MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Kommunestyret, ekstraordinært møte Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 15:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret, ekstraordinært møte Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 15:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema på Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf Kleppestø, Siv Høgtun Ordfører Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 50/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste PS 51/15 Ny politisk styringsmodell fra høsten /827 Side3

4 PS50/15Godkjenningavinnkallingogsaksliste Side4

5 NY POLITISK STYRINGSMODELL FRA HØSTEN 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 42/ Kommunestyret 41/ Kommunestyret 51/ Saksbehandler: Else Kvernøy Bjørkhaug Arkivsaknr.: 2015/ Møtebehandling i Kommunestyret Innstilling/vedtak: Saken ble utsatt under behandling av sakslisten. Saken behandles i ekstraordinært kommunestyre kl Behandling: Innstilling: Ny politisk styringsmodell: 1. Kommunestyret består av 35 representanter 2. Formannskapet består av 11 representanter og må ses i sammenheng med organiseringen av utvalgene. Leder og eventuelt nestleder. 3. Administrasjonsutvalget. Spørsmålet om partssammensatt utvalg/evt. 3-partssamarbeid tas opp med organisasjonene før Kommunestyret fatter vedtak om utvalgsform, sammensetning og reglement. Sak om administrasjonsutvalget blir fremmet som egen sak, eventuelt i sak om endringer av delegasjonsreglementet. 4. Utvalg for Oppvekst og levekår. Utvalg for oppvekst og levekår opphører og erstattes av ny utvalg: Utvalg for oppvekst Utvalg for levekår Hvert av utvalgene skal ha 11 medlemmer Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at medlemmene i utvalgene skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Lederne skal sitte i formannskapet. Nestleder skal komme opposisjonen. Nestleder av utvalgene kan sitte i formannskapet. Side5

6 5. Utvalg for teknikk og miljø Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at de 11 medlemmene i UTM skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Leder skal sitte i formannskapet. Nestleder skal komme fra opposisjonen. Nestleder av utvalget kan sitte i formannskapet. Ad klagesaker: Kun prinsipielle klagesaker skal til politisk behandling. Det innføres fast møte med utvalgsleder, nestleder og administrasjonen, der en avklarer tvilstilfeller i forhold til hvor en klage skal behandles. For øvrig innarbeides rådmannens forslag til endringer mht klagesaksbehandling i nytt delegasjonsreglement. 6. Formannskapets arbeidsutvalg Formannskapets arbeidsutvalg videreføres ikke i dagens form. Ordfører finner, innenfor lovverket, hensiktsmessige samarbeidsmåter med rådmann og kommunens politiske ledelse. 7. Likestillings- og mangfoldsutvalget Likestillings- og mangfoldsutvalget legges ned. Ansvarsområdet flyttes til hhv administrasjonsutvalget for saker som berører kommuneorganisasjonen og Utvalg for levekår for saker som berører samfunnet. 8. Flerkulturelt råd Flerkulturelt råd legges ned. Politiske saker som angår flyktninger og innvandrere behandles etter sakens karakter i ett av de tre utvalgene. Rådmannen utreder mulige samarbeidsorgan administrasjon/innvandrere/flyktninger. 9. Eldrerådet/Råd for funksjonshemmede. Det opprettes et fellesråd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Fellesrådet skal ha 7 medlemmer, 4 fra interesseorganisasjonene og 3 politisk valgte 10. Ny utvalgsstruktur innføres fra ny kommunestyreperiode høsten 2015 Møtebehandling i Formannskapet Innstilling/vedtak: Ny politisk styringsmodell: 1. Kommunestyret består av 35 representanter 2. Formannskapet består av 11 representanter og må ses i sammenheng med organiseringen av utvalgene. Leder og eventuelt nestleder. 3. Administrasjonsutvalget. Spørsmålet om partssammensatt utvalg/evt. 3-partssamarbeid tas opp med organisasjonene før Kommunestyret fatter vedtak om utvalgsform, sammensetning og reglement. Sak om administrasjonsutvalget blir fremmet som egen sak, eventuelt i sak om endringer av delegasjonsreglementet. 4. Utvalg for Oppvekst og levekår. Utvalg for oppvekst og levekår opphører og erstattes av ny utvalg: Utvalg for oppvekst Utvalg for levekår Hvert av utvalgene skal ha 11 medlemmer Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at medlemmene i utvalgene Side6

7 skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Lederne skal sitte i formannskapet. Nestleder skal komme opposisjonen. Nestleder av utvalgene kan sitte i formannskapet. 5. Utvalg for teknikk og miljø Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at de 11 medlemmene i UTM skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Leder skal sitte i formannskapet. Nestleder skal komme fra opposisjonen. Nestleder av utvalget kan sitte i formannskapet. Ad klagesaker: Kun prinsipielle klagesaker skal til politisk behandling. Det innføres fast møte med utvalgsleder, nestleder og administrasjonen, der en avklarer tvilstilfeller i forhold til hvor en klage skal behandles. For øvrig innarbeides rådmannens forslag til endringer mht klagesaksbehandling i nytt delegasjonsreglement. 6. Formannskapets arbeidsutvalg Formannskapets arbeidsutvalg videreføres ikke i dagens form. Ordfører finner, innenfor lovverket, hensiktsmessige samarbeidsmåter med rådmann og kommunens politiske ledelse. 7. Likestillings- og mangfoldsutvalget Likestillings- og mangfoldsutvalget legges ned. Ansvarsområdet flyttes til hhv administrasjonsutvalget for saker som berører kommuneorganisasjonen og Utvalg for levekår for saker som berører samfunnet. 8. Flerkulturelt råd Flerkulturelt råd legges ned. Politiske saker som angår flyktninger og innvandrere behandles etter sakens karakter i ett av de tre utvalgene. Rådmannen utreder mulige samarbeidsorgan administrasjon/innvandrere/flyktninger. 9. Eldrerådet/Råd for funksjonshemmede. Det opprettes et fellesråd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Fellesrådet skal ha 7 medlemmer, 4 fra interesseorganisasjonene og 3 politisk valgte 10. Ny utvalgsstruktur innføres fra ny kommunestyreperiode høsten 2015 Behandling: Terje Mathiassen (AP) fremmet slikt forslag: 1. Kommunestyret består av 35 medlemmer 2. Formannskapet har 11 medlemmer 3. Administrasjonsutvalget Sak om administrasjonsutvalget og arbeidsgruppe tas opp med arbeidstakerorganisasjonene før kommunestyret fatter vedtak om utvalgsform, sammensetning og reglement. Saken fremmes som egen sak. 4. Utvalg for oppvekst og levekår. Utvalg for oppvekst og levekår opphører og erstattes av nye utvalg: Utvalg for oppvekst Utvalg for levekår Hvert av utvalgene skal ha 11 medlemmer Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at medlemmene som er i utvalgene skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Posisjon skal ha leder og nestleder. Side7

8 5. Utvalg for teknikk og miljø. Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at medlemmene som er i utvalgene skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret Hvert av utvalgene skal ha 11 medlemmer Posisjon skal ha leder og nestleder Ad klagesaker: Kun prinsipielle klagesaker skal til politisk behandling. Det innføres fast møte med utvalgsleder, nestleder, fraksjonsleder for det største opposisjonspartiet og administrasjonen, der en avklarer tvilstilfeller i forhold til hvor en klage skal behandles. For øvrig innarbeides rådmannens forslag til endringer mht klagesaksbehandling i nytt delegasjonsreglement. 6. Formannskapets arbeidsutvalg. Som i dag. Skrives referat. 7. Likestilling- og mangfoldsutvalget: Som innstillingen. 8. Flerkulturelt råd Som innstillingen. 9. Eldrerådet/Råd for funksjonshemmede. Som i dag. 10. Ny utvalgsstruktur innføres fra ny kommunestyreperiode. Rosalind Fosse (FrP) fremmet slikt felles tilleggsforslag fra FrP,H,Krf: 1. Kommunestyret består av 35 representanter 2. Formannskapet består av 11 representanter og må ses i sammenheng med organiseringen av utvalgene. Leder og eventuelt nestleder. 4. Nestleder av utvalgene kan sitte i formannskapet. 5.. Nestleder av utvalget kan sitte i formannskapet. Agnar Berland (H) fremmet rådmannens innstilling (i tillegg endringer foreslått i fellesforslag): Den politiske styringsmodellen endres slik: 3. Administrasjonsutvalget. Spørsmålet om partssammensatt utvalg/evt. 3-partssamarbeid tas opp med organisasjonene før Kommunestyret fatter vedtak om utvalgsform, sammensetning og reglement. Sak om administrasjonsutvalget blir fremmet som egen sak, eventuelt i sak om endringer av delegasjonsreglementet. 4. Utvalg for Oppvekst og levekår. Utvalg for oppvekst og levekår opphører og erstattes av ny utvalg: Utvalg for oppvekst Utvalg for levekår Hvert av utvalgene skal ha 11 medlemmer Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at medlemmene i utvalgene skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Lederne skal sitte i formannskapet. Nestleder skal komme opposisjonen. 5. Utvalg for Oppvekst og levekår. Utvalg for oppvekst og levekår opphører og erstattes av ny utvalg: Utvalg for oppvekst Utvalg for levekår Hvert av utvalgene skal ha 11 medlemmer Side8

9 Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at medlemmene i utvalgene skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Lederne skal sitte i formannskapet. Nestleder skal komme opposisjonen. 6. Utvalg for teknikk og miljø Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at de 11 medlemmene i UTM skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Leder skal sitte i formannskapet. Nestleder skal komme fra opposisjonen. Ad klagesaker: Kun prinsipielle klagesaker skal til politisk behandling. Det innføres fast møte med utvalgsleder, nestleder og administrasjonen, der en avklarer tvilstilfeller i forhold til hvor en klage skal behandles. For øvrig innarbeides rådmannens forslag til endringer mht klagesaksbehandling i nytt delegasjonsreglement. 6. Formannskapets arbeidsutvalg Formannskapets arbeidsutvalg videreføres ikke i dagens form. Ordfører finner, innenfor lovverket, hensiktsmessige samarbeidsmåter med rådmann og kommunens politiske ledelse. 7. Likestillings- og mangfoldsutvalget Likestillings- og mangfoldsutvalget legges ned. Ansvarsområdet flyttes til hhv administrasjonsutvalget for saker som berører kommuneorganisasjonen og Utvalg for levekår for saker som berører samfunnet. 8. Flerkulturelt råd Flerkulturelt råd legges ned. Politiske saker som angår flyktninger og innvandrere behandles etter sakens karakter i ett av de tre utvalgene. Rådmannen utreder mulige samarbeidsorgan administrasjon/innvandrere/flyktninger. 9. Eldrerådet/Råd for funksjonshemmede. Det opprettes et fellesråd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Fellesrådet skal ha 7 medlemmer, 4 fra interesseorganisasjonene og 3 politisk valgte 10. Ny utvalgsstruktur innføres fra ny kommunestyreperiode høsten 2015 Avstemming: Fellesforslag Nytt pkt. 1: Fellesforslag Nytt pkt. 2: Agnar Berlands forslag pkt. 3: Agnar Berlands forslag pkt. 4 med tillegg av fellesforslag (H,FrP,KrF): Terje Mathiassens forslag pkt. 4: Agnar Berlands forslag pkt. 5 med tillegg av fellesforslag (H,FrP,KrF): Terje Mathiassens forslag pkt. 5: Agnar Berlands forslag pkt. 6: Terje Mathiassens forslag pkt. 6: Agnar Berland/Terje Mathiassens forslag pkt. 7 Agnar Berland/Terje Mathiassens forslag pkt. 8 Agnar Berlands forslag pkt. 9: Terje Mathiassens forslag pkt. 9: Agnar Berland/Terje Mathiassens forslag pkt. 10 Enstemmig Enstemmig Enstemmig For 7 st. For 4 st. (4AP) For 7 st. For 4 st. (4AP) For 7 st. For 4 st. (4AP) Enstemmig Enstemmig For 7 st. For 4 st. (4AP) Enstemmig Side9

10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Den politiske styringsmodellen endres slik: 1. Administrasjonsutvalget. Spørsmålet om partssammensatt utvalg/evt. 3-partssamarbeid tas opp med organisasjonene før Kommunestyret fatter vedtak om utvalgsform, sammensetning og reglement. Sak om administrasjonsutvalget blir fremmet som egen sak, eventuelt i sak om endringer av delegasjonsreglementet. 2. Utvalg for Oppvekst og levekår. Utvalg for oppvekst og levekår opphører og erstattes av ny utvalg: Utvalg for oppvekst Utvalg for levekår Hvert av utvalgene skal ha 11 medlemmer Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at medlemmene i utvalgene skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Lederne skal sitte i formannskapet. Nestleder skal komme opposisjonen. 3. Utvalg for teknikk og miljø Det skal praktiseres gjennomgående representasjon ved at de 11 medlemmene i UTM skal være medlem av, eventuelt vara til kommunestyret. Leder skal sitte i formannskapet. Nestleder skal komme fra opposisjonen. Ad klagesaker: Kun prinsipielle klagesaker skal til politisk behandling. Det innføres fast møte med utvalgsleder, nestleder og administrasjonen, der en avklarer tvilstilfeller i forhold til hvor en klage skal behandles. For øvrig innarbeides rådmannens forslag til endringer mht klagesaksbehandling i nytt delegasjonsreglement. 4. Formannskapets arbeidsutvalg Formannskapets arbeidsutvalg videreføres ikke i dagens form. Ordfører finner, innenfor lovverket, hensiktsmessige samarbeidsmåter med rådmann og kommunens politiske ledelse. 5. Likestillings- og mangfoldsutvalget Likestillings- og mangfoldsutvalget legges ned. Ansvarsområdet flyttes til hhv administrasjonsutvalget for saker som berører kommuneorganisasjonen og Utvalg for levekår for saker som berører samfunnet. 6. Flerkulturelt råd Flerkulturelt råd legges ned. Politiske saker som angår flyktninger og innvandrere behandles etter sakens karakter i ett av de tre utvalgene. Rådmannen utreder mulige samarbeidsorgan administrasjon/innvandrere/flyktninger. 7. Eldrerådet/Råd for funksjonshemmede. Det opprettes et fellesråd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Fellesrådet skal ha 7 medlemmer, 4 fra interesseorganisasjonene og 3 politisk valgte. Side10

11 8. Ny utvalgsstruktur innføres fra ny kommunestyreperiode høsten SAMMENDRAG I hht politisk vedtak har konsulentfirma BDO sett på den politiske styringsmodellen i Askøy. En politisk arbeidsgruppe bestående av Formannskapets arbeidsutvalg samt gruppeleder for Venstre og Krf har arbeidet med saken og bedt rådmannen om noe mer utredning før endelig konklusjon. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: Formannskap og kommunestyret Videre saksgang: - Saksopplysninger: På bakgrunn av intensjonsforslag i kommunestyret i desember 2013 oversendte formannskapet i møtet følgende intensjonsforslag til rådmannen: Formannskapsmodell parlamentarisme: Det lages en sak hvor man vurderer ulike sider ved at kommunen går over fra formannskapsmodell til parlamentarisme. Saken legges frem for politisk behandling I Formannskapets møte ble det fattet slikt vedtak: Det nedsettes et utvalg bestående av F-AU og formannskapets medlemmer fra V og KrF, som sammen med rådmannen får i oppgave å utrede om og hvordan Askøy kan organiseres etter en parlamentarisk modell. Det må fremkomme fordeler og ulemper opp mot en formannskapsmodell. Det må synligjøres kostnader/besparelser med en slik modell. Rådmannen stiller administrasjon og sekretariat til disposisjon til utredningen. Utredningen legges frem for politisk behandling tidlig høst Arbeidsutvalget besluttet at det skulle innhentes ekstern konsulenthjelp til arbeidet og dette ble meldt formannskapet i møtet Etter en mini-konkurranse ble BDO valgt til dette utredningsarbeidet. Det har vært gjennomført intervju med ordfører, varaordfører, gruppeledere, ledere for utvalg og råd, rådmann, fagsjefer, tillitsvalgte, arbeidsutvalg og koordinator for ungdommens kommunestyre samt politisk sekretariat og gjennomførte BDO workshop med arbeidsutvalget. BDO presenterte rapporten i F og la fram to alternative forslag: Alt 1 en justering av dagens modell Alt 2 ny politisk organisering Rapporten og utredning av politisk styringsmodell fra BDO vedlegges. Formannskapet fattet slikt vedtak sak 16/15: Side11

12 Rapporten tas foreløpig til orientering Høring: Presentasjonen og rapporten fra BDO sendes gruppelederne for innspill i saken. Innspillene sendes rådmannen innen tirsdag kl Arbeids-/Styringsgruppemøte (tidligere kalt Parlamentarismegruppen). Rådmannen legger innspillene fram for arbeids-/styringsgruppen. Arbeids-/styringsgruppen utarbeider alternativ til ny styringsmodell som oversendes rådmannen. Rådmannen utarbeider saksframstilling til F og K kl Ekstraordinært formannskapsmøte: Rådmannens fremmer sak med innstilling. Behandles i kommunestyret samme dag. Saken ble behandlet pånytt i arbeidsgruppen Det var innen fristen mottatt innspill fra Ap, Demokratene, Frp og Krf., se vedlegg. Etter anmodning fra Demokratene om mer tid fra formannskapets behandling til kommunestyret ble det besluttet sak til F og K Konklusjon fra arbeidsgruppen: Kommunestyret: 35 representanter som i dag. Formannskapet: 11 representanter som i dag. Rådmannen utreder om leder og/eller nestleder i «Hoved»utvalgene skal sitte i formannskapet. Kommunelovens bestemmelser om forholdsvalg gjelder, jfr 35,36 og 37. Formannskapets Arbeidsutvalg.(FAU) samarbeidsråd. Ønskelig at dette opprettholdes. Rådmannen utreder. Administrasjonsutvalget: Rådmannen utreder 3parts utvalg. + eventuelt likestillingsområdet. UOL: Deles i to utvalg: Utvalg for Oppvekst Utvalg for Levekår. Hvert av utvalgene har 11 representanter som før. Rådmannen utreder: Leder eventuelt nestleder fra Formannskapet. Leder posisjon og eventuelt nestleder fra opposisjon. Gjennomgående representasjon i de tre utvalgene. UTM: 11 representanter som før. Klagesakene, prinsipielle Rådmannen utreder et eget utvalg som utgår fra UTM. Rådmannen sjekker i nye bestemmelser i Plan og bygningsloven. Se til Stjørdal og Sola kommuner. Rådmannen utreder: Leder eventuelt nestleder fra Formannskapet. Leder posisjon og eventuelt nestleder fra opposisjon. Likestilling og mangfoldsutvalg: Rådmannen vurderer likestilling for organisasjonen til administrasjonsutvalget og mangfold og likestilling for samfunnet til Utvalg for levekår. Flerkulturelt råd: Saksområdet vurderes lagt til Utvalg for levekår. Side12

13 Eldrerådet: Vurderes slått sammen med Råd for funksjonshemmede. Råd for funksjonshemmede: Vurderes slått sammen med Eldrerådet. Rådmannen fremmet i mai, juni 2014, etter ønske fra formannskapet, sak til drøfting i Eldrerådet, Råd for funksjonshemmede, Likestilling- og mangfoldsutvalget og Flerkulturelt råd om mulig annen organisering av disse rådene/utvalget. Forslaget var sammenslåing av Flerkulturelt råd og Likestilling- og mangfoldsutvalget og eventuelt Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede. Alle de berørte organ fattet vedtak om å opprettholde den eksisterende modell. De ønsket ikke å slå sammen rådene. Saken ble derfor utsatt i påvente av en fullstendig gjennomgang av kommunens politiske organisering. For ordens skyld minnes det om at det i kommunestyrets møte 30.10, 14, sak 114/14, ble fremmet forslag om innføring parlamentarisk styreform. Dette forslaget fikk 6 stemmer mens 28 stemte mot. Arbeidsgruppen har vurdert parlamentarisk styreform som lite aktuell i Askøy. Vurdering: Rådmannens vurderinger gjelder de forhold arbeidsgruppen har bedt han se nærmere på. Formannskapet BDO peker i sin utredning på det forholdet at detaljstyring går ut over strategisk styring og at det er for svak kobling mellom formannskapet og utvalgene. De foreslår derfor at alle utvalgene bør være representert i Formannskapet. Sett fra rådmannen ståsted vil det være ønskelig at det er leder som blir medlem begge steder. Dette vil styrke arbeidet både i utvalgene og i formannskapet gjennom kontinuitet og kunnskapsoverføring begge veier. Rådmannen er derimot tvilende til et krav om at også nestleder skal sitte i formannskapet. Dette vil kunne begrense antall aktive politikere og skape unødige vansker mht fordeling av verv etter valget, uten at en oppnår noe vesentlig. Dersom partiene ønsker det, og får «kabalen» til å gå opp er det ikke noe i veien for at partiene selv foretar en slik prioritering. BDO anbefaler at leder og nestlederverv fordeles mellom posisjon og opposisjon. Rådmannen ser at det kan oppnås økt politisk samarbeid og involvering dersom nestleder kommer fra opposisjon, jfr. også senere avsnitt om UTM og klagesaksbehandling. Det er tatt til orde for større frikjøp av sentrale politikere. Dette vil bli behandlet i egen sak om godtgjørelse, men rådmannen ser det som naturlig at utvalgslederne frikjøpes i større grad enn i dag og at disse da også blir representanter i formannskapet og gjennom dette ordførers nære samarbeidspartnere. Hvordan frikjøp skal fordeles mellom posisjon og opposisjon blir å komme tilbake til i nevnte sak om godtgjørelse, men det ligger som en forutsetning at frikjøpet må økes vesentlig. Formannskapets arbeidsutvalg Med bakgrunn i arbeidsgruppens ønske om å videreføre arbeidsutvalget i dagens form har rådmannen bedt kommuneadvokaten om en vurdering: Vurdering: Side13

14 Innledningsvis bemerkes at det er et generelt prinsipp at kommunen har full rådighet over organiseringen av det politiske apparatet, så langt en oppfyller sine forpliktelser etter lovene ellers. Det er ingen rettslige hindringer for opprettelsen av et organ som foreslått. Spørsmålet er hvilke krav til åpenhet og dokumentasjon som ligger i lovene. Det avgjørende her vil være hvorvidt møtene må anses for å være møter i folkevalgt organ og det drives saksbehandling. Må det betraktes som et møte i folkevalgt organ kommer blant annet bestemmelsen om møteoffentlighet til anvendelse. Med utgangspunkt i saksbeskrivelsen er det vanskelig å slå klart fast at det dreier seg om møter i kommunelovens forstand. I den grad det gis ren generell orientering så vil ikke det nødvendigvis vurderes som møte i kommunelovens forstand. Men der en for eksempel tar stilling til hvordan en sak bør opplyses når den skal behandles i formannskapet mener jeg at man er innenfor rammene av det som kan betraktes som møte og da gjelder blant annet reglene om møteoffentlighet. Selv om en vesentlig del av innholdet i organets møter ikke vil kunne betraktes som møter i et folkevalgt organ vil en noen ganger passere grensen og da vil en være over i et møte som etter kommuneloven 31 skal holdes for åpne dører. I 2009 behandlet fylkesmannen i Nordland en sak der det var spørsmål knyttet til tirsdagsmøter i Narvik kommune. I den saken er det gitt en grundig gjennomgang av teori på området som gir veiledning også i forhold til denne saken. Fylkesmannens saksfremstilling og konklusjon vedlegges for ordens skyld til orientering. Konklusjon: Ved etablering av et organ som foreslått må det tas høyde for at en vil kunne komme i en situasjon som innebærer at kommunelovens regler om blant annet møteoffentlighet i kommuneloven 29 kommer til anvendelse. Administrasjonsutvalget BDO foreslår å redusere forholdstallet til 5 politiske representanter og 3 ansattrepresentanter eller vurdere et organ for trepartssamarbeid, samt å overføre ansvaret for likestillingssaker til Administrasjonsutvalget. Administrasjonsutvalget i Askøy kommune har i stor grad vært et inaktivt organ. Det er flere grunner til dette. Én viktig grunn er rolleavklaringen mellom folkevalgte og administrasjon slik den manifesterer seg i delegasjonsfullmaktene som er gitt fra kommunestyret til administrasjonen. En annen grunn er kommunens praksis mht. saksbehandling av «saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte». Lovgivers hensikt med administrasjonsutvalg er å sikre et visst «bedriftsdemokrati», også i kommunal virksomhet. I tillegg kommer bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, bl.a. om Arbeidsmiljøutvalg (AMU), og bestemmelser i Hovedavtalen inngått mellom arbeidsgiverorganisasjonen KS og organisasjonene i kommunesektoren. Det gjennomgående er at samarbeid håndteres i all hovedsak gjennom drøftinger mellom partene, altså utenom formelle, faste kollegiale organer. Etter folkestyreprinsippet skal ikke ansatte på den ene side ha større innflytelse over kommunens virksomhet enn innbyggere generelt, på den annen side skal ikke ansatte ha mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon enn ansatte i privat sektor. Dette er en vanskelig balansegang. Det særegne med kommunesektoren er at den er offentlig og folkestyrt. I privat sektor er det virksomhetslederen/administrerende direktør som entydig er arbeidsgiverpart. Side14

15 Valg av utvalgsmodell. Noen utfordringer. Administrasjonsutvalget har tradisjonelt bestått av folkevalgte arbeidsgiverrepresentanter og tillitsvalgte. Administrasjonen har deltatt med møte-, tale- og forslagsrett. I et system med utstrakt delegering av myndighet til administrasjonen blir dette utfordrende, særlig hvis utvalget skal tillegges beslutningsmyndighet. I dag er det lagt opp til at beslutninger i all hovedsak enten tas av rådmann (administrasjonen) eller kommunestyret. Administrasjonsutvalget er ikke gitt avgjørelsesmyndighet, men behandler og gir innstilling i saker som skal avgjøres politisk (kommunestyret). Størrelsen på utvalget kan med fordel reduseres fra til f.eks medlemmer. Arbeidstagerrepresentantene bør i prinsippet innta rollen som fellestillitsvalgte, da disse i partssammensatt utvalg skal ivareta de ansattes interesser uavhengig av organisasjonstilhørighet. Arbeidsgiverrepresentantene skal, litt enkelt sagt, være aktører for arbeidsgiverpolitikk, - ikke kommunalpolitikk. Alternativ utvalgsmodell kan etableres med utgangspunkt i begrepet «3-parts-samarbeid», der de 3 partene er: folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte. Dette avviker fra tradisjonell tenkning i arbeidslivet der en har to parter: hhv. ledelse/arbeidsgiver og ansatte/tillitsvalgte. Ut fra vanlig partstenkning er det én arbeidsgiver. Dersom den 3. part er de folkevalgte kan det stilles spørsmål om denne parten skal ha en arbeidsgiverrolle, eller om vi heller bør tale om rollen som samfunnsaktør og leverandør av rammebetingelser. Er det mulig å skille disse rollene i den praktiske hverdag? Kommunestyret er og blir øverste arbeidsgiveransvarlige. Hvordan skal sammensetningen være i et utvalg basert på 3-partssamarbeid? Kan hende arbeidsgiversiden bør være representert med 3 folkevalgte og 3 fra administrasjonen, og arbeidstakersiden med 3 tillitsvalgte. Uansett: det avgjørende er hva slags saker som skal forelegges utvalget, om det utelukkende skal være et innstillingsorgan overfor Kommunestyret, om det skal være et drøftingsorgan også for saker hvor avgjørelse er delegert til Rådmannen, eller om utvalget også skal tillegges beslutningsmyndighet. Saker «som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte» er et vidt begrep, og må konkretiseres i reglement. Det må bl.a. trekkes en grense mellom saker som er hjemmehørende i hhv. AMU og Administrasjonsutvalg, bortsett fra at noen saker skal/kan behandles i begge fora. Hovedavtalen har i en viss grad konkretisert Administrasjonsutvalgets arbeidsområde: Det partssammensatte utvalget foreslår og behandler overordnede retningslinjer for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv. Utvalget drøfter dessuten kvalitets-, fornyings- og utviklingstiltak, oppfølging og implementering av nasjonalt vedtatte reformer. Rådmannen legger til grunn at det må være overordnede retningslinjer av prinsipiell karakter som er gjenstand for behandling i partssammensatt utvalg, ikke enkeltsaker innen f.eks. personalforvaltningen. Dessuten tiltak innen begrepene likestilling og inkluderende arbeidsliv. Likestillings- og mangfoldsutvalgets oppgaver i den grad de er relatert til kommunens egne ansatte og kommunens rekrutteringsbehov, hører hjemme i Administrasjonsutvalget. I en viss grad kan også lønnspolitiske spørsmål være tema selv om lønnsfastsettelse og lønnsforhandlinger er delegert til rådmannen. Man må vokte seg for at en ikke begrenser handlefrihet i forhold til endringer i behov, situasjon og tariffmessige forhold gjennom rigide retningslinjer. Forberedelse til- og strategier ved lokale lønnsforhandlinger kan ikke inngå i utvalgets virkeområde. Side15

16 Organisatoriske spørsmål vil ofte angå forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte, og større/vesentlige organisatoriske endringer vil være rimelig å behandle i partssammensatt utvalg. Slike spørsmål skal også behandles i AMU i den grad de har vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, jfr. AML 7-2 (2) bokstav d. Dessuten gjelder Hovedavtalens bestemmelser om drøftinger med tillitsvalgte. Ellers vil viktige arbeidsgiverpolitiske spørsmål være naturlig å fremlegge for drøfting i partssammensatt utvalg. Konklusjoner (beslutninger) bør imidlertid trekkes av enten rådmann eller kommunestyre. Rådmannen foreslår at spørsmålet om partssammensatt utvalg/evt. 3-partssamarbeid tas opp med organisasjonene før Kommunestyret fatter vedtak om utvalgsform, sammensetning og reglement. Sak om administrasjonsutvalget blir fremmet som egen sak. Utvalgene BDO foreslår å redusere antall representanter til 9 men arbeidsgruppen, slik rådmannen forsto det, ønsket å fastholde tallet 11. Rådmannen ser ingen grunn til å foreslå det endret. Det er viktig med et aktivt, representativt lokaldemokrati der flere gis mulighet til å bidra. Gjennomgående representasjon: Rådmannen er enig i at det bør praktiseres gjennomgående representasjon i den forstand at medlemmer i de tre utvalgene skal være medlem eller vara til kommunestyret. Kommunestyrets medlemmer er folkevalgte. Derfor bør disse i størst mulig grad sitte i andre politiske utvalg, spesielt her er «hovedutvalgene» som har vide fullmakter delegert fra kommunestyret. Dette er en forutsetning som bør tas inn når delegasjonsreglementet revideres. Utvalg for oppvekst og levekår BDO forslår å dele utvalget i Utvalg for helse og omsorg og Utvalg for levekår og at ansvarsområdene for utvalgene samsvarer med fagavdelingen slik de fremgår den nye kommunale lederstrukturen med tilhørende kommunalsjefen. Arbeidsgruppen er enig i det, og foreslår som navn: Utvalg for oppvekst og Utvalg for levekår. Utvalg for oppvekst vil ha saker fra Kommunalavdeling oppvekst (fagavdeling kultur og idrett, fagavdeling barnehage og fagavdeling skole.) Utvalg for levekår vil ha saker fra Kommunalavdeling levekår (Samfunnsmedisinsk avdeling, Forvaltningsavdelingen, Nav, Fagavdeling helse og omsorg, fagavdeling individ og levekår og fagavdeling barn og familie.) Rådmannen ser at saksområdet for dagens UOL var svært omfattende og krevende for politikerne og støtter forslaget om å dele utvalget tilsvarende den nye administrative strukturen. Utvalg for teknikk og miljø BDO har bemerket at det svært mange saker til utvalget, og særlig mange klagesaker. De foreslår at utvalget kun involveres i klagesaker av prinsipiell karakter. Arbeidsgruppen er enig i at mange av klagesakene er av en karakter som tilsier at administrasjonen bør behandle disse og videresende de til klageinstansen (fylkesmannen). Gruppen mener at forskjellige roller gjør at politikere i større grad er i posisjon til å utøve skjønn og derfor bør behandle prinsipielle saker. Rådmannen kan ikke se at det vil være hensiktsmessig og effektivt med et engere utvalg utgått fra UTM for behandling av klagesaker. For disse representantene blir arbeidsbyrden den samme og både de og administrasjon blir opptatt i møte en dag til i måneden. Side16

17 At utvalget kun skal behandle prinsipielle saker kan imidlertid gjøre at saksmengden oppleves mer håndterlig. Eksempel på prinsipielle saker er bl.a. søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Søknader i strid med politisk vedtatt plan (kommuneplanens arealdel) blir som regel avslått av administrasjonen, mens politikere kan ha et annet syn. For å effektivisere saksbehandlingen foreslo rådmannen i sak 272/11 (UTM ) bl.a. at en åpnet opp for å fremme flere saker (dispensasjonssøknader) direkte til UTM, der administrasjonen er i tvil om hvorvidt dispensasjon bør innvilges. UTM sluttet seg til dette, og praksis har vist at en her har oppnådd besparelser både i forhold til tid og kostnader. En evt. klage på den politiske avgjørelsen sendes direkte fra administrasjonen til fylkesmannen, da nødvendig politisk kontroll er ivaretatt ved første gangs behandling (så fremt det ikke foreligger nye opplysninger i klagen). En ser for seg en videreføring av overnevnte, men med den endring at alle søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, der administrasjonen vurderer avslag, fremmes for UTM. Klage på et politisk vedtak sendes direkte fra administrasjonen til fylkesmannen som i dag, jf. UTM vedtak i sak 272/11. Behandling av reguleringsplaner er et svært viktig arbeid, som legger grunnlaget for den fremtidige utbyggingen av et område. UTM behandler i dag planprogram, 1.gangsbehandling og sluttbehandling av reguleringsplaner, denne praksis bør fortsette. Reguleringsplaner behandles av UTM som i dag. Klage på avvisningsvedtak sendes direkte fra administrasjonen til fylkesmannen som i dag, jf. UTM vedtak i sak 272/11. Klage av ikke prinsipiell karakter f.eks. byggehøyder, avstand til grenser, plassering av tiltak ol. behandles av administrasjonen og oversendes fylkesmannen. Det er vanskelig å liste opp sakstyper der en klage vil være av prinsipiell betydning, og som av den grunn bør fremmes til politisk behandling. En løsning kan være at tvilstilfeller avklares på et møte mellom utvalgsleder, nestleder og administrasjonen. En vil her kunne ta stilling til om klagen skal fremmes politisk eller behandles administrativt (uten å ta stilling til utfallet av klagen). Tromsø kommune har innført en slik ordning, og hadde et innlegg om dette på Byggesaksdagene Askøy kommune vil ikke kunne gjøre det helt tilsvarende som Tromsø, da vi ikke har byrådsmodellen (parlamentarisme) og derfor ikke en like direkte politisk styring av administrasjonen. En mener likevel at et fordelingsmøte med utvalgsleder, nestleder og administrasjonen kan benyttes for å avklare tvilstilfeller i forhold til hvor en klage skal behandles. Ved en slik løsning bør nestleder i utvalget være fra opposisjonen. Det innføres fast møte med utvalgsleder, nestleder og administrasjonen, der en avklarer tvilstilfeller i forhold til hvor en klage skal behandles. Likestillingsutvalget BDO foreslår å legge ned utvalget og flytte likestillingsområdet til administrasjonsutvalget og mangfoldsområdet til enten nye Utvalg for levekår eller Flerkulturelt råd. Side17

18 Likestilling og mangfoldutvalgets formål er å fremme likestilling mellom kjønnene og å hindre usaklig forskjellsbehandling eller trakassering på grunn av kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion eller seksuell orientering. Likestillingsarbeid innad i organisasjonen hører, slik rådmannen ser det, hjemme i administrasjonsutvalget, se kommentar over, mens det som gjelder samfunnet kan legges til Utvalg for levekår, det samme gjelder mangfoldsområdet. Rådmannen støtter forslaget om at Likestillingsutvalget legges ned. FLERKULTURELT RÅD BDO foreslår at rådet eventuelt tilføres mangfoldsområdet fra det nedlagte Likestillings- og mangfoldutvalget eller legges ned og flytter saksområdet til UOL (Utvalg for levekår). Flerkulturelt råd skal være et møtested hvor innvandrere bl.a. får innblikk i vårt politiske system. Rådet er opprettet for å sikre en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for innvandrere og flyktninger. Det har vært vanskelig å få rådet til å fungere etter intensjonene, slik rådmannen ser det. Det kommer få saker fra administrasjonen til behandling. Utfordringen er å fremme saker som innvandrerne føler «angår» de og som engasjerer. Utfordringene er bl.a.: Lite engasjement blant innvandrerne, vanskelig å finne personer som vil delta i rådet og problemer med fulltallig representasjon på møtene. Sekretariatet bruker svært mye tid mht. innkalling av vara for at møtene skal kunne gjennomføres etter planen. Den politiske møteformen oppleves krevende for flyktninger/innvandrere, selv om en har prøvd å gjøre møtene mindre formelle. Saker de ønsker å ta opp er kanskje forhold som heller hører hjemme i et samarbeidsråd med administrasjonen. Rådmannen vil derfor forslå at Flerkulturelt råd legges ned i dagens form. Politiske saker som angår flyktninger og innvandrere vil naturlig falle inn under arbeidsområdet til ett av de tre utvalgene, alt etter hva saken gjelder. Rådmannen ser som en mulighet administrative samarbeidsgrupper med innvandrere/flyktninger knyttet til voksenopplæringen og flyktningkontoret. Administrasjonen vil da kunne følge opp aktuelle saker videre til det politiske system. Rådmannen anbefaler at dette utredes i egen sak. ELDRERÅDET (lovbestemt) BDO foreslår å slå sammen Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede til et felles råd, noe arbeidsgruppen ber rådmannen utrede. Eldrerådet er opprettet i hht lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rådets sammensetning: 2 politisk valgte 3 fra pensjonistforeningene (2 fra Askøy pensjonistforening, 1 fra LOP, Landslaget for offentlige pensjonister Bergen og omland lokallag). Rådet velger selv leder og nestleder blant pensjonistene (jfr. Eldrerådsloven 2) Oppgavene til eldrerådet: Rådet skal være et rådgivende organ i kommunen og skal ha til behandling alle saker som gjelder eldre sine levekår. Eldrerådet kan på eget initiativ ta opp saker som vedkommer eldre i kommunen. RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE (lovbestemt) Opprettet ihht lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Side18

19 Rådets sammensetning: 2 politisk valgte 3 fra interesseorganisasjonene for funksjonshemmede. (Askøy revmatikerforening, Mental helse og Norsk forbund for utviklingshemmede.) Leder og nestleder er valgt av kommunestyret. Gjennom rådet skal kommunene sørge for at menneske med nedsatt funksjonsevne blir sikret åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktig for menneske med nedsatt funksjonsevne, f.eks. tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sammenslåing: Kommunene kan vedta å opprette felles råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre. Jfr. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m 4. Eldrerådslova er endret for å sikre en harmonisering mellom de to lovene, jf. 4a og 8a. (Tilsvarende er det tatt inn 4 a) i eldrerådsloven slik:) 4 a.(skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Elles gjeld reglane i denne lova og lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. Spørsmålet om sammenslåing av de to rådene var tema ved gjennomgang av nemndstruktur og delegasjonsreglement i Det ble da vedtatt å opprettholde begge rådene. Ved valg av representanter til Fellesråd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal organisasjonene deres ha rett til å komme med forslag. Slik rådmannen forstår loven er det ved etablering av fellesråd opp til kommunestyret å bestemme sammensetningen av rådet. Norsk Institutt for by- og regionforskning har i notat av januar 2014 sett på «Råd. Regler og representasjon for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Om adgangen til å fellesråd heter der: Spørreundersøkelsene tyder på at fellesrådene oppleves å ha mindre innflytelse enn de rene rådene og dessuten ser det ut som om fellesrådene prioriterer saker som er viktig for eldre. Dette kan tyde på at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir dårligere representert i fellesråd enn de blir i rene råd, mens forskjellen ikke er så stor for eldre. På denne bakgrunn kan det være verdt å vurdere adgangen til å etablere fellesråd. Den nevnte undersøkelsen viser at ca. 89 % av kommunene oppgir at de har egne råd mens 11 % har fellesråd. Kommunene som har valgt fellesråd er i gjennomsnitt mindre enn de som har valgt rene råd. Kommunene med fellesråd har en gjennomsnittsstørrelse på innbyggere, mens kommuner med egne råd er på ca Eldrerådet i Askøy er i inneværende periode et aktivt råd som fungerer etter intensjonene. Råd for funksjonshemmede fungerer ikke like bra. Mange møter blir avlyst fordi medlemmene ikke kommer og heller ikke melder forfall og det brukes uforholdsmessig mye tid fra administrasjonen på møter som ikke blir gjennomført slik planlagt. Det er få saker og rådet tar i liten grad på eget initiativ opp saker som berører personer med nedsatt funksjonsevne. Rådmannen vil derfor, under noe tvil, anbefale at en slår sammen de to rådene til Fellesråd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Side19

20 Det er imidlertid viktig å merke seg BDO s kommentar om at ledere og medlemmer i alle underorgan må oppnevnes på bakgrunn av et genuint engasjement. I hht dagens ordning har interesseorganisasjonene til sammen 6 medlemmer i de to rådene og det er 4 politisk valgte. Spørsmålet en må ta stilling til er om et felles råd skal utvides eller om en skal ha et råd med 5 medlemmer som i dag, noe som innebærer en innskrenking av organisasjonenes medvirkning. Rådmannen mener at for å «likestille» dagens to råd vil det være hensiktsmessig å ha 4 representanter fra interesseorganisasjonene, 2 for hvert av rådene, og 3 politikere, altså et råd på 7 medlemmer. Dette kan vedtas nå, eller i forbindelse med gjennomgang av delegasjonsreglementet. Økonomi BDO har i sin utredning beregnet kostnadene ved ny politisk organisering til kr Arbeidsgruppen har ikke konkludert mht graden av frikjøp, men vil komme tilbake til det i forbindelse med sak om godtgjørelse. Rådmannen gjør for ordens skyld oppmerksom på at selv om de foreslåtte endringene fører til noe besparelser mht møtegodtgjørelse vil økt frikjøp til utvalgsledere, opposisjon og oppdeling av UOL i to utvalg totalt medføre økte utgifter, noe som må innarbeides i budsjettet for Folkehelseperspektiv: Folkehelseperspektivet skal vurderes i alle planer og saker som legges frem for politisk behandling så langt det er relevant. En oppdeling av ansvarsområdet på oppvekst- og levekårsfeltet vil styrke politikernes kapasitet til å vurdere dette perspektivet. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Side20

21 Rapport Ny politisk styringsmodell i Askøy kommune Oslo, 3. februar 2015 Rapport Side21

22 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn og oppsummering Mandat og problemstilling Avgrensning Metode Om kommunale styringsmodeller Om kommunal organisering og styring Kommunestyret og administrasjonen Formannskapsmodellen Overgang til mer strategisk styring Parlamentarisk modell Faktabeskrivelse Avgjørelsesmyndighet i dagens politiske styringsmodell Kommunestyret Formannskapet Formannskapets arbeidsutvalg Administrasjonsutvalget Andre råd, utvalg og nemnder Ungdommenes kommunestyre Utvalgene Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Forholdet mellom politisk og administrativt nivå i dagens styringsmodell Saksmengde og belastning på politikere i dagens styringsmodell Kostnadsfordeling og godtgjørelser Økonomisk kompensasjon til folkevalgte Godtgjørelse Tapt arbeidsfortjeneste/omsorgslønn Frikjøp Andre ordninger Utgifter til økonomisk kompensasjon Tilbakemeldinger fra politikerne Vurderinger og forslag til løsning Vurdering av politikernes avgjørelsesmyndighet Kommunestyret Formannskapet Formannskapets arbeidsutvalg Administrasjonsutvalget Andre råd, utvalg og nemnder Ungdommenes kommunestyre (UKS) Utvalgene Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Vurdering av forholdet mellom politisk og administrativt nivå i dagens styringsmodell Vurdering av saksmengde og belastning på politikere Vurdering av de ulike alternativene Alternativ 1 - Beholde dagens organisering med mindre justeringer Alternativ 2 - Ny politisk organisering Alternativ 3 - Parlamentarisk modell Parlamentarisk organisering Kostnader Referanseliste Eksterne referanser Dokumentasjon fra Askøy kommune Side 2 av 45 Side22

23 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og oppsummering Oppdraget er utført av rådgivingsavdelingen i BDO på vegne av Askøy kommune (heretter omtalt som Askøy). Vi har gjennomført en evaluering av dagens politiske styringsmodell, dens styrker og svakheter. Opprinnelig ønsket kommunen å vurdere muligheten for å innføre en parlamentarisk styringsmodell. Dette ble imidlertid tidlig ansett som en lite relevant løsning for kommunen, og mandatet ble dermed endret til å foreslå tiltak innenfor dagens formannskapsmodell. Arbeidet er gjennomført i tett dialog med politisk og administrativt nivå i alle faser av prosjektet. Vi konstaterer at det i dagens politiske organisering ikke er godt nok tilrettelagt for strategisk styring av kommunen. Dette skyldes i hovedsak følgende forhold: Det er for svak kobling mellom formannskap og utvalgene Saksmengden er stor og tidkrevende, særlig for Utvalg for teknikk og miljø. Samtidig er ansvarsområdet til Utvalg for oppvekst og levekår svært bredt Administrasjonsutvalget, Likestillings- og mangfoldsutvalget, Flerkulturelt råd og Rådet for funksjonshemmede fungerer ikke tilfredsstillende BDO har derfor foreslått to konkrete endringsforslag innenfor formannskapsmodellen. Det ene alternativet tar utgangspunkt i videreføring av dagens politiske organisering med vekt på å styrke samspillet mellom formannskapet og utvalgene. Samtidig adresserer den utfordringene knyttet til Administrasjonsutvalget og Utvalg for teknikk og miljø. Fordelen med dette alternativet er at det vil være enkelt å implementere de foreslåtte endringene da det ikke innebærer store strukturelle grep. Med alternativ to foreslås en ny politisk styringsmodell med tre faste utvalg i stedet for dagens to, samtidig som den foreslår en ny organisering av underliggende politiske organ. Det tas dermed tak i utfordringene som er identifisert i henholdsvis Administrasjonsutvalget, de to faste utvalgene og andre underliggende politiske organ. I likhet med alternativ én styrker den samspillet mellom formannskapet og utvalgene, samtidig som vi mener at den adresserer utfordringene knyttet til stor saksmengde og liten mulighet til å konsentrere seg om langsiktig planlegging og styring av kommunen. Våre forslag er strukturert slik at kommunen kan velge å gjennomføre hele eller deler av de foreslåtte alternativene. Uavhengig av hvilke alternativ som velges har vi også gitt innspill til tiltak som ikke nødvendigvis innebærer strukturelle endringer i den politiske organiseringen. Dette gjelder blant annet å utarbeide et bedre sakssystem som vil gi bedre oversikt i den politiske saksgangen. Vi anbefaler også å foreta justeringer i reglementet for godtgjørelser for å sikre at politikervervet ikke oppleves som en økonomisk belastning. Samtlige forslag tar utgangspunkt i prinsippet om gjennomgående representasjon da dette i seg selv er et sterkt virkemiddel for å sikre helhetlig styring og involvering. I rapporten blir også et forslag til parlamentarisk styringsmodell lagt frem, dog med mindre vekt da denne styringsformen ikke ble ansett som aktuell. Vi takker kommunen for godt samarbeid og håper at vi med denne rapporten bidrar til større innsikt i dagens utfordringer og at den vil være til nytte for kommunen i å etablere en politisk styringsmodell som er til det beste for Askøy. Side 3 av 45 Side23

24 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell 1.2. Mandat og problemstilling Oppdragets mandat har vært todelt: 1. Evaluere styrker og svakheter ved dagens modell, herunder Avgjørelsesmyndighet Forholdet mellom politisk og administrativt nivå Saksmengdeutvikling og belastning på politikerne 2. Evaluere behovet for ny, eventuelt justert, styringsmodell, herunder Tiltak innenfor formannskapsmodellen Innføring parlamentarisk styringsmodell Tiltak som ikke krever endringer i styringsmodellen Økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene 1.3. Avgrensning Konkret har vi operasjonalisert mandatet og problemstillingene slik at vi gjennom dette arbeidet forhåpentligvis gir kommunen økt innsikt i styrker og svakheter ved dagens styringsmodell og dermed et bedre beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer. Kommunen har fra og med 1. januar 2015 omorganisert den administrative ledelsesstrukturen. Når vi har sett på forholdet mellom politisk og administrativt nivå har vi i kartleggingen måttet forholde oss til hvordan den opprinnelige måten administrasjonen var organisert på. I vurderingene av ny politisk styringsmodell tar vi imidlertid hensyn til endringene som har skjedd i administrasjonen Metode Askøy har etablert en arbeidsgruppe, Parlamentarismegruppen, som også har fungert som styringsgruppe i dette arbeidet 1. BDO hadde et oppstartsmøte med Parlamentarismegruppen hvor bakgrunnen for oppdraget og mandatet ble gjennomgått og konkretisert. Prosjektplanen ble presentert av BDO og godkjent av gruppen. I løpet av arbeidet har vi hatt ett statusmøte med Formannskapet og ett med Parlamentarismegruppen. Videre har vi gjennomført ett arbeidsmøte med Parlamentarismegruppen der vi fikk drøftet sterke og svake sider ved dagens styringsmodell samt diskutert mulige løsningsforslag. Metodisk har vi basert oss på en såkalt intensiv forskningsstrategi i innsamling av data i dette oppdraget. Til forskjell fra en ekstensiv tilnærming (spørreundersøkelse) har vi gjennomført en rekke dybdeintervjuer, samt benyttet foreliggende skriftlige kilder, som planverk, styringsdokumenter, interne rutinebeskrivelser, sakslister for kommunestyret, formannskap og utvalgene, regnskap osv. 2 Intervjuene er gjennomført på en såkalt semistrukturert måte som beskrives best som en samtale mellom intervjuer og respondent, der gangen i samtalen er styrt av BDO. Intervjuet er basert på en intervjuguide, det vil si en plan for hvilke temaer som vi ønsker å ta opp med respondenten. Styrken ved denne metoden er at intervjuer kan tilpasse spørsmålsstillingen til den enkelte og på den måten gå i dybden og eventuelt oppdage lite kjente fenomener og symptomer. Uttalelser fra enkeltpersoner kan kun ses på som enkeltuttalelser og ikke som gyldige synspunkter som gjelder for hele populasjonen. Vi bruker derfor svarene med varsomhet og kun der vi ser et mønster eller der det underbygger annen kunnskap. Det er en metodisk styrke ved denne kartleggingen at utvalget er 1 Arbeidsgruppen består av ordfører, varaordfører, gruppeleder KrF, gruppeleder AP, Gruppeleder V og rådmann. 2 Se referanselisten for informasjon om skriftlige kilder, Vedlegg 1 gir oversikt over de som har blitt intervjuet Side 4 av 45 Side24

25 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell bredt sammensatt, både fra politisk og administrativt nivå. Vi har intervjuet samtlige gruppeledere, utvalgsledere, ordfører, varaordfører, leder for kontrollutvalget, politisk sekretariat, rådmann, kommunalsjef for stab og fellestjenester, fagsjefer og tillitsvalgte. Ledere av Likestillings- og mangfoldsutvalget, Flerkulturelt råd, Kontrollutvalget, Eldrerådet, Klagenemnda og leder med representanter fra Ungdommenes kommunestyre har også blitt intervjuet. Leder for Rådet for funksjonshemmede ble invitert, men møtte ikke. I den grad ulike synspunkter kommer til uttrykk har vi forsøkt å balansere dette. Gjennom kartleggingsarbeidet har det vært hensiktsmessig å sammenligne de objektive faktaopplysningene med andre kommuner slik som kostnader, møtehyppighet og saksmengde. Vi har benyttet nasjonale data og forskningsresultater der dette er tilgjengelig. Så langt vi vet, finnes det ikke data på aggregert nivå over møtehyppighet og saksmengde i de politiske organene i kommunene utover KMDs organisasjonsdatabase, som sist ble oppdatert i Dette er informasjon som kun er tilgjengelig i den enkelte kommune. Vi har derfor valgt å innhente informasjon fra to sammenlignbare kommuner; Stjørdal kommune og Sola kommune (heretter omtalt som Stjørdal og Sola). Selv om utvalget er begrenset mener vi det et godt utgangspunkt for sammenligning da Stjørdal og Sola begge er forstadskommuner, som i likhet med Askøy er i vekst og utvikling. Samtidig er de relativt like når det gjelder innbyggertall, som vist i Tabell 1. Vi viser til vedlegg 3 for nærmere informasjon om den politiske organiseringen i Stjørdal og Sola. Tabell 1: Folkemengde og tilvekst januar januar 2014 Folketilvekst % Kommunestyremedlemmer Askøy kommune Stjørdal kommune Sola kommune Kilde: SSB Kommunen har lagt godt til rette for å gi oss tilgang på data og faktagrunnlag. Vårt arbeid og våre vurderinger bygger på samtalene vi har hatt med representanter for kommunen og materialet som ellers er stilt til vår disposisjon. Vårt arbeid er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme og tidsperiode, og omfanget og fullstendigheten av analysene som er foretatt må ses i lys av dette. Vi kan ikke gå god for at alle relevante forhold er avdekket eller analysert. Side 5 av 45 Side25

26 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell 2. Om kommunale styringsmodeller I 1992 ble det vedtatt endringer i kommuneloven med blant annet det formål å gi kommunene betraktelig større frihet i valg av organisasjonsform. Videre ble linjene mellom politisk og administrativ styring i kommunene gjort klarere med et sterkere fokus på kommunestyret som et strategisk premissgivende organ og en klargjøring av administrasjonssjefens (rådmannen) rolle som øverste leder for kommuneadministrasjonen og den eneste som står direkte ansvarlig overfor kommunestyret. Dette kom som et ledd i en større prosess hvor norsk offentlig sektor gjorde stadige tilpasninger etter konseptet om New Public Management (NPM), noe som reflekteres i det store antallet kommuner som har gjennomgått omorganiseringer på både administrativt og politisk plan de siste tiårene Om kommunal organisering og styring Kommuneloven åpner for at kommuner enten kan organisere seg etter formannskapsmodellen eller etter en parlamentarisk modell. Ved dags dato er det kun tre kommuner (Oslo, Bergen og Tromsø) som har valgt å organisere seg etter en parlamentarisk modell, hvorav alle er bykommuner. Blant fylkeskommunene er det fire (Nordland, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark) som har valgt å innføre parlamentarisme. Uavhengig av om kommunen er organisert etter formannskapsmodellen eller en parlamentarisk modell vil kommunestyret uansett være kommunens øverste organ. Det består av folkevalgte representanter blant kommunens innbyggere og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Utover de statlige føringer som er gitt gjennom lovverket er det opp til kommunestyret selv å avgjøre i hvilken grad avgjørelsesmyndighet skal delegeres underliggende politiske organer og til administrasjonssjefen Kommunestyret og administrasjonen I henhold til kommuneloven skal det i hver kommune ansettes en administrasjonssjef som er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon. Administrasjonssjefen ansettes av kommunestyret, har med unntak av kontrollutvalget, møte- og talerett i alle kommunale folkevalgte organ og står ansvarlig for all saksutredning til disse organene samt for at politiske vedtak blir iverksatt. Vanlig praksis i de fleste kommuner er at administrasjonssjefen i varierende grad delegeres oppgaver og avgjørelsesmyndighet av kommunestyret i saker av ikke-prinsipiell natur så langt disse ikke strider med kommunestyrets lovpålagte oppgaver. Dette har ført til at man i kommunene finner administrasjonssjefer med ulik grad av innflytelse og avgjørelsesmyndighet. Administrasjonssjefen vil som regel også ha anledning til å delegere ansvar videre til sine underordnede så lenge dette gjøres i henhold til de rammer som kommunestyret fastsetter. Som følge av det ble lagt opp til et mer markert skille mellom politikk og administrasjon ved endringene i kommuneloven på 90-tallet ble timeglassmodellen fremhevet som et ideal for å sikre at det er politikerne som vedtar politikk mens administrasjonen står for saksutredninger og iverksettelse av politikken. I timeglassmodellen fremstår ordfører og administrasjonssjefen som de eneste kontaktpunktene for å sikre et tydelig skille mellom hvem som driver med politikk og hvem som driver med administrasjon. Utfordringene med timeglassmodellen har vist seg å være at folkevalgte til tider kan oppleve det som problematisk å ikke bli involvert i en sak før den er ferdig utredet fra administrasjonens side da dette kan oppleves som at det er mindre rom for påvirkning og politikkutforming. 4 En del kommuner praktiserer i dag stadig større grad av involvering av 3 St. meld. nr. 33 ( ). Eit sterkt lokaldemokrati. Kommunal og regionaldepartementet. 4 Ringkjøp, Hans-Erik., Folkestad, Bjørn., Offerdal, Audun og Aars, Jacob Demokrati heile vegen Gode styringsgrep og metodar for folkevalte. Rapport. Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnstudier. Side 6 av 45 Side26

27 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell politikere tidligere i saksprosessene, for eksempel gjennom bruken av kommunestyrekomiteer, eller ved å åpne for tettere kontakt mellom politikere og administrasjon. Spesielt i kommuner hvor sistnevnte modell benyttes vil det være viktig å ha klare retningslinjer for hvordan slik kontakt og samhandling skal struktureres for at ikke skillet mellom hvem som driver politikk og hvem som driver administrasjon i kommunen skal bli uklart Formannskapsmodellen Helt siden 1837 har man hatt ulike versjoner av lokalt selvstyre med kommunestyre og formannskap i norske kommuner. Dagens modell legger til rette for at kommunene kan organisere seg på forskjellige måter ut i fra lokale behov og forutsetninger, men det er visse organ som er lovpålagte og som enhver kommune dermed må ha: Kommunestyre fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet gjelder lov eller delegeringsvedtak. Medlemmene velges av og blant kommunens innbyggere. Formannskap er lovpålagt å behandle og legge frem innstilling til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Medlemmene velges blant kommunestyrets medlemmer. Ordfører og varaordfører skal velges blant formannskapets medlemmer. Administrasjonsutvalg partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Sammensettes av representanter for kommunen som velges av kommunestyret og representanter for de ansatte. Kontrollutvalg forestår løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen. Medlemmene velges av kommunestyret og minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Medlemmer av kontrollkomiteen kan ikke være medlem av kommunestyrekomiteer, andre kommunale nemder med avgjørelsesmyndighet eller være ansatt i kommunen. Valgstyre ansvarlig for alle forberedelser og gjennomføring av valg. Velges av kommunestyret. Eldreråd rådgivende organ som skal ha til behandling alle saker som angår levekår for eldre. Kommunestyret avgjør hvor mange medlemmer eldrerådet skal ha, men pensjonistforeninger har rett til å komme med framlegg om medlemmer til rådet. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Råd for funksjonshemmede kommuner er lovpålagt å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikra åpen, bred og tilgjengelig medvirkning med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunestyret vedtar mandat og sammensetning av rådet, men organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen har rett til å komme med framlegg om medlemmer til rådet. Frem til starten av 90-tallet ble hovedutvalgsmodellen praktisert i tilnærmet alle norske kommuner, med fire utvalg som ofte dekket sektorene undervisning, helse- og sosial, kultur og tekniske saker. 5 Videre var det mulig å opprette tilleggsutvalg om det var identifisert et behov for dette. Siden den gang er det gjort flere revideringer av kommuneloven 6,7, hvilket gjør at hver 5 Hovik, Sisslel og Stigen, Inger Marie Kommunal organisering 2008 Redegjørelse for kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase. NIBR-rapport 2008:20. 6 Lenge var alle kommuner pålagt å ha et fast utvalg for plansaker, men etter endringer i plan- og bygningsloven i 2008 falt dette bort og kommunene kan nå selv avgjøre i hvilket politisk organ plansaker skal behandles. Side 7 av 45 Side27

28 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell kommune nå står fritt til å opprette forskjellige typer underliggende organ for å håndtere ulike politiske saker og selv velge medlemmer til disse organene: Faste utvalg utvalg med ansvar for deler av den kommunale virksomheten. Kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Kommunestyrekomiteer saksforberedende organ til kommunestyret. Har ikke avgjørelsesmyndighet. Ad hoc-komiteer - til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Slik komité kan også tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. Styre for institusjon styre for kommunal institusjon. Kan tildeles myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kommunedelsutvalg utvalg for deler av kommunen. Kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov. Oversikten i Tabell 2 er basert på den nasjonale organisasjonsdatabasen for kommuner og fylkeskommuner og viser hvordan utvalg- og komiteorganisering har endret seg i norske kommuner i perioden Tabell 2: Kommunenes utvalg- og komitéorganisering Organisering Faste politiske utvalg 100% 100% 84,7% 76,9% 81,8% - med avgjørelsesmyndighet 89,8% 90,6% 88,2% 90,5% 88,4% - uten avgjørelsesmyndighet 10,2% 9,4% 11,8% 9,5% 11,6% Kommunestyrekomiteer ,5% 11% Ad hoc-komiteer (ingen faste utvalg/komiteer) - - 2,6% 7,4% 8,7% Ingen utvalg/komiteer ,6% 7,7% 7,2% Kilde: NIBR 2012 Endringene i kommuneloven reflekteres i antallet kommuner som har gått bort fra utvalgsmodellen i løpet av de tre siste valgperiodene. Frem til 2000 hadde alle norske kommuner faste politiske utvalg, hvorav de fleste utvalg (90,6 % i 2000) hadde avgjørelsesmyndighet. I 2004 var antallet kommuner med faste utvalg gått ned til 84,7 % og i 2008 var dette ytterligere redusert til 76,9 %. Oppgangen i antall faste utvalg i inneværende valgperiode til 81, 8 % kan muligens tolkes til at det blant noen kommuner har vært et ønske om endring og retur til utvalgsmodellen. Etter lovendringen om opprettelsen av kommunestyrekomiteer kom i 2007 har dette blitt det mest populære alternativet til utvalgsmodellen. I 2008 oppga 9,5 % av kommunene at de brukte kommunestyrekomiteer og tilsvarende tall fra 2012 var på 11 %. Det kan antas at disse tallene er noe høyere enn det som er reelt da man har erfart at det ikke alltid er klarhet i hvorvidt kommunens begrepsbruk omfatter kommunestyrekomiteer slik de er definert i kommunelovens 10a 7 Endringer i kommuneloven i 2007 åpnet for at kommuner kan opprette kommunestyrekomiteer som saksforberedende organ til kommunestyret. Side 8 av 45 Side28

29 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell eller om det er snakk om utvalg som har beholdt gamle navn etter omorganiseringer i kommunen 8. Av kommuner som ikke har noen faste utvalg eller komiteer ser vi at dette har ligget stabilt på rundt 15 % siden Av dette har man sett en økning i bruken av ad hoc-komiteer til 8,7 % i 2012 og en gradvis nedgang i kommuner som oppgir at de har en styringsmodell uten noen form for utvalg og komiteer med andre ord en modell kun bestående av lovpålagte organ til 7,2 % i Gitt friheten til å organisere kommunens politiske styring etter lokale behov finnes det mange forskjellige modeller blant norske kommuner, men disse har i stor grad utspring i tre organisasjonsmodeller fordelt etter formål, funksjon eller område, lansert av Kommunenes Sentralforbund i I en modell med formålsorganisering opprettes det utvalg eller komiteer med oppgaver fordelt etter kommunens tjenestesektorer på sammen måte som i hovedutvalgsmodellen. Kommunene har selv anledning til å kombinere sektoroppgaver i utvalg etter eget behov slik som oppvekst og levekår, helse og omsorg eller natur og miljø. I en modell med funksjonsorganisering opprettes det utvalg eller komiteer med oppgaver på tvers av tjenestesektorene fordelt etter oppgavetyper som driftsoppgaver, utviklingsoppgaver og forvaltningsoppgaver. Områdeorganisering er gjeldende i kommuner som har valgt å organisere seg med kommunedelsutvalg, hvor alle saker innenfor definerte saksområder og som vedrører et definert geografisk område, legges inn under det tilhørende kommunedelsutvalget. Oversikten i Tabell 3 viser de ulike styringsmodellene norske kommuner har valgt å organisere seg etter samt hvordan dette har utviklet seg i årene 2000 til Tabell 3: Spesialiseringsprinsipp for inndeling av utvalg i kommunene Prinsippmodell Formålsmodell, trad. hovedutvalg 13,1% 3,5% 3,5% 4,1% Formålsmodell, andre typer 59,4% 35% 34% 38,4% Funksjonsmodell 25,6% 36,2% 34,6% 41,2% Modell med ett utvalg - 4,4% 7,8% 11,9% Andre modeller 1,9% 5,6% 5,3% 0,7% Ingen faste utvalg - 15,4% 15% 4,4% Kilde: NIBR I denne oversikten ser vi at flere og flere kommuner har valgt å organisere seg etter en funksjonsmodell (41,2 % i 2012) mens antallet kommuner organisert etter formålsmodell, enten den tradisjonelle med hovedutvalg (4,1 % i 2012) eller egendefinerte varianter av utvalg eller komiteer har gått ned (38,4 % i 2012). Det er også verdt å merke seg at stadig flere kommuner har valgt en modell med kun ett utvalg Overgang til mer strategisk styring Et tydelig trekk i utviklingen har vært å styrke den strategiske styringen av kommunene. Det klare skillet mellom politikk og administrasjon eksemplifiseres ved at politikerne trekker opp de brede linjene og staker ut kursen for kommunen gjennom å håndtere overordnet planlegging og prinsipielt 8 Hovik et al, Kommunenes Sentralforbund Kommunen i 90-åra. Nye organisasjonsmodeller - nye politiske og administrative roller. Hovedrapport. Oslo: Kommuneforlaget. Side 9 av 45 Side29

30 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell viktige saker. Dette var blant annet et av hovedformålene med innføringen av kommunestyrekomiteer hvor man ønsket å skape et klarere politisk ansvarsforhold gjennom å tydeliggjøre den sentrale rollen til politikerne i kommunale avgjørelsesprosesser og å skape et markert skille mellom politikk og administrasjon. Samtidig som denne dreiningen mot mer strategisk styring av norske kommuner har gjort seg gjeldende i omorganiseringer av de politiske modellene har man sett en nedgang i antall representanter i kommunestyrer og formannskap på landsbasis, vist i Tabell 4. Tabell 4: Representasjon i kommunenes politiske organ. Representasjon i politiske organ Antall kommunestyrerepresentanter 29,7 29,1 28,2 25,7 25,5 25,1 Antall formannskapsmedlemmer 7,6 7,5 7,4 7,5 7,5 7,4 Kilde: NIBR 2012 I kommuneloven er det fastsatt hvor mange medlemmer et kommunestyre minst må ha, basert på antall innbyggere i kommunen 10. For formannskap er minimumsantallet satt til 5 medlemmer uavhengig av kommunens størrelse. Utover disse minimumskravene er det opp til kommunene selv å avgjøre hvor mange representanter disse organene skal ha. Den største nedgangen ser man i antall kommunestyremedlemmer. Blant formannskapsmedlemmene har ikke nedgangen vært like stor, med en reduksjon på kun 0,2 medlemmer i samme periode. Ser man på antallet møter og saksmengde i de samme organene vist i tabell 5 kommer det frem at også dette har gått ned over de siste fem valgperiodene. Den største endringen ser man blant formannskapene hvor antallet møter har gått ned fra 20,7 i 1995 til 14,6 i 2011 og spesielt antallet saker som har gått ned fra 210,1 i 1995 til 114,1 i For kommunestyrene er ikke nedgangen i møter og antall saker like stor, men fortsatt merkbar. Nedgangen vist i tabellen kan nok til en viss grad forklares med at i de kommuner hvor man følger en utvalgsmodell har utvalgene blitt delegert større avgjørelsesmyndighet og/eller gjør innstillinger av saker som går direkte til kommunestyret og ikke via formannskapet. Videre har økt delegering av ansvar til administrasjonssjefen nok også påvirket saksmengden for begge organer. 10 Kommuneloven 7 nr. 2 Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med: a. ikke over innbyggere, minst 11 b. over 5 000, men ikke over innbyggere, minst 19 c. over , men ikke over innbyggere, minst 27 d. over , men ikke over innbyggere, minst 35 e. over innbyggere, minst 43. Side 10 av 45 Side30

31 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Tabell 5: Antall møter og saker i kommunestyret og formannskapet Antall møter i kommunestyre 9,7 9,6 8,9 9,1 9 - formannskap 20, ,4 15,6 14,6 Antall saker i - kommunestyre 124,9 117,2 105,9 111,7 108,4 - formannskap 210, ,5 125,2 114,1 Kilde: NIBR Parlamentarisk modell I en parlamentarisk modell vil ordningen med administrasjonssjef falle bort til fordel for et kommuneråd som øverste ledelse av kommunens administrasjon. Dette kommunerådet velges av flertallet i kommunestyret og er avhengig av kontinuerlig tillit. I motsetning til formannskapsmodellen der formannskapet er valgt for hele valgperioden kan kommunestyret i en parlamentarisk modell når som helst avsette et kommuneråd om flertallet i kommunestyret krever det. Hovedformålet med kommunal parlamentarisme er en ansvarliggjøring av politikken som føres ved at kommunerådet står ansvarlig for administrasjonen og dermed for saksutredningen ovenfor kommunestyret 11. Kommunerådet blir da pliktig å komme med korrekt informasjon til de folkevalgte på samme måte som administrasjonssjefen i formannskapsmodellen. Et annet viktig poeng som følger av direkte kontakt mellom politikere og administrasjon blir synliggjøringen av de politiske alternativene i kommunen ovenfor velgerne da det er større avstand mellom partier i posisjon og opposisjon enn det er i en formannskapsmodell som er mye mer konsensusorientert. Kommunal parlamentarisme i Norge har så langt kun blitt utprøvd i tre bykommuner og fire fylkeskommuner selv om diskusjonen om omlegging til parlamentarisme har vært og er en gjentagende diskusjon i et stort antall kommuner. Det er gjort flere studier på effekten av innføring av kommunal parlamentarisme og spesielt rapporten skrevet at Universitet i Nordland på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet i er interessant da den tar for seg og samler tidligere forskning på temaet og gir en vurdering av hvilken innvirkning praktiseringen av parlamentarisk styringsform har hatt så lang. I korte trekk konkluderer rapporten med at de parlamentariske modellene har virket som forutsatt med tanke på økt folkevalgt styring, ansvarliggjøring av politiske beslutninger og at skillelinjene i politikken har blitt klarere. Det ble også vist til at flertallet av politikerne i byene og fylkeskommunene med parlamentarisme ønsket å beholde styringsformen. På den andre siden kommer rapporten også med en del kritiske vurderinger som er verdt å merke seg for mindre kommuner som vurderer å innføre parlamentarisme. Et første punkt er at opposisjonen i stor grad føler seg tilsidesatt og at by- eller fylkesrådet har for mye makt. Videre er systemet mer lukket enn det er i et formannskapsbasert system, noe som gjør det vanskelig for både opposisjon og offentligheten å få innsyn i rådets arbeid. En tredje ulempe som påpekes er at parlamentarisme er en dyrere styringsform enn formannskapsmodellen, og det er vanskelig å gjøre praktiseringen rimeligere uten at det enten går utover kapasitet eller demokrati. 11 Kommunal og regionaldepartementet, Det lokale folkestyret i endring? Om deltaking og engasjement i lokalpolitikken. NOU. 2006, Oslo: Departementenes servicesenter, Saxi, Hans Petter., Bukve, Oddbjørn., Gjertsen, Arild., Gustavsen, Annelin og Langeland Arthur Parlamentarisme i norske byer og fylkeskommuner i sammenlignende perspektiv. UiN-rapport nr Side 11 av 45 Side31

32 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell 3. Faktabeskrivelse Askøy kommunestyre består av 35 representanter og følger formannskapsprinsippet med hovedutvalg på samme måte som det store flertallet av norske kommuner. Fra 1995 til hadde Askøy en politisk modell med formannskap og tre komiteer (Komite for kultur, Komite for helse- og sosial og Komite for teknikk og miljø) underlagt kommunestyret. Disse komiteene var i realiteten å regne som faste utvalg da de var opprettet etter kommunelovens 10 med delegert avgjørelsesmyndighet. Etter endringen i kommuneloven 2007 formaliserte Askøy derfor benevningen fra å omtale dem som komiteer til utvalg. Foruten en formalisering fra komite til utvalg ble Komite for oppvekst og kultur slått sammen med Komite for helse- og sosial. Disse dannet Utvalg for oppvekst og levekår (UOL)mens Komiteen for teknikk og miljø ble videreført i Utvalg for teknikk og miljø (UTM). Dagens politiske organisering i kommunen er presentert i Figur 1. For nærmere beskrivelse av den politiske styringsmodellen viser vi til vedlegg 2. Figur 1: Politisk organisering i Askøy kommune Kommunestyret Ungdommens kommunestyre 35 medlemmer Ordfører 14 medlemmer Formannskapet Kontrollutvalg 11 medlemmer 5 medlemmer Administrasjons utvalg Valgnemnda medlemmer 11 medlemmer Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø 11 medlemmer 11 medlemmer 3.1. Avgjørelsesmyndighet i dagens politiske styringsmodell Avgjørelsesmyndighet handler om evnen og viljen til å ta beslutninger til rett tid og på rett sted, samtidig som det dreier seg om å ha evnen og muligheten til å følge opp vedtatte mål og 13 Jfr. vedtak i kommunestyret den , saksnr. 07/768 Side 12 av 45 Side32

33 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell prioriteringer. Når vi studerer avgjørelsesmyndighet ser vi også på de folkevalgtes reelle innflytelse over kommunens handlinger, åpenhet og offentlighet og om mindretallets rett til deltakelse i beslutningsprosessen. Et velfungerende demokrati handler om at det er lagt til rette for åpne diskusjoner der det er rom for uenighet og opposisjon. Uten konflikt hadde vi ikke hatt behov for politikk og politikere Kommunestyret Gjennom samtalene kommer det frem at det stort sett er enighet om at møtegjennomføring og oppmøtet i kommunestyret fungerer tilfredsstillende. Selv om de fleste opplever at møtene er preget av god møtekultur, med rom for diskusjon og uenighet er det enkelte som opplever at takhøyden kunne vært høyere. Det blir understreket at flertallet legger vekt på å finne frem til brede kompromisser i de store og prinsipielle sakene, og at dette er en styrke. Det er imidlertid flere som opplever at de politiske debattene foregår i utvalgene og i mindre grad i kommunestyret. Flere nevner at de hadde foretrukket mer politiske meningsbrytninger og mer reell avgjørelsesmyndighet i kommunestyret enn det som er tilfellet i dag. Enkelte opposisjonspolitikere er opptatt av at de får sakene sent og at de ikke har tilstrekkelig tid til å sette seg inn i dem. Normalt sendes sakene til representantene åtte dager før møtene, men det hender at enkelte saker ettersendes og/eller først blir forelagt i møtet Formannskapet Det er stor enighet blant respondentene om at formannskapet fungerer tilfredsstillende når det gjelder møtegjennomføring, oppmøte og det oppfattes stort sett å være åpenhet og rom for uenighet og diskusjoner. Saksmengden oppleves å være overkommelig. Samtalene viser imidlertid stort engasjement rundt spørsmålet om formannskapet burde revitaliseres og gis mer avgjørelsesmyndighet. Det understrekes av flere at det politiske ansvaret knyttet til enkelte sektorer er utydelig og fragmentert. Ett eksempel som trekkes frem i flere sammenhenger er samferdselssektoren. Det er en rekke enheter som er involvert i samferdselsspørsmål i kommunen; Utvalg for teknikk og miljø (UTM), en egen samferdselsgruppe, det kommunale aksjeselskapet Askøyveiene AS og det regionale samarbeidet Sambandet Vest AS. Videre har kommunen én representant i det private aksjeselskapet Sambandet Sotra/Øygarden, Bergen AS. Med andre ord er det mange instanser hvor samferdsel er et politisk tema, men representasjonen i disse organene er delt mellom flere politikere uten at det er noen i formannskapet som har et definert ansvar for helhetlig oppfølging. Flere er inne på muligheten for å gi formannskapets medlemmer større sektoransvar for på den måten å skape større kontinuitet og sammenheng mellom utvalgene, øvrige instanser og formannskapet Formannskapets arbeidsutvalg Formannskapets arbeidsutvalg består av ordfører, varaordfører, gruppeleder for det største opposisjonspartiet og rådmann. I delegasjonsreglementet er utvalget definert som et samarbeidsråd under ledelse av rådmannen der aktuelle saker forutfor politisk behandling kan drøftes. Utvalget har ingen avgjørelsesmyndighet. Det er ikke utarbeidet eget reglement utover omtalen i delegasjonsreglementet. Arbeidsutvalget møtes ved behov og blir ansett som en nyttig møteplass av de som er involvert. Det blir vektlagt at det er en styrke at opposisjonen deltar i disse møtene. Enkelte politikere som ikke deltar i utvalget har etterlyst større åpenhet omkring utvalgets arbeid Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er et lovpålagt partssammensatt utvalg opprettet med hjemmel i kommuneloven 25. Utvalgets formål fremgår av delegasjonsreglementet. Det skal sikre de ansattes medinnflytelse i saker av overordnet og prinsipiell karakter og som angår forholdet mellom 14 Offerdal, Audun Den politiske kommunen. Det norske samlaget. Side 13 av 45 Side33

34 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell kommunen som arbeidsgiver og kommunens ansatte. Formannskapets 11 medlemmer utgjør kommunens (arbeidsgiversidens) representanter i administrasjonsutvalget. Arbeidstakersiden har fire representanter og pekes ut i samsvar med Hovedavtalens bestemmelser. Ordfører og varaordfører er leder og nestleder. I følge delegasjonsreglementet skal det holdes møter når ordfører eller minimum tre medlemmer krever det. I 2014 ble det ikke avholdt møter i dette utvalget. Gjennom samtalene kommer det frem at verken arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden oppfatter at dette utvalget fungerer tilfredsstillende. Det uttrykkes frustrasjon over at dette ikke er et sted hvor medlemmene har reell påvirkningsmulighet. Mye av arbeidsgiveransvaret er delegert til rådmannen i henhold til 24 i kommuneloven. Etter manges mening bør det derfor tydeliggjøres hvilke saker som hører inn under Administrasjonsutvalgets ansvar og hvilke som hører inn under rådmannens ansvar. De tillitsvalgte opplever at de ofte kommer for sent inn i prosesser og er inne på om utvalget bør følge et årshjul slik at involvering skjer i rett tid Andre råd, utvalg og nemnder Vi har gjennom samtalene fått informasjon om at det er flere av rådene, utvalgene og nemndene som ikke fungerer optimalt i dag. Administrasjonsutvalget er allerede nevnt. Rådet for funksjonshemmede, som i likhet med Administrasjonsutvalget er lovpålagt, har også utfordringer. De mest velfungerende rådene synes å være kontrollutvalget, eldrerådet og klagenemnda. Det er trolig flere forhold som forklarer utfordringene. Den viktigste forklaringen synes å være manglende deltagelse fra medlemmenes side - både politikere og partsrepresentanter. Det blir også pekt på at rådene og nemndene opplever å ikke bli involvert der det er naturlig at de blir hørt. En av dem som ble intervjuet sa følgende: «Det er rett og slett ikke saker. Mye avhenger av leders evne til å løfte og følge opp saker. Det er en del saker som behandles i utvalgene som burde vært i behandlet i rådene. Mitt inntrykk er at rådene har blitt glemt». Det er flere som er inne på at årsmeldinger og budsjettet bør forelegges rådene. Videre mener flertallet av de som vi har snakket med at antallet råd, utvalg og nemnder med fordel kunne vært redusert. Et tilleggspoeng som blir påpekt fra både administrasjonen og politikernes side er at det ofte er uklart hvilke administrative avdelinger råd, utvalg og nemder sorterer inn under Ungdommenes kommunestyre Ungdommenes kommunestyre består av 14 medlemmer og i samtalen med et utvalg av medlemmene formidles det at engasjementet jevnt over er greit, men at det varierer veldig med sakene. De opplever at det er stor variasjon i kunnskapsnivå og at de derfor ønsker veiledning, skolering og råd fra politikerne i kommunen. De har på eget initiativ innført en ordning hvor én av kommunestyrerepresentantene i kommunen overværer Ungdommenes kommunestyre. Dette er en ordning de synes fungerer godt. Flere av politikerne vi har hatt samtaler med tar på eget initiativ opp viktigheten av å stimulere til politisk engasjement blant unge, og ser på den måten behovet for å ha et velfungerende Ungdommenes kommunestyre Utvalgene Som tidligere nevnt gikk kommunen høsten 2007 (etter valget) over fra tre «komiteer» til to utvalg 15 til to sektorutvalg, henholdsvis Utvalg for oppvekst og levekår (UOL) og Utvalg for teknikk og miljø (UTM). Utvalgene er opprettet etter kommunelovens 10 og er å betrakte som faste utvalg med avgjørelsesmyndighet for alle prinsipielle saker innen sitt område, med unntak av saker som behandles av formannskap eller kommunestyre. Utvalgene kommer inn i saksbehandlingen etter at den administrative saksbehandlingen er sluttført. 15 Komité for oppvekst og kultur, komité for helse og sosial, komité for teknikk og miljø (planutvalg) Side 14 av 45 Side34

35 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Utvalg for oppvekst og levekår UOL har 11 medlemmer og dekker saker innen følgende fagavdelinger barnehage, skole, kultur og idrett, samfunnsmedisin, helse og omsorg, individ og levekår, NAV Askøy kommune, barn og familie. I samtalene kommer det frem synspunkter på at saksfeltet til UOL er omfattende og at sakene ofte er faglig krevende. I følge de som har blitt intervjuet er det engasjerte medlemmer i utvalget og det legges vekt på at alle skal få komme til orde. Det holdes normalt ti møter i året, møtetiden varierer, men tilsvarer ofte en arbeidsdag. Som følge av saksmengde og diskusjoner går møtene som regel ut over fastsatt møtetid. Møtene holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av kommunelovens 31. Rådmannen har møte-, tale- og forslagsrett i utvalgenes møter. Administrasjonens fagsjefer blir innkalt ved behov, gjerne der det er nødvendig å informere i konkrete saker. Det blir i liten grad benyttet ad-hoc-utvalg i UOL Utvalg for teknikk og miljø UTM består også av 11 medlemmer og skal behandle saker fra fagavdelingene Teknisk og Areal og samfunnsplan. Ansvarsområdet dekker eksempelvis vedtak av planprogram, mindre endringer i kommuneplanens arealdel, mindre reguleringsplaner som er i samsvar med kommuneplanens arealdel, byggesaker, miljøvern, renovasjon, samferdsel, vann og avløp og landbrukssaker. Videre behandler utvalget klagesaker, herunder dispensasjonssaker, jfr. plan- og bygningsloven kapittel 19, jfr Utvalget møtes normalt ti ganger i året og holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av kommunelovens 31. Rådmannen har delegert møte- og talerett til fagsjefene for de to aktuelle fagavdelingene. Det fremgår av samtalene at det er hyppig kontakt mellom leder for UTM og fagsjefene. I UTM har de etablert et arbeidsutvalg som består av tre representanter fra utvalget; leder (FRP), nestleder (H) og opposisjon (AP). Disse har mekleroppgaver i vanskelige saker som kommer til utvalget. I kartleggingen kommer det frem at arbeidsutvalget i flere tilfeller har forhandlet med parter i saker og kommet fram til løsninger. Det er ulike oppfatninger av hvor hensiktsmessig denne arbeidsformen er. Enkelte mener at dette er effektivt, andre påpeker at det går ut over involveringen av de øvrige medlemmene i UTM da sakene ikke alltid får en reell politisk behandling i utvalgsmøtene. Kartleggingen og intervjuene viser at mesteparten av dette utvalgets arbeid går med på å behandle klagesaker generelt og klager på dispensasjonssøknader spesielt. Som en del av dette går det mye tid med til befaringer og omfattende behandling av enkeltsaker. Våre analyser viser at man i løpet av perioden har behandlet 236 klagesaker, hvorav 44 % av kommunens vedtak ble omgjort etter politisk behandling. Grenseflatene mellom utvalgene oppfattes å være tydelige. Det er sjelden problemer eller usikkerhet knyttet til sakenes tilhørighet. Vi observerer at det i UOL er tre utvalgsmedlemmer og i UTM ett utvalgsmedlem som ikke er folkevalgte representanter i kommunestyret, det er også ett av partiene i kommunestyret som verken er representert i UOL eller UTM. Det faktum at kommunen ikke praktiserer gjennomgående representasjon i utvalgene er noe flere tar opp og ser på som en svakhet Forholdet mellom politisk og administrativt nivå i dagens styringsmodell Kommuneadministrasjonen følger prinsippet om fullført saksbehandling, jfr. delegasjonsreglementets 4 vedrørende forberedelse av saker til kommunestyret. Fullført saksbehandling innebærer at saken er fullstendig belyst før behandling i det første politiske organet. En samlet administrasjon står bak fremlegget og rådmannen er ansvarlig for alle forslag til vedtak. I følge delegasjonsreglementet kan administrasjonen i tyngre saker legge frem delinnstillinger, problemnotater som innspill til politisk debatt. Slike notater skal være ikkekonkluderende i formen. Side 15 av 45 Side35

36 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Politikerne uttrykker generelt tilfredshet med kommuneadministrasjonens saksfremlegg. Stort sett blir det sagt at de er faglig godt forankret og får frem sakens alternativer, hovedpoenger og veivalg. Det er imidlertid flere som etterlyser grundigere konsekvensvurderinger og at det har blitt gitt tilbakemelding om det til administrasjonen ved en del anledninger. Det blir av flere nevnt at saker har en tendens til å bli utsatt dersom politikerne har spørsmål til saken. I de tilfeller politikerne ber om tilleggssvar, gis dette i form av et notat, som et supplement til saken. Kommuneadministrasjonen gir uttrykk for gjensidig tillit mellom politisk og administrativt nivå. Det blir imidlertid pekt på noe varierende rolleforståelse blant politikerne. Dette gjelder særlig forståelsen av når en sak er administrasjonens ansvar og når den går over til å bli politikernes ansvar. Enkelte mener at politikerne kan ha en tendens til å «bevege seg over på rådmannens banehalvdel». Det går også frem at enkelte politikere tar direktekontakt med fagsjefene i administrasjonen, uten å gå via rådmannen. I de fleste tilfeller er dette avklart gjennom subdelegering fra rådmann. Kommunen tilbyr ikke kurs eller skolering utover kurset som arrangeres ved inngangen til hver periode, i regi av KS. Flere av politikerne som vi har snakket med kunne vært interessert i mer skolering, blant annet om politikerrollen. Det blir under samtalen med administrasjonen klart at de opplever at det politiske engasjementet er forskjellig avhengig av om det er snakk om UOL-området eller UTM-området. Administrasjonen opplever at politikerne generelt har større oppmerksomhet rettet mot UTM-området enn mot UOLområdet. Generelt er det etterspørsel fra administrasjonen etter mer strategisk styring og tydeligere retning innen de ulike sektorområdene. Særlig nevnes skole, barnehage og helse. Samtlige av de som ble intervjuet ga uttrykk for at det politiske sekretariatet fungerer svært tilfredsstillende. Ingen har noe å utsette på deres arbeid Saksmengde og belastning på politikere i dagens styringsmodell I Askøy besittes 98 politiske verv og 105 representantverv. Hvordan disse vervene fordeles går frem av vedlegg 4. I oversikten nedenfor i Tabell 6 vises antall møter i noen utvalgte styrer, råd og utvalg i kommunen i perioden 2012 til Tabell 6: Antall møter i Askøy kommunes styrer, råd og utvalg Styrer, råd og utvalg Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget UOL UTM Kontrollutvalget Valgnemnda Likestillings- og mangfoldsutvalget Flerkulturelt råd Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Vilt og innlandsfiskenemnd Kilde: Askøy kommune Side 16 av 45 Side36

37 Antall møter Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Når det gjelder møtehyppighet i kommunestyret og formannskapet ligger Askøy på linje med hva som var landsgjennomsnittet i 2011 med 9 og 14,6 møter i året 16. I Figur 2 viser vi gjennomsnittlig antall møter i ulike lovpålagte styrer, råd og utvalg i perioden 2012 til 2014 for Askøy, Stjørdal og Sola. Vi ser at Stjørdal skiller seg fra de øvrige to kommunene med et høyere antall møter i de fleste av styrene, rådene og utvalgene som er tatt med i sammenligningsgrunnlaget. Askøy kommune har i gjennomsnitt færre møter i Administrasjonsutvalget og Rådet for funksjonshemmede sammenlignet med de andre to kommunene. Figur 2: Gjennomsnittlig antall møter i ulike lovpålagte styrer, råd og utvalg i perioden 2012 til 2014 for Askøy kommune, Stjørdal kommune og Sola kommune Kommunestyret Formannskapet Adm.utvalget Eldrerådet Rådet for funksj.hemmede Askøy kommune Stjørdal kommune Sola kommune Kilder: Jupiter System Partner AS, e-link og Askøy kommune I flere av samtalene går det frem at de politiske representantene opplever at saksmengden er stor og at det sjelden blir tid til å sette seg godt nok inn i sakene. Videre opplever mange at det er vanskelig å holde oversikt over status i saker som har vært oppe til behandling. Når vi analyserer saksmengden i de ulike styrene, rådene og utvalgene i de tre kommunene ser vi noen utslag som bekrefter det som ble formidlet i intervjuene og som vi ønsker å kommentere. Askøy har i gjennomsnitt flere saker per kommunestyremøte, formannskapsmøte, UTM-møte og UOL-møte enn de to andre kommunene. Samlet saksmengde i kommunestyret i 2012 var 159 saker 17. I 2014 var saksmengden 179, som vil si 13 % økning. Det ble beskrevet i kapittel 2 at landsgjennomsnittet for kommunestyresaker var stadig nedadgående og på totalt 108 saker, riktignok i Av Figur 3 ser vi at kommunestyret i Askøy behandlet i gjennomsnitt 20 saker per møte i De politiske sakene utgjorde 79 % av saksmengden, referatsakene utgjorde det resterende. Både saksmengden og antallet møter var noe lavere i Derfor blir gjennomsnittlig antall saker per møte det samme som i Forholdet mellom politiske saker og referatsaker har vært tilnærmet likt i hele perioden. 16 NIBR 2012: Det totale antallet saker inkluderer både politiske saker og referatsaker. Side 17 av 45 Side37

38 Antall saker Antall saker Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Figur 3: Antall saker per møte i kommunestyret (gjennomsnitt) Kommunestyret i Askøy Kommunestyret i Sola Kommunestyret i Stjørdal Gjennomsnitt Kilder: Jupiter System Partner AS, e-link og Askøy kommune Som vist i Figur 4 var samlet saksmengde i Askøys formannskap på 286 saker i 2014, en økning på 17 % fra 2012, både mengden politiske saker og referatsaker økte i perioden. Til sammenligning ble saksmengden i formannskapet i Sola redusert med 20 % i perioden. Landsgjennomsnittet på formannskapsaker var på 114 saker i Figur 4: Antall saker per møte i formannskapet (gjennomsnitt) Formannskapet i Askøy Formannskapet i Stjørdal Formannskapet i Sola Gjennomsnitt Kilder: Jupiter System Partner AS, e-link og Askøy kommune Side 18 av 45 Side38

39 Antall saker Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Figur 5 viser at UOL i 2014 behandlet 365 saker, hvorav henholdsvis 158 politiske saker og 207 referatsaker. Også her ser vi en økning antall saker i perioden fra 2012 til i dag. Samlet har saksmengden økt med 16 %, hvor referatsakene har hatt størst økning med 20 %, mens de politiske sakene har økt med 10 %. I 2014 behandlet UOL 41 saker per møte, det vil si dobbelt så mange saker som gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Den lave saksmengden i Askøy i 2013 skyldes betydelig færre referatsaker i UOL dette året. Figur 5 Antall saker per møte innen UOL-området i Askøy kommune, Stjørdal kommune og Sola kommune (gjennomsnitt) UOL i Askøy Tilsvarende utvalg i Sola** Tilsvarende utvalg i Stjørdal* Gjennomsnitt Kilder: Jupiter System Partner AS, e-link og Askøy kommune * Tilsvarende utvalg i Stjørdal kommune er Utvalg for kultur, næring og miljø og Utvalg Levekår (tidligere komite Oppvekst og komite Omsorg) ** Tilsvarende utvalg i Sola kommune er Utvalg for kultur, Utvalg for levekår og Utvalg for oppvekst Når vi analyserer sakslisten for UOL fra 2012 til 2014 finner vi at det er flest saker innen oppvekst og levekårsområdet med ca.180 saker og ca.130 saker innen helse og omsorgsområdet. I motsetning til Askøy, hvor UTM er delegert klagesaksbehandling av dispensasjonssaker, har Stjørdal og Sola delegert all klagesaksbehandling til kommunens klagenemnd. Vi har ikke hatt tilgang til statistikk på antall klagesaker vedrørende byggesaker i Stjørdal og Sola. Det er derfor vanskelig å sammenligne kommunene. Men derimot ser vi at saksmengden i tilsvarende instans som UTM i disse kommunene er betydelig lavere, noe som til en viss grad kan skyldes fraværet av klagesaker. Dette illustreres i Figur 6. UTM behandlet nær 600 saker i av disse var politiske saker, 223 var referatsaker. Fra 2012 til 2014 har saksmengden økt med 84 %. Det er særlig referatsakene som har økt (159 %), men det er også en betydelig økning i de politiske sakene (57 %). Side 19 av 45 Side39

40 Antall saker Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Figur 6: Antall saker per møte innen UTM-området i Askøy kommune (UTM), Stjørdal kommune (Komite Plan) og Sola kommune (Utvalg for arealsaker) Klagesaksbehandling foretas av egen klagenemnd i Stjørdal og Sola (gjennomsnitt) UTM Komite Plan Utvalg for arealsaker Gjennomsnitt Kilder: Jupiter System Partner AS, e-link og Askøy kommune 3.4. Kostnadsfordeling og godtgjørelser Som en del av kartleggingen har vi sett på kostnadene knyttet til politisk styring i Askøy. Regnskapstall fra KOSTRA-databasen viser at utgiftene til politisk styring i Askøy i 2013 var på 6,75 mil. kr netto. Disse tallene inkluderer alle utgifter knyttet til den praktiske driften av kommunens politiske apparat slik som møteavvikling, partistøtte og godtgjørelser til folkevalgte. I tillegg til dette tilkommer en kostnad på 3,35 mill. kr. netto 18 i lønnsutgifter til det politiske sekretariatet, hvilket tilsier at kommunens totale utgifter til politisk styring i 2013 var på 10,1 mill. kr. netto. Sammenligner vi driftsutgiftene med resten av kommunene i Hordaland, slik som vist i Tabell 7, ser vi at Askøy har blant de lavest utgiftene hvis man ser disse som prosent av de totale driftsutgiftene i kommunene. Tabell 7: Driftsutgifter til politisk styring i % av utgifter til administrasjon og styring i kommunene Kommune Antall folkevalgte Innbyggere Fedje 3,59 % 2,78 % 2,68 % Modalen 2,06 % 1,73 % 1,74 % Granvin 1,35 % 1,92 % 1,56 % Samnanger 0,84 % 0,91 % 1,54 % Ulvik 1,72 % 1,51 % 1,50 % Sveio 1,36 % 1,27 % 1,48 % Eidsfjord 1,63 % 1,68 % 1,40 % Jondal 1,29 % 1,64 % 1,39 % Bruttotall fra kommunens regnskap på kr justert for arbeidsgiveravgift, pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger Side 20 av 45 Side40

41 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Kommune Antall folkevalgte Innbyggere Austrheim 1,56 % 0,93 % 1,04 % Etne 1,11 % 1,12 % 1,01 % Fitjar 0,96 % 0,95 % 0,94 % Sund 1,05 % 1,05 % 0,94 % Masfjorden 1,58 % 1,07 % 0,89 % Tysnes 0,96 % 0,89 % 0,89 % Radøy 1,45 % 0,93 % 0,80 % Austevoll 0,62 % 0,71 % 0,80 % Ullensvang 0,92 % 0,88 % 0,78 % Fusa 0,96 % 0,92 % 0,77 % Øygarden 1,03 % 0,83 % 0,75 % Vaksdal 0,88 % 0,68 % 0,73 % Meland 1,44 % 0,77 % 0,63 % Odda 0,71 % 0,65 % 0,61 % Osterøy 1,26 % 0,55 % 0,58 % Fjell 0,53 % 0,52 % 0,54 % Kvinnherad 0,58 % 0,61 % 0,53 % Bømlo 0,61 % 0,54 % 0,52 % Lindås 0,82 % 0,48 % 0,48 % Kvam 0,81 % 0,53 % 0,46 % Voss 0,43 % 0,39 % 0,44 % Os 0,49 % 0,44 % 0,41 % Bergen 0,33 % 0,34 % 0,40 % Askøy 0,47 % 0,40 % 0,40 % Stord 0,33 % 0,33 % 0,30 % Kilde: SSB Samtidig er sammenligningsgrunnlaget fra Hordaland ikke nødvendigvis det beste da fylket er preget av mange små kommuner med få innbyggere, og med en relativt høy andel folkevalgte representanter i kommunestyrene, utover det som er lovpålagt i kommuneloven. Sammenligner vi med Stjørdal og Sola får vi et mer reelt sammenligningsgrunnlag. Oversikten i Tabell 8 viser at Askøy har utgifter på et langt lavere nivå enn disse, både når det gjelder driftsutgiftene totalt 19 og for økonomisk kompensasjon til de folkevalgte. De lavere utgiftene per folkevalgt i Askøy skyldes at Stjørdal og Sola har flere folkevalgtrepresentanter i kommunestyret. Også utgiftene per innbygger er langt lavere i Askøy enn de to andre kommunene. Særlig interessant er det at forskjellen i driftsutgifter per innbygger er så store mellom Askøy og Sola til tross for tilnærmet likt innbyggertall Tallene inkluderer ikke lønnskostnadene for politisk sekretariat i kommunene 20 Askøy har innbyggere og Sola innbyggere i Side 21 av 45 Side41

42 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Tabell 8: Sammenligning av driftsutgifter til politisk styring i Askøy, Stjørdal og Sola (2013) Politisk styring (f100) Askøy Stjørdal Sola Driftsutgifter kr kr kr - økonomisk kompensasjon kr kr kr Prosent av totale driftsutgifter 0,40 % 0,69 % 0,64 % Driftsutgifter per innbygger 247 kr 448 kr 408 kr Driftsutgifter per folkevalgt kr kr kr Kilde: SSB Økonomisk kompensasjon til folkevalgte Utover de kostnader som er knyttet til den praktiske driften av kommunens politiske apparat har vi spesielt sett på hvordan systemet for godtgjørelser til de folkevalgte er lagt opp og hvordan ordningene oppleves fra de folkevalgtes side. I henhold til kommunelovens 41 og 42 har alle som har et kommunalt verv krav på dekning av utgifter og økonomisk tap samt arbeidsgodtgjørelse. Regler og satser for dette settes av kommunestyret i den enkelte kommune. I Askøy kommunes reglement for godtgjørelse til folkevalgte 21 skilles det mellom tre ulike hovedformer for kompensasjon: godtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste/omsorgslønn og frikjøp. I tillegg utbetales det også skyssgodtgjørelse til representanter med lang reisevei i henhold til kommunens regulativ. Vi har også i den videre fremstillingen valgt å sammenligne retningslinjene for godtgjørelse med tilsvarende ordninger i Stjørdal og Sola Godtgjørelse Godtgjørelser for ulike verv og roller i Askøy tildeles enten som en fastsatt sum eller som en andel beregnet ut i fra ordførerens godtgjørelse. I Askøy har kommunestyret vedtatt at ordførerens godtgjørelse er fastsatt til den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter 22 og reguleres i takt med denne. Varaordførers godtgjørelse er satt til 50 % av ordførerens godtgjørelse. For alle andre kommunale verv er det i reglementet spesifisert en godtgjørelse enten basert på en prosentsats av ordførerens godtgjørelse eller en fast møtepris. Tabell 9 viser en oversikt over hvordan kommunestyrene i Askøy, Stjørdal og Sola har fastsatt godtgjørelsen for ulike politiske verv. Tabell 9: Sammenligning av godtgjøringsreglement til folkevalgte i Askøy, Stjørdal og Sola Mottaker Askøy Stjørdal Sola Beløp som legges til grunn for Ordførers Ordførers 90 % av ordførers godtgjørelse utregning godtgjørelse godtgjørelse ( kr) Ordfører kr kr kr Varaordfører 50 % 80 % 50 % Medlemmer av - Kommunestyret 1 % 1 % 3 per møte - Formannskapet 6 % 3 % 15 % - Faste utvalg/komiteer 5 % 3 % Utvalg for arealsaker: 2,5 per møte Andre faste utvalg: 2 per møte 21 Reglement for godtgjørelse til folkevalgte Askøy kommune 22 Fra 1. mai 2014 er årlig fast godtgjørelse for stortingsrepresentantene kr per år. Side 22 av 45 Side42

43 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Mottaker Askøy Stjørdal Sola - Kontrollutvalg 5 % 10 % 2 per møte - Andre råd og utvalg 700 kr per møte Ledere Faste utvalg 6 % kr per år 2 % 1,5 per møte 10 % Utvalg for arealsaker: 15 % Kontrollutvalg 6 % 10 % 6 % Adm.utvalg Andre råd og utvalg Nestledere Faste utvalg Kontrollutvalget 900 kr per møte 900 kr per møte 6 % hvis denne fungerer som leder i 1/4 av møtene 6 % hvis denne fungerer som leder i 1/4 av møtene Møtegodtgjørelser - Vara kommunestyret 700 kr per møte - Vara formannskapet 700 kr per møte - Vara faste utvalg 700 kr per møte - Vara andre råd og utvalg 700 kr per møte 10 % 6 % Andre faste utvalg:10 % 2 % 2 per møte 10 % Utvalg for arealsaker: 3 per møte Andre faste utvalg: 2 per møte hvor leder har forfall 4 % 6 % Dersom et varamedlem deltar i minst 1/3 av utvalgets møter, har vedkommende rett til 50 % av utvalgets fastgodtgjørelse. Et varamedlem som deltar i minst 2/3 av møtene, har rett til fast godtgjørelse 3 per møte 3 per møte 1,5 per møte 1,5 per møte Partistøtte - Grunnbeløp per parti kr kr - Per partirepresentant 1 % kr kr - Gruppeledere Se frikjøp 10 % for de første ti mandater partiet har i kommunestyre 3 % fra og med det ellevte mandatet Annet Fast møtegodtgjørelse på 350 kr for alle møter som varer under tre timer og 500 kr per møte som varer over fem timer 5 % + frikjøp Kilder: Askøy kommune, Stjørdal kommune og Sola kommune Vi ser av oversikten at alle tre kommuner har valgt å legge ordfører godtgjørelse til grunn for prosent- eller promilleutregning av de resterende godtgjørelsene, med unntak av de tilfeller der det er spesifisert konkrete summer. Utover dette er ordningene i stor grad forskjellig mellom alle tre kommunene. Mens Askøy og Stjørdal i stor grad utbetaler faste summer til de folkevalgte i sentrale organ og møtebetaling til varamedlemmer og medlemmer i mindre arbeidsbelastende organ, har man i Sola valgt en ordning hvor alle representanter, med unntak av formannskapsmedlemmer, ledere og nestledere, i stor grad får godtgjørelser basert på møtedeltagelse. Det mest markante utslaget ser vi i godtgjørelsen til formannskapsmedlemmer. I Askøy får disse 6 % av godtgjøringsgrunnlaget, i Stjørdal er det satt av 3 % + 20 % frikjøp 23, mens i Sola får formannskapsmedlemmene 15 % av godtgjøringsgrunnlaget. Ordningene for utbetaling av partistøtte varierer også mellom kommunene. Askøy har faste satser for grunnstøtte til partiene og per kommunestyrerepresentant i tillegg til en prosentsats av godtgjørelsen som tilleggsstøtte per kommunestyrerepresentant. I kartleggingen har vi fått opplyst 23 Se Tabell 11. Side 23 av 45 Side43

44 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell at ordningen i Askøy med et fast beløp i grunnstøtte, og for hver representant, henger igjen fra den tiden da partiene fikk statsstøtte. Tilskuddet ble innlemmet i den generelle rammeoverføringen til kommunene, og det ble opp til den enkelte kommune å avgjøre om den ville videreføre ordningen. Askøy valgte å beholde ordningen, men beløpet har ifølge kommunen stått uendret siden I Sola får partiene tildelt et fast grunnbeløp og fast støtte per kommunestyrerepresentant i tillegg til en egen godtgjørelse for gruppelederne på 5 %. I Stjørdal gis det kun støtte til gruppelederne basert på hvor mange representanter partiet har i kommunestyret. Det kan også påpekes at Stjørdal i tillegg til prosentgodtgjørelsene også gir en særskilt møtegodtgjørelse til alle som møter i kommunale organ på kr 350 for alle møter som varer under tre timer og kr 500 for alle møter som varer lengre enn dette Tapt arbeidsfortjeneste/omsorgslønn Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste gis i de tilfeller hvor representanter må ta fri fra sitt daglige arbeid for å delta på møter og dermed påføres inntektstap. Avhengig av hvorvidt tapt arbeidsfortjeneste er legitimert eller ulegitimert har kommunene forskjellige satser for dekningsgraden, som vist i Tabell 10. Videre finnes det også ordninger som skal dekke eventuelle kostnader til stedfortredere eller omsorgsarbeid hvis denne typen utgifter påføres en representant ved deltakelse i kommunale møter. Tabell 10: Reglement for tapt arbeidsfortjeneste/omsorgslønn til folkevalgte i Askøy, Stjørdal og Sola Askøy Stjørdal Sola Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste Inntil kr 2500 per dag Kr 450 per time Inntil 4 av godtgjøringsgrunnlaget kr 800 per dag Kr 200 per time, inntil kr 600 per dag Inntil 2,5 av godtgjøringsgrunnlaget per dag Omsorgslønn Inntil kr 400 per møte Stedfortreder inntil kr 160 per time Barnevakt inntil kr 110 per time Sykepass inntil kr 110 per time Inntil 2,5 av godtgjøringsgrunnlaget per dag Kilder: Askøy kommune, Stjørdal kommune og Sola kommune Frikjøp I de tilfeller det er nødvendig, enten på grunn av arbeidsbelastning eller manglende mulighet for permisjon med lønn fra jobb, er det lagt til rette for en frikjøpsordning av folkevalgte. Som vist i Tabell 11 praktiserer Askøy, Stjørdal og Sola ulike former for frikjøp. Askøy og Sola gir frikjøp basert på antallet representanter et parti har i kommunestyret, mens Stjørdal har valgt en modell som åpner for frikjøp basert på hvilke organ enkeltpolitikere enten er medlem eller leder av. Vi får opplyst at i Askøy tilfaller frikjøpet i hovedsak gruppelederne. Tabell 11: Reglement for frikjøp av folkevalgte i Askøy, Stjørdal og Sola Askøy Stjørdal Sola Frikjøp Hvert parti gis mulighet til frikjøp med en «grunntid» på tre timer pr uke. Dersom partiet har mer enn seks representanter i kommunestyret gis det en halv time frikjøp per representant i tillegg. Godtgjørelse skjer iht. ordførers godtgjørelse Formannskapets medlemmer: 20 % Leder Komite Plan: 35 % Leder Komite Levekår: 40 % Leder Komite Kultur, næring og miljø: 10 % Leder Kontrollkomiteen: 10 % For å oppnå frikjøp tilsvarende 20 % stilling, må en gruppe ha tilsvarende 4,73 representanter i kommunestyret (11,56 %). For færre eller flere representanter reguleres frikjøpsordningen tilsvarende Kilder: Askøy kommune, Stjørdal kommune og Sola kommune Side 24 av 45 Side44

45 Utbetalinger i '000kr Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Andre ordninger Utover de ordninger nevnt ovenfor har alle de tre kommunene varierende ordninger for tilleggsgodtgjørelser, slik som telefon, internett, pensjons- og forsikringsordninger etc. Vi har ikke nevnt disse her da det er stor grad av likhet i hva som tilbys i alle tre kommunene Utgifter til økonomisk kompensasjon Basert på kommunens regnskapstall for hva som har blitt utbetalt i ulike former for kompensasjon på kontoene Godtgjørelse folkevalgte, Frikjøp politikere, og Tapt arbeidsfortjeneste i perioden , har vi sammenfattet oversikter over hvordan utgiftene fordeler seg på partiene. Figur 7 viser den totale summen som er utbetalt til de folkevalgte basert på partitilhørighet i 2012, 2013 og Figur 7: Utbetalinger til folkevalgte i perioden basert på partitilhørighet Kilde: Askøy kommune Vi ser av oversikten at over de tre årene har utbetalingene stort sett vært stabile med unntak av utbetalingene til Høyres representanter som i 2012 var høyere enn i 2013 og Utbetalingene som er klassifisert som uspesifisert er i stor grad knyttet til utgifter rundt stortingsvalget i Figur 8 viser utbetalinger per parti i samme periode, riktignok uten ordførers og varaordførers godtgjørelse. Denne viser at utbetalingene samsvarer godt med partienes representasjon i de politiske organene. Kristelig folkeparti får utbetalt tilnærmet dobbelt så mye som Venstre til tross for at begge partiene har to representanter og én plass hver i formannskapet. Forskjellen kan imidlertid forklares med at utvalgsleder for UOL er fra Kristelig folkeparti. Figur 8: Totalsum utbetalinger til folkevalgte i Askøy kommune i perioden basert på partitilhørighet 24 Utgifter til godtgjørelse ordfører og varaordfører er ikke med i utregningene da disse ikke er regnskapsført lengre enn til mai Side 25 av 45 Side45

46 Utbetalinger i '000kr Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Kilde: Askøy kommune Tilbakemeldinger fra politikerne Samtalene viser at gruppelederne opplever arbeidsbelastningen som stor. Tiden som går med til å lede eget parti, være i dialog med andre partier og å følge opp saker i ulike organ, er svært tidkrevende. I flere av samtalene går det frem at de politiske representantene opplever at man må gjøre noe med reglementet for godtgjørelser da satsene er lave og kompensasjonen er liten i forhold til arbeidsmengden. Det kommer flere tilbakemeldinger om at for spesielt de med sentrale verv er ikke ordningen balansert nok og man må i stor grad benytte seg av fritid eller permisjon uten lønn (noe som kan være vanskelig da ikke alle har like gode muligheter for dette hos arbeidsgiver) for å ha tilstrekkelig med tid til å håndtere de oppgaver som ligger til vervet. Det nevnes fra flere at spesielt grunngodtgjørelsen til representantene ikke har blitt endret på flere år og at denne med fordel kunne vært høyere. Videre vises det til at frikjøpsordningen også med fordel kan utvides, selv om det også er politikere som mener at denne er forholdsvis grei slik den er i dag. Hovedbekymringen synes å være at man frykter politikere i sentrale posisjoner ikke vil ha mulighet til å følge opp sine oppgaver i tilstrekkelig grad og at flere velger å ikke påta seg politiske verv i Askøy med mindre det er bedre samsvar mellom arbeidsinnsats og kompensasjonen man opplever å få for innsatsen. Side 26 av 45 Side46

47 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell 4. Vurderinger og forslag til løsning 4.1. Vurdering av politikernes avgjørelsesmyndighet Til sammen er 92 personer oppnevnt i ulike kommunale styrer, råd og utvalg i Askøy. Det er positivt at politikerne som ble intervjuet ga uttrykk for at arbeidet oppleves som meningsfullt og viktig. Det er likevel forhold ved dagens politiske styringsmodell som vi ser påvirker muligheten for helhetlig styring i Askøy, noe som igjen kan redusere engasjementet og interessen hos politikerne Kommunestyret Dagens modell innebærer at prinsippet om gjennomgående representasjon ikke følges. Dette betyr at i inneværende periode har deler av opposisjonen ikke vært representert i vedtaksorganer og deres eneste mulighet til å påvirke har vært gjennom representasjon i kommunestyret. Samtidig vurderer vi det som en utfordring at det er medlemmer i sektorutvalgene som ikke er folkevalgte representanter. Vi observerer at både politikere og kommuneadministrasjonen oppfatter at politikerne har en tendens til å fokusere på detaljsaker og mindre på helhetlig og langsiktig styring. Flere etterspør mer avgjørelsesmyndighet til kommunestyret og formannskapet. Dette er ikke en unik problemstilling for Askøy da dette kan sies å være et utslag av en villet utvikling av lokaldemokratiet i Norge. Gjennom utviklingen av formannskapsmodellen de siste to tiår har man i stadig større grad tildelt politikere sektoransvar gjennom opprettelse av utvalg, råd og komiteer med spesifiserte arbeidsområder, som et ledd i prosessen med å styrke strategisk politisk styring. Resultatet er at kommunestyret ikke er like involvert i alle faser av saksprosessene. I dette systemet blir det desto viktigere å sikre gjennomgående representasjon i alle ledd for at de folkevalgte skal oppleve reell medvirkning i saksgangen. Selv om gjennomgående representasjon ikke direkte pålegges i kommunens delegasjonsreglement, mener vi at dette bør praktiseres i større grad enn det gjøres i dag Formannskapet Delegasjonsreglementet viser at formannskapet har blitt gitt relativt store fullmakter, de behandler kommuneplan, kommunedelplan og kommunalplanstrategi i tillegg til de lovpålagte sakene som økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Gjennom dette arbeidet har det imidlertid blitt tydelig at utfordringen med formannskapets drift handler mer om svak kobling mellom formannskapet og de øvrige utvalgene enn om hvor mye avgjørelsesmyndighet som er delegert. Det synes å være behov å la formannskapsmedlemmene få et mer definert sektoransvar enn det som er praksis i dag. For å sikre dette mener vi at det vil være et fornuftig tiltak å la sektorutvalgene være representert i formannskapet. Dette er ikke tilfellet i dag. På den måten legger man til rette for bedre sammenheng og kontinuitet mellom arbeidet i utvalgene og i formannskapet ved at man har politikere med sektoransvar. Vi anbefaler ikke at kommunen låser seg til en ordning der det er sektorutvalgenes ledere som automatisk får plass i formannskapet, da dette vil kunne påvirke forholdstallet mellom partiene i formannskapet Formannskapets arbeidsutvalg Vårt inntrykk er at dette samarbeidsrådet fungerer etter hensikten. Gjennom arbeidet som gjøres i dette rådet får sentrale politikere og administrasjonen avstemt uklarheter forutfor politisk behandling. Arbeidsformen forutsetter at endelige avgjørelser ikke allerede er tatt før sakene kommer til behandling i formannskapet. Samtidig har det blitt påpekt at det med fordel kunne vært enda større åpenhet i dette utvalgets arbeid. At gruppeleder for det største opposisjonspartiet deltar mener vi er et godt utgangspunkt for å skape tillit og åpenhet til rådets arbeid. For ytterligere å styrke åpenheten kan det vurderes å gjøre agendaen for arbeidsutvalgets møter kjent for resten formannskapet. Side 27 av 45 Side47

48 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Administrasjonsutvalget Slik Administrasjonsutvalget fremstår i dag fungerer det ikke tilfredsstillende. Formålet med dette partssammensatte utvalget er å sikre ansattes medvirkning i saker som angår kommunens arbeidsgiveransvar. Dette har man ikke fått til å fungere over lengre tid i Askøy. Det er særlig tre forhold som vi ser bør vurderes for å komme frem til et mer velfungerende utvalg. For det første bør kommunen se på forholdstallet mellom politikere og arbeidstakerrepresentanter. Slik det er i dag, med 11 politikere og 4 tillitsvalgte fra arbeidsgiverorganisasjonene, vil beslutninger i utvalget enkelt kunne omgjøres i formannskapet, særlig fordi det er formannskapet selv som utgjør den politiske representasjonen i utvalget. For det andre ser vi at det er et behov for klargjøring av fordelingen av arbeidsgiveransvaret mellom politiker og administrasjon. På bakgrunn av disse to utfordringene vil det også kunne være aktuelt å vurdere en omgjøring av utvalget til et organ for trepartssamarbeid. Uavhengig av hvordan kommunen ønsker å organisere seg mener vi at det vil være en fordel om det opprettes et årshjul for Administrasjonsutvalget som er tilpasset årlige prosesser slik som budsjett, lønnsforhandlinger etc. Dette for å skape forutsigbarhet og involvering i rett tid for partene. Dagens Likestillings- og mangfoldsutvalg fungerer ikke tilfredsstillende. Det kan vurderes å overføre saker som omhandler likestilling til Administrasjonsutvalget, på bakgrunn av Hovedavtalens Sola har valgt denne løsningen. Dette vil etter vår vurdering kunne bidra til å løfte likestillingsstillingsarbeidet i kommunen, i tillegg til at det styrker Administrasjonsutvalgets legitimitet Andre råd, utvalg og nemnder Eldrerådet, Kontrollutvalget og Klagenemnda synes å fungere tilfredsstillende og vi har ingen kommentarer til disse. Vi har heller ingen øvrige kommentarer til Finansutvalget, Prioriteringskomiteen, Valgstyret, Vilt- og innlandsfiskenemda og Museumsstyret da det heller ikke er avdekket utfordringer ved disse organene. De underorganene det knytter seg utfordringer til viser seg i hovedsak å være Likestillings- og mangfoldsutvalget, Flerkulturelt råd og Rådet for funksjonshemmede. Vi ser i flere tilfeller at det ville vært hensiktsmessig å slå flere av disse sammen eller legge de inn under de faste og/eller lovpålagte organene. Eksempelvis kan oppgavene til Likestillings- og mangfoldsutvalget splittes opp og legges til henholdsvis Administrasjonsutvalget (likestillingssaker) og UOL (mangfoldssaker). Alternativt at både Likestillings- og mangfoldssaker legges til UOL. Likeledes vil ansvarsområdet som tilhører Flerkulturelt råd kunne overføres til UOL. Utfordringen ved denne løsningen er at kommunen mister partsrepresentasjon. Dersom kommunen vektlegger partsrepresentasjon vil andre alternativer være enten å beholde rådet i sin nåværende form, eller å slå det sammen med mangfoldssakene, som tilhørte det opprinnelige Likestillings- og mangfoldsutvalg. Rådet for funksjonshemmede bærer også preg av ikke å fungere etter formålet. Møtedeltagelse synes å være en av hovedutfordringene, kombinert med uklarhet rundt hvilke administrative funksjoner som ivaretar tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne typen saker er sektorovergripende og ikke alltid lett å plassere hvor ansvaret hører hjemme i administrasjonen. På bakgrunn av dette, samt lav medlemsaktivitet blir resultatet at det ofte faller på politisk 25 Hovedavtalens del B, 4 «Det partssammensatte utvalget foreslår og behandler overordnede retningslinjer for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv. Utvalget drøfter dessuten kvalitets-, fornyings- og utviklingstiltak, oppfølging og implementering av nasjonalt vedtatte reformer». Side 28 av 45 Side48

49 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell sekretariat å sørge for riktig involvering. Dette er etter vår vurdering ikke tilfredsstillende. For å revitalisere Rådet for funksjonshemmede kan man vurdere å slå dette sammen med Eldrerådet, slik loven åpner for, da som et fellesråd. Loven gir ingen andre føringer for fellesråd enn at representanter for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å fremme forslag om representanter. Det vil derfor være viktig at kommunen ser på partssammensetningen ved en eventuell opprettelse av et slikt råd for å sikre at rådets intensjon ivaretas. Uavhengig av hvordan kommunen velger å organisere seg, bør man sikre at oppnevnte medlemmer i tilstrekkelig grad har et engasjement for saksfeltet. Nettopp engasjement for enkeltområder er en viktig forutsetning når man setter sammen alle typer interesseorgan Ungdommenes kommunestyre (UKS) Det er positivt at Askøy har et UKS som bærer preg av å være engasjert. Videre er det positivt at det har blitt innført en ordning hvor politikere deltar fast på møter i UKS. Vi har likevel fått et inntrykk av at ungdomsrepresentantene etterspør mer råd og veiledning, samt enda tettere kontakt med politikerne enn det som praktiseres i dag. Vi anbefaler at politikerne følger dette opp, spesielt med tanke på at det for tiden foreligger et nasjonalt forslag vedrørende lovfesting av medvirkningsordning for ungdom Utvalgene Begge de faste utvalgene i Askøy har store ansvarsområder. Problemstillingene er noe forskjellige avhengig av hvilket av utvalgene det er snakk om Utvalg for oppvekst og levekår UOL har slik vi ser det et svært vidt og faglig krevende ansvarsområde. Dette fører til at man ikke i tilstrekkelig grad har tid eller mulighet til å behandle strategisk og prinsipielt viktige saker i dybden. En mulig løsning for å sikre mer overordnet styring fra politikernes side vil kunne være å fordele dette utvalgets saksfelt mellom to nye utvalg. Eksempelvis Utvalg for helse og omsorg og Utvalg for oppvekst og levekår. Dette ligner på modellen man gikk bort fra i 2007, da man slo sammen «komiteene» for helse- og sosial og oppvekst og kultur fordi disse hadde korte og overkommelige sakslister. Slik vi har påpekt i faktabeskrivelsen har saksmengden i UOL vært tiltagende de siste år, samtidig som kommuneadministrasjonen har etterlyst mer retningsgivende politikk innenfor saksområdet. Vi mener derfor at en ny inndeling i to utvalg vil være hensiktsmessig slik situasjonen er i dag Utvalg for teknikk og miljø For UTM er problemstillingen nærmest motsatt. Her behandles mange saker på detaljnivå, noe som går ut over strategisk planarbeid. Det er gjennom planarbeidet at politikerne legger føringer for byggetiltak i kommunen. Kommuneadministrasjonen følger de politisk vedtatte reguleringsbestemmelsene når de behandler byggesøknader og utformer vedtak på bakgrunn av disse. Slik praksis er i dag er UTM delegert ansvaret for klagesaksbehandling av dispensasjonssaker jfr. Kapittel 19 i plan- og bygningsloven, og det er disse sakene som utgjør den største arbeidsbelastningen i utvalget. Vi mener det er uheldig at så mye som 44 % av klagesaker omgjøres etter behandling i UTM, da dette er med på å undergrave administrasjonens arbeid og det politiske planarbeidet. I stedet for å bruke mye tid og ressurser på klagesaksbehandling mener vi det vil være riktigere at politikerne arbeider strategisk med utformingen av reguleringsbestemmelser som gjenspeiler faktiske behov i kommunen. Vi mener at kun saker av prinsipiell betydning bør gå til politisk behandling, mens ikke-prinsipielle klagesaker saksbehandles av administrasjonen som underinstans til fylkesmannen. Da det er opp til 26 «Lovfesting av medvirkningsordning for ungdom høring». Kommunal- og regionaldepartementet, 2013 Side 29 av 45 Side49

50 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell kommunen selv å avgjøre hvordan klagesaksbehandling organiseres, vil vi anbefale at administrasjonen og politikerne i felleskap ser nærmere på hva som kan forstås som prinsipielle og ikke-prinsipielle saker, samt hvordan dette kan ivaretas gjennom politisk planarbeid. I de tilfeller hvor administrasjonen foreslår en dispensasjon fra planverket, kan dette tenkes å være en prinsipiell sak som bør løftes opp til politisk behandling. Uavhengig av om kommunen velger ny organisering av utvalgene eller beholder dagens ordning, mener vi at det vil styrke den overordnede styringen at leder og nestledervervet fordeles mellom posisjon og opposisjon Vurdering av forholdet mellom politisk og administrativt nivå i dagens styringsmodell Et godt styringssystem bygger på tillit, godt samspill og god rolleforståelse mellom politisk og administrativt nivå. For at det politiske nivået skal fungere best mulig er det avhengig av en velfungerende kommuneadministrasjon, som innebærer blant annet kvalitet i saksbehandling, tilstrekkelig kompetanse, tilgjengelighet og god rolleforståelse. Likeledes er administrasjonen avhengig av en politisk ledelse som har god rolleforståelse, viser politisk engasjement og som har en tydelig forståelse av forskjellen på prinsipielle og ikke-prinsipielle saker. Det synes å være gjensidig tillit mellom administrativt og politisk nivå. Administrasjonen etterspør mer oppmerksomhet innen UOL-området og at politikerne i større grad tenker langsiktig og er retningsgivende i sin behandling av saker. Vi mener at en oppdeling av UOL-området, som nevnt tidligere, vil bidra til økt oppmerksomhet og mer strategisk styring. Samtidig mener vi den nylige omorganiseringen av kommuneadministrasjonen, hvor det er opprettet kommunalsjefstillinger for helse og omsorg, oppvekst og levekår samt teknisk, legger godt til rette for bedre kobling mellom politisk og administrativt nivå. Det har også blitt påpekt fra både administrativt og politisk hold at det knytter seg utfordringer til rolleforståelse blant politikerne. Her mener vi at det er behov for bevisstgjøring rundt hva som er politikernes og administrasjonens ansvarsområder. Dette gjelder både i hva og når politikere skal involveres. Det er få opplæringstiltak for folkevalgte i kommunen. Vi anbefaler at det arbeides systematisk med hensyn til skolering og kompetanseutvikling. Det er flere måter å gjøre dette på. En anbefaling fra vår side er å utarbeide kompetanseplaner som går over en viss tid og dekker alle områder som er relevante for utøvelse av politikervervet. Eksempler på temaer kan være politikerrollen, eierstyring, mediehåndtering, lovverk, arbeidsgiverrollen etc Vurdering av saksmengde og belastning på politikere Kartleggingen viser at det til tider oppleves å være tid- og ressurskrevende å være politiker i Askøy. Saksmengden er stor og er tiltagende. Det at kommunen ikke har et system som gir politikerne oppdaterte oversikter over status i sentrale saker kan forsterke opplevelsen av at de «drukner» i saksmengde og ikke får oversikt. Det bør derfor, uavhengig av organisasjonsmodell, vurderes å innføre et system som viser oversikt over hvor i saksgangen saker er og hva som eventuelt har blitt resultatet. En annen observasjon gjennom kartleggingen er at kompensasjonen oppleves som lav. Når vi sammenligner kommunens kostnader med resten av kommunene i Hordaland fylke viser analysene at kommunen har lave utgifter til politisk styring. En videre sammenligning med Stjørdal og Sola viser også her at Askøy ligger lavt på kostnadssiden. Når vi ser på reglementet for godtgjørelser for de tre kommunene kommer det frem interessante forskjeller. Til tross for forskjellige ordninger mellom Stjørdal og Sola, ser vi at begge kommunene prioriterer sentrale politikerverv høyere (i form av godtgjørelse og frikjøp) enn Askøy. Eksempelvis ser vi store forskjeller i kompensasjonsordningen til formannskapsmedlemmer og gruppeledere (se Tabell 9 og Tabell 11). I Stjørdal tildeles formannskapsmedlemmer en godtgjørelse på 3 % i tillegg til 20 % frikjøp. I Sola er det ikke et Side 30 av 45 Side50

51 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell dedikert frikjøp til formannskapsmedlemmer, men godtgjørelsen er satt til 15 %. Askøys godtgjørelsesgrunnlag er på 6 % og dermed er den totale kompensasjonen betydelig lavere. Når det kommer til kompensasjon til gruppeledere har både Stjørdal og Sola dedikerte satser for disse. I Stjørdal får gruppeledere 10 % godtgjørelse for de første 10 mandater partiet har i kommunestyret, deretter 3 % fra og med det 11. mandatet. I Sola får gruppeledere fast godtgjørelse på 5 % i tillegg til en frikjøpsordning som partiene disponerer fritt. Askøy har ikke fastsatt dedikert sum til gruppeledere, kun faste støtteordninger basert på antall representanter i kommunestyret som partiene står fritt til å disponere. På bakgrunn av tilbakemeldingene om at kompensasjonen er lav, arbeidsbelastningen er høy, og at det synes å være få grunner til de store forskjellene mellom Askøy og de to øvrige kommunene i sammenligningsgrunnlaget, mener vi at det er grunn til å se nærmere på hvordan kompensasjonsordningen bedre kan tilpasses dagens behov. Vi ser at det er lite rom for å gjøre store omfordelinger innenfor dagens budsjettramme. Med andre ord ser vi at de tiltakene som bør gjennomføres, basert på de forhold som er avdekket i denne kartleggingen, i sum vil medføre en merkostnad til politisk styring i kommunen. Dagens partistøtteordning (godtgjørelser og timer frikjøp) som partiene står fritt til å disponere mener vi er en god og fleksibel ordning som gir partiene stor frihet. For å møte utfordringene som vi har avdekket mener vi at en løsning kan være å øke frikjøpsandelen. Videre anbefaler vi at kommunen ser på den generelle møtegodtgjørelsen da denne også ligger betydelig lavere enn i sammenligningsgrunnlaget. For å styrke ledelsen av de faste utvalgene anbefaler vi at kommunen går over til en ordning med fast godtgjørelse for nestledere på 6 % uavhengig av hvor mange møter de har vært stedfortreder i. Side 31 av 45 Side51

52 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell 5. Vurdering av de ulike alternativene I denne delen av rapporten vil vi presentere alternative styringsmodeller som vi på bakgrunn av kartleggingen anser som aktuelle for kommunen. Følgende punkter gjelder for presentasjonen av alternativ 1 og 2: Med «ingen strukturelle endring» i presentasjonene menes det at det ikke foreslås endringer i sammensetningen av organet (antall medlemmer, politisk tilhørighet, etc). Samtlige forslag tar utgangspunkt i prinsippet om gjennomgående representasjon da dette i seg selv er et sterkt virkemiddel for å sikre helhetlig styring og involvering. Uavhengig av de organisatoriske alternativene vil vi anbefale en justering i reglementet for godtgjørelser. Uansett hvilken løsning kommunen ønsker å gå inn for anbefaler vi at det gjøres en opprydning i begrepsbruken på styrer, råd og utvalg Alternativ 1 - Beholde dagens organisering med mindre justeringer Organisatorisk enhet Kommunestyret Formannskapet Formannskapets arbeidsutvalg Forslag til tiltak Ingen endring Alle utvalg er representert Ingen endring Administrasjonsutvalget Redusere forholdstallet ved å øke antallet ansattrepresentanter til 6. UOL Ingen strukturelle endringer Fordele leder- og nestlederverv mellom posisjon og opposisjon UTM Ingen strukturelle endringer Større fokus på strategisk viktige saker. Politikerne involveres kun i klagesaksbehandling av prinsipiell karakter. Fordele leder- og nestlederverv mellom posisjon og opposisjon Andre råd, utvalg, nemnder Administrasjon Ledere og medlemmer i alle underorgan er oppnevnt på bakgrunn av genuint engasjement Legge til rette for at saker fordeles til relevante politiske instanser Etablere et system for oppfølging av saker Denne løsningen innebærer beskjedne strukturelle endringer i de politiske organene. Det er kun Administrasjonsutvalget som berøres strukturelt i dette forslaget. Vi mener at forslaget i noe grad vil tilrettelegge for større grad av strategisk styring: At utvalgene er representert i formannskapet vil legge bedre til rette for samordning og sikring av helhetlig styring De tillitsvalgte vil få større muligheter for påvirkning sammenlignet med dagens ordning En fordeling av leder- og nestlederverv mellom posisjon og opposisjon sikrer bred involvering Det vil bli en redusert saksmengde i UTM og legge bedre til rette for planarbeid Side 32 av 45 Side52

53 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Med et bedre system for oppfølging av saker vil politikerne få bedre oversikt over hvor i saksgangen sakene befinner seg og sakshistorikk Denne modellen vil imidlertid ikke løse utfordringene med manglende strategisk styring i UOL. Den tar heller ikke stilling til utfordringene ved mange av de mindre politiske organene. Organ Beskrivelse Kostnader Kommunestyre Formannskap Per representant Totalt for 35 representanter Per medlem Totalt for 11 medlemmer Administrasjonsutvalget Per medlem UTM Totalt for medlemmer Leder Per medlem Sum UTM UOL Leder Per medlem Sum UOL Sum totalt I beregningsgrunnlaget har vi tatt utgangspunkt i at ordførers og varaordførers representasjon i politiske organ dekkes gjennom deres faste godtgjørelse. For Administrasjonsutvalget har vi tatt utgangspunkt i et tenkt årshjul med fem møter. Økonomiske konsekvenser ut over det som tabellen viser knytter seg til eventuelle utviklingskostnader ved system for saksoppfølging, i tillegg til de generelle forslagene til justering av reglementet for godtgjørelse. Vi har ikke gjort beregninger for møter i andre råd, utvalg og nemnder da det er vanskelig å anslå hvor ofte disse vil møtes i fremtiden. Dersom det oppstår en revitalisering av disse vil dette kunne føre til noe høyere møteaktivitet og dermed kostnader knyttet til dette. Side 33 av 45 Side53

54 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell 5.2. Alternativ 2 - Ny politisk organisering Organisatorisk enhet Kommunestyret Formannskapet Formannskapets arbeidsutvalg Forslag til tiltak Ingen endring Alle utvalg er representert Ingen endring Administrasjonsutvalget Redusere forholdstallet til 5 politiske representanter og 3 ansattrepresentanter 27 eller vurdere et organ for trepartssamarbeid Overføre ansvaret for likestillingssaker til Administrasjonsutvalget UOL Dele utvalget i henholdsvis Utvalg for helse og omsorg og Utvalg for Oppvekst og levekår Ansvarsområdene for utvalgene samsvarer med fagavdelingene slik de fremgår av den nye kommunale lederstrukturen med tilhørende kommunalsjefer Hvert av de to nye utvalgene har 9 medlemmer med leder- og nestlederverv fordelt mellom posisjon og opposisjon Eventuelt overføre mangfoldsakene til nye UOL UTM Redusere antall medlemmer til 9 med leder- og nestlederverv fordelt mellom posisjon og opposisjon Politikerne involveres kun i klagesaksbehandling av prinsipiell karakter Andre råd, utvalg, nemnder Likestillings- og mangfoldsutvalget Legge ned og flytte likestillingsområdet til Administrasjonsutvalget og flytte mangfoldsområdet til enten nye UOL eller Flerkulturelt råd Flerkulturelt råd Tilføre mangfoldsområdet fra det nedlagte Likestillings- og mangfoldsutvalget eller legge ned og flytte saksområdet til UOL Slå sammen Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede til et Fellesråd Ledere og medlemmer i alle underorgan er oppnevnt på bakgrunn av genuint engasjement Administrasjon Legge til rette for at saker fordeles til relevante politiske instanser Etablere et system for oppfølging av saker Denne løsningen innebærer flere større strukturelle endringer enn første løsningsforslag: Den største endringen er oppdelingen av dagens utvalg for oppvekst og levekår til to nye utvalg. Dessuten foreslår vi å redusere antallet medlemmer til 9 i alle faste utvalg. 27 Kommunal Hovedavtalens del B 4. Side 34 av 45 Side54

55 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Vi foreslår også at formannskapet i sin helhet ikke lenger utgjør den politiske representasjonen i Administrasjonsutvalget, men at dette organet settes sammen av færre medlemmer enn i dag, eventuelt opprette et organ for trepartssamarbeid. Dette alternativet tar også tak i utfordringene ved andre råd, utvalg og nemnder gjennom å flytte saksområder til mer egnede organ. I likhet med det første alternativet innebærer også dette alternativet større grad av strategisk styring: At utvalgene er representert i formannskapet legger bedre til rette for samordning og sikring av helhetlig styring De tillitsvalgte vil få større muligheter for påvirkning sammenlignet med dagens ordning En oppdeling av UOL-området vil legge til rette for større fokus på sektorområdene En fordeling av leder- og nestlederverv mellom posisjon og opposisjon sikrer bred involvering Det vil bli en redusert saksmengde i UTM, noe som legger bedre til rette for planarbeid Med et bedre system for oppfølging av saker vil politikerne få bedre oversikt over hvor i saksgangen sakene befinner seg og sakshistorikk Denne modellen innebærer at flere av kommunestyrepolitikerne også blir utvalgsmedlemmer. Med andre ord fordrer dette et større engasjement og involveringsgrad. Hvorvidt dette ses på en utfordring eller en mulighet er det vanskelig å ha en formening om. På den ene siden kan enkelte vegre seg for å påta seg politiske verv med stort ansvar, på den annen side vil man kunne hevde at den opplevde påvirkningskraften øker. Vi mener uansett at den nye strukturen fordeler arbeidsmengden mellom de folkevalgte på en bedre og mer hensiktsmessig måte enn ved dagens ordning. Organ Beskrivelse Kostnader Kommunestyre Per representant Totalt for 35 representanter Formannskap Per medlem Totalt for 11 medlemmer Administrasjonsutvalget Per medlem Totalt for medlemmer UTM Leder Nestleder Per medlem Sum UTM UOL Leder Nestleder Per medlem Sum UOL UHO Leder Nestleder Per medlem Sum UHO Sum totalt Side 35 av 45 Side55

56 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell I beregningsgrunnlaget har vi tatt utgangspunkt i at ordførers og varaordførers representasjon i politiske organ dekkes gjennom deres faste godtgjørelse. For Administrasjonsutvalget har vi tatt utgangspunkt i et tenkt årshjul med fem møter. Ved å redusere antallet medlemmer i dette utvalget fra 17 til 8 får kommunen redusert kostnadene med 47 %. Det vil naturligvis knytte seg noe økte kostnader til opprettelsen av et nytt utvalg samt en økning i godtgjørelsen til nestleder i utvalgene. Men ved å redusere antallet utvalgsmedlemmer til 9 vil dette likevel ikke føre til mer enn 15 % kostnadsøkning totalt sammenlignet med alternativ 1. Økonomiske konsekvenser ut over det som tabellen viser knytter seg til eventuelle utviklingskostnader ved system for saksoppfølging i tillegg til de generelle forslagene til justering av reglementet for godtgjørelse. Avhengig av hva kommunen velger å gjøre vedrørende Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Likestillings- og mangfoldsutvalget og Flerkulturelt råd vil dette ha en viss påvirkning på kostnadene. Ved en sammenslåing av Rådet for funksjonshemmede og Eldrerådet med en sammensetning av seks partsrepresentanter og tre politikere vil det bety en innsparing på møtekostnader tilsvarende ett medlem. Ved å dele saksområdet likestilling og mangfold mellom Administrasjonsutvalget og UOL eller Flerkulturelt råd vil kommunen spare møtekostnader tilsvarende fem utvalgsmedlemmer. Likeledes vil en nedleggelse av Flerkulturelt råd med overføring av saksområdet til UOL føre til besparelser tilsvarende ytterligere fem utvalgsmedlemmer. Vi har ikke gjort beregninger for møter i andre råd, utvalg og nemnder da det er vanskelig å anslå hvor ofte disse vil møtes i fremtiden. Side 36 av 45 Side56

57 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell 5.3. Alternativ 3 - Parlamentaris k modell Som nevnt innle dningsvis i rapporten kom det frem allerede i startfasen av dette prosjektet at innføring av en parlamentarisk modell var et lite relevant alternativ for Askøy. Mandatet ble justert til hovedsakelig å se på endringer innenfor dagens formannskapsmodell. Vi har allikevel valg t å gi en kort redegjørelse for hvordan en eventuell parlamentarisk styringsmodell i Askøy vil se ut, samt gjort et kostnadsestimat relatert til dette Parlamentarisk organisering Innføringen av en parlamentarisk modell i Askøy vil inneb ære at formannskapet og rådmannens stilling som administrasjonssjef bortfaller til fordel for et kommuneråd som kommunens øverste politiske og administrative ledelse. Et slikt kommuneråd vil enten kunne organiseres som et kollektivt råd med felles ansvar 28 eller som et kommuneråd, hvor den enkelte kommuneråd har individuelt ansvar for sitt sektorområde i administrasjonen 29. Slik vi har vist det i Figur 9 vil det i Askøy, med utgangspunkt i dagens organisering, være naturlig å ha kommuneråd som dekker hvert av de administrative områdene helse og omsorg, oppvekst og levekår, teknisk. Dersom kom munen ønsker en egen kommuneråd med ansvar for finans, noe som er vanlig i de parlamentariske styringsmodellene som er innført andre steder i Norge, vil kommunen få totalt fem kommuneråder. Ansvaret for finans kan alternativt legges til kommunerådsleder, n oe som vil føre til maktkonsentrasjon. Figur 9 : Dagens organisering vs. parlamentarisk modell i Askøy kommune Hvert av disse områdene vil ha sin egen kommunerådsavdeling med ansvar for oppfølging og daglig administrasjon av det enkelte sektorområde. Dagens utvalg med avgjørelsesmyndighet vil erstattes av saksforberedende komiteer med innstillingsrett ovenfor kommu nestyret og det vil være kommunerådenes oppgave å igangsette og gjennomføre de vedtak som kommunestyret fatter Kostnader Slik det har blitt påpekt i teoridelen av denne rapporten er en parlamentarisk løsning som regel dyrere enn en tradisjonell politisk organisering under formannskapsmodellen. Selv om lønnsutgiftene knyttet til administrasjonssjefens stilling bortfaller vil denne bli erstattet med flere politikere i heltidsstillinger samt deres sekretariat. Man vil heller ikke behøve et politisk sekretari at 28 Lik den parlamentariske modellen man bruker i Hedmark fylkeskommune 29 Lik den parlamentariske modellen man bruker i Bergen kommune Side 37 av 45 Side57

58 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell for formannskapet da dette opphører, men da sekretariatet for de resterende politiske organene vil bestå, i tillegg til at det vil være behov for ytterligere støttefunksjonen for kommunalrådet, vil man få en økning i utgiftene også på den administrative siden. Tabell 12 viser et eksempel på hvordan kostnadsbildet vil se ut hvis man tar utgangspunkt i organiseringen vist i Figur 9. Tabell 12: Endringer i bemanning ved innføring av parlamentarisk modell i Askøy kommune Endringer i bemanning Delkostnad Sum + 4/5 kommuneråder kr per kommuneråd kr / kr - Rådmann kr kr + 4/5 kommunerådssekretærer kr kr / kr + sekretær for kommunerådet kr kr Totalt kr / kr Som det fremgår av tabellen vil en innføring av parlamentarisk styringsmodell medføre store kostnadsøkninger for kommunen, og en vesentlig større kostnad enn ved en justering av formannskapsmodellen. Videre vil en styrking av posisjonen, slik det legges opp til i en parlamentarisk modell, føre til et behov for å styrke opposisjonens rolle, noe som vil føre til ytterligere utgifter Side 38 av 45 Side58

59 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Referanseliste Eksterne referanser Blåka, Sara, Tjerbo, Trond og Zeiner, Hilde Kommunal organisering 2012 Redegjørelse for kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase. NIBR-rapport 2012:21. Tilgjengelig på nett: Hovik, Sissel og Stigen, Inger Marie Kommunal organisering 2008 Redegjørelse for kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase. NIBR-rapport 2008:20. Tilgjengelig på nett: pdf?id= Kommunenes Sentralforbund Kommunen i 90-åra. Nye organisasjonsmodeller - nye politiske og administrative roller. Hovedrapport. Oslo: Kommuneforlaget. Offerdal, Audun Den politiske kommunen. Det norske samlaget. Ringkjøp, Hans-Erik., Folkestad, Bjørn., Offerdal, Audun og Aars, Jacob Demokrati heile vegen Gode styringsgrep og metodar for folkevalte. Rapport. Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnstudier Saxi, Hans Petter., Bukve, Oddbjørn., Gjertsen, Arild., Gustavsen, Annelin og Langeland Arthur Parlamentarisme i norske byer og fylkeskommuner i sammenlignende perspektiv. UiN-rapport nr St. meld. nr. 33 ( ). Eit sterkt lokaldemokrati. Kommunal og regionaldepartementet. Tilgjengelig på nett: /id517539/ Kommunal og regionaldepartementet, Det lokale folkestyret i endring? Om deltaking og engasjement i lokalpolitikken. NOU. 2006, Oslo: Departementenes servicesenter, Dokumentasjon fra Askøy kommune Budsjettrapport Delegasjonsreglement Organisasjonskart politisk og administrativ organisering Oversikt over råd, nemder og utvalg Regnskap for politisk styring for Retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte Saklister, protokoller, saksfremlegg for Kommunestyret, Formannskap, UTM og UOL i perioden Subdelegasjonsreglement fra rådmann til fagsjefene Side 39 av 45 Side59

60 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Vedlegg 1 Oversikt over informanter Ordfører Varaordfører Gruppeleder Arbeiderpartiet Gruppeleder Demokratene Gruppeleder Fremskrittspartiet Gruppeleder Høyre Gruppeleder Kristelig folkeparti Gruppeleder Sosialistisk Venstreparti Gruppeleder Venstre Leder for Flerkulturelt råd Leder for Klagenemnda Leder for Kontrollutvalget Leder for Likestillings- og mangfoldsutvalget Medlem av Valgstyret Ungdommenes Kommunestyre Utvalgsleder UOL Utvalgsleder UTM Politisk sekretariat Rådmann Kommunalsjef for stab og fellestjenester Fagsjefer Tillitsvalgte (Utdanningsforbundet, Fagforbundet, NSK og Akademikerne, Hovedvernombud) Side 40 av 45 Side60

61 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Vedlegg 2 Oversikt over Askøy kommunes politiske organisering Kommunestyret Kommunestyret i Askøy har 35 representanter og er kommunens øverste politiske organ og behandler s aker fra formannskap og utvalg. Formannskapet Formannskapet har 11 medlemmer og utover forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak som tilligger formannskapet etter kommuneloven 8 behandler formannskapet i Askøy også kommuneplan, kommunal plans trategi, kommunedelplan overordnet beredskapsarbeid og næringssaker. Formannskapet fungerer også som kommunens administrasjonsutvalg og valgnemnd. Utvalg for oppvekst og levekår Utvalget for oppvekst og levekår har 11 medlemmer og har som arbeidsområde de prinsipielle spørsmål som faller inn under de deler av kommunens drift som omfatter innbyggernes oppvekst og levekår. Med unntak av de saker som er tillagt formannskap eller kommunestyre har utvalget avgjørelsesmyndighet for alle politiske saker innen sit t område. Under følger eksempler på utvalgets ansvarsområder, tatt fra kommunens delegasjonsreglement: helse - og sosialtjenester forebyggende og kurativt helse - og sosialarbeid barnevernstjenester utekontakt miljøhygiene omsorg for eldre og funksjonshemmede dagsentervirksomhet Utvalg for teknikk og miljø barnehager skoler barne - og ungdomsarbeid på kultur - og idrettssektoren kulturskolen idrettsarbeid fritidsaktiviteter/friluftsliv kultur/musikk/sang/teater skolefritidsordning kulturvern/museer Utvalget for teknikk og miljø har 11 medlemmer og har som arbeidsområde de prinsipielle spørsmål som faller inn under de deler av kommunens drift som omfatter teknikk og miljø. Med unntak av de Side 41 av 45 Side61

62 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell saker som er tillagt formannskap eller kommunestyre har utvalget avgjørelsesmyndighet for alle politiske saker innen sitt område. Under følger eksempler på utvalgets ansvarsområder, tatt fra kommunens delegasjonsreglement: Utvalget har myndighet til å vedta planprogram, jfr. plan- og bygningsloven 4-1. Utvalget har myndighet til å fastsette forlenget frist for byggeforbud jfr. plan- og bygningsloven utvalget har myndighet til å vedta mindre endringer i kommuneplanens arealdel, jfr. plan- og bygningsloven utvalget har myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner som er i samsvar med kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret, jfr. plan- og bygningsloven 12-12, andre ledd. utvalget har myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen, jfr. plan- og bygningsloven 12-14, andre ledd. byggesaker/-kontroll /bygningsrådsfunksjonene utbygging, drift og vedlikehold av kommunale eiendommer miljøvern renovasjon samferdsel transport/bilpark - biler brannvesen og - ambulansetjenesten eiendomsforvaltning/boligkontor vann og avløp utvalget har myndighet til å treffe vedtak om midlertidig forbud mot tiltak mv, jfr. plan- og bygningsloven landbrukssaker, jfr. tidligere landbruksnemnd Klager på dispensasjonssaker, jfr plan - og bygningsloven kapittel 19, jfr Klagesaker ved tildeling av veinavn og husnummerering Side 42 av 45 Side62

63 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Vedlegg 3 Politisk organisering i Stjørdal kommune og Sola kommune Stjørdal kommune Sola kommune Side 43 av 45 Side63

64 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Vedlegg 4 Oversikt over politiske verv og representantverv i kommunen Representantsverv Ask ø y bo og omsorgssenter 1 representant Ask ø yhallene KF 5 representanter Ask ø y bompengeselskap AS 2 representanter Ask ø y kirkelige fellesr å d 1 representant Ask ø y kommunale eiendomsselskap AS 7 representanter Ask ø yveiene AS 7 representanter Bergen og omland friluftsr å d 3 representanter BIR 1 representant BIR klagenemd 1 representant Byggeskikpris 4 representanter DIHVA 1 representant Dyrevernnemd 1 representant Forliksr å d 3 representanter Frivillighetssentralen 1 representant Heimevernsnemd 2 representanter Hordaland barnevernssamband 2 representanter Konfliktr å det 1 represent ant KS fylkeskretsm ø tet 3 representanter Kulturpris 3 representanter L ø nnsutvalg 2 representanter Munkebotn skytebane 4 representanter Museum vest 1 representant Samarbeidsutvalg i barnehagene 24 representanter Samarbeidsutvalg i skolene 17 representanter Sambandet vest as 2 representanter Sambandet Sotra/ Ø ygarden Bergen AS 1 representant Samferdselsgruppe 3 representanter Trigger AS 2 representanter Totale representantsverv: 105 Side64 Valgnemnda 11 medlemmer Utvalg for oppvekst og levek å r 11 medlemmer Ungdommens kommunestyre Side 44 av 45 Kommunestyret 35 medlemmer Formannskapet 11 medlemmer Utvalg for teknikk og milj ø 11 medlemmer Kontrollutvalget 5 medlemmer Administrasjonsutva lget 11+4 medlemmer Andre r å d og utvalg Eldrer å det 2+3 medlemmer Klagenemda 5 medlemmer Likestilling - og mangfoldsutvalget - 11 medlemmer R å d for funksjonshemmede 2+3 medlemmer Flerkulturelt r å d 2+3 medlemmer Finansutvalget 4 medlemmer Valgstyret 4 medlemmer Vilt - og innlandsfiskenemda 5 medlemmer Museumsstyret 5 medlemmer Prioriteringskomiteen 3+2 medlemmer Totale politiske verv: 98!lle verv totalt: 203

65 Askøy kommune Ny politisk styringsmodell Side 45 av 45 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Forslag Forslagstiller: Terje Mathiassen Parti: Arbeiderpartiet Alternativ 2 Kommunestyret Ingen endringer Formannskapet. Ingen endringer Formannskapets arbeidsutvalg Ingen endringer Referat fra møtene til formannskapet. Skape større åpenhet rundt arbeidet i utvalget. Administrasjonsutvalget omgjøres til partssammensatt utvalg jfr 4 hovedavtalen og kommuneloven 25. Partssammensatt utvalg organiseres som et trepartsutvalg hvor overordnede prinsipielle diskusjoner og anbefalinger gjøres. Endelig avgjørelser skjer i Formannskapet. Utvalget består av 3 representanter fra formannskapet, 3 fra administrasjonen og 3 ansettelsesrepresentanter. Viktige prinsipielle saker som behandler i utvalget, kan bl.a. være lønnspolitiske retningslinjer, livsfasepolitikk, IA- avtale mm. UOL Dele utvalget i henholdsvis utvalg for helse og omsorg og utvalg for oppvekst og levekår Ansvarsområdene for utvalgene samsvarer med fagavdelingene slik de fremgår av den nye kommunale lederstrukturen med tilhørende kommunalsjefer. Hvert av de to nye utvalgene har x medlemmer. UTM Ingen endringer Utvalget har x medlemmer Andre råd, utvalg, nemder. Likestilling- og mangfoldsutvalget og flerkulturell råd blir et eget utvalg som ligger under UOL Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede blir som nå. Administrasjon Legge til rette for at saker fordeles til relevante politiske instanser. Etablere et system for oppfølging av saker. Tilleggsforslag Rådmannen utreder konsekvensene for de mindre partiene om vi reduserer utvalgsmedlemmene fra 11 til 9 Rådmannen utrede partssammensatt utvalg Side90

91 Spørsmålene Hvilke konsekvenser vil det få på forholdstallet om vi reduserer utvalgene fra 11 til 9 medlemmer? Vil reduksjon i antall medlemmer i utvalgene medføre at små partier ikke kommer inn? Vi ønsker å få oversikt over konsekvensene for de mindre partiene før vi tar et standpunkt. Side91

92 Side92

93 Side93 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/186769_fix.html Side 1 av Fra: Else Gammelsrød[else.gammelsrod@askoy.kommune.no] Dato: :17:30 Til: Else Bjørkhaug Tittel: VS: Innspill til Politisk styringsmodell Tok en tur innom for å se om det var kommet innspill. Her er fra Frp Else Fra: rosalin@online.no [mailto:rosalin@online.no] Sendt: 24. februar :21 Til: Else Gammelsrød Emne: Innspill til Politisk styringsmodell Emne: Innspill til Politisk styringsmodell fra Frp. Rådmannen utreder sak i henhold til alternativ 2 i saken. Formannskapets består av 11 medlemmer. Det vurderes om 3 av formannskapets medlemmer går inn i hvert utvalg. 2 fra posisjon og 1 fra opposisjon. 2 medlemmer av formannskapet går inn i et nytt administrasjonsutvalg, 1 fra posisjon og 1 fra opposisjon. Leder av utvalgene utgår fra formannskapet. De tre faste utvalgene har 11 medlemmer. Mindre utvalg skal ha representanter som er representert i kommunestyret. Kommunestyret velger leder så langt ikke annet fremgår av loven. Godtgjørelser/frikjøp blir å utarbeide når ny modell er vedtatt. Mvh Rosalind Fosse Gruppeleder for Askøy Frp Viser til f-sak 16/15 Politisk styringsmodell fra høsten 2015 og framdrift i forhold til saken. Følgende ble vedtatt:

94 Side94 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/186769_fix.html Side 2 av Rapporten tas foreløpig til orientering Høring: Presentasjonen og rapporten fra BDO sendes gruppelederne for innspill i saken. Innspillene sendes rådmannen innen tirsdag kl Arbeids-/Styringsgruppemøte (tidligere kalt Parlamentarismegruppen). Rådmannen legger innspillene fram for arbeid-/styringsgruppen. Arbeids-/styringsgruppen utarbeider alternativ til ny styringsmodell som oversendes rådmannen. Rådmannen utarbeider saksframstilling til F og K kl Ekstraordinært formannskapsmøte: Rådmannens fremmer sak med innstilling. Behandles i kommunestyret samme dag. Innspill kan sendes Politisk Sekretariat <Politisk.Sekretariat@askoy.kommune.no> Med hilsen Else Gammelsrød Leder politisk sekretariat

95 DEMOKRATENE ASKØY Leder: Per Midtøy Sannes, 5315 Herdla Telefon: E-post: Rådmann Odd Magne Utkilen Askøy kommune Postboks Kleppestø Politisk styringsmodell fra høsten 2015 Innspill fra Demokratene Askøy Vi viser til e-post mottatt der Demokratene Askøy inviteres til å komme med innspill til saken. Frist er satt til Demokratene Askøy har vært representert i kommunestyret de 2 seneste periodene uten politiske verv og oppgaver utover å være medlem(mer) i kommunestyret. Som kjent er møtefrekvensen for kommunestyret vesentlig lavere enn for formannskapet og utvalgene, noe som må betraktes som demokratisk uheldig. Vi har derfor bred erfaring med å betrakte den politiske styringsformen fra sidelinjen. Vi oppfatter forvaltningen/ politikken som rimelig lukket der det er vanskelig å innhente informasjon i aktuelle saker som er/ skal til politisk behandling. Adskillig verre er det å holde seg informert om saker som er avgjort administrativt. For partier som er representert i utvalg og råd er situasjonen annerledes da politikerne her omgås kommunens administrasjon og saksbehandlere ofte og får direkte informasjon. Det er derfor grunn til å tro at det derfor er nesten umulig for den gjennomsnittlige innbygger å følge med. Etter at rådhuset ble lukket for publikum, sakspapirer til politiske møter kun distribueres elektronisk og kunngjøring om sakene i aviser ble tatt bort, så har skillet mellom befolkning og politikere blitt større. Et viktig forhold her, er at politikerne har fått tilrettelagt en spesialløsning for nedlasting av sakspapirer (IPad M/ automatisk sync) mens publikum må slite med et svært så tregt og utstabilt system via kommunens nettsted hvor det svært ofte er tekniske problemer, spesielt i forhold til å få kontakt med kommunens server. Derfor er det kun spesielt interesserte med god tålmodighet som er i stand til å holde seg noenlunde informert. Offentlig innsyn via postlister er tungvint og tidkrevende. Vi vil derfor foreslå at det lages en automatisert løsning (tilsvarende det Sund kommune har hatt i ca 15 år) der dokumentene i postlistene for kommune (og kommunale selskaper) kan lastes direkte ned. Demokratene Askøy Politisk styringsmodell Askøy kommune Side 1 av 3 Side95

96 Tilsvarende endring gjøres i forhold til politisk møtekalender slik at alle tilhørende dokumenter i en sak til politisk behandling kan lastes ned. I dagens situasjon må hele sakslisten inkludert alle vedlegg lastes ned som en stor fil. Strukturen i den politiske organiseringen endres på følgende måte: Kommunestyret: Kommunestyret skal ha 35 medlemmer og alle skal ha plass i minst 1 utvalg eller formannskapet slik at gjennomgående representasjon blir optimalisert. Kommunestyrets medlemmer kan ikke inneha styreverv (eller være vara til styret) i helt eller delvis kommunalt eide selskaper, stiftelser o.l., ekskl. interkommunale selskaper og råd som havnevesen, renovasjonsselskaper eller andre selskaper som har et hovedsakelig et lovpålagt forvaltningsansvar o.l. Der bør ordfører være representant for kommunen og varaordfører vara. Alle faste honorar/godtgjøringer for slike verv tilfaller kommunekassen. Kommunestyrets møter skal ha hyppigere møtestruktur og jevnere saksmengde enn dagens praksis. For å få det til må oppgaver tilføres kommunestyret. All overordnet planlegging der forholdene er i strid med kommunestyrets vedtak, behandles først i kommunestyret. Dvs. endring av budsjettrammer og låneopptak utover budsjett, behandles av kommunestyret. Forslag til reguleringsplaner som er i strid med kommuneplan må godkjennes av kommunestyret før det tillates oppstart av planarbeidet. Tilsvarende dersom forslag innebærer mulig bruk av ekspropriasjon. Oppstart og fastsetting av planprogram for kommuneplaner og kommunedelplaner foretas av kommunestyret mens viderebehandlingen foretas av egnet utvalg. Kommunestyret bestemmer kommunens struktur og organisering. Dvs. nye stillinger over mellomledersjiktet må godkjennes av kommunestyret. Formannskapet Formannskapet fortsetter med 11 medlemmer, men reglementet endres slik at alle partiene i kommunestyret skal være representert. Bruk av Formannskapets arbeidsutvalget som fast utvalg opphører (umiddelbart), da dette ikke er noe fast utvalg oppnevnt av kommunestyret. Oppnevning av evt. Ad Hoc utvalg i F sak tas opp som egen sak hver gang det er aktuelt å benytte dette. Da skal det også særskilt velges medlemmer. UTM-området UTM deles i 2 utvalg med hver 9 medlemmer. Plan- og LNF-utvalg behandler reguleringsplansaker, kulturminnesaker, jordbrukssaker og friluftssaker. Bygningsutvalget behandler bygge- og delingssaker. UOL-området UOL deles i 2 utvalg med hver 9 medlemmer. Helse behandler saker som har med personers fysiske og psykiske helse å gjøre. Helse behandler også saker som påvirker vår helse (helserelatert). Her under kommer saker som angår vann, avløp, utslipp og ytre miljø (og som overføres fra UOL). Administrasjonsutvalget. Administrasjonsutvalget består som i dag, men får ansvar for ansettelser i stillinger som har personal- og økonomiansvar og/eller beslutningskompetanse. Administrasjonsutvalget tilser at kommunalt ansatte med leder- eller økonomiansvar, eller Demokratene Askøy Politisk styringsmodell Askøy kommune Side 2 av 3 Side96

97 beslutningskompetanse ikke innehar styreverv (eller være vara til styret) i helt eller delvis kommunalt eide selskaper, stiftelser og lignende Administrasjonsutvalget skal ha en kontinuerlig oversikt over potensielle habilitetskonflikter mellom ansatte/folkevalgte sine stillinger og beslutningsprosesser. Administrasjonsutvalget blir også likestillingsutvalg e.l. Andre utvalg En del mindre og ikke lovpålagte utvalg nedlegges og oppgavene overføres til egnet utvalg jf Os-modellen. Politisk godtgjørelse Godtgjørelse er pr i dag regnet ut fra ordførers lønn som er lik stortingsrepresentantenes lønn (som også har innbakt diettgodtgjørelse). Ordningen fortsetter. Varaordførerstilling reduseres til 25%. Dersom denne ønskes økt, så reduseres ordførerstilling tilsvarende, noe som avtales mellom ordfører og varaordfører. Det gis ikke godtgjørelse for tapt arbeidsinntekt for ordfører eller varaordfører. Kommunestyrerepresentanter godtgjøres med 10% av ordførers lønn. Godtgjørelse til kommunestyregruppene bortfaller da bruken av midlene ikke er regulert eller etterprøvbar. Medlemmer i formannskapet godtgjøres med 10% av ordførers lønn. Medlemmer i utvalgene godtgjøres med 10% av ordførers lønn. Leder godtgjøres med 20% og nestleder med 15%. Det gis ikke godtgjørelse for tapt arbeidsinntekt for ordinære møter. Ingen politikere, bortsett fra ordfører, kan ha mer samlet godtgjørelse pr år enn 50% av ordførers lønn. Vararepresentanter godtgjøres som i dag. Dette er i korte trekk slik Demokratene Askøy ser for seg en egnet politisk struktur. Vi gjør oppmerksom på at dette er et høringsinnspill og kan avvike i forhold til forslag fremlagt til kommunestyrets behandling. I den anledning viser vi til at posisjonen har planlagt at saken skal behandles både i formannskapet og kommunestyret samme dag, noe som utelukker at Demokratene får anledning til bearbeide formannskapets beslutning. Akkurat slike prosesser ble tatt opp i undersøkelsen som uheldig og demokratisk svakhet. Vi ber derfor om at saken blir behandlet i kommunestyret en tid etter formannskapets behandling. Med hilsen Per Midtøy Gruppeleder kommunestyregruppen for Demokratene Askøy Herdla Demokratene Askøy Politisk styringsmodell Askøy kommune Side 3 av 3 Side97

98 Side98

99 Side99

100 Side100

101 Side101

102 Side102

103 Side103