Systemdrifts- og markedsutviklingsplan Oppsummering av høringsinnspill og Statnetts kommentarer

Transkript

1 Systemdrifts- og markedsutviklingsplan Oppsummering av høringsinnspill og Statnetts kommentarer

2 Bakgrunn Statnetts systemdrifts- og markedsutviklingsplan (SMUP) beskriver utviklingstrekk som påvirker driften av kraftsystemet, konsekvensene for driften av kraftsystemet, og en helhetlig plan for videreutvikling av markedsdesign og virkemidler i systemdriften. Utviklingen mot et mer klimavennlig og tettere europeisk integrert kraftsystem har stor betydning for driften av kraftsystemet. Vi får et mer integrert og komplekst kraftsystem, og vi må tilpasse både systemdrifts- og markedsløsningene for å utnytte mulighetene og ivareta sikker og effektiv drift. SMUP utgis i to versjoner som er tilpasset ulike målgrupper: Hoveddokument: Grundig versjon med omfang tilsvarende SMUP 2014 Utvidet sammendrag (overordnet versjon) på norsk og engelsk Statnett ser det som viktig å gi god informasjon og ha et tett og godt samarbeid med bransjen om det videre utviklingen av systemdrifts- og markedsløsninger. Vi har i løpet av det siste året arrangert flere møter med bransjen for å gi informasjon om utviklingen og legge til rette for dialog om valg av løsninger. I tillegg til årlige faste fora er det også spesifikke fora for dialog knyttet til implementeringen av nytt europeisk regelverk og i konkrete utviklingsprosjekter. SMUP ble lagt ut på ekstern høring i april, med 5 ukers høringsfrist. Dette er første gang vi gjennomfører en slik mer formell høringsprosess for SMUP. Vi fått inn skriftlige høringsinnspill fra 8 aktører/organisasjoner; Energi Norge, Statkraft, Agder Energi, BKK, Eidsiva, Skagerak Kraft, Norsk Industri og NorthConnect. Høringsinnspillene er lagt ut på vår nettside. Høringsinnspillene tilsier at bransjen vurderer SMUP som et godt virkemiddel for informasjon til bransjen. De mener dokumentet gir en god beskrivelse av Statnetts vurdering av utfordringer i systemdriften fremover og behov for virkemidler. Høringssvarene gir også generelt bred støtte utviklingstiltakene som er skissert i SMUP. Det påpekes imidlertid at planen er omfattende og vil ha store konsekvenser også for aktørene, blant annet ved at det kreves endringer i deres IKT-systemer. De er derfor opptatt av åpenhet rundt vurderinger og konsekvenser av alternative løsninger. Høringssvarene gir ingen større innsigelser til SMUP. Det er derfor ikke gjort omfattende endringer fra høringsversjonen, men noen tydeliggjøringer, tilføyelser og mindre justeringer på noen områder, blant annet: Kort informasjon om NVEs prosess for endring av forskrift om systemansvaret (fos) og formålet med dette, Informasjon om transparens og rapporteringsplikt, Informasjon om fasevridende transformatorer som et potensielt virkemiddel for å øke utnyttelsen av overføringskapasiteten. Større endringer siden høringsversjonen er i hovedsak knyttet til: Informasjon om besluttet nytt nordisk balanseringskonsept for Norden og MACE (Modern Area Control Error). Statnett vil i løpet av høsten konkretisere dette videre. Dette vil også ha konsekvenser for flere pågående prosjekter. Informasjon om økt innsats på DSO/TSO-grensesnitt Tiltaksbeskrivelsene og fremdriftsplanene er oppdatert per august 2017 Statnett vil i løpet av høsten utarbeide en oppdatert plan for porteføljen, og en oppdatert tiltaksplan vil bli publisert i løpet av første halvår Det er kommet høringsinnspill knyttet til flere av tiltakene som er beskrevet i SMUP. Vi forsøker å gi svar så langt det er mulig i dette dokumentet, og for øvrig tar vi innspillene med oss i det videre arbeidet med de enkelte prosjektene. Enkelte høringsinnspill er ikke like egnet å ta inn i årets SMUP, og enkelte forhold mener vi allerede er godt dekket i høringsversjonen. Alle innspill besvares i dette høringsnotatet, som gir en oppsummering av både høringsinnspillene og Statnetts kommentarer til disse. 2

3 Innspill vedrørende involvering av bransjen og samarbeid Energi Norge ønsker en tett bransjeinvolvering i utviklingen av nye løsninger. Energi Norge og bransjen deltar aktivt i den nordiske prosessen for å skape et felles nordisk marked for FCR med standardiserte produkter, og støtter denne type initiativ. De understreker at prosessene som kan fører til forskjellige standarder, endringer i tekniske innstillinger på anlegg og et behov for prekvalifisering, trenger tett bransjeinvolvering for å minimere kostnader forbundet med endringer. De ser det som svært viktig at bransjen involveres tettere i utviklingen av de konkrete virkemidlene Statnett arbeider med, og ønsker en beskrivelse av hvordan dette arbeidet kan organiseres. Agder Energi påpeker også at et samarbeid med aktørene er vesentlig for å oppnå økt norsk verdiskapning. Planlagte tiltak vil i mange tilfeller være et "felles løft". For å få en økt verdiskapning for bransjen må også aktørene bidra med vesentlige kostnader til nye beslutningsstøttesystemer, justering av tekniske anlegg, prekvalifisering etc. For å gjøre dette på en effektiv og hensiktsmessig måte er det helt vesentlig med tidlig involvering fra aktørene. SMUP er et nyttig startpunkt for dette samarbeidet. Statkraft påpeker viktigheten å involvere produsentene tidlig for å få til løsninger som er mulig å gjennomføre og som tar hensyn til eksisterende produksjonsanlegg, ønskede funksjonaliteter ved rehabiliteringer og videreutvikling som foregår. Samarbeid og evne til å skape varige markeder er vesentlig for å få til et langsiktig og levedyktig samarbeid. I tillegg til å bygge varige markeder for tjenester må det være et godt samarbeid rent teknisk for at dette skal kunne fungerer. Automatiske reserver som skal leveres må kunne leveres fra det tekniske anlegget vi har i dag med nødvendige justeringer. I tillegg må det tas hensyn til at det er snakk om vannkraftverk med vannveier med både fysiske og myndighetspålagte begrensninger. Statkraft skulle gjerne sett at arbeidsgruppen med aktørene, som ble startet i oppstarten av arbeidet med SMUP (2009/11) ble videreført, da de mener denne arbeidsformen egner seg bedre for dialog enn en formell høring. Det ble kun avholdt ett møte. De har også andre erfaringer med at man starter prosesser med ambisjoner om aktørdeltagelse, men at dette ikke følges opp. De er imidlertid positivt til at det også gjennomføres en formell høring av SMUP, da dette i større grad sikrer at alle innspill blir behandlet. På bakgrunn av SMUPens omfang og vårt interne behov for koordinering skulle de gjerne sett en lengre høringsperiode. Statnett deler bransjens vurdering av behovet for et godt samarbeid og bransjeinvolvering, noe som også er pekt på i SMUP. Vi ser dette som viktig både for å kunne oppnå effektive løsninger og som en forutsetning for å kunne gjennomføre viktige og omfattende endringer i løpet av kort tid. Vi mener vi har et godt samarbeid med bransjen på mange områder. Dette blant annet gjennom faste fora som Forum for Systemtjenester, Systemoperatørforum, temamøter, men også ikke minst i form av arbeidsgrupper og egne fora knyttet til implementeringen av europeisk regelverk og i spesifikke utviklingsprosjekter. Vi har også en god dialog med bransjen gjennom Markeds- og driftsforum. Det er mange fora og møter, og vi er opptatt av at samarbeidet og bransjeinvolveringen legges opp mest mulig effektivt for alle parter. Vi ønsker derfor en nærmere dialog med bransjen rundt hvordan samarbeidet og involveringen av bransjen fremover kan legges opp for å bli mest mulig effektivt. Vi ønsker en dialog rundt hele strukturen, herunder ulike fora, målgrupper og aktuelle saker. Vi vil komme tilbake til dette og legge frem et forslag til aktørinvolvering for drøfting med bransjen. Statnett har ikke vurdert det som hensiktsmessig med en egen arbeidsgruppe med bransjen for utviklingen av SMUP. Vi mener det er mer effektivt å sikre at bransjens innspill kommer frem gjennom andre egnede fora for diskusjon. Vi hadde nå for første gang i tillegg en offentlig høringsprosess, som vi konstaterer har vært nyttig. En høringsfrist på 5 uker burde være tilstrekkelig da aktørene også fikk informasjon om høringen i god tid i forkant. Høringsperioden vurderes på ny ved neste SMUP. Vi vurderer at viktigheten av samarbeid fremkommer tydelig i høringsutkastet, men vi tydeliggjør i økt grad viktigheten av tidlig involvering i utviklingstiltakene. Konkretiseringen av hvordan dette skal skje beskrives ikke i SMUP, men følges opp gjennom en nærmere dialog med bransjen. 3

4 Innspill til kapittel 1: Formål North Connect: Det er uheldig og misvisende at Netteieransvaret er definert à «omfatte eierskap og forvaltning av det norske transmisjonsnettet og av mellomlandsforbindelser». I fotnote er det referert til endringene som er innført ii energiloven slik at konsesjon for å eie og drive mellomlandsforbindelser kan gis også til andre aktører enn systemansvarlig. Dette burde medført at beskrivelsen av Statnetts netteierrolle avgrenses i forhold til ikke-tso eide mellomlandsforbindelser. Statnett vil selvsagt ha en viktig rolle i forhold til slike ikke-tso eide kabler, men det er som systemansvarlig, ikke som netteier. Statnetts netteieransvar innebærer klart et ansvar for hele Statnetts eide nett, også egne mellomlandsforbindelser. Dette er selvsagt ikke i konflikt med vedtatt politikk om at også andre kan eie mellomlandsforbindelser. Vi tydeliggjøre dette i SMUP under kapittel 1. Innspill til kapittel 2: Statnetts som systemansvarlig oppdrag og rolle Energi Norge håper vi at den nordiske "Solutions report" kun er forsinket og ikke kansellert. Planen er fortsatt å publisere den felles nordiske "Solutions rapporten", men tidspunktet er så langt ikke avklart. Energi Norge ønsker en konkretisering av hva "omfattende opplysnings- og rapporteringsplikt" innebærer. De anerkjenner at Statnett er åpen for møter og dialog, men det er en utfordring med manglende tilgang til datagrunnlag og modellering og beslutningsunderlag. Dette berører data som begrunner behov for produksjonstilpasning, data og beslutningsunderlag for anbefaling av flytbasert markedskopling, sanntids prisdata som er nødvendig for å øke aktivitet i balansemarkedene mm. Vi noterer oss bransjens innspill om åpenhet rundt beslutningsunderlag. Det er viktig for kraftmarkedet at Statnett er åpen og transparent Statnett må samtidig være påpasselige i forhold til markeds- og beredskapssensitiv informasjon. Det er til enhver tid balansegangen mellom disse forholdene som avgjør hvilken informasjon som kan gjøres tilgjengelig. Europeisk regelverk stiller økende krav til publisering og rapportering av data. Statnett sørger allerede for publisering av norske markeds- og kraftsystemdata på ENTSO-Es transparensplattform, opprettet i 2015 som følge av forordningen om integritet og transparens i energimarkedet (REMIT). Implementeringen av REMIT i Norge vil medføre omfattende transaksjonsrapportering fra TSO-er og markedsaktører. REMIT stiller også krav til TSO-er om overvåkning av balansemarkeder og rapportering til NVE ved mistanke om markedsmanipulering. Nye krav til publisering av data vil komme med nettverkskoden for balansering (EB GL), systemdrift (SO GL) og regler for elspot- og intradagmarked, kapasitetsberegning og kraftbørser (CACM). SMUP kapittel 2.2 suppleres med informasjonen over. Energi Norge deler Statnetts syn om at nordiske løsninger kan være gunstige, men dette forutsetter likebehandling av aktører og forutsigbare, attraktive rammebetingelser. Likebehandling av aktører er et sentralt premiss for systemansvarlig. Vi har videre stor fokus på forutsigbarhet for aktørene, og tilstreber å oppnå dette så langt det er mulig. Vi vurderer at dette er dekket i høringsutkastet, og det gjøres ingen endringer i SMUP. Energi Norge er enig i at ikke alle systemtjenester er egnet til å anskaffes gjennom markedsløsninger. Men er kritisk til Statnetts hyppige bruk av systemkritiske vedtak i utøvelsen av systemansvaret, f.eks. i forbindelse med revisjoner av egne nettanlegg. Statnett som systemansvarlig har gjennom forskrift om systemansvaret (fos) krav til å opptre nøytralt og ikke-diskriminerende for alle konsesjonærer (inkl. Statnett som nettselskap). Bruken og innhold i Statnetts vedtak skal oppleves forutsigbare. Statnetts bruk av systemkritiske vedtak har ved tidligere anledning blitt behandlet hos NVE og OED, og Statnett fikk da 4

5 medhold i sin bruk av systemkritiske vedtak. Vi forventer at ny forskrift og klargjørende rammer for praktisering av systemansvaret vil bidra positivt i videre utvikling. Det gjøres ikke justeringer i SMUP. Energi Norge påpeker at endringer i forskrift om systemansvaret (fos) vil medføre endringer i eksisterende rammebetingelser for utøvelse av systemansvaret, og at endring i fos vil komme på høring før endelig SMUP lanseres. NVE gjennomfører nå endringer av fos, hvor hovedformålet fra NVEs side er å sørge for et regelverk som ivaretar nødvendig forutsigbarhet og transparens, og også sikrer aktørinvolvering ved endringer. Revisjonen skal også legge til rette for fremtidige EØS-rettslige forpliktelser. Endringene gjøres i to runder, med planlagt ikrafttredelse og I NVEs høringsforslag er det blant annet foreslått en ny bestemmelse som øker kravene til utarbeidelse, bransjeinvolvering og godkjenning av hvordan Statnett praktiserer utøvelsen av systemansvaret. Statnetts kommentarer og vurdering av forslagene i NVEs høringsforslag gis innen høringsfristen Vi supplerer SMUP kapittel 2.3 for å tydeliggjøre dette. Energi Norge ønsker generelt at innkjøp av tjenester fra produsenter og forbrukere er likestilt med Statnetts mulighet til å investere i egne anlegg slik at den rimeligste løsningen blir brukt. I dag inngår Statnetts investeringskostnader for egne anlegg i inntektsrammen, mens innkjøp av tjenester ses som en kostnad. Dette gir et insitament til å overinvestere istedenfor å satse på markedsløsninger. Statnett legger samfunnsøkonomi til grunn ved valg mellom ulike alternativ. Dette er også stadfestet gjennom regulering av systemansvaret og annet regelverk og konsesjoner som danner rammen for virksomheten. Generelt søker vi å utarbeide gode underlag for de vedtak vi gjør som systemansvarlig og de investeringsbeslutninger som vi fatter i rollen som anleggseier. Disse underlagene vil være tilgjengelige for eksterne. NVE fører også tilsyn med Statnetts utøvelse av systemansvaret og Statnetts kostnadsutvikling. Videre er NVE også konsesjonsgiver for de anlegg som blir etablert. Agder Energi: Statnett skriver at "For nordiske løsninger legges nordisk samfunnsøkonomi til grunn". På bakgrunn av den siste tids hendelser med blant annet Danmarks varslede kanselering av avtalen om reservering av 100 MW kapasitet til balansetjenester på SK4, er det grunn til å stille spørsmål med denne prioriteringen i de andre nordiske landene. Vi henstiller derfor til at også Statnett må ha et realistisk forhold til fordelingen mellom nasjonal og nordisk verdiskapning, samtidig som vi erkjenner at en vesentlig del av verdiskapningen skapes i samspillet med de nordiske og europeiske landene. Felles løsninger på tvers av land vil ofte være det mest effektive for Norden samlet sett. De ulike landene har ikke alltid felles syn eller interesser, og det kan være behov for å inngå kompromisser. For nordiske løsninger legges nordisk samfunnsøkonomi til grunn. Det skal ikke være en motsetning mellom nasjonal og nordisk samfunnsøkonomi, og vi tilstreber løsninger eller avtaler som sikrer positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet også for de enkelte land. Når det gjelder danske myndigheters vedtak om systemtjenester på SK4, har Statnett påklaget dette vedtaket og følger opp saken tett. Vi ser det ikke som hensiktsmessig å justere SMUP på dette punktet. Innspill til kapittel 3: Forutsetninger for et sikkert og effektivt kraftsystem Energi Norge er ikke enig i at budområder er egnet til å håndtere kortsiktige situasjoner med forventet energiknapphet. Slike situasjoner kan endre seg fort når værmønsteret endrer seg og bør håndteres på en annen måte for eksempel gjennom spesialregulering. Opprettelse av elspotområder for å håndtere energiknapphet er regulert i Forskrift om systemansvar 5, tredje ledd: "Systemansvarlig skal normalt fastsette separate elspotområder ved forventet energiknapphet i et avgrenset geografisk område." Generelt mener vi det er riktig at energiknapphet håndteres gjennom markedsmessige prinsipper, der prissignaler i energimarkedet gir incentiver til å holde tilbake produksjon dersom det forventes energiknapphet. Det er da en forutsetning at området blir opprettet tidlig nok til faktisk å påvirke aktørenes vanndisponering. Vi mener at spesialregulering ikke kan gi de samme incentivene og samme virkning. Bruk av budområder for å håndtere 5

6 energiknapphet har vært benyttet i relativt liten grad de senere årene, og ikke etter at Sima- Samnanger ble satt i drift. Med innføringen av europeisk regelverk, CACM, legges det opp til en høringsprosess rundt endringer av budområder. Dette gjør at innføring av budområder på kort varsel ved forventet energiknapphet blir et mindre aktuelt virkemiddel. Videre har investeringer i transmisjonsnettet, bl.a. Sima-Samnanger og Ørskog-Sogndal, økt importkapasiteten til de mest sårbare områdene de siste årene. Dette har redusert sannsynligheten for at det oppstår et behov for innføre separate elspotområder for å håndtere slike situasjoner. Med et forsterket transmisjonsnett og nytt europeisk regelverk er opprettelse av separate budområder for å håndtere en kortsiktig situasjon med forventet energiknapphet blitt mindre aktuelt som virkemiddel. I SMUP omtales ikke bruk av budområder for å håndtere kortsiktige situasjoner med forventet energiknapphet, og det er ikke grunnlag for å gjøre justeringer i dokumentet på dette punktet. Kapittel 3.1.suppleres med krav om høringsprosess i forbindelse med endring av budområder. Norsk Industri påpeker at inndeling i budområder internt i Norge, som følge av innenlandske flaskehalser, har omfattende implikasjoner for store kraftforbrukere. Statnetts vurderings- og beslutningsprosesser oppfattes som lite tilgjengelig og uklar. Dette bør forbedres, eksempelvis gjennom bruken av markedsmeldinger fra kraftbørsen (UMM). Statnett er opptatt av god åpenhet og transparens i våre beslutninger. Men det bemerkes at endringer i budområder er sentral markedsinformasjon som er regulert av regelverk for markedsinformasjon. Slik informasjon skal gjøres tilgjengelig for alle samtidig, og vi har derfor vurdert det som problematisk å ha prosesser med involvering av aktører i forkant av slike beslutninger. Vi har i markedsmeldinger gitt prognoser for elspotområdeinndeling, som finnes på Nord Pools nettside. Det er også på forum for systemtjenester informert om disse prognosene etter at disse er meldt til børsen. Prosessen for endring av budområder vil fremover endres som følge av nytt europeisk regelverk. Gjennom CACM artikkel 32 og 33 er reglene for endring av budområder harmonisert og formalisert i Europa. Endring av budområder skal normalt skje etter en budområdestudie som skal på offentlig høring før konklusjoner fattes. Det er spesifikke krav til innholdet i en slik studie, og studien skal godkjennes av regulator. I spesielle tilfeller kan en enkelt TSO gjennomføre en hurtig studie innenfor eget land med en enklere prosess dersom dette er nødvendig av driftssikkerhetsmessige hensyn. Kapittel 3.1.i SMUP suppleres med krav om høringsprosess i forbindelse med endring av budområder. Energi Norge er positive til at "smarte løsninger benyttes for å øke tilgjengelig overføringskapasitet". De ønsker tydeligere beskrivelse av hva slags løsninger dette er og transparens rundt kost/nyttevurderinger. De ønsker en åpen diskusjon om flere nye løsninger for eksempel bruk av tverreguleringstransformatorer (phase shifter). Energi Norge har også merket seg formuleringen i kapittel 5 om at "betydelig overføringskapasitet kan gjøres tilgjengelig uten kostbare nettforsterkninger ved kontinuerlig å tilpasse koblingsbildet og bruk av systemvern". De er positiv til å bidra til å realisere slike gevinster, og mener bl.a. at ny teknologi som tverreguleringstransformatorer kan bidra til høyere systemutnyttelse f.eks. mellom Midt-Norge og Vest- og Østlandet. North Connect savner også tverr-reguleringstranformatorer (phase-shifters) i virkemiddeloversikten over smarte løsninger for å øke overføringsevnen samtidig som driftssikkerheten ivaretas, og oppfordrer Statnett til å ta inn denne muligheten som en del av verktøykassen. De mener at slike enheter vil, selv om de er kostbare anleggsdeler og kan føre til økte nett-tap, installert for eksempel mellom N03 og N05, og N03 og N01 kunne øke overføringsevnen både over Ørskog-Fardal og over Vågåmo hvor kapasiteten som er disponibel ikke blir utnyttet pga. uheldige reaktansforhold i nettet og den elektriske koplingen med det sterke nord-sør rettede svenske nettet. De viser til rapporten «Analysis of Electricity Network Capacities and ldentification of Congestion» utarbeidet på oppdrag av EU-kommisjonen av konsulentfirmaet Consentec og Institut für die elektrishen Anlagen und Energiwirtschaft i Aachen i Dagens utførelse av tverr-reguieringstransformatorer gir mulighet for trinning (endring av fasevinkel og dermed flyt) under drift. Svenska Kraftnat satte tidligere i år i dritt sin første phase-shifter, og analysene av AC- forsterkningene som er planlagt mellom Sverige og Finland har også dokumentert at phase-shifters vil være gunstige for å sikre maksimal overføringskapasitet. Tverr-reguleringstransformatorer er svært utbredt både på Kontinentet og i USA. 6

7 Statnett ønsker å gi god informasjon om de løsninger som benyttes i systemdriften. Smarte løsninger for å øke tilgjengelig overføringskapasitet er i noe grad omtalt i SMUP kapittel 3.1. og i kapittel 5, men en grundigere beskrivelse av dette blir for omfattende å ta inn i SMUP. Effektive markedsløsninger med bruk av budområder, samt den planlagte nye løsningen flytbasert markedskobling for kapasitetsfastsettelse er også en del av verktøykassen for å oppnå god kapasitetsutnyttelse. Det er flere grunner til begrenset overføringskapasitet i nettet. De vanligste er termiske forhold, spenningsforhold og stabilitet. Ulike tiltak har forskjellig virkning avhengig av hva begrensningen skyldes. Fasevridende transformatorer er et av flere potensielle tiltak for å optimere utnyttelsen av kraftsystemet. Statnett jobber kontinuerlig med å optimere utnyttelsen av kraftsystemet, og fasevridende transformatorer bør være og er et potensielt virkemiddel i dette arbeid. Per i dag er kraftflyten på en av våre mellomlandsforbindelser på lavere spenningsnivå kontrollert av en fasevridende transformator. Med en fasevridende transformator kan man påvirke hvordan kraften fordeler seg, for eksempel mellom en sterk og en svak ledning, og dermed potensielt få en bedre termisk utnyttelse av ledningene i nettet. Andre måter å redusere termiske begrensninger kan for eksempel være med seriekompensering eller ved å bruke systemvern. Skal man styre effektflyten for å redusere en termisk begrensning må man forsikre seg om at begrensningen ikke bare flytter seg til en annen del av nettet, og at det ikke oppstår andre typer begrensninger istedenfor. Tiltaket må totalt sett være fornuftig. Med tanke på å tilpasse flyten i systemet har fasevridere større fleksibilitet enn statiske komponenter som seriereaktorer, men på bekostning av en komplisert konstruksjon. Sammenlignet med kapasiteten på mange av ledningene i transmisjonsnettet så vil fasevridende transformatorer i seg selv kunne utgjøre termiske begrensninger hvis det ikke installeres parallelle enheter. De er derfor mest egnet til å bruke på forholdsvis svake 300 kv-ledninger eller på lavere spenningsnivå. En grundigere beskrivelse av alle smarte løsninger som benyttes i systemdriften blir for omfattende å ta inn i et dokument som SMUP, men det inkluderes en kortfattet informasjon om fasevridende transformatorer som et potensialt virkemiddel. Eventuelle konkrete investeringer i fasevridende transformatorer er et nettinvesteringstiltak som hører hjemme i Statnetts nettutviklingsplan (NUP). Vi noterer oss bransjens ønske om en nærmere dialog rundt dette. Innspill vedrørende spenningsregulering (kapitlene 2, 3 og 5) Energi Norge oppfordrer Statnett til å tenke lokale/regionale markeder for spenningsregulering. I dag får produsentene en godtgjørelse basert på en kostnadsvurdering hvis de leverte reaktiv effekt. Hvis det er økt behov for reaktiv effekt i fremtiden, vil en løsning basert på kostnadsdekkende godtgjørelse ikke gi tilstrekkelige investeringsinsentiver for produsentene for å tilrettelegge sine anlegg slik at de kan tilby reaktiv effekt. De savner derfor mer fri tekning om hvordan investeringer som systemet har behov for i fremtiden kan realiseres når spenningskvaliteten utfordreres enda mer. North Connect er ikke enige i at spenningsregulering/reaktiv effekt er eksempler på mer lokale behov, som er mindre egnet for markedsløsninger. Det er behov for at det utvikles et marked for reaktiv effekt/spenningsstøtte slik at dette blir et kommersielt interessant produkt for aktørene å levere. Dagens løsninger er at Statnett selv investerer i utstyr for spenningsregulering, enheter for trinnvis eller fast reaktiv produksjon eller enheter som kan gi kontinuerlig varierende reaktiv produksjon. Dagens FIKS krav krever at alle vannkraftgeneratorer skal legges ut for å kunne både levere og oppta reaktiv effekt. Dagens betalingsordning for reaktiv effekt er i prinsipp en konfiskasjonsordning (kompensasjons for de økte tapene som oppstår når magnetiseringen av generatorene endres). De nye VSC-baserte omformerstasjonene som Statnett selv har bygget eller bygger i forbindelse med de nye HVDC-kablene, er velegnet for reaktiv produksjon/spenningsstøtte med kontinuerlig regulering. Dette gjelder også HVDC-omformerstasjoner eid av andre aktører for forsyning av for eksempel oljeog gass installasjoner i Nordsjøen. Slike stasjoner (eksempelvis BPs Valhall) har Statnett tidligere benyttet til spenningsstøtte, og i Vallhalls tilfelle faktisk før selve kabelen kom i drift. Denne muligheten til betydelig spenningsstøtte vil også NorthConnect kunne levere i Sima. Ved full import i lettlastsituasjoner hvor det må antas at prisene er lave, vil få eller ingen regulerbare magasinverk kjøre i Sør- Norge, som Statnett også nevner. Dette betyr at det vil være behov for lokal reaktiv produksjon som kan leveres fra ikke-statnett eide omformerstasjoner i konkurranse med spesialregulering forutsatt at dette er kommersielt interessant for aktørene. Men dette forutsetter en markedsordning, ikke en 7

8 konfiskasjonsording med kompensasjon for økte marginaltap. Det kan forventes at det etter hvert blir flere aggregater som kan levere inertia i sommerhalvåret når det er behov. Disse aggregatene kan også levere/oppta reaktiv effekt dersom dette er kommersielt interessant, - noe det ikke er med dagens ordning. Statnett kan med dagens ordning, som relateres til effektfaktor (cos(phi), ikke kreve samtidig «gratisleveranse» av spenningsstøtte dersom aggregatet leverer inertia (P=0). Det samme gjelder for kortslutningseffekt som kan leveres fra tomgangskjørende generatorer og SVCanlegg av VSC-typen som et alternativ til dagens spesialregulering som ikke er tilpasset det nye aktørbildet. Eidsiva kommenterer at raskere og større endringer i kraftflyten skaper utfordringer for effektiv spenningsregulering og at utfordringene er økende. Som følge av dette er det investert i reaktive komponenter i sentralnettet. De mener det kan det se ut som det ikke er sett på hvordan dette påvirker produksjonsenhetene og den reaktive flyten i regionalnettet, da praksisen med fakturering av uttak/innmating av reaktiv effekt er uforandret. De vurderer at denne praksisen er uheldig og ikke lenger har den effekten man er ute etter. Prinsipper og virkemidler for spenningsregulering bør gjennomgås i samarbeid mellom Statnett, produsenter og regionalnettseiere. Statnett er enig i at det er viktig å utnytte de investeringer som allerede er foretatt og som potensielt kommer i systemet, på en effektiv og samfunnsmessig rasjonell måte. Statnett tilstreber å utvikle effektive markedsløsninger for å dekke behovet for systemtjenester. Det er imidlertid ikke gitt at det vil være hensiktsmessig å utvikle en markedsløsning for spenningsregulering. Effektive markeder for reaktiv effekt / spenningsregulering vil være krevende å få til etter som ulike behov og forutsetninger skal ivaretas. Spenningen er forskjellig på ulike steder i nettet, og er et resultat av den reaktive balansen lokalt. Å overføre reaktiv effekt over lange avstander gir økt overføringstap og beslaglegger kapasitet i nettet. Ubalanser i reaktiv effekt bør derfor kompenseres forholdsvis nært der den reaktive ubalansen oppstår. Dette vil være en utfordring med henblikk på å få til en effektiv markedsløsning, som forutsetter blant annet et tilstrekkelig antall deltakere og tilstrekkelig likviditet. Videre er det anleggseiernes ansvar å sikre at spenningen ligger innenfor de kravene som settes av DSB i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF). Systemansvarligs hjemmel til å fastsette spenningsgrenser i regional- og sentralnett er en "kan-bestemmelse". Vi mener derfor det vil være sentralt å avklare rammene for hva som er systemansvarligs ansvar og hva som naturlig bør være en del av avtaler mellom nettselskap om tilknyttet produsent eller forbruker før vi går videre med arbeidet for å fastsette kompenasjonsløsninger for reaktive bidrag. Vi forventer at dette vil bli et sentralt tema i forbindelse med nasjonal implementering av det europeiske regelverket (SO GL) og tilknytningskodene (NC DCC, RfG og HVDC) og når NVE vurderer behov for å oppdatere fos 15 Spenningsregulering og utveksling av reaktiv effekt i neste runde med fos-endringer (planlagt 2018). Statnett ser det derfor i første omgang som hensiktsmessig å ferdigstille sin anbefaling til implementering av de europeiske retningslinjene for tilknytning og også være kommet noe lenger i dialogen med bransjen og vurderinger av konsekvenser av SO GL. Etter dette kan det bli aktuelt å vurdere mulige betalingsløsninger for reaktiv effekt. Dette må gjøres i samarbeid med bransjen, og inkludere både produsenter og nettselskap. Dette forventes å bli et tema for videre dialog i Når det gjelder den reaktive tariffen er utgangspunktet at nettselskaper som trekker ut reaktiv effekt i tunglast skal kompensere dette uttaket ved selv å installere kondensatorbatterier. I lettlast skal det ikke leveres reaktiv effekt inn på sentralnettet. I hver periode måler vi den reaktive utvekslingen i 5 kontrolltimer og fakturerer der den målte utvekslingen overskrider 20 MVAr. Før vi fakturerer sender vi beregningsgrunnlaget for de som har overskredet grensen til regionsentralene for kontroll. Dersom det er Statnetts koblinger i nettet som har ført til att utvekslingen i en stasjon eller sammenhengende regionalnett overskrider grensen for tariffering skal denne utvekslingen ikke tarifferes. Denne kontrollen samt at det er en minstegrense for tariffering, er ment for å ivareta de innvendingene Eidsiva har til den reaktive tariffen. Det har dessverre vært noen tilfeller at denne kontrollen ikke har vert god nok, der vi har sendt ut faktura som det ikke har vært grunnlag for. Som Eidsiva påpeker har gjeldende praksis vært uforandret over lang tid, og vi ser at det er hensiktsmessig å gjøre en evaluering av praksis. Vi ønsker å ha en dialog med bransjen rundt dette. Det gjøres ingen justeringer i SMUP 2017 på dette punktet, men Statnett vil arbeide videre med problemstillingen som beskrevet over. 8

9 Innspill til kapittel 4: Sentrale utviklingstrekk Energi Norge ser det som viktig å ivareta dagens velfungerende løsninger i Norden, inklusive sluttbrukermarkedet og å integrere nye aktører som f.eks. aggregatorer. Dette betyr f.eks. fortsatt en balanseansvarlig per målepunkt og at det er opp til sluttkunden å velge en balanseansvarlig som tilbyr de tjenestene sluttbruker ønsker. De deler Statnetts oppfatning om at DSO-rollen er i endring og at denne kan bli viktigere fremover, også i Norge. Statnett stiller seg bak innspillet og vil høsten 2017 øke innsatsen på dette området. Fremtidens løsninger for nedstrøms systemdrift må utvikles i samspill mellom Statnett og nettselskapene. Statnett har derfor invitert bransjen til dialog for å diskutere utfordringer og videre prosess for dette arbeidet. Agder Energi: Mht. DSOers rolle i det fremtidige kraftsystem stiller Statnett spørsmål ved om DSOene bør "gis muligheten til å utnytte fleksibilitet i driftstimen". De ser ikke at det er noe i dagens regelverk som tilsier at nettselskapene ikke kan gjøre dette. I dagens tariff for fleksibelt forbruk er det nå definert et slikt virkemiddel, der relativt store laster kan kobles ut med 15 minutters varsel. De er enig i at mye må avklares før en løsning er definert, men det er liten tvil om at DSOene i fremtiden må kunne bruke et slikt verktøy. De oppfordrer Statnett til å inkludere dette i sine vurderinger. Statnett deler Agder Energis synspunkt om at DSOene må få muligheten til å utnytte fleksibilitet. Det er imidlertid behov for nærmere vurderinger rundt hvordan dette kan løses slik at tilbydere av fleksibilitet får maksimal verdi og vi som systemoperatører klarer å samarbeide om å utnytte den til det beste for totalsystemet. Utkobbelbar tariff er en løsning hvor nettselskapet gjennom avtaler inngått i forkant skaffer sikkerhet på hva som skal kobles ut. Dette gir forutsigbarhet og gode muligheter for samordning. Statnetts holdning er at slike avtaler og utkobling enten manuelt eller ved automatisk frakobling (systemvern) er naturlig å ta utgangspunkt i når vi skal utvikle nye løsninger som sikrer at nettselskapene lett kan ta i bruk fleks for å utnytte nettinvesteringer. I forbindelse med den nye balanseringsmodellen (Nordic Balancing Concept) vurderer Statnett og Svenska kraftnät endringer av flaskehalshåndteringen, noe som kan innebære innføring av et nytt produkt som aktiveres før balanseringen starter. Det gjenstår å beskrive hvordan produktene skal utformes. Vi vil også se på hvordan dette kan legge til rette for at fleksibilitet kan utnyttes av andre aktører. Vi har justert kapittel 4.2 i SMUP for å tydeliggjøre dette. Innspill til kapittel 5: Konsekvenser for systemdriften Agder Energi påpeker at fleksibiliteten og de gode reguleringsevnene til norsk vannkraft setter Statnett i en unik situasjon i forhold til de fleste andre TSOer i Europa. Reguleringsevnen finnes alltid tilgjengelig i form av driftsklare magasinverk, i motsetning til i systemer som er dominert av sol og vind. For det norske energisystemet er det kun spørsmål om hensiktsmessige markedsløsninger for å sikre at reguleringsevnen også etterspørres og tilbys i andre perioder enn det som til nå har vært vanlig. De oppfordrer Statnett til å oppdatere deler av teksten på side 60 for å få frem at det ikke er større usikkerhet rundt tilgang til fleksibilitet og reguleringsressurser fremover, men at usikkerheten i større grad gjelder hvilke markedsløsninger Statnett må benytte for å sikre seg ønsket fleksibilitet. Agder Energi påpeker rettmessig at den norske vannkraften har god fleksibilitet. Denne fleksibiliteten vil utnyttes der betalingsvilligheten er størst. Med en tettere fysisk og markedsmessig kobling til Europa, og en økende andel lite regulerbar kraftproduksjon vil konkurransen om de godt regulerbare ressursene øke. Vi forventer at det fremover vil bli mer krevende for systemansvarlig å få tilgang til nødvendig fleksibilitet/reguleringsressurser, og det er derfor nødvendig å gjøre tiltak. Dette både i form 9

10 av videreutvikling av hensiktsmessige løsninger, fortrinnsvis markedsløsninger, og å utnytte fleksibilitet fra flere kilder. Aktuelle tiltak beskrives i SMUP kapittel 6. Vi mener at det i høringsutkastet til SMUP gis en god og riktig beskrivelse av denne problemstillingen. Vi ser imidlertid at overskriften "Større usikkerhet rundt tilgang til fleksibilitet og reguleringsressurser fremover" kan oppfattes som om fleksibiliteten faktisk ikke finnes tilgjengelig, og har justert kapittel 5.3 for å klargjøre dette. Innspill til kapittel 6: Nye løsninger for sikker og effektiv utnyttelse av kraftsystemet Energi Norge savner en klarere tidsplan, selv om det er usikkerhet knyttet til nordiske og europeiske prosjekter. Agder Energi etterlyser flere tidsfrister for tiltakene. På flere områder står det kun vurdere/implementere over en lang tidsperiode, og for enkelte tiltak strekker dette seg over hele planperioden. Verdien for aktørene blir da mindre. Det er bedre å ha noen konkrete frister å forholde seg til, og heller benytte den løpende dialogen med aktørene til å oppdatere om endringer underveis. SMUP 2017 gir betydelig mer informasjon om aktuelle tiltak og også mer detaljerte tidsplaner enn forrige SMUP. Informasjonen er nå på det detaljeringsnivå som er mulig å gi på nåværende tidspunkt. Fremdriften i mange av prosjektene er avhengig av internasjonale prosesser og beslutninger, og det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til tidsplanene for mange av prosjektene. Vi mener det gir liten mening nå å gi mer detaljerte tidsplaner, da dette ikke vil medføre en økt reell innsikt for bransjen. I endelig SMUP vil vi selvfølgelig oppdatere planene med ny informasjon. Mange av tiltakene i tiltaksplanen gjelder løsninger knyttet til balanseringen av kraftsystemet. Det gjennomføres nå store og viktige endringer av både nordisk beslutningsstruktur og et nytt konsept for balanseringen i Norden. Nærmere informasjon om dette finnes i Nordic Balancing concept document 1. Planene innebærer blant annet innføring av en balanseringsmodell hvor man har bedre kontroll på ubalansen i hvert budområde i Norden (ACE; Area, Control Error). Det er fortsatt viktig at ledig nettkapasitet utnyttes til a utligne motsatt rettede ubalanser og til a utnytte de billigste reservene. Dette vil vi oppnå gjennom a optimalisere reserveaktiveringen i alle områdene i en sentral plattform. Dette har fatt navnet "Modern ACE control" MACE. Denne endringen innebærer utvikling av nye felles IT-systemer og vil også få konsekvenser for flere pågående prosjekter som f.eks. afrr og mfrr. Vi vil derfor i løpet av høsten 2017 oppdatere planene. Som en følge av dette tar vi sikte på å publisere en oppdatert tiltaksplanen første halvår Bransjen vil også få nærmere innsikt i tidsplaner etter hvert som de utvikles gjennom våre fora for dialog, og spesielt gjennom dialog rundt konkrete utviklingsprosjekter. Informasjon om nytt balanseringskonsept i Norden er tatt inn i SMUP. Energi Norge er positiv til at nye, mer effektive virkemidler tas i bruk i systemdriften, men er samtidig opptatt av at kostnadene forbundet med slike løsninger, herunder økte kostnader og rapporteringskrav for aktørene, synliggjøres. Det er avgjørende å dokumentere og kommunisere kost/nyttebetraktninger. De påpeker viktigheten av transparens i beslutningsprosessene, herunder hvilke alternative løsninger som har blitt utredet, kostnader og nytte ved mulige løsninger. Energi Norge ønsker en klarere prioritering av tiltakene basert på forventet kost/nytte. Statnett er opptatt av å være åpen og transparent i valg av løsninger og sentrale beslutningsunderlag og i våre prioriteringer, og vi arbeider kontinuerlig for å bli enda bedre på dette. Dette blant annet ved å informere og involvere mer og bedre om våre utviklingsprosjekter, samt gjennom mer formaliserte høringsprosesser ved nye løsninger og endringer av praksis i systemdriften. Vi har etablert en ny prosess for høringer, som finnes på Statnetts hjemmeside. SMUP er også et viktig bidrag i dette, men 1 Statnett.no - Kraftsystemet Utvikling av kraftsystemet 10

11 samtidig er det begrenset hvor mye informasjon det er hensiktsmessig å ta inn i SMUP om vurderingene som er gjort rundt alternative løsninger. Noe informasjon er gitt i SMUP, men da på et overordnet nivå. I vår verdiskapingsrapport 2 gir vi mer informasjon om hvordan utvikling av systemdrifts- og markedsløsninger bidrar til norsk og til dels nordisk samfunnsøkonomisk verdiskaping ved å presentere verdiestimater for flere av våre prosjekter. Ytterligere informasjon om behovsvurderinger og alternativvurderinger med kost-nyttebetraktninger gis i dialogen med bransjen knyttet til de enkelte tiltakene/prosjektene. Samfunnsøkonomi og driftssikkerhet er viktige drivere for våre tiltak, og kost-nytte vurderinger i et samfunnsøkonomisk perspektiv er sentralt i dette. I våre samfunnsøkonomiske vurderinger tilstreber vi å kvantifisere samfunnsøkonomiske kostnader og nytteverdier. Noen verdier er kompliserte og krevende å kvantifisere, og da må vi legge mer kvalitative vurderinger til grunn. Vurderinger må til en viss grad baseres på erfaringer og skjønn. Vi arbeider løpende med å utvikle bedre beregningsgrunnlag for å kartlegge og vurdere kost-nytte for tiltakene. Fordelingen av kostnader og nytteverdier mellom ulike aktørgrupper er ikke viktig i våre vurderinger av ulike løsninger. Vi har i SMUP 2017 vært mye tydeligere enn tidligere på prioriteringer av tiltakene. Dette er beskrevet i kapittel 6. Tiltak for å ivareta sikker og effektiv drift av kraftsystemet har høyeste prioritet. Samtidig er det viktig å utnytte potensialer for økt verdiskaping. Tiltak som fremheves som spesielt viktige beskrives i kapittel 6.1. Samtidig ser vi at utviklingen med nye mellomlandsforbindelser, ny produksjon med andre egenskaper og nytt europeisk regelverk gjør at de aller fleste tiltakene i planen er viktige å få gjennomført i løpet av få år. Det er ikke gjort noen endringer i SMUP på dette punktet. Energi Norge mener det kan være gunstig med nye systemtjenester i forbindelse med frekvens- og spenningsregulering. Statnett vil vurdere alternative løsninger for å sikre frekvensstabiliteten ved lav inertia, blant annet mulighet for nye, raske frekvensreserver. Arbeidet er videre beskrevet i SMUP under tiltaket "utvikle nordisk ordning for å sikre FCR og inertia". Se også vår kommentar under eget punkt om spenningsregulering. Statkraft mener at det er bra at Statnett gjør et omfattende arbeid for å påvirke det europeiske regelverket i en retning som gagner Norden. De påpeker at i forbindelse med vilkårsrevisjoner og nye konsesjoner er produsentenes fleksibilitet truet med «negative» rampingkrav i vannvei, magasinrestriksjoner og minstevannføringskrav med tilhørende tapt produksjon, forflytning av produksjon fra vinter til sommer, samt begrensninger i produksjonens evne til å tilpasse seg etterspørsel. Dette vil i ytterste konsekvens medføre at ressursene for ytelser blir redusert og iallfall dyrere for produsentene, og dermed også mere kostbare løsninger for systemansvarlig og samfunnet. Statkraft mener derfor at Statnett bør ha økt fokus på effekten alle vilkårsrevisjoner vil ha på systemet. Skagerrak Kraft fokuserer på betydningen av de pågående vilkårsrevisjonene etter reglene i vassdragsreguleringsloven. De støtter Statkrafts høringsuttalelse (over). Skagerak vil i tillegg bemerke at mange av de innkomne kravene til endringer av konsesjonsvilkårene er knyttet til fyllingskrav som innebærer at mange verk i praksis mister muligheten til å levere systemtjenester i oppfyllingsperioden. I normalår vil denne effekten først og fremst merkes på forsommeren. I tørrår vil denne effekten kunne vedvare hele sommeren og ramme et stort antall kraftverk samtidig. De mener dette vil kunne få omfattende konsekvenser for kraftsystemet. Statnett vil følge utviklingen med eventuelle nye vilkår som stilles ved vilkårsrevisjoner i eksisterende vassdragskonsesjoner. I utgangspunktet er imidlertid systemansvarlig av den oppfatning at kraftverkenes tekniske egenskaper er den viktigste faktoren for at kraftverkene skal bidra til sikker systemdrift og bidra med nødvendig systemtjenester. I et fritt kraftmarked har systemansvarlig ikke kontroll over produksjonssammensetningen i planfasen. Evt. nytt manøvreringsreglement grunnet endrede konsesjonsvilkår i vassdragskonsesjon vil føre til nye rammebetingelser i produsentens vannverdiberegninger og dette vil resultere i en ny vanndisponering. Uansett de rammebetingelsene som blir satt inn, vil vannverdiberegningen gi signaler om å kjøre kraftverket på de tidspunkter/- perioder da kraftprisen er forventet å være høyest samtidig som risikoen for vanntap er 2 Statnett.no - Kraftsystemet Utvikling av kraftsystemet. 11

12 minimert. Kraftverkene tekniske egenskaper vil i hovedsak være tilgjengelig selv med en ny vanndisponering, på lik linje med dagens situasjon. Vi ser ikke at vi generelt sett kan påberope oss utfordringer med redusert forsyningssikkerhet i større områder som en følge av dette. Imidlertid vil konsekvensene kunne variere mellom områder, og vi ønsker derfor at aktørene tar kontakt med oss om de ser systematiske eller spesifikke problemer i enkelte områder. Problemstillingen tas ikke inn i SMUP. Innspill til kapittel 6.4: Mellomlandsforbindelser Energi Norge er enig i at økt utvekslingskapasitet kan øke potensialet for verdiskaping for fleksibel norsk produksjon, men markedstilgang, fornuftig markedsdesign og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for å realisere dette potensialet. Agder Energi påpeker at nye kabelforbindelsene representerer en stor mulighet til salg av norsk fleksibilitet og balansetjenester. De savner en beskrivelse av hvilke tjenester som planlegges solgt over HVDC-kablene samt hvordan aktørene involveres i dette arbeidet. Kapasitet på mellomlandsforbindelsene bør allokeres til de markedene/ produktene som til enhver tid gir størst samfunnsøkonomisk nytte. Og målsettingen med de pågående forhandlingene for bruk av mellomlandsforbindelsene er å maksimere den samfunnsøkonomiske nytten. Det er ikke lagt opp til bruk av overlastkapasitet på NordLink og North Sea Link (som det ble gjort på SK4), men inntil 300 MW av kapasiteten på hver av forbindelsene kan reserveres til utveksling av system- og balansetjenester når dette er lønnsomt. I forhandlingene med involverte TSOer for de nye mellomlandsforbindelsene (TenneT og NGET), har vi gått gjennom alle eksisterende system- og balansetjenester i de involverte landene, og prøvd å identifisere aktuelle produkter ut fra følgende forutsetninger (i ikke-prioritert rekkefølge): Produkt og markedsdesign må tilpasses slik at det kan utveksles og benyttes av TSO på andre siden av forbindelsen. Løsningene må være i samsvar med framtidige europeiske løsninger slik at vi unngår kostbare mellomløsninger som må re-designes etter få år. Det kan både være utveksling av reservekapasitet dersom overføringskapasitet allokeres til utveksling av reserver, eller en løsning med aktivering der man bare handler hvis det er ledig kapasitet (som for dagens RK-marked). Det må være en rettferdig fordeling av kostnader og nytteverdi av handelen over forbindelsen. Følgende produkter ser i øyeblikket ut til å være de mest aktuelle å implementere på de nye mellomlandsforbindelsene: NordLink: afrr, Cross-border redispatch og Black start North Sea Link: mfrr, Cross-border redispatch og Black start. FCR kan være aktuelt dersom dette blir et kapasitetsprodukt som gjør det mulig å reservere kapasitet på forbindelsen. Vi vil informere og involvere bransjen mer utover høsten i år når vi ser mer konkret hvilke produkter/ markeder som utpeker seg som aktuelle. Det vil også være aktuelt å involvere aktører i testing av løsninger/prototyper når IT-utviklingen starter i NorthConnect mener det bør legges til rette for at mellomlandsforbindelsene direkte eller indirekte kan delta i andre interessante markeder for å øke norsk verdiskapning. I Storbritannia gjelder dette spesielt det nye Enhanced Frequency Services Market hvor det nylig er forespurt på inntil 200 MW rask (sekund) reserve, i prinsipp et FCRD produkt. I og med at kvantumet pr leveringssted er begrenset til 50 MW, ligger dette godt til rette for å levere både fra North Sea Link og NorthConnect. 50 MW FCR-D burde i prinsipp kunne leveres innenfor kabelens/omformerstasjons overbelastningsevne slik det gjøres for primærregulering over Skagerak 4. National Grid sine prognoser peker mot at det vil være behov for inntil 800 MW slike ytelser i årene framover. Statnett mener at Enhanced Frequency Service og FCRD er to forskjellige produkt. Hverken NordLink eller North Sea Link er forberedt for overbelastning som SK4. Handel med FCR (og andre reserveprodukter) forutsetter at det er allokert overføringskapasitet på forbindelsen til dette. Det må derfor være et markedsdesign med kapasitetsprising som vil kvantifisere verdien av en slik allokering mht. å gi hele overføringskapasiteten til energimarkedene. 12

13 NorthConnect påpeker at i Storbritannia er «black start» et interessant produkt som betales godt og som kan leveres via mellomlandforbindelser. Statnett bør derfor både i egen interesse som eier av North Sea Link og som nøytral systemoperatør sørge for at disse kommersielle mulighetene for å øke verdiskapningen på mellomlandskablene primært til Storbritannia ivaretas i den norske implementering av HVDC-Gridcode og i Guidelines for System operation på en god måte slik det er gjort i forhold til å få avklart deltakelsen i kapasitetsmarkedet. "Black start" er ett av de produktene som diskuteres både for NordLink og North Sea Link. Norsk Industri noterer seg at økt mellomlandskapasitet vil utfordre systemdriften, og usikkerhet knyttet til hvorvidt tiltakene vil være tilstrekkelige og implementert i tide. De noterer seg at Statnett ikke kan garantere at alle tiltak som er nødvendige vil være på plass før de nye forbindelsene settes i drift. For en industri som er svært avhengig av sikker forsyning er dette bekymringsverdig. Mer underlig blir det da å se at Statnett i NUP signaliserer at minst en ny kabel til Storbritannia, Tyskland eller Danmark (reinvestering/økning) kan bli aktuelt etter Dette oppfattes som nye signaler fra Statnett til nye kabler i forhold til i NUP 2015 hvor en var langt mer avventende. Norsk Industri mener fortsatt at en må høste erfaringer fra de to nye prosjektene til hhv. Storbritannia og Tyskland, samt andre nordiske kabelprosjekter før nye kabelprosjekter vurderes. Hensynet til investeringsnivået, nettkostnadene og forsyningssikkerheten må komme først. Statnett må nøye vurdere og hensynta de store og raske kostnadsmessige og teknologiske endringer som nå skjer i energimarkedene. Disse bidrar til en vesentlig usikkerhet til nyttesiden. Dette bør medføre at Statnett i framtiden viser stor tilbakeholdenhet med å øke utvekslingskapasiteten ytterligere og ikke bare høster tekniske erfaringer med driften av de nye, men også tar med seg kunnskapen om hvilke driftskostnader disse påfører kraftsystemet. Nettinvesteringer, herunder også mellomlandsforbindelser, omhandles i Statnetts nettutviklingsplan (NUP), mens SMUP har fokus på driften av kraftsystemet. Vi skiller mellom våre ulike roller som netteier og systemansvarlig, men vurderer selvfølgelig de totale konsekvensene for kraftsystemet av nye investeringer i nett. Økt mellomlandskapasitet vil utfordre systemdriften, blant annet gjennom økte ubalanser og utfordringer med stabilitet. For å opprettholde sikker drift og samtidig legge til rette for en effektiv utnyttelse av nye mellomlandsforbindelser må en rekke tiltak på plass. Tiltak må gjennomføres for å redusere ubalanser, håndtere ubalanser og flaskehalser og sikre stabilitet for å fortsatt ha kontroll i et mer komplekst kraftsystem. Økt utvekslingskapasitet må håndteres gjennom en kontrollert utvikling, og må skje koordinert med innføring av effektive tiltak som blant annet finere tidsoppløsning i markedene og økt automatisering i systemdriften. Dersom planlagte tiltak ikke skulle være tilstrekkelige eller ikke bli realisert som planlagt, vil det måtte benyttes andre virkemidler som kan innebære at forbindelsene ikke kan utnyttes like effektivt. Statnett vil uansett ivareta sitt nasjonale ansvar for forsyningssikkerheten. Statnett har for øyeblikket ingen konkrete planer om ytterligere nye mellomlandsforbindelser. Vi bistår med konsesjonsbehandlingen til NorthConnect i henhold til vårt mandat. Innspill til kapittel 6.6: Sikre funksjonalitet i anlegg tilknyttet kraftsystemet Utvikle forslag til norsk tilpasning av europeiske tilknytningsforordninger Statkrafts erfaring er at både NVEs bransjeforum og referansegruppene er nyttige og viktige, men at de med fordel kan utnyttes i større grad enn hittil. Statnett er enig i at NVEs bransjeforum ikke har blitt benyttet i særlig stor grad. Tanken med NVEs bransjeforum var at NVE ved relevante milepæler skulle kalle inn til møte i bransjeforum. I sammenheng med leveranse av DCC koden ble det gjennomført bransjeforum i september. Angående referansegrupper er det avholdt flere møter i de ulike gruppene. Det er en betydelig jobb som legges ned i forkant av hvert møte, med forberedelser og utarbeidelse av underlag. Etter Statnetts vurdering har arbeidet med referansegruppen fungert greit, men det til tider har vært 13