Nasjonal Transportplan Innspel frå Vestnes kommune. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: N00 Saksnr.: 2008/45-1 Saksbehandler: Jarle Løvik Dato: Nasjonal Transportplan Innspel frå Vestnes kommune Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vil gi fylkestinget følgjande råd i samband med behandlinga av Nasjonal Transportplan : 1. Fylkestinget må presse på mot Storting, Regjering, Samferdsels- og Finansdep. for å endre den økonomiske tenkinga kring utbygging av infrastruktur. For å sikre framtidig konkurranseevne for næringslivet må løyvingane til alle deler av vegsektoren aukast vesentleg. Eit nasjonalt storløft må til for å bringe standarden opp til eit akseptabelt og framtidsretta nivå, utan å bruke for lang tid. 2. Strekningsvise prioritering E136(Eksportvegen): 1. Tresfjordbrua/ Vågetunnelen 2. Brustugulia: 3. Flatmark Monge Marstein 4. Veblungsnes 5. Breivika - Lerstad 3. Strekningsvis prioritering E39: 1. Krabbefelt og utretting av farlege svingar på begge sider av Ørskogfjellet (Same problematikk som Brustugulia) 2. Utbetring av trafikkforholda ved Vestnes ferjekai må gjennomførast som planlagt, m.a. tilrettelegging for mjuke trafikkantar. 4. Strekningsvis prioritering regionale vegar: 1. Det må brukast monaleg meir til gang- og sykkelvegar og andre mindre tiltak i det regionale vegnettet. Ref. prioriteringar (ca. 13 km) i Vestnes sin Trafikktryggingsplan. 2. F147 mellom Fiksdal og Vatne er hovudferdselsåre mellom Sunnmøre og Romsdal i ytre del og må få status som regional veg og oppgraderast til forsvarleg standard med delvis ny trasè. 3. Kommunal veg over Kjersemfjellet, mellom dei 2 fylkesvegane 165 i Tresfjord og 102 i Vaksvik, må få regional status. Vegen bind saman to kommunar/fogderi og turisttrafikken sommarstid er aukande.

2 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Nasjonal Transportplan skal behandlast i Stortinget våren 2009 på bakgrunn av ei Stortingsmelding, som venteleg vil vere ferdig ved årsskiftet 2008/-09. Det er Samferdselsdepartementet som utarbeider meldinga, basert på felles forslag frå Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor - og etter høyring i fylkeskommunane. I samband med fylkeskommunen si behandling har Statens Vegvesen Region Midt behov for å bli kjent med kommunane sine prioriteringar. Statens Vegvesen Region Midt ber kommunane vurdere sine prioriteringar på stamvegnettet, øvrige riksvegar og fylkesvegar. Som følgje av føreståande regionreform, vert det rekna med at mesteparten av øvrige riksvegar og store deler av fylkesvegnettet vil inngå i det nye regionale vegnettet. Kommunane blir også utfordra på fordelingsprofilen av pengar til investeringar, drift, vedlikehald og ferjedrift. Vidare må kommunane gjerne uttale seg om dei meinar at stamvegar skal prioriterast høgare enn i dag, på bekostning av øvrige riksvegar og om det skal satsast meir på store vegprosjekt eller på mindre investeringstiltak. Vurdering: Økonomi: Det er vanskeleg å svare eintydig på spørsmålet om kommunen ønsker ei omlegging av politikken ved at enten investeringar, drift, vedlikehald eller ferjedrift skal prioriterast høgare enn i dag: Ferjedrifta er prega av for lite pengar til å halde seg med oppgradert materiell og dermed sikre tilstrekkeleg kapasitet og regularitet. Manglande dekkelegging, djupe spor, og gjengroing langs vegane viser tydeleg at løyvingane til drift og vedlikehald er for små. Vegstandarden er mange stader utdatert både i høve trafikkmengde, trafikktrygging, trafikkflyt osv. Ikkje minst sett i relasjon til transportkostnader og framkomstbehov for konkurranseutsett næringsliv med lang transportveg til marknadene. Behova for store og små investeringstiltak er svært store både på stamvegar og andre riksvegar. Oppgradering av eksisterande stamvegar må vurderast som viktigast, men det er vanskeleg å sette dette opp mot andre investeringsbehov. Det fins berre eit svar på desse utfordringane. For å sikre framtidig konkurranseevne må løyvingane til alle delar av vegsektoren vesentleg opp. Ei nasjonalt storløft må til for å bringe standarden opp til eit akseptabelt og framtidsretta nivå, utan å bruke for lang tid. Om ikkje løyvingane til vegsektoren blir vesentleg auka, seier det seg sjølv at investert kapital må ivaretakast ved at vedlikehaldet blir betre. Vidare at det i så fall også må satsast meir på dei prosjekta som heilt eller delvis kan finansierast av bompengar, slik at vi får mest muleg igjen for dei statleg løyvde midlane. Det er eit paradoks at i Norge blir kvar krone til vegprosjekt avskriven straks dei er brukt. Særleg når det gjeld store investeringar ville det vere naturleg å vurdere dei langsiktige samfunnsmessige godene opp mot kostnadane. Slik situasjonen er i dag er alle drifts- og investeringsmidlar betrakta som reine utgifter.

3 Det kan synes som om den effekten ein moderne og rasjonell infrastruktur har for liv, helse, tidsbruk, miljø, konkurranseevne, busetting osv er kraftig undervurdert. Inflasjonsspøkelset synes å vere styrande i staden for vyer om korleis landet best kan byggast. Norge har også i liten grad nytta seg av Prosjektfinansiering eller OPS-organisering (Offentleg-Privat-Samarbeid) for å gjennomføre utbetring av lengre strekningar i staden for bitfor-bit utbygging. Dette gir raskare og meir rasjonell utbygging og er vanleg i mange land. På den positive sida framstår Norge også som eit annleis - land når det gjeld inntekter. Våre store nasjonaløkonomiske overskott gir oss ei historisk sjanse til å utruste landet med ein nødvendig framtidsretta infrastruktur. Det er såleis eit paradoks at andre land prioriterer slik satsing utan oljeformue. Strekningsvise tiltak på stamvegar: Stamveg E136 (Stamvegrute 6D): 1. E136 er ofte omtala som Eksportvegen og er den viktigaste vegstrekninga mellom det sentrale austlandsområdet og Møre og Romsdal. På E136 blir ca 12 % av fastlandseksporten frakta (i hovudsak fisk, møblar og pizza), og vegen har også stor lokal betydning for varedistribusjonen mellom Ålesund og Åndalsnes. Alt dette er illustrert ved at nesten kvart fjerde kjøretøy på denne strekninga er tungbilar, og at tungtrafikken er sterkt aukande. Vegen rundt Tresfjorden er beviseleg livsfarleg. I snitt har èin person årleg omkome i trafikken dei siste åra og oftast er tunge kjøretøy involvert. Mesteparten av desse ulykkene kunne vore unngått med ei bru over Tresfjorden. Det kan lesast direkte av statistikken t.d. kor mange liv som er spart årleg etter at det kom ny E18 gjennom Vestfold. Tilsvarande effekt vil vi oppnå med bru over Tresfjorden. Strekninga Våge - Måndalstunnelen kan med rette kallast Vågestykket i det trafikken er truga av snøras og steinras. Vegen er periodevis stengt pga ras frå fjellsida ovanfrå, der lausmassar på berget utgjer ein stadig trussel, og der store snøfonner med jamne mellomrom sperrar vegen vinterstid. Nedanfrå er vegen stadvis oppmura og heng i fjellsida med boltar frå krigens dagar. Rasfaren kombinert med uvissa om korrosjonsprosessen i boltane og kor lenge denne konstruksjonen held før den gir etter for moderne tungtrafikk, skaper utrygghet. Berre ein tunnel kan bli ei fullgod løysing. Både på Våge og fleire delar av vegstrekninga rundt Tresfjorden er vegen kjenneteikna av lita bredde, krevjande siktforhold og geometri. Vegen er mange stader for smal til at dagens vogntog har møtemuligheiter og den tilfredsstiller såleis ikkje minstestandard for stamvegar. Sikkerhetsmarginane er følgjeleg små og delvis heilt fråverande. Konklusjonen er at E136 mellom Vestnes og Rauma ikkje er egna for den transporten som dagleg foregår på streknkinga. Dette er ein svært alvorleg situasjon for fylket vårt. Det beste for ei større utbetring av denne stamvegen vil vere å kople byggeprosjekta Vågetunnelen og Tresfjordbrua saman til eitt felles prosjekt. Dette er det semje om både i Rauma og Vestnes, og fleire stortingspolitikarar og fylkespolitikarar har slutta seg til dette i positive ordelag. Fellesprosjektet Tresfjordbrua i kombinasjon med tunnel forbi den smale og rasutsette strekninga mellom Våge og Farkvam gir økonomiske synergiar i utbyggingsfasen ved bruk av steinmassar frå tunnelen til brufyllinga. I tillegg er effekten for framkomst, miljø og tryggleik betydeleg, og stamvegen blir betydeleg innkorta på denne måten.

4 I Vestnes kommune er Tresfjordbrua det ultimate trafikktryggingsprosjekt. Brua i kombinasjon med Vågeunnelen bør få anleggstart i snarast etter Fellesprosjektet kan delvis finansierast med bompengar og statlege tilskott, om nødvendig med finansiering samansett av omprioriteringar frå andre deler av E136. Adm.sjefen viser også til Havarikommisjonen sin rapport hausten 2007, etter den tragiske ulykka som kosta 4 ungdomar livet i fjor vinter. Kommisjonen uttaler mellom anna det som betenkelig at Statens vegvesen kan karakterisere en stamvei som svært dårlig uten at det ligger en forpliktelse til å iverksette kompenserende tiltak. 2. Vinterkaoset, i stor grad skapt av vogntog, på E136 i Brustugulia (og også på E39 over Ørskogfjellet) representerer ei utvikling som gjer at utberingar på desse strekningane også må kome høgare opp i prioritet. Dette vil avhjelpe kaoset skapt av dårleg skodde vogntog på tur oppover. Minst like farleg er det med dei same dårleg skodde vogntoga på veg nedover på glatt føre. Forsterka krav til vinterdrift kombinert med internasjonale reglar for dekkvalitet kan vere aktuelle tiltak. 3. Utbygging av strekninga Flatmark Monge Marstein er i inneverande planperiode prioritert øvst av gjenståande strekningar på E136. Adm.sjefen ser klart behovet for oppgradering av denne ca. 7 km lange strekninga som også er smal og svingete, men samanlikna med trafikktryggings- og rasproblematikken rundt Tresfjorden og Våge Farkvam meiner adm.sjefen det er rett at Tresfjordbrua og Vågetunnelen kjem først. 4. Veblungsnes vert som tidlegare tilrådd prioritert etter strekninga Flatmark Monge Marstein, ettersom det ikkje er grunnlag for å endre denne innbyrdes prioriteringa. 5. Behovet for ny innfartsveg til Ålesund (Breivika - Lerstad) er udiskutabelt, men kunne vore løyst for lenge sidan. Her er potensialet så stort at heile prosjektet kan finansierast med beskjedne bompengar. Denne parsellen kan rykke fram i køa så snart vedtak om full bompengefinansiering ligg føre. Prinsippet om at Staten skal finansiere utbygging av stamvegar og riksvegar er forståeleg, men det er ikkje akseptabelt om bystyret i Ålesund si haldning til bompengefinansiering av innfartsvegen skal føre til trenering av andre og bokstaveleg talt livsviktige prosjekt. Her må fylkestinget ta ansvar og gripe inn. Stamveg E39(stamvegrute 4b): 1. Administrasjonssjefen viser til pkt. 2 ovanfor og tilrår at begge sider av Ørskogfjellet vert prioritert med nødvendige tiltak som krabbefelt, utretting av farlege svingar m.m. 2. Utbetring av trafikkforholda ved Vestnes ferjekai (E39) var planlagt utført i 2007, men pengane forsvann til andre prosjekt. Behovet for utbetringar er derimot ikkje fordufta. Trafikken aukar og det er no tre ferjer som kryssar fjorden. No krev nye ferjer ombygging av kaiene. Når dette skjer må også landsida takast med, slik at det m.a. blir forsvarleg tilrettelagt for mjuke trafikkantar. 3. Dersom Møreaksen vert aktuell i perioden , må denne finansierast gjennom statlege fond/rentefrie lån, slik at ikkje akutte behov på andre strekningar vert skadelidande. Ved val av trasè for tilknytingsvegen sørover frå tunnelen under Tautra, må det ikkje einsidig leggast vekt på avstanden mellom Ålesund og Molde. Her bør relativt nye investeringar i eksisterande trasè mellom Ørskogfjellet og Furneset nyttast, samtidig som vi får lengre fellesføring med E136 og tettare tilknyting til stamvegen austover med Tresfjordbrua som knutepunkt. Regionale vegar: 1. Riksvegane er i mange høve også lokalvegar og skulevegar. Behovet for meir gang- og sykkelvegar og andre mindre tiltak er såleis absolutt til stades. På dette feltet må innsatsen aukast monaleg. Ref. prioriteringar i Vestnes sin Trafikktryggingsplan. Her er behovet lista opp til ca 13 km gangvegar, fordelt på forskjellige strekningar.

5 2. Dagens fylkesveg 147 mellom Fiksdal og Vatne bør få høgare status. Trafikken har auka relativt mykje. Både verftsnæringa og pendlarar mellom denne delen av Sunnmøre og Romsdal kjører Nakkedalen/Krogsetra i staden for riksveg 661 rundt Vestrefjorden, trass i at store deler har utdatert standard. Årsaka er så enkel at vegen er fleire km kortare. 3. Kommunal veg over Kjersemfjellet, mellom dei 2 fylkesvegane 165 i Tresfjord og 102 i Vaksvik, bør få regional status. Vegen bind saman to kommunar/fogderi og turisttrafikken sommars tid er aukande. Saman med bedriftsetableringar på fjellet aktualiserer dette høgare status og betre vegstandard. Særutskrift til: Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset 6404 Molde Vedlegg: 1 Skriv frå Statens vegvesen av Vegstandard Ålesund-Oppland grense 3 Plan Tresfjordbrua 4 Skisse Måndalen-Våge