Veiviser i energieffektivisering og virksomhetsutvikling

Transkript

1 Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Telefon: Mobiltlf: Faks: E-post:

2 FORRETNINGSIDÉ Øke verdiskapningen hos våre oppdragsgivere ved å tilby et kompetent utviklingsmiljø og god dialog innen våre spesialområder energi og bedriftsutvikling.

3 Fossekalls primærmarked

4 Vi i Fossekall! Ansatte: Arild Jørann John Birger Vigdis Ragne Samarbeidende rådgivere: Thormod Edvard Harald Ivar

5 Eierforhold Selskapet er nå 100 % eid av ansatte rådgivere: Arild Kvikstadhagen: Vigdis Myhre Næsseth : Jørann Ødegård: 1/3-del 1/3-del 1/3-del

6 Energi Energirådgivning Energiledelse Nær- og Fjernvarmeanlegg Varmepumpeteknikk Byggtekniske analyser Vannbåren varme Bioenergi Energiutredninger Byggeledelse Klima og miljøutredninger Varmesentraler Gassprosjekter Ventilasjon Måleprosjekter Sertifiseringer Finansiering - støtte Prosjektering Energi - VVS Miljøteknologi Miljøfyrtårn

7 Bedriftsutvikling Markedsanalyser Lederutvikling Teamutvikling Organisasjonsutvikling Prosjektledelse Eksportmarkedsføring Etablereropplæring FRAM MERKUR Offentlig næringsutvikling Bedrifts- og strategiutvikling Styreledelse -/seminar Strategisk styreledelse Nyskapningsprosjekter Forretningsutvikling i Landbruket

8 Energi- og klimateknikk -1 ENOVA Enova leder arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge Fossekall AS er programkoordinator for flere av ENOVA`s programmer Behandler og innstiller søknader Fossekall er et organ for Enova i energiomleggingen i innlandet

9 Energi- og klimateknikk -2 Eksempler på oppdrag for energiselskaper og kommuner Energi og klimaplaner Prosjektering og bygging av varmesentraler Prosjektering av bioenergianlegg og fjernvarmeanlegg Prosjektledelse for utbygging av gjenvinningsanlegg

10 Jord- og skogbruksnæringen Ny næringsvirksomhet for bonden Alternativ produksjon på garden/i bygda Utvikling av levedyktig nisjeproduksjon Treprosjekter, utvidet bruk av tre som materiale Bioenergi, alternativ bruk av skogsvirke

11 Etablere allianser Selskaper med stor kundemasse og hvor våre tjenester kan lime kunden Eks. GRØNN VARME, Hafslund, Eidsiva, VVS bransjen Utviklingsselskaper med komplementær kunnskap Eks. Kunnskapsparkene Offentlige etater, som f.eks FMLA

12 Rapport fra undersøkelse av pilotanlegg innen bioenergi som har fått tilbud om BU-støtte Prosjektet har være et samarbeid mellom SND, Fylkesmannen i Hedmark, Bioenergiforum Hedmark og Energiråd Øst AS -> Fossekall. Det er de praktiske erfaringene fra den som til daglig opererer anleggene man har vært ute etter i denne undersøkelsen

13 Vedfyrt kjelanlegg 100 kw, Ole Theodor Holth, Nord-Odal Investering på kr ,- inkl ekstern distribusjon av varmen Dekker oppvarmingsbehovet på gårdsbruk med to boliger. En isolert akkumulatortank på 6000 l. er installert i tilknytning til anlegget. Tømming av aske, støvsuging samt feiing av kanaler i ovnen er estimert til 15 min pr. uke. Tilstedeværelse kreves for stabil fyring på anlegget. Ikke driftsproblemer med anlegget Investering i vedfyrt kjelanlegg krever at man har lyst til å utnytte virke fra skogsdrift og vilje og anledning til å bruke egen tid uten å regne for mye inntekter på arbeide med hugst, kapp og transport av ved.

14 Flisfyrt kjelanlegg 60 kw, Robert Nilsrud, Våler Investering kr ,- Innendørs flismagasin på 14 m 3 Det benyttes flis fra tynningsvirke og restprodukter fra hogstproduksjon. Flismagasinet er i tilknytning til garasjeanlegg med to innkjøringsmuligheter. Størst mulig tørkeflate er oppnådd gjennom to kjørbare ventilerte tørkearealer. Kjørbar kaldlufttørke henter luft fra loftet med fremføring gjennom kanaler i sidevegger og opp under gulv.

15 Robert Nilsrud, Våler forts. Magasinet har to matehjul for fremføring av flis til kjel Flismagasinet må etterfylles hver 14. dag i fyringssesongen Det oppstår separering av lange tynne fliser i flismagasinet etter hvert som nivået senkes Det har vært gjort forsøk med å mate anlegget med fersk/rå flis og dette fungerte uten problemer. Askeuttak og rengjøring av kjelen skjer en gang pr. uke. Hyppigere rengjøring har medført vesentlig bedre effekt og virkningsgrad på anlegget. Det har siden oppstart vært to tilbakebrenninger i anlegget. En gang på grunn av baktrekk forårsaket av åpen luke ved feiing av anlegget og en gang på grunn av manglende askeuttak.

16 Pelletsfyrt kjelanlegg 90 kw, Kongsvinger kommune Har hatt betydelige problemer med anlegget de to første driftsår og anlegget har ikke vært i drift siste år. Fremmedelementer i pellets som f. eks. sand, grus og større stålbolter har medført brent matemotor og brudd i mateskruer. Kvalitet på pellets har generelt sett vært for dårlig med stort innslag av støv/mel. Utbedring av silo har vært nødvendig med utskifting av materialer i silovegger fra spon til aluminium for at pellets skal mates problemfritt. Biokjelen har stått parallellkoblet med øvrige kjeler og avgitt mye unødig energi til fyrrommet

17 Halmfyrt kjelanlegg, Olav Bynesstuen, Ringsaker Effekt inntil 150 KW ved vedfyring og 200 KW ved halmfyring. Kostnad for selve kjeleanlegget anslås til ca kr I tillegg tilkommer kostnader for pipe, tank, tak samt distribusjon av varme. Anlegget har manuell mating og krever derfor tilstedeværelse på anlegget.i perioder med stort energiforbruk må anlegget mates flere ganger pr. dag. Manuell mating er benyttet på grunn av skepsis til funksjonalitet, driftsstabilitet og kostnader knyttet til automatiske mateløsninger. Anlegget kan fyres inntil to måneder før det er nødvendig med feiing.

18 Halmfyrt kjelanlegg, Olav Bynesstuen forts. For tørr halm, bør denne lagres under tak. Ved noe fuktighet i halmen er det mulig å kompensere ved å supplere med ved slik at forbrennings-temperaturen øker og slaggdannelser unngås. Stort brennkammer gir stor fleksibilitet mht. fyringsvirke og det meste har vært prøvd med godt resultat. Vesentlig bedre klima er registrert i kyllingproduksjonen etter installasjon av vannbasert luftfordelingsanlegg i produksjonslokalene. Tidligere problemer med kondensering på vegger er nå helt borte. Anlegget har fungert problemfritt ift. tekniske løsninger i fem sesonger. Anlegget kan kjøpes nøkkelferdig fra leverandør og dette anbefales da egeninnsats medførte unødig mye arbeid, administrasjon og kostnader.

19 Halmfyrt anlegg 300 kw, Jan Thore og Johs. Hemma, Ringsaker Investering på kr til varme anlegget Det er installert en isolert akkumulatortank på liter Kjeleanlegget er levert montert nøkkelferdig på stedet. Krav til kontinuerlig tilstedeværelse er redusert gjennom at to gårdsbruk drifter anlegget i fellesskap Anlegget mates med inntil 4 rundballer om dagen ved max belastning Dårlig forbrenning med fuktig halm. Anlegget har også blitt fyrt med både ved og avfall, i hovedsak uten problemer. Isolerte distribusjonsrør er nedgravd på 2 meter under bakkenivå, men redusert snødybde kan tydelig sees der hvor rørene er lagt. Anlegget har fungert etter forventningene

20 Vedfyrt kjelanlegg 30 kw, Øivind Nørstebø, Alvdal Kostnad for selve kjeleanlegget anslås til ca kr Anlegget krever tilstedeværelse med oppfyring daglig Oppfyring krever tidsbruk på fra en til to timer og ventetid ved oppfyring før ilegg kombineres med annet arbeid på gården. Asketømming foregår ved hver oppfyring. Magasinet fylles tett med ved slik at luftlommer unngås. Dette gir best forbrenning i ovnen og størst effekt. Det ble valgt en kjeleløsning med høy kvalitet og tilsvarende pris for å unngå driftsproblemer. Anlegget har fungert uten tekniske problemer.

21 Oppsummering av de viktigste punktene Kostnader for egen produksjon av biobrensler samt kostnader til transport og eget arbeide til vedlikehold og drift av anleggene er ofte undervurdert eller ikke vurdert. Manglende eller mangelfull formidling av kunnskap fra produsenter, leverandører og installatører av tekniske installasjoner har bidratt til urealistiske vurderinger av mulig lønnsomhet i anleggene og en lite nyansert fremstilling av nødvendig ressursforbruk til drift av anleggene. Innendørs lagring av biobrensel er ofte nødvendig for å opprettholde høy kvalitet på brensel. Manuell mating av anleggene krever tilstedeværelse på anlegget Valg av kjel med brennkammer som gir stor fleksibilitet mht. fyringsvirke kan med fordel tillegges vekt. Kvalitet på pellets har i flere tilfeller vært for dårlig med stort innslag av støv/mel samt tilfeller av fremmedlegemer for øvrig. Klare rutiner for periodisk rengjøring og feiing bedrer virkningsgrad på anleggene og reduserer risiko for driftsproblemer Tilskuddsordninger er den utløsende faktor for investering i bioanlegg for majoriteten av anleggene og disse har utløst til dels store tilleggsinvesteringer.

22

23

24