Møteinnkalling. Breheimen nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00 Breheimen nasjonalparkstyre Eventuelt fråfall må meldast snarast på tlf Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

2 Sakliste Utvalssaksnr ST 33/16 ST 34/16 Innhald Lukka Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste - val av to medlem til å skrive under protokoll saman med styreleiar Sak - Breheimen nasjonalpark - Oppsetting av værstasjon ved Spørteggbu - Meteorologisk institutt 2003/ /6045

3 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Eldrid Nedrelo Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 34/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Oppsetting av enkel værstasjon ved Spørteggbu - Meteorologisk institutt Forvalters innstilling Breheimen nasjonalparkstyre vedtar å avslå søknaden fra Meteorologisk institutt (MET) om å sette opp en enkel værstasjon i nordveggen av Spørteggbu i Breheimen nasjonalpark. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Breheimen nasjonalpark 4 første alternativ, jf. naturmangfoldloven 48 første ledd, første alternativ. Begrunnelsen for vedtaket er at tiltaket vil være i strid med verneformålet, og vilkårene i 48 første ledd er dermed ikke oppfylt. Det er også vektlagt at en tillatelse vil kunne danne presedens ved tilsvarende søknader i andre verneområder. Saksopplysninger Meteorologisk institutt (MET), NVE, Jernbaneverket og Statens Vegvesen samarbeider for bedre skredvarsling. I denne forbindelse utvider de værmålestasjonsnettet med flere nye værstasjoner for vind i høgfjellet og nedbør i fjellet og i lavere terreng. MET har fått ansvar for planlegging, utplassering og drift av inntil 60 nye værstasjoner i de ulike værvarslingsregionene. Dokument i saka: Søknad fra Meteorologisk institutt om dispensasjon til å sette opp en enkel værstasjon rett ved turhytta/nødbua Spørteggbu i Breheimen nasjonalpark, datert E-post fra Meteorologisk institutt v/tone Braadland Husebye, datert Vedlegg til søknad - Sammenligning av alternative lokaliteter i regionen, ettersendt Byggesøknad fra Meteorologisk institutt til Luster kommune Værstasjon ved Spørteggbu, datert

4 Søknaden Breheimen er en egen skredvarslingsregion som foreløpig mangler toppstasjon, dvs. værmålestasjon i høyfjellet. I denne sammenheng er Spørteggbu et område MET ønsker målinger. MET søker om tillatelse til å sette opp en enkel værstasjon/vindmast på fjellet ved turhytta/nødbua Spørteggbu i Breheimen på eiendom 1426/0/0/ grunneiendom, på koordinater: N 61 o E 07 o 23 20, 6. Værstasjonen vil bli stående innenfor nasjonalparken, men rett ved Spørteggbu. For at stasjonen skal være minst mulig til sjenanse vurderer søker at det beste alternativet er å plassere stasjonen inntil nordveggen på hytta. Værstasjonen vil se ut som ei flaggstang med vindsensor, solcellepanel og batteriskap. MET søker om å få sette opp værstasjonen i nordveggen av Spørteggbu, merka med koordinater i kartet, like nord for knekkpunktet i grensa til Breheimen nasjonalpark (grønn strek). Konstruksjonen: Værstasjonen består av ei enkel vindmast med værstasjon på. MET ønsker å bruke standard 10 m høg mast, men kan godta et par meter lavere mast om dette kreves for godkjenning. Bilder av begge løsninger er vedlagt søknaden. Ti-metermasten vil se ut som en flaggstand med barduner, skap, vindsensor og solcellepanel på. Værstasjonen drives av batterier som lades via solcellepanel. Data sendes MET hver time via GPRS og blir alminnelig tilgjengelig. Plassering: MET ønsker å plassere værstasjonen helt inntil nordveggen på Spørteggbu. Med en slik plassering, så å si helt inntil hytta, vil den ikke bli dominerende i terrenget, og den vil ikke være i veien for utsikt eller sol for folk som er på tur i området. Masta må bare være så høy at vindsensoren kommer godt over taket og at solcellepanelet ikke står i skyggen av taket.

5 Eksempel på tilsvarende værstasjon som det søkes om å sette opp på Spørteggbu, her fra Sandhaug på Hardangervidda. Opplysningene gitt i det hvite feltet gjelder stasjonen på Spørteggbu. Bildet viser hvordan MET planlegger plassering og utforming av værstasjonen på Spørteggbu. (Plasseringen forutsetter at terrenget er på samme høyde som hytta).

6 Begrunnelse: Fjellområdet på Breheimsiden er det eneste området som vil gi relevante målinger og kunne forbedre snøskredvarslingen for området. Det er høyt, det er mye snø, det er godt eksponert, det er et mye brukt turområde og ikke så mye ising. Spørteggbu er spesielt representativt for turområdet på Breheimsiden og for Spørteggbreen. Adkomst, montering og drift: Ved montering vil det være nødvendig å bruke helikopter 1-2 dager. Deretter er det erfaringsmessig behov for 1-2 turer i året for ettersyn og service som vil være til fots eller med snøskuter, avhengig av mengden utstyr. Det kan være vanskelig å komme opp til punktet med snøskuter om vinteren, og baserer seg på drift til fots/ski. MET er ansvarlig søker. Arbeidet og utstyr leveres av MET. Ellers har MET rammeavtaler med lokale bedrifter de engasjerer. Dersom værstasjonen blir ødelagt eller av annen grunn må flyttes, sørger MET for at deler fjernes og at det ryddes opp. Plasseringsforslag som viste seg å ikke være aktuelle Punktet rett utenfor nasjonalparken ved Spørteggbu var ikke aktuelt pga. at værstasjonen ville bli så synlig at den måtte behandles på samme måte som om den var innenfor. Steinmannen på vestsiden av Jostedalen viser seg uaktuell som lokalitet for ny værstasjon fordi det er for mye ising på utstyr, og fordi målinger der ikke vil gi så representative målinger for snøskredvarslingen for Breheimen. Bjørkanosi er for lavt. Geitanosi er ikke spesielt vurdert, men det er heller ikke nevnt av de som fikk i oppdrag å vurdere en god metfaglig plassering av en værstasjon i Breheimen. I e-post datert kommer søker med følgende tilleggsopplysninger til søknaden etter forespørsel fra nasjonalparkforvalter om hva det innebærer at «masta må være så høy at vindsensoren kommer godt over taket og at solcellepanelet ikke står i skyggen av taket», samt om det er slik at masta må stå i en viss avstand til veggen, og hvor stor avstand det i så fall er snakk om: Avstand til hytta ca. 3 m Minimumshøyde på mast er 7 m hvis terrenget bak hytta ikke er lavere enn hytta. Ellers er m fundament 10 m høy standard. Sammenligning av alternative lokaliteter i regionen, vedlegg til søknad I vedlegg til søknad ettersendt den vises det til at MET i søknaden listet opp noen alternative steder som var vurdert, men som ikke er egnet lokalitet for ny værstasjon/toppstasjon (Steinmannen, Bjørkanosi, og fjellet på forsiden av Spørteggbu) i denne skredvarslingsregionen. I vedlegget utdypes det hvorfor ikke Geitanosi er aktuell lokalitet: Geitanosi var i utgangspunktet ikke aktuell lokalitet for en værstasjon fordi «adkomst til Geitanosi er umogleg på scooter, og ein lyt gjennom skredterreng viss ein skal gå på ski dit. Geitanosi ligg lågare og vindretning vil bli meir prega av at vinden vert styrt av dalane. Eit alternativ til Spørteggbu kan vere Geisdalsnosi, men der er me igjen plaga av at det er vanskeleg tilkomst, eg trur scooter er lite aktuelt, og skredtrygg rute på ski via vesle Geisdalshalsane er ein lang tur. Men for målingar er området fint. Der har me også ei nasjonalparkgrense på toppen som ein lyt ta omsyn til.» Spørteggbu er det beste stedet «Terreng som Spørteggbu er veldig interessant for Snøskredvarslinga sidan vind og temperatur på dei flate toppane på rundt 1500 moh. vil gje eit godt inntrykk av kor mykje snø som vert blåst ned i dei bratte fjellsidene.»

7 Generelt En meteorologisk værstasjon for skredformål må stå innenfor sin skredvarslingsregion. Det må være en toppstasjon og en platå/dal-stasjon i hver skredvarslingsregion. Toppstasjonen må ha god eksponering for vind, snø og temperatur. Forholdene på målelokaliteten må være mest mulig lik som toppene, og høyfjellsområdet i regionen. Toppstasjonen må settes på et sted som ikke utsetter de som skal drive ettersyn og service i fare. Værstasjonen må ikke stå i skredfarlig terreng, og den må ha tilgang via et område som ikke er skredfarlig. I e-post datert opplyser søker at: Solcellepanelet har en størrelse på ca. 50 x 80 cm, og i tillegg kommer to elektronikkskap som plasseres på hver side av masta. Skapenes størrelse er på 50 x 50 cm og 50 x 80 cm. Masta må festes med tre barduner ca. tre meter ut fra masta (bardunene på bildet nedenfor er 5,5 m fra masta) med bolter i bakken. Masta må være så høy at den kommer godt over taket på Spørteggbu, og solcellepanelet kan ikke komme i skyggen av taket, dvs. at solcellepanelet plasseres i 3.5 m høyde på masta. Temperatursensorer (hvit rund boks) settes på ca. 2 m, dvs. litt under takhøyden på bua. MET opplyser per telefon den at masta sannsynligvis må stå ca. 3-3,5 meter fra nordveggen for å tilfredsstille disse kravene, avhengig av om folk skal kunne gå mellom hytta og værstasjonen. Omsøkte værstasjon er tilsvarende den som er satt opp ved Sandhaug på Hardangervidda. Søknaden blir vurdert i samsvar med Verneforskrift for Breheimen nasjonalpark, datert Naturmangfoldloven, datert Forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, veileder fra Miljødirektoratet M Verneforskrift, verneformål og forslag til forvaltningsplan Tiltaket gjelder oppføring av en enkel værstasjon/vindmast ved Spørteggbu, like innenfor grensa til Breheimen nasjonalpark. Breheimen nasjonalpark ble vedtatt etablert gjennom verneplan for Breheimen av Kongen i statsråd 7. august Breheimen nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. Hensynet til verneverdiene i området er vurdert, særlig i forhold til landskap, dyreliv og friluftsliv, jf. Verneforskrifta 2 og naturmangfoldloven 1 (formål), 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter), samt 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking, jf (kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystem og samlet belastning, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Formålet med vernet i nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarksprega naturområde som inneholder særegne, representative økosystem og landskap som er uten tyngre inngrep. Videre er formålet med nasjonalparken bl.a. å: ta vare på et høyfjellsøkosystem med egenarta og variert biologisk mangfold ta vare på leveområde til villreinstammen i Ottadalen villreinområde ta vare på en variasjonsrikdom i geologi med særprega geologiske forekomster, vegetasjon og landskap ta vare på kulturminne Allmenheten skal ha mulighet til uforstyrra oppleving av naturen gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

8 Etter verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark er det forbud mot inngrep av alle slag, bl.a. oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger.., festing av bolter osv., og motorisert ferdsel (jf. 3 pkt. 1.1 og 3 pkt. 6.1). Tiltaket vil omfatte inngrep og motorisert ferdsel i nasjonalparken. Verneforskrifta har ikke noen egen spesifisert dispensasjonshjemmel for oppføring av værstasjoner eller for transport av mast, solcellepanel og utstyr, slik det søkes om i dette tilfellet. Søknaden må derfor vurderes etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene med hjemmel i verneforskrifta 4 som lyder: «Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverka verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfoldloven 48.» Bruken av denne hjemmelen skal være snever. Forvaltningsplanen er godkjent i Miljødirektoratet med forutsetning om noen mindre endringer. Forvaltningsplanen omtaler bl.a. master der det vises til egne retningslinjer for behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene, retningslinjer fra Miljøverndepartementet datert Kjernebrukere av nødnett er nødetatene, brannvesen, politi og helsesektoren. Værstasjoner som omsøkte tilfelle er ikke omfattet av disse retningslinjene, og søknaden må derfor behandles som en enkeltsak etter 4 i verneforskriften for Breheimen nasjonalpark. Saksopplysninger MET søkte først Luster kommune om å sette opp værstasjonen m sørvest for Spørteggbu, like utenfor nasjonalparkgrensa. Med bakgrunn i opplysningene gitt i søknaden fra MET til Luster kommune datert vurderte nasjonalparkforvalteren at de alternative plasseringene for oppføring av målestasjonen er uheldige av hensyn til verneformålet for Breheimen nasjonalpark; En målestasjon plassert tett i grensa ved Spørteggbu, ville slik forvalteren vurderte det påvirke graden av urørthet inn i nasjonalparken. Spørteggbu er et populært turmål for mange, og fra Spørteggbu er det flott utsikt 360 grader videre inn i Breheimen, og til nabo-områdene i Jotunheimen og Jostedalsbreen nasjonalpark. Med en plassering av masta slik Meteorologisk institutt søker om, ville masta komme midt i utsynet mot Vangsen, sett fra bl.a. Spørteggbu. Vangsen er kanskje det mest populære turmålet vest i Breheimen, særlig med tanke på toppturer på ski. Når man er i Breheimen nasjonalpark, og bl.a. sitter ved Spørteggbu har man en forventning om å være i et urørt område. Ei mast omtrent på grensa, slik det blei søkt om til kommunen, ville etter nasjonalparkforvalterens vurdering påvirke graden av urørthet i Breheimen, og dermed verneformålet i nasjonalparken (naturmangfoldloven 49). Rød stjerne i kartet viser hvor Spørteggbu ligger i nasjonalparken (innenfor grønn linje) og i Jostedalen.

9 Bildet er tatt fra Spørteggbu i retning Vangsen og viser opprinnelige omsøktplassering av værstasjonen i søknad til kommunen. Foto: Henta frå søknaden frå Meteorologisk institutt til Luster kommune. Med bakgrunn i det som er nevnt over, kontaktet nasjonalparkforvalteren MET v/saksbehandler på telefon den , og formidlet denne vurderingen, og stilte spørsmål om det er mulig å finne en annen, bedre plassering av målestasjonen utenfor nasjonalparken, f.eks. at den samlokaliseres med andre tekniske inngrep der det finnes lignende installasjoner fra før. Nasjonalparkforvalteren presiserte at denne vurderingen ville legges fram for nasjonalparkstyret i en egen sak til nasjonalparkstyret som forslag til uttalelse til kommunen i den videre saksbehandlingen der. Seinere samme dag, fikk nasjonalparkforvalteren telefon om at METville trekke søknaden til kommunen basert på tilbakemeldingen fra forvalteren, og at de heller ville vurdere en annen plassering, på Steinmannen (1633 moh.) på vestsiden av Jostedalen. Denne plasseringen viste seg imidlertid å ikke være egnet likevel, og den fikk nasjonalparkforvalteren tilbakemelding om at MET vil søke om å få sette opp masta inntil nordveggen på Spørteggbu, da fjellområdet øst i Jostedalen er det eneste området som vil gi relevante målinger og kunne forbedre snøskredvarslingen for området.

10 Vurdering Værstasjonen MET søker om å sette opp er ei enkel vindmast med værstasjon på. MET ønsker å bruke ei 10 m høg mast som ser ut som ei flaggstang med barduner, skap, vindsensor og solcellepanel på (jf. Illustrasjon vedlagt søknaden) Tiltaket må først vurderes etter verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark 4 Generelle dispensasjonsregler, andre alternativ: «Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta.. dersom omsynet til tryggleik.. gjer det naudsynt, jf. naturmangfoldloven 48.» Ved søknad om dispensasjon må det vurderes om vilkårene er oppfylt. Det første vilkåret synes å være oppfylt, da formålet med tiltaket er å forbedre skredvarslingen i regionen. I tillegg er det et vilkår at tiltaket er nødvendig. I nødvendighetskriteriet ligger at sikkerhetshensynene må være av kvalifisert art, og at det ikke er praktisk mulig å ivareta dem ved tiltak utenfor verneområdet eller ved tillatte eller mindre inngripende tiltak innenfor verneområdet. Det at det først ble søkt om å sette opp værstasjonen like utenfor vernegrensa til nasjonalparken, og at det i søknaden vises til at Geisdalsnosi kan være en alternativ lokasjon for stasjonen, viser at det faktisk finnes alternative plasseringer av værstasjonen utenfor nasjonalparken, og verneforskriftens 4, andre alternativ kommer derfor ikke til anvendelse. Søknaden må derfor vurderes etter verneforskriftas 4 første alternativ: «Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverka verneverdiane nemneverdig..». Igjen må en først ta stilling til om vilkårene er oppfylt. Vilkårene forutsetter at tiltaket ikke er i strid med formålet med vernevedtaket og at det ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Dersom vilkårene er oppfylt, følger det av 4, jf. Naturmangfoldloven 48 at det «kan» gjøres unntak. Ingen har krav på dispensasjon, det er opp til forvaltningsmyndighetens skjønn om dispensasjon skal gis. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven 48 at terskelen for å gi dispensasjon er høy. Bestemmelsen kan ikke anvendes for å utvide rammen som er trukket opp i vernevedtaket, den er i utgangspunktet en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Det følger videre av forarbeidene at hva som må anses å være i strid med verneformålet, må sees i sammenheng med tiltakets omfang, art og plassering vurdert opp mot verneformålet. At dispensasjonsadgangen er snever kommer fram ved at det er satt vilkår om at det bare kan gis dispensasjon dersom tiltaket ikke kan «påverka verneverdiane nemneverdig» (vår understreking). Det vil si at det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Tiltaket gjelder oppføring av en enkel værstasjon/vindmast ved Spørteggbu. Spørteggbu, ligger på 1550-meters høyde på fjellplatået ved Spørteggbreen like innenfor Breheimen nasjonalpark, øst for Vanndalen i Jostedalen. Kunnskapsgrunnlaget er godt dokumentert (jf. naturmangfoldloven 8), bl.a. gjennom ulike fagrapporter og konsekvensutredningen fra verneplanprosessen, og generelt kartgrunnlag sammen med kjennskap til området gjennom synfaringer. Det er ikke registrert rødlista arter eller trua naturtyper i området. Av konsekvensutredningen for deltema villrein og Naturbase, går det fram at området ligger innenfor beiteområdet for villrein, men normalt er det ikke villrein i dette området. Omsøkte tiltak vi i liten grad påvirke truet, nær truet eller verdifullt naturmangfold som er omfattet av verneformålet. Hovedformålet med nasjonalparken er å ta vare på bl.a. «eit stort, samanhengande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er uten tyngre inngrep» (vår understreking). Området rundt Spørteggbu er urørt høgfjellsog breområde i alle retninger, dvs. 360 o. Spørsmålet i dette tilfellet vil være om værstasjonen kan betraktes som et tyngre inngrep, og som vil påvirke landskapsverdiene i området nevneverdig. Dette beror på en skjønnsmessig vurdering. I dette tilfellet er det snakk om å sette opp ei enkel mast, som ligner ei flaggstang, men med solcellepanel, vindmåler, elektronikkskap og barduner på det høyeste punktet i det aktuelle området. Sistnevnte tilbehør gjør at stasjonen

11 fremstår som mer eksponert. I forarbeidene til naturmangfoldloven nevnes mobilmast som eksempel på tyngre inngrep. Om værstasjonen i dette tilfellet er et tyngre inngrep vil bero på tiltakets omfang, art og plassering. Det som taler for å tillate tiltaket i dette tilfellet er at Spørteggbu allerede er på stedet, og ved å plassere værstasjonen på, eller så tett inntil bua som mulig, så vil inngrepet virke mindre. En samlokalisering av inngrepene vil slik sett kunne være en fordel. Det som taler mot, er at stasjonen ikke kan festes på Spørteggbu, og den må plasseres min. 3 3,5 m fra bua. Spørteggbu er ei helt enkel trekantbu, og en teknisk installasjon som værstasjonen med solcellepanelet, vindmåler, elektronikkskap og barduner, vil da kunne fremstå som et nytt tyngre inngrep i dette området ved siden av bua. Søker presiserer per telefon den at masta ikke må være 10 m, men at den må stikke over taket på Spørteggbu, og solcellepanelet må også over takhøyde. Det vil da være godt synlig over taket på bua. Værstasjonen vil være mest eksponert fra nord og øst, men den vil også kunne synes over taket på Spørteggbu fra sør. Fra vest er det så bratt ned, at en ikke vil se stasjonen før en kommer nært innpå den. Med omsøkte plassering vil stasjonen stå svært eksponert på det høyeste punktet i terrenget i dette området, og selv et lite fysisk tiltak ville medføre endringer i landskapsbildet. Vurderingen hadde muligens stilt seg annerledes dersom værstasjonen med ei noe kortere antenne kunne blitt festa på selve hytta eller om plasseringen kunne vært bedre tilpassa terrenget slik at den ikke var så eksponert, men da vil den ikke fungere etter intensjonen. Med bakgrunn i vurderingene foran og at tiltaket er av permanent karakter, vil etablering av en basestasjon rett nord for hytta medføre at området ikke lenger fremstår som uberørt av tyngre inngrep, da værstasjonen vil være et nytt teknisk inngrep i nasjonalparken ved siden av hytta. En vil også få flere barduner tett innpå Spørteggbu som vil kunne være til ulempe for bruken av bua. (Bua er åpen for alle som ferdes i området). Spørteggbu sett fra sør. Værstasjonen er tenkt plassert på venstre side av bua.

12 Spørteggbu ligger på det høyeste punktet i området, og en frittstående værstasjon vil synes som et nytt tyngre inngrep i området ved siden av den enkle bua som er der fra før Spørteggbu i rød sirkel, sett fra nordøst når en kommer fra Spørteggbreen. Virkningen av tiltaket på naturmiljøet er kjent. Føre-var-prinsippet (naturmangfoldloven 9) kommer derfor ikke til anvendelse. Presedensvirkningen av et slikt tiltak i framtida er noe usikker. I dette tilfellet viser søker at en har søkt å finne alternative plasseringer utenfor nasjonalparken først. I Jostedalen er det verneområder på begge dalsider i retning øst-vest, og det er ikke så lett å finne en god plassering som tilfredsstiller kravene til gode målinger utenfor nasjonalparken. Samtidig er den aktuelle plasseringen like innenfor grensa til nasjonalparken, og en «bit for bit utbygging» i nasjonalparken ville være svært uheldig. Nasjonalparkforvalteren er ikke kjent med at tilsvarende tiltak er under planlegging andre steder i Breheimen (naturmangfoldloven 10), men en er kjent med at det f.eks. er en værstasjon på Fanaråken i Jotunheimen, og i søknaden blir det vist til en tilsvarende værstasjon på Sandhaug innenfor Hardangervidda nasjonalpark. Dette kan tyde på at en kan regne med lignende problemstillinger i andre verneområder i Norge, og en kan ikke se bort fra at en tillatelse vil kunne skape presedens. (Naturmangfoldloven 11 og 12 er ikke vurdert nærmere i denne saken). Etter en samla vurdering, og med særlig vekt på at tiltaket kan komme i strid med verneformålet og faren for presedens i andre liknende saker ved en tillatelse, vil nasjonalparkforvalteren tilrå at søker vurderer alternative plasseringer av værstasjonen utenfor nasjonalparken nærmere. Ved plassering av værstasjonen utenfor nasjonalparken bør en søke å trekke stasjonen lengst mulig bort fra nasjonalparkgrensa slik at sikten innenfra nasjonalparken mot områdene utenfor blir mest mulig fri, f.eks. sett fra Spørteggbu mot Vangsen (jf. Naturmangfoldloven 49). En merker seg at til tross for at det er en lang tur for den som skal se til værstasjonen, så kan en plassering på Geisdalsnosi være mulig. Dersom det ikke er aktuelt å utrede dette alternativet nærmere, mener en at plasseringen som var et alternativ i søknaden til kommunen, ved punktet lengst vest (siste bildet i vedlegget i søknaden til kommunen) likevel vil være den beste løsningen.