Norge som energinasjon. NHOs Energipanel

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge som energinasjon. NHOs Energipanel"

Transkript

1 Norge som energinasjon NHOs Energipanel

2 Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2012 Opplag: Design: Kaland Marketing Forsidefoto: istockphoto Trykk: 07 Gruppen ISBN

3 02/03 Forord Verdens energiforbruk er økende, samtidig som de globale klimagassutslippene må reduseres kraftig. Norges energiressurser og den kompetansen vi har utviklet gir oss en viktig rolle som internasjonal leverandør av energi og energirelaterte produkter og tjenester. Vi må bygge videre på dette i utviklingen mot et fremtidig lavutslippssamfunn. NHOs Energipanel ble oppnevnt av NHOs styre i mars 2011 «for å utvikle næringslivets helhetlige energipolitiske plattform som i et langsiktig perspektiv knytter sammen norsk energipolitikk, klimapolitikk og næringspolitikk. Plattformen skal baseres på Næringslivets klimahandlingsplan, og skal ta utgangspunkt i en politikk basert på to hovedpilarer: olje- og gassklyngen og kraft- og prosessindustrien». En offensiv satsing på teknologiutvikling og implementering av ny teknologi er nødvendig for å realisere lavutslippssamfunnet. Skal Norge fortsatt være en ledende energinasjon, er satsingen på utdanning og kompetanseutvikling avgjørende. Næringslivet kan ikke lykkes på egen hånd, og det kan heller ikke myndighetene uten bidrag fra bedriftene og forbrukerne. Det er derfor sterkt behov for felles innsats. Vi trenger en helhetlig plan og politikk for langsiktig verdiskaping basert på energiressursene, og som kombinerer energibehov, klimahensyn og næringsutvikling. Jeg vil takke alle medlemmene i NHOs Energipanel for engasjement og konstruktive bidrag i prosessen med å forme en politikk for et konkurransedyktig norsk næringsliv med løsninger på fremtidens energi- og klimautfordringer. Kristin Skogen Lund President Næringslivets Hovedorganisasjon

4 Innhold Forord Hovedbudskap Dagens verdiskaping fra norske energiressurser Energi- og klimautfordringene mot Globalt perspektiv EUs politikk Norges utfordringer Hva kreves for å møte utfordringene? Verdiskapingsmuligheter fra norske energiressurser frem mot Norske energiressurser er en del av klimaløsningen for Europa Fornybar energi og naturgass samspiller Utvikling av kraftnettet er en forutsetning Energieffektivisering og smarte nett frigjør energi Olje- og gassressurser må utvikles videre Kraftforedlende industri eksporterer fornybar energi i fast form Energiressursene skaper global leverandørindustri Energiløsninger krever kompetanse- og teknologiutvikling Fornybar energi Ny prosessteknologi Olje og gass Karbonhåndtering ved bruk av fossil energi Gjennomføring krever samarbeid... 41

5 04/05 NHOs Energipanel Kristin Skogen Lund Christian Berg Svein Richard Brandtzæg Knut Bø Sverre Devold Per Otto Dyb Øyvind Eriksen Henrik O. Madsen Øystein Michelsen Tom Nysted Sven Ombudstvedt Christian Rynning-Tønnesen Unni Steinsmo Hallgeir Storvik Gunnar Syvertsen John G. Thuestad Steinar Våge Arne Westeng Geir-Henning Wintervoll NHOs president (leder) Hafslund ASA Norsk Hydro ASA Technip Norge AS Tafjord Kraft AS Siemens AS Aker ASA Det Norske Veritas Statoil ASA Agder Energi AS Norske Skog ASA Statkraft AS SINTEF Yara ASA HeidelbergCement Norge AS Alcoa Inc. ConocoPhillips AS Bayerngas Norge AS Finnfjord AS

6 Hovedbudskap Norges energiressurser har over tid gitt oss en viktig rolle som internasjonal leverandør av energi og energirelaterte produkter og tjenester. Produksjonen av olje og gass har skapt store verdier for fellesskapet, og en levekraftig leverandørindustri med verdensledende kompetanse. Vannkraften har forsynt Norge med ren og fornybar energi, og skapt grunnlag for en omfattende kraftforedlende virksomhet. De energirelaterte næringene bidrar samlet med om lag 30 prosent av Norges verdiskaping målt ved BNP, og gir direkte og indirekte om lag arbeidsplasser. Norge må bygge videre på denne kompetansen. Videre utvikling av våre energiressurser og fornyet kunnskap og teknologi må ha som målsetting å bidra til arbeidsplasser og verdiskaping, og til ambisiøse løsninger på globale miljø-, energi- og klimautfordringer. Teknologi for lavutslippssamfunnet oppstår gjennom å kombinere gode betingelser for teknologiutvikling og -implementering med fremtidens krav til bærekraftige løsninger. Skal vi lykkes, er det avgjørende å opprettholde det høye kompetanse- og aktivitetsnivået i våre energirelaterte næringer. Konklusjonene fra NHOs Energipanel kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: En tidlig tilpassing av norsk næringsvirksomhet for et fremtidig lavutslippssamfunn lykkes best gjennom å bygge videre på områder hvor nasjonen allerede har ledende kompetanse. Det kan gi store internasjonale konkurransefortrinn. Norge må derfor være pådriver for å realisere et globalt lavutslippssamfunn i 2050 basert på to-gradersmålet. Denne målsettingen forutsetter en konsistent nasjonal politikk med effektive beslutningsprosesser og stabile rammevilkår der energi, teknologiutvikling, arbeidsplasser og verdiskaping ses i sammenheng med den globale klimapolitikken. En offensiv satsing på teknologiutvikling og implementering av ny teknologi er nødvendig for å sikre verden nødvendig energi samtidig som lavutslippssamfunnet nås. Nye løsninger for energiomlegging, energieffektivisering og kommersialisering av karbonfangst og lagring står sentralt. Skal Norge fortsatt være en ledende energinasjon, er satsing på utdanning og kompetanseutvikling avgjørende. Teknologi og realfag får stor betydning for fremtidig norsk verdiskaping og må prioriteres. Olje- og gassressursene gjør Norge til en viktig internasjonal energileverandør. Petroleumsressursene danner grunnlag for at vi også i fremtiden kan være verdensledende innen petroleumsteknologi og energieffektiv petroleumsutvinning. Dette betinger høy letevirksomhet, nye funn og åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet i Norge. Vedvarende godt samarbeid mellom næring og myndigheter i petroleumspolitikken er nødvendig. Norge må utvikle posisjonen som leverandør av fornybar kraft, fornybar fleksibilitet og naturgass som bidrag til energiforsyningssikkerhet og klimamål i Europa. Økende andel fornybar energi og nedbygging av tradisjonell kraftproduksjon i Europa gir økt behov for både fleksibilitet og ny kraft. Videre utvikling av reguleringsevnen i det norske vannkraftsystemet og trygge leveranser av naturgass kan dekke en del av behovet. Norsk fornybar kraft i kombinasjon med naturgass vil være et viktig bidrag til at Europa når sine klimamål. Gasskraft med karbonhåndtering kan åpne veien for et energisystem basert på CO2-nøytrale energibærere fra 2030 mot Norge har betydelige muligheter for å øke produksjonen av fornybar energi, både vannkraft, vindkraft og bioenergi. Sammen med energieffektivisering vil dette kunne dekke de innenlandske behovene for kraft frem mot Arbeidet med energieffektivisering må trappes opp gjennom en konkret handlingsplan og målrettede økonomiske virkemidler.

7 06/07 Kraftforedlende industri og vannkraftproduksjon har historisk sett blitt utviklet samlet. Industrien er en viktig del av det norske kraftsystemet, både for kraftbalansen og kraftsystemets stabilitet. Kraftforedlende industri eksporterer fornybar energi i fast form. I lavutslippssamfunnet vil Norge med sine fornybare kraftressurser være et gunstig land for fortsatt utvikling av slik virksomhet sammenlignet med land basert på kraftproduksjon fra fossile kilder. Norge må fullt ut utnytte de mulighetene vi har og EU gir for å hindre nedlegging av norsk industrivirksomhet og dermed karbonlekkasje, og for å sikre global konkurranseevne inntil global pris på klimagassutslipp er etablert. En balansert utvikling av kraftsystemet i Norge krever økte investeringer i kraftnettet og forsterkning av mellomlandsforbindelsene. I tillegg er det viktig å ta fornybar kraft i bruk til industriell utvikling og konvertering fra fossil til fornybar energi. Utviklingen og finansieringen av et kostnadseffektivt kraftnett må ta hensyn til konkurranseutsatte sektorers behov for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser. Petroleumsressursene har skapt en globalt ledende leverandørindustri. Økt virksomhet i nordområdene og nye markeder innen fornybar energi vil åpne nye muligheter. Kompetansen i leverandørindustrien må utvikles videre gjennom høy aktivitet i krevende områder. En slik videreutvikling vil samtidig muliggjøre at norsk industri står godt rustet til arbeid med fornybare energikilder og ny næringsvirksomhet som vindmøller til havs, boreteknologi for jordvarme, karbonhåndtering og mineralutvinning på store havdyp. Dette forutsetter ytterligere satsing på teknologiutvikling med stor vekt på pilot- og demonstrasjonsanlegg. Målet om et lavutslippssamfunn forutsetter at energiressursene brukes mest mulig effektivt, både ut fra ressurstilgang og klimagassutslipp. Vi må tenke globalt og handle lokalt. En global arbeidsdeling tilsier at selv om økt industriproduksjon i Norge vil medføre økte nasjonale utslipp, er dette klimamessig gunstig når det medfører globale reduksjoner.

8 Foto: OLF

9 08/09 Dagens verdiskaping fra norske energiressurser God og sikker tilgang på energi er en forutsetning for verdiskaping i samfunnet. Norge har i løpet av de siste tiårene utviklet seg til en stor leverandør av energi i global målestokk. Det er et betydelig eksportoverskudd av petroleum, mens vi har tilnærmet balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisitet. Utbyggingen av vannkraften la ved innledningen av det tjuende århundre grunnlaget for industrialiseringen av Norge, og siden begynnelsen av 1970-årene har petroleumsvirksomheten blitt stadig viktigere både som nasjonal aktivitetsskaper og energileverandør til det internasjonale markedet. Den energibaserte aktiviteten i Norge har drevet frem ny teknologi og en betydelig internasjonal leverandørindustri med norsk base. Norge er verdens sjette største produsent av vannkraft. Vi har 30 prosent av vannkraftproduksjonen og 50 prosent av magasinkapasiteten i Europa, med potensial for videre utvikling av både vann- og vindkraft. Norsk vannkraft er en etterspurt handelsvare av økende verdi. 95 prosent av den landbaserte elektrisitetsproduksjon er fra vannkraft. 60 prosent av vårt totale landbaserte energikonsum kommer fra fornybar energi (125 TWh vannkraft, 1 TWh vindkraft og 16 TWh bioenergi). Resten dekkes av fossil energi og brukes i hovedsak innenfor transport og industri. Norge er også fornybarnasjonen i Europa, kun forbigått av Island. Norge har større andel av kraftforedlende industri enn andre europeiske land, mest på grunn av vannkraften. Norge eksporterer om lag en fjerdedel av vannkraften i form av kraftforedlende produkter som ferrolegeringer og aluminium. Kraftforedlende industri har utviklet seg til globalt ledende med utvikling av teknologimiljøer og industri i tilknytning til eksisterende virksomhet. Norge er verdens tredje største eksportør av olje og gass, bare overgått av Saudi-Arabia og Russland. Norge er verdens nest største gasseksportør. Det meste selges i Europa, der norsk gass utgjør 20 prosent av forbruket. Energimengden i den årlige eksporten av gass fra Norge tilsvarer om lag ti ganger vår årlige vannkraftproduksjon. Norge er verdens syvende største oljeeksportør. Norge har utviklet en internasjonalt ledende leverandørindustri basert på energiressurser, spesielt ut fra et innovativt petroleumsmiljø og krevende teknologiske oppgaver i Norge. Oljeleverandørindustrien er blitt Norges nest største eksportnæring. Til sammen utgjør energinæringene nå rundt 30 prosent av BNP, gir direkte sysselsetting på bortimot årsverk inkludert leverandørindustrien, og cirka arbeidsplasser når indirekte effekter tas med. I tillegg kommer bruk av oljepenger i norsk økonomi. Med oppbyggingen av Statens pensjonsfond utland vil også kommende generasjoner få nytte av de verdier som allerede er og vil bli skapt fremover.

10 Olje- og gass: Verdens sjette største produsent (energiinnhold tilsvarte 2272 TWh i 2010) Verdens tredje største eksportør (86-88 prosent av oljen og 95 prosent av gassen eksporteres) Bruker 7,5 TWh elektrisitet fra el-nettet (5,4 TWh brukt offshore i 2010) 21 prosent av BNP (2010) Direkte sysselsatte: Leverandørindustri knyttet til olje og gass: milliarder kroner i utenlandsomsetning i 2009, herav 80 milliarder kroner i eksport sysselsatte Total sysselsetting (inkludert indirekte + leverandørindustri): (2009), 8 prosent av sysselsettingen Klimagassutslipp (inkludert landanlegg med offshorebeskatning): 13,2 millioner tonn CO2e (2010) Vannkraft og annen fornybar energi: Verdens sjette største vannkraftprodusent (125 TWh per år, fra 1250 kraftverk med installert effekt MW) Halvparten av vannmagasinkapasiteten i Europa Vindkraftproduksjon 1 TWh (2010) Bioenergi 16 TWh, herav om lag 7 TWh fra vedfyring 2,4 prosent av BNP Direkte sysselsatte: (inkludert noen indirekte) Klimagassutslipp: tilnærmet 0 fra vann, vind og bioenergi 1 Energiintensive produkter: Aluminium, ferrolegeringer, mineralgjødsel, treforedling m.fl. Norge har større andel av energiintensiv produksjon enn andre europeiske land Bruker cirka 30 TWh elektrisitet per år, en fjerdepart av norsk el-forbruk Norge er største europeiske aluminiumprodusent Kraftforedlende industri utgjør 15 prosent av industriens verdiskaping 1-1,5 prosent av BNP 2 Direkte sysselsatte: , med hovedpart i lokalsamfunn i Distrikts-Norge Klimagassutslipp (industri og bergverk): 11,9 millioner tonn CO2e (2010) 1 IPCC benytter null utslipp for bioenergi så lenge tilvekst tilsvarer uttak. Det pågår diskusjoner om metodikken. 2 Et mer eksakt anslag er vanskelig å gi fordi ulike næringers bidrag til BNP i nasjonalregnskapet rapporteres på et aggregeringsnivå som ikke er sammenfallende med de energiintensive næringene.

11 10/11 «Olje- og gassressursene gjør Norge til en viktig internasjonal energileverandør. Petroleumsressursene danner grunnlag for at vi også i fremtiden kan være verdensledende innen petroleumsteknologi og energieffektiv petroleumsutvinning. Foto: Statoil «Norge må utvikle posisjonen som leverandør av fornybar kraft, fornybar fleksibilitet og naturgass som bidrag til energiforsyningssikkerhet og klimamål i Europa. Økende andel fornybar energi og nedbygging av tradisjonell kraftproduksjon i Europa gir økt behov for både fleksibilitet og ny kraft. Foto: Hydro «Industrien er en viktig del av det norske kraftsystemet, både for kraftbalansen og kraftsystemets stabilitet. Kraftforedlende industri eksporterer fornybar energi i fast form. I lavutslippssamfunnet vil Norge med sine fornybare kraftressurser være et gunstig land for fortsatt utvikling av slik virksomhet sammenlignet med land basert på kraftproduksjon fra fossile kilder. Foto: Hydro

12 Foto: Anne Lise Norheim/Halliburton/OLF

13 12/13 Energi- og klimautfordringene mot 2050 Klimautfordringene er globale og bruk av energi er hovedårsak til den økende konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren. Løsningene krever derfor en stor omlegging av energisystemene i verden med lavere klimagassutslipp fra energibruk. Dette stiller krav til alle nasjoner og ikke minst til energiindustrien om nye løsninger. Omfattende krav til omlegging skaper muligheter for ny næringsutvikling for aktører som ser utfordringene og skaper løsningene. Globalt perspektiv Frem til 2050 forventes globalt energibehov å øke med inntil 50 prosent (IEA WTO 2010). Det meste av økningen kommer fra land utenom OECD. Dette innebærer økte klimagassutslipp, siden økningen vil bety mer bruk av fossilt brensel og kull fremdeles spiller en sentral rolle i landene med størst vekst. Globalt er målet å redusere klimagassutslippene slik at temperaturøkningen holdes under 2 grader C. Fordelt på verdens befolkning tilsvarer dette utslipp på 2 tonn CO2 per person i 2050, eller at utslippene må tilbake til nivået rundt år I forhold til fremskrivingene som inkluderer befolkningsvekst og velstandsutvikling betyr dette en reduksjon av energirelaterte utslipp på prosent frem mot Det er en stor global utfordring, både å skaffe nok energi og samtidig oppnå to-gradersmålet. Selv om andelen ny fornybar energi øker, er det fra et lavt nivå og på langt nær tilstrekkelig for å møte det økte energibehovet. Fossilt brensel vil fremdeles være avgjørende for å dekke det økende globale energibehovet i Teknologiutvikling for å redusere klimagassutslippene er derfor avgjørende. EUs politikk Det europeiske energisystemet er i betydelig endring, noe som gir både utfordringer og muligheter for Norge som energinasjon. EUs energipolitikk har tre målområder; klima, forsyningssikkerhet og konkurransedyktige energipriser. Innen 2020 skal 20 prosent av energiforbruket komme fra fornybare kilder, energieffektiviteten skal økes med 20 prosent, og klimagassutslipp skal reduseres med 20 prosent i forhold til EU har samtidig en langsiktig målsetting om å redusere klimagassutslippene med prosent innen Satsingen på uregulerbare kraftkilder som vind og sol påvirker energimarkedene i Europa og gir betydelige systemutfordringer som må løses. EUs fornybarmål for 2030 drøftes nå. Den fremtidige energisammensetningen påvirkes også av hva som skjer med kjernekraften i Europa. Spørsmålet er hvilke andre konkurrerende energikilder og løsninger som kan fylle et eventuelt gap etter kjernekraften og samtidig unngå vekst i utslipp av klimagasser. Fordelingen på energikilder i Europa vil avhenge av om man lykkes med karbonfangst og lagring. Energibruksutviklingen i Europa er også en viktig faktor. Dess mer energieffektivisering, dess mindre behov er det for å øke energiproduksjonen. I EUs «Energy Roadmap 2050» fra desember 2011 forventes det at elektrisitet i fremtiden vil spille en mye større rolle enn hittil, og bortimot doble sin andel av sluttbruk av energi til prosent i En kraftig økning av fornybar energi, fra 10 til 55 prosent av all energisluttbruk, betyr også flere desentraliserte løsninger som må spille sammen med større, sentraliserte systemer for balansering og utjevning. 3 Refererer til FNs klimapanel

14 Bruk av naturgass vil være kritisk viktig for omlegging av EUs energisystem. Gass som erstatning for kull vil være avgjørende for å redusere klimagassutslippene med eksisterende teknologier frem til Karbonfangst og lagring forutsettes å omfatte mellom prosent av kraftproduksjonen når teknologien antas kommersialisert fra Uten karbonfangst og lagring kan naturgassens rolle bli begrenset til en fleksibel balansereserve for å kompensere for variable fornybare ressurser. Gass vil samtidig være avgjørende for å dekke verdens energibehov. Norges utfordringer Norge er en del av EUs energi- og klimapolitikk, gjennom integrasjon av energimarkedene og direktiver som regulerer hvordan energisystemer og markeder skal fungere. Norge er likevel i en særstilling i Europa, både på grunn av vår høye andel fornybar energi og fordi vi har store, ikke utnyttede fornybarressurser (vann, vind, bio). En stor del av energien som brukes er fra fornybare kilder og distribueres til sluttbrukeren som elektrisitet og noe vannbåren varme/biovarme. I Norge anvendes i dag cirka 16 TWh bioenergi, hvorav 7 TWh er vedfyring. Det planlegges å øke bruken av bioenergi. I Norge vil planlagt utbygging av ny fornybar kraft, i motsetning til i EU, ikke erstatte kraft fra kull- og gasskraftverk. Den økte krafttilgangen åpner muligheter for norsk næringsutvikling gjennom økt industriaktivitet i Norge og økt krafthandel med utlandet. På transportsiden trengs teknologiutvikling for å konvertere store mengder fossil energibruk til utslippsfri energi. Transportsektoren står for om lag 15 prosent av innenlands energiforbruk i Norge. Veitransport utgjør tre fjerdedeler og kysttransporten noe under en femtedel av forbruket. På grunn av spredt bosetting og en stor kystflåte er utslippene fra samferdselssektoren i Norge over 50 prosent høyere per innbygger enn i Tyskland. Klimaforliket mellom partier på Stortinget fra januar 2008 innebærer 30 prosent reduksjon av klimagassutslippene i Norge i 2020 i forhold til 1990, kombinert med at to tredeler, dvs millioner tonn CO2e skal tas hjemme. Norge skal være karbonnøytralt i 2030 ved kjøp av kvoter fra land utenfor Norge for de nasjonale klimagassutslippene som ikke fjernes i Norge. Næringslivets klimapanel utarbeidet i 2009 Næringslivets klimahandlingsplan, med næringslivets vurdering av realistiske utslippsreduksjoner frem til 2020 på 12 millioner tonn CO2e og tilhørende virkemidler for handling. Denne planen gjelder fortsatt og er grunnlaget for NHOs politikk. Et av de sentrale forslagene til virkemiddel i planen var etablering av et klimatiltaksfond, basert på eksisterende CO2-avgift offshore, for å finansiere den delen av klimaforlikets ambisjoner som er dyrere enn EUs kvotekostnad. Myndighetene har hittil ikke tatt stilling til forslaget. Hva kreves for å møte utfordringene? Utfordringene er todelt. Energiproduksjon og energibruk må skje på en mest mulig klima- og miljøvennlig måte. Norge har samtidig en viktig rolle som en pålitelig internasjonal energileverandør og leverandør av miljøvennlige produkter fra kraftforedlende industri til markeder hvor klimaspørsmål blir stadig viktigere. Klimautfordringene krever løsninger for lavutslippssamfunnet. Vi trenger energiomlegging Lavutslippssamfunnet betyr omfattende endring i forbruks- og produksjonsmønster, og større krav til effektiv ressursbruk, herunder gjenvinning av energi og materialer: I 2050 må sluttbruk av energi være utslippsfri. CO2-nøytrale energibærere må benyttes, som elektrisitet, vannbåren varme, hydrogen, og lokale fornybare kilder som solenergi, geotermisk energi, biomasse og avfall. Elektrisitet antas å bli en dominerende energibærer. Kraftproduksjon basert på fossile kilder forutsettes å ha karbonhåndtering. I større grad blir også løsningene desentralisert og basert på en null-visjon, for eksempel ved balanse mellom produksjon og forbruk av energi i smarte bygg. Dette betyr bruk av moderne informasjonsteknologi, smarte nett og løsninger for energilagring og energieffektivisering. Innen transport kreves mer energieffektive kjøretøy, økt bruk av elektrisitet i personbiltransporten, både elbiler og ladbare hybridbiler. I tillegg må det tas i bruk mer biodrivstoff, spesielt for tyngre kjøretøy, der også hydrogen er en fremtidig mulighet. Prosess- og foredlingsindustri med CO2-utslipp fra produksjonen må utvikle fundamentalt ny prosessteknologi uten CO2-utslipp, eller benytte karbonhåndtering. På grunn av vannkraften og vår eksisterende infrastruktur for elektrisitet, vil vår allerede høye andel fornybar energi i sluttbruken gjøre denne omleggingen mindre krevende i Norge enn i andre land. Omleggingen til bruk av mer fornybar energi i Europa vil åpne nye europeiske markeder for norsk fornybar energi og naturgass. Norsk gass er viktig for å nå EUs klimamål frem mot 2030, både som balansekraft og som grunnlast til erstatning for kull. Fornybarprosjekter og nettutvikling viser at det kan være et motsetningsforhold mellom klimatiltak og klassisk naturvern. For å redusere klimagassutslipp trenger vi å bygge ut anlegg og kraftnett med inngrep i naturen. Vi trenger kompetanse og teknologi Omstilling og utnyttelse av nye forretningsmuligheter setter store krav både til bruk av eksisterende kunnskap og teknologi, og til utvikling av fundamentalt ny teknologi. På mange områder finnes det løsninger som ikke tas i bruk fordi rammevilkårene er for dårlige.

15 14/15 Realisering av ambisjonene er ikke bare avhengig av økonomiske ressurser, men også av de gode hoder. Tilgang på tilstrekkelig kompetent arbeidskraft blir en stor utfordring. Satsing på utdanning og kompetanseutvikling er avgjørende. Teknologi og realfag får stor betydning og må prioriteres. Både grunnforskning og anvendt forskning må styrkes vesentlig. Anvendt forskning må ha en klar intensjon om tett samarbeid med både norsk og internasjonalt næringsliv. Utviklingskostnadene øker sterkt i forbindelse med pilotprosjekter, teknologiverifisering og demonstrasjon. Det er i denne fasen offentlige insentivordninger kan ha størst innvirkning på innovasjonstakten i næringslivet. Vi trenger global harmonisering og tilhørende rammeverk Globale problemstillinger krever globale løsninger. Derfor er det avgjørende å lykkes i de internasjonale klimaforhandlingene i FN-regi. Disse prosessene går svært sent. På forhandlingsmøtet i Durban i 2011 ble det enighet om en prosess for å forhandle frem en global forpliktende avtale innen 2015 og sette denne i verk fra Det er første gang de store utslippslandene har akseptert å være med på en global, forpliktende avtale, men det reelle innholdet vil først bli fastlagt i de videre forhandlingene. I mellomtiden ble Kyotoprotokollen forlenget frem til 2017/2020, men vil nå bare omfatte 15 prosent av verdens utslipp, deriblant i EU og Norge. Rammebetingelsene for energi og klima vil være under endring fremover. De kommende to tiårene blir kritiske for å etablere en global, forpliktende klimapolitikk med tilhørende føringer for energipolitikken. Velfungerende, globale markeder med tilstrekkelig høy karbonpris vil lede til både energiomlegging og ny teknologi. Det forventes globale, forpliktende avtaler som blir styrende for samfunns- og næringsutvikling og markeder frem mot Disse prosessene er myndighetsdrevet, men næringslivet må være involvert i utvikling av rammebetingelser. For norske virksomheter betyr den internasjonale situasjonen mye for konkurranseevnen: Industrien i Norge produserer for et globalt marked, i konkurranse med land som har ingen eller mindre omfattende klimaforpliktelser. Dette medfører ulike konkurranseforhold. Selv om industriproduksjon i Norge er mer klimavennlig på grunn av vannkraften, kan bedrifter måtte legges ned eller flytte ut og gi opphav til karbonlekkasje dersom rammebetingelsene ikke korrigeres. Norsk klimapolitikk må derfor ses i global sammenheng og følge EUs politikk. Vi må utnytte de muligheter som gis innenfor EUs regelverk for å sikre industrien konkurransedyktighet inntil et globalt klimaregime er iverksatt.

16 Foto: Statoil

17 16/17 Verdiskapingsmuligheter fra norske energiressurser frem mot 2050 For norsk næringsliv blir utviklingen og rammebetingelsene i tiden frem mot 2030 spesielt viktig både for konkurranseevne og investeringer. Energipanelet legger derfor spesielt vekt på perioden frem til 2030 i sine vurderinger og anbefalinger. Vi må de nærmeste årene innrette oss slik at vi: Bygger en bro til fremtiden gjennom rammevilkår som opprettholder og utvikler konkurransedyktig næringsvirksomhet innen industri- og energibransjene i Norge. Styrker vår langsiktige konkurranseevne ved teknologi- og markedsutvikling og tidlig uttesting av nye løsninger. Tilrettelegger for robuste løsninger der norske utslippsreduksjoner har global effekt. NHOs Energipanel har, i tråd med sitt mandat, tatt utgangspunkt i olje- og gassklyngen og kraft- og prosessindustrien. Innen disse områdene er det drøftet strategiske muligheter for langsiktig verdiskaping som kombinerer energi-, klima- og næringspolitikk. Det er mange omfattende problemstillinger som ikke er spesifikt behandlet i denne rapporten, eksempelvis energi i transportsektoren, industriell bruk av gass i Norge, og utvikling og bruk av bioenergi. Norske energiressurser kan også de nærmeste 40 årene gi et vesentlig grunnlag for stor nasjonal verdiskaping, og samtidig bidra til løsning på energi- og klimautfordringene. Ut fra sitt mandat, vil NHOs Energipanel spesielt peke på følgende områder med stort potensial for videre utvikling, både på kort og lenger sikt: Norske energiressurser er en del av klimaløsningen for Europa Norsk vannkraft og naturgass kan øke Europas mulighet til å nå sine mål om økt bruk av fornybar energi. Norge kan levere balansekraft fra vårt vannkraftsystem, samt balansekraft og grunnlast gjennom leveranser av gass til gasskraftverk i Europa. Energieffektiv petroleumsproduksjon gjør at Norge kan levere petroleumsprodukter med lave karbonavtrykk sammenlignet med andre land. Viktige forutsetninger er et forsterket nett for kraftoverføring, og videre utvikling av petroleumsressursene. Kraftforedlende industri eksporterer fornybar energi i fast form Rikelig tilgang på vannkraft betyr at kraftforedlende industri i Norge gir lave utslipp sammenlignet med industriproduksjon i de fleste andre land. En viktig forutsetning for å opprettholde og utvikle slik industri i Norge er harmoniserte rammevilkår med andre land. Energiressursene skaper global leverandørindustri Høy aktivitet og krevende teknologiløsninger i Norge gir grunnlag for teknologiutvikling og en konkurransedyktig leverandørindustri. Energiløsninger krever kompetanse- og teknologiutvikling Kompetanse og teknologi må videreutvikles både for fornybar energi, produksjonsprosesser, olje og gass og for karbonhåndtering. Realisering av potensialet for verdiskaping forutsetter et innovativt og offensivt næringsliv, ambisiøse politiske beslutninger om rammevilkår, og tilrettelegging av nødvendig infrastruktur for kompetanse- og teknologiutvikling. I det følgende gis en vurdering av muligheter og barrierer, og anbefaling om handling for å utløse potensialet.

18 Foto: istockphoto

19 18/19 Norske energiressurser er en del av klimaløsningen for Europa Fornybar energi og naturgass samspiller Situasjonsbeskrivelse EUs fornybarmål fører til kraftig økning i produksjonen av kraft basert på vind og sol. Dette øker behovet for fleksibilitet i kraftsystemet, dvs. rask reguleringsevne i europeisk kraftproduksjon ved variasjon i sol- og vindkraftproduksjonen. Vannkraftverk med store reguleringsmagasiner og gasskraft er svært godt egnet til å levere slik fleksibilitet. Norge har 50 prosent av magasinkapasiteten i Europas vannkraftproduksjon, som legger grunnlaget for salg av fleksibilitet. Allerede i dag er Norge leverandør av balansekraft til Europa gjennom etablerte mellomlandsforbindelser. Videre utvikling av markedet begrenses av kapasiteten i det innenlandske sentralnettet og av manglende kapasitet på mellomlandsforbindelser. Norge og Sverige går i perioden frem mot 2020 mot et betydelig kraftoverskudd i et normalår. Dette gir muligheter for konvertering fra fossil energi til elektrisitet, ny kraftforedlende industri og økte leveranser av energi og effekt gjennom nye mellomlandsforbindelser. Over 95 prosent av norsk gass selges i det europeiske markedet. Norske gassressurser står for 20 prosent av de samlede gassleveransene til EU. Naturgass har fortrengt olje og kull de siste ti årene, som følge av et lavere CO2-innhold, kort byggetid for gasskraftverk, lavere kapitalkostnader og en økt satsing på kraftvarmeverk fyrt på gass. Dette har medført at den installerte gasskraftkapasiteten i Europa nesten er firedoblet fra 37 GW i 1980 til 139 GW i I EUs energiveikart for 2050 forventes det under scenariet for varierte produksjonsteknologier at gasskraft vil utgjøre om lag 800 TWh i EU i 2050, en seksdobling fra Konvertering fra kull til gass i kraftsektoren er et av tiltakene som vil redusere CO2-utslippene fra kraftproduksjon, og er ved siden av energieffektivisering og konvertering fra fossil til fornybar blant de viktige tiltakene for å redusere utslipp av klimagasser i EU. Norske kjente gassreserver vil være i stand til å levere energi på dagens nivå i år fremover. Skal en slik rolle vedvare i et langsiktig perspektiv, vil det være nødvendig med omfattende nye funn på norsk sokkel. Muligheter For å nå EUs ambisiøse mål må den europeiske elektrisitetsproduksjonen være karbonnøytral i For å få til dette, er det nødvendig med store endringer i dagens energisystem, der både mer effektiv bruk av energi, konvertering til fornybar energikilder og fangst og lagring av karbon vil spille en viktig rolle. Norge kan fremstå som en sikker leverandør av energi og fleksibilitet til Europa der vår fornybare energi og naturgass sammen gir viktige bidrag til at Europa når sine langsiktige klimamål. Storstilt utbygging av vind og solkraft i Europa for å nå fornybarmålene bidrar til sterk vekst i markedet for fleksibilitet. Dette gir muligheter for levering av energi og effekt fra Norge gjennom salg av både vannkraft og naturgass. Kombinasjonen av magasinkraft og naturgass vil være et viktig bidrag til reduksjon i klimagassutslipp fra europeisk kraftsektor. Fleksibilitet i magasinkraftverk bidrar til at termiske kraftverk kan kjøres mer optimalt med lavere utslipp, og naturgass bidrar både som grunnlast og som regulerbar energiforsyning til en overgang fra kull til gass i perioder med lite vind og sol. Hvor mye av energi- og effektbehovet som vil dekkes av kraft og hvor mye av gass, vil avgjøres i markedet og av tilgjengelige fysiske kapasiteter. Bruk av gass vil spille en nøkkelrolle i EUs fremtidige energisystem. Gass som erstatning for kull i Europa vil halvere utslippene fra fossile kraftverk. Gasskraftverk med karbonfangst og lagring blir en nødvendighet fra 2030 som EU beskriver i «Roadmap for a low-carbon future» og mot 2050 må også direkte bruk av gass legges om til CO2-nøytrale bærere. Det kan skje når gassen blir til elektrisitet gjennom gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Utviklingen av teknologi for karbonfangst og lagring vil bidra til å sikre det langsiktige markedet for naturgass. 4 Eurelectric Power Statistics 2010, tabell 3.1A EU Energy Road Map

20 Norge kan dekke de innenlandske behovene for kraft frem mot 2050 med energieffektivisering og mer vannkraft og vindkraft på land. Gjennom det norsk-svenske elsertifikatmarkedet vil det bli bygget 26,4 TWh ny fornybar kraft innen Ved behov er det betydelige muligheter for å øke produksjonen av fornybar energi ytterligere i Norge. Potensialet for økt produksjon av vannkraft utenom verneplanene er cirka 30 TWh, for landbasert vindkraft mer enn 50 TWh og for bioenergi TWh. I tillegg kommer et stort potensial for offshore vindkraft. Med kostnader i dag på over 1 kr/kwh vil dette foreløpig ikke være lønnsomt i et norsk kraftsystem. Offshore vind vil derfor i hovedsak kunne bli en mulig ny eksportnæring for leverandørindustrien, samtidig som vindparker til havs kan utvikles til å eksportere kraft direkte til kontinentet. Gjennom mellomlandsforbindelsene er vi del av det europeiske kraftmarkedet som sikrer krafttilgangen i Norge i nedbørfattige år. Verdiskaping gjennom kablene består i dag hovedsakelig i kraftutveksling. Det vil si at de muliggjør eksport når prisene på kontinentet er høye og import når prisene på kontinentet er lave. Derfor er nettoeksporten av kraft relativt lav. Verdiskaping fra effektutveksling er ikke til hinder for å utnytte et kraftoverskudd til hjemlige industriformål. Barrierer Salg av balansekraft til Europa er en markedsmulighet, men forutsetter gjennomgripende endringer i markedssystemet, både i Norge og Europa. Lønnsomheten avgjøres av priser som settes i markedet for slike produkter i Europa. Norge har mulighet for å øke effektleveransen fra magasinkraftverk betydelig dersom nødvendig kapasitet på mellomlandsforbindelser og nettforsterkninger på land i Norge blir bygget. Om man ikke raskt får på plass nødvendig infrastruktur og markedsløsninger, vil kraftprodusentene i Europa finne andre løsninger for å sikre nødvendig fleksibilitet. Det kreves derfor rask forpliktende handling fra norsk side, ellers går en betydelig mulighet for økt verdiskaping med basis i norsk vannkraft tapt. Utvikling av karbonfangst fra gasskraftverk med lagring av CO2 er en forutsetning for at naturgass skal bli en klimanøytral energibærer på lang sikt. Suksess med fullskala fangst- og lagringsprosjekt på gasskraftverk blir derfor svært viktig for å bevare verdien i naturgassen. Anbefalinger Norge må utvikle sin rolle som sikker leverandør av energi og fleksibilitet til Europa basert på fornybar energi og naturgass. Dette vil gi et viktig bidrag til Europas forsyningssikkerhet for energi samt reduksjon i utslipp av klimagasser, og gi økt verdiskaping for Norge. Mellomlandsforbindelsene for overføring av kraft må styrkes for å kunne utnytte verdiskapingsmulighetene som ligger i levering av fornybar fleksibilitet til Europa. Utbygging av mellomlandsforbindelsene krever forsterkning i nettet innenlands. Utbygging og drift må skje på samfunnsøkonomiske vilkår der insentivene plasseres riktig. Inntekter, risiko og kostnader for kabler (herunder følgekostnader) og innenlands forsterkninger belastes de brukerne som får nytten av mellomlandsforbindelsene. Det bør legges til rette for gode organisasjonsstrukturer som ivaretar disse forholdene. Prosjektfinansiering må vurderes. Utvikling og kommersialisering av karbonfangst og lagring er nødvendig for å sikre at gass kan bidra til videre reduksjon av klimagassutslipp og energiforsyningssikkerheten i Europa. Utvikling av kraftnettet er en forutsetning Situasjonsbeskrivelse Kraftnettet er en kritisk infrastruktur i samfunnet. De siste vintrene har vist at for svakt kraftnett gir store prisvariasjoner mellom regioner. Mørklegging av store, værutsatte områder i og periodevis veldig høye strømpriser i Midt-Norge er sikre symptomer på at det er behov for betydelige investeringer. Det er investeringsetterslep på alle nettnivåer. Selv om leveringssikkerheten samlet sett er høy, er det behov for store investeringer i nettet fremover for å erstatte gammelt nett, bygge nye linjer, redusere energitap og øke kapasiteten i eksisterende nett for å dekke økende etterspørsel og ny produksjon. Omfattende investeringsprosjekter venter på realisering og svakt nett legger begrensninger på næringsutvikling og verdiskaping flere steder i landet. Norsk kraftproduksjon er svært avhengig av nedbør, og kan variere med +/- 30 prosent fra et år til et annet. Variasjonene skjer raskt, og risiko for sen snøsmelting, flommer, lange tørke- og kuldeperioder er forhold som gjør norsk kraftforsyning sårbar. Kobling av det norske kraftsystemet mot andre land er nødvendig for å kompensere for stadig større svingninger i nedbør og temperatur. Dette styrker den norske forsyningssikkerheten og bidrar til mer stabile priser for norske forbrukere. Utviklingen i Europa går mot et felles europeisk kraftmarked. Ren norsk regulerbar vannkraft blir en stadig mer etterspurt handelsvare i Europa. Norsk energipolitikk må derfor gjenspeile at elektrisk kraft, i likhet med olje og gass, er en internasjonal handelsvare. Skal Norge utnytte de kommersielle mulighetene som ligger i våre kraftressurser, vil det kreve forsterkning av mellomlandsforbindelser.

21 Foto: Hydro 20/21

22 Det er betydelige planer for investeringer i nettet. Norske nettselskap planlegger investeringer i lokal- og regionalnettet for 70 milliarder kroner frem til , samtidig som Statnett i samme periode har investeringsplaner for milliarder i sentralnettet. Mange fornybar kraftprosjekter venter på bygging eller forsterkning av nettet. Investeringer for 90 milliarder kroner er satt på vent i Midt-Norge grunnet manglende kraftnett. I dette inngår også et betydelig potensial for vannkraft i Sogn og Fjordane, som venter på den nye linjen mellom Sogn og Sunnmøre (Ørskog-Fardal). 7 Kraftkunder i Midt-Norge har de siste to årene betalt 1,2 milliarder kroner mer for kraften enn kunder ellers i landet på grunn svakt nett i regionen. I dag fremstår konsesjonsprosesser som en reell flaskehals for utbedring av nettet. Det er kø for ordinær konsesjonsbehandling og flere års klagebehandling. Muligheter Nettutvikling vil sikre forsyningssikkerheten og gi likere kraftpriser over hele landet, og legge grunnlaget for økt verdiskaping. Opprustning av eksisterende og bygging av nytt nett vil blant annet åpne opp for mer vann- og vindkraft der slike prosjekter hindres på grunn av nettilknytning. Utbygging av kraftnettet er et viktig tiltak for å innfri klimaforpliktelser i Styrket kraftnett gir videre mulighet for omlegging av energisystemet i mer klimavennlig retning der elektrisitet erstatter bruk av fossil energi. Norge har et stort fornybarpotensial som kan utbygges for å realisere kutt i utslipp utenfor Norge, men det vil kreve betydelige investeringer i nettet i Norge og mot utlandet. Nettutvikling kan også gi stor nasjonal verdiskaping med basis i fornybar energi og vil kunne sikre energi til utvinning av naturressurser på sokkelen utenfor Nord-Norge. Alternativ til nettutvikling må også vurderes, og det må være insentiver til lokalisering av forbruk og produksjon der hvor det er mest gunstig ut fra en helhetsvurdering av nettstruktur, energi- og effektbalansen (negative anleggsbidrag). Barrierer En av hovedutfordringene for nettutvikling er å få aksept i folket og hos politikere. Bygging av linjestrekket fra Sima til Samnanger gjennom Hardanger viste at det kan være stor lokal motstand. Nettutvikling viser også at det kan være et motsetningsforhold mellom klimatiltak og klassisk naturvern. For å redusere klimagassutslipp trenger vi å bygge ut kraftnettet, men naturinngrepene ved infrastrukturutbygging kan stå i motsetning til dette. Det er mange mindre nettselskaper i Norge, og dette gjør gjennomføring av store, samordnede investeringsprogrammer ekstra krevende. Konsesjonsprosessene fremstår i dag som en av de største barrierene for effektiv nettutvikling. Grundige konsesjonsprosesser med høy kvalitet og legitimitet er viktig, men dagens konsesjonssystem innebærer stor grad av dobbeltarbeid. Omfattende klagebehandling i OED med dyp politisk involvering svekker høringsinstituttet i den ordinære prosessen. Trege konsesjonsprosesser kan føre til at nye prosjekter som er konkurransedyktige innenfor el-sertifikatmarkedet ikke blir realisert i Norge. Tilsvarende produksjon blir i så fall realisert i Sverige. Anbefalinger Det er behov for oppgradering og styrking av sentralnettet i Norge for å øke forsyningssikkerheten og for å utnytte muligheter til verdiskaping ved utveksling til Europa. Norge har grunnlag for vesentlig vekst i fornybar energi, også i et langsiktig perspektiv. Dette krever mer og bedre kraftnett mellom landsdeler og land. Det må etableres et nettregime som i større grad motiverer for investeringer. Statnett må foreta analyser som sikrer at samfunnsøkonomisk riktige investeringer i nett foretas i tide, slik at velferdstap unngås. Myndighetene må legge til rette for kostnadseffektive løsninger. Det må gjøres en fordeling av kostnadene med nettutbyggingen, basert på forutsigbare og objektive kriterier, slik at fordelingen skjer mest mulig etter den nytte brukerne har av oppgraderingen og slik at dette bygger opp om en langsiktig og bærekraftig næringsutvikling. Økt bruk av anleggsbidrag kan være en del av løsningen. Tilskudd til produksjon eller forbruk bør vurderes dersom det er mer samfunnsøkonomisk riktig enn nettutbygging. Konsesjonsprosessene må gjøres mer effektive. Spesielt OEDs rolle i klageprosessen må endres, slik at klagebehandlingen vurderer relevante forhold i henhold til regelverk og praksis, men ikke gjennomgår og vurderer hele saksunderlaget på nytt. 6 Kartlegging foretatt i 2011 blant Energi Norges medlemmer. 7 Rapporten «Landsdel på vent» utarbeidet for kraftbransjen, NHOs regionkontorer og de fire fylkeskommunene i regionen, viser at investeringer for 60 mrd. kr innen olje og gassektoren, 7 mrd. kr innen kraftforedlende industri, 12,5 mrd kr innen landbasert vindkraft og 9 mrd. kr i vannkraft investeringer er satt på vent.

23 22/23 Energieffektivisering og smarte nett frigjør energi Situasjonsbeskrivelse Energieffektivisering adresserer både klima- og energiutfordringen. Globalt er energieffektivisering det viktigste klimatiltaket fordi det reduserer energietterspørselen, herunder fra fossile kilder. I Norge, med så stor andel elektrisitet fra vannkraft, gir energieffektivisering ikke samme klimagevinsten, men vil frigjøre energi til andre formål. Energieffektivisering handler også om å legge til rette for vekst, etablering av nye næringer, forretningsområder og arbeidsplasser på tvers av ulike bransjer og fagfelt. Årlig brukes i Norge 80 TWh eller cirka 40 prosent av stasjonært energiforbruk i bygninger. Norske myndigheter har satt ambisiøse energikrav i byggeforskriftene og norske nybygg er blant verdens mest energieffektive. Utfordringen er den eksisterende bygningsmassen. Utredninger viser et teknisk sparepotensial i bygg på opp til 10 TWh årlig innen Innen utgangen av 2015 skal 80 prosent av landets strømkunder få nye, digitale strømmålere (AMS). Ett år senere skal hele Norge være digitalisert. Dette innebærer at det skal installeres 2,5 millioner nye strømmålere. I energiintensiv industri har energieffektivisering lenge hatt stor oppmerksomhet på grunn av energikostnadene. Norsk energiintensiv industri er svært effektiv sett i et internasjonalt perspektiv, men det er fortsatt muligheter for både energisparing og energigjenvinning. Industrien viderefører arbeidet med klimagassreduksjoner og effektiv energiproduksjon og energibruk i nært samarbeid med myndighetene. Det er inngått en ny avtale med Enova med fokus på energisparing, energigjenvinning og konvertering fra fossile til fornybare energikilder. Norsk forskning er langt fremme innen både konvertering av varme til elektrisitet og innen gjenvinning av varme. Offshoresektoren er aktiv i å identifisere tiltak innen energieffektivisering. Foruten å bidra til å frigjøre petroleumsprodukter for salg, innebærer tiltakene reduksjoner i norske klimagassutslipp. Muligheter Næringslivets klimahandlingsplan 8 fremhevet energieffektivisering som ett av seks tiltaksområder. Potensial, muligheter og tiltak er nærmere beskrevet i tilhørende temahefter. Det er identifisert et stort teknisk og økonomisk potensial for energieffektivisering. Energieffektivisering er ikke avhengig av investeringer i infrastruktur og har ingen negative miljøeller klimamessige konsekvenser. Realisering av potensialet krever at norske myndigheter konkretiserer arbeidet i form av en handlingsplan og målrettede økonomiske virkemidler. I den prosessen må myndighetene ta hensyn til og implementere EØS-relevante rettsakter som energitjenestedirektivet og revidert bygningdirektiv. Energieffektivisering vil være en drivkraft for økt vekst i byggenæringen og byggevareindustrien, og for tekniske entreprenører som kan legge til rette for bedret energiforvaltning. Energisparepotensialet ved skjerpede energikrav i byggeforskriftene er begrenset på kort til mellomlang sikt. Forskriftskrav tilsvarende lavenergi- og passivhusnivå vil isolert sett kun gi 2 TWh energibesparelser i Det meste av energiforbruket skjer i eksisterende bygningsmasse, og de resterende 8 TWh må realiseres der. Bruk av forutsigbare støttemekanismer utgjør det viktigste politiske virkemidlet for å få fortgang i arbeidet. Innføring av smarte strømnett (Smart Grids) vil kunne gi store verdiskapingsmuligheter for leverandørindustri, kraftselskap og teknologibedrifter. Gjennom bruk av smart nett-teknologi kan samfunnet bedre forsyningssikkerheten. Smart nett-teknologi skal automatisk sikre at forbruk og produksjon fra mange ulike kilder til enhver tid er i balanse. Toveis kommunikasjon mellom forbruker og energileverandør (AMS) gir muligheter for å styre adferd for energibruk dersom prisvariasjonene i markedet er store nok til at det gir gode økonomiske insentiver for forbrukerne. I dagens energimarked er prisdifferansene trolig for små til at dette vil ha noen betydning for forbrukeratferd, men i et fremtidig marked vil dette kunne endre seg. Fjernvarme bidrar til energiomlegging, frigjør elektrisk kraft og reduserer bruk av fyringsolje. Når energikildene er fornybar energi eller spillvarme, gir det også klimagassreduksjoner. Energi21s rapport «Energieffektivisering i industrien» beskriver muligheter og ambisjoner frem mot 2020 og skisserer en målsetting om 20 prosent (16 TWh) reduksjon i spesifikt energibruk. En stor del er knyttet til forbedringer i utnyttelsen av restvarme eller avfallsgasser og bruk av eksisterende teknologi gjennom bedre tilrettelegging og samlokalisering mellom varmeproduserende og varmekrevende industri. Elproduksjon fra gjenvinning av varme er kostnadskrevende, men gitt gode rammebetingelser for selve industriproduksjonen gir disse investeringene mange kilowattimer per krone. De største reduksjonene skjer i sammenheng med investeringer i nye produksjonsanlegg og utvikling og introduksjon av ny teknologi. I 2009 identifiserte offshoresektoren cirka 40 energieffektiviseringstiltak 9 med et reduksjonspotensial på tonn CO2 frem til Ved utløpet av 2011 er tiltak tilsvarende tonn CO2 -reduksjon gjennomført. En ny gjennomgang har identifisert om lag 80 energieffektiviseringsprosjekter. Det bedriftsøkonomiske reduksjonspotensialet fra disse prosjektene tilsvarer tonn CO2 per år i Til sammen vil energieffektiviseringstiltak i petroleumssektoren kunne redusere utslippene med 1 millioner tonn CO2 i Rapport fra Næringslivets klimapanel desember 2009, med tilhørende temahefter 9 Konkraft (2009)

24 Barrierer Til tross for et stort potensial for energieffektivisering, blir for få tiltak gjennomført. I eksisterende virksomhet må tiltakene helst kunne gjennomføres uten større driftsavbrudd. Energieffektivisering kan innebære betydelige investeringer, mens nytten tas ut i mange år fremover gjennom bruksfasen. Dette forutsetter at man har en langsiktig oppfatning av energikostnadene og de fremtidige virkemidlene. Energieffektivisering krever derfor bedre samspill mellom myndighetene, næringsaktørene og sluttbrukerne, og det er behov for tydelige virkemidler. Det er også behov for mer kunnskap og bevisstgjøring om energisparemulighetene. Anbefalinger Arbeidet med energieffektivisering må trappes opp gjennom en konkret nasjonal handlingsplan og målrettede økonomiske virkemidler. Planen må også omfatte sterkere insentiv for energieffektivisering i eksisterende bygg. Næringslivet må implementere de krav og relevante regelverk i EU-direktivene om energieffektivisering som gjøres gjeldende i Norge. Arbeidet med det kommende energieffektiviseringsdirektivet må prioriteres. Enovas rolle og mandat må revideres og fokuseres sterkere mot energieffektivisering og utnyttelse av overskuddsvarme fra industrien. Det bør satses sterkere på å øke kompetanse og etablere demonstrasjonsanlegg for smarte nett, der kraftbransjen, leverandørindustri, teknologibedrifter og forbrukere samarbeider for å teste ut gode løsninger. Olje- og gassressurser må utvikles videre Situasjonsbeskrivelse Grunnlaget for videre aktivitet i petroleumsnæringen ligger i allerede produserende felt, nye funn og i uoppdagede ressurser. Utviklingen gjennom 2011 har vist en klart positiv funnutvikling. Det største og viktigste ble gjort på Avaldsnes/Aldous Major i Nordsjøen, men også i Barentshavet er det gjort betydelige oljefunn på Skrugard og Havis, samt et viktig gassfunn på Norvarg. Sistnevnte har påvist gass i et nytt område av Barentshavet. Sammen med også flere mindre funn på sokkelen gir dette klare signaler om at den norske olje- og gassvirksomheten ikke er på hell, men med kunnskap og riktig politikk vil kunne fortsette i flere tiår fremover. Muligheter Norsk petroleumssektor er i dag en av de mest CO2-effektive i verden. Gjennom økt oljeutvinning fra eksisterende felter og nye feltutbygginger på norsk sokkel forskyves utbygging av mer CO2-tunge petroleumsressurser i andre land ut i tid. I et klimaperspektiv er særlig Norges fremtidige evne til å levere gass viktig. Gass er energikilden bak en fjerdepart av elektrisitetsproduksjonen i Europa. Vår gassproduksjon dekker nærmere 20 prosent av det europeiske gassbehovet. Størstedelen av eksporten går til Tyskland, Storbritannia, Belgia og Frankrike, der norsk gass utgjør mellom 25 og 35 prosent av forbruket. Norges petroleumsressurser bidrar til EUs klimamål ved å gjøre det mulig å erstatte kull i kraftproduksjon med naturgass og gjennom å levere olje og naturgass som er produsert på en vesentlig renere måte enn fra noen annen leverandør. Ifølge Oljedirektoratet er kun 25 prosent av gassressursene på norsk sokkel foreløpig produsert. Gassproduksjonen fra norsk sokkel anslås å nå sitt toppnivå rundt Den årlige gassproduksjonen anslås da å være mellom 105 og 130 milliarder Sm3. Produksjonsnivået etter 2020 vil i stor grad bestemmes av hvilke funn som gjøres i årene fremover. Norsk petroleumsnæring har arbeidet aktivt med å redusere sine CO2-utslipp siden CO2-avgiften ble innført i I dag omfattes petroleumsvirksomheten av to virkemidler, både kvoteplikt for utslippene og i tillegg CO2-avgift. Fra 2013 vil petroleumsnæringen bli definert som en konkurranseutsatt næring i kvotehandelssystemet og motta vederlagsfrie kvoter for deler av sine utslipp etter de samme reglene som tilsvarende bedrifter i EU. Norske myndigheter legger til grunn at tildelingen ikke vil ha direkte virkning for CO2-prisen petroleumsnæringen står overfor, og at petroleumsvirksomheten ikke skal få økonomiske lettelser som følge av vederlagsfrie kvoter. Rundt 75 prosent av dagens utslipp fra petroleumssektoren kommer fra gassturbiner som genererer elektrisk og mekanisk kraft til installasjonene på norsk sokkel. Ved å erstatte turbingenerert kraft offshore med elektrisk kraft fra land vil CO2- utslippene på sokkelen og i Norge reduseres. Typiske årlige utslippsreduksjoner på mindre og mellomstore plattformer kan ligge på tonn CO2, avhengig av varmebehov og produksjonsforhold. Antakelig kan utslippene reduseres med mellom prosent som følge av full elektrifisering. Per i dag er Troll A, Ormen Lange, Valhall og Gjøa forsynt med kraft fra land, og Goliat er besluttet utbygd med delelektrifisering. Elektrifisering blir vurdert for alle nye utbygginger på norsk sokkel. Storskala elektrifisering av eksisterende installasjoner er teknisk mulig, men er vurdert som meget dyrt i flere omfattende utredninger gjort både av selskapene og myndighetene. Et slikt tiltak vil derfor bare være relevant i forbindelse med omfattende modifikasjoner. Ønsket om elektrifisering av petroleumsinstallasjoner må også ses i forhold til planer for utbygging av nettkapasitet, og regional tilgang på elektrisitet fra fastlandet.

25 24/25 Barrierer Med utsikter til raskt fallende produksjon fra norsk sokkel etter 2020 vil tiltak for økende produksjon fra eksisterende felt og åpning av nye områder for letevirksomhet, bli svært viktige for Norges evne til å levere olje og gass. Aktivitetsnivået i petroleumsnæringen er på sikt avhengig av at det gjøres nye funn som gir grunnlag for utbygging. De største mulighetene finnes etter næringens syn i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja samt områdene øst i Barentshavet. Nødvendig infrastruktur for transportløsninger, enten i form av rør eller LNG-anlegg, må velges. Anbefalinger Norge er, og har potensial til fortsatt å være, en viktig leverandør av olje og gass til verdensmarkedet, med Europa som viktigste marked. Fortsatt høy lete- og utbyggingsaktivitet og nye funn på norsk sokkel er en forutsetning for dette. Åpning av nye arealer for letevirksomhet er nødvendig. Elektrifisering av offshoreinstallasjoner vil kunne redusere CO2-utslippene. Høye kostnader gjør elektrifisering mest relevant for nye utbygginger og i noen tilfeller ved omfattende ombygginger av eksisterende installasjoner. Elektrifisering må også ses sammen med planer for utbygging av nettkapasitet, og regional tilgang på elektrisitet fra fastlandet. Petroleumsvirksomheten betaler CO2-avgift i tillegg til kvotekostnadene. Tiltak for å redusere utslippene fra petroleumsnæringen vil ofte ha en uforholdsmessig høy pris sammenlignet med andre sektorer. Petroleumsnæringens CO2-avgift bør derfor inngå i et klimatiltaksfond (se side 14) som skal bidra til å dekke tiltakskostnader utover kvotekostnadene i EUs system i relevante sektorer i Norge.

26 Foto: Hydro

27 26/27 Kraftforedlende industri eksporterer fornybar energi i fast form Situasjonsbeskrivelse Den kraftforedlende industrien eksporterer årlig om lag 30 TWh kraft i fast form som industriprodukter. Eksporten av norsk kraft gjennom industriprodukter er betydelig større enn norsk nettoeksport av kraft. Den kraftforedlende industrien er den samfunnssektoren i Norge som forholdsmessig og absolutt har hatt de største reduksjoner av klimagassutslipp de siste 20 årene. Industriforbruket er viktig for kraftbalansen og for å opprettholde verdien av vannkraftressursene, balansere kraftsystemet og redusere nettinvesteringene. Norge har en større andel kraftforedlende industri enn andre land i Europa. Om lag halvparten av den kraftforedlende industrien i Norge er produksjon av primæraluminium, og Norge er den største europeiske produsenten. Norsk kraftforedlende industri er bygget opp med utgangspunkt i utnyttelsen av vannkraftpotensialet, og mange av bedriftene er derfor lokalisert nær de store kraftkildene. Dette bidrar til å redusere nett-tapet og behovet for overføringslinjer, samt til arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene. Industriens evne til kontinuerlig videreutvikling og omstilling er viktig for å bevare verdiskapingen. Det er mange eksempler på at ny industri springer ut fra allerede etablerte tradisjonelle industrivirksomheter. Konkurranse og kommersialisering presser frem nye løsninger. Industriens kompetanse, forskningsaktivitet og teknologiutvikling sørger for stadig forbedrede løsninger for å produsere effektivt og på en miljøvennlig måte. Muligheter Norsk industri er basert på fornybar energi og har stor teknisk og industriell kompetanse. Produktene er en del av løsningen for å komme til et lavutslippssamfunn, og vannkraften gjør det miljømessig fordelaktig med produksjon i Norge. Det forventes et betydelig kraftoverskudd i Norden som følge av fornybarsatsing, kjernekraftutbygging i Finland og energieffektivisering, samt at mildere og våtere klima isolert sett vil gi grunnlag for å øke vannkraftproduksjonen og dempe kraftetterspørselen. Den kraftforedlende industrien er viktig for kraftbalansen og gir et bidrag til fleksibilitet som er viktig for et kostnadseffektivt kraftsystem. Det forventede kraftoverskuddet kan muliggjøre en økning av forbruket i den etablerte kraftforedlende industrien, og kan også gi grunnlag for ny virksomhet, for eksempel datalagring. Barrierer Sikker kraftforsyning og forutsigbarhet for kraftkostnadene er den sentrale faktor for utviklingen av kraftintensiv industri i Norge. Så lenge Europa er alene om å sette en pris på CO2-utslipp, utgjør dette en betydelig konkurranseulempe for denne industrien i forhold til industri i resten av verden. En nødvendig modernisering og forsterkning av nettet forventes å gi en betydelig økning av investeringene det kommende tiåret. Økte, uforutsigbare nettkostnader kan virke hemmende for videre satsing på de norske industrivirksomhetene. Den kraftforedlende industrien er kapitalintensiv. Investeringer i vedlikehold, oppgradering eller nyetableringer vil kreve lang forutsigbarhet knyttet til store kostnadselementer som ikke har en global pris. Kraft er priset lokalt, i motsetning til andre råstoffer som ofte omsettes på verdensmarkedet. I forbindelse med større investeringer vil det være behov for kraftavtaler på 20 år og lenger. Det kan være behov for å fornye og forlenge eldre avtaler flere år i forkant av opprinnelig utløpsdato for å kunne foreta investeringsbeslutning og sikre finansiering. Anbefalinger Det må legges til rette for en balansert utvikling av kraftproduksjon, økt nasjonalt forbruk, innenlands nett og mellomlandsforbindelser som totalt sett sikrer høyest mulig verdiskaping for Norge.

28 Norge vil, med basis i vannkraften, være konkurransedyktig når kostnadene ved utslipp av CO2 blir globalt gjeldende. Inntil det skjer, må Norge fullt ut utnytte de mulighetene EU gir for å hindre karbonlekkasje og sikre global konkurranseevne for denne industrien inntil global pris på klimagassutslipp er etablert. Industrien må kompenseres, basert på de rammene EU setter, for økningen i de nordiske kraftprisene forårsaket av EUs kvotehandelsdirektiv så lenge resten av verden ikke har innført prising av karbon. Kompensasjon vil redusere risiko for at produksjon, arbeidsplasser og utslipp flyttes til land uten klimatiltak. Det må sikres en fordeling av de faste kostnadene i nettet som gir grunnlag for fortsatt utvikling av industrien og kraftnæringen i Norge. Anleggsbidrag bør vurderes, og det må skapes større forutsigbarhet for fremtidige nettreguleringer. I tillegg til å legge til rette for økt verdiskaping i energisektoren, må nett-tarifferingen ta hensyn til industriens behov for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser. Det må etableres et klimatiltaksfond, finansiert gjennom CO2-avgiften offshore, som dekker kostnader for norske klimatiltak utover kostnaden i EUs kvotesystem (jfr. s. 14).

29 Foto: Hydro 28/29

30 Foto: Anne Lise Norheim/Halliburton/OLF

31 30/31 Energiressursene skaper global leverandørindustri Situasjonsbeskrivelse En sentral faktor for alle energirelaterte næringer er kompetent kapital, dvs. eiere som ikke bare bidrar med kapital, men også med kritisk kompetanse i drift av virksomheten. Ved starten av den norske olje- og gassvirksomheten var norske myndigheter opptatt av å tiltrekke seg globale aktører med erfaring fra bransjen. Fra starten av 70-tallet ble det viktig å stimulere norskeide miljøer på operatørsiden. For leverandørsiden var fokuset på at aktivitetene skulle gjennomføres i Norge, ikke at de nødvendigvis skulle være norskeid. Denne doble politikken har ført til at norskeide selskap dominerer operatørsiden i Norge, mens utenlandsk eide selskap utgjør så vidt over 50 prosent av oljeleverandørenes omsetning. Innovasjon og utviklingsarbeid i oljevirksomheten skjer i stor grad som en del av den daglige drift. SSBs innovasjonsundersøkelse ( ) viser at den norske olje- og gassnæringen er betydelig mer innovativ enn øvrige norske næringer. Innovasjonssystemet er sentrert rundt operatørene ved at de ulike leverandørene konkurrerer om å finne de teknologiske løsningene som best tilfredsstiller operatørenes behov for å få løst praktiske utfordringer. Norske miljøer innen petroleumsforskning er også involvert i betydelig grad. Innenfor vannkraftsektoren har Norge vært blant de ledende i verden, teknologisk og kompetansemessig. Redusert vannkraftutbygging har medført at Norge er i ferd med å miste mye av sin kompetanse på området. Samtidig er det et stort behov og potensial for fornybar vannkraft nasjonalt og internasjonalt. Derfor må vi sikre vannkraftkompetansen i Norge og utvikle videre våre kompetansemiljø. Økt satsing på fornybar energi har også skapt vekst i markedene for ny teknologi. Material- og prosesskompetanse fra kraftforedlende industri har gitt grunnlag for at norske leverandører har markert seg innen solindustri. Innen offshore vind har leverandører knyttet til olje og gass og maritim sektor gode forutsetninger for å kunne hevde seg i et internasjonalt marked. Muligheter En av de viktigste utfordringene for operatørene er utvinningsraten. Da Ekofisk ble funnet i 1969 ble det antatt at en ville klare å utvinne 17 prosent av ressursene. I dag er den gjennomsnittlige utvinningsraten på norsk sokkel 46 prosent, for Ekofisk er den 50. Innen offshore har de fleste store innovasjonene vært knyttet til feltutbygginger. Et samarbeid mellom leverandørindustri og operatør førte til utviklingen av horisontal- og avviksboring som gjorde det mulig å utvinne det tynne laget med olje under gassreservene på Trollfeltet. I Tampen-området er det brukt 4-dimensjonal seismikk, dvs. en sammenligning av 3-dimensjonal seismikk kjørt på ulike tidspunkt for å optimalisere plassering av nye produksjonsbrønner. På Tordis-feltet jobbes det med undervannskompresjon. Samspillet mellom operatører og leverandører på norsk sokkel har gjort norskbaserte leverandører til verdensledende innen oljeteknologi. Ideer fra norsk grunnforskning på tidlig 80-tall er senere utviklet i et samspill mellom leverandører og operatørselskap. Teknologi utviklet i petroleumsnæringen har også funnet anvendelse i andre sektorer. Det finnes flere eksempler på teknologioverføring fra olje- og gassvirksomheten til medisinske fagområder. Bransjens kunnskap knyttet til geologi- og borekunnskap har kommet til direkte anvendelse ved utvikling av jordvarmeteknologi. En rekke bedrifter i offshore leverandørindustri har med sin kompetanse og teknologi og sitt produksjonsutstyr også kommet inn med betydelige leveranser til offshore vind i internasjonale markeder. Dette er blant annet tårn, kabler, flytende omformerstasjoner og fartøyer for installasjon. Dette viser at kompetansen opparbeidet over tid med krevende kunder blant oljeselskapene lar seg overføre til nye, spennende markeder.

32 Som et resultat av teknologi i verdensklasse, har norskbaserte oljeleverandører oppnådd betydelig markedsandeler i utenlandske olje- og gassmarkeder. For 2009 anslo Menon Business Economics 10 verdien av leverandørenes utenlandssalg til 118 milliarder hvorav 80 milliarder var direkte eksport. Resten er salg gjennom utenlandske datterselskap. Dette innebærer at oljeleverandørindustrien står for 15 prosent av norsk eksport utenom direkte salg av olje og gass. Dette gjør den til Norges nest viktigste eksportnæring. Utenlandsaktiviteten er høyest innen maritime tjenester som seismikk, rigg, undervannsinstallasjoner og servicetjenester, samt innen utvikling og produksjon av utstyr for boring/brønn og undervannsvirksomhet. til nye markeder. Økt virksomhet i nordområdene vil åpne nye muligheter. En videreutvikling vil samtidig muliggjøre at norsk industri står godt rustet til arbeid med fornybare energikilder og ny næringsvirksomhet som vindmøller til havs, boreteknologi for jordvarme, karbonhåndtering og mineralutvinning på store havdyp. Disse mulighetene i globale markeder må realiseres gjennom utvikling, testing og demonstrasjon av ny teknologi. Sørge for at konsesjonsprosessene for fornybar energi effektiviseres. Sikre robuste kompetansemiljø innen vannkraft og annen fornybar energiproduksjon. Petroleumsnæringen er også svært viktig for de mange skipsverftene langs kysten. Av en samlet kontraktsverdi for skip med levering fra norske verft i perioden 2011 til 2013 utgjør skip til petroleumsvirksomheten hele 84 prosent. I Norge vil innføringen av el-sertifikater gi et kraftig incitament til nye investeringer innenfor fornybar el-produksjon frem til 2020, og gi betydelige oppgaver for norske leverandører. Dersom Norge kan realisere en ny utbygging på 13,2 TWh, representerer dette en investering på mellom 50 og 80 milliarder kroner. I tillegg kommer store investeringer i kraftnettet i samme periode, med behov for kompetente leverandører innenfor utstyr, entreprenør og konsulentbransjen. Tidligere studier viser at utbygging av både vind- og vannkraft gir stor lokal verdiskaping. 11 Barrierer De to klart viktigste betingelsene for den norske offshoreleverandørindustriens fortsatte utvikling og tilstedeværelse, er fortsatt olje- og gassvirksomhet i Norge og stabile rammebetingelser. Over 90 prosent av aktørene ser dette som viktig, og hele 60 prosent ser dette som avgjørende for at de skal forbli i Norge. Næringens innovasjon er erfaringsbasert. Fortsatt produksjon vil gi akkumulert erfaring for teknologiske nyvinninger, som igjen kan bli grunnlag for satsinger på utenlandske markeder. Flaskehalser i konsesjonsprosessen, for både kraftproduksjon og nett, er de viktigste barrierene for bygging av ny produksjon i Norge finansiert gjennom det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet. Anbefalinger Det er en viktig forutsetning for leveranser av produkter og tjenester til offshorenæringen at vi har høy lete- og utbyggingsaktivitet i Norge. Det må være langsiktighet i tildelingspolitikken, noe som innebærer fortsatt leting i modne og umodne områder, samt åpning av nytt areal. Kompetansen fra prosess- og materialteknologi og offshore leverandørindustri gir grunnlag for betydelige leveranser 10 Fjose et al: «Internasjonalisering av norske offshore leverandører». Menon Business Economics 9/ O. Hustoft «Lokal verdiskapning av småkraftverk», MSc. 30.STP,2006, UMB

33 Foto: Hydro 32/33

34 Foto: Trude Refsahl/Statoil

35 34/35 Energiløsninger krever kompetanse- og teknologiutvikling Fornybar energi Situasjonsbeskrivelse Lavutslippssamfunnet krever en omfattende energiomlegging med økt innslag av fornybar energi og effektive energiløsninger. I Norge har vannkraft og leveringssikkerheten av elektrisk kraft hatt uvurderlig betydning for både industriutvikling og fremveksten av velstandssamfunnet. Mer fornybar kraft vil være et av de viktigste bidragene til fornybarsamfunnet. Også innenfor områder som sol, vind og biomasse har norske bedrifter vist at de kan hevde seg i et voksende marked. Mer fornybar energi vil øke behovet for teknologiutvikling og en konkurransedyktig leverandørindustri. Fornybar energiteknologi må kunne konkurrere i pris, løsningene må ha minst mulig negative miljøeffekter og bidra til å opprettholde forsyningssikkerheten. Kunnskaps- og erfaringsbasert innovasjon er avgjørende i denne sammenhengen. I EUs neste rammeprogram for forskning, Horizon2020, får energiområdet størst økning i budsjettene. Det er stort behov for økt innovasjon innen sektoren, og dette prioriteres både i USA og i Europa. Også når det gjelder investeringer i infrastruktur for energi er det behov for utvikling av teknologi og produkter. Muligheter Norge har betydelige muligheter for å øke produksjonen av fornybar energi, både vannkraft, vindkraft og bioenergi. Sammen med energieffektivisering vil dette kunne dekke de innenlandske behovene for kraft frem mot Videre er det et stort internasjonalt marked med potensial for norsk eksport av utstyr, tjenester og kompetanse særlig innen vannkraft. Det foregår omfattende utbygging, både i Asia, Sør-Amerika og Afrika. I fremtiden vil det bli flere desentraliserte energiløsninger med bruk av fornybar energi. Energieffektive bygninger vil styres med moderne informasjonsteknologi. Produksjon og forbruk reguleres og styres i smarte nett. Forbrukssiden byr derfor på store muligheter for effektiv energiutnyttelse, i tillegg til smartere produksjon av fornybar energi. I Energi 21, som er den nasjonale strategien for FoU på fornybarområdet, er det identifisert områder med stort verdiskapingspotensial i Norge. Det pekes på et betydelig potensial som produsent og leverandør av balansetjenester ved å øke utnyttelsen av fornybar kraft i et integrert europeisk samarbeid. Energi 21 legger også vekt på behovet for fleksible energisystemer som integrerer fornybar energi og er driftssikre i et langt mer komplekst system enn det vi har hatt frem til i dag. Områder med stort økonomisk potensial for Norge bør prioriteres. Innen fornybar energi gjelder dette utvikling av teknologi og produkter som øker verdien av vannkraft, vindkraft og bioenergi, samt områder som sol og offshore vind hvor det er potensial for å utvikle en sterk leverandørindustri. Satsingen på balansekraft, fleksible energisystem og vindkraft er antakelig de områdene med størst mulighet for økt verdiskaping. Barrierer Det er store kunnskapsbehov knyttet til miljøtilpassing av reguleringsanlegg, opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg og nybygging, både nasjonalt og internasjonalt. Den internasjonale FoU-innsatsen på vannkraft er svært liten sammenlignet med andre fornybare energikilder. Også i Norge har det de senere årene vært lite offentlig fokus på vannkraft. Ny fornybar energi koster ofte mer enn markedsprisen, men el-sertifikater vil sikre utbygging av 26,4 TWh ny produksjon i Norge og Sverige frem til 2020.

36 Anbefalinger Fortsatt høy satsing på forskning på fornybar energi og teknolgiutvikling som bidrar til et lavkarbonsamfunn. Det er viktig at denne satsingen videreføres sammen med oppfølging av anbefalingen i Energi 21. Økt satsing på teknologiutvikling som bidrar til økt utnyttelse av norske vannkraftanlegg. Økt satsing og ressurser til FoU innen bioenergi til el- og varmeproduksjon og innen distribusjon. Legge til rette for flere storskala pilot- eller demoanlegg innenfor fornybar energi og nett. Ny prosessteknologi Situasjonsbeskrivelse Prosessindustrien i Norge arbeider kontinuerlig med forbedringer, og er i fremste rekke energi- og miljømessig. Noen eksempler: Norsk ferrolegeringsindustri er verdens mest effektive og utvikles stadig. Finnfjord AS er i gang med å bygge Norges hittil største energigjenvinningsanlegg. Det betyr en effektiv reduksjon i bedriftens el-forbruk på om lag 40 prosent, og det legges til rette for varmeleveranser til eksterne kunder. På sikt håper man å kunne rense CO2 fra prosessen. Målsettingen er å bli klimanøytral, eller helst klimanegativ ved bruk av biokarbon. Hydro har bygget opp et av verdens fremste kunnskaps- og forskningsmiljøer innenfor metallurgi, materialkunnskap og prosessteknologi. Over halvparten av ansatte i dette miljøet er i Norge, og de har et utstrakt samarbeid med blant andre NTNU, SINTEF, IFE og UiO. Hydros forskningssenter i Årdal utvikler neste generasjons elektrolysecelle. Siden 1990 er de spesifikke klimagassutslippene (tonn CO2e per tonn aluminium produsert) fra Hydros aluminiumvirksomhet i Norge redusert med om lag 70 prosent, tilsvarende 1,65 millioner tonn CO2e per år. Banebrytende utvikling av ny teknologi ved Alcoa aluminiumsindustri på Lista har redusert klimagassutslippet i Norge med tonn CO2-ekvivalenter fra 1990 til i dag. Gradvise prosessforbedringer har redusert utslippet av PFK-gasser med 95 prosent. Yara har siden begynnelsen av 1990-tallet investert mer enn 200 millioner kroner i utviklingen av en katalysator som renser N2O (lystgass). 12 De renser nå prosent av N2Outslippene fra salpetersyrefabrikkene der katalysatorteknologien er installert. Yaras lystgassutslipp i Norge er redusert med 81 prosent fra 2004 til 2010, og målet er bortimot 90 prosent reduksjon innen Katalysatoren anvendes også ved Yaras fabrikker i utlandet og i en rekke CDM-prosjekter, og bidrar samlet til en reduksjon av de globale klimagassutslippene tilsvarende om lag 30 millioner tonn CO2e i året. Norske Skog Skogn har arbeidet i flere år med det såkalte fyllstoffprosjektet som sparer 250 GWh/år ved papirfabrikken i Skogn. De har investert 370 millioner kroner i prosjektet. Enova støtter i tillegg prosjektet med 50 millioner kroner. Norcem har satset på alternativt, avfallsbasert brensel som erstatning for fossile brensler. Bedriften legger ned store ressurser for å etablere et testsenter for CO2-fangst fra sementindustri ved fabrikken i Brevik. Muligheter Norge har verdens mest miljøvennlige produksjon av aluminium og ferrolegeringer, både i bruk av energi og utslipp. Dette kompetansefortrinnet kan beholdes og utvikles videre om man viderefører kraftforedlende industri i landet. Mange FoUaktiviteter skjer i tilknytning til eksisterende produksjonsanlegg. Bedriftene arbeider sammen med kundene for å utvikle nye løsninger. Hydro samarbeider eksempelvis med bilindustrien for å redusere energiforbruket i transport (lettere biler, legeringer i presisjonsrør som muliggjør bruk av biodrivstoff osv.), utvikling av energieffektive bygninger (fasadeløsninger, integrering av solenergi, energinøytrale bygg osv.), samt å bidra til mer holdbare mat- og drikkevarer (bedre emballasje, emballasje av resirkulert materiale osv.). Miljøsamarbeid mellom myndigheter og det private næringsliv kan gi effektive rammebetingelser for raskere og mer kostnadseffektiv innfrielse av miljøkrav. Samtidig kan det styrke næringslivets innovasjonsevne og gi økt konkurransekraft. NOx-fondet er et slikt eksempel. Fondets støtteregime har blant annet gjort det mulig å konvertere skipsmotorer fra olje til gass. Tilsvarende vil et klimatiltaksfond raskere kunne innfri klimamål og gi norske selskap et miljøteknologifortrinn. Barrierer Siden utviklingsarbeidet er nær knyttet til operasjonell drift og erfaring, er opprettholdelse av virksomhet i Norge en kritisk faktor for ny utvikling av teknologi. Uforutsigbare rammebetingelser, spesielt knyttet til energi- og klimapolitikk, skaper derfor usikkerhet om fremtidig teknologisk satsing i Norge. Fremtidig grønn næringsutvikling krever en nasjonal satsing på forskning med enda større bevilgninger for piloter og demonstrasjonsprosjekt. En miljøteknologisatsing må følge ideen helt frem til markedet. Det er kun slik en kan skape grønne jobber og høy avkastning av forskningsinnsatsen. Anbefalinger Kombinasjonen mellom forskning og aktive industrielle miljøer er et viktig grunnlag for utviklingsaktiviteter. Rammebetingelser som opprettholder og videreutvikler industrielle virksomheter er avgjørende. 12 I tillegg til CO2 og metan er lystgass en av de viktigste klimagassene som bidrar til global oppvarming

37 36/37 Utvikling og utprøving av løsninger gjennom demonstrasjonsog testanlegg blir viktigere for raskere utvikling av kommersiell teknologi. Det er stort behov for mer offentlig støtte til demonstrasjons- og testanlegg. Olje og gass Situasjonsbeskrivelse Olje og gass vil være den dominerende del av energimiksen i mange tiår fremover, selv om det satses enda sterkere på fornybare energiformer. I Norge utvinnes olje og gass med utslipp til luft og med energiforbruk blant de laveste i verden. Norge er også blant de produsenter som har høyest utvinningsgrad fra sine oljefelt. Likevel blir rundt 50 prosent av oljen liggende igjen i undergrunnen når et felt stenges etter endt produksjon. Å få ut den siste delen av olje i et felt er mer energikrevende og gir høyere utslipp per enhet enn i den tidlige utvinningen. Den doble utfordringen, både å øke utvinningsgraden og samtidig redusere energiforbruk og CO2-utslipp, vil gi stor etterspørsel etter kompetanse- og teknologiutvikling fremover. Norge har mange store felt som nå er inne i en sen produksjonsfase der det er tidskritisk å få utviklet og tatt i bruk ny teknologi før feltene stenges ned og infrastruktur fjernes. Senere tids oljefunn i Barentshavet, samt avklaringen om delelinjen med Russland, har ført til stor interesse for olje- og gassaktivitet i nordområdene. Dette vil kreve kompetanse- og teknologiutvikling for sikker og effektiv produksjon under vanskelige isforhold. Utfordrende naturforhold og avstand fra annen infrastruktur vil også være krevende ved eventuell aktivitet ved Jan Mayen. Muligheter Å øke utvinningsgraden fra oljefeltene vil gi svært store gevinster. Selv en økning i utvinningsgraden på bare ett prosentpoeng vil gi et brutto verdipotensial på 270 milliarder kroner. 13 Sterk satsing på økt utvinning kan høyne utvinningsgraden med flere prosentpoeng og gi store gevinster for både oljeselskaper og den norske stat. Barrierer Olje- og gassnæringen i Norge har vært i kraftig vekst siden 2005, og det er allerede stor konkurranse om fagfolk og spesialister. Særlig gjelder dette ingeniører, geologer og geofysikere. Tilfanget av nyutdannede norske ingeniører og realister er for lavt i forhold til et økende behov, og det er også for få elever som velger realfag i videregående skole. Olje- og gassbransjen merker også økt internasjonal konkurranse om høyt utdannede arbeidstakere. I dag er petroleumsforskningen svært avhengig av de to nasjonale programmene Petromaks og Demo2000, siden EU ikke satser på petroleumsrettet FoU. Realverdien på disse programmene har gått ned de siste årene, og vilkårene for å drive petroleumsrettet forskning tilpasset fremtidens behov er derfor blitt vanskeligere. Kvalifisering av ny teknologi er krevende. Demonstrasjon av konsept og utprøving i felt er nødvendig for skrittvis å redusere risiko. Manglende finansiering i perioden fra ideen er demonstrert i et laboratorium til løsningen er kommersialisert forsinker og hindrer effektiv teknologianvendelse. Årsakene til dette er flere og sammensatte, og Ekspertutvalget for økt utvinning (Åm-utvalget) peker i sin rapport på flere viktige hindringer i et slikt utviklingsløp. Anbefalinger Det må bevilges midler og legges til rette for utdanning av tilstrekkelig antall høyt kvalifisert fagpersonell blant annet ingeniører, geologer og geofysikere. Myndighetene bør styrke sin direkte finansielle støtte til petroleumsrettet forskning og utvikling fra dagens cirka 400 til 800 millioner kroner fra 2013, i tråd med OG21s anbefalinger. Dette innebærer også økt støtte til demonstrasjon av nye løsninger. Det gjennomføres en nasjonal satsing for å øke utvinningsgraden i oljefeltene. Det utredes, og eventuelt etableres, et nasjonalt senter eller program for økt utvinning. Myndighetene bør legge til rette for feltpiloter, i tråd med anbefalingene fra Åm-utvalget. Kompetanse og utstyr for økt utvinning vil også ha stor internasjonal interesse og derved gi gode eksportmuligheter for leverandørindustrien. Innovative løsninger kan gi lavere energiforbruk og lavere CO2-utslipp under produksjon. Økt aktivitet i nordområdene åpner for gode muligheter for næringsutvikling også i de nordligste fylker. 13 Oljepris 70 dollar per fat, 1 dollar=5.5 kroner

38 Karbonhåndtering ved bruk av fossil energi Situasjonsbeskrivelse Godt over halvparten av verdens menneskeskapte CO2-utslipp kommer fra store stasjonære kilder som kraftverk og prosessindustri. Fangst og lagring av karbon (CCS) 14 er identifisert som en nøkkelteknologi for å redusere disse utslippene i stor skala. Fordi fossile brensler har og vil ha en stor rolle i verdens energiforsyning også i fremtiden, er det vanskelig å se for seg en realisering av stabiliseringsscenariet til FNs Klimapanel uten global satsing på CCS. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA, må CCS fra industri og kraftproduksjon stå for nærmere 20 prosent av reduksjonen, hvis de globale CO2- utslippene skal kunne halveres innen Dette innebærer at kraftproduksjon basert på naturgass også må renses for CO2. Det arbeides med å utvikle flere teknologier for karbonhåndtering og for industriell anvendelse av CO2 til nye produkter. I noen tilfeller skilles karbonet ut før det dannes CO2, Hovedinnsatsen gjøres imidlertid på fangst og lagring av CO2, som beskrevet nedenfor. CO2-fangst og lagring skjer i tre trinn; fangst og kompresjon av CO2 på utslippsstedet, transport av CO2 til lagringsstedet og permanent lagring av CO2. Enkeltelementer i hvert trinn er kjent, men ingen store fangstanlegg er bygget og man mangler driftserfaring fra komplette CCS-kjeder. Derfor er det store utfordringer knyttet til kunnskap om energibruk og kostnader. Det første store CCS-anlegget i verden er nå under bygging i Canada. Det er ventet at EU annonserer bygging av flere store CCS-anlegg i februar 2012 under NER300-programmet. Tidsperspektivet for implementering av CCS er usikkert, og det har vært stadige forsinkelser og kostnadsøkninger i enkeltprosjekter. CCS ventes nå å kunne bli teknologisk og kommersielt gjennomførbart frem mot CCS er i Norge primært omtalt som CO2-håndtering beskrevet ovenfor. Det utvikles en rekke alternative teknologier som fanger karbonet før og under prosessene. Teknologiene har ulik modenhetsgrad. Muligheter Norge startet allerede i 1996 med CCS fra naturgass på Sleipnerplattformen i Nordsjøen. Ved samarbeid mellom industrien og myndighetene er det utviklet en CCS-klynge som er blant de ledende i verden innenfor denne teknologien. Kompetanse og erfaring er primært opparbeidet gjennom olje- og gassvirksomheten i Norge og gjennom en langvarig satsing på CCSforskning. Det investeres betydelige summer, spesielt gjennom forskningsprogrammet Climit og Gassnova, inkludert byggingen av Technology Centre Mongstad (TCM), samt gjennom samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Statoil om fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad. På TCM skal det etter planen testes to-tre ulike fangstteknologier med oppstart i Norge har også øremerket EØS-midler og signert avtale med Polen for å utvikle et CO2 fangstanlegg ved det kullfyrte kraftverket Belchatów. Norcem AS har fått økonomisk støtte til å utrede et større testanlegg for å fange CO2 fra sementproduksjon, og samarbeider med andre internasjonale sementselskaper. Andre selskaper undersøker mulighetene innen sin bransje. Norsk kompetanse og erfaring kan gi gode muligheter for både enkeltselskaper, næringer og Norge som nasjon. En strategi for å løfte norsk CCS-utvikling fra enkeltprosjekter til en helhetlig og langsiktig utvikling av norske muligheter, bør ta utgangspunkt i et tett samarbeid mellom olje- og gassindustrien, prosessindustrien, leverandørindustrien, forskningsklyngen og myndighetene. I enkelte land i Europa har det vært utfordringer knyttet til lokalbefolkningens aksept for transport og lagring av CO2 på land på grunn av potensiell lekkasjefare og tett befolkningsmønster over noen av de aktuelle lagringsstedene. Offshore lagring av CO2 er derfor identifisert som en mulighet for å bidra til å redusere CO2-utslipp for våre kundeland for olje og naturgass på kontinentet. Viktige forutsetninger for etableringen av realistiske forretningsmodeller for CCS er fortsatt fokus på kartlegging og verifisering av lagringskapasitet, etablering av et internasjonalt regelverk, avklaring av transport av CO2 på tvers av landegrense, avklaring av langsiktig ansvar for lagret CO2 mellom respektive nasjonalstater, og utvikling av et troverdig kvotemarked med tilstrekkelig høye kvotepriser. Olje- og gassressursene, sammen med lagringsmulighetene for CO2 på norsk sokkel, gjør at Norge kan tilby en unik mulighet gjennom konseptet «levere energien, ta emballasjen tilbake». Leveranser av olje og gass kan knyttes opp til en villighet til å ta CO2 tilbake for lagring på sokkelen. Internasjonalt anvendes CO2 en del steder til økt oljeutvinning. Slik bruk er også vurdert på norsk sektor, men hittil ikke funnet gjennomførbar. En annen mulighet er industriell bruk. CO2 benyttes i dag i matvareindustrien, i kjemisk industri og i petroleumsindustrien. Videreforedling til salgbare produkter er et spennende skritt videre i arbeidet med å utvikle CO2- håndtering, selv om en ikke kan vente at industriell bruk av CO2 vil kunne bidra i større omfang til å håndtere de store CO2-strømmene fra gass- og kullkraft. Barrierer CCS er i en startfase for å skape teknologisk gjennombrudd. Optimalisering av teknologien er en utfordring også fordi kostnadene ved CCS må reduseres, hovedsakelig gjennom reduserte fangstkostnader. Kostnadene ved CCS fra fossile kraftverk antas i dag konkurransedyktig i forhold til en del annen fornybar energiproduksjon. Det er imidlertid behov for teknologiutvikling, demonstrasjons- og fullskalaanlegg før CCS kan anvendes i større omfang. 14 Carbon Capture and Storage innebærer fangst av CO2 i fossile energikilder både før, under og etter prosess

39 38/39 Investeringskostnadene for CCS er høye, og den kommersielle og teknologiske risikoen er for stor til at industrien alene kan satse stort på en rask og videre utvikling. Dette er blitt tydelig i den senere tid hvor en rekke prosjekter internasjonalt er stoppet på grunn av den generelle økonomiske situasjonen. Det er derfor behov for at staten i mange år fremover er en sterk part i utviklingen av teknologien gjennom gunstige støtte- og finansieringsordninger. Kommersiell gjennomføring krever også at det utvikles nødvendige reguleringsmessige og juridiske rammebetingelser, samt en riktig global pris på CO2-utslipp (kvotekostnad). Anbefalinger CCS er avgjørende for at de globale klimagassutslippene kan reduseres i samsvar med de internasjonale målsettingene. Norge har tatt et fortjenestefullt, særlig ansvar, men den svekkede globale utviklingen av CCS krever et helhetlig grep. - Norge må utvikle en strategi for å løfte CCS-utviklingen, herunder etterbruk av teknologisenteret på Mongstad. Strategien bør definere retning og milepæler for regulering, teknologisk og kommersiell utvikling, samt utbygging av anlegg og infrastruktur i Norge. - Siden EU har et klart mål om nullutslipp fra kraftsektoren i 2050, bør Norge ikke bare engasjere seg i CCS i Norge, men også bidra til utvikling av CCS (spesielt lagring) i prioriterte EU-land. Dette skaper teknologiutvikling og trygghet for at gass med CCS er en god løsning for å oppnå klimamålene fremover. De mest realistiske alternativene for anvendelse av CCS på store punktkilder må identifiseres, og videre teknologiutvikling, demonstrasjons- og fullskalaanlegg rettes inn mot disse for å utvikle kommersiell CCS-teknologi. Lagring av CO2 på norsk sokkel som en kommersiell mulighet må utvikles videre, med fokus på lagringskapasitet, etablering av et internasjonalt regelverk og utvikling av en realistisk forretningsmodell. Norske myndigheter bør se nærmere på et konsept der Europa tilbys en helhetlig løsning ved leveranse av fossil energi, ved å tilby å ta imot CO2 i retur for lagring på sokkelen. Den kommersielle og teknologiske risikoen for CCS er i dag for stor. Det offentlige må være en betydelig finansiell bidragsyter i denne tidlige fasen for å sikre teknologiutviklingen. Offentlige og private aktører må avklare sine roller.

40 Foto: Jo Michael

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Den grønne ledertrøya Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Sammendrag Vi har en formidabel global utfordring med å kutte utslipp og samtidig skaffe mer energi frem mot midten av århundret.

Detaljer

KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA?

KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? MARTE BAKKEN SIRI HALL ARNØY HELENE MOEN EINAR WILHELMSEN KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? Forfattere: Marte Bakken (prosjektleder) Siri Hall Arnøy Helene Moen Einar Wilhelmsen Grafisk utforming: Hans

Detaljer

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene.

Detaljer

Kraftutveksling med Europa mot 2050

Kraftutveksling med Europa mot 2050 INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN: Kraftutveksling med Europa mot 2050 13. august 2014 Innhold Om prosjektet... 2 Sekretariat og faggruppen... 3 Fremgangsmåte og prosess... 4 Sammendrag... 5 1 Markedsutviklingen...

Detaljer

EN GRØNN INDUSTRI ER NORGES FREMTID VIRKEMIDLER FOR KLIMATILTAK I INDUSTRIEN

EN GRØNN INDUSTRI ER NORGES FREMTID VIRKEMIDLER FOR KLIMATILTAK I INDUSTRIEN KARI ELISABETH KASKI TALE SEVERINA HALSØR FRIKK HUGO BØ NESJE MARIUS GJERSET EN GRØNN INDUSTRI ER NORGES FREMTID VIRKEMIDLER FOR KLIMATILTAK I INDUSTRIEN Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er

Detaljer

Verdier må skapes før de deles

Verdier må skapes før de deles Verdier må skapes før de deles Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening OLF er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel. 2 Samfunnsrapport

Detaljer

Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked

Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked. - 14. desember 2010 Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 1 Sammendrag og konklusjon Det er et

Detaljer

En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk

En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk Rapport nr. 04/2014 En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk FRAMGANG STARTER VED AT NOEN GÅR FRAM Jan Bråten Forfatter: Jan Bråten Redaksjonsslutt: 17. november 2014 Utgiver: Norsk Klimastiftelse

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm?

BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Innhold Spørsmål og svar. Det er et betydelig behov for oppgradering og utbygging av strømnettet. 46 Fem forslag til løsning.

Detaljer

klimakrisen kan løses

klimakrisen kan løses 2007 Bellonas klimaarbeid Det er mulig å gjøre noe med global oppvarming bare vi starter nå. Foto: istock 02 frederic hauge Miljøstiftelsen Bellona Foto: Dag thorenfeldt Arktis som kanarifugl Før i tiden

Detaljer

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020?

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/20 Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020? Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Ann Christin Bøeng Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sentralnett Vestlandet

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sentralnett Vestlandet Nettforsterkning mellom og Bakgrunn og geografisk avgrensning Utredningen skal vurdere mulige tiltak for å løse utfordringene

Detaljer

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter Norsk vindkraft Vi gir Norge flere ben å stå på Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter En vind-vind-situasjon for distriktene Kartlegging

Detaljer

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene

Detaljer

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid Innhold Sammendrag...ii 1 Bakgrunn... 1 1.1 Om oppdraget... 1

Detaljer

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet Konseptvalgutredning Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet 2012 2 STATNETT har som målsetning å sikre god forsyningssikkerhet i alle deler av landet, bidra til økt verdiskapning for det norske

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Hva skal til for å utvikle en norsk industriell klynge innen internasjonal fornybar energi? På oppdrag fra Norfund mai 2013

Hva skal til for å utvikle en norsk industriell klynge innen internasjonal fornybar energi? På oppdrag fra Norfund mai 2013 Offentlig Hva skal til for å utvikle en norsk industriell klynge innen internasjonal fornybar energi? På oppdrag fra Norfund mai 2013 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: NFU-2012-1 Rapportnummer:

Detaljer

Potensial- og barrierestudie

Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg enova rapport 2012:01 201 Drivkraften for fremtidens energiløsninger Innhold Rapporten bringer frem

Detaljer

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig?

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Rapport fra Naturvernforbundet Hordaland september 2003 NATURVERNFORBUNDET HORDALAND Sammendrag All energiproduksjon skaper miljøproblemer i større eller

Detaljer

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert Rapport / 2008 En kwh spart er bedre enn en kwh produsert ISBN: 978-82-7478-269-3 ISSN: 0807-0946 Forsidefoto: Norges Naturvernforbund Oslo, 23.05.2008 Norges Naturvernforbund v/torhildur Fjola Kristjansdottir

Detaljer

NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN - LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie

NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN - LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN - LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ? Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110026.10 ISBN 978-82-8232-189-1

Detaljer

Er norsk strøm «skitten»? En vurdering av ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser. xx. måned år

Er norsk strøm «skitten»? En vurdering av ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser. xx. måned år Er norsk strøm «skitten»? En vurdering av ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser xx. måned år 14. august 2013 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 1. Opphavet

Detaljer

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning 89 Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning I Norges Banks strategi for utøvelse av eierskap 2007 2010 er det spesifisert seks satsingsområder for arbeidet. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter,

Detaljer

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial Oslo Smart City Smartere bruk av energi Forord Oppskrift på en miljøsmart hovedstad Innhold Oslo står overfor en rekke utfordringer i årene fremover.

Detaljer

TID FOR KONSOLIDERING

TID FOR KONSOLIDERING TID FOR KONSOLIDERING KONJUNKTURRAPPORT 214 1 Verdensøkonomiens utvikling 6 1.1 Intro...8 1.2 Anglosaksiske land...12 1.3 Eurolandene... 14 1.4 Asia... 16 2 Utsikter for energimarkedene 18 2.1 Intro...

Detaljer

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20 Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Tiltaksplan for sikker og Forord Statnett skal sørge for sikker og. I rollen som systemansvarlig

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Utredning fra NHO Som en oppfølging av Næringslivets klimapanels rapport fra desember 2009, satte NHO i gang et videre arbeid om fremtidig innretning på bilavgiftene.

Detaljer