Levanger kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 NB!!!Oppmøte kl utenfor Rådhusets hovedinngang for fotografering av formannskapets faste medlemmer!! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 72/07 Referatsaker PS 73/07 Godkjenning av protokoller fra formannskapets møter og PS 74/07 NG Meny Midt-Norge AS - Søknad om bevilling til salg av alkoholholdig drikk i kl. 1 PS 75/07 Ng-Kiwi Midt-Norge AS - Søknad om bevilling til salg av alkoholholdig drikk i kl. 1l PS 76/07 Etablering av nytt kloster i Munkeby, Levanger PS 77/07 KS - Nye vedekter og kontingentfastsettese på høring PS 78/07 Et mer rettferdig inntektssystem høringsuttalelse PS 79/07 Kjøpekontrakt Ritek as - Rinnleiret PS 80/07 Salg av Næringsbygget PS 81/07 Avtale mellom Levanger Næringsselskap as/levanger kommune og Havneutvikling as PS 82/07 Felles lokal forskrift om vann og avløpsgebyrer for Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy PS 83/07 Kloakkanlegg Elvestien og Leirabekken-Røstadlia - avslutning av regnskap PS 84/07 Tistelvegen-Konvalvegen - utskifting av ledninger - forprosjekt PS 85/07 Kvartalsrapport 2.kvartal 2007 PS 86/07 Økonomiplan Husk!! I forkant av formannskapets møte, kl , vil det bli gitt en orientering til valgstyret/stemmestyrelederne. Se eget brev! Levanger, den 16. august 2007 Odd-E. Thraning ordfører

2 PS 72/07 Referatsaker Referat fra møte i Frostating 29. juni 2007, Frostating v/sekretær Hans-Fredrik Donjem Salgs- og skjenkebevillingskontroll utført den 15. juni 2007, Vakt Service Nord AS Skjenkebevillingskontroll uke Levanger, Vakt Service Nord AS Robek - regnskapskontrollen - Utmelding Levanger og Verran, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Skjenkebevillingskontroll utført i uke , Vakt Service Nord AS Søknad om salgsbevilling til Kiwi 109 Moan, NG Kiwi Norge AS PS 73/07 Godkjenning av protokoller fra formannskapets møter og av 87

3 Levanger kommune Sakspapir NG Meny Midt-Norge AS - Søknad om bevilling til salg av alkoholholdig drikk i kl. 1 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ /U63 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Foretaksnummer NG Meny Midt-Norge AS, Kirkegt. 73, gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 (øl/rusbrus) ut inneværende bevillingsperiode, Stein Andre Nyeng og Hanne Aag godkjennes som bevillingens styrer og stedfortreder. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert den og uttalelse fra politiet m.m. Saksopplysninger: Foretaksnummer NG Meny Midt-Norge AS har søkt om bevilling for salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 (øl/rusbrus) i forbindelse med planlagt oppstart av virksomhet i Kirkegt. 73 den Stein Andre Nyeng og Hanne Aag søkes godkjent som bevillingens styrer og stedfortreder. Begge de forannevnte aktører har avlagt og bestått lovpålagt kunnskapsprøve om alkohollovens bestemmelser. Søknaden har i medhold av alkohollovens 1-7 vært forelagt lensmannen i Levanger og kemneren til vurdering. Det fremkom her ingen merknader til søknaden. Vurdering: Rådmannen har vurdert søknaden ut i fra et sosialt og helsemessig perspektiv, jfr. delegert myndighet gitt i medhold av K-sak nr. 038/01 av den Jeg tilrår på bakgrunn av en totalvurdering at foretaksnummer NG Meny Midt-Norge AS gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 (øl/rusbrus) ut inneværende bevillingsperiode, Stein Andre Nyeng og Hanne Aag tilrås videre godkjent som bevillingens styrer og stedfortreder. 3 av 87

4 Levanger kommune Sakspapir NG Kiwi Midt-Norge AS - Søknad om bevilling til salg av alkoholholdig drikk i kl. 1 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ /U63 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Foretaksnummer NG Kiwi Midt - Norge AS v/kiwi 109 Moan gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 (øl/rusbrus) ut inneværende bevillingsperiode, Espen Chutko og Paul Joar Haaker godkjennes som bevillingens styrer og stedfortreder. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert den og uttalelse fra politiet m.m. Saksopplysninger: Foretaksnummer NG Kiwi Midt-Norge AS har søkt om bevilling for salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 (øl/rusbrus) i forbindelse med planlagt oppstart av virksomhet på Moan den Butikkens navn er Kiwi 109 Moan. Espen Chutko og Paul Joar Haaker søkes godkjent som bevillingens styrer og stedfortreder. Begge de forannevnte aktører har avlagt og bestått lovpålagt kunnskapsprøve om alkohollovens bestemmelser. Søknaden har i medhold av alkohollovens 1-7 vært forelagt lensmannen i Levanger og kemneren til vurdering. Det fremkom her ingen merknader til søknaden. Vurdering: Rådmannen har vurdert søknaden ut i fra et sosialt og helsemessig perspektiv, jfr. delegert myndighet gitt i medhold av K-sak nr. 038/01 av den Jeg tilrår på bakgrunn av en totalvurdering at foretaksnummer NG Kiwi Midt - Norge AS v/kiwi 109 Moan gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 (øl/rusbrus) ut inneværende bevillingsperiode Espen Chutko og Paul Joar Haaker tilrås videre godkjent som bevillingens styrer og stedfortreder. 4 av 87

5 Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune formannskapet Sakliste Etablering av nytt kloster i Munkeby, Levanger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet i Levanger kommune er positiv til en eventuell etablering av et cistercienserkloster i Munkeby. Etableringen vil være helt i tråd med kommunens satsing på Cittaslow. Den planlagte etableringen av et ysteri i klosteranlegget øker tilbudet i regionen på spesialiserte landbruksprodukter med lokal forankring. Klosteret vil gi regionen et økt åndelig mangfold. Dette er viktig for stadig flere personer i dagens samfunn. Moderklosteret Abbaye N.D. de Citeaux v/bror Joël Regnard vurderer en etablering på eiendommen Munkeberg (gnr. 303, bnr. 17) som meget aktuelt. Grunneier Ole Petter Munkeby er positiv til dette. Formannskapet i Levanger kommune imøteser en reguleringsplanprosess for å legge til rette for etableringen. Gamle Munkeby kloster er eid av Fortidsminneforeningen og er en viktig historisk attraksjon i Levanger kommune. Mange har tatt til orde for å gjøre ruinene mer tilgjengelig for besøkende. Formannskapet mener en etablering av et nytt kloster i samme område vil øke muligheten for å få til en bedre forvaltning av og tilrettelegging for besøkende i de historiske klosterruinene. Vedlegg: Oversiktskart som viser eiendommens plassering. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Levanger kommune v/ordfører Odd Thraning hadde torsdag 9. august 2007 et møte med en delegasjon fra cistercienserklosteret Abbaye N.D. de Citeaux i Dijon i Frankrike. Søster Hanne-Marie fra Mariaklosteret på Tautra deltok som lokal kontaktperson og tolk. En venn av munkeordenen, Alan Masek, deltok også som tolk. Rannveig Munkeby Arentz deltok som lokal kontaktperson og Ole-Petter Munkeby som grunneier. I tillegg deltok varaordfører, kommunalsjef oppvekst og representanter for plan og byggesaks- og landbruksavdelingen i Innherred samkommune. Delegasjonenes talsmann bror Joël Regnard orienterte om ønsket om å etablere et kloster for munker i nærheten av Munkeby kloster. Gamle Munkeby kloster var opprinnelig et cistercienserkloster i likehet med klosteret på Tautra. Det ble oppført i siste halvdel av tallet og tatt i bruk før Klosteret ble nedlagt på 1200-tallet i forbindelse med oppføringen 5 av 87

6 6 av 87 Levanger kommune formannskapet Sakliste av klosteret på Tautra. Nye etableringer av klostre i dag søkes gjerne oppført i nærheten av gamle klostre. Eiendommen Munkeberg, som er aktuell for etablering av det nye klosteret, ligger litt unna klosterruinene og er eid av Ole Petter Munkeby. I utgangspunktet er det aktuelt å etablere et kloster med tre munker i Det kan være interessant å etablere en midlertidig brakkelignende løsning tidligere, for å prøve ut om området er egnet for en etablering. Målet på sikt er å kunne rekruttere til klosteret, gjerne fra Norge, slik at man totalt kan bli munker. Munkene var opptatt av at et kloster måtte etableres i et stille og rolig område. Det er behov for et areal på ca. 10 dekar. Klosteret må sikre seg inntekter gjennom næringsaktivitet. Det vil være ønskelig å etablere et ysteri da de som ønsker å etablere seg i Levanger har denne kunnskapen, ved at moderklosteret Abbaye N.D. de Citeaux driver med osteproduksjon. Eiendommen i Munkeby er den eneste aktuelle plassen for etablering i Norge pr nå da en tidligere har utelukket et område i Surnadal. Abbeden for det franske klosteret Abbaye N.D. de Citeaux, Oliver Quenardel, vil komme i løpet av en måned for å besiktige eiendommen Munkeberg. Delegasjonen ga uttrykk for at de helst ville ha fjernet en kraftledning som går over eiendommen, gjerne ved å føre ledningen ned i jorda. De hadde vært i kontakt med Nord- Trøndelag elektrisitetsverk om dette. Delegasjonen ønsket å vite hvordan kommunens stilte seg til en slik etablering og hadde spørsmål om hvilke krav kommunen ville stille før en etablering ville være en realitet. Ordfører Thraning var positiv til en eventuell etablering av et kloster i Munkeby, 850 år etter at det gamle klosteret ble nedlagt. Representanter for landbruks- og plan og byggesaksavdelingene orienterte om at planen måtte forankres gjennom en reguleringsplanprosess. Området et LNF-område med mulighet for spredt boligbygging. Arealplanen skal nå rulleres og det er mulig å skjerme et område rundt eiendommen, slik at det ikke kommer nye bygninger i nærheten av klosteret og at ro og stillhet på den måten sikres. Eiendommen bør reguleres til klosterformål, slik det ble gjort på Tautra. Det ble gitt en orientering om krav til vann- og avløpstilknytning. Landbruksavdelingen ga til kjenne at de var positive til en slik etablering i Munkeby-grenda og at etableringen ville bidra til næringsutvikling i området. Thraning lovte å ta opp saken med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/landbruksdirektør Kirsten I. Værdal, da etableringen vil skje i et LNF-område. Thraning lovte videre å legge fram saken for formannskapet, slik at interessentene kan få en formell uttalelse fra kommunen. Vurdering: Rådmannen mener at en eventuell etablering av et cistercienserkloster i Munkeby vil være en positiv tilvekst til Levanger kommune. Frosta kommune har gode erfaringer med etableringen av nonneklosteret i Tautra som tilhører samme klosterorden. Etableringen vil være helt i tråd med kommunens satsing på Cittaslow. Den planlagte etableringen av et ysteri i klosteranlegget øker tilbudet i regionen på spesialiserte landbruksprodukter med lokal forankring. Klosteret vil gi regionen økt åndelig mangfold. Dette er viktig for stadig flere personer i dagens samfunn. Moderklosteret Abbaye N.D. de Citeaux v/bror Joël Regnard vurderer en etablering på eiendommen Munkeberg (gnr. 303, bnr. 17) som meget aktuelt. Grunneier Ole Petter Munkeby

7 Levanger kommune formannskapet Sakliste er positiv til dette. Levanger kommune vil bidra med veiledning og støtte i reguleringsplanprosessen for å legge til rette for etableringen. Kommunen vil bidra til en tilfredsstillende tilkobling til vann- og avløpsnettet. Gamle Munkeby kloster (gnr. 303, bnr 43) er eid av Fortidsminneforeningen og er en viktig historisk attraksjon i Levanger kommune. Mange har tatt til orde for å gjøre ruinene mer tilgjengelig for besøkende. Rådmannen mener en etablering av et nytt kloster i samme område, vil øke muligheten for å få til en bedre forvaltning av og tilrettelegging for besøkende i de historiske klosterruinene. Vedlegg: 7 av 87

8 Levanger kommune Sakspapir KS - Nye vedekter og kontingentfastsettelse på høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune gir i hovedsak sin tilslutning til forslaget til nye vedtekter for KS, men vil foreslå at det vedtektsføres minimum 1 Fylkesmøte pr år. Kontingenten til KS bør ikke justeres mer enn hva utviklingen av kommunesektorens frie inntekter tilsier. Vedlegg: 1 Forslag til nye vedtekter 2 Forslag til kontingentfastsettelse Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det er utarbeidet forslag til nye vedtekter for KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund). Før Fylkesstyret i NT avgir uttalelse til forslaget ønsker man kommunenes syn og har sendt forslaget til kommunene i fylket med høringsfrist 24. september. Samtidig med forslaget til nye vedtekter er også Sentralstyrets forslag til kontingent for 2008 og 2009 sendt på høring. Den mest tydelige endringen i vedtektene går ut på at Sentralstyret endrer navn til Hovedstyret, og at Fylkesmøtene får en tydeligere rolle. I dag er det vedtektsfestet et fylkesmøte minst hvert 4. år, mens det i det nye forslaget skal være 2 pr år. Når det gjelder kontingenten legges det opp til en relativt stor engangsøkning i tillegg til justering i forhold til pris og lønnsnivå. Dette begrunnes med behovet for større kapasitet. Vurdering: Arbeidet med nye vedtekter er et resultat av arbeidet med Styringsstrukturutvalget i 2006 og påfølgende høring av dette. Som vedlegg følger en oversikt som viser dagens vedtekter, det nye forslaget og hvilke endringer som er foreslått. 8 av 87

9 Etter rådmannens vurdering er det naturlig å skifte ut betegnelsen Sentralstyret med Hovedstyret på det høyeste organet mellom Landstingene. Sentralstyret bringer lett assosiasjoner til en sentralistisk organisasjon, mens KS ønsker å framstå som en demokratisk organisasjon. Den andre vesentlige endringen går på vedtektsfesting av fylkesmøter. Fylkesmøtene består av valgte utsendinger fra kommunestyrene og fylkestingene etter følgende modell for representasjon fra Kommunene: Inntil innbyggere 1 representant til innbyggere 2 representanter til innbyggere 3 representanter til innbyggere 4 representanter til innbyggere 5 representanter til innbyggere 6 representanter til innbyggere 7 representanter og flere innbyggere 8 representanter Utsendinger velges på det konstituerende kommunestyremøtet. Levanger kommunes utsendinger til fylkesmøtet i inneværende periode er: Gudny Ronglan - Vararepr.: Olav Norberg - Eli Grevskott Hans Heieraas - Vararepr: Odd Thraning - Arne Solem Jostein Trøite - Vararepr: Vigdis Skårdal - Birger Meinhardt Det er et ønske om å bruke fylkesmøtet mer aktivt i forhold til arbeidet med å forankre konsultasjoner, tariffspørsmål, forpliktende avtaler og andre viktige saker for kommune. Dette er bakgrunnen for at det foreslås å vedtektsfeste 2 møter pr år mot tidligere minimum 1 pr valgperiode. Rådmannen ser behovet for å fornye funksjonen til fylkesmøtet, men er noe usikker på hvor hensiktsmessig det er å vedtektsfeste nøyaktig antall møter det skal være hvert år. En kan se for seg enkelte år at det vil være behov for flere slike møter, bl.a kan dette være aktuelt i forhold til regionreformen og framtidig eierskap av NTE her i fylket. På samme vis kan en se for seg at det enkelte år ikke er behov for mer enn ett møte. I NT består et fylkesmøte av ca 50 deltakere. Med delvis store reiseavstander er det ressurskrevende å fysisk samle et såpass stort forum unødig. Mye av dialogen kan i dag skje via elektroniske tjenester. Dette har jo også en miljøside. Jeg vil derfor tilrå at en vedtektsfester minimum 1 møte pr år i stedet for 2. Når det gjelder kontingenten skriver KS: KS har i dag klare kapasitetsbegrensninger. Det er et gap mellom hva organisasjonen har mulighet for å påta seg av nye oppgaver og hvilke utfordringer kommunesektoren står foran og som KS som utviklingspartner bør ta fatt på. Medlemsundersøkelser viser en utbredt oppfatning blant medlemmene om at det forventes mye av KS. For å opprettholde og styrke kompetanse og kapasitet på viktige felt, trenger KS en tilstrekkelig forutsigbarhet om fremtidige inntekter, som tillater organisasjonen å vokse med minst 30 årsverk i kommende landstingsperiode. Dette tilsier en engangsjustering av nivået på kontingentinntektene med 15% fra 2008, utover den generelle indeksreguleringen fra år til år. 9 av 87

10 Den foreslåtte kontingentøkingen vil gi KS en økt medlemskontingent fra kommunene og fylkeskommunene på 28 mill kr til 220 mill kr årlig. Kontingenten fra Levanger kommune vil øke fra ca til pr år med det nye forslaget. Vi lever i et samfunn der organisasjonene har stor innflytelse. Det er viktig at KS har kompetanse og kapasitet til å matche sterke fagforeninger og særinteressegrupperinger. Rådmannen er likevel betenkt over å akseptere en såvidt stor økning i bemanningen i KS som det legges opp til med de nye kontingentsatsene. Kommunene har begrenset økonomi og får i beste fall en årlig realvekst på 1%. Jeg kunne tenke meg å foreslå at kontingenten fulgte utviklingen i kommunale frie inntekter. På den måten sikrer en at KS er i stand til å handtere veksten i kommunale oppgaver samtidig som det påhviler organisasjonen å effektivisere driften på samme måte som medlemmene dersom en skal få gjort mer på et område. 10 av 87

11 VEDLEGG VEDTEKTER FOR KS DAGENS VEDTEKTER ENDRINGSFORSLAG FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER 1 Formål KS er en medlems-, arbeidsgiver-, interesse- og rådgivningsorganisasjon som skal arbeide for en effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes interesser. Første del av første setning flyttes til 2. Ellers språklige endringer som klargjør og gir bedre uttrykk for KS formål enn dagens formålsbestemmelse. Siste ord endres fra interesser til behov. 1 Formål KS er en arbeidsgiver-, interesse- og rådgivningsorganisasjon, som gjennom ivaretakelse av medlemmenes felles interesser, skal arbeide for en effektiv og selvstendig kommunesektor, som ivaretar 2 Medlemskap Alle kommuner og fylkeskommuner har rett til å være medlemmer av KS. Medlemskapet omfatter også KS arbeidsgivervirksomhet. Landstinget kan gjøre unntak. Vedtekter for arbeidsgivervirksomheten fastsettes av Landstinget. Bedrifter som virker innenfor offentlig sektor eller i markeder etablert av det offentlige, kan tas opp som medlemmer etter godkjenning av Sentralstyret. Sentralstyret kan delegere slik godkjenningsmyndighet til administrerende direktør. Medlemsgrupper med felles interesser kan kjøpe administrativ og faglig bistand fra KS etter nærmere angitte regningslinjer. Innmelding i KS skjer skriftlig. Utmelding av KS kan bare skje med virkning fra den inneværende Hovedtariffavtalens utløpsdato. Første setning flyttet fra 1. 3 stemmer (1 Krf, 1 V, 1 KS Bedrift) ønsket formuleringen:...etter godkjenning av Bedriftsstyret. Flyttes til siste pkt i 16 Kontingent m.v. og utdypes. Språklig justering. Språklig justering. Sentralstyret endres til Hovedstyre (gjennomgående). Nytt: etter forslag fra Bedriftsstyret. 11 av 87 innbyggernes behov. 2 Medlemskap KS er en medlemsorganisasjon. Alle kommuner og fylkeskommuner har rett til å være medlemmer av KS. Medlemskapet omfatter også KS arbeidsgivervirksomhet. Landstinget kan gjøre unntak. Vedtekter for arbeidsgivervirksomheten fastsettes av Landstinget. Bedrifter som virker innenfor offentlig sektor eller i markeder etablert av det offentlige, kan tas opp som medlemmer etter godkjenning av Hovedstyret, eller ved delegasjon til administrerende direktør eller Bedriftsstyret Inn- og utmelding i KS skjer skriftlig. Utmelding av KS kan bare skje med virkning fra den inneværende Hovedtariffavtalens utløpsdato.

12 Den skriftlige utmeldingen må være Sentralstyret i hende innen 1. juni året før Hovedtariffavtalens utløp. Nytt: tillegg om grunnlag for eksklusjon. Levanger kommune formannskapet Sakliste Utmelding av kommuner/fylkeskommuner må være Hovedstyret i hende innen 1. juni året før Hovedtariffavtalens utløp. Sentralstyret kan vedta at medlemmer som opptrer i strid med vedtektene for KS helt eller delvis skal ekskluderes eller nektes bistand. 3 Valg til KS organer KS tillitsvalgte skal representere medlemmene. Tillitsvalgt til Landsting, Landsstyret, Sentralstyret og fylkesstyrer i KS fra kommuner og fylkeskommuner skal velges blant folkevalgte kommune- og fylkestingspolitikere. Bedriftsmedlemmenes representanter til Landstinget, Landsstyret og Sentralstyret velges av Landsmøtet for bedriftsmedlemmer. Valg til KS organer kan kreves fremmet som forholdsvalg. Det samme gjelder valg og oppnevning Nytt: siste ledd. Nytt: tillegg ang. valgbarhet for kommune-/byråds- /fylkesråder og valgperiodens varighet. Endringsforslag fra Bedriftsstyret: Representanter velges av Bedriftsstyret, pluss ny setning om fratreden. Språklig justering. Henvisningen til kjønnsbalanse forsterkes i tråd med aksjeloven og 12 av 87 Utmelding av bedriftsmedlemmer må være Bedriftsstyret i hende innen 1. juni året før Hovedtariffavtalens utløp (jfr. 2 i vedtekter for KS Bedrift). Hovedstyret kan vedta at medlemmer som opptrer i strid med vedtektene, eller skader KS sitt omdømme, skal helt eller delvis ekskluderes eller nektes bistand. Medlemmer som har gått ut, kan ikke reise noen krav mot KS. 3 Valg til KS organer KS tillitsvalgte skal representere medlemmene. Tillitsvalgte til Landstinget, Landsstyret, Hovedstyret, Fylkesmøter og Fylkesstyrer i KS fra kommuner og fylkeskommuner skal velges blant folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, samt kommune-/byråds- /fylkesråder selv om de ikke er folkevalgte. Valgene gjelder for landstingsperioden. Bedriftsmedlemmenes representanter til Landstinget, Landsstyret, Hovedstyret og Fylkesstyrene velges av Bedriftsstyret. Valgene gjelder for landstingsperioden, men representanter som ikke lenger er valgbare fratrer sine tillitsverv i KS og KS

13 som KS foretar av representanter til organer i og utenfor KS. Ved alle valg til KS, lokalt og sentralt, skal det tilstrebes at hvert kjønn er representert med minst 40% av medlemmene. 4 Valg av landstingsrepresentanter Kommunenes landstingsdelegater med varadelegater velges for fire år på første fylkesmøte i perioden. Kommunenes representanter på Fylkesmøtet velger så mange landstingsdelegater som det samlede innbyggertall i fylket pr i valgåret tilsier: generell utvikling. 3 stemmer (1 V, 1 Krf, 1 KS Bedrift) for å tillegge: I tillegg skal det søkes balanse med hensyn til geografi og medlemstype. SV 2 stemmer ønsket følgende: For valg til alle styrende organer i KS skal det sikres representativitet med hensyn til geografi, medlemstype, parti, etniske minoriteter og kjønn (minst 40% av hvert kjønn). Levanger kommune formannskapet Sakliste Bedrift. Valg fra kommuner og fylkeskommuner til KS organer kan kreves fremmet som forholdstallsvalg. Det samme gjelder valg og oppnevning som KS foretar av representanter til organer i og utenfor KS. Ved alle valg til KS, lokalt og sentralt, skal hvert kjønn være representert med minst 40% av medlemmene. 4 Valg av landstingsrepresentanter Kommunenes landstingsdelegater med varadelegater velges for landstingsperioden på første fylkesmøte i perioden. Kommunenes representanter i Fylkesmøtet velger så mange landstingsdelegater som det samlede innbyggertall i fylket pr i valgåret tilsier: Inntil innbyggere 5 delegater til innbyggere 6 delegater til innbyggere 7 delegater til innbyggere 8 delegater til innbyggere 9 delegater og flere innbyggere 10 delegater Det velges et antall varadelegater som tilsvarer hvert partis (grupperings) antall delegater med tillegg av to. Fylkeskommunenes landstingsdelegater med varadelegater velges for fire år innen utgangen av oktober måned det år fylkestingsvalget 1 stemme (KS Bedrift) ønsket formuleringen: Det velges et antall varadelegater som tilsvarer hver gruppes antall delegater med tillegg av to. 13 av 87 Inntil innbyggere 5 delegater til innbyggere 6 delegater til innbyggere 7 delegater til innbyggere 8 delegater til innbyggere 9 delegater og flere innbyggere 10 delegater Det velges et antall varadelegater som tilsvarer hvert partis (grupperings) antall delegater med tillegg av to. Fylkeskommunenes landstingsdelegater med varadelegater velges for fire år innen utgangen av oktober

14 er holdt, jfr. 17 nr. 1 i Kommuneloven. Hver fylkeskommune velger delegater etter nedenstående skala basert på folketall pr det år valg til fylkesting holdes. Inntil innbyggere 2 delegater til innbyggere 3 delegater og flere innbyggere 4 delegater Ved valg av varadelegater forholdes som i 2. ledd. Oslo velger delegater etter kommune- og fylkeskommuneskalaen. Landsmøtet for bedriftsmedlemmer ( 6) velger representanter til Landstinget. Evt. landstingsrepresentasjon fra Longyearbyen dekkes av Troms. Sentralstyrets medlemmer deltar i Landstinget med stemmerett. Såfremt et styremedlem velges som landstingsdelegat, innkalles varadelegater til Landstinget. 5 Landsting Landstinget er KS øverste myndighet. Landsting holdes hvert fjerde år i det år som Endres etter forslag fra Bedriftsstyret: Valgorganet endres og det velges vararepresentanter. Prinsippet for beregning av antall representanter fra bedriftsmedlemmene endres (tidligere 6). 2 stemmer (SV) ønsket å beholde prinsippet i gjeldende vedtekter 6. Den foreslåtte endringen i beregningsgrunnlaget vil øke bedriftsmedlemmenes representasjon fra ca 10 representanter til ca 20. Dette vil ikke gå på bekostning av den kommunale/fylkeskommunale representasjonen. Levanger kommune formannskapet Sakliste måned det år fylkestingsvalget er holdt, jfr. 17 nr. 1 i Kommuneloven. Hver fylkeskommune velger delegater etter nedenstående skala basert på folketall pr det år valg til fylkesting holdes. Inntil innbyggere 2 delegater til innbyggere 3 delegater og flere innbyggere 4 delegater Ved valg av varadelegater forholdes som i 2. ledd. Oslo velger delegater etter kommune- og fylkeskommuneskalaen. Bedriftsmedlemmenes representanter og vararepresentanter til Landstinget velges av Bedriftsstyret (jfr. 6 3 e i vedtekter for KS Bedrift). Antall representanter fra bedriftsmedlemmene regnes ut basert på forholdet mellom samlet kontingent innbetalt foregående år fra kommunene, fylkeskommunene og bedriftsmedlemmene. Evt. landstingsrepresentasjon fra Longyearbyen dekkes av Troms. Hovedstyrets medlemmer deltar i Landstinget med stemmerett. Såfremt et styremedlem velges som landstingsdelegat, innkalles varadelegater til Landstinget. 5 Landstinget Landstinget er KS øverste myndighet. Landsting holdes hvert fjerde år i det år som 14 av 87

15 følger etter avholdt kommunevalg/fylkestingsvalg. Ordinært Landsting innkalles med minst tre måneders varsel. Dagsorden og saksdokumenter bør være sendt delegatene senest en måned før møtet. Levanger kommune formannskapet Sakliste følger etter avholdt kommunevalg/fylkestingsvalg. Ordinært landsting innkalles med minst tre måneders varsel. Dagsorden og saksdokumenter bør være sendt delegatene senest en måned før møtet. Ekstraordinært Landsting holdes når det foreligger saker av så stor betydning at Sentralstyret eller Landsstyret finner det påkrevd, eller når et flertall av fylkesstyrene anmoder om det. Landstinget velger selv sin ordstyrer. Landstinget velger umiddelbart etter sin konstituering en valgkomité på 11 medlemmer. Landstinget skal behandle de saker som fremgår av vedtektene, og for øvrig de saker som Landstyret/Sentralstyret legger fram. Saker som et medlem eller et fylkesstyre eller Styret for bedriftsmedlemmer måtte ønske forelagt Landstinget, må være sendt til Sentralstyret senest åtte uker før første møtedag. Landstinget fastsetter kontingentrammen for kommuner og fylkeskommuner for en fireårs periode. Landstinget fastsetter grunnkontingenten for kommuner og fylkeskommuner og fordelingen av kontingenten mellom kommunene og fylkeskommunene. Landstinget skal foreta de Nytt: siste setning om valgkomiteens oppgaver. 15 av 87 Ekstraordinært landsting holdes når det foreligger saker av så stor betydning at Hovedstyret eller Landsstyret finner det påkrevd, eller når et flertall av fylkesstyrene anmoder om det. Landstinget velger selv sin ordstyrer. Landstinget velger umiddelbart etter sin konstituering en valgkomité på 11 medlemmer. Valgkomiteen avgir innstilling til de valg som skal foretas på Landstinget. Landstinget skal behandle de saker som framgår av vedtektene, og for øvrig de saker som Landsstyret/Hovedstyret legger fram. Saker som et medlem eller et fylkesstyre eller Bedriftsstyret måtte ønske forelagt Landstinget, må være sendt til Hovedstyret senest åtte uker før første møtedag. Landstinget fastsetter kontingentrammen for kommuner og fylkeskommuner for en fireårs periode. Landstinget fastsetter grunnkontingenten for kommuner og fylkeskommuner og fordelingen av kontingenten mellom kommunene og fylkeskommunene. Landstinget skal foreta de

16 foreskrevne valg jfr. 5 og 8. Ved valg deltar bedriftsmedlemmenes representanter kun ved valg av Sentralstyrets leder og nestleder. Landstinget velger blant Landstingsdelegatene 18 av de 53 representantene med varamedlemmer til Landsstyret. Landstinget velger 14 av Sentralstyrets 15 medlemmer med varamedlemmer. Det velges to varamedlemmer mer enn antall medlemmer pr. gruppe. Levanger kommune formannskapet Sakliste foreskrevne valg jfr. 5, 7 og 8. Ved valg deltar bedriftsmedlemmenes representanter kun ved valg av Hovedstyrets leder og nestleder. Landstinget velger blant landstingsdelegatene 18 av de 53 representantene med varamedlemmer til Landsstyret. Landstinget velger 14 av Hovedstyrets 15 medlemmer med varamedlemmer. Det velges to varamedlemmer mer enn antall medlemmer pr. gruppe. Landstinget velger Sentralstyrets leder og nestleder. 6 Landsmøtet for bedriftsmedlemmer Landsmøtet skal koordinere bedriftsmedlemmenes virksomhet i forhold til KS for øvrig. Landsmøtet holdes hvert år. Medlemmer og varamedlemmer av kontaktutvalget skal være bedriftsmedlemmenes delegater til Landsmøtet for bedriftsmedlemmer. Landsmøtet skal velge representanter til KS Landsting. Antall representanter regnes ut basert på forholdet mellom antall ansatte i kommunene og fylkeskommunene og antall ansatte hos bedriftsmedlemmene. Landsmøtet skal velge en representant til Landsstyret og Endret etter forslag fra Bedriftsstyret: Landsmøtet for bedriftsmedlemmer utgår og erstattes av KS Bedrifts generalforsamling. Endres og flyttes til 4 Valg av landstingdelegater Endres og flyttes til 7 Landsstyret og 8 Hovedstyret. 16 av 87 Landstinget velger Hovedstyrets leder og nestleder blant Hovedstyrets medlemmer. 6 KS Bedrifts generalforsamling (jfr. 5 i vedtekter for KS Bedrift) Ordinær generalforsamling i KS Bedrift avholdes hvert år innen utgangen av februar. Innkalling til ordinær generalforsamling skjer med 2 måneders skriftlig varsel. Generalforsamlingen er åpen for alle bedriftsmedlemmer. Medlemmene kan på generalforsamlingen være representert ved en person med skriftlig fullmakt. Generalforsamlingen velger møteleder, referent og to til å underskrive protokollen. Den ordinære generalforsamling skal behandle følgende saker: a) Bedriftsstyrets årsberetning og regnskap b) Vedtekter for

17 en annen representant til Sentralstyret. Det velges tre vararepresentanter for hver av representantene. Landsmøtet skal velge styret for bedriftsmedlemmer og kan uttale seg om saker som skal behandles på Landstinget. Landsmøtet skal behandle beretning fra styret for bedriftsmedlemmer, og for øvrig andre saker av interesse for bedriftsmedlemmene. Landsmøte fastsetter prinsipper for kontingenten for bedriftsmedlemmene. Prinsipper for kontingent for bedriftsmedlemmene fastsettes av Generalforsamlingen i KS Bedrift. Levanger kommune formannskapet Sakliste Bedriftsstyret c) Prinsipper for bedriftsmedlemmenes kontingent d) Øvrige saker som Bedriftsstyret legger fram e) Valg av: o Leder for Bedriftsstyret o Nestleder for Bedriftsstyret o Øvrige medlemmer og varamedlemmer til Bedriftsstyret o Valgkomité Forslag fra medlemmene som ønskes behandlet på generalforsamlingen må være KS Bedrift i hende senest 1 måned før møtet. Dagsorden og saksdokumenter sendes medlemmene senest 14 dager før generalforsamlingen. Hvert medlem har en stemme pluss ytterligere en stemme for hver kr innbetalt kontingent for året før generalforsamlingen avholdes. Ett medlem kan ikke ha mer enn 1/3 av det stemmetall som er representert. I tilfelle stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Ekstraordinær generalforsamling: Ekstraordinær generalforsamling kan avholdes når Bedriftsstyret finner det nødvendig, eller når det forlanges av minst 1/3 av medlemmene. Innkalling til ekstraordinær generalforsamling skal skje med minimum 14 dagers varsel. Dagsorden og 17 av 87

18 saksdokumenter sendes medlemmene senest 7 dager før generalforsamlingen. 7 Landsstyret Landsstyret består av til sammen 53 medlemmer med varamedlemmer, hvorav ett velges av Landsmøtet for bedriftsmedlemmer. Sentralstyret og fylkesstyrelederne er automatisk medlemmer av Landsstyret. Sentralstyrets varamedlemmer er samtidig tilsvarende varamedlemmer til Landsstyret. Fylkesstyrets nestleder eller et annet styremedlem velges som varamedlem for fylkesstyrelederen til Landsstyret. Hvis fylkesstyrelederen blir valgt som Sentralstyremedlem, blir Fylkesstyrets nestleder medlem av Landsstyret. Hvis også Fylkestyrets nestleder blir valgt som sentralstyremedlem, blir en annen representant valgt av og blant Fylkesstyrets medlemmer, medlem av Landsstyret. Landsstyret ledes av Sentralstyrets leder. For at Landsstyret skal være vedtaksført, må minst 35 medlemmer være tilstede. Landsstyret fastsetter mål for organisasjonen for periodene mellom Landstingene og behandler KS krav til staten i Hovedstyret bør være tilstede for å svare på evt spørsmål, men har ikke stemmerett. Nytt pkt på bakgrunn av etableringen av KS Holding AS. 18 av 87 Forslag til endring av vedtektene for KS Bedrifts Generalforsamling vedtas av Generalforsamlingen med 2/3 flertall og fremmes for Hovedstyret i KS for behandling på Landstinget (jfr. 17 i Vedtekter for KS). 7 Landsstyret Landsstyret består av til sammen 53 medlemmer med varamedlemmer, hvorav ett velges av Bedriftsstyret. Hovedstyret og fylkesstyrelederne er automatisk medlemmer av Landsstyret. Hovedstyrets varamedlemmer er samtidig tilsvarende varamedlemmer til Landsstyret. Fylkesstyrets nestleder eller et annet styremedlem velges som varamedlem for fylkesstyrelederen til Landsstyret. Hvis fylkesstyrelederen blir valgt som hovedstyremedlem, blir Fylkesstyrets nestleder medlem av Landsstyret. Hvis også Fylkestyrets nestleder blir valgt som Hovedstyremedlem, blir en annen representant valgt av og blant Fylkesstyrets medlemmer, medlem av Landsstyret. Landsstyret ledes av Hovedstyrets leder/nestleder. For at Landsstyret skal være vedtaksført, må minst 35 medlemmer være tilstede. Landsstyret fastsetter mål for organisasjonen for periodene mellom landstingene og behandler KS krav til staten i

19 forbindelse med konsultasjonene. Levanger kommune formannskapet Sakliste forbindelse med konsultasjonene. Landsstyret skal vedta årsberetning og regnskap. Sentralstyret fratrer ved behandling av årsberetning og regnskap. Landsstyret velger forut for denne behandlingen en særskilt ordstyrer. Ved behandling av disse sakene er Landsstyret vedtaksført når minst 25 medlemmer er til stede (eksklusive Sentralstyret). Landsstyret kan inntil neste landsting fastsette korrigert kontingentramme og korrigere kontingenten for alle medlemsgrupper dersom særskilte forhold skulle tilsi det, jfr. 15. Landsstyret kan ta opp saker på eget initiativ og behandler for øvrig de saker som Sentralstyret legger fram. Landsstyret velger revisor. Landsstyret holder møte minst en gang pr. år og ellers når minst 17 medlemmer og Sentralstyret finner det påkrevd. Nytt tillegg: gjelder supplering av faste og vararepresentanter til organer som velges av Landstinget. Nytt ledd i tråd med drøfting i Styringsstrukturutvalget og Sentralstyret. 19 av 87 Landsstyret skal vedta årsberetning og regnskap. Hovedstyret har ikke stemmerett ved behandling av årsberetning og regnskap. Landsstyret velger forut for denne behandlingen en særskilt ordstyrer. Ved behandling av disse sakene er Landsstyret vedtaksført når minst 25 medlemmer er til stede (eksklusive Hovedstyret). Landsstyret, med unntak av Hovedstyrets medlemmer, er generalforsamling for selskapet KS Holding AS. Landsstyret kan inntil neste landsting fastsette korrigert kontingentramme og korrigere kontingenten for alle medlemsgrupper dersom særskilte forhold skulle tilsi det, jfr. 15. Landsstyret foretar eventuelle suppleringsvalg til landstingsvalgte tillitsverv i perioden mellom landsting. Landsstyret kan ta opp saker på eget initiativ og behandler for øvrig de saker som Hovedstyret legger fram. Landsstyret velger et Organisasjonsutvalg med tre til fem medlemmer, jfr. 9. Organisasjonsutvalgets medlemmer kan ikke ha andre tillitsverv i KS. Landsstyret fastsetter retningslinjer for utvalgets arbeid. Landsstyret velger revisor. Landsstyret holder møte minst en gang pr. år og ellers når

20 8 Sentralstyret Sentralstyret består av 15 medlemmer med varamedlemmer, hvorav ett velges av Landsmøtet for bedriftsmedlemmer. Rådmannsutvalgets leder er observatør med tale- og forslagsrett. Endres etter forslag fra Bedriftsstyret: Hovedstyremedlemmet velges av Bedriftsstyret. Levanger kommune formannskapet Sakliste minst 17 medlemmer og/eller Hovedstyret finner det påkrevd. 8 Hovedstyret Hovedstyret består av 15 medlemmer med varamedlemmer, hvorav ett velges av Bedriftsstyret (jfr. 6 3 e i vedtekter for KS Bedrift). Rådmannsutvalgets leder er observatør med tale- og forslagsrett. Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst 11 medlemmer er til stede. Sentralstyret leder KS virksomhet og setter i verk Landstingets og Landsstyrets vedtak. Sentralstyret fastsetter budsjettet for den samlede virksomhet og forvalter KS eiendom. Sentralstyret velger et arbeidsutvalg. Sentralstyret legger fram for Landsstyret årsberetning og regnskap i revidert stand. Sentralstyret kan for enkelte områder eller spesielle saker oppnevne utvalg og fastsette nærmere bestemmelser for deres virksomhet. Sentralstyret fastsetter vedtekter for Styret for bedriftsmedlemmer og Rådmannsutvalget, jfr. 9 og 10. Eiendom endres til eiendeler. Nytt ledd: ivaretar KS rolle i forhold til konsernet. Flyttes til 2 og utdypes mht hva som kan medføre eksklusjon. Hovedstyret er beslutningsdyktig når minst 11 medlemmer er til stede. Hovedstyret leder KS virksomhet og setter i verk Landstingets og Landsstyrets vedtak. Hovedstyret fastsetter budsjettet for den samlede virksomhet og forvalter KS eiendeler. Hovedstyret ivaretar eierinteressene i datterselskap og andre selskap hvor KS har eierandeler. Hovedstyret velger et arbeidsutvalg. Hovedstyret legger fram for Landsstyret årsberetning og regnskap i revidert stand. Hovedstyret kan for enkelte områder eller spesielle saker oppnevne utvalg og fastsette nærmere bestemmelser for deres virksomhet. Hovedstyret godkjenner vedtekter for KS Bedrift, ( jfr 8 i Vedtekter for KS Bedrift). 20 av 87

21 Sentralstyret kan gjøre vedtak om arbeidsstengning (lockout). Sentralstyret kan vedta at medlemmer som opptrer i strid med KS vedtekter helt eller delvis skal ekskluderes eller nektes bistand. Levanger kommune formannskapet Sakliste Hovedstyret fastsetter vedtekter for Rådmannsutvalget, ( jfr. 10). Hovedstyret kan gjøre vedtak om arbeidsstengning (lockout). Sentralstyret tilsetter administrerende direktør, jfr. 14. Sentralstyret tolker KS vedtekter. 9 Styret for bedriftsmedlemmer Landsmøtet for bedriftsmedlemmer velger Styret for bedriftsmedlemmer. Styret skal ivareta bedriftsmedlemmenes interesser og kontakten med de enkelte bedriftsmedlemmene. 10 Rådmannsutvalget KS har et rådmannsutvalg som rådgivende organ sentralt og på fylkesnivå. Det sentrale utvalget velges av Rådmannslandsmøtet. Rådmannsutvalgets leder er observatør med tale- og forslagsrett i Sentralstyret. Nestleder er vararepresentant til Sentralstyret. Tilsvarende gjelder på fylkesnivå. 11 Fylkesmøtet Fylkesmøtet er KS øverste organ i fylket. Ny paragraf etter behandling i Sentralstyret. Endret etter forslag fra Bedriftsstyret. 21 av 87 Hovedstyret tilsetter administrerende direktør, jfr. 15. Hovedstyret tolker KS vedtekter. 9 Organisasjonsutvalget Organisasjonsutvalget skal utarbeide og vedta godtgjøringsreglement og behandle saker av kontrollerende karakter angående tillitsvalgte i KS. 10 Bedriftsstyret KS Bedrifts generalforsamling velger Bedriftsstyret. Bedriftsstyret skal arbeide for å fremme bedriftsmedlemmenes interessepolitiske og arbeidsgiverfaglige interesser og ivareta KS Bedrifts virksomhet og økonomi (jfr. 6-1 vedtekter for KS Bedrift). 11 Rådmannsutvalget KS har et rådmannsutvalg som rådgivende organ sentralt og på fylkesnivå. Det sentrale utvalget velges av Rådmannslandsmøtet. Rådmannsutvalgets leder er observatør med tale- og forslagsrett i Hovedstyret. Nestleder er vararepresentant til Hovedstyret. Tilsvarende gjelder på fylkesnivå. 12 Fylkesmøtet Fylkesmøtet er KS øverste organ i fylket.

22 Fylkesmøtets primære oppgave er å velge delegater til Landstinget og å velge fylkesstyre, jfr. 4 og 12. Fylkesmøtet skal minst avholdes hvert 4. år, innen utgangen av det året det er holdt valg til kommunestyre og fylkesting. Fylkesmøtet avholder for øvrig møte når en tredel av kommunene/fylkeskommunene anmoder om det, eller når fylkesstyret bestemmer det. Hver kommune velger representanter med varamedlemmer på bakgrunn av folketallet pr det år valg til kommunestyret avholdes, etter følgende skala: Inntil innbyggere 1 representant til innbyggere 2 representanter til innbyggere 3 representanter til innbyggere 4 representanter til innbyggere 5 representanter til innbyggere 6 representanter til innbyggere 7 representanter og flere innbyggere 8 representanter Oslos representasjon er angitt i 4. Kommunens representanter Ang utgiftene er flyttet fram fra siste del av paragrafen. Endret i tråd med drøftingene i Styringsstrukturutvalget og Sentralstyret. Justert ordlyd Nytt ledd: i tråd med Styringsstrukturutvalgets forslag. Levanger kommune formannskapet Sakliste Kommunen/fylkeskommunen bærer selv utgiftene ved sine representanters deltakelse i Fylkesmøtet. Fylkesmøtet møter 2 ganger i året i forbindelse med arbeidet med å forankre konsultasjoner, tariffspørsmål, forpliktende avtaler og andre viktige/prinsippielle saker. Fylkesstyrets leder leder fylkesmøtene. Fylkesmøtet gir retning for Fylkesstyrets arbeid og behandler årsmelding om Fylkesstyrets arbeid. Første møte etter valget hvert 4 år velger fylkesstyre og landstingsdelegasjon. Fylkesmøtet avholder for øvrig møte når en tredel av kommunene/fylkeskommunene anmoder om det, eller når fylkesstyret bestemmer det. Hver kommune velger representanter med varamedlemmer til Fylkesmøtet på bakgrunn av folketallet pr det år valg til kommunestyret avholdes, etter følgende skala: Inntil innbyggere 1 representant til innbyggere 2 representanter til innbyggere 3 representanter til innbyggere 4 representanter til innbyggere 5 representanter til innbyggere 6 representanter til innbyggere 7 representanter 22 av 87

23 velges blant de faste kommunestyrerepresentanter eller kommunalråder utgått fra disse i kommunestyrets konstituerende møte. Ordføreren bør være blant representantene. Fylkeskommunens representanter til Fylkesmøtet består av fylkesordføreren og 12 fylkestingsmedlemmer/eller fylkesrådsmedlemmer som er valgte fylkestingsrepresentanter. Flyttet til innledningen av paragrafen. Levanger kommune formannskapet Sakliste og flere innbyggere 8 representanter Oslos representasjon er angitt i 4. Kommunens representanter velges blant de faste kommunestyrerepresentanter eller kommune-/byråder i kommunestyrets konstituerende møte (jfr 3). Ordføreren bør være blant representantene. Fylkeskommunens representanter til Fylkesmøtet består av fylkesordføreren og 12 fylkestingsmedlemmer eller fylkesråder (jfr 3) Fylkeskommuner med parlamentarisk styringssystem velger selv om ordfører eller fylkesrådsleder møter. Kommunen/fylkeskommunen bærer selv utgiftene ved sine representanters deltakelse i Fylkesmøtet. Øvrig samhandling mellom KS medlemmer på fylkesnivå skjer gjennom andre møter der medlemmene selv velger sin representasjon. 12 Fylkesstyret Flyttet opp fra samme paragraf. 23 av 87 Øvrig samhandling mellom KS medlemmer på fylkesnivå skjer gjennom andre møter der medlemmene selv velger sin representasjon. 13 Fylkesstyret Fylkesstyret skal fremme KS formål i tråd med prioriteringer

24 Fylkesstyret forestår den politiske virksomheten på fylkesnivå. Fylkesstyret skal bidra til å sikre medlemsforankring i viktige saker. Fylkesstyret avgir uttalelse i saker som bl.a. tariffspørsmål og konsultasjoner. Fylkesstyrets arbeid tilrettelegges og samordnes av et sekretariat. Fylkesstyret skal fremme KS formål i tråd med prioriteringer fra Landstinget, Landsstyret og KS Sentralstyret. Fylkesstyret koordinerer samhandlingsarenaer lokalt. Justeres i tråd med 12 Fylkesmøtet Flyttes til siste ledd i samme paragraf. Flyttes opp til 1. ledd i samme paragraf. Nytt ledd etter drøfting i Styringsstrukturutvalget og Sentralstyret. Levanger kommune formannskapet Sakliste fra Landstinget, Landsstyret og KS Hovedstyre. Fylkesstyret tilrettelegger og forestår den løpende politiske virksomheten på fylkesnivå. Fylkesstyret skal bidra til medlemsforankring og uttalelser i viktige saker. Fylkesstyret koordinerer samhandlingsarenaer lokalt. Fylkesstyret framlegger årsmelding om sin aktivitet for Fylkesmøtet. Fylkestyret består fra fem til sju medlemmer med varamedlemmer med evt. tillegg av en representant med varamedlem valgt av Styret for bedriftsmedlemmer. Fylkesstyret og dets leder og nestleder velges på Fylkesmøtet, jfr. 11. Fylkesstyret med varamedlemmer velges blant landstingsdelegatene fra fylket og deres varadelegater. Både kommuner og fylkeskommuner skal være representert i Fylkesstyret. Endret etter forslag fra Bedriftsstyret: antall medlemmer i fylkesstyret skal omfatte representant fra bedriftsmedlemmene. 3 stemmer (1 H, 2 Sp) stemte for forslag med ordlyden: Fylkesstyret bør bestå av ordførere. 4 stemmer (2 SV, 2 Frp) stemte for forslag om ikke å ha med noe om ordførere. Språklig justering. Valgperioden utgår her, fremgår av av 87 Fylkesstyret består av fra seks til åtte medlemmer med varamedlemmer, hvorav en representant med varamedlem valgt av Bedriftsstyret, (jfr. 6 3 e i vedtekter for KS Bedrift). Et flertall av fylkesstyrets medlemmer bør være ordførere. Fylkesstyret og dets leder og nestleder velges på Fylkesmøtets første møte i perioden. Fylkesstyrets medlemmer med varamedlemmer fra kommuner og fylkeskommuner velges blant landstingsdelegatene fra fylket og deres varadelegater. Både kommuner og

25 Valgene gjelder for fire år. Lederen av det lokale Rådmannsutvalget er observatør i fylkesstyret med tale- og forslagsrett. 13 Ugildhet Medlemmer av KS organer og tilsatte i KS administrasjon fratrer ved forberedelsen og avgjørelsen av saker i samsvar med ugildhetsbestemmelsene i forvalgtingsloven og kommuneloven. 14 KS administrasjon Administrerende direktør forestår daglig ledelse av KS virksomhet. Administrerende direktør rapporterer til Sentralstyret. 15 Kontingent Landstinget fastsetter kontingentrammen for kommuner og fylkeskommuner for en fireårs periode. Flyttet fra foran i samme paragraf. Levanger kommune formannskapet Sakliste fylkeskommuner skal være representert i Fylkesstyret. Lederen av det lokale Rådmannsutvalget er observatør i fylkesstyret med tale- og forslagsrett. Fylkesstyrets arbeid tilrettelegges av et sekretariat. 14 Ugildhet Medlemmer av KS organer og tilsatte i KS administrasjon fratrer ved forberedelsen og avgjørelsen av saker i samsvar med ugildhetsbestemmelsene i forvaltningsloven og kommuneloven. 15 KS administrasjon Administrerende direktør forestår daglig ledelse av KS virksomhet. Administrerende direktør rapporterer til Hovedstyret. 16 Kontingent, m.v. Landstinget fastsetter kontingentrammen for kommuner og fylkeskommuner for en fireårs periode. Kontingenten for kommunene og fylkeskommunene fastsettes i forhold til antall innbyggere, med en grunnkontingent (for kommunene) og en kontingentramme som fastsettes av Landstinget, jfr. 5. Fordelingen av kontingenten mellom kommunene og fylkeskommunene fastsettes av Landstinget. Statistisk Sentralbyrås siste offisielle oppgaver over folketallet legges til grunn for utregningen. Landsmøtet for bedriftsmedlemmer fastsetter prinsipper for bedriftsmedlemmenes Endret etter forslag fra Bedriftsstyret. 25 av 87 Kontingenten for kommunene og fylkeskommunene fastsettes i forhold til antall innbyggere, med en grunnkontingent (for kommunene) og en kontingentramme som fastsettes av Landstinget, jfr. 5. Fordelingen av kontingenten mellom kommunene og fylkeskommunene fastsettes av Landstinget. Statistisk Sentralbyrås siste offisielle oppgaver over folketallet legges til grunn for utregningen. Generalforsamlingen for KS Bedrift fastsetter prinsipper for bedriftsmedlemmenes kontingent (jfr. 6).

26 kontingent. Årlige reguleringer foretas av Styret for Bedriftsmedlemmer og godkjennes av KS Sentralstyret. Landsstyret kan korrigere kontingentene, jfr. 7. Medlem som melder seg ut, plikter å betale kontingent inntil de tariffavtaler som medlemmet er bundet av, løper ut. 16 Vedtektsendring Endring av vedtektene kan bare vedtas av Landstinget og med minst to tredelers flertall. Forslag til vedtektsendring må være sendt Sentralstyret innen seks måneder før Landstinget skal holdes. Slike forslag skal Sentralstyret forelegge fylkesstyrene til uttalelse. Flyttet fra 2 og utdypet. Levanger kommune formannskapet Sakliste Årlige reguleringer foretas av Bedriftsstyret (jfr. 6 3 c i vedtekter for KS Bedrift). Landsstyret kan korrigere kontingentene, jfr. 7. Medlem som melder seg ut, plikter å betale kontingent inntil de tariffavtaler som medlemmet er bundet av, løper ut. Nettverk/medlemsgrupper med felles interesser kan kjøpe administrativ og faglig bistand fra KS sentralt og lokalt etter nærmere angitte retningslinjer for det enkelte nettverk/medlemsgruppe. 17 Vedtektsendring Endring av vedtektene kan bare vedtas av Landstinget og med minst 2/3 flertall. Forslag til vedtektsendring må være sendt Hovedstyret innen seks måneder før Landstinget skal holdes. Slike forslag skal Hovedstyret forelegge fylkesstyrene til uttalelse. Ved ekstraordinært landsting kan seks måneders fristen fravikes. Forslag til ny paragraf. 26 av 87 Ved ekstraordinært landsting kan seks måneders fristen fravikes. 18 Oppløsning av KS Forslag om oppløsning av KS må framsettes for Hovedstyret senest 6 måneder før Landstinget. Hovedstyret må senest 5 måneder før Landstinget sørge for at KS medlemmer blir forelagt forslaget om oppløsning. Beslutning om oppløsning av KS må fattes med minst ¾ flertall av landstingsdelegatene. Ved oppløsning av KS skal organisasjonens aktiva

27 bindes i minst 10 år for å kunne overføres til en/flere ny(e) organisasjon(er) etter beslutning i det sist fungerende Hovedstyret. Hvis en/flere ny(e) organisasjon(er) ikke er opprettet innen den tid, skal disponible midler anvendes på den måten som det sist fungerende Hovedstyret beslutter. Beslutning om dette treffes med 2/3 flertall. VEDTEKTER FOR ARBEIDSGIVERVIRKSOMHETEN 1 Formål og medlemskap Det vises til KS vedtekter 1 og 2. 2 Tilslutning og fullmakt Tilsutning og fullmaktsoverføringen (jfr. vedtektens 6) til KS arbeidsgivervirksomhet skjer skriftlig og på fastsatt skjema. 3 Rettigheter De enkelte medlemmer har rett til rådgivning og bistand fra KS i forbindelse med: Inngåelse og revisjon av tariffavtaler og andre avtaler med de ansattes organisasjoner Tolking av avtaler, lover og bestemmelser. Forebygging og løsning av rettstvister og interessetvister. Utforming av lønns- og personalpolitikk og personaladministrative tiltak. Dyktiggjøring av folkevalgte oppnevnte i styrer og ansatte i lønns- og personalsaker. 4 Plikter Medlemmene er bundet av gjeldende tariffavtaler og er 1 Formål og medlemskap Det vises til KS vedtekter 1 og 2. 2 Tilslutning og fullmakt Tilsutning og fullmaktsoverføringen (jfr. vedtektens 6) til KS arbeidsgivervirksomhet skjer skriftlig og på fastsatt skjema. 3 Rettigheter De enkelte medlemmer har rett til rådgivning og bistand fra KS i forbindelse med: Inngåelse og revisjon av tariffavtaler og andre avtaler med de ansattes organisasjoner Tolking av avtaler, lover og bestemmelser. Forebygging og løsning av rettstvister og interessetvister. Utforming av lønns- og personalpolitikk og personaladministrative tiltak. Dyktiggjøring av folkevalgte oppnevnte i styrer og ansatte i lønns- og personalsaker. 4 Plikter Medlemmene er bundet av gjeldende tariffavtaler og er 27 av 87

28 forpliktet til: Å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i samsvar med disse. Å slutte opp om den felles lønnspolitikken. Å følge de retningslinjer som gis i en konfliktsituasjon. Ikke uten KS samtykke inngå avtaler som strider mot bestemmelser i sentralt inngåtte avtaler. 5 Avstemning Levanger kommune formannskapet Sakliste forpliktet til: Å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i samsvar med disse. Å slutte opp om den felles lønnspolitikken. Å følge de retningslinjer som gis i en konfliktsituasjon. Ikke uten KS samtykke inngå avtaler som strider mot bestemmelser i sentralt inngåtte avtaler. 5 Avstemning 1. Hovedtariffavtale og Hovedavtale skal være gjenstand for uravstemning blant medlemmer som omfattes av avtalene, og som pr. 1 januar avstemningsåret har tilsatt minst 25 personer i faste stillinger. Avtaleutkast om delregulering av Hovedtariffavtalen etter 1. avtaleår vedtas av Sentralstyret. Sentralstyret kan fatte vedtak om at deregulering av Hovedtariffavtalen etter 1. avtaleår skal være gjenstand for uravstemning, jfr. 1. ledd. 2. Avtaleutkast til sentrale generelle særavtaler og sentrale forbundsvise særavtaler, jfr. Hovedavtalens 1 3, vedtas av Sentralstyret. Sentralstyret kan fatte vedtak om at slike avtaler skal være gjenstand for uravstemning tilsvarende som for Hovedtariffavtale Forslag til endring fra Bedriftsstyret: punktum etter av avtalene. Siste del av setningen utgår. Dagens regel ekskluderer 75% av bedriftsmedlemmene og 1 kommune fra å delta i uravstemning. 28 av Hovedtariffavtale og Hovedavtale skal være gjenstand for uravstemning blant medlemmer som omfattes av avtalene. Avtaleutkast om delregulering av Hovedtariffavtalen etter 1. avtaleår vedtas av Hovedstyret. Hovedstyret kan fatte vedtak om at deregulering av Hovedtariffavtalen etter 1. avtaleår skal være gjenstand for uravstemning, jfr. 1. ledd. 2. Avtaleutkast til sentrale generelle særavtaler og sentrale forbundsvise særavtaler, jfr. Hovedavtalens 1 3, vedtas av Hovedstyret. Hovedstyret kan fatte vedtak om at slike avtaler skal være gjenstand for uravstemning tilsvarende som for Hovedtariffavtale og Hovedavtale etter pkt. 1, 1. ledd. Dersom minst 1/3 av Hovedstyrets

29 og Hovedavtale etter pkt. 1, 1. ledd. Dersom minst 1/3 av Sentralstyrets medlemmer krever det, skal slik avtale være gjenstand for uravstemning. 3. Ved uravstemning anses en tariffavtale som vedtatt når 1/3 av de avgitte stemmer fra medlemmene, og som representerer minst halvparten av arbeidstakerne hos medlemmene som avgir stemmer, svarer JA til det anbefalte forhandlingsforslag. Antall arbeidstakere i fast stilling pr. 1. januar i avstemningsåret legges til grunn. Alle medlemmer etter vedtektenes 2 og som omfattes av avtalen, blir bundet av et uravstemningsresultat. Det samme gjelder sentralstyrevedtak der Sentralstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag. 6 Fullmakter KS har fullmakt til på vegne av medlemmene å: Inngå og si opp tariffavtaler. Forkorte oppsigelsesfrister i tariffavtalte forhold. Iverksette arbeidsstegning (lockout) i henhold til Sentralstyrets vedtak, Arbeidstvistloven og Hovedavtalens bestemmelser. Motta og godta, arbeidsoppsigelse (plassoppsigelse) i henhold til Arbeidstvistloven og Hovedavtalens bestemmelser. 29 av 87 Levanger kommune formannskapet Sakliste medlemmer krever det, skal slik avtale være gjenstand for uravstemning. 3. Ved uravstemning anses en tariffavtale som vedtatt når 1/3 av de avgitte stemmer fra medlemmene, og som representerer minst halvparten av arbeidstakerne hos medlemmene som avgir stemmer, svarer JA til det anbefalte forhandlingsforslag. Antall arbeidstakere i fast stilling pr. 1. januar i avstemningsåret legges til grunn. Alle medlemmer etter vedtektenes 2 og som omfattes av avtalen, blir bundet av et uravstemningsresultat. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag. 6 Fullmakter KS har fullmakt til på vegne av medlemmene å: Inngå og si opp tariffavtaler. Forkorte oppsigelsesfrister i tariffavtalte forhold. Iverksette arbeidsstegning (lockout) i henhold til Hovedstyrets vedtak, Arbeidstvistloven og Hovedavtalens bestemmelser. Motta og godta, arbeidsoppsigelse (plassoppsigelse) i henhold til Arbeidstvistloven og Hovedavtalens

30 Motta stevning og bringe rettstvister inn for Arbeidsretten eller evt. annen tvisteløsningsinstans. Bringe interessetvister inn for Rikslønnsnemnd eller evt. annen tvisteløsningsinstans. 7 Opphør Tilslutning til KS arbeidsgivervirksomhet opphører ved: 1. Umelding av KS. 2. hel eller delvis eksklusjon, jfr. 2 i KS vedtekter. Utmelding etter punkt 1 skjer i h.h.t. KS vedtekter 2. 8 Vedtektsendringer Disse vedtekter kan endres i samsvar med bestemmelsene i 16 i KS vedtekter. Levanger kommune formannskapet Sakliste bestemmelser. Motta stevning og bringe rettstvister inn for Arbeidsretten eller evt. annen tvisteløsningsinstans. Bringe interessetvister inn for Rikslønnsnemnd eller evt. annen tvisteløsningsinstans. 7 Opphør Tilslutning til KS arbeidsgivervirksomhet opphører ved: 3. Umelding av KS. 4. hel eller delvis eksklusjon, jfr. 2 i KS vedtekter. Utmelding etter punkt 1 skjer i h.h.t. KS vedtekter 2. 8 Vedtektsendringer Disse vedtekter kan endres i samsvar med bestemmelsene i 16 i KS vedtekter. 30 av 87

31 Saksnr.: Arkivnr.: Saksb.: Morten Dahl Dato: SAK NR. Medlemskontingent KS, perioden Behandles av Møtedato Sak nr. Rådmannsutvalget Sentralstyret Fylkesstyret 1. Innledning Medlemskontingenten for kommuner og fylkeskommuner i årene skal fastsettes på landstinget i I perioden fram til neste landsting, vil Landsstyret kunne foreta endringer, dersom særskilte forhold tilsier det. Medlemmene er tjent med en enkel og forutsigbar modell for beregning av kontingent, som kan gi organisasjonen den ønskede gjennomslagskraft og medlemmene resultater tilbake. Modellen for inneværende periode, anses å ha fungert bra. Samtidig har det vokst fram et behov for å nivåjustere dagens kontingentinntekter. Dette kan gjøres uten å endre modellen. Satsene kan gis en engangsjustering i tillegg til at den årlige indekseringen videreføres. I det følgende presenteres en rekke resultater KS har oppnådd for medlemmene i inneværende periode. Til tross for organisasjonens effektive utnyttelse av god og allsidig kompetanse, oppleves tydelige kapasitetsbegrensninger. På viktige satsingsområder vokser det fram utfordringer som KS bør møte med oppbygging av relevant kompetanse. Uten økt ressursinnsats, vil harde prioriteringer tvinge seg fram. Dette handler blant annet om mulighetene for å øke gjennomslagskraften i konsultasjonene med staten. Å følge opp intensjons-/samarbeidsavtaler med staten og sørge for at disse får de tilsiktede resultatene for brukerne, kommunene og staten. Det dreier seg om å sikre medlemmene en inntektsside som best mulig samsvarer med innbyggernes forventninger ( rikdommens dilemma ). Det handler også om å trygge kommunenes framtidige behov for arbeidskraft, gjennom en strategisk arbeidsgiverpolitikk. Å sikre kommunesektoren rammebetingelser, herunder lover og forskrifter, som muliggjør effektiv drift av ulike kommunale oppgaver og tjenester. Videre handler det om å kunne møte de nye oppgavene som kommer innenfor skole og utdanning, miljø, samferdsel, helse og omsorg, sikkerhet og beredskap. Ikke minst gjelder det organisasjonens muligheter til å styrke tilstedeværelsen på regionkontorene. 31 av 87

32 2. Forslag til vedtak Levanger kommune formannskapet Sakliste Modellen for beregning av medlemskontingent videreføres i den form den har hatt i siste landstingsperiode, men det gjøres reelle justeringer både av satser og beløpsgrenser. I sum innebærer justeringene en reell engangsjustering av kontingentinntektene på 15% for KS fra 2008 til Denne nivåjusteringen vil gjøre det mulig for KS å styrke organisasjonens kapasitet på områder hvor kommunesektoren står overfor nye og økte utfordringer i kommende fire-års periode. Sats pr innbygger økes med 10%, både for kommuner og fylkeskommuner. Grunnbeløp for kommunene økes med om lag kr til ca kr. Ordningen med årlige justeringer av kontingent og rammer i samsvar med den reelle endringen i konsumpris-, folketalls- og lønnsvekstindeks videreføres. Inntektene fra opplæringskontingent (KO) innarbeides i ordinære innbyggersatser og fjernes dermed som særskilt beregning. Nye satser pr. innbygger blir dermed 16,20 og 13,27 kroner (2007-verdier) for henholdsvis kommuner og fylkeskommuner. Opplæringskontingent har ikke vært begrenset av maksimumsgrensen og den nye, ordinære kontingentens maksimumsgrense justeres dermed opp 30% totalt, for å kompensere for bortfallet av den særskilte inntekten knyttet til opplæring. Kontingenten til FoU, som inngår i total kontingent til KS utgjør 4,15 og 3,12 kr pr innbygger for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene i Begge satsene justeres opp med 10% i 2009, som en engangsjustering utover indekseringen, på linje med kontingentsatsene for øvrig. Ordningen med årlig inflasjonsjustering av disse satsene i henhold til utviklingen i konsumprisindeksen videreføres, med den modifikasjon at de, som ordinær kontingent, heretter også indekseres med en andel for lønnsvekst. Som en forsiktig tilnærming og praktisk forenkling, kan prosentvis andel av de to indeksene settes like store, det vil si 50:50. Med denne modellen videreføres den utjevningseffekt som oppnås ved bruk av både grunnbeløp og maksimumsgrense i tillegg til proporsjonale innbyggerbaserte satser. Siden det er behov for å styrke medlemstjenestene både sentralt og regionalt, er det rimelig at både små og store kommuner og fylkeskommuner gir sitt bidrag til å styrke medlemsfinansieringen. Med de justeringene som nå foretas, anses dette løst på en balansert måte. Fordelingen av kontingent på kommuner og fylkeskommuner vil i neste periode utgjøre 65: Sammendrag Interessearbeidet KS arbeider for å fremme medlemmenes felles interesser. En organisasjon som kan gå tidlig inn i prosesser med ekspertise og erfaring, kan bedre ivareta kommunesektorens behov. Statlige myndigheter inviterer KS til samarbeid i ulike saker, og forventer at organisasjonen svarer på et betydelig antall høringer på vegne av kommunal sektor. Framforhandlede avtaler erstatter ensidige statlige forskrifter og pålegg. Oppfølging av disse avtalene forutsetter en løpende ressursinnsats. KS informerer Regjering og Storting om saker som er viktige for kommunesektoren, og driver aktivt medlemsrettet arbeid både overfor Stortingskomiteer og politiske partier. En stadig større del av rammebetingelsene for norske kommuner bestemmes utenfor Norge og innenfor EU og EØS-systemet. EØS-avtalen berører norsk kommunesektor både som 32 av 87

33 33 av 87 Levanger kommune formannskapet Sakliste tjenesteprodusent, forvalter og på det demokratiske området. Derfor må rammebetingelsene også påvirkes i Brussel. Det gjør KS, både direkte og gjennom sin europeiske paraplyorganisasjon. Kvaliteten på argumentene er avgjørende for i hvilken grad en blir hørt og tatt hensyn til. KS er avhengige av å kunne sette av betydelige ressurser til utredning og forskning. I denne sammenheng er det viktig med en nær og åpen dialog med medlemmene. KS vil ta initiativ til gode møteplasser, men dette forutsetter at organisasjonen har tilstrekkelige ressurser å sette inn. Arbeidsgiverorganisasjonen Når man tar hensyn til både turnover og behov for ny arbeidskraft, må det de nærmeste årene sannsynligvis rekrutteres omlag nye medarbeidere hvert år til kommunesektoren. Samtidig er arbeidsmarkedet blitt betydelig strammere. Kommunesektoren står altså foran betydelige utfordringer når det gjelder å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere i årene som kommer. Samtidig er kravene til kvalitet og effektivitet i produksjonen av tjenestene skjerpet. For å møte disse utfordringene har KS lansert en ny arbeidsgiverstrategi: Stolt og unik Arbeidsgiverstrategi mot I KS tariffområde inngår alle medlemmer utenom Oslo. KS forhandler med hele 40 ulike fagforbund som til sammen representerer over ansatte i kommunal sektor. Målet er at avtaler og lønnssystemer utvikles kontinuerlig, slik at de kan fungere som strategiske virkemidler i velferdsproduksjonen, og at tjenestene preges av god kvalitet, lokale variasjoner og effektiv ressursbruk. Medlemmenes tilbakemelding til KS er at de ønsker å prioritere lokal lønnsdannelse og alternative belønningsformer som stimulerer til gode resultater ut fra lokale behov. Også i dette arbeidet må en organisasjon som KS ha spisskompetanse innenfor temaer som for eksempel forhandlingsprosesser, avtaleverk og arbeidsrett, og økonomiske beregninger på lønnsvekst og hvilke konsekvenser dette har for kommunesektoren. Avtalene utvikles i samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og kontinuerlig arbeides det med partssammensatte arbeidsgrupper, tvisteløsninger, opplæring og rådgiving. I Norge har vi gode tradisjoner for et trepartsamarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstakerorganisasjoner og nasjonale myndigheter. Selv om dette samarbeidet til tider kan legge beslag på betydelige ressurser, har partene en forpliktelse til å delta som en viktig del av sitt felles samfunnsansvar. Samarbeidet er også en viktig del av organisasjonenes påvirkningsarbeid. Medlemsorganisasjonen KS er kommunenes, fylkekommunenes og medlemsbedriftenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Alle landets 431 kommuner og 18 fylkeskommuner er medlemmer, og nesten 500 bedrifter er medlemmer i KS Bedrift. Det legges til grunn at den fulltallige tilslutningen KS har som medlemsorganisasjon gir en unik legitimitet og gjennomslagskraft hos sentrale myndigheter og samfunnet for øvrig. Et viktig hensyn blir å ivareta representativiteten i forhold til medlemmene. Dagens solide posisjon gir betydelige muligheter, men skal medlemmene sikres gode resultater i årene som kommer, må organisasjonen styrkes og videreutvikles for å kunne møte morgendagens utfordringer.

34 Behov for nivåjustering av kontingenten KS har i dag klare kapasitetsbegrensninger. Det er et gap mellom hva organisasjonen har mulighet for å påta seg av nye oppgaver og hvilke utfordringer kommunesektoren står foran og som KS som utviklingspartner bør ta fatt på. Medlemsundersøkelser viser en utbredt oppfatning blant medlemmene om at det forventes mye av KS. For å opprettholde og styrke kompetanse og kapasitet på viktige felt, trenger KS en tilstrekkelig forutsigbarhet om fremtidige inntekter, som tillater organisasjonen å vokse med minst 30 årsverk i kommende landstingsperiode. Dette tilsier en engangsjustering av nivået på kontingentinntektene med 15% fra 2008, utover den generelle indeksreguleringen fra år til år. Forslag til kontingentordning Ulike beregningsmodeller ble utredet i 2004 og på ny nå, sammen med andre. Herunder har vi vurdert å erstatte satsene for antall innbyggere med satser beregnet ut fra kommunenes lønnskostnader eller frie inntekter. Fordelene ved slike modeller anses ikke å veie opp for ulempene og det er en fordel i seg selv å beholde en enkel og velkjent modell som kan gi forutsigbare kontingenter. Aktuelle tilpasninger og fordelingshensyn kan oppnås innenfor rammene av dagens modell, så denne anbefales videreført. Ekstraordinær opplæringskontingent avvikles nå fullt og helt og bruken av indeks for FoU kontingent modifiseres. For øvrig anbefales det bare å foreta endringer i satser og beløp. Kommunene vil etter dette dekke 65% av kontingenten, mens fylkeskommunene/regionene vil dekke 35% (mot nå 38%). 34 av 87

35 Levanger kommune Sakspapir Et mer rettferdig inntektssystem høringsuttalelse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øystein Lunnan Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Levanger kommune viser til at det forventes samme kvalitet på kommunale tjenester over hele landet. Dagens inntektssystem gir store forskjeller i kommunens inntekter i forhold til kommunenes utgiftsbehov. Kommunen forventer at Sørheim-utvalget presenterer en modell med bedre utjevning av inntektsforskjellene. Levanger kommune foreslår at inntektsutjevninga endres fra 55% til 80% slik KS i Vestfold, Buskerud og Telemark har foreslått, men med den endring at alle sikres utjevning til minimun 95% av gjennomsnittlig skattenivå. 2. Ettersom det viser seg at selskapsskatten forsterker ulikhetene i kommunens skattegrunnlag foreslår kommunen at denne igjen gjøres statlig og at dette kompenseres ved å øke innbyggertilskuddet tilsvarende. Vedlegg: 1 Skattenivå før utjamning 2 Fattiglista okt 2006 (eks e-skatt) fra Kommunal Rapport 3 Skattenivå 2007 uten selskapsskatt 4 Notat om inntektssystemet våren 2007 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunal og regionaldepartementet satte i desember 2006 ned et utvalg leda av ordfører i Tingvoll, Kristin Marie Sørheim. Utvalgets mandat var å se nærmere på deler av inntektssystemet til kommunene. Utvalget er politisk og tverrpolitisk sammensatt. Mandatet er i hovedsak begrensa til inntektsutjevninga i inntektssystemet. Utgiftsutjevninga, som var hovedsaken i Borgeutvalget, er ikke en del av mandatet. Som en del av inntektsutjevninga, skal utvalget se på hvor del av inntektene som er skattebaserte, selskapskatt til kommunene, skjønn og regiontilskudd og problemstilling rundt vekst og fraflyttingskommuner. Hovedmålet med inntektssystemet til kommunene er og må være å sikre finansiering av viktige oppgaver som Stortinget har pålagt kommunene. Likeverdig tjenestetilbud og forutsigbar finansiering er derfor nevnt i første punkt i mandatet. 35 av 87

36 Utvalget ble bedt om å legge fram sin rapport Fristen er endra med en måned. KS Nord-Trøndelag har som i andre deler av landet arbeidd med å gi innspill til utvalget, og denne saka er en del av arbeidet med å gi tydelige innspill fra ulike deler av landet. Etter at Kommunal rapport i oktober 2006 presenterte sin fattigliste hvor Levanger kommune viser seg å være den kommunen i landet som har nest minst å rutte med når det gjelder frie inntekter pr innbygger i forhold til utgiftsbehovet har både admiistrativ og politisk ledelse hatt stort fokus på å bidra til å dokumentere urimelighetene i forskjellene. Rådmannen utarbeidet et notat som bl.a er presentert for Stortingsbenken fra fylket og leder av Stortingets kommunalkomite Tore Hagebakken. Notatet legges ved som uttrykt vedlegg. Vurdering: Hensynet til verdig finansiering av velferdsoppgavene Stortinget har gitt kommunene må være viktigst i utforming av inntektssystemet til kommunene. Skole, barnehage, pleie og omsorg, sosial og barnevern er tyngda av oppgavene og de utgjør over 80 % av netto driftsutgifter til norske kommuner. Disse oppgavene forventes å ha en nasjonal minstestandard. Lønn utgjør størsteparten av kostnadene, og lønnsnivået er i hovedsak nasjonalt gjennom sentrale lønnsoppgjør. Inntektsutjevninga er basert på skatteinngangen til enkeltkommunene og utjevning av denne. I praksis vil alle kommuner få minst 91% av skattenivået, mens kommuner med over 90% skattenivå beholder 55% av det overskytende. Dette vil i korthet bey at innbyggerne kan forvente større ressurser til kjernetjenestene i kommuner med høg skatteinngang, noe som bryter med prinsipper om at alle innbyggerne i landet i utgangspunktet skal ha like rett på offentlige tjenester. Levanger kommune er som de fleste kommunene i Nord-Trøndelag skattesvake kommuner. Med et skattenivå pr innbygger på 79,3% av landsgjennomsnittet ligger kommunen på 299. plass av 431 kommuner. Skattenivået for en del utvalgte kommuner er vist i vedlegg. En del av selskapsskatten er ført til kommunene i et nullsumspill, som øker skatte% i kommuner med mer selskapskatt pr innbygger enn landssnitt og motsatt. Dette øker forskjellene mellom kommunene, da trenden er at kommuner med høg selskapsskatt pr innbygger også har høgre skatt pr innbygger i utgangspunktet. Erfaringene med selskapsskatt etter 2005 viser at det ikke er sammenheng mellom næringsutvikling og selskapsskatt, og Levanger Kommune foreslår sammen med mange andre at denne skal bli statsskatt igjen. Ved innføring av denne modellen, med selskapsskatt og ny fordeling, i 2005 ble nivået etter utjevning senka for kommuner med lav skatteinngang og kommuner med svært høg skatteinngang. Et utvalg i KS for Vestfold, Buskerud og Telemark foreslår at inntektsutjevninga endres slik at kompensasjonen økes fra 55% til 80 %. Sammendrag av utvalgets arbeid er tilgjengelig på nett. Ei slik endring er i prinsipp selvfinansierende, avhengig av hvordan en takler de ekstreme utslaga. Videre vil endringa innebære en overføring eller omfordeling av midler fra skatterike kommuner til skattefattige kommuner. Rådmannen støtter dette forslaget, men ser at det bør supleres med en garantert nivå, slik at kommuner som har svært lav skatteinngang ikke kommer dårligere ut. Våre beregninger viser at en sikring på 95% av nivået vil koste alle kommunene 11 kr pr innbygger i redusert innbyggertilskudd. De ulike modellene presenteres i vedlegg. Som beregningene fra KS Vestfold, Buskerud og Telemark viser vil en slik endring 36 av 87

37 bety en betydelig omfordeling, som selvsagt vil være krevende å få gjennomført. Det vil være nødvendig med et betydelig politisk engasjement for å få kunne få det til. En sammenstilling mellom inntekter og beregna utgiftsbehov etter utgiftsutjevninga viser at det er store forskjeller mellom kommunene, sett på denne måten. Det sier at finansieringa av velferden ikke synes likeverdig og forutsigbar, som målet er. Videre skal utvalget se på hvor del av kommunenes inntekter som skal være skatteavhengige. De siste åra har denne andelen auka fram til 2005 og så minka litt etterpå. Ut fra hovedmålet om finansiering av velferdsoppgaver er det gode argument til å minke denne andelen betydelig. 37 av 87

38 120,00 % 115,00 % 110,00 % 105,00 % 100,00 % 95,00 % 90,00 % 85,00 % Utjamna skattenivå som funksjon av nivå før utjamning Levanger har et estimert skattenivå eks selskapsskatt for 2007 på 77,9 %. Forslaget gir økt utjevning på ca 7 mill for Levanger. 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % 105 % 110 % 115 % 120 % Skattenivå før utjamning 125 % 130 % Etter 2005 Før 2005 Forslag Levanger Forslag VBT Nivå etter utjamning 38 av 87

39 Fattiglista okt 2006 (eks e-skatt) fra Kommunal Rapport. Rangering til venstre Pr innb Frie innt Innb - utgbehov Stange Levanger Lyngdal Søgne Løten Stjørdal Steinkjer Namsos Aurskog-Høland Tysvær Songdalen Nærøy Ørsta Eigersund Volda Arendal Oppdal Verdal Trondheim Oslo Bærum Levanger kommune formannskapet Sakliste 39 av 87

40 Skattenivå 2007 uten selskapsskatt Rangering av kommuner Utdrag av lista Nr Kommune Gj.skattnivå Rangering i pst av landsnivået 2011 Kautokeino 57,2 % Gratangen 60,2 % Leirfjord 60,7 % Dønna 61,4 % Fosnes 64,9 % Namdalseid 65,0 % Leka 65,7 % Flatanger 67,6 % Nærøy 68,9 % Verran 69,3 % Mosvik 69,5 % Frosta 70,0 % Snåsa 72,0 % Leksvik 72,8 % Vikna 73,7 % Høylandet 73,9 % Inderøy 75,1 % Verdal 75,3 % Lierne 76,2 % Overhalla 78,1 % Steinkjer 78,5 % Levanger 79,3 % Stjørdal 83,0 % Orkdal 83,3 % Røyrvik 91,6 % Trondheim 99,2 % Drammen 101,7 % Stavanger 120,9 % Namsskogan 124,2 % Oslo 131,8 % Asker 136,5 % Bærum 147,0 % Tydal 157,8 % Eidfjord 210,0 % Modalen 246,0 % Bykle 328,2 % 1 Hele landet 100,0 % Beregnet finansieringstrekk for inntektsutjevningen i år: 40 av 87

41 Levanger kommune Rådmannen NOTAT OM KOMMUNAL FINANSIERING Inntektene til kommunene i Norge kan deles i 2 hovedgrupper, frie inntekter og andre inntekter. Med andre inntekter mener vi gebyrer, egenbetalinger, husleieinntekter, refusjoner og lignende. Eiendomsskatt er prinsipielt andre inntekter. Av brutto inntekter kan frie inntekter utgjøre % varierende fra kommune til kommune. Når andre inntekter varierer mellom kommuner, er det i regelen en funksjon av aktivitet som ikke genererer fortjeneste. I dette notatet vil vi konsentrere oss om de frie inntektene. De frie inntektene består av to grupper. Den ene gruppa er skatt og inntektsutjamning. Den andre gruppa er mer tallrik, utgiftsutjamning, innbyggertilskudd, skjønnstilskudd etc. Vi velger i dette notatet å kalle denne gruppa for fordelingsgruppa. Når de frie inntektene kan dels i to grupper slik, har det en grunnleggende årsak. Mens beløpet i skattegruppa ikke er fullt utjamna mellom kommunene, skal fordelingsgruppa være fullt utjamna. Innbyggertilskuddet er flatt pr innbygger. Utgiftsutjamninga er fullt utjamna etter en kostnadsnøkkel. Borgeutvalget behandla denne nøkkelen inngående og kom med forslag til endringer. Vår erfaringer er at det særlig på sosial, rus og psykiatri er vanskelig å finne nøkler som er robuste. Siste endring skjedde ved at urbanitetskriteriet ble innført. Det tok utgangspunkt i opphopning av slike kostnader i kommuner med høgt folketall og redusert vekt på f. eks arbeidsledighet. Nå er ikke sammenhengen mellom kommuneinndeling som bestemmer folketallet i kommunen, og sosiale problem heller særlig god og urbanitetskriteriet har store element av premiering av folkerike kommuner i seg sjøl. Vi tilrår at dette kriteriet tas ut til fordel for mer spesifikke kriterier (som Borgeutvalget foreslo) eller tas bort og vekta legges på gjenværende kriterier. Borgeutvalget tok politikken vekk fra utgiftsutjamninga og laga en regneøvelse med regresjon mot KOSTRA ut av det. For det første kan enda lett ikke fange opp endringer i samfunnet, planlagte eller ikke planlagte, som fører til endringer i kostnadsbildet. Auka kostnader til barnevern i samfunnet de siste åra er et eksempel på dette. For det andre så kan og bør også utgiftsutjamninga også inneholde politiske ambisjoner. Politikk er å ville noe og prioritere mellom ulike alternativ. Dette elementet er fraværende i Borgeutvalgets innstilling om utgiftsutjamninga. I skattegruppa er beløpet ikke fullt utjamna. Slik har det alltid vært. Det skjedde ei endring i 2005 der en innførte noe som ble kalt den symmetriske modellen. Samtidig ble det tilbakeført selskapsskatt til kommunene. Det siste skjedde på den måten at selskapsskatten ble innlemma i skattegrunnlaget før utjamninga mellom kommunene. Dagens modell der en har 55 % utjamning av skatt og en sikring av kommuner med under 90% skattenivå virker prinsipielt slik: 41 av 87

42 Utjamna skattenivå som funksjon av nivå før utjamning 115 % 110 % 105 % Nivå etter utjamning 100 % 95 % 90 % 85 % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % 105 % 110 % 115 % 120 % 125 % 130 % Skattenivå før utjamning Kommentarene til endringa er på to felt. For kommuner med skattenivå under 90 %, og det er de fleste, ble utjamninga noe svakere ved endringa. Endringa besto slik i at en tok litt fra de fattige, mer fra de rikeste (med skattenivå over 123 %) og heva de mellom 93 og 123 % skattenivå. For det andre ble effekten i praksis forsterka ved selskapsskatten. Kommuner med under 90% skattenivå har i regel mindre selskapsskatt pr innbygger enn landssnitt. Det fører til at skattenivå inkl selskapsskatt synker relativt i disse kommunene, og effekten av selskapsskatt har vært en styrking av sentrale kommuner og kraftkommuner. Altså har vi et system der mange, faktisk 314 av 431 kommuner har et nivå på skatt inkl utjamning på under 95%. For kommunene på Innherred er situasjonen denne: Før utjamning Utjamna 1702 Steinkjer 74,3 % 92,550 % 1703 Namsos 76,0 % 92,726 % 1711 Meråker 80,7 % 93,197 % 1714 Stjørdal 80,2 % 93,149 % 1717 Frosta 66,5 % 91,776 % 1718 Leksvik 70,8 % 92,208 % 1719 Levanger 76,2 % 92,742 % 1721 Verdal 71,3 % 92,255 % 42 av 87

43 Utjamna skattenivå - antall kommuner 225,000 % 220,000 % 215,000 % 210,000 % 205,000 % 200,000 % 195,000 % 190,000 % 185,000 % 180,000 % 175,000 % 170,000 % 165,000 % 160,000 % 155,000 % 150,000 % 145,000 % 140,000 % 135,000 % 130,000 % 125,000 % 120,000 % 115,000 % 110,000 % 105,000 % 100,000 % 95,000 % 90,000 % Hvis en sammenholder dette med folketall, får en denne figuren: Utjamna skattenivå og akkumulert folketall 250,000 % 200,000 % 150,000 % pst av landsgj. Akk folketall 100,000 % 50,000 % 0,000 % Sjøl om de mest folkerike kommunene har høgt skattenivå, bor nesten 50 % av landets befolking i de 314 kommunene med under 95 % utjamna skattenivå. 43 av 87

44 Den andre faktoren som har forsterka effekten de siste åra, er at skattegruppa har økt sin andel av de frie inntektene. Her er det vist for Levanger, men saken er generell. Sammensetning av inntektene Levanger De røde felta har full utjevning mellom kommunene, de blå felta har for oss 90% økonomisk utjevning Den relative vekta på de blå felta gir oss mindre penger Inntektsutjamning Skatt Div Utgiftsutjamning Innbyggertilskudd Her har skattegruppa blåfarger og fordelingsgruppa rødfarger. Mer spesifikt kan en sette det opp slik: 100 % 95 % 90 % 85 % Levanger som eksempel, gyldig for alle kommuner med skattenivå under 90% av landet. 297 av landets kommuner er anslått 2007 til under 90% skattenivå 80 % Skatt + innt.ut i % % av landssnitt sk+inntut %utjamn inkl ramme 75 % 75 % 75 % 73 % 70 % 70 % 67 % 65 % 64 % 60 % For Levanger er skattegruppa utjamna til ca 93%, skattegruppa utgjør nå ca 75%, om en rekner full utjamning på resten, blir den totale utjamninga på knapt 95%. Med totale frie inntekter på 480 mill kr i Levanger, er differansen til 100 % på knapt 27 mill kr for å gi dimensjon til spørsmålet. 44 av 87

45 De siste åra har inntektene til kommunene økt, og slik er alle fornøyde, men dette viser at veksten er ulik fordelt slik at kommuner med høg skatteinngang har fått mer av veksten av begge de to årsakene som er behandla. Vi har en mistanke om at mellomstore kommuner kommer særlig dårlig ut av dette. Det er i så fall en kompleks sammenheng av urbanitetskriterium, skatteinngang og andre fordelingsspørsmål. Kommunal rapport sammenligna frie inntekter pr innbygger med utgiftsbehovet etter utgiftsutjamninga. Slik kom det fram ei liste som snart ble døpt fattiglista. Den ser slik ut: Pr innb Frie innt Innb - utgbehov Stange Levanger Lyngdal Søgne Løten Stjørdal Steinkjer Namsos Aurskog-Høland Tysvær Songdalen Nærøy Ørsta Eigersund Volda Arendal Oppdal Verdal Trondheim Oslo Bærum Det er påfallende at kommuner mellom 5 og innbyggere fyller lista helt. Eiendomsskatt er holdt utenfor. Det er for oss også en antydning om det samme når ordførerkandidat i Oslo sier til NTB 5.mars at Oslo ikke skal innføre eiendomsskatt, de har penger nok. Oslo Ap vil vinne valget uten eiendomsskatt Da Oslo Arbeiderparti vedtok sitt valgprogram lørdag, besluttet de å droppe gjeninnføring av den omstridte eiendomsskatten. De mener Oslo kommune har penger nok. Av NTB, 05. mars av 87

46 En sammenstilling i klasser av kommuner etter folketall underbygger mistanken: Sammenheng mellom skatt og utgiftsbehov 180 1, ,3 140 antall kommuner i klassene ,2 1,1 1 Relative tall der 1 er landssnitt Antall Utgiftsutj Skatt + utj i % 40 0, Under Kommuner i klasser etter folketall 0,8 Det ser ut som at skatteinngangen redder store kommuner, mens små kommuner har andre sikkerhetsnett. Kommunene bruker etter KOSTRA knapt 70% av netto inntekter til skole og pleie og omsorg. Om en inkluderer barnehage og kommunehelse, passerer en 70 %. Rekner en med overheadkostnadene, kommer en nært 80%. For disse tjenestene er det nasjonale standarder og nasjonalt bestemt lønnsnivå. I beskjeden grad er det sammenheng mellom skattenivået og kostnadene med tjenestene. Det kan være grunn til å reise spørsmål om en så stor del av den grunnleggende velferden i Norge skal være finansiert på denne måten. Dette er sjølsagt en politisk diskusjon, og det er viktig at det nye utvalget til den rødgrønne regjeringa vurderer dette grundig. 46 av 87

47 Levanger kommune Sakspapir Kjøpekontrakt Ritek as - Rinnleiret Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2005/ /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Ordfører gis fullmakt til å underskrive forslag til kjøpekontrakt mellom Levanger Næringsselskap AS/Levanger kommune og Ritek AS. 2. Overskudd på salg av eiendommen avsettes i et eget fond som kan benyttes til rehabilitering og utvikling av gjenstående arealer og bygninger på Rinnleiret. Vedlegg: 1 Kjøpekontrakt mellom Levanger Næringsselskap AS/Levanger kommune og Ritek AS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kjøpekontrakt mellom Staten v/forsvarsdepartementet v/forsvarsbygg v/skifte Eiendom Vest og Levanger kommune av 5. nov Leiekontrakt mellom Levanger kommune v/levanger Næringsselskap AS og Ritek AS av 3. des Saksopplysninger: Levanger kommunestyret godkjente i møte , sak 73/04 kjøpekontrakten med Skifte Eiendom vedrørende kjøp av Rinnleiret. Kjøpesummen var avtalt til kr ,- med tillegg for omkostninger på til sammen kr ,-. I etterkant av inngåelsen av kjøpekontrakten med Skifte Eiendom, inngikk Levanger Næringsselskap som forvalter av eiendommen en leiekontrakt med Ritek AS for de arealer som ligger i tilknytning til verkstedet. I leiekontrakt av ,pkt. 15 EVENTUELL OVERDRAGELSE heter det: Leietager har rett til å kjøpe utleiers rettigheter i eiendommen, herunder bygg og utomhusarealer som beskrevet under pkt. 2 med unntak av bygning 0012 og 0019 med tilhørende rettigheter, i løpet av en periode på 5 år fra inngåelse av denne leiekontrakt. Kjøpesummen er avtalt til kr ,- kroner timillioner- og verdijustert årlig med 70 % av konsumprisindeksen. Indeks pr. 15. november hvert år legges til grunn for verdijusteringen. Utgangspunktet for verdijusteringen skal være 15. november For bygning nr gis samme rettigheter til kjøp. Kjøpesummen er avtalt til kr ,-, kroner sekshundretusen 00/100. Perioden og verdijusteringen er den samme som for de andre bygningene og arealene. 47 av 87

48 Ritek AS ønsker nå å benytte seg av sin rettighet til kjøp av bygninger og arealer med unntak av bygning nr Vedlagte kjøpekontrakt bygger på den leiekontrakt som ble inngått med Ritek AS i Kjøpesummen iht. de kontrakt blir da kr ,-. Alle omkostninger rundt fradeling og overdragelse av eiendommen betales av kjøper. Fradeling og overskjøting av eiendommen vil skje iht. viste grenser på den reguleringsplan som er under behandling, jfr. kartbilag til kjøpekontrakten. Et eget bilag til kjøpekontrakten viser også de bygninger som er nevnt i kjøpekontrakten. Det var en del usikkerhet rundt hvem som skulle stå som formell eier av eiendommen etter overdragelsen fra Skifte Eiendom. Skjøt ble til slutt satt på Levanger kommune. Dette innebærer at kommunen har betalt eiendommen med tillegg for omkostningene ved overdragelsen. Kjøpekontrakten legges derfor fram for kommunestyret for endelig vedtak. Næringsselskapet ansees kun som part for å ivareta de framtidige forpliktelser Ritek AS må være en del av bl.a. med hensyn til framtidig infrastruktur og drifting av området. Det vises ellers til vedlagte kjøpekontrakt. Vurdering: Som det framgår av saksopplysningene, bygger kjøpekontrakten på en inngått leiekontrakt. Alle vesentlige punkt i leiekontrakten er videreført i kjøpekontrakten. Rådmannen finner det derfor ikke nødvendig å gi detaljerte kommentarer til kjøpekontrakten. Rinnleiret har vært driftet med leieinntektene. På ansvarsområde er også avskrivninger med bakgrunn i kjøpesummen foretatt. Ansvarsområde har hatt overskudd siden overdragelse. Næringsselskapet har hatt ansvaret for driftingen av området. Den avtalte kjøpesum vil gi et overskudd i forhold til de utgifter kommunen har hatt på kjøpet. Rådmannen vil foreslå at overskuddet blir satt på et fond for vedlikehold og utvikling av området. En del av de ubebygde områder vil bli gjort byggeklare i løpet av vinteren. Det er interessenter på disse områdene. Næringsselskapet ser også etableringer her opp mot aktører som i dag er på havneområdet. Selv om det i dag påløper utgifter til drifting og vedlikehold av de verneverdige områdene, regner rådmannen med at kommunen vil stå igjen med et overskudd etter salg av næringsarealene. 48 av 87

49 KJØPEKONTRAKT Levanger kommune formannskapet Sakliste Mellom Levanger kommune Org. nr , grunneier/ hjemmelshaver. heretter benevnt Grunneier og Levanger Næringsselskap AS er i dag inngått slik kjøpekontrakt: Org. nr , forvalter av eiendommen, heretter benevnt Forvalter og Ritek AS Org. nr som kjøper, heretter benevnt Kjøper 1. Bakgrunn Leiekontrakt av mellom Forvalter og Kjøper, pkt. 15 EVENTUELL OVERDRAGELSE og avtale forhold i leiekontrakten, og senere forhandlinger mellom partene danner grunnlaget for denne kjøpekontrakt. I leieavtalens pkt. 15 heter det: Leietager har rett til å kjøpe utleiers rettigheter i eiendommen, herunder bygg og utomhusarealer som beskrevet under pkt. 2 med unntak av bygning 0012 og 0019 med tilhørende rettigheter, i løpet av en periode på 5 år fra inngåelse av denne leiekontrakt. Kjøpesummen er avtalt til kr ,- kroner timillioner- og verdijustert årlig med 70 % av konsumprisindeksen. Indeks pr. 15. november hvert år legges til grunn for verdijusteringen. Utgangspunktet for verdijusteringen skal være 15. november For bygning nr gis samme rettigheter til kjøp. Kjøpesummen er avtalt til kr ,-, kroner sekshundretusen 00/100. Perioden og verdijusteringen er den samme som for de andre bygningene og arealene. 2. Objektet Grunneier og Forvalter, heretter i fellesskap benevnt Selger overdrar til Kjøper parsell av eiendommen gnr. 253, bnr. 5 med påstående bygninger og utomhusareal og med de grenser som vist på vedlagte utsnitt av forslag til reguleringsplan datert , vedlegg 1. Kjøpekontrakten omfatter følgende bygninger: Bygning nr. Bygningskategori Antall m Lager /(0074) Kjøretøyverksted 3105* 0075 Lakkeringsverksted Kaldgarasje Kaldgarasje Leskur for kjøretøy Lager 270 samt bygning 0003 og 0019, jfr. nærmere beskrivelse av bygningene i det etterfølgende. *Selger disponerer vederlagsfritt et rom i bygning 0064 samt rett til fri adkomst. Dette rom er på 19 m2 og skal benyttes til IKT, brannsikringssystem etc. Det samme gjelder rettigheter til å ha liggende installasjoner i grunnen, kabler etc. i forbindelse med bruken av rommet. Ved opphør av bruken skal rommet tilfalle Kjøper vederlagsfritt. Rettighetene tas inn som eget punkt i skjøtet. Bygning 0064 er markert på vedlagte kartutsnitt, vedlegg av 87

50 50 av 87 Levanger kommune formannskapet Sakliste Forvalter har under behandling reguleringsplan for Rinnleiret. Parsellen er lagt inn på forslag til reguleringsplan. Det tas derfor forbehold om at grensen godkjennes som foreslått i planen. Se ved1egg 1. Kjøper ønsker ikke å benytte rettighet til kjøp av bygning nr med tomtegrunn. Rettigheten i henhold til leiekontrakt beholdes for perioden på 5 år fra inngåelse av leiekontrakt. Kjøp og verdijustering blir den samme som avtalt i leiekontrakten, jfr. siste avsnitt i pkt. 1 i denne avtale. Selger, eventuelle framtidige leietagere og/eller kjøpere av bygning nr har rett til adkomst og rett til å benytte parkeringsplasser ved bygningene vederlagsfritt mot betaling av drift og vedlikehold for de plasser kjøpere/leietagere gjør avtalt om. Fordeling skjer i forhold til det totale antall parkeringsplasser i tilknytning til bygning nr og Skulle det gis tillatelse til flytting av bygning nr og 0019, deles kostnadene for transport likt mellom Selger og Kjøper. Selger har ansvaret for anvisning av plass og opparbeidelse av ny grunnmur med tekniske installasjoner for bygningene. Kjøper har ansvaret for rydding og opparbeidelse av arealet bygningene har stått på. Hvis fredningsbestemmelsene for den ene eller begge bygningene blir opphevet, blir disse Kjøpers eiendom og kan fritt benyttes og/eller rives. Eventuelle kostnader til istandsetting og/eller riving bæres i dette tilfelle av Kjøper. Bygningene er vist på vedlagte kartutsnitt, vedlegg 2. Kjøper har kjennskap til eiendommen gjennom sitt leieforhold og overtar denne i den tilstand den er ved kontraktsinngåelse. Selger er ikke ansvarlig for skjulte feil og mangler han ikke kjenner, eller må kjenne til. Selger er heller ikke ansvarlig for forurensning i grunnen og eventuelt andre miljømessige forhold som ikke er kjent for Selger på overtakelsestidspunktet. Dette gjelder allikevel ikke dersom Selger er uaktsom, uærlig eller øvrig handler i strid med god tro. Det henvises for øverig til rapport utarbeidet av Noteby AS av Kjøpesum Fastsatt overdragelsesbeløp er kr ,-, kroner timillioner trehundreogsjutusen. Beløpet er basert på pkt. 15 i inngått leiekontrakt, jfr. pkt.1 i denne avtale. Følende konsumprisindeks er beyttet i beregning av beløpet: Konsumprisindeks 15. nov. 2004: 114,0 Konsumprisindeks 15. nov. 2006: 119,0 4. Omkostninger Kostnader med oppmåling/utferdigelse av målebrev, tinglysningsgebyr og andre overdragelseskostnader betales av Kjøper samtidig med kjøpesummen i henhold til kontraktens pkt. 3. Omkostningene er: Oppmåling/utferdigelse av målebrev/tinglysning kr. Dokumentavgift på skjøte (2,5 % av kjøpesummen) kr ,- Tinglysning av skjøte kr. Til sammen kr. Det tas forbehold om endringer i ovennevnte offentlige avgifter/gebyrer.

51 5. Oppgjør og tinglysning Grunneier garanterer at det på overtagelsestidspunktet ikke påhviler eiendommene heftelser (økonomiske og ikke-økonomiske) av noen art. Eiendommene skal heller ikke være beheftet med forkjøpsrett eller andre privatrettslige avtaler/ servitutter som begrenser Kjøpers utnyttelse av eiendommene eller fremdriften av bebyggelsen av disse. Eiendommen overdras Kjøper ved overlevering av heftelsesfritt skjøte og Kjøper har innbetalt overdragelsesbeløp til Selgers konto..., jfr. kontraktens pkt. 3 og de omkostninger Selger har hatt, jfr. kontraktens pkt. 4. Leiesum i henhold til gjeldende leiekontrakt løper fram til overdragelsesbeløpet er innbetalt Selgers konto. 6. Fellesutgifter og framtidig infrastruktur Kjøper betaler Selger sin andel av drift, drift, vedlikehold og nødvendig oppgradering av felles renseanlegg, brannsikringsutstyr og IKT-anlegg. Ovennevnte fellesutgifter fordeles ut fra totalt brutto areal for benyttelse av anleggene, og betales med halvårlig akontobeløp med avregning og eventuelt restoppgjør senest når regnskap foreligger. Ved tilknytning til offentlig avløpsanlegg bærer Kjøper tilsvarende sin relative andel av alle omkostninger som er nødvendig for slik tilknytning og alle omkostninger knyttet til eget privat ledningsanlegg - tilpasning til offentlig anlegg/fellesanlegg, tilknytningsavgift og årlige kloakkavgifter etter de til enhver tid gjeldende offentlige satser. Ved eventuell framtidig etablering av næringspark, er Kjøper forpliktet til å delta i denne med betaling av fellesutgifter på lik linje med andre deltakere. 7. Behandling Det tas forbehold om styrebehandling i Ritek AS styre og godkjenning av kjøpekontrakten i Levanger kommunestyre. Kjøpekontrakten behandles i kommunestyrets møte Denne avtalen er utferdiget og underskrevet i to likelydende eksemplarer, hvorav partene Selger og Kjøper beholder hvert sitt. Levanger, den For Levanger Næringsselskap AS Alf Birger Haugnes Daglig leder Levanger, den For Ritek AS Jan Selvik Styreleder Levanger, den Odd Thraning Ordfører 51 av 87

52 VEDLEGG 1 Forslag til reguleringsplan med innregulert tomt for Ritek AS, datert av 87

53 VEDLEGG 2 Rom til disp 0064/(0074) /0072 Kart med påtegning av bygningsnr. i henhold til kjøpekontrakt Ritek AS 53 av 87

54 Levanger kommune Sakspapir Eventuelt salg av Næringsbygget på Røstad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Wenke Knudtsen Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Røstad Næringsbygg selges til den som har høyeste bud forutsatt et det oppnås en pris som gir lavere årlige utgifter ved evt. underdekking i forhold til bokført verdi, enn årlige tap av leieinntekter grunnet ledige lokaler. 2. Salgsinntekten brukes til å nedbetale lån. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunens årsrapport for 2006 og 2006 hvor regnskap for næringsbygget framgår. Verditakst med kontantstrømanalyse. Saksopplysninger: I forbindelse med kommunestyrets behandling budsjettet ble følgende oversendelsesforslag fra repr. Annikken Kjær Haraldsen oversendt administrasjonen: Det utredes et mulig salg av næringsbygget på Røstad. Rådmannen har derfor sondert mulighetene til å få solgt bygget. Det har bl. vært en dialog med leger som pr. i dag leier lokaler i Meierigården. Levanger Kommune er innehaver av leiekontrakt for disse lokalene. Leiekontrakten mellom Meierigården og Levanger Kommune kan sies opp før årsskiftet, ellers fornyes den automatisk for 3 nye år. Legene som har sin nåværende praksis i Meierigården ønsker ytterligere arealer, og har vurdert det slik at Næringsbygget er et egnet formål til deres nåværende og framtidig virksomhet. Av økonomiske grunner ønsker de å kjøpe hele bygget. Da Næringsbygget er et bygg i offentlig eie, må et evt. salg annonseres slik at alle som ønsker å by på dette kan gjøre det. Dette i hht lov om offentlig anskaffelser. RG har foretatt en takst av bygget. Takst ligger ute på Kommunen sin hjemmeside. Bygget ble annonsert i TA og LA den 9. august. Budfristen ble satt til 1 uke. Vurdering av innkomne bud vil skje den 20. august. Vurdering av budene vil bli ettersendt på e-post til medlemmene i Levanger Formannskap samme ettermiddag. 54 av 87

55 Totalt har næringsbygget kostet 31,5 mill kr. Etter ordinære avskrininger er det bokført til 28 mill kr i kommunens balanse, mens det er 22 mill i gjenstående lån på bygget. Vurdering: Pr. dag er det Levanger Boligforvaltning KF som drifter Næringsbygget på vegne av kommunen. Bygget ble oppført som et pilotprosjekt og spesialtilpasset for den gangen Næringsmiddeltilsynet m. labvirksomhet, HINT m. seminarrom, sanitasjonslab og enøklab samt Enøk-senteret i Nord-Trøndelag. Bio Varme AS driver også et fjernvarmeanlegg fra dette bygget. I dag er det kun Mattilsynet, Bio Varme AS og HINT(kun seminarrom) som er leietakere. HINT har sagt opp sin leieavtale, og vil i hht leieavtalen avslutte leieforholdet helt pr Det har vist seg vanskelig å leie ut de ledige lokalene. Dette skyldes dels byggets spesialinnretninger samt leieprisen kommunen må ha for å dekke inn årlige utgifter. Pr , vil 2/3 av bygget stå uutleid. Utfordringene framover i nåværende eieform, vil være å skaffe leietakere for en slik pris at utgifter vedrørende bygget blir dekket. Dette har ikke latt seg gjøre de siste årene. Ved et evt. salg der bud aksepteres under nåværende inngående balanse av bygget, vil Levanger Kommune heftes med underdekking. En evt. underdekking må vurderes opp mot sannsynligheten for framtidig tap på leieinntekter som følge av uutleide arealer. 55 av 87

56 Levanger kommune Sakspapir Avtale mellom Levanger Næringsselskap as/levanger kommune og Havneutvikling as Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kommunestyre Levanger formannskap /07 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Ordfører gis fullmakt til å underskrive forslag til avtale mellom Levanger Næringsselskap AS/Levanger kommune og Havneutvikling AS. 2. Prinsippene i avtalen skal danne grunnlaget også for andre avtaler som inngås med andre aktører på området. 3. Inntekter ved salg av arealene avsettes i eget fond for utvikling av havneområdet og eventuell finansiering av et kulturhus på området. 4. Arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan og utbyggingsavtale intensiveres. Utbyggingsavtalen skal avklare prinsippene for fordeling av kostnader til utvikling av området mellom utbyggingsaktørene og kommunen samt behovet for eventuell kommunal forskuttering av infrastrukturkostnader. Vedlegg: 1 Avtale mellom Levanger Næringsselskap as/levanger kommune og Havneutvikling as Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rapporten av fra PTL v/arne U. Hoff: Interessentanalyse vedrørende nytt kulturhus i Levanger. Rapport av far Cand oecon Stein Storsul: Kulturhus i forbindelse med Levanger fjordhotell Foranalyse. Saksopplysninger: Bakgrunn I forbindelse med utviklingen av havneområdet og planene for et kulturhotell (hotell sammenbygd med et kulturhus på havneområdet), fikk næringsselskapet utarbeidet to rapporter som skulle belyse interessen og mulighetene for realisering av kulturhusdelen i et kulturhotell; Interessentanalyse vedrørende nytt kulturhus i Levanger, av , PTL v/arne U. Hoff, og Kulturhus i forbindelse med Levanger fjordhotell, Foranalyse, av , Cand Oecon. Stein Storsul. Begge rapportene konkluderte med at realiseringen av et kulturhus i tilknytning til hotellet var realistisk. Ved en god forvaltning av de kommunale eide arealene på området samen med muligheter for offentlige støtteordninger, var konklusjonen at det bør være mulig å reise stor nok egenkapital til å forsvare finansiering og drift av et kulturhus i sambruk med hotellet i forbindelse med konferanser. 56 av 87

57 I interessentanalysen hvor både aktører på Havna og andre interesserte ble intervjuet, kom det klart fram et ønske om at kommunen måtte ta ansvaret for en helhetlig utvikling av Havneområdet (ytre og indre havneområde). Med bakgrunn i dette og en konkret henvendelser fra tre aktører på havneområdet (Havneutvikling AS), startet næringsselskapet forhandlinger om en avtale om utvikling av de områder disse aktørene hadde festekontrakt på. I den innledende fasen ble et felles utviklingsselskap med aktørene diskutert. Næringsselskapets styre fant ikke å ville gå videre med en slik modell. Det ble derfor arbeidet videre med en avtale om et samarbeid om utvikling av området og prinsipper for fastsettelse av grunnverdien (innløsning av festekontrakt). Forslag til avtale ble behandlet i Levanger Næringsselskap AS sitt styre i møte , sak 11/07. Her ble følgende vedtak fattet: 1. Levanger Næringsselskap slutter seg til avtalen og de prinsipper som er lagt til grunn. 2. Avtaleforslaget gjennomgås av avtalepartnerne med juridisk bistand fra kommuneadvokaten for å sikre felles forståelse av avtaleforslaget. 3. Hvis det ikke gjøres prinsipielle endringer i omforent avtaleutkast, gis styreleder fullmakt til å undertegne avtalen på vegne av Levanger Næringsselskap AS. Det forutsettes da at avtalen blir godkjent av kommunestyret. I etterkant avtalen gjennomgått kommunens advokat og motparten. Etter forhandlinger og en vurdering av takstkyndige, er endelig avtaleforslag ferdigstilt. Avtaleutkastet følger vedlagt, vedlegg 1. Avtalen I det etterfølgende vil det kun pekes på de prinsipper som er lagt til grunn for avtalen. For detaljene henvises til vedlagte avtaleutkast. I kap. I framgår partene i selskapet Havneutvikling AS: Hallem & Sønn AS, Helga den Fagres gt. 12 AS og Norsk Salgssentral Eiendom AS. Her framgår også ønske om at området skal utvikles etter en helhetlig plan og plikten til å samarbeide under hele prosessen. Kap. V er et sentralt kapittel i avtalen. Her er grunnlaget/betingelsene både for utbygging av infrastrukturanlegg og prisfastsettelse av grunnarealene. Fordeling av kostnader til infrastrukturanlegg skal skje ved utarbeidelse av utbyggingsavtale iht. plan- og bygningslovens bestemmelser og innenfor de rammer denne fastsetter. Prisfastsettelsen av arealene framgår av pkt. 6 under dette kapittelet. Her blir det fastsatt en grunnpris ved inngåelse av avtale om kjøp av det enkelte areal enten ved vanlige forhandlinger eller ved takst hvis enighet ikke oppnås. Kommunen kan så kreve ny takst etter 3 år i tilfelle markedet har hatt en økning i grunnprisen. Det skal alltid foreligge en takst i forkant av utbyggingen. Kommunen er i avtalen allikevel sikret den høyeste prisen de enkelte takster har kommet fram til. Avtalepunktet inneholder også en beskrivelse av hva som skal legges til grunn for taksten. I avtalens kap. V er kommunen gitt rett til styreplass i utbyggingsselskapet. Kap IX er det satt krav om godkjenning av avtalen i Havneutvikling AS styre, styret i Levanger Næringsselskap AS og kommunestyret i Levanger. 57 av 87

58 58 av 87 Levanger kommune formannskapet Sakliste Reguleringsplan - Utbyggingsavtale Sentralt i utviklingen av området står utarbeidelsen av reguleringsplanen for området. Ark. Ole Wiig har fått dette oppdraget. Forslag til reguleringsplan skal omfatte både indre og ytre havneområde. De utarbeidede mulighetsstudiene (Ark. Kjell Kosberg for ytre havneområde og ark. Ole Wiig for indre område) skal danne grunnlaget for utarbeidelse av reguleringsplanen. Utkast til reguleringsplan med bestemmelser og beskrivelse forventes å foreligge i løpet av forholdsvis kort tid tidlig høst. Arbeidet med en utbyggingsavtale vil bli startet opp når et endelig forslag til reguleringsplan foreligger. Som det framgår av foreliggende avtale, vil en kostnadsfordeling mellom utbyggingsaktørene og kommunen ikke kunne foreligge før også utbyggingsavtalen er vedtatt i kommunestyret. Vurdering: Bakgrunn Som det framgår av avtalen, er både Levanger Næringsselskap AS som forvalter av arealene og Levanger kommune som grunneier part i avtalen. Dette var bakgrunnen for at næringsstyret og administrasjonen satte i gang arbeidet med en slik avtale. PTL v/arne U. Hoff er brukt som konsulent/rådgiver i dette arbeidet. Dette har både sin bakgrunn i interessentanalysen som ble foretatt og at PTL har erfaring med utvikling av lignende området både i Trondheim og bl.a. i Mandal. Konsulent, styreleder og daglig leder i næringsselskapet har også vært i kontakt med andre aktører i Trondheim for å få høre de erfaringer de har hatt med hensyn til utviklingen av lignende områder bl.a. Nedre Elvehavn. Underveis i prosessen har styret i næringsselskapet vært med på å drøfte prinsippene. Rådmannen er enig med styret i vurderingen om å ikke delta direkte i et selskap. Med alle de aktører som er og vil bli utviklingsaktører på havneområdet, vil dette ha blitt vanskelig å handtere. Som det framgår av vedtaket i næringsselskapets styre, vil det ikke være nødvendig med ny behandling her såfremt det videre arbeid med avtalen ikke medført prinsipielle endringer. Etter rådmannens vurdering er de endringer som ble foretatt i siste runde ikke av prinsipiell betydning. Saken legges derfor fram for kommunestyret for endelig vedtak. Avtalen Rådmannen legger ikke skjul på at utarbeidelsen av en slik avtale har vært vanskelig. Målet har hele tiden vært at kommunen skulle ta ut den forventede gevinsten på økt grunnpris. Rådmannen antar og erfaringene fra andre områder tilsier at det vil bli en forholdsvis sterk økning i grunnpris når en reguleringsplan foreligger. Etter rådmannens vurdering vil også en helhetlig, kvalitetsmessig god utbygging, attraktive oppholdsarealer/møteplasser og attraktive etableringer som et kulturhotell få stor betydning for hvor høy grunnprisen vil bli. Rådmannen antar at foreliggende avtale også vil være mal for framtidige avtaler som inngås med andre utviklingsaktører på havneområdet. Den reguleringsplanen som er under utarbeidelse vil også med stor sikkerhet medføre behov for endring av havnedistriktet hvor ytre havneområde i dag inngår. Det er derfor grunn til å anta en foreliggende avtale også vil bli malen for utviklingen av dette området. For å kunne ta ut de forventede gevinster på grunnprisen, har prinsippene for fastsettelse av grunnpris stått sentralt i utarbeidelsen av foreliggende avtale. Å skille fortjeneste/gevinst på grunn og det som bygges oppå grunnen er selvsagt vanskelig. For å kunne utløse slike gevinster er kommunen selvsagt også avhengig av at det må være et insitament for en utbygger

59 for å sette i gang utbyggingsprosessen uten for stor risiko. Rådmannen tror det prinsipp som her er valgt både vil ivareta utbygger og kommunen på en tilfredsstillende måte. Kommunen har gjennom avtalen prøvde å sikre seg gevinsten helt fram til utbygging gjennom en siste takst lik før utbygging skjer samtidig som kommunen har sikret seg mot nedgang i pris gjennom at høyeste pris/takst skal benyttes. Sentralt i avtalen står også samarbeidet mellom partene både for å sikre et framtidig område med høy kvalitet og sikre de interesser som i dag er på området. I sitt arbeid med utvikling av havneområdet, har derfor næringsselskapet og aktørene i Havneutvikling AS arbeidet parallelt med å ivareta næringsaktørene innenfor området. Selv om antall m2 næringsareal i den nye reguleringsplanen vil øke, vil det måtte arbeides for å skaffe alternativer både til de bedrifter som ikke passer innenfor området og som ikke er i stand til å betale den husleie nybygg måtte ha. Blant annet arbeides det her med utviklingsplaner for Rinnleiret. Reguleringsplan - Utbyggingsavtale Som det er påpekt tidligere, vil reguleringsplanen ha meget stor betydning for området. Dette arbeidet haster derfor. Rådmannen vil sørge for fortgang i dette arbeidet. En plan bør foreligge for behandling i høst både ut fra de forventninger som foreligger, behovet for utbyggingsavtale og oppstart for utbygging av området. Reguleringsplanen er også helt nødvendig for å få avklart grensene for havnedistriktet hvor Indre Trondheimsfjorden Havnevesen (ITH) vil ha ansvaret. Fordeling av kostnadene mellom utbyggingsaktørene og kommunen vil kunne bli en flaskehals i utbyggingen av området. Dette arbeidet må prioriteres så snart reguleringsplanen foreligger. I tillegg til at utbyggingsavtalen vil avklare hvilke infrastrukturanlegg kommunen vil få ansvaret for, vil det også sannsynlig også bli behov for forskuttering av infrastrukturanlegg som framtidige utbyggingsaktører skal betale. Salg av grunn Avtalen legger opp til at utbyggingsaktørene på havneområdet kjøper grunnen. Rådmannen vil anbefale salg av grunn og ikke nye festekontrakter. Som det framgår av vurderingene ovenfor, antar rådmannen at kommunen vil få betydelige beløp ved slike salg. Rådmannen vil foreslå at beløpene avsettes i et fond som kan benyttes både til utvikling av området og til egenkapital/aksjekapital i et kulturhus i tilknytning til et framtidig hotell. 59 av 87

60 AVTALE mellom LEVANGER KOMMUNE som grunneier / LEVANGER NÆRINGSSELSKAP AS organisasjonsnummer: / som forvalter av arealene (herunder kalt kommunen) og HAVNEUTVIKLING AS (under stiftelse) organisasjonsnummer:. (herunder kalt UTBYGGER) om utvikling og salg av definerte parseller på Indre Havn I BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER FOR AVTALEN 1. Bakgrunn Kommunen har vedtatt at en vil innlede samarbeid med eiendomsbesitterne av nedenstående parseller om utvikling og senere salg gnr 315 bnr 106, gnr 314 bnr 297 og gnr 315 bnr 300. Området er på ca m2 og er i dag regulert til næringsformål Kommunen og UTBYGGER (heretter benevnt som partene) ønsker å utvikle området etter en helhetlig plan slik at det kan bidra til å styrke sentrum i Levanger. Parsellene er festet av følgende eiere av UTBYGGER: bnr 106 (Hallem & Sønn AS), bnr 297 (Helga den Fagres gt 12 AS) og bnr 300 (Norsk Salgssentral Eiendom AS). Festerne eier også bygningsmassen på eiendommene. Denne avtale gjøres også gjeldende for eiendommer og bygninger UTBYGGER erverver i området og som er nødvendig for at en samlet utvikling av et område/kvartal kan gjennomføres. For det tilfelle at nåværende fester av de aktuelle tomtene ønsker å erverve tomten, skal nåværende fester og UTBYGGER konkurrere i en priskonkurranse om rett til å kjøpe tomten. For det tilfelle at fester ikke ønsker å delta i budkonkurransen skal UTBYGGER kunne erverve eiendommen i samsvar med de prinsipper som følger av denne avtales kapittel IV. 2. Målsettinger med avtalen Avtalen skal sikre best mulig samarbeid mellom partene gjennom hele prosessen fra avtaleinngåelser til ferdig utbygd område Partene skal tidligst mulig informere hverandre om hvem som til enhver tid representerer h.h.v. kommunen og UTBYGGER. (Av hensyn til kontinuiteten skal det fortrinnsvis være de samme personene gjennom hele prosessen.) De nevnte representantene skal danne en samarbeidsgruppe (styringsgruppe) som skal styre framdriften innen vedtatte rammer. Gruppen skal bl.a. samarbeide om utarbeidelse av reguleringsplan utkast til bebyggelsesplan forslag til framdriftsplan forslag til økonomisk oppgjør, herunder tidspunkt og betingelser for oppgjør. Se likevel kap. IV, pkt. 6. spørsmål om sikkerhetsstillelse for oppgjør og andre økonomiske forhold. 60 av 87

61 II AVTALENS DOKUMENTER Avtalen med avtalevedlegg vedlegges følgende dokumenter, som ved motstrid med avtalen og avtalevedleggene skal legges til grunn i den rekkefølge de er opplistet: 1. Den til enhver tid gjeldene reguleringsplan for området. 2. Kart med eiendomsgrenser og gnr. og bnr., datert.. 3. Oversikt over offentlige vann- og avløpsledninger med tilhørende innretninger. 4. Kart med oversikt offentlige veger III AVTALENS STEDLIGE VIRKEOMRÅDE Avtalen gjelder areal eid av kommunen, under festekontrakt med eiendomsbesitterne, slik det fremkommer på kart vedlagt denne avtale. Avtalen gjelder videre for de eiendommer/bygninger nevnt under denne avtales kap. I pkt. 1. Kommunen skal sørge for at gjeldende festekontrakter ikke blir forlenget. Partene skal i fellesskap arbeide for å finne alternativ plassering for virksomhet som drives på eiendommene. UTBYGGER skal ha rett til å erverve de tilstøtende eiendommer skravert med rødt i vedlegg 2, når festetiden går ut, basert på de verdsettelsesprinsipper som følger av denne avtales kapittel IV. Dersom fester ønsker å kjøpe den aktuelle eiendommen gjelder bestemmelsen om priskonkurranse nevnt i kapittel I punkt 1. IV AVTALENS SAKLIGE VIRKEOMRÅDE 1. Utbyggingsområdet og videre planlegging UTBYGGER skal utarbeide forslag til utbyggingsplan for sitt område/sine områder. Videre skal UTBYGGER stå ansvarlig som utbygger. Alle tjenester som er nødvendig for å utvikle området skal kjøpes inn til markedspris. 2. Infrastrukturanlegg Utbygging av infrastrukturanlegg, fellesanlegg m.m. løses gjennom utbyggingsavtale iht. planog bygningslovens Kap. XI-A, Utbyggingsavtaler, 64, 64 a-f sine rammer. Kommunen som grunneier tar ansvaret for utarbeidelse av en utbyggingsavtale. Utarbeidelsen av utbyggingsavtalen skal skje i nært samarbeid med UTBYGGER. Hvis UTBYGGER blir grunneier/utbygger under utarbeidelsen av avtalen, blir det også part i utbyggingsavtalen. 3. Riving av eksisterende bygningsmasse Partene er innstilt på å få fjernet aktuelle bygg i den utstrekning eksisterende bygningsmasse ikke kan brukes på regningssvarende måte etter at de er tømt og på en slik måte at kostnadene blir lavest mulig. Partene vil i fellesskap lage en plan for tilpassing, flytting og riving. Riving bekostes av UTBYGGER. Kommunen skal gis innsyn i riveregnskapet. 4. Framdrift Partene er enig om følgende framdrift og ansvarsdeling i den vider planprosessen: Kommunen har ansvaret for utarbeidelse av reguleringsplan og utbyggingsavtale. Det tas sikte på å ferdigstille dokumentene for behandling innen Det legges fram en plan for riving av bebyggelse innen 3 mnd. etter vedtatt reguleringsplan. Partene er enige om å gjennomføre den videre utbyggingen så raskt som mulig i forhold til markedets etterspørsel og de rammer som vil bli gitt i reguleringsplanen og utbyggingsavtale. UTBYGGER forplikter seg til å aktivt markedsføre område for å stimulere etterspørselen uten kostnad for kommunen. 61 av 87

62 Partene legger til grunn at den fysiske utbyggingen kan starte innen 2 år etter at endelig reguleringsplan er vedtatt. Dersom UTBYGGER mener byggestart må utsettes, skal det gis en konkret begrunnelse for det til kommunen. Utbyggingen skal gjennomføres i klart definerte etapper/byggetrinn. Den endelige framdrift for hver etappe/byggetrinn må avgjøres i forhold til etterspørselen i markedet. Denne framdriftsplanen forutsetter at det ikke dukker opp forhold som SELSKAPET ikke har eller kunne ha kontroll over. 5. Eiendomsoverdragelser Eiendommene overdras til UTBYGGER uten pengeheftelser samtidig med erleggelse av første del av det økonomisk oppgjør. For det tilfelle at det etter hjemmelsoverføring avdekkes ekstraordinære forhold ved tomtene, så som arkeologiske eller miljømessige funn som påfører UTBYGGER kostnader ut over det normale, kan utbygger kreve refusjon for disse kostnadene, oppad begrenset til kjøpesummen for tomten. Levanger kommune har ut over dette ikke ansvar for grunnforholdene i området. Hjemmelsoverføring avtales etter nærmere avtale mellom partene, dog slik at omkostningene med tinglysningen (oppmålingsavgift, tinglysningsgebyr, dokument-avgift etc) skal dekkes av kjøper/ UTBYGGER. 6. Betaling Prisen fastsettes etter følgende modell, som også gjøres gjeldende for eiendommer/bygninger som UTBYGGER senere erverver i området jfr. kap. 1, pkt. 1, siste setning: a. Grunnpris avtales gjennom forhandlinger mellom partene. b. Hvis det ikke oppnås enighet, fastsettes prisen etter takst utført av 2 takstmenn. Hver av partene oppnevner en takstmann. Avtalt pris/takst skal ha skjedd senest 1 mnd. etter inngåelse av denne avtalen. Disse to skal oppnevne en tredje som skal være leder i takstnemnda. Prisen er endelig såfremt senere takster ikke medfører høyere pris/takst. c. Hvis ikke minimum 75% av områdets tillatte utbyggingsgrad er bebygd innen 3 år fra prisen ble fastsatt i følge pkt. a, kan kommunen kreve ny takst for hele tomta. Det samme gjelder etter ytterligere 3 år osv. Ved fastsettelse av ny takst skal ikke hensyntas verdistigning som følge av UTBYGGERs eget arbeid på tomten og den verdiøkning utbyggingsprosjektet har for området. Hvis markedsprisen ikke har økt og/eller tidspunkt for gjennomføring for det enkelte byggetrinn er nært forestående, kan partene bli enig om at det ikke foretas ny takst. d. Ved oppstart av hvert enkelt byggetrinn innenfor området skal det foretas en ny takst i samsvar med de prinsipper som er nevnt i punkt c ovenfor. Hvis taksten er høyere enn avtalt grunnpris (pkt. a), takst (pkt. b og c) skal ny takst legges til grunn. Hvis taksten er lavere enn avtalt grunnpris eller takst, skal høyeste grunnpris/takst legges til grunn. e. Oppgjøret skjer før byggetrinnet igangsettes. Det økonomiske oppgjøret skal skje etappevis ved det enkelte byggetrinn og skal betales før byggearbeidene for det enkelte byggetrinn igangsettes. Unntatt fra dette er betaling i forbindelse med inngåelse av denne kontrakt, ref. pkt. 7 i denne avtale. Til fratrekk for markedsprisen kommer kostnader til riving UTBYGGERS andel av infrastrukturkostnader fra hovedanlegg fram til området, enten dette gjelder direkte kostnader eller refusjon til Levanger Kommune kjøp av eksterne tjenester til utvikling av området gebyrer mv 62 av 87

63 øvrige utviklingskostnader som partene mener er nødvendig for å klargjøre området for utbygging finanskostnader for ovennevnte fram til utbygging av det enkelte byggetrinn restverdi av festekontraktene på tomtene fastsatt i samsvar med vedlegg til denne avtalen. Dette avtalepunkt gjelder begrenset til de tomter UTBYGGER fester ved inngåelse av avtalen. I den utstrekning Utbyggers kostnader har verdiøkende effekt, skal summen av fradrag for kostnader og korreksjon i markedsverdi for verdiøkning nevnt i punkt c ovenfor ikke bli negativ. Kommunen v/representantene nevnt i pkt I nr 2, skal på forhånd godkjenne budsjett for disse oppgavene, og skal ha full innsikt i de faktiske kostnadene. 7. Oppgjørstidspunkt Betaling i henhold til kap. IV, pkt. 6 forfaller 30 dager etter at avtale er signert og når senere takster foreligger. Den videre utbetalingen skal fordeles over utbyggingsperioden, i samsvar med og i samme relative omfang som den etappevise utbyggingen av området, jfr. kap. IV, pkt. 4 og pkt. 6 lita b og c i denne avtale. Tidspunktet for realisering av de enkelte byggetrinn baseres på markedsanalyser utført av UTBYGGER, gitt at etterspørselen i markedet er til stede. Dersom UTBYGGER ikke arbeider aktivt med å realisere utbyggingen, har kommunen rett til å heve kontrakten. Kommunen må varsle skriftlig om at man vurderer å benytte seg av retten til å heve kontrakten i god tid. Tilsvarende gjelder også dersom UTBYGGER uten at det er begrunnet i markedsmessige eller andre forhold utenfor UTBYGGERS kontroll utsetter byggestart til mer enn 2 år etter vedtatt reguleringsplan på området/deler av området. Heving kan ikke skje etter at byggestart er iverksatt for noen del av området. Ved heving av kontrakten dekker kommunen ikke andre kostnader enn det som er avtalt på forhånd, pkt IV nr 6. Ved helt eller delvis forsinket oppgjør for hvert av byggetrinnene, uansett grunn, må UTBYGGER betale forsinkelsesrente, jfr. forsinkelsesrentelovens bestemmelser. V SAMARBEID 1. Dialog i planfasen Kommunen bekrefter at man er inneforstått med at UTBYGGER, for å sikre en hensiktsmessig og nødvendig fremdrift av prosjektet, må få nødvendige tilbake-meldinger om kommunale vedtak så raskt det er praktisk mulig for kommunen. Det må tas hensyn til ulike sektormyndigheter og kommunale etaters og organers ordinære møteplaner. 2. Samarbeid i gjennomføringsfasen Partene ønsker en god dialog i gjennomføringsfasen. Partene skal ha dialog om gjennomføring av de enkelte utbyggingsetappene, slik at utbyggingen best mulig kan tilpasses behovene i markedet og gi kommunen høyest mulige salgsinntekter. UTBYGGER har plikt til å informere om alle sider ved prosjektet, inklusiv de økonomiske sidene, når kommunen ber om det eller UTBYGGER mener det er nødvendig i forhold til utviklingen i prosjektet. 3. Rett til styreplass Kommunen skal være representert i UTBYGGERS styre. Kommunen peker selv ut en styrerepresentant. Dette kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt i den videre prosessen, også etter at godkjent reguleringsplan foreligger. 63 av 87

64 VI TVISTELØSNING Levanger kommune formannskapet Sakliste Dersom det skulle oppstå tvist mellom partene i tilknytning til denne avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger. Fører forhandlingene ikke frem, skal tvisten avgjøre ved de ordinære domstoler, med mindre partene skulle bli enige om noe annet i det konkrete tilfellet. Partene vedtar eiendommens verneting som rett verneting. VII SIKKERHET UTBYGGER skal for egen regning stille sikkerhet for sine kontraktsforpliktelser, herunder morarenter og inndrivelsesomkostninger ved eventuelt mislighold. Sikkerheten stilles som selvskyldnerkausjon fra eierne av UTBYGGER for det til enhver tid økonomiske mellomværende. Kausjonsløftet skal stilles direkte til Levanger kommune og skal ikke være begrenset på annen måte enn det som følger av denne kontrakten. Garantistenes ansvar skal ikke være begrenset ved forbehold for eventuelle manglende premiebetaling eller annet mislighold fra den som stiller garanti. Kommunen stiller ingen sikkerhet for sine forpliktelser. VIII VARIGHET Avtalen gjelder fram til utbyggingen er endelig gjennomført. IX GODKJENNELSE Avtalen er av begge parter inngått med forbehold om nødvendig godkjennelse fra Levanger kommunestyre/styret i Levanger Næringsselskap AS og styret i Havneutvikling AS. Nærværende avtale er utstedt i 2 eksemplarer, ett til hver av partene. Levanger den../ Levanger kommune/levanger Næringsselskap AS Havneutvikling AS Odd Thraning Bjørn Pedersen Bernt Østhus Ordfører/Styreleder Styreleder Styremedlem 64 av 87

65 Levanger kommune Sakspapir Felles lokal forskrift om vann og avløpsgebyrer for Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy Saksbehandler: E-post: Tlf.: Geir Jostein Larsen Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer legges ut til offentlig ettersyn fram til Vedlegg: 1 Forslag til revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer for kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy 2 Utdrag fra Forskrift om begrensing av forurensing, kapittel 16, Kommunale vann og avløpsgebyrer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Generelt: Med virkning fra er det trådt i kraft en ny sentral forskrift vedrørende kommunale vann og kloakkgebyrer. Fra forskriftens 16.4 siteres følgende. Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet. Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling, og målingen må utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Det kan ikke fastsettes minimumsgebyrer fra 1. januar For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Den fastsatte eller avtalte beregningsmåte må normalt ikke føre til lavere gebyr enn det som ville bli pålagt etter kommunens ordinære forskrift. Hvis det ikke er fastsatt særlige regler eller inngått særlig avtale, 65 av 87

66 skal årsgebyret, eventuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt forbruk. For ubebygd tomt kan kommunen fastsette særlige regler for gebyrberegning eller inngå særlige avtaler. Gammel forskrift/ny forskrift: I dag har både Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy vedtatt et minimumsgebyr for årsavgift for vann/avløp. Dette innebærer at alle abonnenter uansett forbruk må betale et minimumsgebyr for å være tilkoblet vann og kloakknettet i den aktuelle kommune. For Levanger må alle i dag betale for et minimumsforbruk på 150 m3/år, for Verdal 120 m3/år og for Inderøy 180 m3/år og for Steinkjer 200 m3/år. I henhold til ny sentral forskrift vil dette ikke bli tillatt med virkning fra I ny sentral forskrift gis det mulighet til å innføre en todelt gebyrordning med en fast og variabel del. Dette tilsvarer samme modell som i dag benyttes av kraftselskapene ved fakturering av salg av strøm. Administrasjonen i Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy ønsker å gå over til en slik avgiftsmodell i ny lokal forskrift for vann/kloakkgebyrer. Dette medfører at alle abonnenter må betale et fast årsgebyr uansett vannforbruk. I tillegg vil vann/avløpsgebyret bestå av en variabel del etter målt vannforbruk evt. stipulert forbruk. Fastdel for vann vil anslagsvis ligge mellom kroner. For avløp vil fastdelen ligge på anslagsvis kroner. Det vil som før bli opp til hvert enkelt kommunestyre å bestemme størrelsen på fastledd og variabelt ledd ved det årlige gebyrvedtak for kommunale avgifter. Krav om vannmåler: Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy har i dag alle renseanlegg på vannforsyningssiden som virker begrensende på kapasitet ved produksjon av renvann/drikkevann. Ved normalt forbruk har alle kommunene god kapasitet på vannrenseanleggene sine. Ved fint og varmt vær i juni/juli med mye hage- og landbruksvanning, har alle vannverkene hatt problemer med å produsere nok renvann i perioder. Dette har medført at kommunene har sett seg tvunget til å gå ut med vanningsrestriksjoner. Av ovennevnte grunn er det i forslag til ny forskrift foreslått at alle nye tilknyttinger etter pålegges montering av vannmåler. I Levanger har 75% av tilknyttingene vannmåler. Vurdering: På grunn av endringer i sentralt lovverk er kommunene tvunget til å foreta en revisjon av de lokale forskriftene for vann/avløpsgebyrer før Kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy har i den forbindelse gått sammen om å lage et felles utkast til ny lokal forskrift. Hovedendringene i forslag til ny lokal vann/avløpsgebyrforskrift vil medføre en overgang til todelt gebyrmodell med en fast og variabel del, samt at alle nye tilknytninger etter pålegges montering av vannmåler. En revisjon av lokal forskrift krever behandling i henhold til forvaltningsloven. Dette medfører at forslaget må legges ut på høring/offentlig ettersyn i henhold til gjeldende regelverk. 66 av 87

67 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KOMMUNENE LEVANGER, VERDAL, INDERØY OG STEINKJER Levanger kommune formannskapet Sakliste vedtatt av kommunestyret i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning av Levanger xxx k- sak xx Verdal xxx k- sak xx Inderøy xxx k- sak xx Steinkjer xxx. k- sak xx I. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift om begrensning av forurensning av kap Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). 1 FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i 3. 3 DEFINISJONER Abonnent: - Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. - Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av Plan og bygningslovens 65, 66, 67 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Avløpsvann Spillvann og overvann Spillvann Avløpsvann fra sanitæranlegg uansett type av eiendom(bolig, industri, anen næring mv) Overvann Avløpsvann fra tak, annet utvendig areal, drenering mv 67 av 87

68 Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: - Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og - Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger. For detaljer se NS Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet. Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Privat stikkledning: Vann- eller avløpsledning som går fra kommunens ledning til abonnentens bebyggelse. Omfatter anboringsklammer og stoppekran uansett plassering. Stipulert forbruk Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Tilknytningsgebyr: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Boenhet: Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. II. VANN- OG AVLØPSGEBYRER 4 GEBYRTYPER Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Tilknytningsgebyr Årsgebyr 5 TILKNYTNINGSGEBYR Tilknytningsgebyr for vann og / eller avløp skal betales: Ved nybygg, eller ved utvidelse av eksisterende bygg. Det betales ikke tilknytningsgebyr hvor utvidelsen er mindre enn 50 m2 Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og / eller avløpsledning. Tilknytningsgebyret fastsettes etter de regler som vedtas av kommunestyret, og framgår av kommunens gebyrregulativ. 68 av 87

69 Ved gjenoppføring av bygning etter brann eller riving innen 5 år skal tilknytningsgebyrer ikke betales ved tilknytning til samme ledninger for tilsvarende bygg av samme størrelse. For større bygg enn det opprinnelige beregnes gebyrene som for utvidelse av eksisterende bygg. 6 ÅRSGEBYR 6-1 Gebyrplikt Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som: a) er tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg b) er pålagt tilknytning i medhold av lov, og fristen for tilknytning er utløpt Ubebygd eiendom fritas fra å betale vann- og avløpsgebyr 6-2 Eiendom uten godkjent tilknytning eller frakobling Er tilknytning ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunkt tilknytningen er foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyret etter skjønn. Slik beregning innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen. 6.3 Ansvar for gebyrene Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen regningsmottaker. 6-4 Utforming av gebyrene Det beregnes årsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp med: En fast del (fastledd) En mengdeavhengig del Fastleddet beregnes som en fast sats pr. eiendom. Mengdeavhengig del beregnes etter målt eller stipulert forbruk, som vannforbruk i m3. Det gis ikke nedsatt gebyr pr. m3 for storforbrukere av vann. 6-5 Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen får korrekte data om abonnementsforholdet. Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen. Inntil kommunen har mottatt melding, skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere. Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 6-6 Beregning av gebyr Samme forbruk i m3 legges til grunn for beregning av både vanngebyr og avløpsgebyr. Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for fradrag i gebyr. For næringsvirksomhet der forbruket av vann til produksjon medfører at mengden av avløpsvann avviker vesentlig fra målt vannforbruk, kan kommunen basere avløpsgebyret på egen måling av tilført avløpsvann til kommunalt nett, eller på særskilt avtale. For avløpsvann som avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekning av merkostnadene. For spillvann fra produksjonsprosess e.l. som etter egen tillatelse fra kommunen er tillatt ført i grunnen, i privat ledning direkte til vassdrag eller sjøen, eller i separat kommunal overvannsledning, betales ikke avløpsgebyr. Slikt vann skal måles separat. 69 av 87

70 6-7 Betaling etter stipulert forbruk Regler for fastsetting av stipulert forbruk vedtas av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet, og framgår av kommunens gebyrregulativ. 6-8 Betaling etter målt forbruk Alle eiendommer skal ha installert vannmåler. Hytte-eiendommer og boligeiendommer som er tilkoplet pr er unntatt fra dette. Alle nye abonnenter utenom hytteeiendommer- skal montere vannmåler. Kommunen kan i særskilte tilfelle dispensere fra kravet om vannmåler. Kommunen kan pålegge abonnent med stipulert forbruk etter 6-7 å installere vannmåler og betale gebyr etter målt forbruk. Den enkelte abonnent kan kreve at årsforbruk fastsettes ut fra målt forbruk. Abonnent som har installert måler, kan ikke kreve abonnementet endret til betaling etter stipulert forbruk. 6-9 Gårdsbruk Normalt tillates ikke uttak av vann til vatningsanlegg. I særlige tilfelle kan kommunen godkjenne slikt uttak. Det skal da monteres vannmåler på uttak. Melkeromsavløp Melkeromsavløp fra landbrukseiendommer kan etter søknad tilkobles kommunalt avløpsnett når følgende forutsetninger er tilstede: - at avløpsanlegget det dreier seg om har avløpsmengde fra melkerom som utgjør mindre enn 20% av total tilrenning til anlegget. - før vask av tanker og rørgater starter skal alt utstyr skylles for melkerester. Første gangs skylling skal ikke føres til kommunalt avløp. Dersom driftsforholdene gjør det nødvendig kan kommunen pålegge abonnentene å behandle avløp fra melkerom før det slippes ut på kommunalt nett Restriksjoner på vannleveranse Restriksjoner for vannforbruket, eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene 7 BESTEMMELSER FOR INSTALLASJON OG BRUK AV VANNMÅLER 7-1 Installasjon Kommunen bestemmer: hvor mange vannmålere den enkelte abonnent skal ha type, størrelse og plassering Ved oppdeling eller seksjonering av eksisterende eiendom med vannmåler, skal hver av de nye enhetene ha egen vannmåler. Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, beregnes gebyr etter skjønn inntil måler er installert. 7-2 Eierforhold Vannmåler er abonnentens eiendom dersom ikke annen ordning er avtalt. 7-3 Kostnader Vannmåler og installasjon bekostes av abonnenten. 70 av 87

71 7-4 Avlesing av vannmåler Abonnenten skal lese av vannmåler så nært fastsatt tidspunkt for avregning ( årsskifte ) som mulig og sende resultatet til kommunen innen fastsatt frist. Unnlater abonnenten å foreta avlesning, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring. Kommunen kan også selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for dette. 7-5 Tilsyn og vedlikehold Abonnenten skal holde måler lett tilgjengelig for avlesing og tilsyn. Abonnenten skal føre tilsyn med måler. Blir en måler skadd eller går tapt, skal abonnenten omgående sørge for reparasjon eller installasjon av ny måler. Som skade regnes også at plombering av måler er brutt. Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret 7-6 Nøyaktighetskontroll Kommunen kan gi pålegg om kontroll og reparasjon av måleren Abonnenten dekker kostnadene ved kontrollen, men dersom den ved slik kontroll viser mindre avvik en 5 %, betales utgiften av kommunen. Kontrollen skal foretas med måleutstyr og prosedyrer for måling som er akseptert av Justervesenet. 7-7 Avregning ved feilmåling Dersom måleren ved kontroll viser mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling regnet fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Det er abonnentens ansvar at måleren til enhver tid måler riktig. Abonnenten har derfor ikke krav på tilbakebetaling dersom kontroll viser at måleren viser for høyt forbruk. 8 INNBETALING AV GEBYRER Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning. Årsgebyr kan innkreves sammen med øvrige kommunale gebyr og avgifter og fordeles over det antall terminer som kommunen bestemmer. Ved for sein betaling beregnes morarenter etter gjeldende satser. Ved purring påløper gebyr etter gjeldende satser. III. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 9 INNKREVING AV GEBYRER Forfalt krav på vann- og kloakkgebyrer er sikret med pant i eiendommen etter Lov om pant 6-1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 10 DELEGASJON Kommunen kan delegere myndighet i denne forskriften ved eget delegasjonsvedtak. 11 KLAGE Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse regnes som forskrift og vedtas av kommunestyret, jfr forvaltningslovens kap. VII. 71 av 87

72 12 IKRAFTTREDELSE Forskriften trer i kraft Fra samme tid oppheves gjeldende Forskrift om vann og avløpsgebyr i kommunen 72 av 87

73 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 16. Kommunale vann- og avløpsgebyrer Fastsatt med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. 0 Kapittel 16 endret ved forskrift 15 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2007) Rammen for gebyrene Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe Generelt om beregningen Gebyrene for eiendom som brukes som bolig, skal beregnes for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte boenhet. Eier av fast eiendom er i alle tilfelle ansvarlig for gebyrene overfor kommunen Engangsgebyr for tilknytning Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 1. Ved tilbygg eller påbygg kan det beregnes tillegg i tilknytningsgebyret Årsgebyr Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet. Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling, og målingen må utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Det kan ikke fastsettes minimumsgebyrer fra 1. januar For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Den fastsatte eller avtalte beregningsmåte må normalt ikke føre til lavere gebyr enn det som ville bli pålagt etter kommunens ordinære forskrift. Hvis det ikke er fastsatt særlige regler eller inngått særlig avtale, skal årsgebyret, eventuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt forbruk. 73 av 87

74 For ubebygd tomt kan kommunen fastsette særlige regler for gebyrberegning eller inngå særlige avtaler Ulike gebyrsatser Det kan fastsettes lavere tilknytningsgebyr for eiendommer der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen. Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr dersom et vann- eller avløpsanlegg eller større enhet av dette medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige. Det kan videre fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr for ulike boligkategorier, der det er ulike kostnader forbundet med betjening av ulike boligkategorier. Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann. De begrensninger som fremgår av annet til fjerde ledd gjelder ikke fordelingen av den faste delen av årsgebyret ved bruk av todelt gebyrordning. 0 Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr (i kraft 1 jan 2007) Renter Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyrer gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 tilsvarende Eksisterende lokale forskrifter Lokale forskrifter for vann- og avløpsgebyrer gitt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter med endringer og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende, så fremt de ikke strider mot kravene i dette kapitlet. 74 av 87

75 Levanger kommune Sakspapir KLOAKKANLEGG ELVESTIEN OG LEIRABEKKEN-RØSTADLIA - AVSLUTNING AV REGNSKAP Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Sandvik bjorn.sandvik@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Regnskapet for følgende kloakkanlegg - Leirabekken-Røstadlia - Elvestien avsluttes med utgifter på kr og et samlet overskudd på kr Overskuddet på kr overføres til utskifting av avløpsledninger i Tistelvegen/Konvalvegen. Vedlegg: 1 Tabell regnskapsavslutning Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regnskap for 2 avsluttede kloakkanlegg legges fram for avslutning. Dette gjelder Elvestien og Leirabekken-Røstadlia. Total kostnad for prosjektene er kr Vurdering: Det går fram av regnskapet for prosjektene at de samlet kan gjøres opp med et overskudd på kr Overskuddet av regnskapet foreslås brukt til til utskifting av avløpsledninger i Tistelvegen/Konvalvegen på Skogn. 75 av 87

76 76 av 87 Levanger kommune formannskapet Sakliste

77 Levanger kommune Sakspapir TISTELVEGEN-KONVALVEGEN - UTSKIFTING AV LEDNINGER - FORPROSJEKT Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Sandvik bjorn.sandvik@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det framlagte forprosjekt for Tistelvegen/Konvalvegen med en kostnadsramme på kr godkjennes. 2. Anlegget finansieres som følger fra investeringsbudsjettet med kr : 6630 Sanering Skogn sentrum 2007 kr Regnskapsavslutning Elvestien og Leirabekken- Røstadlia kr Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I Tistelvegen og vestre del av Konvalvegen er avløpet ikke separert. Avløpet derfra går til Mønsterhaugen pumpestasjon hvor det pumpes videre til Holsand renseanlegg. Det er ønskelig å redusere avløpsmengden til pumpestasjonen for å redusere pumpe- og rensekostnader. Ledningsnettet er også i dårlig forfatning noe som medfører økte driftsutgifter. I tillegg er vegen i svært dårlig forfatning i dette området og om vinteren er det problemer med oppsvelling av is i Tistelvegen. Det er ønskelig å gjennomføre utskifting av ledninger i Tistelvegen og vestre del av Konvalvegen i løpet av høsten. 77 av 87

78 Kostnadene med dette arbeidet er beregnet til kr. Materiell kr Grøftekostnader Forsterking av veg Asfaltering Uforutsett Prosjektering, adm., byggeledelse Sum kr Vurdering: Sanering av VA-ledninger i planlagt område vil medføre kloakkledninger nedstrøms blir mindre belastet, og faren for evt. tilbakeslag i kloakken blir redusert. Utseparering av overvann fører til mindre vann til kloakkpumpestasjon og renseanlegg noe som medfører mindre kostnader til pumping og rensing. Utskifting av vannledningen fører til sikrere vannforsyning da faren for ledningsbrudd reduseres. I tillegg blir vegen opprustet til en høyere standard og problemene med issvelling reduseres eller elimineres. Anlegget er kostnadsregnet til kr og kan finansieres med midler fra investeringsbudsjettet for 2007 og fra regnskapsavslutning av anleggene Elvestien og Leirabekken-Røstadlia. Det planlagte anlegg i Tistelvegen/Konvalvegen kan finansieres som følger: 6630 Sanering Skogn sentrum 2007 kr Regnskapsavslutning Elvestien og Leirabekken- Røstadlia kr av 87

79 Levanger kommune Sakspapir Kvartalsrapport 2.kvartal 2007 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar kvartalsrapport pr. 2.kvartal til etterretning. 2. Kommunestyret ser med bekymring på at enkelte resultatenheter varsler mulige overskridelser på budsjettrammen for Alle enheter pålegges streng budsjettdisiplin og prioritering for å unngå overskridelser ved årets slutt. 3. Gratis frukt til elever gjøres generell for alle elever i grunnskolen fra høsten Kommunens merkostnad (ut over statlig tilskudd på kr.) er kalkulert til kroner for høsten Det forutsettes at denne ordningen fullfinansieres gjennom statstilskudd fra høsten Følgende justeringer av årsbudsjett vedtas (tall i 1000kr): Merkostnader lønnsoppgjør pr Gravekostnader, tjenesteyting den norske kirke, jfr K-sak 10/ Ungt entreprenørskap, Midt-Norsk Partnerskapssenter -200 Inntektsbortfall festeavgifter fellesområder Bamberg, jfr f-sak /07 -Husleie HUNT 3-undersøkelsen -350 Pleie og omsorg, Inntektsbortfall Pleie og omsorg, Nye ressurskrevende tjenester Økte kostnader barnevern Tap rammetilskudd pga nyere befolkningstall (RNB) Frukt og grønt til barneskoler (kommunal andel) -150 SUM BUSJETTJUSTERINGER FINANSIERING: Mindreavsetning disposisjonsfond Vedlegg: Kvartalsrapport pr. 2.kvartal (30.juni) 2007 datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rapport for 2. kvartal avlegges i henhold til økonomireglement for Levanger kommune. 79 av 87

80 Regnskapet pr. 30. juni er vurdert mot årets budsjett. Basert på vurderinger er budsjettet fordelt på kvartal for best mulig å kunne vurdere hva resultatet kan bli for hele året, evt. avvik med behov for budsjettregulering. Saken legges med dette fram til politisk behandling. Vurdering: Etter første halvår rapporteres det fra enhetene utsikter til store negative avvik for året Spesielt gjelder dette to pleiedistrikt og barnevern. Hovedårsakene til økt budsjett i pleiesektoren (3,5 mill. kr) er økt behov for ressurskrevende tjenester og sannsynlig inntektsbortfall vedr. mat mv. For barnevern (1,5 mill. kr) gjelder det økte behovet i hovedsak overforbruk på tiltaksposter. Her er det varslet behov/ønske om en ekstern gjennomgang av kostnadsbildet, og dette vil bli gjennomført så fort som mulig. Sannsynlig merkostnader vedr. lønnsoppgjør er beregnet til 1 mill. kroner. Beregnet reduksjon av rammetilskudd som følge av nye befolkningstall for landet og kommunen medfører et budsjettmessig svikt på ca. 2,5 mill. kroner. Andre poster som det er behov for å foreslå regulering for, gjelder bl.a. vedtak gjort i løpet av året. Stortinget har vedtatt at skoler med ungdomstrinn skal ha tilbud om daglig frukt. Levanger vil få et tilskudd for høsten-07 på kroner til å dekke dette. Rådmannen foreslår at ordningen gjøres generell for alle elever i grunnskolen fra samme tidsrom, og har kalkulert at dette vil bety en merkostnad på kroner for høsten Det antas at denne ordningen fullfinansieres gjennom statstilskudd fra høsten Oppsummert utgjør foreslåtte budsjettjusteringer 9,75 mill kroner. Rådmannen foreslår at dette dekkes inn ved å redusere budsjettert avsetning til disposisjonsfond med et tilsvarende beløp. Budsjettet for 2007 ble vedtatt med en resultatmargin/avsetning disposisjonsfond på 12,7 mill. kroner (1,6 %). Dette er lavere enn det som er anbefalt å ha. Etter Fylkesmannens vurdering bør Levanger kommune i et normalår styre mot en driftsmargin på minimum 2 % av driftsinntektene. For Levanger vil det si et netto driftsresultat på ca 16 mill kr, mens det bare ble budsjettert med en driftsmargin 12.7mill. kr. tilsv 1,6 %. Budsjettbalansen fremstår dermed som sårbar, og det skal relativt lite til før det oppstår risiko for et nytt merforbruk. Med den foreslåtte budsjettjusteringen er gjenværende budsjett for avsetning til disp.fond kun på knappe 3 mill. kroner. Når rådmannen likevel kan tilrå dette er det fordi Kommunestyret i forbindelse med disposisjon av regnskapsresultatet for 2006 økte avsetningen til disposisjonsfond med 10 mill slik at det likevel vil bli økt med 13 mill kr i forhold til det som var bokført pr Budsjettjusteringene viser behovet for å sette av tilstekkelige reserver i de årlige budsjettene. Flere enheter har signalisert fare for overskridelser. Rådmannen har ikke funnet rom for justeringer ut over de foreslåtte. Med så vidt store påplusseringer nå, vil det ikke være rom for ytterligere justeringer i siste halvår. Alle enheter pålegges derfor å holde sine årsbudsjetter (med evt. vedtatte endringer), og sette i gang tiltak for å klare dette. Budsjettert resultatmargin er nå så lav at det skal svært få negative avvik til før kommunen totalt sett kommer ut med negativt årsresultat. 80 av 87

81 Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en svært gledelig utvikling. Fra et rekordhøyt fravær i første kvartal 2006, har utviklingen vært positiv. Det vises til eget avsnitt for dette i rapporten. Rådmannen vil arbeide med sikte på fortsatt å redusere sykefraværet. 81 av 87

82 Levanger kommune Sakspapir Økonomiplan Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /07 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Økonomiplan (Rådmannens forslag med foreslåtte endringer i formannskapsmøte ) legges ut til offentlig ettersyn fram til Deretter behandles saken i kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til økonomiplan vedtas. Vedlegg: Fire høringsuttalelser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rådmannens forslag til økonomiplan (datert ) ble utdelt i formannskapsmøte Saken legges nå fram til behandling i formannskapet Heftet er videre sendt på høring til resultatenhetsledere, ISK-ledere, fagforeninger, Eldres råd og Kommunalt råd for funksjonshemmede, med høringsfrist Innenfristens utløp var det framkommet 4 høringsuttalelser. Uttalelsene vedlegges saken. Rådmannen foreslår følgende framdriftsplan for økonomiplanarbeidet: Behandling i formannskapet Offentlig ettersyn til Kommunestyret Vurdering: Rådmannens vurderinger fremgår av det utsendte heftet. 82 av 87

83 Til: enhetene/fagforeninger/eldres råd/kommunalt råd for funksjonshemmede I formannskapets møte den 20. juni 2007 ble heftet "Økonomiplan , Rådmannens forslag, datert " utdelt. Heftet ligger tilgjengelig på kommunens hjemmeside: _okoplan_forslag.pdf Se også rådmannens presentasjon: _okonomiplan_2008_2011_ost.pps Forslaget til økonomiplan sendes på høring før saken skal opp til behandling i formannskapet den 22. august Høringsfrist: tirsdag 14. august 2007 Høringsuttalelser sendes pr. e-post til Innherred Samkommunes postmottak: mailto:postmottak@innherred-samkommune.no Ha en riktig fin sommer!! Rita-Mari Tlf. jobb: Tlf. priv.: mobil: E-post: mailto:rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no MOTTATTE HØRINGER : 1.Høring økonomiplan Høringsuttalelse. Økonomiplan , Rådmannens forslag, datert Den vanskeligste endringen for oss på Skogn, er at rehabiliteringen av ungdomstrinnet er foreslått utsatt til Etter vår vurdering er det svært problematisk fordi bygget er i en meget dårlig forfatning. Skal vi vente så lenge, må det gjøres midlertidige omfattende tiltak bl.a. Solskjerming på alle rom mot øst og sør Støyskjerming og støvavsug på sløydsal Tetting av vinduslemmer Skifting av dører/låser Skifting av skap/skapdører på samtlige undervisningsrom Skifting av diverse gulvbelegg Utbedring av naturfagrom Punktavsug på skolekjøkken Det må uansett investeres i uteanlegget med endring av trafikken inn i området, og tilrettelegging av uteområdet for undervisning Slik vi ser det, må ungdomstrinnet tas samtidig med, eller umiddelbart etter at barnetrinnet og fellesbygget er ferdig, etter planen i Investeringen i perioden vil ikke øke, bare skyves litt fram i 83 av 87

84 tid. Sannsynligvis vil det bli billigere å ta alt under ett. Det positive med forslaget er at summen er økt fra 50 mill til 70 mill. For FAU ved Skogn barne- og ungdomsskole Leif A. Østvang og Rolf-Magnar Skramstad 2.Høring økonomiplan Levanger, ØKONOMIPLAN , HØRINGSUTTALELSE Innledningsvis vil vi bemerke at en høringsperiode lagt til ferietid gjør det vanskelig for berørte parter å uttale seg. Det gjelder både fagforeninger, råd og utvalg knyttet til oppvekstsektoren. Økonomiplanen legger ikke opp til vekst i oppvekstsektoren. Ved utgangen av 2011 er oppvekstsektoren tallmessig på samme nivå som i Det viser liten vilje til å satse på sektoren med tanke på de utfordringene vi har når det gjelder å følge intensjonene i Kunnskapsløftet, Rammeplan for barnehagen og Stm. 16, Prognosene viser en liten nedgang i elevtallet, men det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til virkningen av elevtallsnedgangen. Det er ikke gitt at en elevtallsnedgang gir færre klasser. Tilflytting, fraflytting og intern flytting kan også gi utslag. Norsk Skolelederforbund avd. Levanger mener det bør tilføres større ressurser for å imøtekomme intensjonen i det nasjonale planverket innen områdene: IKT-satsing: o Tilgang på nødvendig og tilstrekkelig maskinvare, infrastruktur og programvare o Opplæring av ansatte o Driftsansvarlige på enhetene Uteområder: o Uteområdet som læringsarena og arena for allsidig fysisk aktivitet. Kompetanseheving: o Sikre at kompetansehevingen når fram til alle ansatte i skole og barnehage Læremidler og lærbøker: o Det trengs større midler til innkjøp av lærebøker og læremidler enn det som er gitt i tilskudd fra staten Investeringer: Når det gjelder investeringstakten i nybygg og renovering, må det tenkes helhetlig på den enkelte enhet. Det må settes opp fullstendige investeringsplaner for alle enhetene og disse planene må følges. Klatting og tidsforskyving fordyrer utbygginger og skaper unødig lange perioder med vanskelige arbeidsforhold for både elever og ansatte. I tillegg er det nødvendig at oppgradering av uteområdene tas samtidig med byggene. Hilsen NSLF, Levanger, Solveig Martinsen, leder. 84 av 87