BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm?"

Transkript

1 BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm?

2 Innhold Spørsmål og svar. Det er et betydelig behov for oppgradering og utbygging av strømnettet. 46 Fem forslag til løsning Ord og begreper. Sør-Rogalands befølkning er i sterk vekst Dagens strømnett er sårbart for feil. 20 I framtiden vil vi bruke enda mer strøm. 50 Hvor henter vi strømmen, og hvor skal den? Hva er prosessen videre? Belastningen i strømnettet har økt mer enn befolkningen. 30 Strøm er stadig viktigere for at samfunnet fungerer. Denne rapporten gir en innføring i behovet for en ny strømforsyning til Sør-Rogaland og viser forslag til løsning. Mer informasjon om prosjektet finnes på nettstedet

3 ! Vi har en positiv utfordring her i Sør-Rogaland: Som følge av et dynamisk næringsliv og gode livsvilkår vokser vi i antall innbyggere. Men vi nærmer oss grensen for å kunne opprettholde en sikker strømforsyning til alle. Det må vi gjøre noe med nå.

4 Regionen vår er i vekst. Derfor må vi forsterke strømforsyningen. Samfunnet er avhengig av stabil og pålitelig strømforsyning for å fungere. I Sør-Roga land er det økende bekymring for forsyn ingssikkerheten for strøm. Strømnettet i regionen tilfredsstiller ikke Statnett sine krav, og regionen er et av områdene i landet hvor innbyggerne har dårligst sikkerhet for å få levert den strømmen de trenger. I en normal situasjon uten feil eller vedlikeholdsarbeid er det foreløpig tilstrek kelig kapasitet i strømnettet. Men dersom det oppstår feil i hovedlinjene som transporterer strøm inn til regionen, får vi en stor utfordring med å opprett holde strømforsyningen. Da kan husstander og virksomheter i Sør-Ro galand måtte klare seg uten strøm i kortere eller lengre perioder. I 2012 er dette en uakseptabel situasjon for et moderne samfunn, og det er nødvendig med tiltak som sikrer både dagens og morgendagens strømforsyning. har befolkning stallet økt med over mennesker. Samtidig har Statistisk Sentralbyrå anslått at folketallet vil øke med ytterligere fram mot Det betyr at tallet på innbyggere i Sør-Rogaland vil nærme seg Siden 2002 har Lyse bygd både fjernvarme og distribusjonsnett for gass, noe som har bidratt til å dempe veksten i strømforbruket. Flere mindre tiltak i nettet er også gjennomført for å bedre kapasiteten. Det er imidlertid behov for tiltak som kan sikre regionen en langsiktig og robust strøm forsyning fram mot På de neste sidene vil vi gi en nærmere innføring i de utfordringene vi står overfor og hvorfor det er viktig å bygge en ny sentralnettlinje til regionen. Til slutt presenter vi fem ulike forslag til løsninger på hvordan vi kan forsterke strømforsyningen til regionen. Hovedårsaken til at vi trenger mer strøm er at vi blir flere. Sør-Rogaland har den høyeste befolkningsvek sten i Norge. De siste 30 årene Sør-Rogaland har den høyeste befolknings - veksten i Norge. Behovet for å forsterke strømforsyningen øker for hvert år som går.! På kalde dager er det større risiko for feil på strømnettet. Feil i én av hovedlinjene som overfører strøm til regionen, kan føre til omfattende strømbrudd. For å sikre stabil tilførsel av strøm er det derfor nødvendig å bygge en ny sentralnettlinje. 6

5 Framtidens energibehov er usikkert. Vi må ta høyde for denne usikkerheten i planleggingen av nettet. For å oppnå en stabil og sikker strømforsyning fram mot 2050 er det en rekke sentrale behov og utfordringer for kraftsystemet i Sør-Rogaland som må løses. I dag har Sør-Rogaland en reell overføringskapasitet på rundt 1500 MW, men selv dette innebærer en sterkt redusert forsyningssikkerhet. En ny forbindelse vil legge grunnlaget for at regionen vil ha nok strøm og en sikker forsyning i mange år framover. Fremtidens energibehov er usikkert. Økt strømforbruk som følge av befolkningsvekst og grønn transport kan oppveies av økt energieffektivitet, men mye avhenger av politiske beslutninger, samt utvikling i marked og teknologi. Vi må ta høyde for denne usikkerheten i planleggingen av nettet. Strømnettet må dimensjoneres slik at det legges til rette for økt forbruk som følge av en forventning om betydelig vekst både i befolkning og næringsliv, samt at det legges til rette for utskifting og oppgradering av eksisterende sentralnettanlegg. Videre må kraftsystemet tilpasses forventninger om en stor utbygging av fornybar kraftproduksjon og økt bruk av fornybar energi som erstatning for fossile kilder. Kraftsystemet må også tilpasses utviklingen utenfor vår region, og bidra til å sikre en langsiktig nettutvikling på Sørvestlandet innenfor de mål som Statnett har på nasjonalt nivå. Helt overordnet handler det på kort sikt om å finne løsninger som kan gi regionen en forsyningssikkerhet i henhold til nasjonale krav, slik at risikoen for et omfattende strømbrudd blir redusert. Helt overordnet handler det på kort sikt om å finne løsninger som kan gi regionen en forsyningssikkerhet i henhold til nasjonale krav.! 8 9

6 For 30 år siden trodde ingen vi skulle bli så mange som vi er blitt i dag. Derfor ble det heller ikke planlagt for det. De siste 30 årene har tallet på innbyggere i Sør-Rogaland økt fra ca (1980) til ca (2011). De fleste bor i området rundt Stavanger og Sandnes. Sandnes har de siste årene vært den byen i Norge som vokser raskest. Om vi regner med den sammenhengende tettstedsbebyggelsen som går på tvers av kommunegrensene for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, er dette det tredje største byområdet i Norge. På 30 år har folketallet i Sør-Rogaland økt fra rundt til rundt Mens det tidligere var fødselsoverskuddet som sørget for folketilveksten, er nettoinnvandringen nå blitt den viktigste årsaken til den sterke befolkningsveksten i Sør-Rogaland. Nettoinnvandringen er først og fremst knyttet til arbeidsinnvandring fra EU-land.! 1999 Sandnes kulturhus ble offisielt åpnet oktober ble Universitetet i Stavanger landets femte universitet. Universitetet har rundt 8500 studenter og 1000 ansatte og er organisert i tre fakulteter Stavanger-regionen er sammen med Liverpool europeisk kulturhovedstad Rennesøy blir landfast via broer og undersjøiske tunneler Denne perioden er gullalderen for byggingen av de store betongplattformene. I Jåttåvågen var det på det meste nesten 3000 arbeidere i sving. 3% Veksten i Sør-Rogaland for 2010 er aller størst i de nylig landfaste kommunene Rennesøy og Finnøy. De siste 20 årene har årlig befolkningsvekst vært ca. 1,4%. 1,4%

7 Om 10 år er det flere av oss i regionen! Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil befolkningen vokse fra innbyggere i dag, til opp mot innbyggere innen Den sterke befolkningsveksten i Sør-Rogaland gir betydelige vekstimpulser for næringslivet. Bygge- og anleggsnæringen nyter godt av stor etterspørsel etter boliger og nye næringsbygg. Privat forbruk øker som følge av god lønnsutvikling og økt kjøpekraft for de fleste. Selv finanskrisen har hatt lite å si for utviklingen i regionen. Store investeringer på norsk sokkel i kombinasjon med en forsterket optimisme for videre utvikling av norsk olje- og gassindustri gir betydelige ringvirkninger og vekstimpulser. Arbeidsinnvandringen har de senere år gitt en årlig vekst som har ligget høyere enn prognosene i flere kommuner. Det er usikkert hvordan arbeidsinnvandringen fortsetter. Dersom den høye arbeidsinnvandringen holder seg på de siste års nivå innebærer dette at vi kan bli flere alt i 2020.! Det er ventet at befolkningen vil øke fra dagens innbyggere til opp mot innbyggere innen

8 Det er hverdagen som krever det største kakestykket. Det er husholdningene som bruker den største andelen av strømmen i Sør-Rogaland. Av boligene er det 44 prosent som har elektrisitet som eneste oppvarmingskilde. Det gjør at forbruket ikke reduseres nevneverdig selv i perioder der strømprisen er høy. Det betyr også at store deler av befolkningen er sårbare dersom det blir brudd i kraftforsynin gen. Resten av forbruket går i stor grad til næringslivet. I vår region er det ingen store virksomheter som trenger mye strøm, slik det kan være i andre deler av landet. De to største er Titania (Sokndal) og Scana (Jørpeland), og disse står for bare én prosent av totalforbruket. Husholdningene står for halvparten av strømforbruket i Sør-Rogaland.! 18% 20% 9% 3% Jordbruk Handel og tjenester Industri Offentlig 50% Husholdning 14 15

9 Gapet mellom befolkningsvekst og økt forbruk blir større og større. Belastningen i strømnettet har økt med ca. 70% uten at kapasiteten er økt tilsvarende. ØKT BELASTNING I STRØMNETTET På grunn av befolkningsøkningen har belastningen i strømnettet etter 1980 økt med ca. 70 prosent uten tilsvarende investeringer i økt kapasitet i nettet. De siste 20 årene har befolkningsveksten vært ca. 1,4 prosent pr. år, mens maksimaleffekten har økt med ca. 1,6 prosent pr. år i samme periode. I perioder med høyt forbruk er nå flere av ledningene til regionen belastet helt opp mot sin kapasitetsgrense. Den ledige kapasiteten som tidligere fantes i nettet er langt på vei utnyttet.! 1,6 % De siste 20 årene har maksimaleffekten økt med ca. 1,6 % pr. år. 1,4 % I samme periode har befolkningsveksten vært ca. 1,4 % pr. år. BEFOLKNINGSVEKST

10 Hvorfor er vi så opptatt av den kaldeste dagen? -15 o De laveste temperaturene i vår region har vi i månedene fra desember til februar. I denne perioden er det målt fra -15 til -20 C, også ned til ca. -25 C i indre strøk. Strømnettet må være dimensjonert slik at det kan håndtere den høyeste belastningen i nettet. Denne belastningen varierer betydelig både gjennom året og gjennom døgnet. Høyest belastning er det på kalde dager om vinteren. På grunn av kulden er januar og desember de månedene med høyest forbruk av strøm. Hvis ikke nettet er bygget for den timen i året med aller høyest forbruk, kan det føre til strøm brudd på de kaldeste dagene. På varme dager om sommeren bruker vi mye mindre strøm. En viktig årsak til dette er at vi bruker mindre strøm til oppvarming og belysning, og i sommerens ferieperioder er det også lavere aktivitet i samfunnet. Det er i ukedagene at forbruket er størst, og det er gjerne to forbrukstopper i løpet av en dag, om morgenen og på ettermiddagen. KALDT UTE ALLTID LIKE VARMT INNE +22 o 1200 MW DEN KALDESTE DAGEN Nettet i regionen er i perioder belastet opp mot sin maksimale kapasitetsgrense. 7. januar 2010 ble det satt en foreløpig forbrukstopp i Sør-Rogaland. Om morgenen var det 3-5 minusgrader og det maksimale effektforbruket var over 1200 MW. Selv om temperaturen ute forandrer seg med årstiden opprettholder folk flest noenlunde samme temperatur inne

11 Røldal Slik er dagens strømnett i Sør-Rogaland. Sauda Det produseres ikke strøm i de befolkning s- tette områdene i Sør-Rogaland. Hovedmengden av strøm til forbrukere må derfor transporteres gjennom strømnettet over kortere eller lengre avstander. utlandet. Kraften transporteres gjennom sentralnettet fra områder hvor den produseres, til områder der det er behov for strøm. Sentralnettet har dermed en nøkkelrolle for å sikre forsyningen av strøm til befolkningsområder. Liastøl To sentralnettlinjer transporterer strøm til Sør-Rogaland. Regionen forsynes av en 300 kv ledning fra Feda og en 300 kv ledning fra Tonstad. Begge forbindelsene går til en hovedstasjon i Sandnes. Fra denne forsynes de nordre deler av Sandnes, Sola, Stavanger, Randaberg, Kvitsøy og Rennesøy av to 300 kv ledninger som henger på samme masterekke fra stasjonen fram til Forus og videre derfra til Stølaheia i Stavanger. Ledningene i denne masterekken forsyner rundt personer, noe som utgjør over halvparten av innbyggerne i Sør-Rogaland. I sentralnettstasjonene på strekningen nedtransformeres spenning til 132 kv og 50 kv for videre transport i regionalnettet. I regionalnettet ligger også flere stasjoner hvor spenningen blir transformert ned til 22 kv for transport til sluttbruker, i distribusjonsnettet. Det transporteres også strøm ut fra produksjonsste det i Lysebotn via 132 kv-forbindelser til Tronsholen og Skeiane i Sandnes kommune og Dalen i Strand kommune. Det finnes også to 132 kv-ledninger mel lom Sandnes og Stavanger. Hovedlinjene inn til regionen er del av det norske sentralnettet som binder de ulike landsdelene sammen og gir forbindelse til Det norske sentralnettet har i all hovedsak en spenning på 300 kv, men dette vil over tid bli oppgradert til den nye nasjonale standarden på 420 kv. Det er Statnett som eier størstedelen av sentralnettet i Norge. Inntil nylig eide Lyse sentralnettet i Sør-Rogaland, men nå vil Statnett og Lyse sammen etablere et selskap som eier sentralnettet i Sør-Rogaland. Selskapet har fått navnet Lyse Sentralnett. I tilegg til sentralnettet finnes det også et distribusjon snett og et regionalnett. Lyse Elnett eier og drifter disse nettene. Det er ikke produksjonskapasitet for elektrisk kraft i de befolkningstette områdene i Sør-Rogaland. Derfor må kraften til forbrukere transporteres gjennom kraftnettet over kortere eller lengre avstander.! Håvik Kårstø Stølaheia Bærheim Stokkeland Lysebotn Tonstad Kielland 300 kv sentralnett 132 kv regionalnett Kraftverk Åna-Sira Feda 20

12 Regnestykket som ikke går opp. Håvik Liastøl Strømnettet må tåle den høyeste øyeblikkelige etterspørselen etter kraft. 7. januar 2010 hadde regionen sitt hittil høyeste forbruk på 1243 MW. Hadde det oppstått en feil på én av de to hovedlinjene som forsyner Sør-Rogaland denne dagen, måtte Lyse ha satt i gang sonevis utkobling av strømmen. Dersom én av de store linjene ikke kunne overføre strøm, ville ikke de andre linjene ha kapasitet til å overføre strømforbruket. Det betyr at husstander, virksomheter og institusjoner til tider ville opplevd å mangle strøm fram til feilen var rettet. For å unngå at feil på en av hovedlinjene skal føre til forsyningskollaps og mørklegging av hele regionen, har Lyse etablert et såkalt systemvern. Systemvernet innebærer at strømforsyningen til kommunene Eigersund, Klepp, Hå og deler av Sandnes kobles ut automatisk dersom lasten i nettet blir for høy. Oppstår det en feil som påvirker frekvensen i nettet vil kommunene Randaberg, Sola, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Klepp, Time, Hå, Eigersund og deler av Sandnes og Stavanger, kobles ut automatisk. På den måten unngår man for høy belastning på den øvrige delen av nettet. På grunn av forhold knyttet til spenning og fordeling av last kan ikke de tre forbindelsene kjøre på maksimal effekt samtidig. Ved økende forbruk i fremtiden vil vi om noen år nå en grense for hvor mye strøm nettet kan levere selv når alle komponenter fungerer som de skal. Denne grensen vil ligge rundt 1500 MW og ved et slikt forbruk vil det være nødvendig med rasjonering på de kaldeste dagene. Kårstø Stølaheia 300 MW Lysebotn Bærheim Stokkeland 7. JAN NÅDDE MAKSIMALFORBRUKET I SØR-ROGALAND SIN FORELØPIGE REKORD 1243 MW 700 MW TRANSPORTERT VIA TRE FORSYNINGSLINJER FRA LYSEBOTN 300 MW FRA TONSTAD 700 MW FRA ÅNA-SIRA 700 MW 700 MW Tonstad VED BRUDD I KRAFTLEVERING FRA TONSTAD = 1000 MW VED BRUDD I KRAFTLEVERING FRA ÅNA-SIRA = 1000 MW 243 MW 243 MW Ved et brudd på én av hovedlinjene inn til regionen, vil det ved høyt forbruk ikke være nok kapasitet til å opprettholde strømforsyningen. Inntil feilen er rettet vil mange tusen husstander, bedrifter og institusjoner miste strømmen. Åna-Sira Feda 22

13 Strømnettet til Stavanger henger i en tynn tråd. I hvert fall seks... Den mest alvorlige situasjonen i strømnettet i Sør-Rogaland er på linjen mellom Sandnes og Stavanger. Fra Stokkeland, hvor de to sentralnettlinjene kommer inn i regionen, går de videre i samme masterekke. Denne forbindelsen er hovedforsyningen til nordre deler av Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy kommuner. På grunn av stor befolkningskonsentrasjon i området er kraftforbruket høyt. Dette betyr at en feil på dobbeltlinjen vil gi store utfall av strømforsyningen for svært mange mennesker i regionen. I om lag halvparten av årets timer vil deler av befolkningen måtte vente på at nødvendig reparasjon er utført før strømmen er tilbake. I den perioden må det settes i gang sonevis utkobling. Sonevis utkobling innebærer at en leverer strøm til noen områder og varier disse gjennom døgnet. Konsekvensene vil være størst på de kaldeste vinterdagene når belastningen er høyest. På sommeren, og i perioder med moderat belastning, kan de bli håndtert av tilgjengelig kapasitet i regionalnettet. Selv med en slik løsning vil det bli avbrudd i strømleveringen. Sannsynligheten for en feil som er så alvorlig at det kan innebære sonevis utkobling i lang tid om gangen er liten, men konsekvensene om den skulle inntreffe, kan bli store. I januar 2010 ble det på det meste overført over 700 MW på kraftlinjene mellom Sandnes og Stavanger. Regionalnettet i området har kapasitet til å leve omkring 250 MW. Et mastehavari eller andre alvorlige feil på dobbeltlinjen ville dermed medført at om lag 450 MW ikke ville vært mulig å levere før feilen var reparert. En slik reparasjon kan ta alt fra et halvt til fire døgn. Det betyr at store deler av næringslivet og de over innbyggerne i området kan oppleve sykliske utkoblinger på to til fire timers varighet fram til feilen er utbedret. Stavanger Fra Sandnes til Stølaheia henger sentralnettlinjene i én og samme masterekke. Forus (Bærheim) Sannsynligheten for alvorlige feil er liten, men konsekvensene om det skulle inntreffe kan bli store.! Sandnes Inn til Stokkeland går det to sentralnettlinjer i separate masterekker

14 Dagens forsyningssikkerhet bekymrer. Den kalde vinteren 2010 var det over 1000 timer hvor det ikke var tilstrekkelig reserve dersom det hadde oppstått feil i en av hovedlinjene. Dette ble redusert til 600 timer i 2011 fordi vinteren var mildere. Øker forbruket i regionen vil antall timer med redusert driftssikkerhet øke. I en normal situasjon er det tilstrekkelig kapasitet i hovedlinjene til regionen, men dersom det skulle oppstå feil er ikke reservekapasiteten god nok til å opprettholde hele forsyningen. Strekningen mellom Sandnes og Stavanger er den mest sårbare, siden de eksisterende ledningene går på én felles masterekke i tett befolkede områder med stor aktivitet. Sannsynligheten for et mastehavari er liten, men et havari kan inntreffe og vil gjøre store deler av byområdene i nord strømløse i flere dager. Oppfyller ikke nasjonale krav Statnett, som er ansvarlig for sentralnettet i Norge, har satt krav til forsyningssikkerheten i kraftsystemet. Et av hovedkravene er at feil som oppstår i kritiske enkeltkomponenter ikke skal føre til lengre avbrudd i kraftforsyningen (N-1-kriteriet). Kortere strømbrudd på inntil én time for en begrenset andel kunder kan aksepteres. De siste vintrene har ikke dette kravet vært oppfylt i Sør-Rogaland. I perioden fra 1999 til 2011 har det vært fire feil i sentralnettet i Sør-Rogaland med merkbare av brudd hos sluttbrukere. Feilene har hatt varierende lengde, og det største utfallet var sommeren 2002 da et avbrudd medførte at store deler av Sør-Rogaland var uten strøm i fire timer. Et annet stort strøm brudd kom høsten 2006 da saltråk ga overslag på dobbeltlinjene mellom Stokkeland og Bærheim. Erfaring viser at når det oppstår en feil i strømnettet, så oppstår det gjerne flere feil. Det kommer av at andre deler av kraftsystemet blir tyngre belastet. Det finnes eksempler på at slike følge feil har eskalert og slått ut kraftsystemet i et stort område. Linjer som ligger nær kysten er ut satt for saltråk, og det er derfor større sannsyn lighet for feil på disse linjene enn på andre sentralnettlinjer. Sentralnettlinjene vedlikeholdes jevnlig, og under dette arbeidet må linjene kobles ut. Også i slike situasjoner vil forsyn ingssikkerheten i Sør-Rogaland være anstrengt siden det ikke finnes noen fullgod reserveløsning. Alt vedlikehold skjer derfor om sommeren, og det er planer for hurtig avbrytelse av arbeidet for gjeninnkobling av linjene. Det var en slik situasjon som medførte de store konsekvensene ved strømbruddet i 2002, da det var arbeid med en linje og det oppstod problemer med den andre. Det vil være krevende å gjøre omfattende rehabi litering av nettet i Sør-Rogaland før man får en ny sentralnettforbindelse på plass, fordi dette arbeidet vil ta lengre tid enn enkelt vedlikehold. Hensynet til forsyningssikkerheten gjør også at man ikke kan koble ut én av de to sentralnettlinjene inn til området over lengre perioder. Dersom det skulle oppstå feil er det ikke tilstrekkelig reservekapasitet til å opprettholde forsyningen. Normalt regner man med at en sentralnettledning har en levetid på rundt 70 år. I Sør- Rogaland gjør nærhet til Nordsjøen og det flate landskapet med lite skog at ledningene er utsatt for saltråk. Det vil si at salt fra havet blåser inn over land i spesielle værsituasjoner. Dette gjør ledningene mer utsatt for korrosjon, og levetiden reduseres med ti år. De eldste sentralnettledningene inn til regionen ble bygget i og må derfor skiftes ut innen Foruten linjefeil vil også større feil i sentralnettstasjonene være alvorlige. Slike feil kan opp stå, men er mindre sannsynlige enn alvorlige linjefeil.! 26 27

15 Har du tenkt på hvor mye som stopper opp ved et strømbrudd?

16 Verdi av forsyningssikkerhet. Tilgang til en stabil og pålitelig strømforsyning ligger som en forutsetning for vekst og utvikling. De fleste vil oppleve et noe lengre strømbrudd som en uakseptabel hendelse i dagens samfunn. Å ha en sikker strømforsyning er viktig for mange. Viktige funksjoner som handel, kommunikasjon og kollektivtransport stopper opp ved strømbrudd. I et moderne samfunn er behovet for sikker forsyning økende, både i dagligliv og næringsliv, og en forutsetning for verdiskaping og utvikling. Fylkesmannen i Rogaland har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for å vurdere konsekvensene ved eventuell svikt i strømforsyningen. Dette er konsekvensene for de mest kritiske samfunnsfunksjonene. ØKONOMISKE TAP I NÆRINGSLIVET Næringslivet vil lide store tap ved et større strømbrudd. I situasjoner der strømmen er borte i lengre tid kan næringslivet på generelt grunnlag ikke regne med at de blir prioritert. DRIFT AV SAMFUNNSKRITISKE FUNKSJONER Noen grupper i samfunnet er avhengig av spesiell oppfølging når strømmen blir borte. Disse gruppene vil raskt bli utsatt for en forverring av helsetilstanden, og det er mulig fare for tap av liv. Mest utsatt er personer som får regelmessig hjelp av kommunen hjemme eller de som bor på sykehjem, psykiatriske institusjoner eller tilsvarende. Tap av lys, varme og telefonforbindelse er i seg selv viktige faktorer. I tillegg kommer manglende trygghetsalarm og strøm til nødvendig medisinteknisk utstyr. Konsekvensene dersom skoler, barnehager og SFO stenger er at det vil bli mangel på arbeidskraft i viktige posisjoner som er nødvendige for å opprettholde et forsvarlig tilbud innenfor liv og helse og ulike kriseledelsesfunksjoner. OPPVARMING OG VARME- ELLER KULDEENERGI Fjernvarmeforsyning og gassforsyning trenger noe strøm for å opprettholde pumpedrift, brennervifter og automatikk. Både fjernvarme og gass vil være en viktig ressurs og supplement i en situasjon der strømmen er borte i lengre tid. KOMMUNIKASJON Lokale eller regionale strømbrudd kan føre til at deler av eller hele telenettet faller ut lokalt eller regionalt. Liv og helse kan være truet ved at viktige meldinger og alarmer ikke kommer frem til dem som kan hjelpe. Koordinering og styring av mannskap som skal gjøre nødvendige reparasjoner vil også være en utfordring. VANN, AVLØP OG RENOVASJON Når det gjelder vannforsyningen er det spesielt vannbehandlingsanlegg og pumpestasjoner som trenger strøm. Selv ved langvarig strømbrudd kan IVAR opprettholde tilnærmet normal vannforsyning til det kommunale ledningsnettet. De mest utsatte områdene er Sirevåg lengst sør i Hå kommune, samt øykommunene Kvitsøy, Rennesøy og Finnøy. Det er i liten grad installert nødstrømsaggregat i forbindelse med transport og rensing av kloakk. Ved strømbrudd vil få pumpestasjoner og renseanlegg fungere. Kloakken vil samles opp i transportnettet og etter hvert renne i overløp til sjø eller vassdrag. Renseanleggene vil normalt kunne settes i drift ganske raskt etter en stans, men renseanlegg basert på biologiske prosesser kan bruke opptil flere døgn før prosessene fungerer tilfredsstillende. Både komposteringsanlegg i Sandnes (våtorganisk avfall) og forbrenningsanlegget på Forus har begrenset mottakskapasitet dersom prosessanlegget stanser grunnet strømbrudd. Alt avfall vil dermed enten måtte transporteres ut av regionen for behandling eller mellomlagres på egnede steder for senere behandling. LANDBRUKSNÆRINGEN Gårdsbrukene i Rogaland har behov for strøm til varmeog ventilasjonsregulering, samt melke- og fôringsmaskiner. Næringsvirksomheten trenger strøm til produksjon, nedkjøling og til fryselager. Uten strøm vil hele kjeden bryte sammen. Det anses som umulig å opprettholde ferskmatproduksjon ved et langvarig strømbrudd. FINANSIELLE TJENESTER Et strømbrudd vil føre til at banktjenester som minibanker, skranketjenester og betalingsterminaler stopper. Det kan føre til at folk ikke får kjøpt nødvendige varer som f. eks. mat og drivstoff. LOGISTIKK OG VAREDISTRIBUSJON Mest sannsynlig vil det være nok drivstoff i Rogaland ved et strømbrudd, men utfordringen ligger i å få distribuert dette til brukerne. Det er ikke mulig å levere drivstoff til alle bensinstasjoner fordi bensinpumpene trenger strøm. Et strømbrudd vil med en gang gi konsekvenser for matvarekjedene i Rogaland. Butikkene vil merke det først, og det er betalingssystemene som er mest sårbare. Etter noen timer uten strøm er kjøle- og frysevarer ikke lenger salgsvarer. Dersom bakeri og meieri ikke har strøm vil levering av brød, bakervarer og meieriprodukt raskt stoppe opp. For regionlagrene (grossistene) vil et strømbrudd på noen timer lamme virksomheten dersom de ikke har egne nødstrømsaggregat

17 Forbruksgjenstander som krever strøm. I årene etter krigen gjorde hjelpemidler som krevde strøm sitt inntog i norske hjem; radio, kjøleskap og komfyr. Senere ble en rekke forbruksgjenstander allemannseie; fjernsyn, fryseboks og tørketrommel. I dag har enda flere kommet til; for eksempel dekodere, vannkokere og spillkonsoller. Vi har også stadig flere fjernsyn, datamaskiner og mobil- telefoner pr. husholding. De fleste av disse forbruks- og husholdningsartiklene bruker hver for seg ikke så mye strøm, men til sammen står alle disse for et betydelig strømforbruk. De fleste hjem er avhengige av elektriske apparater som bruker strøm. Strøm har blitt en forutsetning for at hverdagen går rundt. Dette innebærer at strøm er enda viktigere i norske hjem i dag enn for 40 år siden

18 Framtiden er elektrisk! I Rogaland ligger forholdene godt til rette for produksjon av vannkraft, med mye nedbør, høye fjell og kort avstand fra vannmagasinene i fjellet til lavlandet. I over hundre år har Lyse levert ren og fornybar energi fra vannkraft. Skulle denne kraftmengden kommet fra fossil brensel ville det innebære store utslipp av klimagasser. På den annen side fører utbygging av vannkraft til inngrep i naturen. I EUs framtidsstu die Energy Roadmap 2050 blir det lagt vekt på at elektrisitet vil spille en mye vikti gere rolle i framtiden enn den gjør i dag. Landene i unionen vil legge til rette for mer bruk av fornybare energikilder og færre fossile brennstoffer som kull og olje. Konsekvensen av dette er at selv om EU ønsker å begrense energibruken skal det brukes dobbelt så mye strøm som i dag. En viktig brikke i dette er at elektrisitet skal erstatte fossile drivstoff i transportsektoren. EU har anslått at strøm vil utgjøre 65 prosent av energien som skal til for å drive passasjerbiler og andre mindre biler i framtiden. I Norge er det en økende etterspørsel et ter elbiler, og vi er nå det landet som har flest elbiler pr. innbygger. For å gi et godt tilbud til disse i Sør-Rogaland har Lyse bygget flere ladestasjoner for elektriske biler, og er i ferd med å bygge enda flere. i klimagassutslipp og lokal forurensning. Nasjonale anslag viser opp mot elbiler i Elbiler er svært energieffektive, slik at det neppe blir noe problem å skaffe nok energi. Likevel kan det bli stor belastning på strømnettet hvis mange biler skal hurtiglades med stort effektuttak samtidig, og på tidspunkt hvor belastningen på nettet fra før er stor. Dersom mange elbiler skal lades samtidig krever dette et strømnett som kan håndtere en slik effekttopp. I 2012 innførte Norge, sammen med Sverige, ordningen med grønne sertifikater. Målet med ordningen er å øke produksjonen av elektrisitet fra fornybare energikilder til over 26 TWh i I vår region finnes det mange små vannog vindkraftverk som er aktuelle når det gjelder å få støtte gjennom ordningen. Men økt produksjon gjør det nødvendig å forsterke strømnettet, slik at strøm fra den nye kraftproduksjonen kan overføres der det er bruk for den. Norge har flest elbiler per innbygger i verden.! Elektriske biler og ladbare hybridbiler vil trolig erstatte dagens bensin- og dieselbiler, og bidra til store reduksjoner 34 35

19 Forventet forbruksvekst i Sør-Rogaland. Forsyningssikkerheten forventes å bli ytterligere svekket i årene framover på grunn av gradvis økning i kraftforbruket. Befolkningsøkning har vært, og vil trolig fortsatt være, den viktigste årsaken til denne utviklingen. Selv om hver og en av oss kan klare å bruke mindre strøm, vil likevel det samlede strømforbruket øke da vi blir flere som trenger strøm. Sør-Rogaland har hatt en betydelig vekst gjennom mange år og har et innovativt næringsliv som har vært attraktivt og aktivt for nyrekruttering. Dette har gitt regionen en betydelig befolkningsvekst. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer at veksttakten opprettholdes og legger i sine prognoser til grunn en befolkningsvekst i Sør-Rogaland på 29 prosent innen Skal regionen klare denne veksttakten, forutsetter det en betydelig utvikling av næringslivet sammen med omfattende utbygging av boligområder, næringsarealer og infrastruktur. Tilstrekkelig kapasitet i strømforsyningen vil være en nødvendig forutsetning for en slik utvikling. Historisk sett har utviklingen i maksimalt effektforbruk vært nesten sammenfallende med befolkningsveksten. Sammenholdt med forventninger om en betydelig befolkningsvekst fram mot 2025, gir dette grunn til å anta videre vekst også i forbruket av strøm. Det er alltid usikkerhet rundt prognoser, noe som også gjelder framtidig utvikling i strømforbruket. I Sør-Rogaland er det ikke foretatt utvidelser i sentralnettet siden etableringen av Stølaheia transformatorstasjon midt på 80-tallet. Samtidig har energiforbruket i Sør-Rogaland økt fra 4,1 TWh i 1990 til 5,6 TWh i 2010, mens effektuttaket i samme periode har økt fra 787 MW til 1243 MW. Økningen er lavere enn på landsbasis. Hovedgrunnen til den lavere veksten i Sør-Rogaland er introduksjonen av gass og fjernvarme fra Effektuttaket i Sør-Rogaland har derimot økt med 58 prosent i samme periode, og det er økningen i maksimaleffekten som gir behov for å forsterke strømnettet. Vektleggingen på energieffektivisering kan gi lavere framtidig vekst, mens en stor befolkningsvekst og sterkere økonomisk vekst kan gi en høyere vekst i strømforbruket. Det er også tiltak som kan gi lavere energiforbruk, men ikke lavere effektuttak. Eksempelvis vil bruk av varmepumper gi et lavere energiforbruk, men det er ikke sikkert at dette virker inn på maksimalt effektforbruk siden varmepumpene har en dårlig virkningsgrad på de kaldeste dagene. Bygging av lavenergi- og plusshus vil kunne ha betydning for energibehovet i regionen, men også denne typen hus vil i perioder ha behov for elektrisitet i kalde perioder. Siden strømforsyningen i Sør-Rogaland allerede i dag har en kapasitetsutfordring, har ikke veksttakten avgjørende betydning. Selv uten en forventet befolkningsvekst er det nødvendig å gjennomføre tiltak, men prognosene om kraftig befolkningsvekst bidrar til å forsterke dette behovet. Situasjonen vil gradvis forverres i årene framover som følge av forventninger om økt forbruk. Også planlagte endringer i sentralnettet utenfor vår region kan forverre dette bildet fram mot Dersom det spares energi, vil det som hovedregel også spares effekt, men nye anvendelser av strøm kan gi nye effekttopper. For eksempel så vil en elbil på hurtiglading kreve mye effekt, men lavt energiforbruk. Siden strømforsyningen i Sør-Rogaland allerede i dag har en kapasitetsutfordring, har ikke veksttakten avgjørende betydning.! 36 37

20 Forhold utenfor regionen påvirker. Forsyningssituasjonen til Sør-Rogaland er påvirket av strømkabler som kobler sammen Norge og andre land, og nye oljefunn påvirker veksten og dermed strømforbruket i regionen. Flyten av strøm varierer normalt gjennom døgnet. Vanligvis er det import til Norge natt og helg, og eksport om dagen. Det er Statnett som styrer import og eksport av strøm. Spenningen i sentralnettet i Sør- Rogaland er avhengig av om det er import eller eksport, og nivået på denne. Spenningen er høy i perioder med liten flyt av strøm og lavere på dagtid med eksport. Spenningsvariasjonene i nettet i Sør- Rogaland er avhengig av om det er import eller eksport i utenlandskabelen, slik at spenningen for eksempel i Stølaheia blir for høy på sommeren. På dager med lav spenning i Feda og høy eksport, begrenses overføringen på forbindelsen Åna Sira Kielland Stokkeland i vår region. Dette illustrerer at sentralnettet ikke kan betraktes isolert, forbindelse for forbindelse, men krever en helhetsvurdering av aktuelle tiltak. I tillegg viser det at lokale driftsforhold påvirkes av forhold utenfor området som analyseres. Nye oljefunn kan påvirke I løpet av 2011 ble det gjort flere nye og store oljefunn i farvannet utenfor kysten av Rogaland. Funnet av disse store oljeog gassforekomstene er en av årsakene til fortsatt sterk vekst i vår region. Det forventes økt etterspørsel etter arbeidskraft og flere etableringer i årene framover. Etterspørselen etter hoder og hender, og arealer for bygging av bolig og næring, er høyere enn tilbudet. På samme vis bidrar en slik utvikling til økt behov for strøm. I tillegg aktualiserer de nye oljefunnene spørsmålet om sentralnettet i Sør-Rogaland kan tilrettelegges slik at nettet i vår region har en rolle i å forsyne sokkelen med strøm. Norske myndigheter legger opp til at olje- og gassfeltene i Nordsjøen skal elektri fiseres. Dette er foreløpig ikke avklart. Sentralnettet kan ikke betraktes isolert, forbindelse for forbindelse, men krever en helhetsvurdering av aktuelle tiltak. I tillegg viser det at lokale driftsforhold påvirkes sterkt av forhold utenfor området som analyseres.! 38 39

21 Mange muligheter til effektivisering. Økt isolasjon Det må eventuelt gjennomføres raske og svært omfattende tiltak innenfor energieffektivisering eller omlegging av energisystemet for at vi skal kunne løse utfordringene i kraftsystemet gjennom redusert forbruk. Potensialet for å redusere strømforbruket er teoretisk sett stort, men av flere grunner vil bare en begrenset andel kunne la seg realisere innen et ti-års perspektiv. Dels omfatter potensialet tiltak med svært høye kostnader. Viktigst er det kanskje at mange av tiltakene involverer en rekke forskjellige beslutningstakere og er avhengig av omfattende infrastrukturtiltak som endringer i eksisterende bygningsmasse. Det realiserbare potensialet for reduksjon av strømforbruket i eksisterende bygg innen er derfor begrenset. Videre er det slik at tiltak som reduserer det totale energiforbruket ikke nødvendigvis vil gi endringer i det maksimale effektforbruket som strømnettet må dimensjoneres for. Det er et større potensial for både energieffektivisering og omlegging til andre oppvarmingsalternativer innen nybygg/rehabilitering. Nye og rehabiliterte bygg vil derfor være mer energieffektive enn dagens bygg. Det er betydelig kapasitet i gassforsyningen til regionen, og gassdistribusjonsnettet kan bygges videre ut. Det anses imidlertid som lite sannsynlig at direkte bruk av gass vil bidra vesentlig til å erstatte strøm i de kommende årene, men noe kraft kan trolig erstattes innenfor næringsvirksomhet og offentlig virksomhet. Den videre utvikling av markedet for gass anses i hovedsak å ligge innenfor transportsektoren. Energileveranser basert på fjernvarme forventes å øke i de kommende årene. Markedspotensialet for fjernvarme i regionen er anslått til å være i størrelsesorden 500 GWh (0,5 TWh). En utbygging i denne størrelsesorden kan bidra positivt til å begrense en økning i strømforbruket. De neste årene skal Lyse sette inn nye automatiske strømmålere (AMS) i alle hus og virksomheter i regionen. I framtiden vil slike målere og tilhørende teknologi gjøre det mulig å styre energiforbruket bedre. Det gir også nettselskaper mulighet for bedre å informere om nettilstanden, ha god oversikt over lastflyten i nettet og dermed drive nettet mer optimalt. Selv med bedre styring vil det være en forutsetning og et behov for en robust energiforsyning. Potensialet for å redusere strømforbruket er stort, særlig på litt lengre sikt, men kun en begrenset andel kan realiseres de neste ti årene.! Den teknologiske utviklingen kan påvirke energibruken både på godt og vondt. En positiv side ved teknologiutviklingen er at det utvikles stadig mer energieffektive produkter. Et eksempel på det er A-merkede kjøleskap som er mye mer energieffektive enn sine forgjengere. Eldre apparater bruker inntil sju ganger så mye energi som de med ny og energieffektiv teknologi. På den annen side får vi stadig flere energikrevende apparater og tekniske hjelpemidler. Dette øker forbruket av strøm. I hjemmene finnes i dag flere og flere produkter, og produkter som for mange år tilbake ble betraktet som luksusgoder er i dag en selvfølge i de fleste hjem. Innsparingen i kraftforbruk og effektuttak skal være betydelig innen for å løse utfordringene vi har i strømnettet. Selv om potensialet teoretisk kan være betydelig, er det ikke akseptabelt å basere nåværende og framtidig forsyningssikkerhet på slike forutsetninger. Bedre vinduer KONVERTERING FRA DIREKTE ELEKTRISK OPPVARMING Smart teknologi Dette vil i stor grad dreie seg om overgang til fjernvarme, elektrisk drevne varmepumper og gass. På lengre sikt, i perioden , er det estimert at Lyse kan levere 270 GWh fjernvarme til nybygg som ellers ville ha benyttet strøm som sin hovedkilde til oppvarming. Mange eneboliger har allerede i dag installert varmepumpe, og det er forventet at denne utviklingen fortsetter. Det faktiske potensialet for strømsparing ved installasjon av varmepumper er ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) noe usikkert. 60 prosent reduserer strømforbruket, mens hele 40 prosent øker strømforbruket etter installasjon av varmepumpe. En økning i strømforbruket kan skyldes økt komfort (flere rom varmes opp eller høy innetemperatur) eller at varmepumpen helt eller delvis erstatter oppvarming med ved. ENERGIEFFEKTIVISERING Tiltak for redusert strømforbruk omfatter bedre isolering i bygninger, mer effektive ventilasjonssystemer, innføring av måle- og styresystemer, mer effektive produksjonsprosesser i industrien, samt utskifting av elektrisk utstyr, hvitevarer og belysning i husholdninger og næringsbygg. Nye byggtekniske forskrifter stiller betydelig strengere krav til energibruk i bygg enn tidligere. EU har også varslet om at krav til energibruk i bygg skal strammes inn hvert femte år. Nye og rehabiliterte bygg vil dermed være mer energieffektive enn dagens bygg, selv om det også er usikkerhet knyttet til faktisk energibruk i bygg basert på nye tekniske forskrifter og nye standarder som lavenergi- og passivhus. Energieffektivisering i eksisterende bygg er betydelig mer kostbart og usikkert. Mer effektivt elektrisk utstyr, hvitevarer etc. vil trolig velges ved utskifting av gammelt utstyr. Bedre vinduer, økt isolasjon og andre energisparetiltak kan bli gjennomført, hovedsakelig som følge av generell oppgradering, og ikke som rene energisparetiltak. Økt bruk av varmepumper 40 41

22 Kan gasskraft være løsningen for en stabil og pålitelig strømforsyning? Lyse har tidligere vurdert å etablere et gasskraftverk i regionen, nær ilandføringsstedet for høytrykksgassrøret fra Kårstø. Et gasskraftverk kan bygges enten som CCGT (Combined Cycle Gas Turbine), basert på en to-trinns prosess hvor virkningsgraden nå har passert 60 prosent, eller en enklere OCGT (Open Cycle Gas Turbine) med betydelig lavere virkningsgrad (typisk under 40 prosent). På kontinentet dimensjoneres gasskraftverk av typen CCGT for relativt lange brukstider, typisk timer, mens OCGT gasskraftverk benyttes mer som topplastverk/reservekraftverk hvor brukstidene er lave. Gasskraftverk installeres imidlertid ikke som reserve for nettkapasitet, men først og fremst som reserve for produksjon. De mobile gasskraftverkene som Statnett har installert på Tjelbergodden er av typen OCGT, og disse benyttes i prinsippet som reserve både for manglende nettkapasitet og for manglende produksjonskapasitet i Midt-Norge. Investeringsnivået for et CCGT gasskraftverk er på ca. kr 6000/kW, mens OCGT er omkring 20 prosent lavere. Et gasskraftverk som vil kunne ha kapasitet til å øke forsyningssikkerheten til et aksep- tabelt nivå, vil da kreve en investering på omkring 2,5 milliarder kr eksklusive CO2-rensing. Driftskostnadene vil være ca øre for et CCGT gasskraftverk, mens de kan bli opp mot det tredobbelte for OCGT gasskraftverk. Konklusjonen er at gasskraftverk er lite hensiktsmessig og framtidsrettet for å sikre kraftforsyningen til Sør-Rogaland. Investeringene i gasskraftverket blir høyere enn for ny tilførselslinje, og i tillegg kommer betydelige driftskostnader. Et gasskraftverk som ikke er operativt pga. lave markedspriser, vil ha relativt lang mobiliserings-/oppkjøringstid og dermed være svært lite egnet som reserve for utfall i strømnettet. Et nytt gasskraftverk vil være en dyr løsning og vil kunne gi uheldige miljøkonsekvenser.! 42 43

23 Finnes svaret for framtidig strømforsyning i vinden? Vinden blåser ofte over det åpne landskapet på Jæren. I motsetning til andre steder i landet der det blåser mye, så blåser det ofte, men sjelden opp til full storm. Det gjør at Sør-Rogaland har spesielt gode vindforhold, og kombinert med nærhet til sentralnettledninger er det derfor omfattende planer om utbygging av vindkraft. Vindkraft er en fornybar energikilde på linje med vannkraft, men krever på samme måte inngrep i naturen. Ved å plassere vindturbinene tett blir vedlikeholdet enklere, og strømmen billigere å overføre dit den trengs, enn fra spredte møller med tilsvarende flere kabler. Det er sannsynlig at vindkraft vil bidra til regionens energiproduksjon i større grad enn i dag. Likevel vil vindkraft bety lite for forsyningssikkerheten. De to siste vintrene har det vært mindre enn 4 m/s vind på de kaldeste dagene, og i slike situasjoner vil alle vindmøller stå. Vindkraft spiller dermed liten rolle for tilgjengelig vintereffekt fordi man ikke er garantert at det blåser når forbruket er på sitt høyeste. På samme vis kan det heller ikke produseres vindkraft dersom vinden er for sterk. Blir vindkastene for sterke må vindmøllene stoppe opp for ikke å bli ødelagt. De omfattende utbyggingsplanene for vind ligger utenfor bolig- og næringsområder. Det er dermed behov for utbygging av nettkapasitet for å kunne realisere disse planene. Det er en kapasitetsgrense, på grunn av stabilitet og spenningsforhold i det eksisterende sentralnettet, på inntil MW for ny vindkraftproduksjon i Sør-Rogaland. Når denne grensen er nådd, kan det ikke bygges ny vindkraft før ny kapasitet er etablert i sentralnettet i Sør-Rogaland. De to siste vintrene har det vært mindre enn fire m/s vind på de kaldeste dagene, og i slike situasjoner vil alle vindmøller stå.! 44 45

24 Det er et betydelig behov for oppgradering og utbygging av strømnettet. På kort sikt handler det om å finne en løsning som kan gi Sør-Rogaland en forsyningssikkerhet i henhold til nasjonale krav, slik at risikoen for et omfattende strømbrudd blir redusert. Den nyeste sentralnettledningen i Sør- Rogaland ble bygget i Siden den gang har befolkningen økt med ca. 50 prosent og belastningen i strømnettet med ca. 70 prosent. I vinterhalvåret er regionens strømforsyning derfor sårbar. Dersom det oppstår en feil på én av de to hovedlinjene som fører strøm inn til regionen vil det ikke være mulig å levere strøm til alle husstandene og virksomhetene i regionen, før feilen har blitt rettet. Dette gjør at det er avgjørende å raskt få på plass en forsterkning av strømforsyningen til regionen. Den anstrengte forsyningssituasjonen vil forverre seg. Selv om strømforbruket flater ut hos familier flest, vil økning i antall innbyggere føre til økt effektforbruk og en mer anstrengt forsyningssituasjon. Det er betydelig usikkerhet omkring mulighetene til å redusere strømforbruket. Det er sannsynlig at moderne bygningsmasse samt videre satsing på fjernvarme vil kunne bremse den videre veksten i strømforbruket. Siden forsyningssikkerheten allerede i dag er utfordrende vil det imidlertid være behov for å redusere forbruket fra dagens nivå dersom dette tiltaket skal ha den ønskede effekten. Det vurderes ikke som akseptabelt å basere nåværende og framtidig forsyningssikkerhet på slike forutsetninger. Utbygging av ny sentralnettkapasitet vil kunne løse de behov og utfordringer regionen står overfor både på kort og lang sikt. En slik utbygging vil skape et mer robust strømnett samtidig som den ivaretar behovene knyttet til forsyningssikkerhet og effektknapphet i Sør-Rogaland. En ny forsyning vil samtidig legge til rette for økt produksjon av fornybar kraft og enklere oppgradering av dagens nett.! Den anstrengte forsyningssituasjonen vil forverre seg. Selv om strømforbruket flater ut hos familier flest, vil økning i antall innbyggere føre til økt effektforbruk og en mer anstrengt forsyningssituasjon

25 ! For å sikre nok strøm til Sør-Rogaland må vi bygge en ny sentralnettlinje. En ny strømlinje vil gi en sikker strømforsyning og sørger i tillegg for at vi har nok strøm til at regionen vår kan vokse i mange år framover. Neste spørsmål er da hvor en slik forbindelse kan bygges på en mest mulig skånsom måte for natur, miljø og oss som bor i regionen innenfor de betingelser og regler som styrer dette.

26 Hvor kan vi hente strømmen fra? Dagens sentralnettlinjer kommer inn i regionen fra sør. For å være mindre sårbare er det ønskelig å få den nye linjen inn fra en annen retning. Forutsetningen er å finne en løsning som forsterker strømforsyningen til de tre sentralnettstasjonene Stokkeland, Bærheim og Stølaheia. Det er viktig at det er to uavhengige forsyninger til hver av de tre stasjonene. En dag i framtiden vil kanskje strøm fra vindmøller i Nordsjøen bli overført til Sør-Rogaland fra vest, men de mest aktuelle retningene for å forsterke strømforsyningen er å se på løsninger fra nord eller øst. Nord-Rogaland har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å forsyne Sør-Rogaland og har en lignende utfordring som i sør. Nettet i Nord- Rogaland må forsterkes dersom det skal overføres mer strøm enn det som alt er planlagt. Lysebotn har de beste forutsetningene for å etablere en ny nettforbindelse.! Det som er av kapasitet trengs til framtidig vekst i Nord-Rogaland, etablering av industri og elektrifisering av installasjoner i Nordsjøen. I øst ligger Lysebotn. Dette er et sterkt punkt i sentralnettet som har kapasitet til å forsyne Sør-Rogaland. Det finnes i dag tre 132-kV-linjer fra Lysebotn inn til regionen. Lysebotn har derfor gode forutsetninger for en ny nettforbindelse. Det er planlagt et spenningsnivå i sentralnettet på 420 kv, som er Statnett sin standard for bygging av nye sentralnettlinjer i Norge. På sikt vil alle slike linjer i Norge oppgraderes til 420 kv. Vest En dag vil kanskje vindmøller i Nordsjøen forsyne regionen med strøm, men vind kan aldri gi forsyningssikkerhet. Nord Nord-Rogaland har i dag ikke nok ledig nettkapasitet til å dekke forsyningsbehovet til Sør-Rogaland. Det som er av ledig kapasitet trengs til framtidig vekst i regionen, og pekes på som en løsning for elektrifisering av installasjoner i Nordsjøen. Øst I øst ligger Lysefjorden med tre kraftverk og god kobling til dagens sentralnett. Sør Dagens to hovedlinjer kommer inn til regionen fra sør. Det er derfor ønskelig å finne en annen himmelretning å hente strøm fra

27 Strøm fra innerst i Lysefjorden ut til hele Sør-Rogaland. Lysefjorden er et av de viktigste stedene for kraftproduksjon i Sør-Rogaland. Her ligger tre av Lyses største heleide kraftverk; Lysebotn, Tjodan og Flørli. Lysebotn kraftverk er det eldste og største av de to kraftverkene i Lysebotn. Nedbørsfeltet, som er 316 km2 stort, ligger på nordsiden av Lysefjorden og er like stort som Sandnes kommune. Kraftverkets produksjon i et gjennomsnittsår tilsvarer strømforbruket til mennesker i hjem og på arbeid i ett år. Med fallhøyde på 628 meter, produserer kraftverket 1,4 kwh av 1000 liter vann. Tjodan kraftverk utnytter vannet fra et 54 km2 stort nedbørsfelt på sørsiden av Lysefjorden. Det er noe mindre enn Stavanger kommunes flateinnhold. Tjodans produksjon tilsvarer strømforbruket til mennesker i hjem og på arbeid i ett år. Med en fallhøyde på 892 meter produserer Tjodan kraftverk 2 kwh av 1000 liter vann. Gamle Flørli kraftverk, som ble satt i drift i 1918, var opprinnelig bygd for å gi kraft til et smelteverk som var planlagt i Lysefjorden. Planene om smelteverket ble aldri realisert. Installasjonen var på 11 MW, men i perioden ble den utvidet med nytt turbinrør og flere aggregater. I 1996 startet byggingen av nye Flørli kraftverk. Kraftstasjonen ble lagt 800 meter inn i fjellet og ble satt i drift 15. juni Den gamle stasjonen ble nedlagt da den nye stasjonen ble satt i drift. Lyse har flere andre små kraftverk og er deleier i de store kraftverkene Ulla-Førre og Sira-Kvina. Lyses eierandel i Sira-Kvina er på 41,1 prosent. Sira-Kvina er et av landets største kraftverk og har i alt sju kraftstasjoner med en total årsproduksjon på om lag 6 TWh. Lyses eierandel i Ulla-Førre-verkene er på 18 prosent. Også dette kraftverket er blant de største i landet med fire kraftstasjoner og en produksjon på 4,8 TWh. FLØRLI LYSEBOTN TJODAN 52 53

28 Hvor skal den nye sentralnettlinjen ende opp? Stølaheia ved Stokkavatnet i Stavanger er det naturlige stedet å koble til en ny linje. En ny sentralnettforbindelse hit vil gi to forsyninger til hver av de tre sentralnettstasjonene på Nord- Jæren. Dermed vil en slik tilkobling være med å sikre strømforsyningen til alle kommunene som er avhengig av dobbeltlinjen mellom Sandnes og Stavanger. En ny forbindelse til Stølaheia sentralnettstasjon i Stavanger vil etablere et ringsamband i sentralnettet. Dette gir to uavhengige forsyninger der strøm kan hentes både nordfra og sørfra. Samtidig gir en slik løsning tilstrekkelig kapasitet til alle sentralnettstasjoner i Sør-Rogaland. I tillegg vil et totalhavari i en av stasjonene bare berøre den aktuelle stasjonen. En forbindelse til Stølaheia er derfor den løsningen som gir best forsyningssikkerhet til Sør-Rogaland samtidig som en slik løsning passer godt inn i den øvrige utviklingen av sentralnettet i Sør-Norge. Et ringsamband i sentralnettet gir to uavhengige forsyninger der strøm kan hentes både nordfra og sørfra.! Hva er en sentralnettstasjon? Strømmen som brukes i private hjem er på 220 volt. For å redusere energitapet og øke kapasiteten, overføres strøm på et høyere spenningsnivå som og volt i sentralnettet. Strømmen i sentralnettet må derfor transformeres til et lavere spenningsnivå for å kunne tas i bruk. En slik transformering utføres i sentralnettstasjonene, og ut fra disse stasjonene går det igjen et mer finmasket strømnett til boliger, bedrifter og annen virksomhet

29 Hva er den beste ruten fra Lysebotn til Stavanger? store deler av strekningen vil en av de gamle linjene måtte rives for å erstattes av en ny og kraftigere forbindelse. De fem forslagene som vurderes hensiktsmessige å utrede videre presenteres nedenfor. Utfyllende informasjon om forslagene finnes på nettstedet til prosjektet Innspill til arbeidet eller andre vurderinger kan medføre at andre alternativer som er vurdert, likevel kan inngå i det videre arbeidet med å finne en løsning. På samme måte kan alternativer utgå fra det videre arbeidet, eller nye løsninger vurderes. Tunnelene til Ryfast er ikke dimensjonert for ni jordkabler på 420 kv. Dersom Ryfast skal brukes i forbindelse med ny linje, så må det etableres en ny trasé fram til Solbakk. En utvidet tunnel ville vært en dyr løsning og Ryfast ville blitt forsinket. Sikkerheten med en slik løsning måtte også blitt nøye vurdert. I stedet foreslås løsninger som går tidligere ut i fjorden lengre sør. Målet er å finne en løsning som regionen i størst mulig grad kan stille seg bak.! Lyse og Statnett har vurdert mange ulike alternativer for en ny forbindelse til Stavanger fra Lysebotn. Målet er å finne en løsning som regionen i størst mulig grad kan stille seg bak, og som samtidig forholder seg til de rammer og krav som settes fra nasjonale myndigheter. Det foreslås utredning av fem ulike alternativ for etablering av ny linje. Felles for de fem forslagene er at de tar utgangspunkt i de tre strømlinjene som i dag går fra Lysebotn og ut til Sandnes og Stavanger. På En rekke andre muligheter enn disse fem alternativene er vurdert. De viktigste av disse er sjøkabler fra Lysebotn. I løpet av 2011 gikk det flere ras i Lysefjorden og eksisterende telekabler i fjorden ble ødelagt. Store og mindre ras vil fortsette å gå i Lysefjorden og det gjør at sjøkabler ikke er en foretrukket løsning. I tilegg setter debatten i Hordaland noen premisser for hvilke løsninger som det er naturlig å gå videre med. Det er utarbeidet en studie om sjøkabler i Lysefjorden. Denne er tilgjengelig på prosjektet sin nettside I Strand kommune er det varslet oppstart av bygging av biltunnelen Ryfast mellom Solbakk og Stavanger. Stølaheia Rennesøy Randaberg Stavanger Sandnes 3 Strand Forsand Lysebotn Alt. 3 Luftledning som erstatter en av dagens 132-kV-linjer fra Lysebotn via Forsand, under Høgsfjorden i sjøkabel og i ny linjetrasé over Riska til Gandsfjorden. Sjøkabel over Gandsfjorden og videre kabel i tunnel fra Mariero til Stokkavatnet hvor kabelen legges i vannet fram til Stølaheia transformatorstasjon. Klepp Gjesdal Time Bjerkreim Rennesøy Alt. 1 Rennesøy Alt. 4 Randaberg Stølaheia Stavanger Strand 1 Forsand Lysebotn Luftledning som erstatter en av dagens 132-kV-linjer fra Lysebotn til Helmikstøl. Luftledning herfra følger eksisterende linje til Jøssang. Fra Jøssang sjøkabel til Mariero, hvor kablene går videre i kabeltunnel til Stokkavatnet. Kablene legges videre i Stokkavatnet og fram til Stølaheia transformatorstasjon. Randaberg Stølaheia Stavanger Strand Forsand 4 Lysebotn Luftledning som erstatter en av dagens 132-kV-linjer fra Lysebotn via Forsand, over Høgsfjorden og i ny linjetrasé over Riska til Gandsfjorden. Sjøkabel over Gandsfjorden og videre kabel i tunnel fra Mariero til Stokkavatnet hvor kabelen legges i vannet fram til Stølaheia transformatorstasjon. Sandnes Sandnes 4.1 Klepp Gjesdal Klepp Gjesdal Time Bjerkreim Time Bjerkreim Rennesøy Alt. 2 Rennesøy Alt. 5 Randaberg Stølaheia Stavanger Sandnes Klepp Strand 2 Forsand Gjesdal Lysebotn Luftledning som erstatter en av dagens 132-kV-linjer fra Lysebotn til Helmikstøl. Luftledning herfra følger eksisterende linje til Jøssang. Luftlinje videre i ny linjetrasé til Bruravika. Videre med sjøkabel ut Høgsfjorden og sør i Gandsfjorden til Mariero. Kabeltunnel fra Mariero til Stokkavatnet hvor kabelen legges i vannet fram til Stølaheia transformatorstasjon. Randaberg Stølaheia Stavanger Sandnes Klepp 5.1 Strand 5 Forsand Gjesdal Lysebotn Luftledning som erstatter en av dagens 132-kV-linjer fra Lysebotn via Forsand, over Høgsfjorden fram til Vatne. Kabler gjennom Lutsivannet og luftledning til Gandsfjorden. Sjøkabel over Gandsfjorden og videre kabel i tunnel fra Mariero til Stokkavatnet hvor kabelen legges i vannet fram til Stølaheia transformatorstasjon. Time Bjerkreim Time Bjerkreim 56 57

30 Rennesøy Strand Lysebotn Randaberg 1 Stølaheia Stavanger 2 Forsand 3 4 Det er mange hensyn å ta når strømmen skal fraktes den lange veien fra Lysebotn til Stavanger. Sandnes Gjesdal Sør-Rogaland er avhengig av at strømmen transporteres inn til de befolkningstette områdene. Lyse og Statnett har vurdert mange ulike alternativer til hvordan det er mulig å komme seg fra Lysebotn og ut til Stølaheia. Målet har vært å finne forslag til løsninger som i minst mulig grad medfører etablering av linjer i nye traseer. Det har også vært et mål å ta hensyn til natur, miljø, hytter, boliger og andre interesser. Strekene på kartet er forslag, og vi ønsker nå innspill som kan være med på å gjøre forslagene enda bedre. Klepp Time Bjerkreim Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 4.1 Alt. 5 Alt

31 Hva skjer videre? Og hvordan si din mening? Det er en lang vei fra første planlegging til en ferdig strømlinje. Saken vil komme på høring i Sør-Rogaland to ganger før det blir gitt konsesjon til å starte byggingen. Underveis i prosessen ønsker Lyse og Statnett god dialog med alle som har meninger og interesse i saken. I den grad det er mulig er det ønskelig å se på tilpasninger og avbøtende tiltak for å lage en best mulig løsning. Vi oppfordrer alle som har synspunkter på saken om å henvende seg til Lyse og Statnett. Utfyllende kontaktinformasjon finnes på nettsiden til prosjektet Lyse og Statnett vil høsten 2012 sende en henvendelse til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er NVE som gir konsesjon for bygging av en ny linje. I første omgang ønsker Lyse og Statnett å finne ut hvilke traseer, tiltak og løsninger som skal utredes for å løse Sør-Rogalands økende behov for en forsterket strømforsyning. Dette vil skje som en egen høring i løpet av høsten På denne måten har aktører i regionen mulighet til å påvirke utformingen av prosjektet. Det gjelder både valg av løsninger, plassering av anlegg og hva som bør utredes nærmere før det søkes om konsesjon. Basert på de ulike innspillene vil NVE gi Lyse og Statnett i oppdrag å finne hvilke løsninger og konsekvenser som må utredes. Disse utredningene vil danne grunnlaget for en søknad om konsesjon. Når denne prosessen er gjennomført, vil Lyse og Statnett sende inn en konsesjonssøknad som inneholder alle utredninger og analyser. Denne vil komme på ny høring til alle i Sør-Rogaland som har vært involvert i prosessen. Dette vil trolig kunne skje i løpet av Dersom søknaden etter behandling i NVE og eventuelt Olje- og energidepartement blir godkjent, vil Lyse og Statnett kunne starte arbeidet med å bygge en ny linje ut fra den anbefaling som NVE har gjort. Byggetiden forventes å bli mellom tre og fire år. Underveis i prosessen ønsker Lyse og Statnett god dialog med alle som har meninger og interesse i saken.! 60 61

32 Statnett Statnett eier og driver hovedparten av sentralnettet, som kan beskrives som riksveiene i norsk strømforsyning. Gjennom dette landsdekkende ledningsnettet overføres strøm fra landsdel til landsdel og over landegrensene til våre naboland. Statnett har ansvar for å utvikle og drifte kraftnettet slik at det til enhver tid møter de kravene samfunnet har til energisektoren. Tillegg Lyse Lyse Elnett AS er Sør-Rogaland og Midtre Ryfylkes lokale nettselskap, og overfører strøm til privat- og bedriftskunder. Nettleie dekker kostnadene til bygging, drift og vedlikehold av strømnettet. En effektiv utbygging skal sikre et stabilt og robust strømnett i regionen. Lyse Elnett AS utfører kontinuerlig drift og vedlikehold av nettet

33 Spørsmål og svar. Hvorfor trengs en ny strømlinje i Sør-Rogaland? Utbygging av ny sentralnettkapasitet må til for å løse de utfordringene regionen står overfor, både på kort og lang sikt. En slik utbygging vil skape et mer robust strømnett og gi bedre forsyningssikkerhet i nettet i Sør-Rogaland. Hvorfor trenger vi strømlinjer? Det produseres ikke strøm i de befolkningstette områdene i Sør-Rogaland, derfor må strømmen transporteres fra områder hvor det produseres vannkraft. En ny linje vil samtidig legge til rette for økt produksjon av fornybar energi og enklere oppgradering av dagens nett. Hva er galt med dagens strømnett? Det er i dag to hovedlinjer, eller sentralnettlinjer, som forsyner Sør-Rogaland med strøm. Når det er kaldt brukes det så mye strøm i regionen at ingen av de to ledningene som frakter strøm kan klare transporten alene. Dersom det oppstår en feil på én av hovedlinjene som forsyner Sør-Rogaland har vi ikke tilstrekkelig kapasitet i resten av nettet til å opprettholde strømforsyningen. Hva er sentralnettet? Sentralnettet er hovedveien for strømforsyning rundt om i landet. Nettet har i all hovedsak en spenning på 300 kv. Statnett eier størsteparten av sentralnettet, og vil på sikt oppgradere linjene slik at de tåler en spenning på 420 kv over hele landet. Sentralnettet i Sør-Rogaland kan derfor ikke betraktes isolert, men påvirkes av linjenettet utenfor området. Sentralnettet i Sør- Rogaland er dessuten gammelt og må fornyes og forsterkes for å møte fremtidens krav til forsyningssikkerhet, byutvikling og miljøløsninger. Hvorfor trenger vi mer strøm når folk er flinke til å spare strøm? Moderne bygningsmasse og videre satsing på fjernvarme vil bremse veksten i strømforbruket, men siden forsyningssikkerheten allerede i dag er for dårlig er ikke dette nok. Sør-Rogaland er i tillegg den regionen hvor befolkningen øker raskest i Norge. Det betyr at forbruket fortsetter å øke selv om hver innbygger bruker mindre strøm. Etter 1980 har forbruket av strøm økt med rundt 70 prosent uten tilsvarende investeringer for å øke kapasiteten i strømnettet. Situasjon i dag er allerede anstrengt og nettet ikke bygget for å kunne håndtere forbruket til de nye innbyggere som ventes i regionen de neste 20 årene. Hvorfor blir elektrisitet viktigere i tiden fremover? Klimautfordringene gjør det nødvendig å erstatte fossil energi med utslippsfrie energiløsninger, og i stor grad med fornybar elektrisitet. Det betyr at selv om vi skal bruke minst mulig energi, skal vi i framtiden bruker mer strøm. Et eksempel er transportsektoren, der elektriske biler og ladbare hybridbiler vil erstatte bensin- og dieselbiler. Elektriske biler er fire ganger mer energieffektive enn bensin- og dieselbiler, men de kan utfordre strømnettet hvis mange biler blir ladet samtidig. Hvilke alternative strømlinjer vil bli vurdert? Lyse og Statnett vil vurdere flere løsninger med luftspenn og kabelalternativer, eller kombinasjoner av luftspenn, sjøkabel og jordkabel. Hvordan vil Lyse og Statnett ta hensyn til naturen? Lyse og Statnett er opptatt av å påføre miljøet og omgivelsene minst mulig skade. De ulike alternativene skal derfor utredes grundig for å kartlegge natur- og miljøkonsekvenser. Hvordan blir grunneiere kompensert for de ulempene som oppstår? Grunneiere har ved tidligere utbygginger av linjenettet blitt kompensert gjennom minnelige avtaler. Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen for den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker. Hvor stor er en sjøkabel? En sjøkabelforbindelse vil bestå av 6 eller 7 kabler som hver vil ha et tverrsnitt på om lag 20 cm. Avstanden mellom kablene blir mellom 10 og 20 meter, og de planlegges spylt eller frest ned til ca. 1 meter under havbunn. I bratte landfall kan kabelen klamres til fjell eller føres på land via borrehull. Det settes av plass til et tredje kabelsett slik at det totalt vil kunne være 9 kabler. Historisk har oljekabler blitt brukt som sjøkabel og PEX-kabler på kortere strekninger. Vi forventer å kunne bruke PEX-kabler på strekningen som er foreslått, selv om dette ikke har blitt gjort over så store lengder før. Jordkabler vil ha tilsvarende størrelser. Hvor høye vil strømmastene være? Mastene kan tilpasses terrenget, så høyden vil variere fra 20 til nærmere 50 meter. Dette er omtrent tilsvarende de mastene som står i regionen i dag. Mastene som bærer dagens hovedlinje mellom Sandnes og Stavanger er mellom 35 og 60 meter høye. Til sammenligning er de nye vindmøllene på Høg-Jæren om lag 125 meter høye. Hvor mye kapasitet vil en ny linje ha? En ny linje vil ha en kapasitet på 2000 MW, men vil være tilrettelagt slik at kapasiteten skal kunne utvides til 3000 MW. Hvor mye koster ny strømlinje? Det er foreløpig usikkert hva kostnadene vil bli siden det vil være avhengig av hvilken løsning som blir valgt. Kostnadene vil trolig ligge fra rundt 1,5 milliarder kr og oppover. Hvordan skal ny linje finansieres? Investeringer til ny linje blir finansiert gjennom nettleien som alle strømkunder i landet betaler. Hvorfor kan vi ikke heller bygge en linje til Nord-Rogaland? Nettet i nord må også forsterkes. Nord-Rogaland har i dag ikke nok ledig nettkapasitet til å dekke forsyningsbehovet til Sør-Rogaland. Det som er av ledig kapasitet vil dekke framtidig vekst i nord. I tillegg er Nord-Rogaland pekt på som den mest sannsynlige løsningen for å forsyne nye installasjoner i Nordsjøen. Vil en ny linje brukes til å forsyne norsk sokkel med strøm? I 2011 ble det gjort flere store oljefunn utenfor kysten av Rogaland. Funnene bidrar til vekst og utvikling i Sør-Rogaland. Spørsmålet om elektrifisering av denne utbyggingen er ikke endelig avklart, men foreløpige planer peker på Nord- Rogaland som aktuell løsning for elektrifisering. Hvorfor har det ikke blitt bygget en ny linje tidligere? Det har blitt foreslått å bygge en ekstra forbindelse flere ganger siden Siden 2002 har Lyse bygget ut gass- og fjernvarme for å dekke regionens økende behov for energi. I dag ser vi at dette ikke dekker det økende behovet og heller ikke gir den nødvendige sikkerheten til strømforsyningen. Hvordan er prosessen videre? Lyse og Statnett har gjort et grunnarbeid med å finne ulike alternativer til hvilken trasé en ny linje kan ha. Dette arbeidet vil komme på høring i Sør-Rogaland i løpet av høsten Interessenter, myndigheter og kommuner vil da kunne uttale seg om dette arbeidet. Basert på denne prosessen vil det utarbeides en konsesjonssøknad som vil komme på høring i Regelverket er under revisjon, og det forventes at Stortinget skal vedta et justert regelverk i Hvordan kan jeg komme med innspill? Lyse og Statnett ønsker dialog med berørte parter og meningsbærere. Vi oppfordrer interessenter som har spørsmål eller synspunkter om å ta kontakt. Kontaktinformasjon finnes på nettsiden til prosjektet. Det vil bli gjennomført to høringsrunder i løpet av de nærmeste årene, der interessenter kan komme med innspill til saken. Når er fristen for å komme med innspill? Lyse og Statnett ønsker at det skal være åpent for dialog gjennom hele prosjektet, men det er viktig å engasjere seg tidlig for å påvirke hvilke løsninger som skal utredes og vurderes. Saken vil også komme på høring i regionen to ganger som en del av den offentlige behandlingen av saken. Første høring blir høsten Hvor finner jeg nettsiden for prosjektet? På prosjektets egen nettside kan du følge framdriften i prosjektet, lese alle dokumenter og stille spørsmål

34 Ord og begreper. 66 Kraftenheter V = volt (spenning) A = ampere (strøm) W = watt (effekt) kv = kilovolt (1000 volt) kw = kilowatt (1000 watt) kwh = kilowattime (energi) MW = megawatt (1000 kw) MWh = megawattime (1.000 kwh) GW = gigawatt ( kw) GWh = gigawattime ( kwh) TW = terawatt (1 mrd. kw) TWh = terawattime (1 mrd. kwh) Effekt Energi eller utført arbeid per. tidsenhet. Effekt kan bl.a. angis i watt (W). Energi Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowattimer (kwh). 1 kwh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i joule (J). kwh En kilowattime er like mye energi som brukes når én vifteovn på watt står på i én time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt kilowatttimer i året. Det er lavere i leiligheter. GWh En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. TWh En terawattime er en milliard kilowattimer. MW En megawatt er kilowatt. Dette er et mål på effekt eller forbruk av energi. Det høyeste vi har målt for Sør-Rogaland er 1243 MW (7. januar 2010). Kraftledning (høyspentledning) Kraftledning er samlebetegnelsen for et komplett overføringsanlegg bestående av linjer, master, osv. Hver kraftledning har som regel tre linjer. Nett System av sammenkoblede kraftledninger og annen elektrisk utrustning for overføring av elektrisitet fra kraftverk til sluttbrukere. Regionalnett (eller hovedfordelingsnett) Nett som har betydning for større områder - for eksempel deler av ett eller flere fylker (som regel ledninger med spenninger på 132 kv og 50 kv). Sentralnettet Hoveddelen av kraftledningsnettet med de høyeste spenningene (420 eller 300 kv) inngår i et system med felles avregning av transporttjenester. Dette er ledninger og stasjoner som har betydning for en hel region, flere regioner eller hele landet. Systemansvar Overordnet ansvar for koordinert planlegging og drift av det samlede kraftnettet. I Norge har Statnett systemansvaret. Elektrisk spenning Et mål for den kraft som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V). Høyspenning Høyspenning er definert som elektrisk energi med spenning høyere enn V (1 kv) for vekselstrøm og 1500 V (1,5 kv) likestrøm (i Norge). Fornybar energiressurs Energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp og dermed kontinuerlig fornyes. Dette er kretsløp med svært kort omløpstid i forhold til tiden det tar å danne olje, kull og gass. I Norge er vannkraft den viktigste fornybare energiressursen. Konsesjon En tillatelse fra offentlige myndigheter til å bygge og/eller drifte eksempelvis vannkraft-, vindkrafteller fjernvarmeanlegg. Kraft En fysisk størrelse som endrer hastigheten til legemer. Måles i newton (N). Innen energisektoren brukes ofte ordet kraft som felles betegnelse for elektrisk effekt og energi. Last (forbruk) Summen av den effekten som alle forbrukere samtidig tar ut av et energiforsyningssystem. Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) Statlig etat underlagt Olje- og energidepartementet. Etaten skal sikre en samlet og miljøvennlig forvaltning av vassdragene i Norge, og skal arbeide for en effektiv kraftomsetning og kostnadseffektive energisystemer, samt bidra til et effektivt energiforbruk. Ansvarlig utgiver: Lyse Elnett og Statnett. Ansvarlig redaktør: Herbjørn Tjeltveit. Tekster og grafer: Lyse Elnett og Statnett. Design og produksjon: VJU Brand and Business Innovation. Illustrasjoner: Berit Sømme. Foto: Hyper (forside og bakside), Fredrik Ringe (side 9, 24-25, og 51-55), Johan Wildhagen (side 27), Ferran Comte Lobera (side 36-37), Harald Pettersen/Statoil (side 39), Øyvind Hagen/Statoil (side 43), Shutterstock (side 12-13, 15, 35 og 61) og Statnett (side 47 og 62). Takk til: Kjell D. Ramsdal, Knut Helge Robberstad og Terje Eide.

35 Du kan lese mer om behovet, og forslag til løsning, for en ny strømlinje til Sør-Rogaland på et eget nettsted som er utviklet for prosjektet. Her vil du kunne følge utviklingen, finne mer informasjon, lese flere rapporter, stille spørsmål og si din mening.

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Den grønne ledertrøya Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Sammendrag Vi har en formidabel global utfordring med å kutte utslipp og samtidig skaffe mer energi frem mot midten av århundret.

Detaljer

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet Konseptvalgutredning Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet 2012 2 STATNETT har som målsetning å sikre god forsyningssikkerhet i alle deler av landet, bidra til økt verdiskapning for det norske

Detaljer

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sentralnett Vestlandet

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sentralnett Vestlandet Nettforsterkning mellom og Bakgrunn og geografisk avgrensning Utredningen skal vurdere mulige tiltak for å løse utfordringene

Detaljer

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial Oslo Smart City Smartere bruk av energi Forord Oppskrift på en miljøsmart hovedstad Innhold Oslo står overfor en rekke utfordringer i årene fremover.

Detaljer

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020?

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/20 Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020? Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Ann Christin Bøeng Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv

Detaljer

Norge som energinasjon. NHOs Energipanel

Norge som energinasjon. NHOs Energipanel Norge som energinasjon NHOs Energipanel Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2012 Opplag: 2.000 Design: Kaland Marketing Forsidefoto: istockphoto Trykk: 07 Gruppen ISBN 978-82-7511-170-6 02/03

Detaljer

klimakrisen kan løses

klimakrisen kan løses 2007 Bellonas klimaarbeid Det er mulig å gjøre noe med global oppvarming bare vi starter nå. Foto: istock 02 frederic hauge Miljøstiftelsen Bellona Foto: Dag thorenfeldt Arktis som kanarifugl Før i tiden

Detaljer

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene.

Detaljer

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert Rapport / 2008 En kwh spart er bedre enn en kwh produsert ISBN: 978-82-7478-269-3 ISSN: 0807-0946 Forsidefoto: Norges Naturvernforbund Oslo, 23.05.2008 Norges Naturvernforbund v/torhildur Fjola Kristjansdottir

Detaljer

Sør-Norge og to nye kabler innen 2021

Sør-Norge og to nye kabler innen 2021 Kraftsystemanalyse Analyserapport Sør-Norge og to nye kabler innen 2021 August 2012 I IV Forord Analyseresultatene fra Områdestudie Sørlandet konkluderte med at Statnett må forsterke nettet utenfor Sørlandet

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene

Detaljer

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter Norsk vindkraft Vi gir Norge flere ben å stå på Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter En vind-vind-situasjon for distriktene Kartlegging

Detaljer

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig?

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Rapport fra Naturvernforbundet Hordaland september 2003 NATURVERNFORBUNDET HORDALAND Sammendrag All energiproduksjon skaper miljøproblemer i større eller

Detaljer

ALTERNATIVE FORRETNINGSMODELLER FOR ETABLERING AV HURTIGLADESTASJONER DEL 2 Utarbeidet for Transnova og Statens vegvesen

ALTERNATIVE FORRETNINGSMODELLER FOR ETABLERING AV HURTIGLADESTASJONER DEL 2 Utarbeidet for Transnova og Statens vegvesen ALTERNATIVE FORRETNINGSMODELLER FOR ETABLERING AV HURTIGLADESTASJONER DEL 2 Utarbeidet for Transnova og Statens vegvesen Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110086.10 ISBN ISSN 0803-5113 Interne

Detaljer

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20 Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Tiltaksplan for sikker og Forord Statnett skal sørge for sikker og. I rollen som systemansvarlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 27.06.2013 Side 1 av 42 Innledning for LEU 2012, mangelfull oppdatering Når det gjelder denne versjonene

Detaljer

DEL II: Retningslinjer

DEL II: Retningslinjer Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag 2008-2020 Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16.12.2008 DEL II: Retningslinjer for vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16. des.2008

Detaljer

Verdier må skapes før de deles

Verdier må skapes før de deles Verdier må skapes før de deles Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening OLF er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel. 2 Samfunnsrapport

Detaljer

Strømnettet på Vestlandet mot 2025

Strømnettet på Vestlandet mot 2025 Strømnettet på Vestlandet mot 2025 Strømnettet er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. Nesten alt i samfunnet er avhengig av elektrisitet. Derfor må strømnettet ha stor nok kapasitet og være robust.

Detaljer

Kraftutveksling med Europa mot 2050

Kraftutveksling med Europa mot 2050 INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN: Kraftutveksling med Europa mot 2050 13. august 2014 Innhold Om prosjektet... 2 Sekretariat og faggruppen... 3 Fremgangsmåte og prosess... 4 Sammendrag... 5 1 Markedsutviklingen...

Detaljer

Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes

Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes 36 2012 R A P P O R T Tid for ny markedsdesign? Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr 36 Tid for ny markedsdesign?

Detaljer

HVA FORMER NEDRE GLOMMA I FREMTIDEN? Utarbeidet for Regionrådet for Nedre Glomma R-2010-043

HVA FORMER NEDRE GLOMMA I FREMTIDEN? Utarbeidet for Regionrådet for Nedre Glomma R-2010-043 ? Utarbeidet for Regionrådet for Nedre Glomma R-2010-043 R-2010-043 HVA FORMER NEDRE GLOMMA I FREMTIDEN Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. R-2010-043 5z090166 ISBN 978-82-8232-131-0 ISSN 0803-5113

Detaljer

Norske bilavgifter fram mot 2020

Norske bilavgifter fram mot 2020 Norske bilavgifter fram mot 2020 Innspill og forslag fra Norges Automobil-Forbund Bilimportørenes Landsforening Norges Bilbransjeforbund Norske bilavgifter fram mot 2020. 1 2 Norske bilavgifter fram mot

Detaljer

Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG

Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG Denne delen av energi- og klimaplanen gir en status på energibruk, klimagassutslipp og klimatilpasning i Asker kommunes virksomhet og

Detaljer

Potensial- og barrierestudie

Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg enova rapport 2012:01 201 Drivkraften for fremtidens energiløsninger Innhold Rapporten bringer frem

Detaljer

En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk

En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk Rapport nr. 04/2014 En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk FRAMGANG STARTER VED AT NOEN GÅR FRAM Jan Bråten Forfatter: Jan Bråten Redaksjonsslutt: 17. november 2014 Utgiver: Norsk Klimastiftelse

Detaljer

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Regionalplan for Jæren 2013-2040 Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 1 Forside: Smeaheia, Sandnes kommune foto: Jon G. Ingemundsen, Stavanger Aftenblad 2

Detaljer