Egeland Håkon Sent: 31. mai :37 Statnett Firmapost

Transkript

1 From: Egeland Håkon Sent: 31. mai :37 To: Statnett Firmapost Cc: NO Arkiv Subject: SMUP 17/00512 Attachments: Høringssvar SMUP pdf Vedlagt Statkrafts høringsuttalelse til SMUP Mvh Håkon Egeland Principale Regulatory Affairs, MSR-Strategy & Regulatory Affairs DIRECT MOBILE SWITCHBOARD

2 å Statkraft Statnett POSTADRESSE Statkraft AS Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Norway BESØKSADRESSE Lilleakerveien Oslo SENTRALBORD DERES REF./DATO: VAR REF: STEDIDATO: TELEFAKS: Oslo, '_ INTERNE'IT E-POST: post@statkraft.com HØRINGSUTTALELSER TIL SYSTEMDRIFTS- OG ORG.NR-: N MARKEDSUTVIKLINGSPLAN (SMUP) Vi viser til Statnett s høringsutkast av SMUP , som ble sendt på offentlig høring 26. april i år, med frist for innspill 31. mai. Statkraft har valgt å gi kommentarer basert på følgende inndeling: Prosess for utarbeidelse av SMUP, Generelle kommentarer og Kommentarer til de enkelte tiltak. Prosess for utarbeidelse av SMUP loppstartsfasen av arbeidet med SMUP ble Statkraft bedt om en deltaker til en SMUParbeidsgruppe der det skulle sitte representanter fra Statnett, bransjeorganisasjoner og bransjen. Det ble imidlertid kun avholdt ett møte i denne gruppen. Vi har også opplevd tidligere at man starter en prosess med ambisjoner om aktørdeltagelse, men at dette ikke følges opp. Vi skulle gjerne sett at denne gruppen ble videreført, da denne arbeidsformen egner seg bedre for dialog enn en formell høring. Vi tror det er viktig å involvere produsentene tidlig for å få til løsninger som er mulig å gjennomføre og som tar hensyn til eksisterende produksjonsanlegg, ønskede funksjonaliteter ved rehabiliteringer og videreutvikling som foregår. Samarbeid og evne til å skape varige markeder er vesentlig for å få til et langsiktig og levedyktig samarbeid. l tillegg til å bygge varige markeder for tjenester må det være et godt samarbeid rent teknisk for at dette skal kunne fungerer. Automatiske reserver som skal leveres må kunne leveres fra det tekniske anlegget vi har i dag med nødvendige justeringer. l tillegg må det tas hensyn til at det er snakk om vannkraftverk med vannveier med både fysiske og myndighetspålagte begrensninger. Vi er imidlertid positivt til at det også gjennomføres en formell høring av SMUP'en, da dette i større grad sikrer at alle innspill blir behandlet. På bakgrunn av SMUP'ens omfang og vårt interne behov for koordinering skulle vi gjerne sett en lengre høringsperiode. Generelle kommentarer SMUP en er en omfattende og oversiktlig rapport som gir et godt bilde av Statnetts planer framover. Statkraft ser positivt på at Statnett vektlegger at endringene i kraftsystemet kan øke verdien av vannkraftens fleksibilitet. Det vil samtidig medføre flere og raskere reguleringer og dermed gi større slitasje på anleggene. Systemansvarlig må forvente at dette medfører økte kostnader gjennom markedsløsninger, eventuelt systemordninger, for SAKSBEHANDLER/ADMENHET: TELEFON: _' E-POST: _ SIDE: Håkon Egeland/MNI hakon.egeland@statkraft.com 1/5

3 aktuelle produkter. Vi forventer at verdien av leveransene vil overstige disse kostnadene og således medvirke til økt norsk verdiskaping. Det er bra at Statnett gjør et omfattende arbeid for å påvirke det europeiske regelverket i en retning som gagner Norden. Vi vil imidlertid påpeke at i forbindelse med vilkårsrevisjoner og nye konsesjoner er produsentenes fleksibilitet truet med «negative» rampingkrav i vannvei, magasinrestriksjoner og minstevannføringskrav med tilhørende tapt produksjon, forflytning av produksjon fra vinter til sommer, samt begrensningeri produksjonens evne til å tilpasse seg etterspørsel. Dette vil i ytterste konsekvens medføre at ressursene for ytelser blir redusert og iallfall dyrere for produsentene, og dermed også mere kostbare løsninger for systemansvarlig og samfunnet. Statkraft mener derfor at Statnett bør ha økt fokus på effekten alle vilkårsrevisjoner vil ha på systemet. Statnett gåri planen langt i å beskrive ambisjonen om økt automatisering, og Statkraft støtter denne retningen. Vi vil imidlertid påpeke viktigheten av at sårbarheter og konsekvenser for sikkerhet og beredskap kartlegges og tas hensyn til. Dette gjelder både IT sikkerhet og eventuell automatisk regulering som påvirker kjøring og manøvrering i vassdrag. Sikkerhet må komme først. Kommentarer til hvert enkelt tiltak - kapittel ø Utvikle forsla til norsk til asnin av euro eiske tilkn tnin sforordnin er: NVE har opprettet et bransjeforum hvor relevante bransjeorganisasjoner og Statnett er invitert til å delta. Statkrafts erfaring er at både NVEs bransjeforum og referansegruppene er nyttige og viktige, men at de med fordel kan utnyttes i større grad enn de har blitt hittil. De europeiske tilknytningskodene er i hovedsak tiltenkt nye anlegg, men det er en åpning for å gjøre kodene gjeldene ved vesentlige endringer i tilknyttingen til eksisterende anlegg. Ved implementeringen av de nye tilknytningskodene er det lagt opp til at landene har relativt stor frihet til å velge hvor «strengt/krevende» det skal være å etterleve kravene. Statkraft setter pris på det omfattende arbeidet Statnett har lagt opp til i forbindelse med implementeringen, men ønsker samtidig å peke på viktigheten av at kravene ikke gjøres strengere enn nødvendig. Dette fordi strenge krav kan slå uheldig ut for landet som helhet ved at enkelte utbyggingsprosjekter som kunne vært samfunnsøkonomisk lønnsomme ikke blir utbygd. Utskiftingstakten og nybyggingstakten for kraftanlegg i Norge er svært lav sett i forhold til installert ytelse. Derfor vil endring av kraftsystemet basert på de nye tilknyttingskodene ikke være et effektivt verktøy for en hurtig endring av kraftsystemet. De nye tilknytningskodene bør derfor legges på et nivå som gjør at Norge fortsatt blir et konkurransedyktig land for produksjon og overføring av elektrisitet, og unngå at utbygginger i Norge blir uforholdsmessig dyre. Istedenfor strenge krav på generell basis anbefaler vi bredere bruk av markedsløsninger. Dette vil være mer effektivt med tanke på å nå en ønsket endringstakt.. Vurdere o ublisere veileder forfunks'onalitet i tekniske anle : Statkraft støtter publisering og klargjøring av krav til funksjonalitet.. Heve kvaliteten å krafts stemdata: Statkraft støtter prosessen med å forbedre kvaliteten på kraftsystemdata. Slike oppdateringer er arbeidskrevende og krever gode rutiner og samarbeid på begge sider. Det vil være et kontinuerlig forbedringsarbeid framover skal dette gi varig forbedring av data og modeller. o Forbedre s ennin sre ulerin : Vedrørende spenningsregulering så støtter vi dialogen rundt eksisterende innstillinger. SIDE: 2/5

4 lnnføre s stem for å verifisere leveranser av s stemt'enester: Statkraft oppfordrer til moderasjon i krav om omfattende rapportering av målte verdier, ettersom dette har en kostnad. Dersom prekvalifisering av verk kan brukes framfor omfattende verifisering av faktisk leveranse er dette å foretrekke. Etablere nordisk balanseavre nin : Dette er innført, Statkraft har ingen spesielle kommentarer. Evaluere nordisk ubalanseavre nin : Statkraft er positive til en harmonisert praksis for ubalanseavregning i Norden. Prinsipielt mener vi at ubalansekostnaden bør tilfalle den som forårsaker ubalansen, og ikke finansieres over tariffen. Det bør være ensartede og riktige insentiver for både produsenter og forbrukere til å være i balanse. SMUP'en beskriver planer for innføring av nye markeder, som afrr aktiveringsmarked. Det er viktig å finne en god tilnærming til fastsettelse av balansepris når det er ulike produkter som bidrar til å løse ubalansene. For øvrig viser Statkraft til separat høringssvar om saken tidligere i år. lnnføre fl tbasert markedskoblin i Norden: Statkraft presiserer at aktørene har behov for transparens i kapasitetsfastsettelse, at det publiseres langsiktige prognoser for framtidige kapasiteter og at disse er konsistente med publiserte UMM'er for overføringslinjer. For øvrig viser Statkraft til separat høringssvar om saken av 15.mai i år. lnnføre euro eisk intrada marked: Statkraft er positivt til et europeisk intradagmarked, men er opptatt av at markedsdesignet ikke vesentlig forverrer dagens nordiske intradagmarked. Vi ønsker for eksempel at åpningstiden for neste dag (i dag klokka 14:00) beholdes på et tidlig tidspunkt, og at man tilstreber en kortere lukketiden for handel, både innenfor og på tvers av prisområder. Også på dette punktet viser vi til egen høringsuttalelse av 12. mai i år. lnnføre finere tidso løsnin iener i- o balansemarkeder: Vi presiserer at finere tidsoppløsning i seg selv ikke løser utfordringene knyttet til balansering - det må følges av en ensartet og riktig insentivstruktur for aktører på begge sider. Vi ser positivt på å innføre finere tidsoppløsning i intradagmarkedet først. Dette beskrives imidlertid blant annet som et tiltak for å redusere strukturelle ubalanser knyttet til ramping på HVDC-forbindelser. Er det da tenkt at TSOene skal være aktør på intradagmarkedet og håndtere ubalansene på begge sider av forbindelsen? Dette kan være problematisk ettersom TSOlene da får en dobbeltrolle som både premissgiver for markedet gjennom fastsettelse av kapasitet og aktør i markedet lnnføre kontinuerli ram in å alle norske HVDC-kabler: Statkraft er positive til dette tiltaket ettersom det vil bedre utnyttelsen av kabelkapasiteten. Føl e o utviklin en o delta i aktuelle ka asitetsmarkeder: Statkraft er positive til at Statnett jobber for å ivareta nordiske interesser i kapasitetsmarkeder utenfor Norden. lnnføre im lisitt ta shåndterin å alle norske HVDC-kabler: Statkraft er positive til tiltak som gjør at markedshåndteringen blir nærmere fysikken på forbindelsen. Fastsette nordiske mål for frekvenskvalitet o dimens'onere automatiske reserver: Det er fornuftig å ha nordiske mål for frekvenskvalitet og å videreutvikle metodikk for å evaluere driftssikkerhet gitt det kraftsystemet vi til enhver tid har. Vi ser positivt på at innkjøp av reserver skal dimensjoneres ut fra slike mål. Vi oppfordrer også til å benytte måloppnåelsen underveis til å evaluere behovet for tiltakene i tiltaksplanen slik at vi unngår å innføre for mange tiltak/produkter dersom vi oppnår en tilfredsstillende driftssituasjon på et tidligere tidspunkt enn ventet. Utarbeide n e nordiske tekniske s esifikas'onerfor FCR: Det er behov for å finne en markedsløsning for å få til en gradvis overgang til kraftverk som leverer ihht. nye spesifikasjoner. Det er vanskelig for aktørene å forsvare investeringer i teknisk utstyr for å forbedre leveransene flere år før kravene faktisk trer i kraft, dersom man ikke ser en markedsmessig fordel av det. SIDE: 3/5

5 Utvikle nordisk ordnin for å sikre FCR o inertia: Statkraft ser positivt på nordiske løsninger. Dersom FCR og inertia ikke kan sikres gjennom eksisterende markeder oppfordrer vi til å se etter markedsbaserte ordninger for å sikre disse produktene. Vi oppfordrer også til å gjøre seg noen erfaringer med det nordiske afrr-markedet når det kommer til reservasjon av kapasitet på overføringsforbindelser slik at vi er sikre på at det blir gjort på en samfunnsøkonomisk riktig måte. Kraftsystemets treghet, inertia, er en viktig systembærende egenskap for å kunne håndtere større driftsforstyrrelser. Det er svært viktig at det ikke stilles uforholdsmessig strenge krav til inertia i forbindelse med nybygging eller oppgradering av kraftverk da dette kan være svært fordyrende. Nye markedsbaserte løsninger støttes. Utvikle nordiske o euro eiske aktiverin smarkeder for FRR: Statkraft er positive til utvikling av markeder som gjør at den nordiske fleksibiliteten kan utnyttes også i Europa. Utvikle standard rodukter for FRR: Statkraft har forståelse for at dette er en forutsetning for europeiske markeder. Vi oppfordrer til moderasjon i antall produkter ettersom dette driver kompleksitet for aktørene, både i lt-systemer og i det operative der man må bestemme hvilket produkt man skal prioritere å levere. Mange av produktene er også overlappende - de løser delvis det samme problemet. Etablere nordisk ka asitets- o aktiverin smarked for afrr: Statkraft er positive til et nordisk marked. Vi ville gjerne sett marginalprising som prisingsmekanisme også i kapasitetsmarkedet. Vi viser igjen til separat høringsuttalelse. Innføre budkvantum er kvarter i re ulerkraftmarkedet: lnnført. Ingen spesielle kommentarer. Etablere løsnin for å sikre mfrr-nedre ulerin : Statkraft synes dette er et fornuftig tiltak dersom man har dette behovet. Vi oppfordrer til markedsbaserte løsninger. Innføre rekvalifiserin for leverandører av balanset'enester: Statkraft har forståelse for behovet for å sikre kvaliteten på leveransene. Vi oppfordrer til at prekvalifiseringstestene gjøres så effektive som mulig så de får minst mulig inngripen med operativ drift. Vi oppfordrer også til å vurdere behovet for innrapportering av måledata i tillegg til prekvalifisering - vi mener at prekvalifisering burde være tilstrekkelig. innføre innk'ø av reserveka asitet nærmere driftstimen: Statkraft mener dette er et fornuftig tiltak som reduserer risiko både for aktører og TSO. Arbeidsprosessene knyttet til innmelding av reserver er delautomatiserte, så å klarere markedene daglig i stedet for ukentlig medfører ikke veldig mye ekstra arbeid. Innføre koordinert o k'ø av reserveka asitet: Dette er helt klart den foretrukne løsningen teoretisk sett, men det medfører en krevende omlegging både for kraftbørs, TSOer og aktører. Det virker urealistisk å få til dette på kort sikt. Tilrettele e for forbruksfleksibilitet: Dette kan ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Statkraft presiserer at produksjon og forbruk må likebehandles, og at produkter med høyere kvalitet bør ha en høyere pris. Innføre elektronisk bestillin av mfrr o roduks'onsfl ttin : Dette er et fornuftig tiltak gitt at man får til en tilfredsstillende operasjonell håndtering. Vi viser for øvrig til tilbakemeldinger gitt som del av piloten for elektronisk bestilling. Utvikle løsnin erfor bedre ro noser: Vi oppfordrer til at Statnett viser moderasjon i mengden data som skal rapporteres inn og sikrer at det faktisk er behov for dataene aktørene blir bedt om å sende inn. Utvikle Web ortal i FOSWeb : Vi er positive til videreutviklingen av FOSWeb. Det er viktig å ha med at systemet bør kunne være til nytte for produsenter og forbruker. Brukerne må kunne hente informasjon ut og inn til egne systemer på en enkel måte. SIDE: 4/5

6 å få en pris som balanserer tilbud og etterspørsel og som idet lange løp gir insentiver for å gjøre de investeringer som er nødvendig for å dekke forventet fremtidig behov for de ønskede tjenestene. Vi er redd for at tilknytningskrav fører til at vi overinvesterer i evnen til å levere ønskede tjenester som igjen fører til at markedsprisen på tjenestene blir lave. Det kan dermed medføre at mye av hensikten med en markedsløsning faller bort og at man i stor grad vil basere seg på tilknytningskrav. Med vennlig hilsen for Statkraft AS Hilde Bakken Konserndirektør Power Generation SIDE.I 5/5