Regnskapshåndbok for regionale helseforetak VERSJON: 1.0

Transkript

1 Regnskapshåndbok for regionale helseforetak VERSJON: 1.0 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 1 av 96

2 Endringer (logg overordnet endringer i de enkelte versjonene) Versjon Dato Endringer / Avklaringer Første utgivelse som vedlegg til Regnskapshåndbok for helseregionene v1.0 Distribusjon endelig versjon Versjon Dato Rolle Navn _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 2 av 96

3 Innhold Historikk Feil! Bokmerke er ikke definert. Endringer (logg overordnet endringer i de enkelte versjonene) 2 Distribusjon endelig versjon 2 Innhold 3 DEL 0 - FELLES 7 1 OM REGNSKAPSHÅNDBOKEN Innledning Bakgrunn Vedlikehold av regnskapshåndboken 9 2 REGNSKAPSHÅNDBOKENS INNHOLD OG OPPBYGNING LESEVEILEDNING Oversikt Del 0 Felles Del 1 Beslutninger fra Helse- og omsorgsdepartementet Del 2 A Beslutninger fra Regionale helseforetak Del 2 B Beslutninger fra Regionale helseforetak Oversikt over vedlegg 12 DEL 1 BESLUTNINGER FRA HOD 13 3 BESLUTNINGER / FØRINGER FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Felles prinsipper og regler for helseregionenes regnskaper Reglement for økonomistyring i staten Rapporteringsmaler Kontoplan Overføringer fra eier til RHF Inntektsføring Oversikt Klassifisering av inntekter fra eier Særskilt om kapittel 732 post Pensjoner Opptak av lån Pasientskadeforsikring Generelt Forsikringspremie Egenandeler Basisramme / avskrivningsmidler omfordeling av likviditet Gaver, stiftelser, legater og fond 24 DEL 2 A BESLUTNINGER FRA RHF 26 4 RHF-ENES REGNSKAPSLEDERFORUM Mandat Beslutninger 27 5 KONSERN - FORETAKSGRUPPE 28 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 3 av 96

4 6 INNTEKTER Generelt Hovedtyper av inntekter og hovedprinsipp for inntektsføring og periodisering Hovedprinsipper for inntektsføring Basisramme Periodisering gjennom året Periodisering mellom år Aktivitetsbaserte inntekter ISF-refusjoner Gjestepasientoppgjøret Utenlandske pasienter og selvbetalende pasienter Øremerkede inntekter Generelt Øremerkede tilskudd fra eier HOD Andre øremerkede tilskudd Andre tilskudd og inntekter Vederlagsfrie overføringer gaver, driftstilskudd og investeringstilskudd Salg av varer og tjenester Gevinst ved salg av driftsmidler 38 7 VAREKOSTNADER Oversikt Innkjøp av varer til eget bruk Innkjøp av varer for videresalg Kjøp av helsetjenester Varekostnader Kjøp av helsetjenester Generelt Oppgjør mellom helseregionene Gjestepasientoppgjør 41 8 LØNN OG ANDRE ARBEIDSKRAFTKOSTNADER Overordnede bestemmelser for regnskapsføring Periodisering Periodisering av lønnsoppgjør Balanseføring av lønnskostnader Periodisering av særskilte lønnskostnader Avsetning for ikke avviklet ferie Avsetning for avspasering - fleksitid Studiepermisjoner og lignende forpliktelser Avsetning for tariffestet permisjon for spesialister Påslag for sosiale kostnader Variabel lønn Feriedager til utbetaling Overførte feriedager Fleksitid til avspasering Tariffestet permisjon for spesialister - Overlegepermisjoner Oppsummering Pensjon Prinsipper og forutsetninger Regnskapsmessig håndtering Bestandskontroll 52 9 DRIFTSKOSTNADER Påkostninger og vedlikehold Leieavtaler Skille mellom finansiell og operasjonell leie Regnskapsføring og periodisering 56 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 4 av 96

5 10 EIENDELER Anleggsmidler Oversikt Anskaffelseskost Flåtekjøp Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Nærmere om enkelte varige driftsmidler Dekomponering Avskrivninger og nedskrivninger Anleggsregister/anleggsregnskap / anleggsreskontro Revurdering av levetider - kontroll av anleggsregnskapet Finansielle anleggsmidler Oversikt Regnskapsmessig behandling av investering i datterselskaper Regnskapsmessig behandling av felleskontrollerte virksomheter Regnskapsmessig behandling av tilknyttede selskap Regnskapsmessig behandling av investeringer i andre selskaper Regnskapsmessig behandling av egenkapitalinnskudd KLP Regnskapsmessig behandling av utlån Varebeholdninger Varer Varebeholdning Hva skal inngå i lagerbeholdningen Vesentlighet størrelse på lager Verdsetting av varebeholding Spesifisering av lager Lagertyper Krav til varetelling Overføring av oppgaver og finansieringsansvar fra stat til RHF Fordring HOD GJELD Lån fra Helse- og omsorgsdepartementet Lån fra RHF til HF Uopptjente inntekter Usikre forpliktelser Eksempler på usikre forpliktelser i helseregionene Kriterier for regnskapsføring Pasientskadeforsikring NPE Generelt Forsikringspremie Egenandeler 87 DEL 2 B BESLUTNINGER FRA RHF KONSERNINTERN HANDEL OG KONSERNMELLOMVÆRENDE Krav til konsernregnskap Unntak fra konsolideringsplikt for underkonsern Elimineringer Rutiner og bruk av konto Artskonto Motpartskonto Faktureringsrutiner internt i helseregioner Faktureringsrutiner mellom helseregioner Avstemmingsrutiner ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP ARTSKONTOPLAN 94 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 5 av 96

6 ooooooooo Oversikt over vedlegg 95 Ordinære vedlegg 95 Vedlegg 01: Oversikt over private aktører m/driftsavtale 95 Vedlegg 02 Retningslinjer vedrørende helseforetakenes forhold til gaver, stiftelser og legater 95 Vedlegg 02B Sjekkliste for aksept og mottak av gaver 95 Vedlegg 03 Anskaffelseskost varer tilordningsprinsipp 95 Vedlegg 04: Immaterielle eiendeler 95 Vedlegg 05: Usikre forpliktelser 95 Vedlegg 06: Beskrivelse av standard Motpartskonto 95 Vedlegg 06: Beskrivelse av standard Motpartskonto, Vedlegg 1 Motpartskonto med knytning til organisasjonsnummer 95 Vurderingsnotater 95 Vedlegg V-01 Vurderingsnotat - Mal 96 Vedlegg V-02: Vurderingsnotat PC-er Balanseføring vs kostnadsføring 96 Vedlegg V-03: Vurderingsnotat Flåtekjøp 96 Vedlegg V-04: Vurderingsnotat Nærstående parter statlige foretak 96 Vedlegg V-05: Vurderingsnotat Beløpsgrense Kunst 96 Vedlegg med senere ferdigstillelse og publisering 96 Vedlegg xx: Fordring HOD 96 Vedlegg xx: Artskontoplan 4.-siffernivå 96 Vedlegg xx: Årsregnskapet - maler 96 Vedlegg xx: Årsregnskapet 96 Vedlegg xx: Styrets årsberetning 96 Vedlegg xx: Telleinstruks 96 _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 6 av 96

7 DEL 0 - FELLES _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 7 av 96

8 1 OM REGNSKAPSHÅNDBOKEN 1.1 INNLEDNING I forbindelse med etablering av de regionale helseforetakene i 2001 ble det utgitt en regnskapshåndbok. Denne inneholder i stor grad bestemmelser fra regnskaps- og bokføringsregelverk, og har ikke blitt oppdatert siden utgivelsen. Denne regnskapshåndboken erstatter regnskapshåndboken fra Alle regionale helseforetak med tilhørende helseforetak, aksjeselskaper mv avlegger finansregnskap i henhold til regnskapsloven av 1998, jf helseforetakslovens 43. Av regnskapsloven følger at helseforetakene skal avlegge regnskap i henhold til god regnskapsskikk (NGAAP). I tilfeller der det ikke foreligger god regnskapsskikk iht. NGAAP legges IFRS til grunn når dette anses som god regnskapsskikk i Norge. Videre gjelder bokføringsloven med tilhørende forskifter, samt god bokføringsskikk. Regnskapslov, god regnskapsskikk mv utgjør det konseptuelle rammeverket for helseregionens regnskapsavleggelse. Dette rammeverket legges til grunn for RHF-enes felles klassifisering, etablering og bruk av konto andre kodeverk, løsninger på praktiske problemstillinger og andre regnskapsfaglige spørsmål knyttet til helseregionenes regnskapsavleggelse. Regnskapshåndboken omhandler ikke generelle bestemmelser i regnskapsloven, bokføringsloven mv. Dette er bestemmelser som er under kontinuerlig endring, og som forutsettes å være tilgjengelig for brukerne av regnskapshåndboken på annen måte. 1.2 BAKGRUNN Hensikten med felles regnskapshåndbok for helseregionene er å sikre at regionene avlegger regnskaper i henhold til like regnskapsprinsipper på tvers regioner og foretak ut over det som er regulert gjennom lover, forskrifter, god regnskapsskikk og god bokføringsskikk. Dette blant annet for å sikre sammenlignbarhet av finansregnskapene over tid og på tvers av regionene. For å sikre dette har RHF-enes Regnskapslederforum over flere år blitt enige om hvordan ulike regnskapsprinsipper mv skal praktiseres i helseregionene. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) innen enkelte områder gitt føringer, fastsatt maler for presentasjon av regnskapsinformasjon mv. Denne regnskapshåndboken er av ovenstående årsaker todelt, og omhandler: Særskilte bestemmelser, styringskrav etc. fra eier (HOD) gjeldende for de regionale helseforetakene og eventuelt deres underliggende foretak når det gjelder regnskapsfaglige spørsmål. Særskilte bestemmelser, føringer, felles prinsipper etc. fastsatt av RHF-enes Regnskapslederforum innen regnskapsfaglige spørsmål. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 8 av 96

9 Videre har eier og RHF-enes Regnskapslederforum utarbeidet og fastsatt felles maler, detaljerte retningslinjer på utvalgte områder mv, hver for seg eller i fellesskap. Disse framgår i all hovedsak i egne vedlegg til håndboken. Tilsvarende gjelder tilhørende utredninger og faglige avklaringer. Hensikten med felles maler, retningslinjer er å sikre økt og reell sammenlignbarhet. 1.3 VEDLIKEHOLD AV REGNSKAPSHÅNDBOKEN Denne regnskapshåndbokens del 1 som gjelder Helse- og omsorgsdepartementets føringer er fastsatt slik den foreligger første gang i RHF-enes foretaksmøte januar Føringer gitt i foretaksmøte januar 2012, samt mindre språklige endringer er innarbeidet i Regnskapshåndbok v1.0. Senere beslutninger fastsatt av eier i Foretaksmøte, gjennom statsbudsjettet e.a. relevant for regnskapshåndboken innarbeides av Helse- og omsorgsdepartementet, eventuelt av Helse- og omsorgsdepartement og RHF-enes Regnskapslederforum i fellesskap. Senere beslutninger tatt av RHF-enes Regnskapslederforum og/eller RHF-enes Økonomidirektørmøte relevant for regnskapshåndboken innarbeides av RHF-enes Regnskapsansvarlige. Regnskapshåndboken revideres ved behov og minst en gang i året. Inntil det er etablert annen løsning for publisering vil informasjon om oppdateringer skje via e-post til de regionale helseforetakene og deres underliggende foretak. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 9 av 96

10 2 REGNSKAPSHÅNDBOKENS INNHOLD OG OPP- BYGNING LESEVEILEDNING 2.1 OVERSIKT Regnskapshåndboken skal brukes av alle som er regnskapsansvarlige i de regionale helseforetakene og deres underliggende foretak. Andre målgrupper er: Regnskapsmedarbeidere i helseregionene Budsjettansvarlige i helseregionene Helseregionenes revisorer Sentrale brukere av helseregionenes regnskaper o Statistisk sentralbyrå o Helsedirektoratet Andre med behov eller interesse for å forstå hvilke prinsipper og regler som gjelder for helseregionenes regnskaper ut over det som framgår av foretakenes prinsippnoter. Regnskapshåndboken er bygd opp slik at den kan leses som et frittstående dokument. Henvisninger til lovverk, god regnskapsskikk etc. er holdt til et minimum. For å få fullt utbytte av regnskapshåndboken er det en fordel om leseren innehar grunnleggende kompetanse innenfor gjeldende regnskapslovgivning, god regnskapsskikk, bokføringsregelverket mv. Innenfor flere områder er det utarbeidet egne dokumenter som følger som vedlegg til regnskapshåndboken. Noen av disse er ment å være et tillegg og en utdyping av spesifikke temaer. I flere av disse vil tekster fra regnskapshåndboken være gjentatt. Dette for at vedleggene skal kunne benyttes som selvstendige dokumenter. Andre vedlegg er basert på dokumenter utarbeidet til andre formål, men som også er svært relevant i forhold til helseregionenes regnskapsavleggelse. Disse er derfor tatt med som egne vedlegg eller som del av vedlegg til regnskapshåndboken. Vedleggene til regnskapshåndboken er delt i to grupperinger: Ordinære vedlegg Vurderingsnotater Ordinære vedlegg består av ulike utdypende bestemmelser innen spesifikke områder, maler, veiledninger mv. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 10 av 96

11 Vurderingsnotater er utredninger vedrørende spesifikke temaer RHF-enes Regnskapslederforum har hatt til drøfting, og beslutning om felles prinsipper for helseregionenes regnskapsmessige behandling. Disse utgjør både en dokumentasjon i forhold til de valg som RHF-enes Regnskapslederforum har tatt som grunnlag for å sikre enhetlige regnskaper på tvers av helseregionene, og en dokumentasjon for alle foretakene i helseregionene for deres regnskapsavleggelse. Nye felles vurderingsnotat vil bli tatt inn som vedlegg til regnskapshåndboken. Disse kan også med fordel anvendes som eksempler i forbindelse med foretakenes utarbeidelse av egne vurderingsnotat. De enkelte delene av regnskapshåndboken er nærmere presentert nedenfor. 2.2 DEL 0 FELLES Del 0 inneholder innledende kapitler, bakgrunn og hensikten med denne regnskapshåndboken, samt informasjon om hvordan regnskapshåndboken er tenkt oppdatert og vedlikeholdt. 2.3 DEL 1 BESLUTNINGER FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Del 1 inneholder beslutninger og føringer gitt av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom foretaksmøter, men også føringer som framgår av statsbudsjettet, brev mv. Kapitlet omfatter de viktigste gjeldende føringene som berører helseforetakenes regnskapsrapportering. 2.4 DEL 2 A BESLUTNINGER FRA REGIONALE HELSEFORETAK Del 2 A i denne regnskapshåndboken inneholder blant annet presiseringer og utdypinger av god regnskapsskikk for helseregionene. Kapittel 6-11 omhandler spesifikke temaer innenfor regnskap knyttet til helseregionenes inntekter, kostnader, eiendeler mv. I disse kapitlene er det særlig fokus på forhold som har konsekvenser for klassifisering og periodisering i finansregnskapet, men forhold som gjelder annen finansiell rapportering er også berørt. Gjennomgangen er ikke uttømmende og kan bli supplert i senere utgaver av regnskapshåndboken og/eller vedlegg til regnskapshåndboken. Kapitler som ikke berører enkeltdeler av finansregnskapet eller på andre måter er gjennomgående for foretakenes regnskapsavleggelse kommer som egne kapitler i del 3. Det vises for øvrig til helseregionenes felles arbeid innenfor standardisering på andre områder, jf 3.1 Felles prinsipper og regler for helseregionenes regnskaper. Etter hvert som disse blir ferdig vil de inngå som vedlegg til denne regnskapshåndboken. Dette gjelder eksempelvis innenfor HR, IKT, økonomi, innkjøp, logistikk mv, og som har relevans for flere temaer i helseregionenes regnskapshåndbok. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 11 av 96

12 2.5 DEL 2 B BESLUTNINGER FRA REGIONALE HELSEFORETAK Del 2 B har hovedfokus på områder som gjelder det totale regnskapet, bokføringsregelverket mv. Denne versjonen av regnskapshåndboken inneholder få temaer. Flere av temaene vil bli nærmere utdypet eller supplert med vedlegg fram til neste versjon av regnskapshåndboken Dette gjelder eksempelvis artskontoplan på 4. siffernivå og maler mv for årsregnskapet. 2.6 OVERSIKT OVER VEDLEGG Regnskapshåndbokens siste del inneholder en oversikt over vedlegg som det er henvist til i regnskapshåndboken. Enkelte av disse vedleggene foreligger ikke i endelig versjon ved publisering av Regnskapshåndbokens v1.0, og vil bli ferdigstilt på et senere tidspunkt. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 12 av 96

13 DEL 1 BESLUTNINGER FRA HOD _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 13 av 96

14 3 BESLUTNINGER / FØRINGER FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Helse- og omsorgsdepartementet utøver sin styringsrett- og plikt i all hovedsak gjennom foretaksmøte. I tillegg settes det krav, gis føringer og rammebetingelser blant annet gjennom Statsbudsjettet, Revidert nasjonalbudsjett og Oppdragsdokumentet. 3.1 FELLES PRINSIPPER OG REGLER FOR HELSEREGIONENES REGNSKAPER Det enkelte regionale helseforetaket har et selvstendig ansvar for å overholde relevante lover og regelverk. Det er videre stilt krav om at avlagte regnskaper skal være basert på felles prinsipper. Det er stilt krav fra eier om at regnskapene er satt opp likt, dvs. presentert slik at det er mulig å sammenligne RHF-ene med hverandre. Alle helseregioner er gjennom foretaksprotokollen for 2011 pålagt å delta aktivt i et forpliktende samarbeid for å etablere felles standarder innenfor økonomi og logistikk. Hensikten med felles standardisering og harmonisering av ulike kodeverk, regnskapsprinsipper, regler for fordeling av felleskostnader/-inntekter, sentrale prosesser og rutiner mv er blant annet å sikre god og sammenlignbar ledelsesinformasjon og beslutningsstøtte, samt analysegrunnlag for helseregionene, eier og andre eksterne interessenter. Sistenevnte gjelder eksempelvis for innrapportering til SSB som grunnlag for nasjonal helsestatistikk, Samdata, kostnadsvektarbeid mv. 3.2 REGLEMENT FOR ØKONOMISTYRING I STATEN Reglement for økonomistyring i staten gjelder for de regionale helseforetakene så langt det passer, og ikke er i strid med bestemmelser i regnskapsloven, herunder god regnskapsskikk mv. 3.3 RAPPORTERINGSMALER Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter hvert år rapporteringskrav blant annet gjennom foretaksmøte og oppdragsdokumentet. Deler av den løpende rapporteringen skal skje på HODs fastsatte rapporteringsmaler for: ØBAK E2 (investeringer) E4 (kontantstrømoppstilling) ØBAK omfatter rapportering av økonomi, bemanning, aktivitet og kvalitet. For helseregionenes årsregnskap fastsetter HOD hvert år krav til deler av regnskapsoppstillingen, herunder resultatregnskapet, balanse, kontantstrømoppstilling og utvalgte noter. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 14 av 96

15 For å sikre kravet til sammenlignbarhet på tvers av regionene ber HOD helseregionene harmonisere øvrige noter. 3.4 KONTOPLAN Kontoplan for Art og Funksjon utarbeides av Arbeidsgruppen for spesialisthelsetjenesten, jf mandat for gruppen: -hvert år gjennomgå arts- og funksjonskontoplanen for regionale helseforetak med tanke på eventuelle endringer for kommende budsjettår. Ved enstemmighet i arbeidsgruppen kan gruppen godkjenne endringer i kontoplanen. Ved uenighet sendes forslagene til endringer til Helsedepartementet for godkjenning. Arts- og funksjonskontoplan for kommende budsjettår skal forelegges Helse- og omsorgsdepartementet til orientering senest 20. november året før. Som det framgår av mandatet har HOD både rett og plikt til å fastsette arts- og funksjonskontoplan for kommende regnskapsår. Helse- og omsorgsdepartementet forestår årlig utsendelse av arts- og funksjonskontoplan til de regionale helseregionene. Gjeldende funksjonskontoplan ble vedtatt med virkning fra og med regnskapsåret Helse- og omsorgsdepartement har i foretaksprotokollen for januar 2012 pkt 5.9 fastsatt at kontoplan på 4.-siffernivå skal ferdigstilles av de regionale helseforetakene i 2012: For å sikre god og sammenlignbar ledelsesinformasjon og beslutningsstøtte, samt analysegrunnlag for helseregionene, eier og andre, ba foretaksmøte om at det foretas standardisering på økonomiområdet. Dette vil også kunne bidra til bedre kvalitet i nasjonal helsestatisikk (SSB), Samdata, kostnadsvektarbeid mv. Foretaksmøte ba Helse NN RHF om å delta i et felles prosjekt for standardisering og harmonisering på økonomiområdet. Arbeidet med standardisert firesifret kontoplan skal fullføres i Det legges til grunn at det tas initiativ til ytterligere standardisering i 2012 bl.a. regler for fordeling av felleskostnader/-inntekter. 3.5 OVERFØRINGER FRA EIER TIL RHF INNTEKTSFØRING OVERSIKT Statens bevilgning til helseregionene framgår i hovedsak av statsbudsjettets kapittel 732. I statsbudsjettet framgår hvorvidt en bevilgning er en overslagsbevilgning og hvorvidt en bevilgning kan overføres eller ikke. Begrepet "overslagsbevilgning" gir eier/staten hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget. Begrepet kan overføres betyr at staten har hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene. Ubrukte midler gjelder midler som ikke er utbetalt av staten. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 15 av 96

16 Begge begrepene gjelder kun for statens handlefrihet og har dermed (i utgangspunktet) ingen betydning for helseregionenes klassifisering og/eller periodisering av disse inntektene. Det vil si at begrepene angir ikke hvorvidt tilskuddene er øremerket eller ikke i henhold til regnskapsloven og/eller god regnskapsskikk. Alle inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene skal inntektsføres i morselskapet (RHF-et). Dette medfører at overføringer fra mor til datterforetakene føres som kjøp av helsetjenester KLASSIFISERING AV INNTEKTER FRA EIER Helse- og omsorgsdepartement overføringer til de regionale helseforetakene består i hovedsak av de tilskuddene som framgår av nedenstående tabell. Inntektstype (Utgiftstype for HOD) Kapittel i statsbudsjettet Spesielle utgifter Kapittel 732 / Post 21 Særskilte tilskudd, kan benyttes under post 72, 73, 74 og 75 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF (kan overføres) Basisbevilgning Helse Vest RHF (kan overføres) Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF (kan overføres) Basisbevilgning Helse Nord RHF (kan overføres) Innstatsstyrt finansiering (ISF) (Overslagsbevilgning) Kapittel 732 / post 70 Kapittel 732 / post 72 Kapittel 732 / post 73 Kapittel 732 / post 74 Kapittel 732 / post 75 Kapittel 732 / post 76 Klassifisering Art Klassifisering må vurderes ut fra formålet i det enkelte tilskuddet, jf tildelingsbrev fra HOD. Se egen oversikt Periodisering Bevilgning benyttes i liten grad til finansiering av helseregionene. Unntak forekommer og periodisering må vurderes ut fra formålet i det enkelte tilskuddet, jf tildelingsbrev fra HOD. Se egen oversikt 330 Basisramme Inntektsføres i sin helhet i mottaksåret. Løpende inntektsføring gjennom året skal være basert på aktivitet. 330 Basisramme Inntektsføres i sin helhet i mottaksåret. Løpende inntektsføring gjennom året skal være basert på aktivitet. 330 Basisramme Inntektsføres i sin helhet i mottaksåret. Løpende inntektsføring gjennom året skal være basert på aktivitet. 330 Basisramme Inntektsføres i sin helhet i mottaksåret. Løpende inntektsføring gjennom året skal være basert på aktivitet. 320 ISF-refusjon Inntektsføres i takt med utført aktivitet, det vil si produsert DRGpoeng. (DRG-poeng * enhetspris * gjeldende refusjonssats) Ulike særtillegg inntektsføres også iht. aktivitet. Endelig avregning for regnskapsåret tas til inntekt/inntektsreduksjon i _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 16 av 96

17 Poliklinisk virksomhet (kan overføres) Forskning og nasjonale kompetansetjenester (kan overføres) Kapittel 732 / post 77 Kapittel 732 / post 78 Raskere tilbake Kapittel 732 / post 79 Tilskudd til store byggeprosjekter Behandlingsreiser til utlandet Kapittel 732 / post 81 Kapittel 733 / post Polikl fra Helfo 323 Lab/radiologi fra Helfo 329 Andre pasient- /behandlingsrelate rte inntekter første etterfølgende regnskapsår. Inntektsføres i takt med utført aktivitet. 332 Forskning Tilskuddet er tredelt. De to første gjelder forskning, der den ene delen anses som basistilskudd til forskning og fordeles likt mellom helseregionene. Den andre delen gjelder også forskning og er resultatbasert. Den siste og tredje delen skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansesentre. Hele tilskuddet er ment å utgjøre kun en del av finansieringen av de nevnte aktivitetene og det legges til grunn at hele tilskuddet normalt benyttes innenfor tildelt regnskapsår til angitt formål. Tilskuddet er øremerket og skal inntektsføres i takt med de kostnadene det skal dekke (jf formål). Resterende midler pr balanseføres som utsatt inntekt (kortsiktig). 337 Off. tilskudd Raskere tilbake 336 Investeringstilskudd 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier Tilskuddet er øremerket og skal inntektsføres i takt med de kostnadene det skal dekke (jf formål). Resterende midler pr balanseføres som utsatt inntekt (kortsiktig). Tilskuddet er øremerket og skal inntektsføres i takt med de kostnadene det skal dekke, det vil si avskrivninger på finansiert bygg og eventuelt andre deler av investeringen som inngår i byggeprosjektet. Resterende midler pr balanseføres som utsatt inntekt (langsiktig). Tilskuddets andel til spesialisthelsetjenesten går i sin helhet til Helse Sør-Øst RHF, v/oslo Universitetssykehus. Tilskuddet er å anse som øremerket. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 17 av 96

18 Kjøp av opptrening mv Kapittel 733/ post 72 Tvunget psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus Spesielle driftsutgifter (Forsøksordning) Kapittel 734/ post 70 Kapittel 734/ post 71 Kapittel 734/ post 72 Kapittel 770/ post 21 Andre tilskudd Kapittel 781/ post 21 Andre tilskudd Kapittel 781/ post 79 Helseregistre Kapittel 782/ post 70 Spesialisthjelp Kapittel 2711 / post 70 Legemidler Kapittel 2751 / post Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 338 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier 335 Andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd/refusjoner fra eier Vurderes konkret i det enkelte tilfelle Vurderes konkret i det enkelte tilfelle Tilskuddet utbetales normalt ikke til RHF-ene, men i den grad det går til RHF-ene er dette å anse som øremerket tilskudd fra HOD. Tilskuddet utbetales av Helsedirektoratet. Tilskuddet går til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. Tilskuddet er øremerket og gjelder i sin helhet Helse Midt-Norge RHF v/st. Olavs Hospital HF (fagenheten for tvungen omsorg/sikkerhetsavd.). Utbetales av HOD basert på dokumenterte kostnader. Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. (Eksempelvis: Klinisk multisenterstudie ME) Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. (Eksempelvis Barn som pårørende, Nasjonal kompetansetjeneste ME) Tilskuddet utbetales av HOD til RHF-ene og skal gå til særskilt formål og føres som øremerket tilskudd. Utbetalinger skjer normalt ikke til RHF-ene, og i den grad det skjer er det via Folketrygdens regler, Helfo mv. Inntektsføring må fastsettes etter konkret vurdering. Utbetalinger skjer normalt ikke til RHF-ene, og i den grad det skjer er det via Folketrygdens regler, Helfo mv. Inntektsføring må fastsettes etter _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 18 av 96

19 konkret vurdering. Egenandelstak 1 Utbetales til RHF-ene fra Helfo. Inntektsføring skjer i takt med aktivitet. Egenandelstak 2 Utbetales til RHF-ene fra Helfo. Inntektsføring skjer i takt med aktivitet. Refusjon av egenbetaling Kapittel 2752 / post Refusjon fra Helfo av egenbetaling, egenandelstak 1 Refusjon av egenbetaling Kapittel 2752 / post Polikl fra Helfo 323 Lab/radiologi fra Helfo Tiltak for arbeid Kapittel 732 / post Investeringstilskudd Ikke inntektsført/gjenstående tilskudd balanseføres som utsatt inntekt langsiktig eller kortsiktig avhengig av hvorvidt midlene er benyttet til investeringer eller vedlikehold mv (drift). Midler benyttet til investeringer skal inntektsføres på kto 336. Midler som ble benyttet til drift, i hovedsak vedlikehold i mottaksåret skal være inntektsført på 330 Basisramme Midler som er øremerkede og som ikke er brukt til angitt formål balanseføres ved regnskapsperiodens slutt. Ubrukte midler balanseføres som utsatt inntekt og klassifiseres som kortsiktig eller langsiktig gjeld avhengig av tidsløpet til det tilskuddet skal finansiere. Tilsvarende gjelder øremerkede midler bevilget fra kapittel 732, post 70, jf kapittel Ovennevnte tilskudd basert på informasjon fra statsbudsjettet for De fleste tilskuddene er finansieringsordninger som har vært stabile og som har inngått i ordinær finansiering av RHF-ene i flere år. Det foreligger pr i dag ikke forslag som tilsier at det kommer vesentlige endringer i nær framtid. Basisrammen som bevilges over kapittel 732 post skal i utgangspunktet inntektsføres i sin helhet i det regnskapsåret midlene overføres. Det foreligger to unntak fra dette: Underfinansiering av spesialisthelsetjenesten i overgangsår i forbindelse med endring av finansieringsansvar mellom ulike offentlige virksomheter, der RHF-ene overtar finansieringsansvaret, jf kapittel Tiltak for arbeid, jf kapittel _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 19 av 96

20 Overtakelse av nye oppgaver underfinansiering år 1 De regionale helseforetakene har ved flere anledninger overtatt finansieringsansvaret for oppgaver fra andre statlige virksomheter. Staten har i disse sakene bevilget tilskudd med helårseffekt der deler av tilskuddet har blitt utbetalt til de regionale helseforetakene og deler til den/de virksomhetene som har hatt ansvaret tidligere år. Staten selv og øvrige statlige virksomheter hvor slikt ansvar har blitt overført fra avlegger regnskap etter kontantprinsippet. Det har i den anledning vært nødvendig å bevilge deler av tilskuddene til den/de som har disse virksomhetene for å dekke utbetalinger i nytt år som vedrører kostnader for foregående år. Helseregionene har som følge av dette hatt kostnader med helårsvirkning fra første år, men ikke fått bevilget tilsvarende inntekter. Differansen har vært å anse som bevilget i etterfølgende år. Helseregionene vil, til en hver tid ligge på etterskudd med tanke på overføring av midler som skal dekke tilsvarende kostnader. I slike tilfeller skal, etter sammenstillingsprinsippet, inntekten føres i samme år som kostnaden den skal dekke. Den utsatte betalingen føres opp som en kortsiktig fordring på HOD i regnskapet Tiltak for arbeid I statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget et engangstilskudd for bruk til oppgradering og vedlikehold av eksisterende sykehusbygg. Tilskuddet skulle gå til tiltak med høy sysselsettingseffekt. Tilskuddet ble benyttet både til investeringer og vedlikehold. Dette innebærer at deler av tilskuddet ble balanseført som utsatt inntekt og skal inntektsføres som investeringstilskudd, det vil si i takt med tilhørende avskrivninger og på artskonto SÆRSKILT OM KAPITTEL 732 POST 70 Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningene til regionale helseforetak skjer over post Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Bevilgningene dekker ulike tilskudd. Nedenfor følger en oversikt over tilskudd i statsbudsjettet for 2012, samt tidligere års bevilginger som helseregionene må klassifiseres som øremerkede tilskudd og som antas å ikke være inntektsført i sin helhet. Det vil vanligvis framgå av statsbudsjettet, oppdragsdokumentet, foretaksprotokollen og/eller tildelingsbrevet hvorvidt det enkelte tilskuddet er øremerket eller ikke. Klassifisering og periodisering av tilskuddets inntektsføring må avgjøres av det enkelte tilskudds formål og øvrige krav fra eier. Et tilskudd fra eier (HOD) kan være øremerket selv om det ikke er krevd særskilt rapportering av bruken av midlene. Flere av tilskuddene fra eier er øremerket i den betydning av at de skal gå til spesifikke formål. Samtidig er hensikten å finansiere aktiviteten i det aktuelle budsjettåret. Flere av de øremerkede tilskuddene fra eier skal derfor inntektsføres i sin helhet i det året tilskuddet bevilges for, spesielt i de tilfeller der kostnader er vanskelig å henføre til den aktuelle aktiviteten. Regnskapsmessig klassifisering og periodisering av de enkelte tilskuddene er nærmere spesifisert i nedenstående tabell. _REGNSKAPSHÅNDBOK _ V SIDE 20 av 96