MØTEINNKA LLING. Utval: Komite for oppvekst Møtestad: Møterom 1 Herøy rådhus Dato: Tid: 12:30

Transkript

1 MØTEINNKA LLING Utval: Komite for oppvekst Møtestad: Møterom 1 Herøy rådhus Dato: Tid: 12:30 Melding om forfall til tlf Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. Varamedlemer som får tilsendt sakliste, skal ikkje møte utan nærare innkalling. Fosnavåg, Linn-Therese Hansen Sævik leiar

2 SAKLISTE: Saksnr Innhold PS 1/13 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 2/13 Protokoll frå førre møte PS 3/13 Tilstadsrapport for Herøyskulen Møteplan for 2013 Eigedomsleiar Robert Myklebust vil orientere om: - Eigedomsavdelinga - Vedlikehald- og utviklingsplan

3

4 PS 1/13 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 2/13 Protokoll frå førre møte

5 Skuleavdelinga SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: ELO Arkivsaknr: 2013/100 Arkiv: B00 - Utvalsaksnr Utval Møtedato 3/13 Komite for oppvekst Formannskapet Kommunestyret TILSTANDSRAPPORT FOR HERØYSKULEN 2012 Tilråding: Kommunestyre tar saka til vitande. Særutskrift: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde

6 Vedlegg : Tilstandsrapport for Herøyskulen 2012 Saksopply sningar: Skuleavdelinga har utarbeidd ein rapport som syner resultata for Herøyskulen knytt til nasjonale prøver, elevundersøkinga og avgangseksamen. Rapportmalen er laga av Utanningsdirektoratet, og ein kan hente informasjon direkte frå Skoleporten og inn i rapporten. Vurdering og konklusjon: Læringsresultata vert målt i nasjonale prøver og avsluttande karakterar på ungdomstrinnet. Barnetrinnet har eit resultat som ligg over eller på landsgjennomsnittet. Resultatet frå ungdomstrinnet er på linje med eller like under landsgjennomsnittet. Eksamenskarakterane viser eit kommuneresultat som speglar resultat på nasjonalt nivå i matematikk og engelsk. I norsk hovudmål kjem vi dårlegare ut. Indikatorane som gir informasjon om elevane sine synspunkt på læringsmiljøet viser eit resultat som ligg nært landsgjennomsnittet. Vi er ikkje nøgd med resultatet, men meiner at fokus og iverksette tiltak snart vil vise ei positiv utvikling. Læraren vert ofte vist til å vere ein av dei viktigaste faktorane i å skape eit godt læringsmiljø. Kompetanseutvikling innan klasseromsleiing og relasjonsbygging er difor ein viktig suksessfaktor. Ein må i tida framover vere merksam på den lave lærartettleiken vi har i Herøy, dvs. med fleire elevar pr.lærar enn kommunegruppe, fylke og nasjonalt. Statistikk kan tolkast. Men talet som kjem fram, fortel uansett om større utfordringar med tilpassa opplæring. Fosnavåg, Erlend Krumsvik Rådmann Sølvi Lillebø Remøy Skuleleiar Sakshandsamar: Eivind Longva Side2 av 2

7 Mandag 21. januar, 2013 Tilsta ndsrapport for grunnskolen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg ti lstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læ ringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd). Den årlege rapporten skal drøftast av sko lereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan -, budsjett - og rapporteringsarbeidet hos skoleeig aren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunno pplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vur dering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vu rderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og

8 læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er til gjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkrav et Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skolepo rten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indika torar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

9 In nhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Lær ingsmiljø Trivsel med lærarane Mobbing på skolen Fagleg rettleiing Meistring Fagleg utfordring Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Ressursinnsats i skulen Økonomiske ressursar Datatettleik System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, marker er du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

10 1. Sam an drag Opplæringa skal gje alle born og unge kunnskap, haldningar og verdiar som gjer dei i stand til å meistre sitt eige liv og delta i arbeids - og samfunnslivet. Samfunnsmandatet til skulen er breitt og og pr ega av mangfald. Med eit slikt bilete kan ein hevde at tilstandsrapporten seier lite om danning og gjev eit snevert bilete av kva arbeid som vert gjort i skulane. Når rapporten set søkjelyset på dei lettast målbare oppgåvene i skulen, kjem andre i skuggen. Biletet som rapporten teiknar er såleis ikkje fullstendig, men gjev likevel viktig informasjon om faglege resultat, læringsmiljø, ressursinnsats og overgang til vidaregåande opplæring. Resultata som kjem fram er samanlikna med gjennomsnittlege resultat for kommunegruppe 8, fylket og nasjonalt. Læringsresultat Nasjonale prøver gir informasjon i lesing på norsk og engelsk, og rekning. Formålet med prøvene er å utvikle elevane sine ferdigheiter i emnet. Kommuneresultatet for 5. årstrinn ligg likt med eller over landsgjennomsnittet. Skalaen går 1 (dårlegast) til 3 (best). Herøy har resultatet 2,1 i rekning (2,0 nasjonalt), 2,0 i lesing (2,0) og i engelsk 2,0 (2,0). Dette er ei klar betring i resultat frå 2011/12. Prøva på 8. årstrinn speglar kompetansen i lesing på norsk og engelsk, og rekning frå mellomsteget. Her går skalaen frå 1 (dårlegast) til 5 (best). Herøyelevane ligg på landsgjennomsnittet i engelsk (3,0-3,0) lesing. Medan ein ligg 0,1 under nasjonalt snitt i rekning. På niande årstrinn ligg Herøy på landsgjennomsnittet både i rekning (3,4) og 0,2 poeng under i lesing (3,3-3,5). Eksamenskarakterane frå grunnskulen ligg på høgde, eller over landsgjennomsnittet. I norsk hovudmål har Herøyskulen gjennomsnittkarakteren 3,0 mot 3,4 nasjonalt. I engelsk snitt 4,0 mot 3,8 nasjonalt og i matematikk eit gjennomsnitt på 3,2 mot 3,1 nasjonalt. Grunnskulepoeng blir rekna ut ved at alle avslutta karakterar som blir ført på vitnemålet, blir lagt saman og delt på antal karakterar slik at ein får eit gjennomsnitt. Til slutt blir gjennomsnittet multiplisert med 10. I Herøyskulen er gjennomsnittleg grunnskulepoeng på 40,2 mot nasjonalt 39,9. Læringsmiljø Kvart år gjennomfører alle elevane på sjuande og tiande steget Elevundersøkinga. Dette er spørsmål knytt til trivs el med lærarane, mobbing på skulen, fagleg rettleiing, meistring og fagleg utfordring. Indikatoren "Trivsel med lærarane" er sett saman av tre spørsmål, om eleven trivst saman med lærarane, om lærarane gireleven lyst til å jobbe med faga og om lærarane er hyggelege. Svaret frå både barne - og ungdomssteget indikerar at ein har rimeleg god trivsel med lærarane. Barnesteget ligg 0,1 poeng over nasjonalt, medan ein ligg 0,4 under for ungdomstrinnet. Til grunn for indikatoren "Mobbing i skulen" ligg berre eitt spørsmål "Har du blitt mobba på skulen dei siste månadene?" Både på sjuande trinnet og 10. trinnet ligg ein likt med nasjonalt nivå. Fagleg rettleiing er operasjonalisert i to spørsmål knytt til om lærarane fortel kva elevane skal gjere for å verte betr e fagleg, og kor ofte læraren gir slik rettleiing. Elevane i Herøy rapporterer at ein ikkje er på høgde med det nasjonale gjennomsnittet i 7. (3,1-3,4), men er nesten likt med nasjonalt resultat i 10. årstrinn (3,0-3,1). Dette kan også vere ein konsekvens av lågare lærartettleik. Meistring er knytt til tre spørsmål om eleven klarer å gjere arbeidsoppgåver på skulen og heime åleine, eller om eleven treng hjelp, og om eleven forstår det som læraren forklarar. Her er svara om lag på høgde med dei nasjonale resultata. 7. ligg 0,1 under (3,8-3,9) og 10. trinn på nasjonalt nivå (3,8 ). Side 4 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

11 2. Hovu dom råder og indi katorar Elevar og undervisningspersonal e Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Målet er at ein har ein lærartettleik som gjer at alle blir sett, at ein kan variere i metode slik alle kan lære, og får rettleiing/ arbeid som er tilpassa den einskilde elev sitt nivå og behov. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Side 5 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

12 Årsverk for undervisningspersonale 100,8 107,6 107,1 107,8 109,0 106,9 102,2 98,9 Herøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevtalet i grunnskulen for skuleåret 2011/12 er 1226 inkludert elevane som går i privatskule ( ca 100 elevar der 61 kjem frå Herøy). Talet har gått ned med om lag 2,5% (28 elevar) siste 4 åra. Tilsvarande har sum årsverk lærar blitt redusert med i overkant av 10 årsverk. Det har også gjennom statlege timetalsutvidigar ført til endringar i fag - og timefordelingsplanen. For barnetrinnet fekk ein ei timetalsutvinding for skuleåret 2008/2009 med 5 veketimar i faga matematikk (2), norsk (2) og engelsk (1). Og fysisk aktivitet på mellomtrinnet med 2 veketimar, frå skuleåret 2009/ Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Storleiken på gruppene/ klassene må ikkje vere større enn at ein får ei god tilpassa undervisning for alle elevane. Målet er å kome ned på nivå med kommunegruppe 8 og nasjonalt nivå. Side 6 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

13 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn 12,7 11,8 12,2 12,2 12,4 12,8 13,4 13,5 Lærertetthet trinn 15,1 12,2 12,7 12,9 14,0 14,5 14,6 15, Herøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Diagrammet viser at ein i Herøy har fleire elevar per lærar på trinn enn både i kommunegruppe 08, fylket og nasjonalt. På ungdomstrinnet ser ein det same. V i ser at auka i spesialpedagogiske ressurar gjer at ressursen til den ordinære undervisninga må reduserast. Lav lærartettleik påverkar i kva grad lærarane kan tilpasse undervisninga til den einskilde elev, kva metoder som kan nyttast, og kva grad det er mogleg å gje eleven ei god fagleg rettleiing Lærin gsm iljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen Side 7 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

14 fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resu ltat. Lokale mål Nyare forsking syner at relasjonen mellom elev og lærar er ein av dei viktigaste faktorane for læring. I Herøy har vi difor satsa både felles, og ute på kvar einskild skule, på kursing og rettleiing i klasseromsleiing og relasjonsbygging. Målet er at arbeidet skal føre til eit godt læringsmiljø for alle elevane i Herøyskulen. Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 8 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

15 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Målet for for 2012 var at Herøy kommune, både for 7. trinn og 10. trinn skulle ligge over nasjonalt snitt. Resultat viser likt på 7. trinn, men lågare for 10. trinn. Ungdomsskulane har analysert resultata og definert tiltak som skal endre situasjonen Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Skulane i Herøy har nulltoleranse i høve til mobbing. Kvar skule har rutiner for gjennomføring av tiltak som skal fremje gode skulemiljø - jmf. handlingsplan mot mobbing. Side 9 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

16 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

17 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Arbeidet mot mobbing er svært viktig og sjølvsagt del av det daglege arbeidet ved skulane. Det førebyggjande arbeidet vert i hovudsak organisert på dei einskilde skulane. Dette er ein viktig del i læringsmiljøarbeidet. Både på 7. steget og 10. steget ligg vi på landsgjennomsnittet. Vi har skriftleggjort rutinar og prosedyrar knytt til handsaming av mobbing og trakassering der det kjem fram kva tilsette i skulen skal gjere om ein anten får kunnskap om eller mistanke om mobbing. Skuleleiarar har fått opplær ing i handsaming av saker etter opplæringslova 9a (læringsmiljø), samt forvaltningslova Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 11 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

18 Lokale mål Å gje elevane god rettleiing som fortel korleis dei skal jobbe for å forbetre seg fagleg er ein sentral del av undervisninga. Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 12 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

19 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnsk ole Vurdering Spørsmåla elevane skal svare på her er: 1) fortel lærarane kva du bør gjere for å bli betre i faga? 2) Kor ofte fortel lærarane kva du bør gjere for å bli betre i faga? Resultatet for 7. steget ligg lågare enn forventa mot 3.4 nasjonalt. 10. steget ligg 1 desimal under nasjonale tal. Ein ser ei negativ endring kring skuleåret der mange elevar kom frå små grendaskular, og til større einingar. Herøyskulen har fokus på vurdering og tilp assa opplæring. Vi har tru på at dette arbeidet vil gje eit betre resultat i elevane si kjensle av å få konstruktiv tilbakemelding og rettleiing frå lærarane. Det likevel viktig å merke seg at til større ressursar til individretta tiltak, som spesialpedago gisk undervisning, til mindre blir der att til den ordinære undervisninga Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 13 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

20 Lokale mål For å lære må alle ha kjensle av meistring. Målet for Herøyskulen er at ein i alle klasserom skal variere metodebruk, skape gode relasjonar, tilpasse læringa og gje gode tilbakemeldingar til alle elevar. Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Svaret frå elevane tyder på at ein ligg om lag likt med landet elles i å oppleve meistring i undervisninga og i leksearbeidet. Det er også liten skilnad i resultata mellom jente og gut. Likevel syner både interne karleggingsprøver, og nasjonale prøver at vi har eit læringstrykk som no gir resultat. Side 14 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

21 Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Ein skal tilpasse undervisninga etter kvar einskild elev sine evner og føresetnader. Dette er viktig for å fremje både trivsel og læring. Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

22 Vurdering På spørsmålet " får du nok utfordringar i skulen?" ser vi at elevane i Herøy svarer om lag som gruppene vi samaliknar oss med. Vi ser at jentene er meir nøgde enn gutane. Dette er ein gjennomgåande trend som vi ser også i andre delar av Elevundersøkjinga for 10. årstrinn Resul tat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt - og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistr ingsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Oppnå eit lokalt resultat over det nasjonale gjennomsnittet. Side 16 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

23 Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Gjennomsnittsresultatet i lesing er 2,0. Landsgjennomsittet er 2,0. Vi er nøgde med resultat, og ser ei gledeleg utvikling der delen av elevar på meistringsnivå 1 går ned og delen av elevar på meistringsnivå 3 har ei fin auke. Lesedugleiken til elevane er svært viktige for vidare læring. For å styrke lesedugleiken har ein utarbeidd ein felles leseplan for Herøyskulen. Vidare har ei arbeidsgruppe sett på gjeldande undervisningspraksis for å finne felles utviklingsmål i den grunnleggande leseopplæringa som skal føre Side 17 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

24 fram til eit tilfredstillande resultat. Foksus på fagtekstar og bruk av skulebibliotek syner ei svært positiv utvikling særleg blant gutane Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Målet er å ligge over nasjonalt gjennomsnitt. Og å redusere delen på lågaste mestringsnivå og auke delen på mestreingsnivå 4 og 5. Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 18 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

25 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Resultat for 8. trinnet ligg 0,1 poeng under landsgjennomsnittet, medan 9. trinnet ligg 0,2 poeng under nasjonalt nivå (3,5). For årets 9. trinn viser resultatet same nivå som gruppa hadde i fjor som 8. klassingar. Sjølv om gjennomsnittet ligg under nasjon alt nivå ser vi ein tydeleg reduksjon i andel elevar på meistringsnivå 1 og 2. Vi ser også at ein for årets 9. klassingar ligg tilnærma halvparten av elevane i mestringsnivå 4 og Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartl eggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: Side 19 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

26 kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Få eit lokalt resultat over det nasjonale gjennomsnittet. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Gjennomsnittsresultatet i rekning er 2,1 for Herøyskulen. Landsgjennomsittet er 2,0 og fylket 1,9. Vi er nøgde med resultat, og ser ei gledeleg utvikling der delen av elevar på meistringsnivå 1 går ned og delen av elevar på meistringsnivå 3 har ei fin auke. Dette er eit godt teikn på at ein lykkast meir med tilpassa opplæring. Fokus på rekning i alle fag, og ikkje berre i matematikk gjer at vi ser framgong. Sjustjerna gjennomfører dette skuleåret etterutdanning i temaet "rekning i alle fag". Herøyskulen er representert med fleire lærarar frå kvar skule på etterutdaninga Nasjonale prøver rekning ungd. steg Side 20 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

27 Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rime lege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeli ng av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Målet for både 8. og 9. trinn er å ligge over nasjonalt nivå. Side 21 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

28 Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

29 Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Vurdering For 8. trinnet er det gjennomsnittlege resultatet 0,1 poeng under nasjonalt nivå. Det er ikkje store avvik. Vi er likevel uroa over fordelinga iht meistringsnivå. Sjølv om vi har ei auke i del på meistringsnivå 5, har vi ei auke på nivå 1 og 2. Ungdomsskulane vil ha eit særlig fokus på dette. For 9. årtrinnet ligg vi på landsgjennomsnittet (3,4). Samanliknar vi fjorår sresultat då dei var 8. klassingar ser vi ei svært positiv utvikling der delen på meistringsnivå 1 er mest borte, og svært stor auke på meistringsnivå 5 (frå 6,4 til 21,0) Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar Side 23 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

30 forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. st eget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Oppnå auka læring, og eit resultat minst på nasjonalt nivå. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Også i engelsk ser vi ei positiv utvikling. Gjennomsnittet for Herøy ligg på på nasjonalt gjennomsnitt (2,0). Det er svært gledeleg at vi ser ein markert reduksjon på mestringsnivå 1, og ei like markert auke på mestringsnivå Nasjonale prøver engelsk un gd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdighe itene: Side 24 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

31 finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grun nleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fo rdeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Ligge over nasjonalt nivå. Herøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 25 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

32 Vurdering Gjennomsnittet nasjonalt er likt med Herøyskulen sine 8. klassingar (3,0). Det er likevel klart at skulane vil ha fokus på å redusere delen på dei lågaste mestringsnivåa gjennnom varierte arbeidsmetoder og tilpassa arbeid Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkj er at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Eit karakternivå som ligg over nasjonalt gjennomsnitt. Side 26 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

33 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Karakternivået syner eit godt nivå både matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Få eit resultat over gjennomsnittleg nasjonalt nivå. Side 27 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

34 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Herøyskulen har gjennomsnittleg grunnskulepoeng på 40,2 i 2011/12. Resultatet ligg på snitt med fylke, men over kommunegruppe 08 og nasjonalt Ressursinnsats i skulen Om Ressursinnsats i skulen Økonomiske ressursar Lokale mål Driftsutgift per elev skal ikje overstige nasjonalt nivå. Side 28 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

35 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2011 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Herøy kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Møre Romsdal og fylke Nasjonalt Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 81,5 81,4 81,7 78, Herøy kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Herøy kommune ligg under både fylket og nasjonal i driftsutgift per elev. Vi ser at delen lønsutgift per elev ligg over både kommunegruppe 08 og nasjonalt. Årsaka er i hovudsak ein lærararstab med lang røynsle og full oppdekking av utdanna lærarar i både lange og korte vikariat Datatettleik Indikatoren viser gjennomsnittleg datatettleik ved dei 7 skulane i Herøy. Datatettleiken er eit forholdstal mellom talet på elevar og talet på PC'ar, og viser kor mange elevar som deler på ein arbeidsstasjon. Lokale mål Målet er at vi skal ligge på nasjonalt nivå. Side 29 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

36 Herøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering I følgje Udanningsdirektoratet ligg Herøyskulen lågt i høve til datatettleik. Etter rapporteringsdato har ein plassert ut 18 nye arbeidsstajonar. Medan 10 ligg på lager for klargjering og montering av IKT - avdelinga. Situasjonen har difor endra seg i positi v retning. Side 30 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

37 3. System for oppføl gi ng (i ntern kon trol l) I følgje Opplæringslova skal skuleeigar ha eit forsvarleg system som skal vurdere om krava i Opplæringslova blir følgde. Systemet skal innehalde eit oversyn over lovkrav på området og gjere krava konkrete, presise og målbare. Systemet skal vere eigna til å avdekke feil og innehalde rutinar for avvik. Herøy kommune har etablert eit slikt system. Skuleeigar skal ha også ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå nasjonale kvalitetsvurde ringar som Elevundersøkinga og Nasjonale prøver. For Herøyskulen er det utarbeidd prosedyrer for gjennomføring, analyse og rapportering. Og systemet skal sikre at det blir sett inn korrigerande tiltak, og ei vurdering av om tiltaka fungerer etter formålet. Språkopplæring for minoritetsspråklege - Opplæringslova 2-8 Det er utarbeidd lokale retningslinjer knytt til korleis vi skal oppfylle minoritetsspråklege elevar sine rettar til særskild språkopplæring. Herøy kommune har eit system som spesifiserar kv en som har ansvar for informasjon til føresette, kartlegging av språkleg dugleik, enkeltvedtak, samt gjennomføring og evaluering av opplæringa. Herøy kommune hadde statleg tilsyn etter Opplæringslova 2-8 i 2010 med godt resultat. Spesialundervisning - Opplæringslova kap 5 Omfanget av born som har rett til spesialundervisning aukar. Dette krev eit nært og tydeleg samarbeid mellom heim, skule og PPT/ skuleavdelinga. PPT skal sjå til at kvart einskild born får den opplæringa som det er gjort vedtak om, og skuleeigar ser til at prosedyrer og system blir fylgt opp. Vi er i ein kontinuerleg prosess for å gjere dette arbeidet betre. Elevane sine rettar til eit godt skulemiljø - Opplæringslova kap 9a Alle elevane har rett til eit godt fysisk og psykososialt skul emiljø som fremjar helse, trisel og læring. Lærarane sitt arbeid for å skape gode klassemiljø og oppfølging av Elevundersøkinga er to sentrale delar av arbeidet med å fremje gode miljø. På kvar skule skal samareidsutval, skulemiljøutval og elevråd orienter ast og gjevast høve til involvere seg i arbeidet. For å trygge ei god handsaming av meldte saker etter kap 9a har Herøy kommune utarbeidd felles planar og prosedyrer. Side 31 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

38 4. Kon kl usjon Læringsresultata vert målt i nasjonale prøver og avsluttande karakterar på ungdomstrinnet. Barnetrinnet har eit resultat som ligg over eller på landsgjennomsnittet. Resultatet frå ungdomstrinnet er på linje med eller like under landsgjennomsnittet. Eksamenskarakterane viser eit kommuneresultat som speglar resultat i nasjonale i matematikk og engelsk. I norsk hovudmål kjem vi dårlegare ut. Indikatorane som gir informasjon om elevane sine synspunkt på læringsmiljøet viser eit resultat som ligg nært landsgjennomsnittet. Vi er ikkje nøgd med resultatet, men meiner at fokus og ive rksette tiltak snart vil vise ei positiv utvikling. Læraren vert ofte vist til å vere ein av dei viktigaste faktorane i å skape eit godt læringsmiljø. Kompetanseutvikling innan klasseromsleiing og relasjonsbygging er difor ein viktig suksessfaktor. Ein m å i tida framover vere merksam på den lave lærartettleiken vi har i Herøy, dvs. med fleire elevar pr.lærar enn kommunegruppe, fylke og nasjonalt. Statistikk kan tolkast. Men talet som kjem fram, fortel uansett om større utfordringar med tilpassa opplæring. Side 32 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013