Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked"

Transkript

1 Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked desember 2010 Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 1

2 Sammendrag og konklusjon Det er et mål at Norge skal ha et effektivt og samfunnsmessig rasjonelt system for kraftoverføring, som samtidig sikrer høy forsyningssikkerhet. Kraftsystemet er en av samfunnets mest kritiske infrastrukturer og er nødvendig for at myndighetene også skal kunne realisere andre energi- og næringspolitiske mål. Realisering av disse ambisjoner fordrer et sett av nye løsninger og teknologi. I tillegg vil en rekke ikke-tekniske og ikke-materielle utfordringer kontinuerlig måtte løses for å sikre god utnyttelse og en riktig utvikling av energisystemet. Rammer, politikk og marked er helt sentrale elementer for å få sikre en utvikling av energisystemet i den retning som ønskes. Kunnskapsgrunnlaget for dette utvikles gjennom strategisk riktig innrettet forskning på området. Innsatsgruppen Energisystemer i Energi21 har etablert en undergruppe for Rammer, politikk og marked (RPM), og gruppen vil løfte frem følgende prioriterte FoU mål som konklusjoner fra sitt strategiske arbeid. De 4 første er i prioritert rekkefølge. Mål 1 4 i prioritert rekkefølge: Hvordan skape bedre og bredere aksept for utvikling av nødvendig energi-infrastruktur? Er dagens modell for inndeling av markedsområder og håndtering av flaksehalser det rette instrument for å utvikle fremtidens energisystem? I hvilken grad skal nettreguleringen fortsatt ha hovedfokus rettet mot effektiv drift basert på målestokk konkurranse når de politiske målsettinger dreies i retning av økt forsyningssikkerhet og tilrettelegging for betydelig satsing på mer fornybar energi? Hvilke strategier bør velges for å opprettholde eller øke reguleringsevnen i det norske kraftsystemet Mål 5 9 lik prioritet. Kartlegge de ulike markedsmessige løsninger i Norden, Kontinentet og UK mht. type markedsløsninger samtidig som man bedre forstår reelle barrierer. I hvilken grad påvirker etablering av nye markeder effektiviteten og likviditeten i allerede etablerte markeder (eks. Intra-Dag vs. RK-markedet) og når bør et marked ofres for å sikre et annet? Hva er de fordelingsmessige konsekvensene av å mate inn subsidiert kraftproduksjon i et marked med konvensjonell produksjon. Hvordan kombinere lik markedstilgang med selgerlands ønske om å la nasjonale konsumenter betale for de mest kostnadseffektive prosjektene? Hvordan ivareta umodne teknologier i et slikt marked? Hvilke roller bør bransjen, systemansvarlig, produsenter og myndigheter ha ved utviklingen av aktive distribusjonsnett. Vil innføring av ny teknologi ha betydning for ansvarsdelingen slik den er i dag - eventuelt vil en ansvarsdeling måtte revurderes for å sikre insentiver til iverksettelse. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 2

3 Innhold Sammendrag og konklusjon Innledning Hensikt og sammenheng Bakgrunnsteppe Arbeidsgruppen sammensetning Arbeidsprosess Overordnet mål og ambisjoner for industrien knyttet til politikk og marked Viktig å anlegge et europeisk perspektiv Dagens FoU-plattform FoU-mål og FoU-utfordringer Markedsutvikling og -integrasjon av kraftsystemer Om regelverket, konsekvenser og utvikling videre Ulike markedsløsninger for omsetning av fysisk kraft: Markeder for system- og balansetjenester Utnyttelse av overføringskapasitet Forsyningssikkerhet Hva kan Norge selge av miljø- og klimavennlige løsninger til Europa? Klimamål og Integrasjon av fornybare kraftkilder Integrering av fornybar energiproduksjon Virkemidler for å fremme fornybar elektrisitetsproduksjon Nettforvaltning Aktive sluttbrukere Klima, miljø og samfunnsaksept Kompetanse Prioriterte FoU mål Nødvendige tiltak for å nå mål Grenseflater mot andre aktiviteter Referanser Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 3

4 1 Innledning 1.1 Hensikt og sammenheng Foreliggende rapport er utarbeidet på oppdrag og mandat fra styret i Energi21. Rapporten inngår som en av tre delrapporter i leveransen fra Innsatsgruppen Fremtidens Energisystem i Energi21. Terje Gjengedal fra Statnett har ledet innsatsgruppen. Hensikten med denne rapporten er å dokumentere de anbefalinger som er gjort av arbeidsgruppen Rammer, politikk og marked (RPM) og de forhold, vurderinger og forutsetninger som bidrar til å underbygge disse. Delrapport 1: Transmisjon (Onshore & Offshore) Delrapport 2: Distribusjon Delrapport 3: Rammer, Politikk og virkemidler DELRAPPORT 3: RAMMER POLITIKK OG VIRKEMIDLER DELRAPPORT 1: TRANSMISJON DELRAPPORT 2: DISTRIBUSJON Balansekraft Linjer over 420 kv og 500 kv Balansekraft - Sjøkabelsystemer mot Europa og UK Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet -SmartGrid Nettforvaltning - Optimal levetid - Tilstandsanalyse - Overvåking Aktive til Passive nett - SmartGrid Klimamål - miljø Klimamål - Fornybar kraft land - Elektrifisering offshore - Offshore vindkraft Miljø/Klima - Skånsom fremføring - Kortreist energi Kompetanse Kompetanse -SmarGrid senter - Styrket utdanning elkraft IKT Figur 1 Rapportstruktur. Denne rapporten dekker områdene illustrert som delrapport 3. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 4

5 1.2 Bakgrunnsteppe Siden Energi 21 formulerte sin forrige sluttrapport i 2007, har betydelige og svært relevante hendelser skjedd i Europa. Fra å formulere en energi- og klimapolitisk visjon, har EUs medlemsland vedtatt og konkretisert forpliktende målsettinger for andelen fornybar energi av totalt energibruk. Dette er knyttet til det såkalte Fornybardirektivet som norske myndigheter også har definert som EØS relevant. Samtaler er da også innledet med EU om norske tilsvarende forpliktelser, men i skrivende stund er dette svært uavklart. Fornybardirektivet vil skape en helt ny politisk dynamikk til fordel for fornybar energi som også kan ha stor betydning for norske kommersielle interesser. En gjennomgående tematikk i samfunnsdebatten omkring fornybardirektivet har vært tiltak som reduserer norske utslipp lokalt samt Norge som en eksportnasjon av grønn elektrisitet samt balansetjenester. RPM-gruppen finner at fornybardirektivet derfor knytter an til de sentrale komponentene i Energi21s mandat; lavutslippsamfunnet og grønn eksport, også i årene etter RPM-gruppen finner imidlertid at grønn eksport kan forstås videre enn elektrisitetsrelaterte produkter. Elektrisitet og regulerkraft er åpenbare eksportvarer for Norge når Europa i større grad vil basere sin kraftproduksjon på vind og andre ikke-regulerbare energikilder. Imidlertid vil etterspørselen etter gode teknologiske løsninger og miljøvennlige produkter generelt øke. Ikke minst vil RPM-gruppen understreke den klimapolitiske gevinsten i å basere kraftkrevende industri innen eksempelvis aluminiums- og silisiumsegmentet på norsk fornybar kraft. Å opprettholde kraftkrevende industri i Norge vil redusere karbonlekkasje til land uten utslippsrestriksjoner og skape grønn eksport av varer basert på norsk kunnskapsindustri. Således er kraftkrevende industri sentral både i forhold til Energi21s visjoner om grønn eksport og lavutslippsamfunnet. Videre er det klart at kraftkrevende industri har en avgjørende rolle i å holde etterspørselen etter elektrisitet oppe og sørge for at vi unngår priskollaps i et scenario med økt utbygging av fornybar kraft. RPM-gruppen vil derfor understreke at grønn eksport ikke uten videre kan begrenses til kraftrelaterte produkter alene. Både teknologi og råvarer representerer sentrale mulige grønne eksportartikler, og det er en i seg selv interessant FoU-utfordring å kartlegge disse, og de markedsmessige vilkår de fordrer. Finanskrisen skaper utfordringer, men signaler gitt i finansielle redningspakker og konkret støtte til ny energi infrastruktur, viser at Europa ønsker energiforandringer i mer miljø- og klimavennlig retning. Det er viktig at kommende norsk energiforskning er direkte orientert mot EU sine 2020-mål som også er knyttet mot klimagassreduserende tiltak samt tiltak for å fremme energieffektivisering. Samtidig har vi omfattende utfordringer knyttet til lokale og regionale forhold som også bør dekkes av energiforskningen. Med dette som bakteppe, har vi valgt å fokusere på følgende 7 tematiske utfordringer for den framtidige energiforskningen: 1. Markedsutvikling og -integrasjon av kraftsystemer, 2. Forsyningssikkerhet, 3. Klimamål og Integrasjon av fornybare kraftkilder, 4. Nettforvaltning, 5. Aktive sluttbrukere smartgrid, 6. Klima, miljø og samfunnsaksept og 7. Kompetanse Disse 7 tematiske utfordringene er konsistente med de som ble identifisert at Energi21 ved fremleggelsen av deres strategi Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 5

6 Det er en viktig premiss når vi nå formulerer langsiktige forskningsutfordringer på området regulering, politikk og marked, at man ikke begrenser seg kortsiktig til gjeldende politikk og forvaltningspraksis. Vi vil understreke betydning av å heve blikket for å fange opp de lange perspektiv og morgendagens behov. Det er en utfordring å stimulere til forskning på fremtidige løsninger, når vi samtidig har behov for å forstå dagens praksis bedre f.eks innenfor dagens nettforvaltning av distribusjonsnettet. Vi må sikre at forskningen ligger i forkant av utviklingen og etablerer det kunnskapsgrunnlaget som fordres for fremtidige reguleringer og beslutninger når disse må tas. Derfor er det viktig både å ha aktiviteter med referanse til dagens praksis, og det teoretiske og metodiske grunnlag disse er tuftet på, samtidig som man stimulerer til nytenkning og innovasjon også mot ikke-tekniske forhold. Europa vil i økende grad legge premisser for norsk energi- og klimapolitikk. Som skissert nærmere i identifiserte FoU-utfordringer, har vi også mange hjemlige og lokale utfordringer. Uansett er det nødvendig at norsk forskning på RPM-området anlegger et internasjonalt fokus. Derfor er det viktig at vi stimulerer FoU i Norge som reelt produserer bedre kunnskap for hvordan man kan påvirke Europeisk politikk og markedsutvikling. Målet for slik FoU bør, i tråd med Energi21s mandat, være å skape kommersielle muligheter for Norge på en måte som bidrar til utslippskutt både nasjonalt og globalt. 1.3 Arbeidsgruppen sammensetning Arbeidsgruppen for Rammer, politikk og marked har hatt følgende sammensetning: Audun Ruud, Sintef Energi, leder Mette Bjørndal, NHH Erlend Broli, Statkraft Øistein Schmidt Galaaen, NORWEA Stein Iver Koi, Norsk Industri Anne Sofie R Risnes, NVE Lars Kr. Vormedal, Statnett Hans Olav Ween, Energi Norge Bernt Anders Hoff, Statnett har også bidratt med gode og relevante innspill, men har ikke deltatt aktivt i arbeidsgruppen. 1.4 Arbeidsprosess Gruppen ble konstituert 11. januar Arbeidet er tilrettelagt for å ta inn utfordringer fra arbeidsgruppen fra Transmisjon (TRA) og arbeidsgruppen for Distribusjon (DIS). Gruppen har hatt tre samlinger. Disse har alle skjedd i tilknytning til Fellesmøter for innsatsgruppen for Energisystemer. Endelig struktur for RPM-gruppems tematiske orientering ble fastlagt 3. mai. Dette er en struktur som forhåpentligvis gjør det enklere for utformingen av de overordnede anbefalinger som formuleres fra innsatsgruppen som helhet. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 6

7 2 Overordnet mål og ambisjoner for industrien knyttet til politikk og marked Det er et mål at Norge skal ha et effektivt og samfunnsmessig rasjonelt system for kraftoverføring, som samtidig sikrer høy forsyningssikkerhet. Kraftsystemet er en av samfunnets mest kritiske infrastrukturer og er nødvendig for at myndighetene også skal kunne realisere andre energi- og næringspolitiske mål. Dersom Norge skal oppnå forpliktelsene som kan følge av norsk implementering av EUs fornybar direktiv, krever dette at kraftsystemet utvikles i en retning som sikrer at det er mulig å realisere forpliktelsene. Dersom myndighetene skal nå målet om økt bruk av elektriske biler, vil dette innebærer endringer i forbruksmønsteret i distribusjonsnettet. Mer effektiv energibruk og mer aktive sluttbrukere vil innebære at nettet må reguleres på en måte som gjør investeringer i Smart Grid og AMS mulig. Høy forsyningssikkerhet innebærer et robust kraftsystem innenlands, samtidig som det bygges ut tilstrekkelig kapasitet i utenlandsforbindelser for å kunne håndtere tørrår. Det er et mål at nettreguleringen gir riktige incentiver for nettselskaper slik at en oppnår nødvendige investeringer i nettet, samtidig som en sikrer samfunnsmessig effektiv nettdrift. Norge har en unik energitilgang. Vår vannkraft gir oss en elsektor med høy andel fornybar energi, svært lave utslipp, samtidig som vi har en unik reguleringsevne gjennom etablerte vannmagasiner. Norske vannmagasiner utgjør ca. 50 prosent av total Europeisk reguleringskapasitet. I de fleste land vil økt innslag av fornybar energi, som vindkraft, innebære en økende utfordring med å balansere kraftsystemet. Norsk vannkraft kan bidra til å balansere energisystemet i Europa. Dette vil kunne være verdiskapende for Norge og norske aktører. For å få til dette må imidlertid markedsbarrierer og fysiske flaskehalser fjernes. Samtidig er det viktig å etablere stabile og forutsigbare politiske rammevilkår for sektoren slik at tilstrekkelige investeringsincentiver sikres for utnyttelse og videreutvikling av reguleringsevnen i det norske vannkraftsystem. Kraftmarkedene i Europa utvikles i retning av større markedsintegrasjon mellom (regionale) markeder. Det stiller økende krav til samordning av regelverk på tvers av land og markeder, og bedre koordinering mellom TSO er og regulatorer mellom land og på EU nivå. Dette er nødvendig for å sikre riktig utbygging av transmisjonskapasitet mellom landene, like konkurransevilkår og markedsadgang og utvikling av nødvendige markedsmekanismer for utveksling av nye tjenester. Utbygging av havvind i landene rundt Nordsjøbassenget har avstedkommet en diskusjon om utvikling av infrastruktur mellom flere land. Elektrifisering av deler av petroleumssektoren vil i større grad kunne aktualisere en integrert off-shore nettutvikling hvor produksjon og økt forbruk til havs sees i sammenheng med utenlandsforbindelser. Det er betydelige teknologiske, men også regulatoriske utfordringer knyttet til dette. Utbygging av nett møter ofte folkelig motstand på de stedene som blir berørt. Kraftnettet er en vital del av infrastrukturen i Norge. Det er derfor et sentralt mål å øke forståelsen for behovet for nettinfrastruktur og samfunnsmessig aksept for nettutbygging. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 8

8 2.1 Viktig å anlegge et europeisk perspektiv Ønsket om en fremtidig integrasjon av elektrisitetsmarkedet i Europa må settes inn i en større sammenheng. Siktemålet er å bedre grunnlaget for økonomisk vekst og velferd gjennom å skape ett integrert marked med fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Energiområdet generelt, og el-markedet spesielt, har en viktig rolle i denne utviklingen. Visjonen for det integrerte el-marked er å skape et transparent og likvid marked med fri handel over alle nasjonale grenser. Rammebetingelsene for utvik- lingen av ett fremtidig, felles elmarked vil være gitt av politiske beslutninger, styrt i hovedsak av hensynet til klima og miljø, inklusive introduksjon av store mengder fornybar produksjon, og krav om høy forsyningssikkerhet og effektivitet i sektoren. Disse hensynene vil i enkelte tilfelle være motstridende, og tempoet i framveksten av et integrert elmarked vil styres av hvilke(t) hensyn som til en hver tid veier tyngst. Figur 3 Lys over Europa viktig premiss Foto: Europabloggen Per i dag er situasjonen den at det finnes markedsløsninger for omsetning av day ahead produkter (spot) i de aller fleste land i Europa. Det finnes imidlertid ikke velfungerende og harmoniserte løsninger for handel på tvers av landegrensene. Unntakene i denne sammenheng er det nordiske markedet gjennom NordPool, en samhandling mellom aktører i vestlige deler av Europa (CWE) og noe bilaterale initiativ. Det arbeides fra flere hold med utvikling av felles markedsløsninger, både i EU, ENTSO-E 1, børsene og bransjeorganisasjoner. Arbeidet skjer i hovedsak basert på: 1. Harmonisering av løsninger/prinsipper for markedsbasert kraftomsetning i hvert enkelt EUland 2. Utvikling av regionale løsninger der flere land deltar i markedsbasert kraftomsetning ut fra geografiske og/eller andre grunner 3. Samarbeid mellom regionale børser mot ett, felles integrert marked i Europa. Denne utviklingen vil ha svært mange usikkerhetsmomenter, både når det gjelder tidsperspektiv, innretning og omfang. Integrasjonen i el-markedet vil samtidig i stor grad også styres av forhold utenfor el-sektoren selv. Vi står med dette overfor et mangesidig og svært komplekst bilde i utviklingen av el-markedet i Europa. Samtidig vil denne utviklingen være helt avgjørende for den fremtidige utviklingen av el- markedet i Norge og Norden. Fokus i denne utviklingen vil endres fra nasjonale forhold i nær tilknytning til den nordiske markedsutviklingen, mot rammebetingelser gitt av storpolitikk i Europa. Dette vil ha stor betydning for innretningen av den nasjonale forskningsinnsats innenfor energiområdet, og dermed også for satsingen innenfor Energi21 og Energisystemer. 1 ENTSO-E: European Network of Transmission System Operators - Electricity Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 9

9 Energi21 må satse midler for å forstå, og i den grad det er mulig, legge grunnlaget for å påvirke retning og drivkrefter for de endringene som skjer og vil skje fremover i EU. Drivende for retningen FoUen skal fremme bør være Energi21s visjon om grønn eksport og utslippsreduksjoner. Viktige tema vil være: 1. Hvordan generelt bygge ned barrierene som hindrer handel med elektrisitet over nasjonale grenser, dvs både regulatoriske, markedsmessige og systemtekniske forhold 2. Hvordan skape rammebetingelser som generelt kan bidra til etablering av transmisjonskapasitet innenfor land og mellom land, alt innenfor det komplekse bildet EU arbeider innenfor 3. Hvordan skape et produktspekter for omsetning av elektrisitet som gir muligheter for nasjonal verdiskaping utover dagens day ahead-produkt (spot), dvs system- og balansetjenester. 3 Dagens FoU-plattform Det er i dag svært begrenset direkte kobling mellom regulering, politikk og marked mot mer tekniske studier av distribusjons- eller transmisjonsnettet. Slikt sett finnes det knapt noe fagmiljø som anlegger en RPM tilnærming. Det som finnes er aktiviteter på mer spesialiserte FoU aktiviteter spesielt mot marked. Disse prosjektene er gjerne knyttet til faglig behov for følge liberaliseringen etter endringene i Energiloven i 1990 og kanskje spesielt utfordringer knyttet til utviklingen av NordPOOL. Aktiviteter som favner samspillet mellom markedsløsninger og systemtekniske krav samt reguleringen av disse har det til nå vært lite fokus på. 4 FoU-mål og FoU-utfordringer Europa forsøker å fremme en kombinert og balansert utvikling der man i større grad definerer en overordnet målsetting og egnede virkemidler til å nå dette. Det er spesielt det nye og reformulerte Fornybardirektivet og forventningene til sterkere kobling av det europeiske kraftmarkedet gjennom den tredje elmarkedspakken som legger premisser for FoU-utfordringene. Her foreligger det nå spesifiserte handlingsplaner for hvordan det enkelte medlemsland skal realisere sin bindende andel fornybar energiforbruk innen Norge er fortsatt i forhandlinger med EU om fastsettelse av egne mål. RPM-gruppen antar imidlertid at satsninger er så vidt velfundert i EU-landenes interesser at FoU på området er relevant også i årene etter Kvotehandel (ETS) er det viktigste elementet i EUs klimapolitikk. Forhandlingene om en ny klimaavtale post 2012 er fremdeles pågående og utfaller er derfor usikkert. EU har signalisert at de ønsker å opprettholde ETS også etter 2012 og minst fram mot ETS har påvirket kraftmarkedet vesentlig ved at tilbudskurvene for krafttilgang og de ulike energiteknologienes relative konkurranseevne er endret. Ved et strammere kvotemarked vil man kunne forvente at disse tendensene forsterkes. Hvordan dette vil påvirke de europeiske kraftmarkedene mht teknologier, kraftflyt, investeringer, reguleringer og markedsløsninger er viktig å forstå både for norske myndigheter og norske industriaktører. Vi må stimulere til sterkt og konsentrert forskning rundt markedsutviklingen i Europas energimarkeder noe vi også understreker i vår første spesifiserte FoU-utfordring. Samtidig er det viktig å forfølge den politiske iverksetting i de enkelte medlemsland. Dette er viktig for å få en større forståelse av forbruksproblematikken og samfunnseffekter generelt, men også fordi energipolitikken Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 10

10 og spesielt sammensetning av nasjonal produksjonsmiks fortsatt håndheves nærmest suverent av det enkelte medlemsland i EU. Dette skjer i motsats til handel- og miljø/klimapolitiske tiltak der EUkommisjonen i mye større grad sitter i førersetet. EU-kommisjonen forfølger nå iverksettingen av den 3. energimarkedspakken. Her skjer det initiativ som kan skape en bred europeisk markedskoordinering for eksempel knyttet til koordinerte system- og balansetjenester. Samtidig er det viktig å stimulere forskning som også forstår det politiske maktspill og hvordan ulike aktører har innflytelse på den konkrete utformingen av rammebetingelser og konkrete virkemidler. Det har også direkte betydning for norske interesser selv de som i dag ikke har en aktiv europeisk orientering. I de følgende presenteres sentrale FoU-temaer innenfor de 7 tematiske utfordringene, og i figuren nedenfor er de innledningsvis fremstilt i komprimert form relatert til de respektive overordnede utfordringene. Markedsutvikling og -integrasjon av kraftsystemer Forsyningssikkerhet Klimamål Integrasjon av fornybare energikilder Nettforvaltning v Aktive sluttbrukere smartgrid Klima, miljø og samfunnsaksept Kompetanse Regelverk, konsesjoner og utvikling Markedsløsningerfor kraft Marked system -tjenester Utnyttelse av overf.kapas. Integrering av fornybar prod. Fremme fornybar el.produk. Mål og rammebetingel ser for nett Insentivreguler. vs. Direktereg. Struktur i bransjen Samfunnsmessig regnskap ved utenlandsk etterspørsel, nødv. Invest. Samt design av markedsmekanismer Teknologibehovfor aktiv forbrukerinvolvering Ulike aktørers rolle ved utvikling av aktive nett Metodikk for avveining av samf.hensyn Kvantifisere miljøkost., estetikk, mm Forbr.aksept nettariffer og strømpriser Tillit til markedet Figur 4 Fremstilling av hovedtemaer FoU-mål og utfordringer relatert til disse. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 11

11 4.1 Markedsutvikling og -integrasjon av kraftsystemer Kobling og integrasjon av markeder åpner for bedre ressursutnyttelse ved at ulike teknologier og forbruks- og produksjonsmønstre kobles sammen, likviditeten i markedene øker og reduserer de totale sikrings og reservebehovene for totalsystemet. Harmoniserte løsninger skaper også en bedre plattform for nøytral konkurranse og transparens for alle aktører og legger til rette for økt innfasing av fornybar kraftproduksjon. Utfordringen er dog at ulike interessenter har ulike preferanser. Samtidig kan Figur 5 Måling og avregning Foto: Statnett ikke markedsstimulerende tiltak frakobles hensyn til målsetting om forsyningssikkerhet (behandlet i 4.2), en målsetting som da kan omstøte de forsøk som fremmes for å stimulere til markedsintegrasjon Om regelverket, konsekvenser og utvikling videre Det er i dag en betydelig disharmoni i mellom de ulike markedsløsninger i Europa. Dette gjelder også Norden innenfor enkelte områder (system- og balansetjenester, nester, sluttbrukermarkedet, bruk av prisområder). Markedsintegrasjonen i kontinental Europa og UK er kommet relativt kort og det er tilsynelatende betydelige posisjoneringsstrategier som forsinker en videre utvikling. Hovedfokus på Kontinentet er rettet mot å integrere Day a Head markedene (fysisk levering dagen etter), introdusere Intra dag markeder for å håndtere en økende grad av volatilitet i systemet (fra f.eks vindkraft), og å enes om ulike måter å fastsette tilgjengelig kapasitet mellom områder og håndtere flaskehalser. EUkommisjonen har et betydelig fokus på disse spørsmål, men har til nå inntatt en svært tilbaketrukket rolle ift. å gripe inn overfor børsene. Dagens kraftbørser er viktige aktører for å få fremdrift i markedskoblingen og integrasjon av markedene i Europa, men fortsatt er mye av energipolitikken underlagt svært så nasjonale preferanser. Utviklingen går derfor tregt og verdifull verdiskaping av større og tettere samkjøring av ulike delmarkeder uteblir. Dagens fokus setter også videre utvikling av markeder for system- og balansetjenester på vent. Betydelige gevinster som kunne vært realisert gjennom utvikling og realisering av slike markeder uteblir. Hvordan kan dette påvirkes? Gjennom å utvikle og fremme gode markedsløsninger og påvirke beslutningstakere i EU kommisjonen, ENTSO-E, E, Eurelectric, EWEA, EFET og nasjonale regulatorer, vil det være mulig å påvirke utviklingen. Gitt nasjonale preferanser som ofte varierer, bør løsninger dog baseres på vinnvinn løsninger både nasjonalt og mellom land. I den grad Norge skal kunne hevde seg i det europeiske energipolitiske spillet må ressursene samles og felles løsninger utvikles. Felles utarbeidelse av løsninger overfor det øvrige Norden og Europa er her helt avgjørende. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 12

12 FoU mål: Kartlegge de ulike markedsmessige løsninger i Norden, Kontinentet og UK mht. type markedsløsninger. Analysere og synliggjøre verdien av å koble ulike markeder mot hverandre ift. økt verdiskaping, reduserte kostnader, mer effektiv og riktig prissetting etc. Systematisk kartlegging av barrierer og hindringer for økt markedsintegrasjon Utvikle alternative løsninger på kort og lengre sikt gitt identifiserte barrierer Ulike markedsløsninger for omsetning av fysisk kraft: Det er i dag etablert ulike markedsløsninger og modeller over hele Europa basert på de ulike kraftsystemenes beskaffenhet, modenhet i markedsliberalisering, kultur og egenart. Spotmarkeder er friprismarkeder hvor prisene fastsettes fritt avhengig av tilbud og etterspørsel, og andre markedsforhold. I Norden er det NordPool som organiserer markedet for handel av fysiske elektrisitetskontrakter med fysisk levering dagen etter (Day a head market). For å håndtere ubalanser som oppstår innenfor selve driftsdøgnet er det etablert fysiske markeder for intra dag handel (Intra Day trade). ELBAS er et slikt fysisk balansejusteringsmarked som tillater aktørene å handle seg fysisk i balanse ift. forpliktelser innenfor driftsdøgnet. Dagens Intra dag marked, ELBAS er kjennetegnet ved at den er relativt ressurskrevende å delta i og at det er lav likviditet. Interessen fra norske aktører er derfor relativt lav. Ved å forenkle systemene og utvide markedet (åpne for intra dag handel mellom flere land) kan interessen for å delta i disse markedene øke. En økende andel uregulerbar kraftproduksjon vil trolig øke behovene for å handle seg inn i balanse i driftstimen. Finansielle marked er etablerte markeder hvor aktørene kan omsette derivatkontrakter. Disse benyttes for å sikre priser og håndtere risiko ved kraftomsetning. I dag tilbys det kontrakter inntil seks års varighet med kontrakter for dag, uke, måned, kvartal og år. Det er eksempelvis etablert kontrakter som gir aktørene mulighet til å sikre seg ift. prisforskjeller mellom definerte prisområder, Contracts for Differences eller CfDer. Dette markedet er imidlertid kjennetegnet med lav likviditet og omsetning og dekker ikke etableringen av nye prisområder for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner FoU mål: Hva kjennetegner effektive markeder og hva er de optimale designkriteriene? Hva er negative priser et uttrykk for, og hva kan dette føre til over tid? Hvordan vil dette påvirkes av og påvirke politiske mål for utbygging av vind og andre fornybare produksjonsformer? (Ref også FoU-temaer knytter til integrasjon av fornybart) Hva er konsekvensen av blokk-bud i det nordiske børsområdet? Også relatert til negative priser Hva er de viktigste barrierene mot økt markedsintegrasjon av intra dag markedene i Norden og Europa, hvordan kan de fjernes, og hvordan kan markedsløsningene for intradag handel forenkles for å inkludere flere aktører og øke likviditeten i markedet? Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 13

13 Er intra dag markeder tilstrekkelig eller trenger vi andre markedsløsninger på spot eller balanse for å håndtere regulering nærmere driftstimen (continous trade) gitt økende andel vindkraft? I hvilken grad påvirker etablering av nye markeder effektiviteten og likviditeten i allerede etablerte markeder (eks. Intra-Dag vs. RK-markedet) og når bør et marked ofres for å sikre et annet? Markeder for system- og balansetjenester System- og balansetjenester omfatter; a) Driftsreserver (tertiær, sekundær og primærreserver), Lastfølging og produksjonstilpasning b) Systemvern (Belastningsfrakobling (BfK) og Produksjonsfrakobling (PFK) c) Reaktiv effekt og spenningsregulering d) Black-start (evne for produksjonsanlegg til å starte opp mot spenningsløst nett). Flere av tjenestene er ikke egnet for omsetning i organiserte markeder, både fordi det kun vil være en kjøper (nasjonal TSO) og at tjenestene er av lokal karakter dvs. kan ikke transporteres over lange avstander. Denne kategorien systemtjenester er regulert og styres og prissettes av TSOen gjennom bilaterale forhandlinger eller gjennom enkeltvedtak. Fremskaffelse og godtgjørelse for de ulike tjenestene varierer gjennom hele Europa og er gjenstand for en forskjellsbehandling av aktører som konkurrerer i samme marked. Figur 6 Balanseavregning Foto: Statnett Regulerkraftmarkedet håndterer tertiær reserven i Norge. Utvikling av intra dag markeder vil til dels være i konkurranse ranse med regulerkraftmarkedet og kan medføre redusert likviditet og effektivitet for begge markeder. På den annen side er det intra dag markedene som er i utvikling på kontinentet. På sikt må vi derfor kunne anta at det er i dette markedet likviditeten vil øke og ikke i det norske regulerkraftmarkedet. For primærreserven har Statnett etablert en hybridløsning med en fast godtgjørelse for grunnleveranser og et ukes og døgnmarked. Vi er ikke kjent med tilsvarende markeder er etablert i det øvrige Europa. Det er ikke etablert markeder for sekundærreserve FoU mål: Er det mest hensiktsmessig å bevare regionale løsninger eller bør også ulike balansetjenester inngå i et europeisk marked. Er det hensiktmessig å utvikle egne markeder er for alle balansetjenester og hva er kriteriene for å etablere gode velfungerende markeder? Hva er konsekvensene av konkurransevridende forskjeller i krav og godtgjørelse gjørelse for leveranser av systemtjenester. Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 14

14 4.1.4 Utnyttelse av overføringskapasitet Nett og overføringskapasitet er et sentralt element for kraftomsetting og verdiskaping. I situasjoner hvor overføringsbehovet overstiger fysisk kapasitet oppstår det flaskehalser i systemet som må utbalanseres for å ivareta den fysiske sikkerheten i systemet. Dette gjøres primært ved motkjøp og eller prisområder. Ved motkjøp regulerer TSOen produksjon og evt. forbruk til det blir balanse og betaler kostnaden for dette. Ved prisområder er det prisforskjellen som sikrer balansen ved at produsenter i lavprisområde reduserer sin produksjon og de i høyprisområde øker sin produksjon. Forbruk agerer tilsvarende, men med motsatt fortegn. Bruk av motkjøp medfører en kostnad for TSOen, bruk av prisområder medfører en kostnad for aktørene (produsenter i lavprisområdet og forbrukerne i høyprisområdet). Overføringskapasiteten mellom de nordiske elspotområdene fastsettes av systemoperatørene. Hvor mye av den normale overføringskapasiteten som er tilgjengelig blir bestemt på bakgrunn av krav til marginer i driften, av den prognoserte lastsituasjonen i de ulike områdene, samt tekniske forhold i nettet som utfall og revisjoner av linjer. Med begrenset overføringskapasitet vil valg av driftskriterierene som systemoperatørene legger til grunn (eks N-1) påvirke markedet. Strengere driftskriterier gir flaskehalser og det vil oppstå økte prisforskjeller mellom anmeldingsområdene. Avveiningen mellom forsyningssikkerhet, TSOens risiko ift. KILE 2 og kostnadene for markedsaktørene henger derfor nøye sammen. Overføringskapasitet er en begrenset ressurs og en avgjørende faktor ift. å knytte ulike markeder sammen. Ulike produkter (Day ahead, Intra Day, Regulerkraft, system- og balansetjenester etc.) vil ha ulik verdi til ulike tider. Det forventes en økt etterspørsel etter system- og balansetjenester i tiden fremover som følge av kraftig vekst i uregulert kraftproduksjon i Norden og Europa for øvrig. For å sikre en optimal utnyttelse av overføringskapasitet bør det derfor legges til rette for at tilgjengelig overføringskapasitet til enhver tid allokeres til de markeder som gir høyest verdiskaping FoU mål: Figur 7 Flaskehalser danner prisområder Bilde: Statnett Hvordan påvirkes fastsettelse av overføringskapasitet og flaksehalser av ulike design på spot og balansetjenester? Hvordan vil fastsettelse av overføringskapasitet sammen med priskoblingen kunne påvirke prisstrukturen, effektiviteten i markedet og forsyningssikkerheten. Modellutvikling for å sikre analyser som har en god link mellom kraftsystemets egenskaper og markedsmessige forhold. Er dagens modell for inndeling av markedsområder og håndtering av flaksehalser det rette instrument for å utvikle fremtidens energisystem? 2 KILE: Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 15

15 Hva er de samfunnsøkonomiske kostnadene av mange prisområder og store prisforskjeller, samt bakgrunn for og konsekvenser av fysisk flyt i motsatt retning av prissignalene i markedet? Utvikle løsninger og modeller for optimal allokering av overføringskapasitet ift. markeder for ulike tjenester og produkter. 4.2 Forsyningssikkerhet Den siste vinterens erfaringer understreker at Norge fortsatt kan ha effektutfordringer i kraftsystemet. Dette er blant annet fordi begrensninger i overføringsnettet medfører at vi ikke kan benytte oss av den fleksibiliteten som produksjonssystemet gir i alle områder. Det vil derfor kunne oppstå områdevise ufordringer knyttet til energi- og effekt i påvente av realisering av nye nettinvesteringer. Det norske kraftsystemet har en høy grad av utnyttelse. Gjennom økt bruk av mekanismer som systemvern og utkoblbart forbruk, har det vært mulig å øke overføringen i systemet til tross for få nye anlegg i systemet og større overføring. Dette har også gitt en samfunnsøkonomisk gevinst i form av utsettelse av investeringer. Men stadig nye områder som driftes med N-0 samt utfordringer for å drifte etter Statnetts mulighetsrom truer forsyningssikkerheten i systemet. Vindu for revisjoner reduseres grunnet høy utnyttelse av nettet også i sommerhalvåret grunnet uregulert vannkraft. Revisjoner og mulighet for utkobling ved bygging ging av nye nettanlegg er essensielt for å fornye kraftsystemet. Figur 8 Forsyningssikkerhet avhenger av avansert teknologi og høy kompetanse Foto: Statnett Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 16

16 Det er derfor behov for en større vurdering av hvilke nivå som er samfunnsmessig rasjonelt for forsyningssikkerheten i kraftsystemet. Dette gjelder både for vurderinger som foretas av systemansvarlig i driftsituasjonen, men også hvilke kriterier som skal legges til grunn ved planlegging av en samfunnsmessig rasjonell infrastruktur på sikt. Mye kan forbedres gjennom økt forbrukerfleksibilitet og et mer effektivt kraftmarked, men utikling av infrastrukturen og tiltak som kan benyttes for å opprettholde systemdriften er en forutsetning for å få dette til Hva kan Norge selge av miljø- og klimavennlige løsninger til Europa? Sentralt for vår forståelse av Energi21s mandat har vært grønn leveranse, forstått som eksport av miljø- og klimavennlige løsninger til resten av Europa. Samfunnsdebatten omkring dette har i stor grad fokusert på elsektoren, enten via fysisk elektrisitet eller balansetjenester. Grønn eksport kan imidlertid forstås langt videre. Ettersom det er et uttrykt politisk ønske å fremme grønn eksport ser RPM-gruppen det som viktig å: Kartlegge hva grønn eksport kan bety fra et norsk perspektiv: a) Kartlegge Norges tilbudsside av ulike grønne eksportvarer b) Kartlegge mulig Europeisk/global etterspørsel etter disse c) På basis av (a)-(b)(b) skissere hvilke regulatoriske og markedsmessige forhold som må på plass for å fremme grønn eksport d) På basis av (a) og (b) foreta en vurdering av hvilke eksportformer som er samfunnsmessig rasjonelt, både i et nasjonalt og europeisk perspektiv I tillegg til leveranse av miljø- og klimavennlig teknologi og tjenester knyttet til bl.a. vannkraft, solkraft og offshore vindkraft vil mulige grønne eksportvarer der Norge har konkurransemessige fortrinn kunne omfatte: 1) Eksport av fysisk elektrisitet: Norge har et stort potensial for ny fornybar elektrisitets-produksjon, i det store og det hele vann- og vindkraft, med produksjonskostnader som i europeisk sammenheng er lave. Gitt markedsløsninger og tilstrekkelig utvekslingskapasitet med det øvrige Europa kan dette tenkes å utgjøre en betydelig eksportartikkel for Norge. 2) Eksport av balansetjenester: Utbygging av uregulerbar kraft onshore og offshore i det øvrige Europa genererer en betydelig etterspørsel etter balansetjenester, fortrinnsvis fra fornybare produksjonsanlegg som ikke øker Europas eksponering mot CO 2 - og brenselspriser. Norsk vannkraft representerer med anslagsvis 85 TWh magasinert vannkraft 50% av Europas magasinkapasitet. Gitt tilstrekkelig utvekslingskapasitet og markedstilgang kan balansetjenester følgelig tilføre Norge store eksportinntekter og bidra til reduserte CO2 utslipp på Kontinentet. Figur 9 Vindkraftutbygging i UK må balanseres. Figur: Statkraft Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 17

17 3) Eksport av grønn verdi/fornybarhet: For å sikre en kostnadseffektiv innfrielse av målet om 20% fornybar energi i EU innen 2020 åpner fornybardirektivet gjennom samarbeidsmekanismene for eksport av måloppnåelse gjennom de såkalte samarbeidsmekanismene. Avhengig av markedsutforming og Norges målsetning kan Norge altså bli en eksportør av grønnhet løsrevet fra eksport av elektrisitet og det frivillige markedet for opprinnelsesgarantier. 4) Eksport av varer produsert på fornybar energi: Det hersker bred enighet om at kraftkrevende produksjon av varer som aluminium og silisium i et klimaperspektiv bør baseres på fornybar elektrisitet. Kraftkrevende industri lokalisert i Norge er således i en særstilling og bidrar allerede til å holde etterspørselen etter elektrisitet på et sunt nivå. P.t belønner imidlertid markedet ikke aluminiumsproduksjon basert på vann-/vindkraft og faren for karbonlekkasje er overhengende. Tiltak og mekanismer som belønner kraftkrevende industri basert på fornybar energi kan følgelig være et sentralt tiltak for norsk grønn eksport FoU mål: Hva er de mest klimavennlige løsninger som Norge kan eksportere til Europa? Hva er det norske samfunnsregnskap knyttet til utenlandsk etterspørsel etter norske klimavennlig løsninger? Hvilke strategier kan følges for å opprettholde eller øke reguleringsevnen i det norske kraftsystemet Hvordan organisere eierskap og insentivstruktur for utenlandsforbindelser 4.3 Klimamål og Integrasjon av fornybare kraftkilder En økt satsning på fornybar kraftproduksjon i Norge lar seg etter RPM-gruppens oppfatning motiveres på to måter i Energi21s mandat: For det første kan fornybar kraftproduksjon bidra til å erstatte fossilt forbruk i Norge og Europa (jf. visjonen om lavutslippsamfunnet). For det andre kan Norge bli en vesentlig eksportør av fornybar kraft og relaterte produkter (jf. visjonen om grønn eksport). Gruppen ser regulatoriske og markedsmessige FoU-temaer på dette området i sammenheng med EUs mye omtalte målsettinger. Disse er motivert ut fra en rekke hensyn. Foruten klimapolitikk omfatter disse bl.a. regionens forsyningssikkerhet samt ønsket om å bevare europeisk konkurranseevne og redusere industriens eksponering mot brensels- og karbonpriser. For å oppnå disse målsettingene legger EU opp til en fortsatt kombinasjon av virkemidler der totalkostnaden for energiomleggingen fordeles på direkte subsidier og klassisk-økonomiske virkemidler som avgiftspolitikk/kvotehandel. RPM-gruppen legger til grunn at: EUs målsettinger og virkemidler er såvidt sterkt motivert at de med stor sannsynlighet vil forlenges i en lignende form også i årene etter Følgelig representer de langsiktig robuste FoU-temaer EUs målsettinger og virkemidler berører Norge direkte (forsåvidt som EØS-relevante direktiver påfører Norge investeringsforpliktelser) og/eller indirekte (forsåvidt som de representerer forretningsmuligheter for Norge). Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 18

18 Denne politikken byr på to vesentlige utfordringer av regulatorisk/markedsmessig natur både for Norge og EU-landene: 1) Målsettingene nødvendiggjør en vesentlig økning i fornybar kraftproduksjon, som i stor grad vil være uregulerbar. Følgelig oppstår vesentlige utfordringer ift. å koordinere produksjon og forbruk. 2) Målsettingene påfører EU en vesentlig kostnad, og det blir for regionen viktig å anvende fornybardirektivets samarbeidsmekanismer eller forlengelser av disse til å skape velfungerende markeder som fremmer de nødvendige tiltakene. RPM-gruppens FoU-anbefalinger om klimamål og integrasjon av fornybare kraftkilder er sentrert rundt disse to utfordringene Integrering av fornybar energiproduksjon. Integrasjon av store mengder uregulerbar kraftproduksjon byr på en rekke utfordringer som dels er dekket under 4.1 Markedsutvikling og -integrasjon av kraftsystemer. I denne sammenhengen vil vi peke på følgende: Prissignaler til fornybar produksjon: Store mengder subsidiert og uregulerbar produksjon vil kunne medføre situasjoner med nullpriser/negative priser. I utgangspunktet vil det være konvensjonelle produsenter (som ikke mottar subsidier) som responderer ved å redusere produksjonen. Det er således et behov for å utrede hvilken subsidiestruktur og hvilke øvrige mekanismer som fører til en samfunnsmessig optimal respons på prissignaler. Fordelingsspørsmål subsidiert produksjon/konvensjonell produksjon: Mer generelt er det et behov for å utrede de fordelingsmessige konsekvensene av å mate inn subsidiert kraftproduksjon i et marked med konvensjonell produksjon. Eksempler på slike problemstillinger vil være: o I hvilken grad vil økt vindkraftproduksjon påvirke vannverdien? o Hvordan vil økt vindkraft i Norge og Europa påvirke vannkraftaktørers inntekter i regulerkraftmarkedet? o Hvordan vil andre samfunnssektorer som kraftkrevende industri påvirkes av en økt vindkraftutbygging? Varmesektoren vs. elektrisitetsektoren: Økt fornybar elektrisitetsproduksjon gjør det naturlig å se elsektoren og varmesektoren mer i sammenheng. Til tross for at elektrisitet er en høyverdig energibærer vil en økt mengde fornybar og CO 2 -fri elektrisitetsproduksjon reise spørsmålet om hvorvidt det ikke i perioder er rasjonelt og klimapolitisk gunstig å bruke elektrisitet til oppvarming. Eksempler på FoU-utfordringer i denne forbindelse: o Kan det innføres markedsmekanismer som bidrar til at elektrisitet brukes til oppvarming i perioder med høy fornybar produksjon (potensiale for null- eller negative priser)? o Hvordan påvirkes utslippsfaktorene man så langt har lagt til grunn ved vurdering av elektrisitet til oppvarming av det (fornybare) kraftoverskudd Norden beveger seg mot? Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 19

19 FoU mål: Samspill mellom nasjonale støtteregimer og eksport/import av overskudd fra andre nasjoner: Hvordan kombinere lik markedstilgang (produsenters ønske om å gå inn i det til enhver tid mest attraktive støtteregimet med selgerlands ønske om å la nasjonale konsumenter betale for de mest kostnadseffektive prosjektene? Hvordan ivareta umodne teknologier i et slikt marked? 4.4 Nettforvaltning Nettforvaltning er knyttet til hvordan eksisterende infrastruktur driftes, vedlikeholdes og reinvesteres. For å sikre en optimal forvaltning av ressursene er samspillet med nye investeringer og utviklingen av systemet i sammenheng med endret forbruksmønster og produksjonsinvesteringer en viktig forutsetning. Forskningsutfordringer på dette området vil blant annet inkludere videreutvikling av regulatoriske virkemidler, verktøy og metoder som kan bidra til beslutningsunderlag, -kriterier og effektive beslutningsprosesser hos nettselskaper, regulator og overordnet myndighet. Som vist i del-rapporten for distribusjonsgruppen så er det flere ufordringer på området. Flere av disse utfordringene gjelder hvilke overordnede rammer og mål nettet skal utvikles etter samt hvordan rammene skal utformes. Her ligger det relevante forskningsutfordringer i å se på dagens rammer, men også heve blikket for å se på hvilke relevante utfordringer som fremtidens politikkutfordring på området vil medføre for enkeltselskaper og bransjer, regulatorisk utforming og bransjestruktur FoU mål: Fremme samordning av virkemiddelbruk: Forholdet mellom insentivregulering og direkteregulering. Gjennomgang av eksisterende virkemiddelapparat spesielt med fokus på hvordan dette ivaretar behovet for å utvikle et energisystem for fremtiden. Bør nettreguleringen også ha som målsetting å stimulere til FoU og eventuelt hvordan kan en slik ordning utformes? Struktur i bransjen. Hvordan påvirker eierskap til nett drifts- og kundeansvar og også på sikt mulighet for lokal aksept av nettutvikling som beskrevet under avsnitt 4.6 Klima, miljø og samfunnsaksept I hvilken grad skal nettreguleringen fortsatt ha hovedfokus rettet mot effektiv drift basert på målestokk konkurranse når de politiske målsettinger dreies i retning av økt forsyningssikkerhet og tilrettelegging for betydelig satsing på mer fornybar energi? Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 21

20 4.5 Aktive sluttbrukere Smart Grids har et stort fokus både i bransjen, hos beslutningstakere og i forskningsmiljø. Aktive nett vil gi nye muligheter og det rettes derfor mye positive forventninger til implementering av slike løsninger. De tekniske utfordringene på dette området er beskrevet i distribusjonsnettrapporten. Det er samtidig viktig å erkjenne at Smart Grids er et middel for å nå andre mål, og ikke et mål i seg selv. For å se nærmere på dette så er det viktig med aktiviteter som også vurderer kost-nytte for implementering av ny teknologi, med spesiell fokus på smart grids. Her er det interessant å se på det norske systemet, det nordiske systemet og betydningen på europeisk nivå. Det er også interessant å følge videre utvikling i standardisering og definering av begrepet smart grids og hvordan dette påvirker forholdet til avanserte målesystemer. Hvilke standarder som velges internasjonalt vil ha stor påvirkning på vurderingene i Norge. Det er også viktig med aktiviteter som vurderer karakteristika for det norske kraftsystemet (lett regulerbar vannkraft) opp mot behovene for implementering av nye aktive løsninger FoU mål : Er det tilstrekkelig med teknologiske løsninger for å sikre at flere forbrukere deltar aktivt i systemet? Hvilke roller bør bransjen, systemansvarlig, produsenter og myndigheter ha ved utviklingen av aktive distribusjonsnett. nett. Vil innføring av ny teknologi ha betydning for ansvarsdelingen slik den er i dag - eventuelt vil en ansvarsdeling måtte revurderes for å sikre insentiver til iverksettelse. Figur 11 Smart Grid, slik Siemens illustrerer det Kilde: Siemens Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 22

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Per Ove Eikeland Presentasjon på CANES avslutningskonferanse: Klimaomstilling av energisystemer: nasjonale,

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Balansekraft barrierer og muligheter

Balansekraft barrierer og muligheter Balansekraft barrierer og muligheter Produksjonsteknisk konferanse 7. mars 2011 Bente Hagem Konserndirektør We will see wind farms in Scotland produce electricity which is stored in Norway and then used

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Introduksjon Idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" har også samfunnsmessige

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Et kraftsystem i endring - hvordan ivareta sikker systemdrift

Et kraftsystem i endring - hvordan ivareta sikker systemdrift Et kraftsystem i endring - hvordan ivareta sikker systemdrift Kraftsystemmøte 9. april 2015 Ingrid H. Eivik System- og markedsutvikling Systemdrift Sørge for sikker drift, - høyeste prioritet Legge til

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Akureyri-erklæringen" Et videre og fordypet samarbeid innenfor det nordiske elmarkedet. Nordisk Ministerråd

Akureyri-erklæringen Et videre og fordypet samarbeid innenfor det nordiske elmarkedet. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org Akureyri-erklæringen" 13. august 2004 Jr.Nr: 3200100104 MR-E 01/01 Et videre og fordypet samarbeid innenfor det nordiske elmarkedet

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

Nodeprising fremtidens energimarked?

Nodeprising fremtidens energimarked? Nodeprising fremtidens energimarked? Klikk for å redigere undertittelstil i malen Andre nivå Tredje nivå Energidagene 2011 Finn Erik Ljåstad Pettersen Seksjon for analyse Motivasjon Overføringskapasitet

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier for at anpassa et elsystem i förändring utblick mot Norden Kraftsystemet er i forandring: Mindre

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Norges energidager 2008

Norges energidager 2008 Norges energidager 2008 Et kritisk blikk på nordisk og europeisk kraftmarked - utfordringer for Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibransjen 2012 i endring Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibedriftene skaper store verdier i hele landet Tilgang på elektrisitet er en av de mest kritiske faktorene for verdiskaping i samfunnet

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked Side side 30 1 Frokostseminar: STATKRAFT Et JUNI europeisk 2007 grønt sertifikatmarked EUROPEISKE RAMMEBETINGELSER FOR FORNYBAR ENERGI - gir forslag til fornybardirektiv muligheter for kraftbransjen? EUROPADIREKTØR

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

01/12/2012. FOU som virkemiddel

01/12/2012. FOU som virkemiddel FOU som virkemiddel "Statnett satser på forskning og utvikling for å bygge opp under vår visjon, våre verdier og strategier. En av våre verdier er innovasjon som innebærer at Statnett er nyskapende i utvikling

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge?

Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge? Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energi A/S Innlegg på vindkraftdagene 7. juni under sesjonen Vindkraft og nærings- og kompetanseutvikling SINTEF Energi AS

Detaljer

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Norges energidager Holmenkollen Park Hotell 18. oktober 2013 Konserndirektør Knut Hundhammer Statnett SF Tidlig 2000-tall var nettet preget av flere

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer