Møteinnkalling. Verran kommune. Grønn Nemnd MALM Tlf.: Utvalg: Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Grønn Nemnd Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , mellom kl eller på epost til: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Hans Tettli /s/ Leder Grønn nemnd Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 12/17 RS 1/17 PS 13/17 Innhold Referatsaker Klage på avslag på søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune er ikke tatt til følge Lokal forskrift om jakttid på elg og hjort Untatt off.

3 PS12/17Referatsaker

4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenàlma _ MOTTATT D D Terje Haugan Val' dato: Var ref.: Olav Myntmesters gt 71 D 1 MAR A :l:if5/{(70%z2_ HAMAR _ Deres dato: Deres ref.: '.Vnr.\_' " Sam V E Klage på avslag på søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune er ikke tatt til følge Sammendrag Saken gjelder klage på Verran kommunes vedtak om å avslå søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune. Kommunen vektla indirekte bosettingshensyn, og vurderte det som bedre dersom eiendommen kunne styrke ressursgrunnlaget som tilleggsjord til en eksisterende landbrukseiendom. Fylkesmannen kommer til at kommunens avgjørelse er innenfor det skjønnsrommet som er lagt til konsesjonslovsmyndigheten, klagen tas ikke til følge og vedtaket stadfestes. Fylkesmannen viser til Verran kommunes oversendelse hit datert , hvor din klage ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som Klageinstans følger av forskriften Overføring av myndighet til kommunene m.fl. 8. Sakens bakgrunn Du søkte om konsesjon for erverv av eiendommen Fines skog gnr 58 bnr 7 i Verran kommune. Konsesjonseiendommen er en skogeiendom på totalt 5 229,5 dekar, med en skogsbilveg på ca. 1,5 km og noen enkle traktorveger. Eiendommen eies i dag av et sameie med 6 eiere. Formål med ervervet er ifølge søknaden å fortsette med skogbruksdrift samt utnytte de tilliggende jakt- og fiskeressurser. Du eier fra før eiendommen gnr 357 bnr 112 i Inderøy kommune. Den ligger omtrent 2 km i luftlinje fra konsesjonseiendommens østlige grense. Dette er også hovedsakelig en skogeiendom med et hyttetun som utgangspunkt for skogdrifta og jakt. Selv er du bosatt på Hamar fattet Verran kommune ved Grønn nemnd vedtak i sak 28/16 om å avslå søknaden om konsesjon med følgende oppsummerende begrunnelse: Ut fra de drøftinger som er gjort ovenfor finner man at bosettingshensynet må vektlegges stort i denne saken. Det er ønske/ig at jord og skogeiendommer i kommunen som omsettes som ikke er bebygd, blir lagt til eksisterende landbrukseiendommer i drift, slik at disse styrkes. Dermed vil også bosetting ikommunen styrkes og aktive landbrukseiendommer kan gå fremtiden styrket i møte. Kommunen har undersøkt om det finnes andre interessenter til eiendommen. Det har meldt seg tre naboer av konsesjonseiendommen som sier seg interessert i å kjøpe den. Da det finnes andre reelle alternativ til å overta denne eiendommen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Vegard Wist 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no

5 Side 2 av 6 som kan styrke bosettingen i området og oppfylle konsesjonslovens formål bedre enn søker, finner kommunen ikke å kunne anbefale at konsesjon innvilges. I din klage på kommunens avslag, datert , anfører du følgende (komprimert til stikkordsform av oss): o o o Konsesjon kan ikke nektes med mindre det foreligger saklig grunn, og bosettingshensynet er ikke et slikt saklig hensyn i denne saken. Dette fordi avslaget vil ikke føre til økt eller styrket bosetting på en bedre måte enn konsesjonssøknaden legger opp til. Siden Haugan ikke bor i området vil han være avhengig av å benytte seg av lokal arbeidskraft, noe som vil gi lokal sysselsetting og bidra til å sikre lokal bosetting. En styrking av Haugans eiendom vil øke sjansene for at den neste eieren av eiendommen vil se seg tjent med å tilflytte området. o Kommunen har vurdert søknaden med et negativt utgangspunkt, ikke «til fordel for søker» jfr. konsesjonsloven 9. o Kommunen har ikke tatt hensyn til at vedtaket griper inn i en ellers gyldig kjøpekontrakt. o Ervervet vil føre til en uønsket eierform, sameie, oppløses. Kommunen har tatt utenforliggende hensyn ved å vektlegge at Haugan har sitt yrke utenfor landbruket. Verran kommune ved Grønn nemnd behandlet klagen i sak 30/16. Kommunen imøtegikk dine anførsler, og fastholdt sitt vedtak fra august. Vi viser til vedtaket for den fullstendige begrunnelsen. Verran kommune oversendte saken til Fylkesmannen for klagebehandling I brev til Fylkesmannen datert gir Fines skogs selgere ved Per Kvistad Uddu noen tilleggskommentarer angående budrunden som ble gjennomført forut for salget. I brev til Fylkesmannen datert kommer du med noen merknader til kommunens klagebehandling, som innholdsmessig kan sorteres inn under de samme punktene som gjengitt fra klagen ovenfor. Fylkesmannen bemerker Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men ved prøving av det frie skjønnet skal det legges vekt pà hensynet til det kommunale selvstyret, jfr. forvaltningsloven 34, 2. Iedd. Vilkår for klage Det er på det rene at Verran kommunes vedtak om å avslå søknad om konsesjon av , jfr. vedtak 28/16 i Grønn nemnd, er å betrakte som et enkeltvedtak og at klagen er rettidig framsatt av en person med rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningsloven 28 og 29. Fylkesmannen tar derfor klagen til behandling. Rettslig utgangspunkt Spørsmålet om det skal gis konsesjon ved erverv av landbrukseiendom er regulert i konsesjonsloven (Lov av nr. 98) 9 jfr. 1, samt Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-2l2009 «Konsesjon og boplikt».

6 Side 3 av 6 Konsesjonslovens bestemmelse i 9 om konsesjon for erverv av landbrukseiendom har nær sammenheng med lovens formål, som er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jf. lovens 1. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Vurdering av klagen Du anfører at kommunen plikter å ta hensyn til den avtalen som er inngått, jfr. Sivilombudsmannens sak 2008/2322. Fylkesmannen er kjent med saken, den slår fast som et grunnleggende krav at myndighetene skal treffe avgjørelsen etter en grundig vurdering og med en fyllestgjørende og rettslig korrekt begrunnelse. Videre sier Sivilombudsmannen at det i den forbindelse må tas hensyn til at det finnes et eksisterende avtaleforhold. Dette handler etter Fylkesmannens tolkning i bunn og grunn om at kommunen må forholde seg til det avtalte når de vurderer fordeler og ulemper ved det omsøkte ervervet opp mot alternative løsninger. Likevel er det grunnleggende ved konsesjonslovens system, at kommunen kan konkludere med at det bør gis avslag, selv om det allerede er inngått en privatrettslig avtale. Videre anfører du at kommunen er forpliktet til å tilnærme seg søknaden på en positiv måte, og fokusere på de momentene som taler for å gi konsesjon. Du henviser her til en ordlyd i konsesjonsloven som ble endret i Momentene i loven skal ikke etter lovendringen i 2009 utelukkende kunne tolkes «til fordel for søker». Dette innebærer riktignok ikke nødvendigvis noen stor realitetsendring, det skal, som før, tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes opp mot relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken. I noen tilfeller er samfunnsinteressene godt ivaretatt ved ervervet og søkers formål med det. l så fall skal konsesjon gis. l andre tilfeller taler samfunnsinteressene for en annen løsning, og søknaden kan avslås. Høyesterett uttaleri dommen inntatt i Rt s. 18 avsnitt 58 at 9 første ledd ikke gir konsesjonssøker et rettskrav på konsesjon selv om en innvilgelse isolert sett ivaretar de hensyn som er nevnt i bestemmelsen. I avsnitt 49 sies at det for øvrig også at det må være adgang til å legge vekt på de hensynene som er nevnt i 9 som argumenter mot å gi søkeren konsesjon. Når det kommer til selve vurderingen av konsesjonssøknaden etter konsesjonsloven 9 har kommunen i sitt vedtak om avslag fra vurdert de 4 første hensynene i 9, 1. ledd. l klagebehandlinga vurderer kommunen også det siste hensynet (helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet). De fleste av disse hensynene med tilhørende vurderinger er ikke bestridt, og Fylkesmannen kan heller ikke se noen mangler ved begrunnelsene. Det er bosettingshensynet, konsesjonsloven 9, 1. ledd 2. punkt, som er det helt vesentlige i denne saken. Dersom bosettingshensynet skal tillegges noen betydning, må det først sannsynliggjøres at hensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området. Det har Verran kommune gjort, gjennom henvisning til statistikk fra Statistisk Sentralbyrå samt en videre drøfting av en negativ befolkningsutviklingen i Verrabotn. Søknaden gjelder erverv av tilleggsjord. Eiendommen er ikke bebygd og det er, som du selv anfører, ikke aktuelt med bosetting eller boplikt på konsesjonseiendommen. Konsesjonsloven åpner likevel for å tillegge bosettingshensynet vekt gjennom at eiendommen kan erverves som tilleggsjord til eksisterende landbrukseiendom i kommunen,

7 Side 4 av 6 også kalt indirekte bosettingshensyn. Dette er omtalt i for eksempel Sivilombudsmannens sak 2009/567. Loven åpner ikke for å stille noe absolutt krav om at erverver må eie landbrukseiendom i kommunen fra før, men det er på det rene at kommunen på denne måten må kunne tilstrebe å styrke næringsgrunnlaget til eksisterende bruk slik at bosettingen på sikt opprettholdes eller styrkes. Et vilkår for å tillegge det indirekte bosettingshensynet vekt, er at det finnes reelle alternative interessenter. Høyesterett har i dom inntatt i Rt side 18 premiss 60 uttalt: Det er nok så at man ikke kan nekte konsesjon på grunnlag av alternativer som er teoretiske. I Ot.prp.nr. 79 ( ) side 76 er det fremhevet at man må velge mellom de faktiske mulighetene som foreligger. Men det betyr ikke at alternativet må være klarlagt i alle detaljer og fremstå som noe som sikkert vil bli gjennomført dersom konsesjon nektes. Det ville nærmest være et krav om at man må gjennomføre en full konsesjonsbehandling av det alternativet som man mener gir en bedre løsning enn å innvilge konsesjonssøkerens søknad. Det kan ikke være meningen, særlig ettersom en konsesjonsnektelse nettopp ikke innebærer noen plikt for konsesjonssøkeren til å selge til en bestemt annen interessent. I dette tilfellet har flere interessenter faktisk uttrykt interesse for å overta eiendommene, og den som har uttalt seg om pris, har uttrykt at den prisen Kistefos betalte virket fornuftig, og at han hadde finansieringen i orden. Dette ligger innenfor rammen for hvor reelt et alternativ må være før den kan tillegges vekt i en konsesjonssak. I Sivilombudsmannen sin sak 2012/1105, som gjaldt et annet erverv enn saken for Høyesterett, tolker Sivilombudsmannen dommen fra Høyesterett på følgende måte: Om disse konkrete momentene Høyesterett her nevner utgjør en nedre grense for hvor reelt et alternativ må være for å kunne legges til grunn er uklart. At en interessent faktisk har uttrykt interesse for å overta eiendommen må nok være et minstevilkår. Utover dette må det etter mitt syn foreligge konkrete forhold som etter en skjønnsmessig helhetsvurdering tilsier at en interessent er et reelt alternativ til konsesjonssøker. Fines skogs selgere sier at det ble gjennomført en salgsprosess i løpet av første halvår Salget av eiendommen skal på det tidspunktet ha vært godt kjent i bygda, også blant naboene. Selgerne mottok etter hvert tre bud, blant interessentene var to lokale aktører. Høyeste bud fra lokal interessent var på kr. 1,8 mill. 29. april 2015 kom budet fra Haugan på kr. 2 mill. som ble akseptert. Selgerne sier at de lokale aktørene fikk muligheten, men ikke ønsket å gå over dette budet. I saksforberedelsene til sak 28/16 henvendte Verran kommune seg til naboer av konsesjonseiendommen. Tre lokale interessenter bekreftet da, ijuli og august 2016, et ønske om å erverve eiendommen som tilleggsjord til egen landbrukseiendom. To av disse bekreftet også at de var villige til å by kr. 2 mill., det samme som den avtalte kjøpesummen for konsesjonseiendommen. En av disse to var også med i budrunden i Det avgjørende er at den interessen som de lokale interessentene har vist for konsesjonseiendommen, etter Fylkesmannens vurdering er tilstrekkelig til å si at det foreligger slike "konkrete forhold som etter en skjønnsmessig helhetsvurdering tilsier at en interessenter et reelt alternativ til konsesjonssøker". Kommunen kunne dermed legge vekt på interessen fra andre ved avgjørelsen av saken. Du anfører at kommunen burde lagt mer vekt på at ervervet også ville styrket ressursgrunnlaget på din eiendom. Fylkesmannen vil bemerke at det indirekte bosettingshensynet naturligvis bare kan vektlegges i tilknytning til en eiendom som er aktuell for bosetting. Når det er sagt kan Fylkesmannen være enig i at kommunens drøfting kunne belyst de positive sidene ved det avtalte ervervet på en bedre måte, selv om konklusjonen

8 Side 5 av 6 skulle ende på et avslag. Dette gjelder for eksempel at de to skogeiendommene (konsesjonseiendommen og din eiendom gnr 357 bnr 112 i Inderøy kommune) ligger med kort avstand mellom hverandre egnet for driftsmessig gode løsninger, samt at det avtalte ervervet vil føre til at et sameie i eiendommen opphører. Dine anførsler om at det omsøkte ervervet vil kunne styrke bosettingen gjennom at du tenker å benytte lokal arbeidskraft og slik bidra til å sikre lokal bosetting, eller gjennom at sjansene øker for at neste eier vil bosette seg på eiendommen, kan etter Fylkesmannens vurdering ikke tillegges vekt i den vurderingen som skal gjøres etter konsesjonsloven. Du anfører i dine kommentarer til kommunens klagebehandling at Verran kommune fortsatt ikke har sannsynliggjort at kommunens løsning vil bidra til å opprettholde bosettingen bedre enn det konsesjonssøknaden legger opp til. Slik Fylkesmannen ser det er det nettopp det Verran kommune har gjort i følgende avsnitt i Grønn nemnd sin sak 30/16: Bosettingshensynet bør på bakgrunn av dette tillegges stor vekt med tanke på at det finnes interessenter som har felles grense med konsesjonselendommen og som i dag driver aktivt landbruk lokalt i området. En utvidelse av disse eiendommene vurderes å ville være med på å styrke bosettingen iområdet. Det vil styrke ressursgrunnlaget på de eiendommene som har meldt sin interesse og man vil oppnå og kunne opprettholde bosettingen iområdet med dette. Dette vurderer man ikke oppnås ved at konsesjonssøker innvilges konsesjon. Selv om søker eier en skogeiendom inabokommunen lnderø y, bor søker heller ikke der, men har postadresse på Hamar. Konsesjonssøker hevder at han som ikke bor i området vil være nødt til å benytte seg av lokal arbeidskraft til å drifte og føre tilsyn med skogen, dette mener han vil føre til lokal sysselsetting som igjen vil styrke lokal bosetting. Verran kommune er av den oppfatning at å styrke eksisterende aktiv landbrukseiendommer i kommunen, vil oppfylle bosettingshensynet i sterkere grad enn hva konsesjonssøker kan. Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens Iovanvendelse korrekt og skjønnsutøvelsen innenfor lovens handlingsrom. Fylkesmannen mener at det finnes hjemmel for å avslå søknaden om konsesjon, og ser ikke grunn til å overprøve Verran kommune sin skjønnsutøvelse i saken. Konklusjon Fylkesmannen kan ikke se at Verran kommune har gått utenfor skjønnsrommet som kommunen har i slike saker. Vedtaket bærer slik Fylkesmannen ser det ikke preg av vilkårlighet, eller at det er lagt vekt på utenforliggende hensyn. Vedtaket er bygget på riktig faktum og det er lagt riktig lovgrunnlag og riktig forståelse av konsesjonslovens 9 til grunn. Dette innebærer at Fylkesmannen ikke tar din klage til følge, og at Verran kommune sitt vedtak stadfestes.

9 Side 6 av 6 Pà bakgrunn av konsesjonsloven 9 og 1, og med hjemmel i forvaltningsloven 34 fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Verran kommunes vedtak av om å avslå søknad om konsesjon for eiendommen 58/7 i Verran kommune, jfr. Grønn nemnds vedtak 28/16, stadfestes. Klagen har ikke ført fram. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. forvaltningsloven 28. Med hilsen Anne Berit Lein (e.f.) Assisterende landbruksdirektør Landbruksavdelingen Vegard Wist Seniorrådgiver Landbruksavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Advokatfirmaet Johnsrud og co Postboks HAMAR Fines skogs selgere v/per Kvistad Uddu Teglbrennervegen TRONDHEIM Verran kommune Liaveien Malm

10 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/ Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 11/ Grønn Nemnd 13/ Lokal forskrift om jakttid på elg og hjort Vedlegg 1 VS: Høring-lokal forskrift om jakttid på elg og hjort. 2 Høringsuttalelse vedr. endring av jakttid på elg til Høring - Lokal forskrift om jakttid på elg og hjort 4 Jakttid på elg Til kommunene i Nord-Trøndelag ved viltansvarlig. Jakttid - forskrift og retningslinjer 6 Jakttidsforskrift (003) 7 Retningslinjer til jakttidsforskrift Høring - Lokal forskrift om jakt på elg og hjort. 9 Høring angående utvidet jakttid på elg i Verran kommune fra Malm Jeger og fiskeforening Rådmannens forslag til vedtak Verran kommune foreslår å innskrenke jakttida på elg til å gjelde fra til Behandling i Grønn Nemnd Tor Arne Bakken ba om å få vurdert sin habilitet.

11 Nemnda fant Tor Arne Bakken inhabil pga av at han hadde skrevet under høringsuttalelsen om lokal forskrift om jakttid på elg og hjort fra Skammen hytteeierforening. Nemnda ble da ikke vedtaksfør da det kun ble 2 medlemmer igjen. Vedtak i Grønn Nemnd Saken utsettes. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Saksopplysninger Miljødirektoratet fastsatte ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 den I denne forskriften åpnes det opp for at jakttiden på elg gjelder fra til Hjort holdes uendret slik som før og det samme for rådyr. I den nye forskriften åpnes det opp for at kommunene kan foreslå innskrenket jakttid. I den tidligere forskriften het det at kommunene kunne søke om endring i jakttiden. Hvis kommunen skal gjøre dette må det gjennomføres en bred prosess for å hente inn synspunkter på dette. Det er Fylkeskommunen som avgjør om de skal ta opp spørsmålet om innskrenking i jakttid og de er ikke pliktig til det selv om det kommer et forslag om innskrenking fra en kommune. Verran kommune har på forhånd før ordlyden på den fastsatte forskriften forelå, sendt ut en forespørsel til grunneiere og andre brukere av utmarka og bedt om synspunkter på den nye jakttiden. Dette er sendt til Verran Viltråd som representerer grunneierne i kommunen, idrettslagene i kommunen, lokal jeger- og fiskeforening og hytteeierforeningene. Det har kommet inn 6 innspill i denne saken. Vurdering Det innspillet som er kommet inn fra Verran Viltråd går på at man ikke ser at de tre vilkår som må være til stede for at man skal kunne søke om innskrenking ikke er til stede. Disse vilkårene er hvis kommunen har store areal med viktighet for nærfriluftsliv, eller at det ikke tillates annen jakt og annen friluftsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort eller at kommunen domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden. De mener at man bør beholde den jakttiden som foreslås i den sentrale forskriften og de understreker at det er opp til den enkelte grunneier/jaktberettiget å bestemme jakttidens lengde innen rammen av den nasjonalt fastsatte jakttid. Ormsetn Velforening har skrevet at de ikke føler at dette berøre dem i vesentlig grad. Skammen hytteeierforening har gitt innspill på at ved en såpass lang jakttid på elg som den nasjonale forskriften foreslår, så vil tilgjengeligheten for andre brukere av utmarka reduseres. Mange er skeptisk til å bruke områdene når de vet at det er jakttid. Malm Jeger- og Fiskeforening mener at en utvidet jakttid på elg vil øke faren for unødvendige konflikter og "utestenging" av andre aktører som bedriver andre aktiviteter eller annen jakt i skog og fjell. Derfor stiller de seg negativ til forslaget om en så lang jakttid som den nasjonale forskriften åpner opp for. Nord-Trøndelag Harehundklubb skriver at de ser store utfordringer til at jakttiden blir utvidet. De frykter at tilgangen jakt for sine medlemmer vil sannsynligvis bli betydelig redusert. De hevder at dette kan de dokumentere gjennom den praksis som har vært de siste årene man har hatt åpning for elgjakt

12 til og med 14. november. De påpeker at de allerede i dag har utfordringer med å avvikle nødvendige jaktprøver. De er redd for at det vil bli unødvendige konflikter og utestenging av andre aktører som ønsker å drive småviltjakt og annen rekreasjon. De peker på at det vil bli spesielt utfordrende med rådyrjakt som vil ha samme jakttid med elg og at man der vil ha størst problem med samjakt. Ut fra de innspill som har kommet inn i forbindelse med denne saken, så ser man at det må tas hensyn i denne saken. Man har god erfaring fra mange år på at man har greid å forvalte elgstammen innenfor jakttiden mellom til I Verran kommune har det vært praktisert elgjakt fra til og med i årene , mens man i 2016 hadde jakttid fra Avskyting i årene har sett slik ut i antall skutte elg i Verran: (jakttid ) (jakttid ) (16 dyr skutt etter 1.11) (jakttid ) (18 dyr skutt etter 1.11) (jakttid ) (10 dyr skutt etter 1.11) (jakttid ) Dette beviser at man har hatt et godt utgangspunkt både med den korte jakttiden man har hatt og den litt lengre med utvidelse til og med den 14. november. Skal man ha en effektiv hjorteviltforvaltnig fordre dette at man er ute i terrenget og jakter. Man ser utfra de sett elg skjemaene som blir levert inn etter jakta, at mye jakt foregår i helgene etter at de to første ukene av elgjakta har startet. Hvis det åpnes opp for at man skal ha jakt på elg frem til vil dette være med på at enda flere helger blir brukt på jakt. Dette kan medføre at andre aktører som ønsker å bedrive småviltjakt eller annen rekreasjon vil få dårligere tilgang til å bruke utmarka. Da Verran kommune har en såpass variert geografi som den har, er det ikke å anbefale at man skal utsette starten på jakta til Det er en del fjellterreng som har mye elg fra den slik at det er nødvendig å starte jakta da. De senere åra har vinteren kommet seint, men man vet fra bare noen år tilbake så var det ikke unormalt med snø tidlig i oktober. For at man skal møte de fleste brukerne av utmarka sine behov, mener Verran kommune at man legger godt til rette for både grunneiere, storviltjegere, småviltjegere og andre brukere ved å foreslå at man søker innskrenking av jakttida på elg til å starte den og slutte den Da har man åpnet opp for enda 15 flere dager for elgjakt enn det som noen gang tidligere har vært praktisert, samtidig som det kan bli enklere å unngå uønskede konflikter mellom brukere av utmarka.

13 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/164132_fix.html Side 1 av Rolf Skjelvan Fra: Rolf Skjelvan <r_skjelvan@hotmail.com> Sendt: 19. januar :41 Til: ole.edvard.silderen@verran.kommune Emne: Høring-lokal forskrift om jakttid på elg og hjort. Hei! Viser til utsendt høring vedrørende jakttid på elg og hjort. Ormseten velforening har ikke noe innspill i saken, da vi ikke kan se at det vil berøre oss noe i vesentlig grad. Mvh. Rolf Skjelvan

14 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/164245_fix.html Side 1 av Viser til forskrift ang ende endring av jakttid p elg til Nord-Tr ndelag harehundklubb ser store utfordringer med utvidelse av jakttiden. For v re medlemmer, som i hovedsak jakter hare, r dyr og rev med drivende hunder, vil tilgangen til jakt sannsynligvis bli betydelig redusert. Dette kan dokumenteres gjennom den utvidede jakttiden som har blitt gjennomf rt de senere r, og de erfaringene vi har gjort med dette. Som klubb, organisert under NKK, har vi allerede visse utfordringer med avvikle n dvendige jaktpr ver. Pr vene er viktige for sikre en god utvikling innen hundeavlen. Vi mener det kan bli vanskelig skaffe pr veterreng med en s lang jakttid p elg som det er vedtatt sentralt. Vi vil bemerke i den sammenhengen at de tre norske harehundrasene er utrydningstruet, og har f tt et spesielt fokus fra NKK m.fl. Det er i den sammenhengen viktig at vi klarer arrangere de programfestede jaktpr vene, der vi er helt avhengig av egnede pr veterreng. Ordningen vil f re til un dvendige konflikter og utestenge andre akt rer som nsker drive sm viltjakt og annen rekreasjon. Spesielt utfordrende er r dyrjakt som n vil ha samme jakttid, og som ogs vil ha st rst utfordring med samjakt, dvs. bruk av samme terreng. P grunnlag av dette anmoder vi kommunene om begrense jakttiden p elg og tilpasse denne mot det som har v rt vanlig de senere r. Vi vil peke p at n dvendig mengde elg i alle r har v rt skutt innenfor den jakttida som har v rt gjeldene hittil. Det er derfor ikke forvaltningsmessige argumenter for utvide jakttida. Dette vil f re til en mer effektiv storviltjakt, og vil f re til at andre kan bruke utmark til sm viltjakt og annen rekreasjon som tidligere. mvh Styret i Nord-Tr ndelag harehundkubb v/leder, Dag Ivar Borg

15 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/164508_fix.html Side 1 av Hei. Vedlagt følger uttalelse fra Verran viltråd. Mvh Ole Jonny

16 Verran viltråd V/Ole Jonny Vada Frøyas veg 12, 7724 Steinkjer Steinkjer 27. januar 2017 Verran kommune V/Ole Edvard Silderen Høring lokal forskrift om jakttid på elg og hjort Det vises til brev far Verran kommune av 4. januar 2017 angående Lokal forskrift om jakttid på elg og hjort. Henvendelsen fra kommunen er forelagt medlemmene i Verran viltråd og konklusjon/tilråding fra viltrådet er at det i Verran kommune beholdes en jakttid på elg i perioden 25/9 til 23/12 slik det fremgår av den nasjonale forskriften. Jakttiden på elg slik den fremgår av den nasjonale forskriften må anses som den normale jakttiden siden det må søkes Fylkeskommunen dersom en avkorting i forkant eller etterkant ønskes. Samtidig knyttes det vilkår til en eventuell avkorting: -Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftslivet, eller -Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort, eller -Kommunen domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden

17 Det er neppe slik at noen av disse forutsetningene er tilstede i slik grad i Verran at det er grunn til å avvike fra den normale jakttiden. Den flerårige bestandsplanen vi har i Verran er et godt virkemiddel for optimalisering av uttak av elg. En lang jakttid vil kunne forsterke effekten av bestandsplanen og bidra til en ytterligere bedre felling både i antall og fordeling på alder/kjønn. Lengre jakttid bedrer muligheten for å slippe til flere jegere med oppdeling i perioder, hvilket igjen kan være positivt for rekruttering av nye elgjegere. Dette gir også bedrede muligheter for de grunneiere som aktivt leier ut elgjakta. Verran kommune er langstrakt og med varierende geografi fra fjord til fjell. Under jakta kan således forholdene variere betydelig. Det være seg vær- og føreforhold samt lokale variasjoner i elgbestanden. Ei lang jakttid vil kunne gi et handlingsrom til å sette inn jakttrykket der behovet/muligheten er best. Videre vil ei lang jakttid kunne øke mulighetene for felling på det enkelte jaktfelt som følge av lokale forflytninger av bestanden. Avslutningsvis må det nevnes at det vil fortsatt være opp til den enkelte grunneier/jaktberettiget å bestemme jakttidens lengde innen rammen av den nasjonalt fastsatt jakttid. For ordens skyld forutsettes at jakttiden på hjort opprettholdes som tidligere. Med hilsen Ole Jonny Vada For Verran viltråd

18 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/164947_fix.html Side 1 av Nå har endelig den nye jakttidsforskriften blitt offentliggjort på Lovdata: Forskriften er nok mer lesbar i vedlegget. Jeg legger også ved direktoratets retningslinjer. Innholdet i forskriften og retningslinjene er helt i tråd med det vi har forventet og forutsett. Det bekrefter at det vi har gjort for å komme tidligst mulig i gang er rett, sjøl om vi ikke forutså at det skulle ta så lang tid å få offentliggjort forskriften fra jakttidene ble offentliggjort ! Det er noen små endringer i fht høringsutkastet, uten at det skal ha betydning for de sonderingene dere i kommunene sikkert allerede har gjort. Det er likevel greit å være klar over dem, når dere skal til å ta den endelige avgjørelsen om dere vil foreslå innskrenking i jakttida: - Det er mulighet til å innskrenke også på hjort, på linje med elg, noe jeg ikke oppfattet lå i høringen. - Man kan innskrenke i hele eller deler av kommunen (det stod kun hele i høringsutkastet). - De bruker formuleringen at «kommunen kan foreslå innskrenket jakttid», før het det «søke om». Det er verdt å merke seg at et slikt kommunalt forslag ikke vil være et vedtak etter forvaltningsloven. - De bruker begrepet «regional forskrift», mens de før har kalt alt under sentral forskrift for «lokal forskrift». - De understreker at det bør gjennomføres en bred prosess for å hente inn synspunkter, slik vi har lagt opp til. - Samtidig skriver de at fylkeskommunen ikke er pliktig til å ta opp spørsmålet om innskrenking av jakttida, hvis vi ikke mener det kan finnes grunner til det. Nord-Trøndelag er så variert, med reindrift, mye friluftsliv og mye annen jaktutøvelse, så vi mener det er helt naturlig å åpne for å innhente ønsker om innskrenking i jakttida. Dette på lik linje med at vi åpnet for å komme med ønsker om utvidelse i jakttida da den var kortere. En liten filologisk sak, som i og for seg ikke betyr så mye: jeg ser at flere kommuner og pressen bruker begrepet at vi har en «høring» på jakttida. Jeg mener ikke vi har det enda. Hittil er det informasjon om hva som ligger i den nye jakttidsrammen og forskrifta, med åpning for å vurdere om, gi synspunkter på og evt. fremme forslag til innskrenking i jakttida. Så vil fylkeskommune på grunnlag av det som evt. kommer inn lage et forslag i form av et utkast til en forskrift. Denne vil bli sendt på høring til kommuner, regionale og noen sentrale instanser. Hvis det ikke hadde kommet inn noen ønsker om innskrenking, ville trolig ikke en slik forskrift være aktuelle å utforme, og det hadde aldri blitt noen høring. Frist for kommunene til å foreslå innskrenking i jakttida på elg og hjort. Av hensyn til jegere og grunneiere er det ønske om å få dette klart så raskt som mulig. Men med den utsettelsen vi måtte komme med fordi forskriftsteksten ikke kom som forventet, passerte vi aktuelle møtedatoer i enkelte kommuner. Neste korsvei er et stykke fram i tid i noen kommuner. Derfor kan vi ikke sette fristen tidligere enn 17. mars. Vi vil så raskt som mulig etter det komme med en høring på et forslag til forskrift. Jeg har avklart med jurist i M.dir at det må lages separate forskrifter for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, men disse kan skrives sammen uten noe om og men, når de to fylkene slås sammen De to fylkene vil fortsette å jobbe tett også videre på dette området. Hilsen Rune Hedegart Rådgiver (fagområder klima, miljø, viltforvaltning, kystskogbruket) Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

19 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/164947_fix.html Side 2 av Tel: / mobil: Epost: rune.hedegart@ntfk.no Sip:rune.hedegart@ntfk.no Følg NTFK på facebook

20 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 25. januar 2017 med hjemmel i lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9, jf. delegeringsvedtak 30 april 2001 nr. 1670, jf. delegeringsvedtak 15 mars nr. 283, og 24 og 44, begge jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592, jf. naturmangfoldloven 15 og Jaktbare arter Jaktbare arter er alle arter med jakttid etter 2. Jakttidsrammen tilsvarer jakttiden fastsatt for den enkelte art. 2. Jakttider Art Område Jakttid Fra og med Til og med Skarver Toppskarv Finnmark, Troms, Nordland og Nord Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa i Sør-Trøndelag fylke. Storskarv I saltvannslokaliteter kan kun ungfugl med Storskarv Andefugler Kortnebbgås hvit buk felles. I ferskvannslokaliteter i Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland fylker Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor. I Finnmark fylke er arten fredet Troms fylke og Nordland fylke nord for Rana og Rødøy kommuner. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Grågås Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor. I Finnmark fylke er jakt kun tillat i ytre fjordstrøk og kyst med følgende avgrensing: Nord for riksvei 98 fra Smalfjord i Vestertana og landområdet vest for Smalfjord og Tanafjorden til Børselv i Porsanger. Videre nordvest for en rett linje fra Børselv til Ytre Billefjord. Videre nord for E6 fra Ytre Billefjord i Porsanger til Rafsbotn i Alta. Herfra følger avgrensingen rett vest i en rett linje fra Rafsbotn til Talvik. Videre nord for E6 fra Talvik til grense Troms fylke og nordover langs fylkesgrensen. Troms og Nordland fylke nord for Rana og Rødøy kommuner. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven , fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke. Brunnakke, krikkand Hele landet med det unntak som nevnes og stokkand nedenfor. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven , fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke. Toppand, kvinand, Hele landet

21 siland og laksand Svartand Østfold Ærfugl Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Det kan kun felles hannfugl av ærfugl. Hønsefugler Jerpe, orrfugl og Hele landet storfugl Lirype og fjellrype Hele landet med det unntak som nevnes / Vadere Heilo nedenfor. Finnmark og Troms fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke Hele landet med unntak av Rogaland fylke hvor arten er fredet. Enkeltbekkasin Hele landet Rugde Hele landet Duefugler Ringdue Spurvefugler Gråtrost og rødvingetrost Nøtteskrike Hele landet med unntak av Finnmark og Troms fylker hvor arten er fredet Hele landet Hele landet med unntak av Finnmark, Troms / og Nordland fylker hvor arten er fredet. Skjære Hele landet / Kråke Hele landet Ravn Hele landet med det unntak som nevnes / nedenfor. Finnmark og Troms fylker Haredyr Hare Hele landet med det unntak som nevnes / nedenfor. Finnmark og Troms fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/ Hellemofjorden i Nordland fylke Gnagere Ekorn Hele landet Bever I de kommuner hvor lokal forskrift åpner for beverjakt Rovdyr Rødrev Hele landet Røyskatt Hele landet Mår Hele landet Grevling Hele landet Gaupe Hele landet. Jakt er kun tillatt i de områder der rovviltnemnden/direktoratet har fastsatt kvote eller tillatt kvotefri jakt på gaupe (jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt). Rovviltnemnden kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det Hjortevilt Hjort I de kommuner hvor lokal forskrift åpner for

22 hjortejakt. Elg I de kommuner hvor lokal forskrift åpner for elgjakt. Unntatt: Kommunene Guovdageaidnu Kautokeino og Kárášjohka Karasjok. Rådyr I de kommuner hvor lokal forskrift åpner for rådyrjakt. Voksen rådyrbukk I de kommuner hvor lokal forskrift åpner for rådyrjakt. Villrein Hele landet (alle villreinområder) Fremmede/introduserte arter Kanadagås Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor. Finnmark og Troms fylker, og Nordland fylke nord for Rana og Rødøy kommuner. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven , fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke. Stripegås Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven , fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke. Knoppand Hele landet. (moskusand) Mandarinand Hele landet Stivhaleand Hele landet Fasan Hele landet Sørhare og Hele landet / viltlevende kanin Beverrotte Hele landet Bisam (bisamrotte) Hele landet Mårhund Hele landet Vaskebjørn Hele landet Villmink Hele landet Villsvin Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor. Sugge som har unger er fredet, men ungene er jaktbare hele året. Dåhjort og muflon Hele landet Delegering av myndighet 1. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkesmannen: a. Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en godkjent lokal forvaltningsplan. I denne perioden fastsetter fylkesmannen jakttiden innenfor et tidsrom fra kl eller b. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kan innkorte jakttida for kortnebbgås i Nord-Trøndelag fylke mellom og når bestandsforholdene krever det. 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: a. Fylkeskommunen kan på eget initiativ eller etter forslag fra kommunen innskrenke jakttiden på elg og/eller hjort. Startdato kan endres til og/eller sluttdato kan endres til eller for hele, eller en avgrenset del, av en kommune når ett eller flere av følgende punkt er oppfylt: i. Elg- og/eller hjortejakt antas å hindre annen friluftslivsutøvelse. ii. Elg- og/eller hjortejakt reduserer muligheten for annen jaktutøvelse. iii. Kommunen har arealer som er viktige for reindriftsnæring i jaktperioden. Fylkeskommunen må påse at nærliggende kommuner vurderes i sammenheng. b. Fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid og i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid.

23 3. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til kommunen: Utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkant for hele eller deler av kommunen der is- og snøforhold vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid. 4. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til villreinnemnda: Utvide jakttida for villrein i sitt villreinområde med inntil 14 dager i løpet av oktober måned når særlige bestandsmessige behov foreligger. 4. Helgefredning av elg i deler av Oslomarka I følgende områder,, er det ikke tillatt å jakte elg på lørdager og søndager: Fylke Kommune Akershus Asker, Bærum, Lørenskog Buskerud Hole, de deler av Lier kommune som ligger øst for riksveg 285 og Holsfjorden. Oslo De deler av Oslo kommune som ligger sør for en linje trukket fra der kommunegrensen mot Ringerike krysser Langlivatnet rett øst for Vestre Fyllingen, videre østover langs vassdraget over Østre Fyllingen-Bjørnsjøen-Helgeren-Lille og Store Gørja til Manntjern og Store Svarttjern i kommunegrensen mot Nittedal. 5. Snarefangst etter ryper Det er adgang til snarefangst etter ryper fra og med til utgangen av jakttiden for ryper i følgende kommuner: Fylke Kommune Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Oppland Møre og Romsdal Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Alle kommuner unntatt Vardø. Bjarkøy, Ibestad, Tranøy, Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Salangen, Dyrøy, Sørreisa, Lenvik, Skånland, Lavangen og Gratangen. Grane, Hattfjelldal, Rana, Hemnes, Beiarn, Brønnøy, Steigen, Sørfold, Øksnes, Evenes, Tysfjord og Narvik. Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Høylandet og Meråker. Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal og Oppdal. Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Øyer, Etnedal, Øystre Slidre og Vang. Rauma, Norddal og Stordal. Odda, Eidfjord, Voss, Vaksdal og Kvam. Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland, Gjesdal og Suldal. Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. Bygland, Valle og Bykle. Hjartdal, Seljord, Fyresdal, Tokke, Vinje og Tinn. Den som skal bruke snarer til fangst av rype plikter å føre tilsyn med snarene minst hver andre dag. 6. Sanking av egg og dun Grunneier eller bruker kan sanke egg av følgende arter i følgende områder: Område Arter Finnmark, Troms og Nordland Gråmåke, svartbak og kvinand i tiden til og med Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Gråmåke, svartbak og kvinand i tiden til og med Resten av landet Gråmåke, sildemåke, svartbak og kvinand i tiden til og med Hele landet Ærfugl i tidligere fredlyste egg- og dunvær i tiden til og med Hele landet Grågås i tiden til og med Hele landet Stripegås og kanadagås i tiden til og med Fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Snøgås i tiden til og med Buskerud, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark Fylkesmannen kan gi tillatelse til sanking av egg fra grågås utover i områder hvor dette inngår i en godkjent lokal forvaltningsplan for grågås.

24 Dun av ærfugl kan sankes hele sommeren etter at klekking har funnet sted. 7. Dispensasjon Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften. 8. Straff Overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes etter viltloven Kommune og fylkesgrenser Hvor denne forskriften angir særskilte regler for enkelte kommuner eller fylker, gjelder kommuneog fylkesgrenser slik disse er per 01. april Ikrafttredelse og oppheving Forskriften trer i kraft 1. april Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2017.

25 Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås, samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås og til å innskrenke jakttida for kortnebbgås i Nord-Trøndelag. Retningslinjer fastsatt av Miljødirektoratet 25. januar Retningslinjene gjelder fylkeskommunens adgang til å innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås, samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås og innskrenke jakttid for kortnebbgås i Nord-Trøndelag. Fastsetting av forskrift Endring av jakttiden med hjemmel i jakttidsforskriften 3 gjøres ved forskrift jf. forvaltningslovens kapittel VII Om forskrifter. Fylkeskommunen/fylkesmannen skal vurdere om det er grunnlag for å endre jakttid, og kan følgelig avstå fra å høre på slik endring dersom grunnlag ikke finnes. Fylkeskommunens/ fylkesmannens beslutning om ikke å høre på endring, kan ikke påklages. Fylkeskommunen/fylkesmannen kan stille krav om at kommunen informerer om regionale og lokale forskrifter. Forskrifter kunngjøres i Norsk Lovtidend, avdelig II (Regionale og lokale forskrifter mv.) jf. forvaltningslovens 38 c). Det er ikke klagerett på fastsetting av forskrift. Elg og hjort Utsettelse av jakttidstart for elg og/eller hjort til 5. oktober og/ eller framskynding av jakttidsslutt til 30. november eller 31. oktober Uttak av elg og hjort reguleres normalt gjennom fastsetting av minsteareal tilpasset bestandsstørrelsen. Hjorteviltforskriften 9 gir i tillegg kommunene mulighet til, gjennom enkeltvedtak, å fravike minstearealet med inntil 50 prosent for hele eller deler av kommunen og innenfor et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke ordinær jakttid for elg og hjort. Dette kan gjøres ved å utsette starttidspunkt til 5. oktober og/eller framskynde avslutningstidspunkt til 30. november eller 31. oktober. En innskrenking av jakttida kan gjelde hele eller deler av kommunen. Dette gjelder områder hvor jakt på elg og/eller hjort hindrer utøvelsen av annet friluftsliv, der det ikke tillates samjakt eller for arealer som er viktige for reindriftsnæringen. Høringsnotat: Nye jakt- og fangsttider Side 1 av 4

26 Jakttidens lengde Jakttidsforskriften gir, med de muligheter som er beskrevet over, åpning for: 1. En ordinær jakttid for elg og hjort slik de er beskrevet i forskriften. 2. Fylkeskommunen kan fastsette forskrift om å utsette starten av jakttida for elg og hjort i hele eller deler av en kommune til 5. oktober. 3. Fylkeskommunen kan fastsette forskrift om framskynde slutten av jakttida for elg og hjort i hele eller deler av en kommune til 30. november eller 31. oktober. Vilkår for endring av jakttidene Kommunen kan foreslå for fylkeskommunen at det fastsettes forskrift som innskrenker elg/hjortejakttida dersom det antas at elg/hjortejaktutøvelse er til hinder for annen utmarksbruk. Dette gjelder reindrift og friluftslivsaktiviteter, herunder småviltjakt. Det påligger grunneiere og jegere å informere andre brukere om elg/hjortejakta på en slik måte at elg/hjortejaktutøvelse ikke begrenser andre brukeres friluftlivsopplevelser. Kommunen skal særlig vurdere innkorting av elg/hjortejakta i viktige tettstedsnære områder som er viktige for nærfriluftslivet, dersom kommunen antar at elg/hjortejakt hindrer annen friluftslivutøvelse. Saksbehandling Hjemmel til å endre nasjonal jakttid for elg og/eller hjort er lagt til Fylkeskommunen jf. jakttidsforsforskriftens 3. Fylkeskommunen skal vurdere om det er grunnlag for å endre jakttid, og kan følgelig avstå fra å høre på slik endring dersom grunnlag ikke finnes. Fylkeskommunens beslutning om ikke å fremme et forslag om forskriftsendring kan ikke påklages. I tilfeller hvor det er grunnlag for å høre på en endring kan fylkeskommunen selv utføre høringen eller be kommunen gjennomføre høringen. Fylkeskommunen kan på eget initiativ høre på en innskrening i jakttid på elg og/eller hjort, jf. 3. Den samme bestemmelsen gir kommunen rett til å fremme forslag ovenfor fylkeskommunen om endring av jakttiden for disse artene. Et slikt kommunalt forslag vil ikke være et vedtak etter forvaltningsloven. Et forlag om endring av jakttiden vil ofte være foranlediget av innspill fra rettighetshaver(e)/grunneierlag eller andre. Et innspill må alltid gå gjennom en eller flere kommuner før det kan fremmes for fylkeskommunen. Kommunen må vurdere om innspill tilfredsstiller bestemmelser gitt i jakttidsforskriften og om de er i tråd med retningslinjene her. Kommunens beslutning om å unnlate å fremme forslag for Fylkeskommunen kan ikke påklages. Kommunal forslagsrett skal sikre en mer effektiv fylkeskommunal saksbehandling, lokal forankring og gode medvirkningsprosesser. Endring av jakttiden for elg og eller hjort kan gjelde hele eller deler av en kommune eller flere kommuner. Fylkeskommunen skal påse at kommunene innenfor naturlig sammenhengende regioner samordner seg. Høringsnotat: Nye jakt- og fangsttider Side 2 av 4

27 Kanadagås og stripegås Fylkeskommunen er gitt myndighet til å utvide jakten på stripegås og kanadagås med inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid, og inntil to måneder forlengelse i etterkant av ordinær jakttid. Hensynet til andre arter må veie tungt i vurderingene om slik ekstraordinær jakttid skal fastsettes. Jakt i områder med særlige verdier for andre arter, for eksempel i overvintringsområder og andre viktige områder for trekkfugl, er ikke ønskelig. Tidligere jaktstart på stripegås og kanadagås skal så langt det er mulig ikke komme i konflikt med utøvelsen av grågåsjakt i områder hvor grågås oppholder seg i samme biotop som enten stripe- eller kanadagås. Det gjøres særlig oppmerksom på at tidligere jaktstart for stripegås og kanadagås enn for grågås kan gi forstyrrelser som medfører tidligere høsttrekk for grågås. For å begrense skadeomfanget av kanadagås og stripegås er det åpnet for eggsanking. Det er åpnet for en generell adgang (grunneier/bruker) til eggsanking av begge artene i hele landet i perioden til og med 1. juli. Grågås Utvidelse av jakttid og forvaltningsplaner Fylkesmennene har myndighet til å starte jakta på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart. For at en slik forskrift skal kunne fastsettes må lokal forvaltningsplan for grågås foreligge, og planens faglige innhold være godkjent av fylkesmannen. Lokal forvaltningsplan for grågås skal minimum inneholde: - En beskrivelse av det aktuelle skadeproblem, herunder definere hvilke arealer og produksjon som utsettes for skade. - En beskrivelse av friområder og områder hvor det kan jaktes. Områdene hvor det kan jaktes skal som hovedprinsipp være aktivt drevne innmarksarealer. Fylkesmannen kan unntaksvis fravike dette dersom intensjonen med tidligjakta likevel ivaretas i planen. Det er sterkt ønskelig at grunneierne organiserer og tilrettelegger jakta slik at uttaket optimaliseres og skadeomfanget minimaliseres. Så langt som mulig bør det også legges til rette for salg av jaktkort. God organisering gir sikrere jakt. Formålet med å starte jakta på grågås tidigere er: 1. begrense skadeomfanget på dyrket mark 2. regulere bestanden slik at jaktuttaket økes ved: a) at jakta kan foregå over en lengre periode før gjessene trekker sørover b) å felle flere ikke-hekkende gjess En forutsetning for å forskriftsfeste tidligere jaktstart er at det ikke drives utstrakt skadefelling av grågås på våren. Godkjent forvaltningsplan gir fylkemannen myndighet til å åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart. I perioden fram til ordinær jaktstart fastsetter fylkesmannen når det skal jaktes innenfor et tidsrom fra kl eller 16:00 22:00 ut i fra lokal forhold som f.eks. soloppgang og solnedgang. Høringsnotat: Nye jakt- og fangsttider Side 3 av 4

28 Kortnebbgås Kortnebbgåsa inngår i en internasjonal forvaltningsplan hvor flere land har ansvar for en bærekraftig forvaltning. Planen innebærer at antall gjess som kan felles vil variere fra år til år. Basert på årlig oppdaterte bestandstall fordeles en kvote mellom Norge og Danmark. Foreløpig tyder alt på at antallet kortnebbgås som skal felles årlig vil være betydelig også i kommende år. Ca. 90% av kortnebbgjessene som felles i Norge felles i dag i Nord-Trøndelag. Miljødirektoratet velger derfor å rette tiltak for å kunne styre uttaket av arten til dette fylket. Når den årlige kvoten for Norge er over 2000 individer, gjelder ordinær jakttid til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er gitt myndighet til å fastsette forskrift om tidligere jaktslutt i Nord-Trøndelag fylke. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kan innskrenke jakttiden i perioden fra og med til når den norske kvoten blir mindre enn 2000 kortnebbgås. Høringsnotat: Nye jakt- og fangsttider Side 4 av 4