Et kraftsystem i endring - hvordan ivareta sikker systemdrift

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et kraftsystem i endring - hvordan ivareta sikker systemdrift"

Transkript

1 Et kraftsystem i endring - hvordan ivareta sikker systemdrift Kraftsystemmøte 9. april 2015 Ingrid H. Eivik System- og markedsutvikling

2 Systemdrift Sørge for sikker drift, - høyeste prioritet Legge til rette for et effektivt kraftmarked Utvikle effektive løsninger for systemdriften Pådriver for å videreutvikle energimarkedene Et marked i samspill med fysiske lover Sentrale oppgaver: Håndtere flaskehalser i sentral- og regionalnett Sikre kontinuerlig balanse mellom produksjon, forbruk og utveksling Spenningsregulering Koordinere driftsstanser Koordinering med andre TSOer Rammene er lagt gjennom forskrift om Systemansvaret

3 Systemdrift er balansekunst Grov balansering i markedsklareringen, - aktørene handler seg i balanse Ubalanser vil likevel oppstå, og må håndteres i systemdriften Strukturelle ubalanser spesielt rundt timeskift Stokastiske ubalanser / prognoseavvik (uforutsigbare) MWh/h Forbruk + eksport - import ubalanse Produksjon Time Store strukturelle ubalanser spesielt rundt timeskift vises tydelig på frekvenskvaliteten

4 Fornybar produksjon m/andre egenskaper Tettere fysisk kobling med Europa Europeisk markedsintegrasjon, regelverk og styring. Norden som region SYSTEMDRIFT Nye forbruksmønstre og AMS Endret kjøremønster reg. prod. Utbygging sentralnettet Sikker drift Verdiskaping Effektiv ressursutnyttelse Større og raskere endringer i flyt Perioder med redusert fleksibilitet og systemstøtte Økt kompleksitet Ny teknologi / nye løsninger Mer ekstremvær og nye rekorder

5 Felles europeiske energimarkeder er under utvikling Day-Ahead marked Felles spotmarked etablert for Vest-Europa 19 land Videre utvidelse planlegges østover Markedet bygger på prinsippene fra det nordiske kraftmarkedet Drives i fellesskap av europeiske kraftbørser Buye r Selle r Intradag marked Felles europeisk intradagmarked under utvikling Felles prosjekt mellom 5 kraftbørser og 14 TSOer Plan om idriftsettelse ila 2017 Vil på sikt også gi mulighet for å handle kvartersprodukter Stor betydning for balansering av vind- og solkraft i Europa Krav i europeisk regelverk Ingen endring for aktørene

6 Nytt europeisk regelverk skal implementeres - Nordisk samarbeid står sentralt EU innfører felles regelverk for kraftsektoren. Tas inn i norsk lovverk Hovedprinsippene legges europeisk Regioner skal løse fellesfunksjoner Regional implementering Viktig for Norden at regelverket tar hensyn til nordiske særegenheter, med høy andel fleksibel vannkraft Et samlet Norden står sterkere for å ivareta nordisk egenart og løsninger Norden som premissgiver Størst mulig "nordisk selvstyre" Nordisk modell En av få Utvikling ved konsensus Target model En av mange Utvikling ved flertallsavgjørels e

7 Mye uregulerbar kraft og flere nye HVDC-kabler gir økte utfordringer i systemdriften Økt kabelkapasitet gir store og raske endringer av produksjon og flyt Endret kjøremønster regulerbar vannkraft Mye uregulerbar kraftproduksjon gir et kraftsystem med andre egenskaper Vind, småkraft og import kan i perioder dekke mye av forbruket. Lite produksjon fra regulerbare kraftverk Gir økte utfordringer på flere områder: Ubalansene øker Flaskehalshåndtering Mindre treghet i systemet (inertia) Perioder med redusert tilgang til fleksibilitet og reguleringsressurser Spenningsstøtte, stabilitet, og kortslutningsytelse i sentralnettet Økt kompleksitet Simulert vannkraftproduksjon i Sør-Norge i et tørrår på natt (time 1-6) i 2020, fordelt på regulert og uregulert produksjon.

8 Ubalansene øker - og balanseringen blir mer krevende Strukturelle ubalanser en utfordring, spesielt rundt timeskift Ulik profil på forbruk, produksjon og utveksling Markedsdesign med timesoppløsning De strukturelle ubalansene øker med større flytendringer på HVDC-forbindelser Mer vind- og småkraft gir økte stokastiske ubalanser Større avvik mellom planlagt og faktisk kraftproduksjon Mer krevende systemdrift, og forverret frekvenskvalitet Dagens virkemidler blir utilstrekkelige!

9 Områder for forbedring og videreutvikling Sikre funksjonalitet i kraftsystemet Forbedre energimarkeds- og handelsløsninger Krav tilpasses nye utfordringer og regelverk Sikre reguleringsevne og øvrig systemstøtte Kontroll av funksjonalitet, og verifisering av leveranser Mer effektiv kapasitetsutnyttelse Handel med balansetjenester Redusere ubalanser Finere tidsoppløsning i planer og markeder - trinnvis utvikling Videreutvikle balansetjenester Smartere løsninger og automatisering Nordiske markeder for automatiske reserver Forbedringer av markedsdesign Mer automatiske reserver. Flere tilbydere. Mer og bedre informasjon. Bedre overvåking og kontroll Økt automatisert styring Nye analyseverktøy for risikostyring og beslutningsstøtte

10 Riktig funksjonalitet og sikre leveranser er fundamentalt for driftssikkerheten Generatorene er av stor betydning for driftssikkerheten Funksjonalitet og leveranser fra enkelte generatorer er ikke tilfredsstillende God kvalitet på anleggsdata i analyse-modeller og driftssystemer er essensielt for driftssikkerheten Tilpasse og tydeliggjøre krav (FIKS) Utvikler felles nordisk teknisk spesifikasjon for primærreserver Konsesjonærer skal komplettere og bekrefte egne anleggsdata (FosWeb) Løpende verifisering av leveranser

11 Ny automatisk sekundærreserve FRR-A viser god effekt Implementert i 2013 Videreutvikles til en felles nordisk markedsløsning Et felles nordisk marked forutsetter reservasjon av overføringskapasitet Gunstig med økt volum og flere timer Frekvenskvaliteten fortsatt ikke tilfredsstillende. Økte ubalanser fremover krever ytterligere tiltak: Videreutvikle FRR-A Redusere strukturelle ubalanser i planfasen (finere tidsoppløsning)

12 Handel med reserver Automatiske reserver Skagerrak-forbindelsen (SK4) fra 1. januar MW primærreserve / 100 MW FRR-A Fra Norge til Danmark. Fast leveranse i 5 år Hasle - Pilot for utveksling av FRR-A Bilateralt prosjekt Svk - Statnett Koordinert kjøp i Norge og Sverige Fase I: 8 uker høsten Maks 50 MW Arbeides for en geografisk utvidelse i 2016 Manuelle reserver RK-markedet Mulighetsstudie 2014: Utveksling Norden Baltikum / Polen / Tyskland Neste fase: Vurdere og teste løsninger. Trinnvis utvikling. Handel med reserver forutsetter reservasjon av overføringskapasitet.

13 Markedene må nærme seg fysikken Økte ubalanser Press på overføringskapasiteten Økt uforutsigbarhet Økt kompleksitet Markeder som i økt grad sørger for balanse innenfor timen Finere tidsoppløsning Markedsløsninger som mer effektivt utnytter infrastrukturen, og bedre håndterer variasjon og usikkerhet Kontinuerlig ramping Tap i markedsalgoritmen Flytbasert markedskobling

14 Finere tidsoppløsning i markedene vil redusere ubalansene SK4 Kontinuerlig ramping - pilot NordBalt Nordlink NSN Mer vind- og småkraft, større og hyppige flytendringer Krav til kvartersplaner Prod-flytting FRR-A Justerte krav til kvartersplaner "Produksjons-glatting" Videreutvikle FRR-A Vurderes Kvarter ubalanseoppgjør Kvarter RK Kvarter intradag Finere tidsoppløsning i alle markeder (?) 14

15 Mer effektiv flaskehalshåndtering med flytbasert markedskobling Markedet begrenses av handelskapasiteter Handelskapasiteter fastsettes i dag før markedsklareringen Algoritmen i klareringen tar i begrenset grad hensyn til fysikken Flytbasert markedsklarering Flyten mellom områdene blir implisitt prioritert i markedsklareringen Markedsalgoritmen tilføres økt informasjon om fysikken / nettet Gir flere og bedre løsningsmuligheter. Økt fleksibilitet og økt nettutnyttelse Bedre kontroll på driftssikkerheten Samfunnsøkonomisk gevinst

16 Ny teknologi muliggjør smartere systemdrift Nye og bedre kommunikasjonsløsninger Mer nøyaktige målinger / Sanntidsinformasjon Bedre kontrollsystemer Bedre modeller / verktøy for analyse og diagnose Bedre overvåking og tilstandskontroll Bedre beslutningsstøtte Mer automatisk styring Systemvern Automatiske reserver (FRR-A) Automatisere reguleringsfunksjonen Økt fleksibilitet Utnytte fleksibelt forbruk ved automatisk styring FoU-arbeid på flere områder Innovasjon og innføring av ny teknologi har høy fokus Pilot Nord-Norge nasjonalt demo-anlegg for test av nye løsninger

17 Sikker drift også i et mer komplekst kraftsystem Riktig funksjonalitet og pålitelige leveranser Markedsløsninger nærmere fysikken Effektive markedsløsninger tilpasset et endret kraftsystem Tilstrekkelig fleksibilitet Utnytte ny teknologi Nordiske løsninger og samarbeid står sentralt

18 usikker, men

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20 Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Tiltaksplan for sikker og Forord Statnett skal sørge for sikker og. I rollen som systemansvarlig

Detaljer

Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes

Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes 36 2012 R A P P O R T Tid for ny markedsdesign? Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr 36 Tid for ny markedsdesign?

Detaljer

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sentralnett Vestlandet

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sentralnett Vestlandet Nettforsterkning mellom og Bakgrunn og geografisk avgrensning Utredningen skal vurdere mulige tiltak for å løse utfordringene

Detaljer

Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked

Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked. - 14. desember 2010 Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 1 Sammendrag og konklusjon Det er et

Detaljer

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet Konseptvalgutredning Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet 2012 2 STATNETT har som målsetning å sikre god forsyningssikkerhet i alle deler av landet, bidra til økt verdiskapning for det norske

Detaljer

Kraftutveksling med Europa mot 2050

Kraftutveksling med Europa mot 2050 INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN: Kraftutveksling med Europa mot 2050 13. august 2014 Innhold Om prosjektet... 2 Sekretariat og faggruppen... 3 Fremgangsmåte og prosess... 4 Sammendrag... 5 1 Markedsutviklingen...

Detaljer

KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER. Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015.

KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER. Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015. KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015. Statnett SF 5.2.2015 1 Formål Formålet med kravet til kvartersplaner ved store produksjonsendringer

Detaljer

Sør-Norge og to nye kabler innen 2021

Sør-Norge og to nye kabler innen 2021 Kraftsystemanalyse Analyserapport Sør-Norge og to nye kabler innen 2021 August 2012 I IV Forord Analyseresultatene fra Områdestudie Sørlandet konkluderte med at Statnett må forsterke nettet utenfor Sørlandet

Detaljer

produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret

produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret Til: NVE Fra: Energi Norge Kopi: Statkraft, SFE Produksjon, Tussa Kraft, Sunnfjord Energi, Statnett SF Dato: 20.03.2015 Sak: Evaluering av bruk av produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret Referanse:

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA?

KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? MARTE BAKKEN SIRI HALL ARNØY HELENE MOEN EINAR WILHELMSEN KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? Forfattere: Marte Bakken (prosjektleder) Siri Hall Arnøy Helene Moen Einar Wilhelmsen Grafisk utforming: Hans

Detaljer

Norge som energinasjon. NHOs Energipanel

Norge som energinasjon. NHOs Energipanel Norge som energinasjon NHOs Energipanel Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2012 Opplag: 2.000 Design: Kaland Marketing Forsidefoto: istockphoto Trykk: 07 Gruppen ISBN 978-82-7511-170-6 02/03

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Den grønne ledertrøya Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Sammendrag Vi har en formidabel global utfordring med å kutte utslipp og samtidig skaffe mer energi frem mot midten av århundret.

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm?

BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Innhold Spørsmål og svar. Det er et betydelig behov for oppgradering og utbygging av strømnettet. 46 Fem forslag til løsning.

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Lønnsomhet i produksjon i et system med en stor andel fornybar energi

Lønnsomhet i produksjon i et system med en stor andel fornybar energi Lønnsomhet i produksjon i et system med en stor andel fornybar energi Ingri Marie Hyldbakk Master i energi og miljø Innlevert: februar 2014 Hovedveileder: Gerard Doorman, ELKRAFT Medveileder: Magnus Korpås,

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020?

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/20 Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020? Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Ann Christin Bøeng Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv

Detaljer

Øystein Olsen Sentralbanksjef

Øystein Olsen Sentralbanksjef Strategi 2014-2016 Strategi 2014-2016 for Vedtatt av s hovedstyre 4. desember 2013 NORGES BANK MOT 2016 utfører viktige samfunnsoppgaver og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Gjennom sentralbankvirksomheten

Detaljer

Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat

Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat Difi rapport 2009:4 ISSN 1890-6583 Innhold 1 Sammendrag...

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Høringsnotat revidering av Helse Nords strategi. Helse i Nord, der vi bor tjenester av god kvalitet. 1. Helse Nord 2002 2013

Høringsnotat revidering av Helse Nords strategi. Helse i Nord, der vi bor tjenester av god kvalitet. 1. Helse Nord 2002 2013 Høringsnotat revidering av Helse Nords strategi. Helse i Nord, der vi bor tjenester av god kvalitet. 1. Helse Nord 2002 2013 Helse Nords overordnede strategi har vært virksom siden 2002/2003. I perioden

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2006: 6

NOU Norges offentlige utredninger 2006: 6 NOU Norges offentlige utredninger 2006: 6 Når sikkerheten er viktigst Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner Innstilling fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon

Detaljer

Veileder Gevinstrealisering

Veileder Gevinstrealisering Veileder Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster av offentlige prosjekter Forord I de fleste offentlige prosjekter vil det være forventninger om gevinster som skal realiseres etter at prosjektet

Detaljer

En felles meldingsboks. Rapport 2011:7 ISSN 1890-6583

En felles meldingsboks. Rapport 2011:7 ISSN 1890-6583 En felles meldingsboks Rapport 2011:7 ISSN 1890-6583 Forord Difi har på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utredet en løsning for elektronisk meldingsutveksling mellom forvaltningen

Detaljer

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene.

Detaljer

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter Norsk vindkraft Vi gir Norge flere ben å stå på Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter En vind-vind-situasjon for distriktene Kartlegging

Detaljer

Effekter ved en liberalisering av det norske postmarkedet

Effekter ved en liberalisering av det norske postmarkedet Effekter ved en liberalisering av det norske postmarkedet Av Christian Andersen Rune Mjørlund SNF-prosjekt 4540 Konsekvenser ved en liberalisering av postmarkedet Prosjektet er finansiert av Samferdselsdepartementet

Detaljer