å kreve inn bompenger opphører etter 15 år regnet fra januar 2012 da innkreving på bomsnittene på fergestrekningene Flakk Rørvik og Brekstad- Valset startet opp. Prosjektet Delvis bompengefinansiering av Fosenpakken i Sør og Nord Trøndelag ble vedtatt i Stortinget 14. juni 2011, og er nærmere omtalt i Prop. 124 S ( ) og Innst. 409 S ( ). Delpakke 1 og 2, som omfattes av gjeldende stortingsproposisjon, omfatter utbedring og omlegging av eksisterende vei på fylkesvegnettet på Fosenhalvøya i Sør- og Nord Trøndelag. Sør Trøndelag Fylkeskommune er ansvarlig for lånefinansieringen. Bompengeselskapet har ingen lån. Fylket foretar låneopptak og overfører midler til Regionvegkontoret. Dagens takst- og rabattsystem Følgende enhetstakster gjelder pr for bomstasjonen på Krinsvatn: Krinsvatnet bomstasjon Takstgruppe 1 Takstgruppe 2 73 kr 219 kr Tabell 1. Takster Krinsvatnet bomstasjon pr Regler for fritak følger til de enhver tid gjeldende takstretningslinjer samt presiseringer gitt av Samferdselsdepartementet. For bomstasjonen ved Krinsvatn er det lagt til grunn 20 pst flat rabatt for trafikanter med avtale hos bompengeselskapet. Dette forutsetter innbetalt forskuddsbeløp på kr 2600,- for kjøretøy i takstklasse 1 og kr 7800,- for kjøretøy i takstklasse 2. For andre trafikanter med AutoPASS-brikke er det lagt til grunn 10 pst flat rabatt. Rabattstrukturen for bomstasjonen på Krinsvatn fremkommer av bompengeproposisjonen, mens rabatten for bompengepåslaget på fergesambandene følger rabattstrukturen for det enkelte fergesamband. Takstvedtaket er ellers i tråd med de generelle takstretningslinjene. Det er ikke lagt til grunn fritak utover det som er beskrevet i takstretningslinjene. Takstene ble sist prisjusterte

155 4 3. Forslag til nytt takst- og rabattsystem Det foreslås å endre rabattstrukturen til 20 pst. for takstgruppe 1 og å fjerne rabatt for Takstgruppe 2. Det foreslås også å innføre ett passeringstak for takstgruppe 1 for å redusere belastningen for de med flest passeringer. Det er i Prop. 1 S Tillegg 2 ( ) og i etterfølgende korrespondanse mellom Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet forutsatt at bompengeselskapets samlede inntekter ikke skal endres, at ingen gruppe og/eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag og at det ikke skal være noen omfordeling av kostnader mellom takstgruppene. Endret rabattsystem vil kun innebære en omfordeling innen hver av takstgruppene. Statens vegvesen Region midt har beregnet hvilke takster de ulike kjøretøygruppene må ha for at forutsetningene for omleggingen til nytt takst- og rabattsystem skal være oppfylt. Resultatene av beregningene framkommer av tabell 7 hvor det tas det tas utgangpunkt i dagens takster. Takstene er avrundet til nærmeste hele krone. Øvrige forutsetninger: Tap på krav er uendret Andel gratistrafikk/fritakstrafikk er uendret Kjøremønster er uendret Brikkeandel er uendret Fordeling tunge/lette kjøretøyer uendret Månedstak på 40 passeringer pr bomstasjon innføres for takstgruppe 1 Månedstak på 40 gir et inntektstap på under 1 % for takstgruppe 1 Kun passeringer med passeringspris >0 er med i beregningsgrunnlaget Alle kjøretøy i takstgruppe 1 med avtale får 20% rabatt 4. Beregning takster etter nytt takst- og rabattsystem Inntektsgivende passeringer Tabell 2 viser inntektsgivende passeringer klassifisert etter gammelt og nytt takstsystem for takstgruppe 1 og 2. Inntektsgivende passeringer for nytt takst- og rabattsystem er fratrukket passeringer over et månedstak på 40. Inntektsgivende passeringer 2016 Takstgruppe 1 Takstgruppe 2 Forskudd 20% EasyGO 10% Fullpris Totalt Nytt takst- og rabattsystem Inntektsgivende passeringer Kundegruppe Takstgruppe 1 Takstgruppe 2 Fullpris Avtalekunde Totalt Tabell 2. Inntektsgivende passeringer klassifisert etter kundegruppe 155

156 5 Månedstak For å motvirke for store økte belastninger på enkeltkunder er det mulighet for å innføre månedstak på antall passeringer for takstgruppe 1. Laveste antall som kan innføres er 40 passeringer pr måned. Et månedstak på 40 passeringer for takstgruppe 1 ville for 2016 kun berørt 39 brikkekontrakter med totalt 312 passeringer over månedstaket. Dette ville medført et teoretisk tap på kr ,- etter nytt takst- og rabattsystem. Inntekt 2016 Inntekt 2016 Takstgruppe 1 kr Takstgruppe 2 kr Totalt kr Tabell 3. Brutto inntekt pr takstgruppe 2016 Fremtidige takster For igangsatte prosjekt må det beregnes en takst som innfrir forutsetningen om at ingen gruppe i ny situasjon skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag. Ved å ta bort rabatten på opptil 20 pst. for takstgruppe 2, medfører dette at taksten må reduseres noe i forhold til dagens takst. Det er derfor lagt opp til en pris for takstgruppe 2 som fraviker fra tre ganger takstgruppe 1 slik det er forutsatt i lokalpolitiske vedtak omtalt i Prop.124 S ( )/ Innst. 409 S ( ) og vedtak i Stortinget For å opprettholde dagens inntekt samt beholde en uendret inntektsfordeling mellom takstklassene vil de nye takstene bli kr. 80,- for takstgruppe 1 og kr. 183,- takstgruppe 2 De nye takstene er justert for prisøkningen på 4,3% fra Krinsvatn Taksgruppe 1 kr 80 Taksgruppe 2 kr 192 Tabell 4. Takster etter nytt takst- og rabattsystem Inntekt etter dagens og fremtidig takstsystem Utgangspunktet for omleggingen av takst- og rabattsystemet er at bompengeselskapet skal ha de samme inntektene som ved dagens takst- og rabattstruktur. Endringen krever derfor ikke nye garantivedtak fra kommuner og fylkeskommuner. Beregningene gir en sikkerhetsmargin på 0,8 % når takstøkning på 4,35 fra er medregnet Takstgruppe 1 Takstgruppe 2 Totalt 2016 kr kr kr Ny takststruktur kr kr kr Tabell 5. Inntekt etter nytt takst- og rabattsystem 156

157 6 Fordeling av inntekt etter takstgrupper med nåværende og fremtidig takst- og rabattsystem framkommer av tabell 6. Fordeling mellom Takstgrupper Takstgruppe 1 Takstgruppe ,4 % 19,6 % Ny takststruktur 80,3 % 19,7 % Tabell 6. Fordeling av inntekt etter takstgrupper Tabell 7 viser effekten pr. passering for de forskjellige rabattene man har i dag ved endring i takster for de forskjellige kundegruppene. Takstgruppe 1 Kundegruppe Andel Nåværende Fremtidig Endring Fullpris 19,5 % kr 73,00 kr 80,00 kr 7,00 EasyGo 63,6 % kr 65,70 kr 64,00 kr -1,70 Avtale 16,9 % kr 58,40 kr 64,00 kr 5,60 Takstgruppe 2 Kundegruppe Andel Nåværende Fremtidig Endring Fullpris 5,3 % kr 219,00 kr 192,00 kr -27,00 EasyGo 54,9 % kr 197,10 kr 192,00 kr -5,10 Avtale 39,8 % kr 175,20 kr 192,00 kr 16,80 Tabell 7: Endring i takster for de forskjellige kundegruppene I takstgruppe 1 vil 80,5 % av passeringene ha 20 % rabatt. 19,5 % vil betale full pris. I takstgruppe 2, for kjøretøy >3,5 tonn, er det obligatorisk brikke og alle kjøretøy i takstgruppen har samme takst. For innkrevingen på Krinsvatnet mener Region midt at det kun små usikkerhetsmomenter ved de nye beregningene da det er få endringer fra dagens takst og rabattstruktur. Trafikkutvikling (liten risiko) Økt andel av fritakstrafikk (middels risiko) Økt andel av avtalekunder (liten risiko) Økte kostnader til utstedergodtgjørelse Reduserte innkrevingskostnader Uansett er det etter vår vurdering nødvendig etter ett års drift med nytt takstsystem å ta en ny gjennomgang av fordeling av inntekt totalt og mellom takstgrupper. Utgangspunktet for omleggingen er at bompengeselskapet skal ha de samme inntektene som ved dagens takst- og rabattstruktur og endringen krever derfor ikke nye garantivedtak fra kommuner og fylkeskommuner. 157

158 7 5. Forslag til vedtak ved lokalpolitisk behandling: Vi foreslår at Nord - og Sør Trøndelag fylkeskommuner og de berørte kommunene Agdenes, Bjugn, Leksvik, Osen, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord kommuner så snart som mulig behandler og vedtar: - Å endre takst- og rabattstrukturen for Innkrevingspunktet Krinsvatnet i Rissa kommune Sør Trøndelag fylke i tråd med Prop. 1 S. Tillegg 2 ( ) og i hht. det beskrevne bompengeopplegget i dette saksfremlegget. - Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabell 4 i punkt 4. De nye takstene blir kr. 80,- for takstgruppe 1 og kr. 192,- for takstgruppe 2. - Brikkerabatten for takstgruppe 1 endres til 20 % for alle avtalegrupper. - Det innføres passeringstak på 40 passeringer pr måned for takstgruppe 1. - Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. - Alle lokale avtaler faller bort. - De nye takstene prisjusteres med utgangspunkt i 1. januar Takstene legges om til ny takst og rabattstruktur innen 1. juli Strategiseksjonen Med hilsen Leif Magne Lillebakk Seksjonsleder Bjerkan Knut Erik Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Likelydende brev sendt til Agdenes kommune, 7316 LENSVIK Bjugn kommune, Alf Nebbs gate 2, 7160 BJUGN Leksvik kommune, Vinnsand 9, 7120 LEKSVIK Osen kommune, 7740 STEINSDALEN Rissa kommune, Rådhusveien 13, 7100 RISSA Roan kommune, 7180 ROAN Ørland kommune, Postboks 401, 7129 BREKSTAD Åfjord kommune, Øvre Årnes 7, 7170 ÅFJORD Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER Kopi Fosenvegene AS, Åmyra 5, 7170 ÅFJORD 158

159 159 8

160 Statens vegvesen Likelydende brev Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Knut Erik Bjerkan / / IKKE OFFENTLIG, offentleglova 15, 1. ledd Omlegging av takst og rabattsystem for igangsatte bompengeprosjekt i Sør- og Nord Trøndelag Gjennom behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 2/ Innst. 13 S ( ) har Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å innføre et nytt takst- og rabattsystem for bompengeprosjekter. I det nye systemet legges det opp til en standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. I prosjekter som er lagt fram for Stortinget etter , er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette tidspunktet, heretter omtalt som igangsatte prosjekter, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokalpolitiske myndigheter. Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å sørge for omlegging av rabattsystemet i igangsatte AutoPASS prosjekter; - Namdalsprosjektet - E6 Trondheim Stjørdal - Fosenpakken - Miljøpakke 2 Vi arbeider nå med det faglige grunnlaget for en slik omlegging. Dette vil bli oversendt berørte kommuner og fylkeskommuner så snart det er klart. I dette brevet ønsker vi å informere dere om det nye rabattsystemet, hvordan omleggingen skal gjennomføres og hvordan berørte kommuner og fylkeskommuner vil bli involvert i den videre prosessen. Formålet med omleggingen til nytt rabattsystem Dagens rabattsystem er svært komplekst. En oversikt viser at svært mange bompengeprosjekter har egne lokale avtaler for rabatt. Rabattene varierer fra 5 til 50 prosent. I det nye Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse 160