Pan Eiendomsutvikling AS. Støyberegning Rådalen øst regulering

Transkript

1 Støyberegning Rådalen øst regulering Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyberegning Rådalen øst regulering Utgave/dato: 1/ Filnavn: Støyberegning Rådalen øst regulering.docx Oppdrag: Rådalen øst regulering Detaljplan Oppdragsleder: Kjerlaug Marie Kuløy Avdeling: Samferdsel Fag Reguleringsplan Skrevet av: Ilja Eriksen Kvalitetskontroll: Trond Norén

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av PAN Eiendomsutvikling AS for å utrede støy i forbindelse med detaljregulering av boliger i eiendommen 726/100 og 726/14 langs Råkollveien, Fredrikstad kommune. Helge Hundei har vært kontaktperson for oppdraget. Kjerlaug Marie Kuløy har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Støyberegninger er utarbeidet av Gabriela Avila Ballesteros. Støyrapport er skrevet av Ilja Eriksen. Utgave 2 viser konseptløsninger mht. støy samt kommenterer støy fra Bjørndalen skytebane. Sandvika, Ilja Eriksen Støyfaglig utreder Trond Norén Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ NS 8175: Krav til lydisolasjon mot svalgang/fellesområder Planbestemmelser Støy fra skytebaner Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk Andre forutsetninger Beregninger og vurderinger Støysonekart og punktberegninger Innendørs støynivå Støyforhold på uteoppholdsareal Mulige tiltak 2. etasje rekkehus i syd Oppsummering Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser... 18

5 4 1 INNLEDNING Det utarbeides detaljregulering for gnr/bnr 726/100 og 726/14 på Rådalen i Fredrikstad kommune. I denne rapporten blir vegtrafikkstøy til planområdet vurdert. Det er foretatt en ny vurdering av trafikktall og plassering av boenheter og disse er oppdatert fra tidligere støyrapporten 1. Planforslaget består av 101 boenheter hvor 4 av disse er eneboliger, 79 av disse er leiligheter og 18 av disse er rekkehus. I tillegg skal det etableres adkomstveier og lekeområder i området. Bygningene er ikke detaljprosjektert slik at støytiltakene blir generelle. Når endelig utforming og planløsning foreligger bør støyrapporten oppdateres for å dokumentere løsningene. Situasjonsplan for området er vist i Figur 1-1. Utførte støysonekart og vurderinger er basert på «Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T- 1442/2012. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt tegninger for prosjektet. Det vises til vedlegg A for en forklarende oversikt over vanlige støyfaglige ord og uttrykk. Figur 1-1: Oversikt over situasjonsplan for området. Rød linje er planavgrensningen. 1 Støyberegning Rådalen Øst

6 5 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L DEN skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 LDEN 70 L5AF 65 LDEN 85 L5AF Utdrag fra støyretningslinjen (se kap i T-1442/2012 for detaljer): «Ved bygging i gul sone: støyfaglig utredning og stille side

7 6 Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold.» Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Prinsipper for organisering av boliger må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot støy kan vurderes. Utdrag fra veilederen til støyretningslinjen (se kap i M-128/2014 for detaljer): «Hvor gjelder kravene Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Når kravet gjelder utenfor vinduer til rom til støyfølsom bruk, tolkes dette med andre ord bokstavelig. Dette betyr at det må beregnes støynivåer i ulike etasjer ved høy bebyggelse, for å sikre at støygrensene overholdes. Støygrensene gjelder på uteoppholdsareal og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade (slik som praksis har vært i tidligere retningslinjer), det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Når rom til støyfølsom bruk har både vindu som vender mot støyutsatt fasade og vindu som vender mot stille fasade, er grenseverdi oppfylt når støynivået utenfor hovedvindu (primær vindu) er under grenseverdien.» 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2. Tabell 2-2: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) >30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Natt, kl > Krav til lydisolasjon mot svalgang/fellesområder Tabell 2-3, som er et utdrag fra NS 8175, angir laveste grenseverdi for feltmålt veid lydreduksjonstall R w.

8 7 Tabell 2-3: Feltmålt luftlydisolasjon, krav i NS Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer (fellesgang, svalgang, trapperom, trapper og lignende) Mellom en boenhet og svalgang/utvendige trapper der det er rom med vindu direkte mot disse R w (db) >55 R w (db) >45 Lydisolasjonskravene i forskriftene gjelder feltmålte verdier i ferdige bygg. Dette innebærer at man i tillegg til lydgjennomgang i skillekonstruksjoner, også må ta hensyn overføring via flankerende konstruksjoner, gjennomføringer, etc. 2.4 Planbestemmelser Kommunen legger retningslinje T-1442 til grunn for støyvurderinger. Planbestemmelser for Rådalen Øst viser følgende om støy: Forslag til planbestemmelser for Rådalen øst som omtalt i Plan Rådalen Øst sier følgende om støy: 3. 4 Støy (pbl 12-7 nr. 3) Alle boenheter skal ha tilgang til stille side, hvor støygrensene i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, (T- 1442/2016) tilfredsstilles. For hver boenhet skal minimum 50% av oppholdsrom, inkludert minimum ett soverom, ha vindusfasade hvor støygrensene i tabell 3 tilfredsstilles. T-1442/2012 ble endret 20/ Hovedendringen i T-1442/2016 var at grenseverdien for støy fra skytebaner ble økt med 5 db og samtidig ble målestørrelsen endret fra L AImax til L AF,max;- en endring som betyr ca. 5,5 db. Effektivt betyr det et grenseverdien er blitt ca., 10,5 db mer lempelig i T-1442/2016, dvs. «gammel» gul sone er nå flyttet tilbake til utstrekningen for rød sone i T-1442/2012 På bakgrunn av dette er støy vurdert basert på T-1442/2016 samt på foreslåtte reguleringsplanbestemmelser. 2.5 Støy fra skytebaner. I støyberegning utført for kommunen av Brekke & Strand akustikk i 2013 omfatter daværende gul sone så vidt Rådalen øst. Med nye grenseverdier i 2016 vil nye gul sone endres til å ligge der rød sone lå tidligere. Rådalen løst ligger nå ca db utenfor gjeldende gul sone. Ytterligere vurdering av skytestøy ansees derfor ikke nødvendig.

9 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningsmetoden tar hensyn til moderate medvindsforhold (3 m/s) fra kilde til mottaker. Det er tatt hensyn til stigningsforhold for vegstrekningene. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjon bygninger 0,21 Det er beregnet støysoner i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Tabell 3-2 viser en oversikt over beregningshøyder og bruksområde. Tabell 3-2: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. T- 1442/2012 1,5 m Støysoner på uteareal på bakkeplan For uteplasser liggende over bakkeplan (takterrasser, balkonger, etc.) tilpasses beregningshøyden. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. For å fange opp variasjoner i utendørs støynivåer i fasadeplanet er det i tillegg utført punktberegninger for L DEN. Punktberegninger skal iht. M-128/2014, veilederen til T- 1442, beregnes i høyde 2/3 opp på vinduene.

10 9 3.2 Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for Råkollveien er hentet fra NVDB 2 og er vist i Tabell 3-3. For støyberegningene er ÅDT framskrevet til år 2026 basert på prognoser fra NTP 3. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon år 2016 Fremskrevet situasjon år 2026 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h Kjt/døgn % Km/h Råkollveien nord Råkollveien sør *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128/2014. Gruppe 2 anses som representativ og er følgelig lagt til grunn. Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 2 Dag (kl ) 84 % Kveld (kl ) 10 % Natt (kl ) 6 % Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 1 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 2 Nasjonal vegdatabank 3 Nasjonal transportplan

11 10 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-5 for oversikt. Tabell 3-5: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.3 Andre forutsetninger Bygningsplassering er implementert i beregningsmodell iht. mottatte digitale tegninger. Også planert terreng for boenheter i nord er implementert. Resterende terreng er tilsvarende eksisterende. Det er lagt to-etasjes boenheter i sør med høyde 6 m relativ til eksisterende terreng. Adkomstvei er lagt på eksisterende terreng med trafikktall ÅDT 500.

12 11 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart og punktberegninger Det er beregnet støy for prognosesituasjon med fremskrevet trafikkmengde tilsvarende år 2026 og sammenlignet opp mot gjeldende regelverk. Beregninger er utført for situasjon uten og med planlagt ny bebyggelse. Tabell 4-1 viser en oversikt over støyberegningene vist i vedleggene. Tabell 4-1: Oversikt støyberegninger. Beregningssituasjon Beregningshøyde/ Beregningsparameter Vedlegg Merknad Dagens situasjon Uten ny bebyggelse Fremtidig situasjon Med ny bebyggelse 4 meter/ LDEN Vedlegg B 1,5 meter/ LDEN Vedlegg C 4 meter/ LDEN Vedlegg D 1,5 meter/ LDEN Vedlegg E Området der ny bebyggelse planlegges oppført er vist med svart avgrensning. Nye bygg som planlegges oppført er brune. Øvrige bygg er grå. Terrengjustering er tatt med i beregningene. Lek areal er markert med grønn linje Støyforhold for ny støyfølsom bebyggelse Som det fremgår av beregningene i vedlegg D og E blir noen av boligene som planlegges oppført liggende delvis innenfor gul støysone fra vegtrafikk. Boenheter i nordøst, nærmest veien har enkelte etasjer eller rom liggende i gul støysone hvilket fremgår av figur 4-3. I sør vil rekkehus som ligger nær Råkollveien være mest utsatt for støy fra vegtrafikk. For boenheter i sør beregnes utendørs støynivå tilsvarende gul sone for fasade mot øst, nord og sør, stille side (L DEN < 55 db) mot vest. Boenheter som ligger lengst vest fra Råkollveien vil ligge utenfor beregnede støysone og har beregnet utendørs støynivå L DEN < 55 db mot alle fasader. Se punktberegning i kap Støyretningslinjen (T-1442/2016) angir føringer for støyfølsom bebyggelse i støysonene, blant annet skal det legges vekt på at alle boenheter har en stille side (dvs. L DEN < 55 db utenfor vindu) og tilgang til utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Anbefalingen i støyretningslinjen er at alle støyfølsomme oppholdsrom har tilgang på vindu mot stille side. Andre krav, som tilfredsstillende innendørs støynivå og balansert ventilasjon, dekkes av teknisk forskrift. Beregningene er utført på konseptuell bebyggelse uten detaljerte plan- eller fasadedetaljer. I den videre prosjekteringen er det viktig å ta hensyn til støyforholdene slik at man ender opp med planløsninger som er realiserbare mht. stille side og tilgang på vindu mot stille side for tilstrekkelig andel støyfølsomme oppholdsrom. Det må videre tilrettelegges for å overholde teknisk forskrifts krav til innendørs støy fra utendørs lydkilder. Dette gjelder både vindusarealer/plassering og valg av fasadekonstruksjoner/vindustyper. Som grunnlag for videre vurdering av støysituasjon og behov for tiltak er det utført punktberegning av utendørs støynivåer i fasadeplanet, presentert i kap

13 Punktberegninger av utendørs støy i fasadeplanet Punktberegning av høyeste utendørs støynivåer (L DEN) i vertikalt fasadeplan er vist i Figur 4-1 og Figur 4-2. Videre viser Figur Figur 4-6 variasjonene i utendørs støynivåer oppover i etasjene Figur 4-1: Punktberegning av utendørs støynivåer LDEN i fasadeplanet. Høyeste fasadenivå vertikalt under hvert punkt er vist i figuren. Nord er opp.

14 Figur 4-2: Punktberegning av utendørs støynivåer LDEN i fasadeplanet. Boenheter i sør med forlenget skjerm. Eventuelle støyfølsomme rom i 2. etasje som ligger i gul sone og som bør ha LDEN < 55 db kan oppnå dette ved å bygge skjermende balkonger foran vindu. Ikke-støyfølsomme rom i gul sone trenge ikke tiltak.

15 14 Figur 4-3: 3D-visning av beregnede støynivåer LDEN oppover etasjene på planlagte bygg, sett fra øst, Hvite flater: LDEN <55dB, gule flater: LDEN >55dB. Dersom noen støyfølsomme rom har behov for LDEN <55dB kan en generell løsning være å sette glass på svalgangen. Samlet høyde rekkverk + glass 1,6 m over etasjenivå. Figur 4-4: 3D-visning av beregnede støynivåer LDEN oppover etasjene på planlagte bygg, sett fra sørvest, Hvite flater: LDEN <55dB, gule flater: LDEN >55dB.

16 15 Figur 4-5: 3D-visning av beregnede støynivåer LDEN oppover etasjene på planlagte bygg, sett fra sørøst, Hvite flater: LDEN <55dB, gule flater: LDEN >55dB. Vist med skjerm. Skjermlengde 127 m vil være nødvendig for å sikre stille uteplasser. Da skjermer man også 1. etasje. Dersom støyfølsomme rom i 2. etasje har behov for LDEN <55dB kan en generell løsning være å bygge en skjermende balkong. Samlet høyde rekkverk + glass 1,6 m. Figur 4-6: 3D-visning av beregnede støynivåer LDEN oppover etasjene på planlagte bygg, sett fra nordvest. Hvite flater: LDEN <55dB, gule flater: LDEN >55dB. Alle fasader som vist er utenfor gul sone. 4.2 Innendørs støynivå Det vises til gjeldende krav til innendørs støynivå for boliger, angitt i kap Med utendørs støynivå L DEN 62 db vil krav til innendørs støynivå i henhold til klasse C i NS 8175:2012 som regel oppfylles uten videre tiltak ved bygging etter TEK10 med balansert ventilasjon og med gips som vindsperre. Det er forutsatt: Vegger Rw + Ctr 40 db

17 16 Vinduer Rw + Ctr 29 db Balansert ventilasjon Ingen åpne ventiler / spalteventiler Det er ikke mottatt noen plantegninger eller beskrivelse av planlagte konstruksjoner. Beregnede utendørs støynivåer for bygg tilsier at krav til innendørs støynivå vil tilfredsstilles ved bygging etter dagens standard. Mot svalgang er det i tillegg et krav i NS 8175 til at ytterveggen, i støyfølsomme rom med vindu, samlet sett må tilfredsstille et lydisolasjonskrav på R w > 45 db mellom oppholdsrom mot svalgangen og svalgangen, dette må ivaretas i en senere lydprosjektering. I støyfølsomme rom uten vindu mot svalgang er lydisolasjonskrav på R w > 55 db. I følge situasjonsplanen er svalgang tiltenkt plassert mot øst (Råkollveien) for boenheter i nordøst. Generelt vil man her for støyfølsomme rom innenfor en svalgang kunne foreta en tilfredsstillende skjerming på svalgangen, for eksempel med 8 mm glass/ skyvbart glass. 4.3 Støyforhold på uteoppholdsareal Beregning av vegtrafikkstøy i representativ høyde for vurdering av støy på uteoppholdsareal (1,5 meter over terreng) er vist i vedlegg E. Avsatte arealer for lek/uteopphold fremgår av situasjonsplanen. Ved sammenligning av situasjonsplanen opp mot beregningen i vedlegg E fremgår det at arealet (Lek) til boenhetene effektivt skjermes av bygningsmassen, følgelig oppnås tilfredsstillende støynivå (L DEN < 55 db) uten ytterligere skjermingstiltak. Situasjonsplanen og punktberegningen i Figur Figur 4-2 antyder at de fleste boenheter har tilfredsstillende støynivå på vestlige fasader som vil ligge mot stille side (L DEN < 55 db). For rekkehusene i syd anbefales det tiltak med en 1,5 m høy støyskjerm, lengde 127 m, som føres til eller litt forbi det vestligste hjørnet. Dette vil skjerme 1. etasje og utearealer. 4.4 Mulige tiltak 2. etasje rekkehus i syd Dersom man også skulle skjerme 2. etasje blir skjermen urealistisk høy (3-4 m). Det anbefales i stedet at eventuelle støyfølsomme rom i 2. etasje i de sydlige rekkehusene utføres med en støyavskjermende balkong. Alternativt kan en tilpasning av planløsning kombinert med inntrukne balkonger e.a. tiltak vurderes. Generelt gjelder følgende for skjermingstiltak: Flatevekt på minimum 15 kg/m2 anbefales for å oppnå støyreduserende effekt også for de lave frekvenser. Det kan f. eks. benyttes 8 mm tykt, herdet, laminert glass.

18 17 5 OPPSUMMERING Det er beregnet støy fra vegtrafikk for å sikre grunn til utbygging, boligblokker i Rådalen Øst, Fredrikstad kommune. Tiltaket er vurdert etter hovedregelen i T /2012 for beregningshøyde 4 m og 1,5 m over terreng. Størsteparten av boligområdet, samt uteoppholdsarealet vil få tilfredsstillende støyforhold. Langsgående skjerming for de nordlige bygningene er ikke vurdert som aktuelt i dette prosjektet, siden de fleste boenhetene ligger et godt stykke under grenseverdien. Endelige detaljløsninger kan medføre mindre endringer i støynivå i de byggene som faktisk oppføres, men støyforholdene er løsbare. Hovedprinsipper for å ivareta støyforhold for ny støyfølsom bebyggelse er foreslått og må tas hensyn til i den videre prosjekteringen: Nye boenheter tilrettelegges slik at de har L DEN < 55 db utenfor vinduer i et tilstrekkelig antall støyfølsomme rom. Det betyr eksempelvis støyskjerming på svalgang eller individuelle, støyskjermende balkonger utenfor disse vinduene. Svalgang kan kun skjermes opp til 50 % av arealet mot støykilden pga. brannkrav Krav til innendørs støynivå må tilfredsstilles. Basert på utførte beregninger konkluderes det med at krav til innendørs støynivå (klasse C I NS8175: L p,a,24h 30 db) vil tilfredsstilles ved bygging iht. TEK10 med de krav som foreligger til isolasjonstykkelse og balansert ventilasjon. Mot svalgang er det i tillegg et krav i NS 8175 til at ytterveggen samlet sett må tilfredsstille et lydisolasjonskrav på R w > 45/55 db mellom oppholdsrom mot svalgangen med/uten vindu og svalgangen. Dette må ivaretas i en senere lydprosjektering. Lokal skjerming av eventuelle støyutsatte balkonger. Dersom foreslåtte reguleringsbestemmelser for støy legges til grunn kan man alternativt akseptere 50 % av støyfølsomme rom mot stille side noe som vil gi mindre arkitektoniske inngrep. Fordi det er lave og begrensede overskridelser av gul sone bør man i dette prosjektet kunne akseptere dette. Nye boenheter tilrettelegges da slik at de har en stille side og tilgang på private og felles uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Det er viktig å ta hensyn til støyforholdene slik at man ender opp med planløsninger som er realiserbare mht. stille side og tilgang på vindu mot stille side for tilstrekkelig andel støyfølsomme oppholdsrom.

19 18 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå/lydnivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. For å angi lydtrykknivå i antall desibel beregnes forholdet til en referanseverdi som er høreterskelen til en person med normal hørsel. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt Lekv,T LA,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres det at det er A-veid verdi med en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra flater (for støyberegninger oftest nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i fritt felt mottar lyd bare i en direkte retning fra lydkilden. Man snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

20 VEDLEGG B Plangrense Råkollveien Rådalen øst boligfelt gnr/bnr 726/100 og 726/14 Vegtrafikkstøy. Dagens situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:2500 (A4) veg år 2016 Lden Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 58.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: 4 meter over terreng PAN Eiendomsutvikling AS Dato:

21 VEDLEGG C Plangrense Råkollveien Rådalen øst boligfelt gnr/bnr 726/100 og 726/14 Vegtrafikkstøy. Dagens situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:2500 (A4) veg år 2016 Lden Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 58.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: 1,5 meter over terreng PAN Eiendomsutvikling AS Dato:

22 VEDLEGG D Plangrense Lek Råkollveien Støyskjerm 1,5m rel. terreng Rådalen øst boligfelt gnr/bnr 726/100 og 726/14 Vegtrafikkstøy. Fremtidig situasjon med ny bygg og støyskjerm 4m rel. terreng, 127m lang Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:2500 (A4) veg år 2026 Lden Road Building Barrier Contour Line Receiver Building Evaluation Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 4 meter over terreng PAN Eiendomsutvikling AS

23 VEDLEGG E Plangrense Lek Råkollveien Støyskjerm 1,5m rel. terreng Rådalen øst boligfelt gnr/bnr 726/100 og 726/14 Vegtrafikkstøy. Fremtidig situasjon med ny bygg og støyskjerm 1,5m rel. terreng, 127m lang Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:2500 (A4) veg år 2026 Lden Road Building Barrier Contour Line Receiver Building Evaluation Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 1,5 meter over terreng PAN Eiendomsutvikling AS

24 VEDLEGG F Støyskjerm 1,5m rel. terreng Rådalen øst boligfelt gnr/bnr 726/100 og 726/14 Vegtrafikkstøy. Fremtidig situasjon med ny bygg og støyskjerm 1,5m rel. terreng, 127m lang Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:900 (A4) veg år 2026 Lden Road Building Barrier Contour Line Receiver Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: 1,5 meter over terreng PAN Eiendomsutvikling AS Dato: